Latruda beretter

Bilder av Hudson

2012-01-24T22:56:00.000+01:00

Snille Linda tok noen bilder av Hudson rett før han dro til Australi i november i fjor. Jeg har rett og slett ikke hatt tid til å gå gjennom dem og få de på nett, så da får dette bli litt mimring til da han var liten og søt - nå har han vokst seg stor, men har fremdeles det samme herlige uttrykket!

Hudson og mamma X'en - og jeg må på det sterkeste få understreke at hun er naken her...

MyDog2012

2012-01-21T19:27:00.003+01:00

I år startet vi utstillingssesongen ved å slå på stortromma - to internasjonale utstillinger i Göteborg! Jeg var så heldig å få min gode venninne Sandra og shibaen Imouto som reisefølge, og vi tok dette som jentetur med hotell og kos. Tusen takk for at du ble med, Sandra!

Gruppe 2 og 5 ble bedømt torsdag og fredag, så vi kjørte nedover onsdag etter jobb, og turen gikk helt fullstendig uten problem - om en ser bortsett fra at jeg kjøpte noen lussekatter på en bensinstasjon som skulle være ferske, og muligens var det - på Luciadagen...

Torsdag hadde jeg ambisjoner om å være tidlig ute, i og med at jeg hadde meldt på Foenix i valp. Men ting tar alltid lenger tid enn en tror, og parkeringsmulighetene i Göteborg er ikke optimale - parkeringshuset tilknyttet messeområdet blir fort fullt, så vi endte med å stå en liten bit unna. Jeg var sånn passe stresset da vi ankom ringen halv ni - med stæsj og uten hunder. Sandra fikk ordre om å skaffe katalog for å finne ut hvor mange hannvalper det var, mens jeg jogget tilbake til bilen etter mor og datter. Tilbake ved ringen sånn cirka ti på ni, og jeg får vite at det er EN hannvalp påmeldt. Jeg tenkte med gru tilbake på romjulsutstillingen og Foenix' hoppeeskapader da, hvordan skulle jeg få roet henne i tide til vi skulle inn?
Men så viste det seg at det bare var MEG som måtte roes ned - hun var storfornøyd etter mange turer hele uka, tok hele utstillingsområdet med stor ro, logret fornøyd da jeg tredde på utstillingslenka og viste seg fra en proff utstillingsside, lille valpen min.

Hannvalpen møtte ikke, så da var det rett på tispene - seks i klassen. Foenix var uten tvil den yngste og minste i klassen, og igjen fikk jeg konstatert hvor mye som skal skje i utvikling bare på et par måneder - når jeg ser bildene fra hennes første valpeshow ser jeg jo hvor mye som allerede har skjedd.
Foenix ga noen lykkehopp på starten av den første runden, men deretter løp hun så fint, så fint, og jeg var så fornøyd med henne. Hun var nestsist i klassen og det var litt å vente, men hun er tålmodig og herlig i ringen. Hun sitter rolig og ser på meg - en har jo lært at det lønner seg å ta kontakt! Hun ligger og ser seg rundt, slapper av. Hun sjekker rolig de andre hundene i ringen. Eller hun viser hvor flink hun er til å stå/fristilles. X'en var mye mer urolig i ringen, vant til at det skjedde noe hele tiden, og maste på mer action. Med Foenix har jeg klart å unngå den feilen, så hun kan faktisk kjede seg uten å koke over - fine valpen!
Dommer for dagen var østerriker, og han var særdeles opptatt av tenner - så selv valpene ble sjekket grundig og vel i munnen. Men Foenix sto og lot ham gjøre det. Jeg er bare så stolt av henne, hun fikser alt på strak pote og synes verden er kul. Og det er det viktigste for meg på valpeshow - det skal være gøy, og de skal lære hvordan gamet fungerer, de skal sanse seg etter hvert, men det skal aldri være trengende, pressende eller negativt.

Noen begynner å skjønne at det kan lønne seg å STÅ med kontakt foran meg også, ikke bare sitte. Søta!

Strategimøte.

"Jeg bare sitter her og ser på deg, jeg, også kanskje jeg får noe igjen for det?"

Foenix for dommeren. Hun har blitt så utholdende og tålmodig og kan stå rolig og se på fingeren leeenge.

Foenix i farta - i trav, ikke kenguruhopp!

Jeg var kjempefornøyd med Foenix' innsats da vi var ferdig bedømt, så da vi også ble plassert som nummer fire var det virkelig en fin bonus - og rosinen i pølsa var at dommer også ga Foenix HP, hederspris. Fine valpen, som fikk sin første rosett og pokal!

Eieren er innmari fornøyd med lille krølle!

X'en var inn i samme ring senere på dagen i åpen klasse tispe, og fikk en very good - jeg ser helt klart feilene dommer påpekte og valgte å trekke for, så det var ikke noe problem.

X'en for dommeren.

Sandra og Imouto slo til med cert og BIM, så på kvelden ble det middag i hotellrestauranten - for øvrig et hotell jeg gjerne drar tilbake til senere. 135 svenske kroner for middagsbuffet, en kan ikke si noe på det!

Sandra og Imouto i ilden.

Sliten valp hviler ut med premiefangsten sin i senga på torsdagskvelden.

"MIIIIIN HP!!!"

Fredag var det ny dommer og nye sjanser, og litt nye konkurrenter - syv i klassen til Foenix denne dagen. Men først var det en hannvalp som skulle i ilden, og han hadde samme pappa som Foenix. Morsomt å se halvsøsken!

Om mulig synes jeg Foenix gjorde en enda bedre jobb i ringen denne dagen - om en ser bort fra at hun hoppet opp på dommer for å susse henne da hun kom bort til oss, men dommer bare lo og berømmet gemyttet, hehehe.
Igjen var Foenix yngst, så at dommer satte oss som nummer tre av syv er jeg veldig fornøyd med! Jeg synes selv Foenix har mange kvaliteter, selv om hun fremdeles er valpete og uferdig sammenlignet med de eldste i klassen. Hun har vokst mye i høyden, og det tar energi å vokse, så jeg oppdaget brått at hun var blitt veldig mager i romjula. Hun er på fetekur, noe hun ikke har noe imot, men var ikke i optimal utstillingskondisjon i Göteborg. Hun trenger et par kilo til, så en ikke kan spille xylofon på ribbeina hennes lenger. Det var også det eneste negative dommer skrev i kritikken hennes, at hun ble vist i altfor tynt hold, og det ble bare gitt HP til de to beste i klassen. Fetekuren ble fortsatt etter Göteborg, valp i vekst trengte større måltider, gitt.

Lille Foenix blant noen av sine store nesten-junior-konkurrenter.

Foenix for dommeren. Viktig å logre når tennene sjekkes!

X'en ble stilt i dag også, igjen med very good. Dommer likte ikke typen hennes i det hele tatt, og det er fair enough.

Mor og datter - veldig like, og veldig ulike.

Gratulerer til Mona og Oliver som tok svenskechampionatet på fredag, gratulerer til Sølvi og Dee-Dee som tok svenskechampionatet på torsdag, og gratulerer til Ann-Kristin og Amigo som tok en flott gruppeplassering på torsdag!

Lufteområde som dette har jeg ikke sett maken til før! Sagflisen ble skiftet ofte, og det er det jo mange arrangører som er flinke til å gjøre. Men å sette opp så mange busker til hannhundene er et sjelden syn! Er det til dette restene av Göteborgs juletresalg gikk, eller måtte arrangørkomiteen høste sine egne juletre onsdag kveld?

Etter en runde innom stands for å se om Sverige har noe vi ikke har sett i Norge før (det har de vel strengt tatt ikke, men i det minste ble tomme shampooflasker hjemme erstattet med nye), var det å ta turen hjemover igjen. Summa summarum en finfin tur og en bra start på utstillingssesongen for Foenix - lille valpen min klarer igjen å hevde seg blant de eldste!

On an obedience-roll

2012-01-14T01:47:00.000+01:00

Nei, jeg hadde ikke tenkt til å blogge på engelsk nå, men "on a roll" er så veldig beskrivende for hvordan jeg har følt det denne uka, og jeg kommer ikke på noe godt norsk uttrykk som beskriver det samme.

X'en gikk sist LP-stevne 26. november, og det var av ulike årsaker minimalt med trening og oppkjøring før det stevnet - så det er cirka to måneder siden hun har vært borti en lydighetskommando. Men denne uka var det oppstart for Nannestad og omegn hundeklubb etter juleferien, så da måtte vi jo sjekke status.

Tirsdag jobbet X'en og jeg mest med kontakt, rett og slett for å få henne i rett modus etter den lange treningspausen. Utgangsstilling og pirking på posisjon var også på agendaen - er 2012 året hvor vi skal få rettet opp de skeive holdtene hennes?
Jeg bruker mye lokking, for å få ledet henne inn på rett plass og belønnet det. Hun har fått lov til å slenge ned ræva vilkårlig så mange ganger, så da må vi bare gjenta og gjenta hva som er rett posisjon. Vendinger på stedet, to steg fram, innkalling på et stegs avstand og andre små bevegelser brukes for å få henne inn på plass - det er jo ikke det at hun skal komme inn eller følge med, men at hun skal plassere seg riktig, som er hovedmomentet i treningen nå.
Vi hadde også en økt med dekk under marsj, hvor jeg valgte å gå nesten tilbake til scratch med innlæringen, for å se hvor jeg har gått for fort fram. "Dessverre" hadde hun en veldig god forståelse for øvelsen og feilet så å si aldri, så jeg vet ikke hvorfor den øvelsen sviktet på slutten av treningsåret 2011. Jaja, jeg skal prøve å skynde oss sakte framover fortsatt, så dette blir en sikker, bankers øvelse.

Foenix fikk selvfølgelig også en økt. Hun er superivrig, så akkurat nå jobber vi med å få bort hopping og få bort biting etter fingre når jeg holder godbit. Strategien er enkel: Pøse på med godbiter som serveres i meget lav høyde for å motvirke lysten til å hoppe, og dermed minimere sjansen for at hun kjekser etter fingrene i spranget. Valpen er kvikk og lærenem, og skjønner ting fort, så jeg tror ikke jeg skal måtte jobbe med dette i evigheter. Hun trengte ikke mange godbitene på å skjønne at det lønte seg å sitte med blikkontakt, sååå oppmerksom og sitrende. Jeg digger henne! Siden jeg ikke hadde tenkt til å ha innsitt i front, begynte jeg også å plassere meg i korrekt utgangsposisjon mens jeg belønner - altså at jeg steller meg på hennes høyre side mens hun får godbiten, så hun får inn en forståelse av at det er DER det skjer.
Jeg forsøkte også på litt lineføringstrening, men da ble det bare hopping og spretting, så jeg må pønske ut en strategi der.

Torsdag var vi tilbake på Trandum for en ny treningsøkt.
X'en fikk først trene på forangående i line - jeg har sagt så lenge at jeg skal ta fatt i den øvelsen bare snøen kommer, og nå burde det være nok snø. Så fram med fakkelholderen, finne en grøftekant, og fylle holderen med godbiter.
Dette er en øvelse vi ikke har trent på siden april, så jeg hadde meget, meget lave forventninger. Men X'en har åpenbart tenkt en god del på forangående i line disse åtte månedene, og viste stor forståelse for hva hun skulle. Jeg ignorerte for høyt tempo og stram line i denne omgangen, men fokuserte på å belønne henne for å gå foran og i strak retning mot fakkelen. Det er en god start for videre progresjon, og jeg er så fornøyd med hunden min! Jeg klarte til og med å slutte før hun gikk lei og det enda var moro - flink fører!
Ellers jobbet vi med det samme som på tirsdagen, og i dag kunne jeg holde tempo i ruslefart forover og likevel få fine reaksjoner på dekken under marsj - me likes! Jeg må presse tempo opp til vår vanlige marsjtakt, men jeg er så fornøyd med at hun ut fra mine observasjoner reagerer med en gang. Hun har ikke klaskedekker, men jeg liker likevel reaksjonstiden hennes. Jeg skal begynne å innføre ekstern belønning bak henne på denne for å se om det gir enda bedre effekt.

Foenix fikk teste en ny strategi denne dagen - hun fikk nemlig et fullverdig måltid en times tid før treningen begynte, for å sjekke om hun blir mindre manisk opptatt av godbiten når hun er mer mett - slik at det kunne være lettere å få inn litt lærdom og struktur i den ivrige kroppen. Og jeg synes det fungerte fint - hun hadde nesten ingen forsøk på å hoppe, og de få forsøkene var på andre mennesker - vi må trene passering og sansethet rundt andre mennesker også.
Hun fikk bare hjernevasking på at godbiter serveres så lavt at hun ikke trenger å hoppe, og jeg stelte meg inntil henne for å få inn en utgangsposisjon. Etter hvert som jeg får minimert hoppingen kan vi avansere med litt lineføringstrening også, tenker jeg. Ellers trener vi kontakt, og skal innføre konsentrasjonsøvelser rundt forstyrrelser, og få hjelp av de andre til valpeinnkallinger. Sitt og bli vil hun nok også klare veldig bra, tenker jeg.

Jeg skal skynde meg langsomt med Foenix, og ikke slurve og skynde meg som jeg gjorde med X'en. Om det blir 2015 før Foenix debuterer i LP, spiller ingen rolle for meg. Vi skal ta oss all verdens tid. Hun er kvikk, lærevillig, kontaktsøkende og morsom å jobbe med - men det skal være mer i livet enn bare LP. Hun er faktisk en seks og en halv måneder gammel valp. Heldigvis er jeg i stand til å lære - mange av feilene jeg gjorde med X'en og har fått betale for underveis, har jeg foreløpig unngått å gjøre med Foenix.

For Foenix er det også viktigere at hun lærer seg hverdagsrutiner og dagligdags oppførsel - som å adlyde når jeg sier "vent" i ulike situasjoner, som å gå pent i bånd med eller uten X'en ved sin side, som å ikke leke med X'en når mora går i bånd og datra får løpe løs, som å passere andre mennesker uten å eksplodere av lykke, som å ikke hoppe på andre, som å kunne gå forbi en annen hund uten å leke, også videre.
Jeg var nok flinkere til å jobbe med disse tingene med X'en som valp - men så bodde vi sentralt da og det var nødvendig. Vi trengte ikke oppsøke situasjonene, vi hadde de i hverdagen, hver dag. Mens nå så går vi noen hundre meter i bånd før vi er i skogen, hundene sleppes løs, og vi kan gå en hel tur uten å treffe andre mennesker. Jeg får ta med meg Foenix inn til Jessheim en ettermiddag eller tre, og trene på ignorering, passering, kontakt og konsentrasjon. Hun er miljøsterk så det holder, men hun er også en veldig nysgjerrig og sosial valp. Den kan godt temmes litt, hehehe.

Jeg er veldig fornøyd med begge hundene på begge øktene, og det gir motivasjon og lyst til å trene igjen. Kanskje en trenger to måneders pause nå og da, for at det skal bli moro igjen.

Julejunkie

2012-01-03T21:32:00.001+01:00

De som kjenner meg godt, vet at jeg egentlig er en julejunkie - jeg elsker å pynte til jul, og har abnormt mye pynt. Ei venninne som hjalp meg med flyttelasset fikk omtrent anfall midt i trappa da jeg forklarte at hun der bar på banankasse nummer 8 med julepynt.

Jeg er glad i juletradisjonene, og ble for eksempel fryktelig snurt når NRK ikke sendte sitt sedvanlige Julemorgen-program tidlig på julaften, og at de utelot Snikker Andersen-filmen. I romjula fant jeg ut at filmen gikk på NRK3 i stedet, men hey, jeg forventet å finne den på NRK1! Det er nesten så jeg vil ha refundert deler av TV-lisensen.

Jeg er også ganske "konservativ" i juleriet mitt, i den forstand at jeg ikke orker å ta del i julehysteriet som starter i slutten av oktober. Jeg har noen kjøreregler for meg selv, for å få den rette julefølelsen - til den rette tiden på året.

Så, først når det er den første helga i advent er det lov til å spise julemarsipan, julebrus og andre julesmaker. For meg er adventstiden en tid for å gjøre seg klar til jul, kose seg med forberedelser og forventninger. Så, den første adventshelga kommer adventsstake og adventsstjerne opp, jeg finner lysestaken og lilla lys, og om jeg finner i butikken kjøper jeg kubbelys med tall fra 1 til 24. Jeg finner fram sjokoladekalenderen jeg kjøper til en tier på butikken, og jeg henger opp flaxkalenderen som mamma har kjøpt til meg de siste årene på kjøleskapet. Jeg finner fram noen lilla duker og servietter, og dett er dett for en stund.
De neste ukene er til for å skrive julekort (som jeg riktignok som regel har bestilt mye tidligere for å få de klar i tide), gjerne med søte klistremerker og velvalgte ord, helst med julefrimerker og ikke noe slinger i valsen. De neste ukene er for å bake litt - syv slag blir for mye alene, men noen slag må en ha å kose seg med. De neste ukene er for å handle julegaver, kose seg hjemme med jule-CD, julebrus, julemarsipan og innpakking av julegaver. De neste ukene er for å vente åndeløs på den første snøen, som en deretter må ut i med en gang sammen med hundene.

I år håper jeg at jeg innledet en ny tradisjon i heimen. Fjerde søndag i advent inviterte jeg familien på juleverksted. Da pyntet vi først juletreet jeg egenhendig hadde plukket ut og betalt for på fredagen - en first time'r for meg, familien min har alltid tuslet ut i skogen med pølser, ved og kakao, og hugget treet sitt selv. En koselig tradisjon, men jeg dro ut med berlingo'en og visa'et i år. Litt kortere vei å frakte treet også, fra Jessheim ;)
På forhånd hadde jeg tømt alle mine ørten kasser med nisser og annen julepynt, og dandert rundt omkring på hyller, vegger, gulv og vasker.
Deretter hadde vi juleverksted mens grøten putret på komfyren. Jeg lagde julelys - fine juleservietter smeltes fast på store, hvite kubbelys ved hjelp av et passe varmt strykejern (og bakepapir mellom serviett og jern, så ikke stearin stivner på strykejernet).
I grøten var det selvfølgelig mandel - to mandler, til og med. Som den gode vertinne jeg er, fant jeg den ene! :D Marsipangris, mmm...

Det er egentlig et brudd med tradisjonen å pynte treet så tidlig, men i og med at jeg bor hos pappa i forbindelse med juledagene fant jeg ut at om jeg skulle ha tre måtte det pyntes så tidlig at jeg faktisk rakk å nyte det. En kan jo ikke pynte juletre tredje juledag.

Med treet på plass kunne jeg også finne fram nissesekken og fylle med ferdig innpakkede gaver, så de var klare for avreise til pappa på lille julaften.

Lille julaften måtte jeg skaffe en siste julegave, selv om jeg liker å være ferdig før juledagene, men når gaven kun selges på Skiptvet rådhus er det greit. Det var ikke mye rush og kø der!
Kvelden ble tilbragt hos pappa med søster og nevø - og som tradisjonen påbyr; pynting av nissehuset og pynting av juletreet. Den samme maten som vi har hatt i alle år ble fortært mens vi så på programmet vi har sett på i alle år - Grevinnen og hovmesteren.

Dagen av alle dager hadde som sagt ikke den helt tradisjonelle starten, i og med at NRK hadde amputert programmet sitt. Men jeg fikk nå med meg Tre nøtter til Askepott, Reisen til Julestjernen og Disneys Jul, mens pappa og jeg spiste den tradisjonelle julefrokosten vår - med sikkert 20 forskjellige pålegg, nystekte rundstykker, kakao med krem og masse deilig frukt en overhode ikke orker noe av. Ikke at en orker 20 ulike påleggslag heller, men det prioriteres over epler og clementiner.
For å effektivisere hadde nissen tydeligvis avlevert alle julegavene hos min søster, hvor vi skulle feire kvelden. Men utover formiddagen dukket det opp ei strømpe med masse godteri, så da slapp jeg å lure på om jeg rakk å bli sulten mellom den store frokosten og middagen! :D
Hundene fikk seg en fin tur på rimfrossent underlag, før vi dro til min søster. Der hadde vi en veldig koselig kveld med åtte til bords - pinnekjøtt på menyen, selvfølgelig, noe annet aksepteres ikke.
Et hav av pakker som tok flere timer å åpne opp, dog i relativt rolig tempo så en hadde en viss sjanse for å se hva noen av de andre fikk i noen av pakkene. Jeg må ha vært forskrekkelig snill i 2011, eller så har ønskelista mi blitt tolket som en handleliste!
Jeg fikk blant annet Nordic Cab-vogn med både meier og hjul - kjempegave! Den har allerede blitt prøvd av X'en, og hun jogget ubesværet til tross for at det må være halvannet år siden hun sist sto mellom skjekene. Nå som snøen har kommet, kan en jo få brukt meiene også, ikke bare hjula...

Jeg tenkte ikke på å ta bilder av mitt adventspyntede hus, men her kommer et bilderas av noe av julestemningen i huset mitt:

Jentene foran juletreet vårt, og gavesekken - pakken dere så vidt ser til høyre er et stort maleri min søster og samboer fikk i gave. Malerier er skikkelig pes å pakke inn, store og uhåndterlige. Men det var kveldens høydepunkt å se ansiktsuttrykkene deres når de fikk åpne gaven og se maleriet de forelsket seg fullstendig i, men ikke fikk kjøpt pga stengt galleri, da vi var i Ålesund i høst for en 75-årsdag.

Kommoden i stua med diverse nisser på toppen - Nissefar og Nissemor med lysestaker tok over etter adventslysestaken.
Tapeten er fondvegg i stua, mens øvrige vegger har hvitt panel, forresten.

Den ene bokhylla med diverse nisser og lysestaker. Mye av pynten har jeg et forhold til og vet hvem jeg fikk av eller når jeg kjøpte.

"Og ikke en krok var ledig" - toppen av CD-stativet er ypperlig for litt julekos.

Stuevinduet mitt.

Diverse plantepynt samlet i ei potte - det var fordelt på juleplantene mine, men de hadde avgått ved døden da jeg tok bildene.

En fyrstikkeske med gammeldags motiv som jeg har fått i gave av mamma - right up my alley, og ikke har jeg hatt hjerte til å bruke av den enda heller...

Nesenissene mine.

To søte lysestaker jeg fikk i julegave i 2010. Foenix har dessverre gått tur med den ene, og vingen knakk, men superlim redder det meste.

Detaljer fra juletreet, som er dekorert med intet mindre enn to ulike belysninger. Først sluttet den ene å virke, fant en annen, og jaggu sluttet den å virke til slutt også. Så noen må minne meg på å kjøpe ny i god tid før 2012-treet dras inn.

Mitt juletre er overhode ikke overpyntet, det hadde bare litt færre grener enn jeg har pynt...

Bernerkule!

Enda en bernerkule!

Engleuro som henger i døråpningen inn til kjøkkenet.

En fin lykt jeg fikk av en god venninne for noen år siden, men aldri har hatt noe sted å henge opp. Denne skal få bli helårs, for det var så koselig å få litt lys i den delen av stua.
I bakgrunnen henger julekort jeg har fått i posten på en snor.

Kjøkkenvinduet med gardiner i bonderutete mønster som mamma har sydd til meg, og tre store pepperkakeformer i rødt bånd.

Flere nisser og julepynt fra en annen bokhylle. Lucia og ternegutt hører selvfølgelig også med!

Julepynten blir stående en stund til - jeg synes det er koselig, og den skal nytes en stund. Jula varer jo helt til påske?

Mål for 2012

2012-01-02T12:40:00.001+01:00

Et helt ferskt, ubrukt år står foran oss, med mange muligheter og sjanser. En har alltid drømmer for det nye året, en har planer og ambisjoner, en har forventninger og en har det en gruer seg til.

Noen drømmer forblir uuttalte, så en ikke skal jinxe eller virke for urealistisk, mens andre mål for 2012 skal jeg si høyt - så har jeg ingen annen utvei enn å forsøke å nå målene heller!

Mål for X'en 2012
Målene for X'en i 2012 er ikke så hårete - hun skal trolig parres til sommeren, så da mister en jo det halvåret i forhold til konkurranser og utstilling om hun tar seg.

Det som blir prioritert for hennes vedkommende neste år, er nye forsøk på å klare ferdselsprøven og jakten på storcertet.

Jeg kommer til å melde på til ferdselsprøver så tidlig som mulig på våren, da det er et krevende lydighetsprogram OG en ferdselsbit etterpå som også krever en viss alertness i hunden etter hva jeg erfarte i høst, så jeg vil unngå å gå denne prøven på de virkelig varme sommerdagene.

Utstilling blir ikke en prioritet for X'en i 2012 utover NKK-utstillinger og kanskje litt i utlandet. Småutstillingene får hun kun om jeg virkelig vil stille henne for den dommeren - Foenix skal prioriteres der. Det er en kjensgjerning at nå som jeg lever på NAV, rekker ikke pengene til alt en gjerne vil melde på, og da må en prioritere. X'en har sine to små cert og er ingen kandidat for mestvinnende tispe 2012, så da kan vi heller satse økonomien hennes på LP og bruks, hvor hun faktisk kan oppnå noe nå.

Ellers skal vi fortsette å trene både mer konkurransepreget og mer detaljpirkete. Vi må få en bedre konkurransegefühl, jeg må få mer kontroll på nervene mine, og vi må jobbe MYE med alt det som skjer mellom hver øvelse - altså fra en øvelse er avsluttet til hun sitter i vakker utgangsstilling klar for neste øvelse. Vi mister mye intensitet, motivasjon, konkurranseglede, nervekontroll og poeng på all fumlingen vår mellom hovedoppgavene våre.
Når - og ikke om - vi får forbedret dette, blir det noen flere stevner i klasse 1 for å få mer konkurransetrening. Akkurat nå har vi konkurransepause fordi jeg er så drittlei av å gå dårlige stevner, men jeg håper å riste det av meg med mer strukturert trening slik at vi kan forsøke igjen utover våren.
Dette gjelder både LP og bruks.

Vi har opprykket til klasse 2, men jeg kommer ikke til å starte i klasse 2 før vi begynner å gjøre anstendige konkurranser i bruks i og med at lydigheten i bruksen minner mer om klasse 2 enn klasse 1. Hvorfor suge stort i to ulike grener, liksom?

Men vi vil selvfølgelig jobbe med de øvelsene som er nye i forhold til klasse 2-programmet:
Fellesdekk med skjult fører - har gått utmerket på all trening hittil, X'en har en god og trygg fellesdekk.
Fri ved foten er en øvelse en aldri blir ferdig med, og i klasse 2 blir den jo også vanskeligere.
Dekk under marsj hører også hjemme i bruksen, men den er ikke trygg nok enda, det er for vilkårlig om hun legger seg eller ei. Jeg har gått for fort fram i innlæringen.
Innkalling fra sitt med stå har gått veldig bra på trening, så fokuset blir å få bort hjelpetegnet.
Stå under marsj er ikke bra nok i klasse 1, så vi må jobbe videre med den. Hun må også bli veldig trygg på de ulike "... under marsj"-øvelsene, da hun blir forvirret og blander sitt, stå og dekk om de kommer i samme program/treningsøkt.
Ruta har vi begynt på, og er en morsom øvelse som kan bli veldig bra bare ikke X'en kommer på at det å apportere kjegler er det festligste i verden.
Apporten har vi også i bruksen, og underlig nok blir øvelsen bedre og bedre for hver gang vi trener...
Hinderøvelsen er den samme som i bruksen, og funker fett syv av ti ganger.
Avstandskommanderingen er veldig god i klasse 1, og jeg ser ingen grunn til å begynne med problemer på den i klasse 2.

I tillegg må vi trene inn forangående i line og budføring for bruksen. Sistnevnte har hun en viss formening om hva er, men den må trenes med flere forstyrrelser - hun svikter ofte når det er flere personer i nærheten, så hun må lære seg at en skal løpe til DEN personen og ikke den NÆRMESTE personen.

Jeg har satt som et litt hårete mål at vi skal starte i klasse 2 10. juni 2012 når NBSK avdeling Oslo og omegn arrangerer uoffisielt LP-stevne. Da får jeg testet programmet, og kanskje kan hunden bli positivt overrasket over at det skjer noe nytt i ringen. Dette forutsatt at hun ikke er parret, selvfølgelig, men vanligvis går hun syv måneder mellom hver løpetid, og skal i så fall løpe igjen rundt siste halvdel av juli.

Når snøen forsvinner blir det selvfølgelig også mye spor igjen. Blodspor ble testet i høst og ga et enormt kick for X'en, så det blir innlagt som motivasjonsspor i ny og ne, tenker jeg.

Mål for Foenix 2012
Foenix, lille valpen, skal gjennom masse utvikling og endring neste år - fra valpeshow, til junior, til unghund.

Som sagt, skal Foenix prioriteres i venstresvinger til året - det betyr at vi skal få med oss en håndfull valpeshow før hun blir ni måneder 24. mars.

Deretter blir det å starte på nytt med en fersk junior, og se hvordan hun kan hevde seg i seriøs konkurranse, alltid spennende å starte med noe nytt. Jeg kjenner at jeg savner HP'en, det var et mål å sette seg når en hadde junior. Men jeg får vel være litt hårete, jeg synes jo godt om frøkna og håper dommere kan gjøre det også, så da får en vel si at vi har som ambisjon å klare en CK fra junior i løpet av 2012.
Men hvorfor være beskjeden - hun er junior store deler av utstillingsåret, og visse utstillinger har sånne fine juniortitler. Selvfølgelig kommer hun til å meldes på for å være med i kampen - jeg kan ikke nekte for at jeg synes titler er stas! :D Og for å understreke: Å VINNE tittelen er ikke målet, men vi skal prioritere å melde på utstillinger der det potensielt er noe å hente ;)

Senest 24. desember må jeg flytte henne til ny klasse - om jeg tar henne over til unghund før det får jeg se når hun er femten måneder i september. På de utstillingene hvor jeg stiller X'en vil jeg i hvert fall holde Foenix i junior, så jeg slipper å stille hund i to klasser etter hverandre, det er litt stress.

Ellers skal hun selvfølgelig røntges fram og bak når den tid kommer, og jeg vil gjøre mitt ytterste for å finne ledig plass til henne og broren på samme MH utover høsten.

Jeg tviler på at vi går for noen lydighetsdebut i 2012 - jeg vil ha X'en flyttet opp til klasse 2 først, så jeg slipper å stille to hunder i samme klasse. Jeg skal heller ikke stresse med å starte, men vente til hun faktisk kan programmet og er klar.
Vi skal selvfølgelig leke masse, jobbe med å finne ut hva hun synes er bra belønning, finne ut hva som motiverer henne, ha det moro sammen, og snike inn litt innlæring innimellom - som vi gjør i dag. Tulle og tøyse, mens jeg belønner for kontakt, kontakt og kontakt. Jeg gjorde en del feil med X'en som jeg ikke skal gjøre med Foenix, i hvert fall.
Men det er litt skummelt å jobbe alene med en hund som er så kvikk, samarbeidsvillig, lettlært og leken som Foenix, så jeg håper det blir noen bra kurs hos Kruttlappen Hundeskole vi kan gå for å få noen gode tips med oss på veien.

Foenix skal selvfølgelig også introduseres for spor.

Ellers må jeg huske på fortsatt å ta med Foenix på ting og tang alene, så hun ikke gror seg avhengig av sin mor - hun er en flott, trygg, selvstendig og nysgjerrig valp, og jeg vil at det skal fortsette på den måten. X'en er en fin rollemodell for Foenix, men datra må stå på egne bein også for å kunne fortsette utviklingen til å bli en nysgjerrig, tillitsfull, kosete, kvikk og herlig hund.

Mål for Stine 2012
En må sette krav til seg selv også, ikke bare hundene.

Jeg ønsker å være en god oppdretter for valpene jeg fikk satt til verden. Ansvaret ender ikke med signering av kjøpekontrakten.
Jeg håper å kunne praktisere som ringsekretær ofte.
Jeg skal bli flinkere til å lytte til kroppens behov, og ikke gjøre ting bare fordi andre forventer det - eller jeg føler at andre forventer det. Fortsette å gjøre det jeg vil, framfor det jeg føler andre mener jeg må. Ta en dag ad gangen, og ved behov ta en time ad gangen.
Jeg skal ikke konkurrere i bruks eller lydighet på dårlige dager hvor jeg ikke fungerer og ikke er et team med X'en - da tar vi heller en ikke møtt.

Jeg har som ambisjon å komme meg på en stor utstilling utenlands for å få tittet på andre bernere enn de som stiller i Letohallen annen hver helg.
Jeg er trolig sykemeldt store deler av året, men jeg skal begynne å tenke litt på hva jeg vil bli når jeg blir stor, og om det krever mer/annen utdannelse.

Av særdeles praktisk og konkret art har jeg også satt meg ti mål for heimen i 2012 - et mål for hver måned, minus sommerferiemåned og juleferiemåned:
*Male ferdig taklistene i stua
*Male tverrbjelken i stua
*Male peismuren i stua og hunderommet
*Male minst ett av følgende rom: Kjøkken, kontor eller soverom
*Få opp gjerde i hagen
*Male gulvet i kjelleren
*Gjøre kjellertrappa mer sklisikker
*Bytte ut alle knotter i kjøkkeninnredningen
*Sparkle og male den nye brannstolpen
*Beise trappene ute + plattingen

Så får vi se om et år, hvor mye som gikk som jeg ønsket?

2011 - året som gikk

2012-01-01T23:59:00.009+01:00

Et år ebber ut, og det er igjen på tide å oppsummere, reflektere, mimre, konkludere, gledes og gremmes.

JANUAR
Januar handlet om salg og kjøp av hus. Jeg har ikke tenkt til å la det bli en årlig foreteelse, selv om det var januaraktiviteten i 2010 også...

Jeg hadde nøkkelen til et av flere ledige rekkehus på Mogreina jeg hadde tittet på sammen med mer kompetente mennesker, og fem minutter før jeg kom til megler for å legge inn bud ble huset solgt - at jeg hadde husnøkkelen var visst ikke tilstrekkelig hint om at jeg var interessert... Skuffet og sint forlot jeg den udugelige megleren.

Det ble et par andre visninger på eiendommer som ikke levde opp til prospektene, jeg leste mange prospekt som ville bli for dyre, jeg begynte å titte på boliger til leie, før jeg en torsdag kveld fant ut at faen heller, det var jo på feltet hvor jeg først tittet jeg ville bo. Så jeg tekstet megler samme natt og spurte om det var noe mer ledig, og ga streng beskjed om at han ikke skulle selge noen flere enheter før jeg hadde fått snakket med ham. Det kom umiddelbar beskjed om at det var tre ledige enheter.

Dagen etter var jeg på visning - to av enhetene var totalt uaktuelle på grunn av mengden renovasjon som krevdes, den tredje enheten tittet jeg på i ti minutter, før jeg returnerte til megler og tenkte at jeg må ha et sted å bo, det er veldig lite jeg har råd til alene, jeg orker ikke skuffelsen over å miste dette også, jeg har dårlig tid, jeg får bare håpe lykken står meg bi - også la jeg inn bud der og da.

Jeg bruker som regel lenger tid på å plukke ut ny bukse enn jeg brukte på denne visningen - men jeg visste at de var solgt som oppussingsobjekt, jeg visste at det var en felles, uspesifisert takst/prospekt for alle enhetene, jeg var så lei av hele kjøpsprosessen, og jeg var vel egentlig såpass langt nede psykisk at jeg kunne ikke gitt mer faen i hvordan jeg bodde, bare jeg kom meg ut av huset vi skulle selge og fikk meg et sted å bo som ingen eier kunne hive meg ut av.

I dag bryr jeg meg heldigvis litt mer om hvordan jeg har det i livet, og jeg har nok hatt flaks. Men for å være ærlig synes jeg at jeg fortjente det nå, etter et helveteår i 2010.

Bank i bordet, men foreløpig har jeg ikke oppdaget noen store feil og mangler på huset. Det er mye å pusse opp, men det har - kryss fingrene - foreløpig ikke vært noen stygge overraskelser. Jeg kjenner at jeg slår meg mer og mer til ro her, og begynner å anse det som et hjem. Jeg håper jeg kan få være her en stund.
Ellers ble det mye turer og litt trening i januar.

X'en på tur med miniatyr bullterrieren Bomsen.

Inngangspartiet til vårt nye hus.

FEBRUAR
I februar var jeg ringsekretær to helger - X'en var uten pels, så ingen vits i å stille henne.

Som vi har tradisjon for, blir X'en bruksberner når hun er naken, så i februar begynte vi på kurs i brukslydighet gjennom Stovner Hundeklubb, med instruktørene Kjersti Faanes og Mai Britt Ovesen. Det er to meget dyktige damer, flinke til å formidle, engasjerende, de så hver enkelt hund og ekvipasje, og jeg lærte mye om hvordan ulike øvelser kan trenes inn.

Jeg manglet totalt overskudd til å få trent nok hjemme mellom hver kurskveld, så vår synlige progresjon var ikke mye å skryte av - men vi har fått verktøy som kan taes fram når jeg har gode dager og orker å trene hund.

Det var ellers arbeid med takstmann, fotografering, visninger, vaske og rydde, visninger, fraværende budrunder og alt det peset.

Mamma var på besøk fra Bodø, og det var veldig koselig å få se både henne og Kimito igjen.
I februar arrangerte Osloavdelingen sin årlige årsfest, og det var masse god mat og trivelig selskap. Avslutningsvis ble det delt ut premier for avdelingsmesterne 2010 - hvor Even ble nummer to på veteranliste og X'en ble nummer to på både eksteriør- og lydighetslistene.

X'en trener på hopp.

Kimito.

MARS
Jeg gikk inn i mars som arbeidsledig, da prosjektet jeg jobbet med ikke lenger hadde finansiering. I og for seg ga ikke det noen praktisk betydning for meg, siden jeg hadde gått sykemeldt siden september, og ikke så for meg å kunne bli friskmeldt med det første.

Ellers fortsatte brukslydighetskurset.

To lydighetsstevner fikk vi også med oss, begge gangene med poengsummer rundt 150, og vi kjente lukten av opprykk!

Denne måneden var det årsfesten til Oslo og omegn dressurklubb, hvor vi spiste god mat og nøt showet på Wallmans salonger - morsomt å ha vært med på det.

Ellers handlet mars om pakking og den tunge fordelingen av møbler og ting - men på slutten av måneden dukket jeg opp fra avispapir og banankasser, og tilbragte tre dager i frisk luft ved Holmenkollen skistadioen for å jobbe som frivillig under VM i hundekjøring.

APRIL
1. april overtok jeg rekkehuset på Mogreina, og begynte et sårt tiltrengt oppussingsarbeid. Første punkt på programmet var nedvasking av huset det ikke hadde bodd folk i på flere år, og deretter prioriterte jeg vaskerommet i tro på at om jeg først fikk inn vaskemaskin og slikt der ville jeg aldri få gjort noe.

Oppussingsarbeidet jeg kan se tilbake på i år er maling av vaskerommet - grunning på veggene, to strøk med våtromsmaling på vegger og tak, og deretter to strøk med epoxymaling på gulvet.
Vedbod og et lagerrom i kjelleren har fått to strøk på vegger og gulv.
Et annet, stort lagerrom har fått malt to strøk på to murvegger, et strøk på en murvegg (et gjenstår) og et strøk på en panelvegg.
I stua har jeg revet taket, så har snekker og maler spikret opp nytt stendverk, festet gipsplater, sparklet skjøtene og malt det hvitt som en jevn, ren overflate. Jeg har sparklet rillene i panelet på den ene veggen, og deretter tapetsert. Snekker har fått opp panelplater på de øvrige to og en halv vegg, byttet ramme og lister rundt verandadør og vindu, laget dypere vinduskarm, festet nye gulvlister, og festet nye taklister som jeg hadde malt først. Deretter hadde jeg elektriker til å legge opp nye ledninger og stikkontakter i stua, samt murer for å installere ny vedovn. Sånt blir en jævlig blakk av, men det har blitt veldig, veldig fint her - jeg kan ikke helt tro at stua var så rød, mørk, grell og liten når jeg nå ser hvor lys, fin og ikke minst personlig den har blitt.
Hunderommet har også blitt klargjort - alle vegger har fått to strøk, tak- og gulvlister har fått to strøk, brun vinduskarm og -ramme har fått tre strøk for å bli hvit, og jeg snekret hylleplater til et innbygget enkelt garderobeskap som bare hadde stang for kleshengere.

Ellers har selvfølgelig møblering og utpakking vært en viktig oppgave på agendaen. Jeg synes jeg har fått gjort mye på de ni månedene jeg har bodd her, særlig med tanke på at jeg ikke gjorde noe fra St. Hans og et par måneder utover - for i april ble også X'en parret! Den vakre SE Uch Berntiers Opus One var hennes utkårede, og i løpet av påskedagene ble det fire parringer og perfect match mellom de to.

I april ble også huset i Oslo solgt - phuh.

Måneden ble avsluttet med et ringsekretæroppdrag, og vi rakk et sporstevne rett før parring.

X'en er oppussingsassistent.

X'en og Bosse.

På brukslydighetskurs.

MAI
I mai fortsatte selvfølgelig oppussingsarbeidet, og endelig hadde isen gått fra parkeringsplass, hage og inngangsområdet - så en kunne endelig tørre å hente flyttelasset uten å risikere fall og brudd på både bein og servise. Takket være familie og venner fikk vi med oss alt fra Oslo til Mogreina på bare to runder med leid kapellhenger. Riktignok tok jeg med esker og sekker hver gang jeg var i Oslo for legetime eller visning, men det var likevel bare en dråpe i havet.

Nye eiere overtok huset 1. juni, så utvasking og avslutning av det praktiske arbeidet i salget var også tema denne måneden.

Ellers ble det litt utstilling også - som ren tilskuer. Jeg var med min tante og gode venninne til internasjonal utstilling i Danmark og Sverige - og siden hun har hunder i gruppe 9 stilte vi motsatt dag av berner i begge land, og jeg så ikke en eneste ordentlig hund hele helga :D

Jeg fikk også testet å være ringsekretær på en schäferspesial, og jeg må bare få si at schäferfolket er mye bedre enn sitt rykte, i hvert fall de som var på Biri.

Osloavdelingen arrangerte temakveld med pelsstell og utstillingsteknikk i forkant av sitt matchshow, og jeg forsøkte å si noe fornuftig om klipping av ører, stabling av bein, riktig tempo i ringen og noen hint om hva dommerne ser etter.

I mai får Latruda's Enya sovne inn, tolv og et halvt år gammel. Hun var den siste Latrudaen.

Men høydepunktet i måneden var da jeg 20. mai fikk konstatert at X'en var drektig ved hjelp av ultralyd - hele meg sitret i overbevisning om at hun var drektig på grunn av all verdens tegn hun har vist, men jeg var livredd for at det skulle være synsbedrag på grunn av ønsketenkning, så jeg forsøkte å forberede meg på negativ UL. Men nope, Wenche Farstad så minst fem fosterblærer!

X'en og jeg utforsker våre nye turområder.

X'en viser fram sin gryende drektige time.

X'en er fortsatt oppussingsassistent.

JUNI
Innimellom tre ringsekretæroppdrag var jeg denne måneden opptatt av å gjøre klart til fødsel - sørge for at en har alt en trenger av utstyr, sanke inn aviser fra venner og kjente som hadde spart, finlese "fødselsbibelen", kjøpe det en ikke hadde av nødvendigheter, ta røntgenbilde, snekre valpekasse og flytte inn på hunderommet.

24. juni kom til slutt verdens vakreste trio til verden, via keisersnitt da X'en ikke fikk pressveer. Vi trengte et par dager på å komme inn i alle rytmer og rutiner, stakkars X'en var omtåket og skjønte ikke helt hva hun skulle gjøre med en gang. Dermed ble det min oppgave å hjelpe valpene å tømme blære og tarm, vaske og stelle etter mat. Men når X'en skjønte hva slags ny rolle hun hadde fått, gjorde hun en kjempejobb!

Den første tiden tilbragte valpene på hunderommet i andreetasje, med håndtering, veiing, kloklipp, ulike lyder og lukter, enkelte besøk og en ellers rolig og trygg oppvåkning til verden. Rett før de fylte tre uker begynte utfartstrangen å bli stor, valpekassa for liten og lav, og vi meldte flytting til stua i førsteetasje. Der fikk de en stor grind å være i når det ikke passet å ha de løs i hele etasjen. Bevegelsene var ikke av de beste med store bollemager, men nysgjerrigheten overvant balansen, og de "fartet rundt" for å utforske alt det rare som kan være i en stue, kjøkken og gang. Fast føde - om grøt og most vom kan kalles fast - fikk de også smake, og etter hvert ble døra til en helt ny verden åpnet - nemlig verandadøra. Bilturer, besøke andre, skogsturer, veterinærbesøk, besøk til oss - valpene fikk møte verden, og vi koste oss vanvittig.

Ni uker gammel flyttet den ene hannvalpen fra oss, til Sandefjord - Latrudas Fingers Crossed, Miko til daglig. Tispevalpen fikk navnet Latrudas Foenix From the Ashes, Foenix til hverdags, og måtte bare bli igjen her hos oss. Den tredje valpen fikk navnet Latrudas Four Leaf Clover, Hudson til vanlig, og vi fikk dele fem minnerike måneder sammen før han reiste til sin nye eier i Australia.

Jeg skal ikke skrive så altfor mye om valpetiden her, da det er en utførlig valpedagbok fra hele tiden på hjemmesiden, men konkluderer med at det var en fantastisk opplevelse jeg er så takknemlig for å ha fått være med på. Jeg er stolt av de tre valpene! Tusen takk til Stina og Kaj, og alle andre som har bistått og hjulpet meg så denne drømmen kunne gå i oppfyllelse!

Hunderommet er ferdig oppusset, valpekassa står klar og vi venter på valper.

Trioen har kommet til verden.

JULI
Jeg rakk tre ringsekretæroppdrag i juli også, takket være gode venner og familie som stilte opp som valpevakt. Jeg synes det er så givende og lærerikt å få være ringsekretær, så jeg forsøker å si ja til flest mulig oppdrag.

Ellers gikk selvfølgelig måneden med til valper, valper og valper.

15. juli sovner Kimito inn, 14 år og nesten fire måneder gammel.

Latrudas Four Leaf Clover, 14 dager gammel.

Latrudas Foenix From the Ashes, 33 dager gammel.

Latrudas Fingers Crossed, 33 dager gammel.

AUGUST
Valpene ble denne måneden valpetestet av Line Torp, og det var kjekt å få en utenforståendes erfarne formening om valpene - både å få bekreftet en del en mente å se selv, men også få påpekt ting en ikke har sett selv enda.

Et ringsekretæroppdrag fikk jeg også presset inn - noen synes kanskje jeg var mye borte fra valpene i helgene, men jeg gikk jo sykemeldt hele tiden og kunne bruke 24/7 på valpene alle andre dager, så jeg tror nok ikke valpene led noen nød av at jeg tilbragte fem-seks dager på utstilling - jeg passet også på å ikke være borti andre hunder mer enn nødvendig, og jeg skiftet klær før jeg gikk inn til valpene for å unngå smittefare.

Siste helga i august dro Miko til nye eiere, og samme helga var Hudson og Foenix på valpekurs hos Kruttlappen hundeskole. De syntes det var mye rart og morsomt som skjedde, og jeg fikk oppfrisket valpetreningstriksene fra da X'en var valp.

I august fylte jeg også 30 år, men tanken på å gå gjennom min første bursdag etter alle endringene som skjedde året før gjorde meg både kvalm og deprimert, så jeg valgte å late som om jeg ikke hadde bursdag i år. Heldigvis respekterte de fleste venner og familiemedlemmer det. Det er tøft med alt som skjer for første gang etter store endringer i livet, og enhver må få velge den måten som passer en best for å håndtere det.

SEPTEMBER
September var en tung måned helsemessig - trolig en reaksjon på et veldig intenst år så langt, kropp og sjel hadde fått nok. Så med unntak av en ringsekretærhelg, holdt jeg lavt tempo. Jeg fokuserte på sosialisering av valpene individuelt og sammen, fysisk fostring av alle tre, X'en fikk trene LP og gå spor igjen på gode dager, og jeg forsøkte å gi henne alenetid så hun ikke skulle føle seg tilsidesatt av Hudson og Foenix. Ellers ble det litt oppussing, og hyppige turer til Oslo for behandling der.

X'en og barna på tur.

Foenix og Hudson, nesten tre måneder gamle.

Foenix og Hudson sover ettermiddagslur sammen.

OKTOBER
Deretter kom en måned som var mye bedre for meg, på alle måter.

Vi innledet måneden med et sporstevne, hvor jeg var innmari fornøyd med sporet, men lydigheten var skikkelig bad. Siden vi var på rett side av fjorden, var vi også innom Miko for å treffe ham igjen, og det var stor gjensynsglede for hele søskenflokken.

Jeg lurte veldig på om jeg skulle gidde å dra på LP-stevnet vi var påmeldt dagen etter, men siden jeg våknet i tide ble det til at jeg satte meg i bilen og dro avgårde. Det viste seg at vi hadde startnummer 1, så da ble vi i hvert fall fort ferdig. Jeg hadde en ganske god følelse da jeg gikk ut av ringen og var fornøyd med hvordan vi hadde klart å jobbe. Jeg håpte bare veldig at vi ikke hadde gått til 159 poeng eller en sånn "drittsum". Gleden var derfor vill da vi ble ropt opp med 160.5 poeng, førstepremie, fjerdeplass og opprykk! Da rant tårene, endelig fikk vi uttelling for all trening, endelig nådde vi milepælen! En liten pokal fikk vi også, fine dagen!

Allerede helga etter var det nytt LP-stevne, som jeg ødela fullstendig for oss selv, og vi gikk til "katastrofesum", og jeg var så skuffet over meg selv at jeg trengte noen dager på å tilgi meg selv for idiotiske feil. Heldigvis var vi påmeldt konkurransekurs hos Kruttlappen hundeskole helga etter, og fikk fornyet selvtillit, motivasjon, kunnskap og tro på oss selv. Såpass tøffe følte vi oss at vi ble med på ferdselsprøve helga etter - og såpass fornøyd med X'ens innsats var jeg at jeg ble rett og slett forbanna over at vi strøk. Men hey, jeg har grått så mange tårer over bitter skuffelse, frustrasjon og nederlag - så å kjenne på sinne var en kjærkommen avveksling i alle følelsene en legger i hundeholdet sitt.

Denne uka hadde vi også besøk av australske Kim, som egentlig skulle hatt med seg Hudson hjem, men på grunn av rabiesutbrudd på Svalbard ble Hudsons avreise forsinket med en måned. Dog var det veldig koselig å få bli enda bedre kjent med Kim og treffe henne live. Vi rakk både turistifisering og hundeutstilling mens hun var her. Jeg hadde søkt om dispensasjon for å få meldt på valpene til utstillingen 23. oktober, siden det kun manglet en eneste dag på at de var fire måneder - så kunne Kim fått stilt sin valp på norsk utstilling, det hadde vært gøy. Men søknaden ble blankt avslått.

I og med at avreisen til Hudhud viste seg å være forsinket, fikk jeg derimot hevet meg rundt og meldt på begge to til valpeshowene helga etter. De syntes sånn utstilling var kjempegøy, struttet rundt i Letohallen med store øyne og blide haler, og gjorde gode figurer i ringene også - kjempegode kritikker, positive opplevelser, løp fint og sto så godt de kunne, og vant klassene sine begge dager. Riktignok uten konkurranse, og de tapte for eldste valp i BHK/BTK, men på valpeshow teller jeg positive opplevelser og erfaringer - ikke rosetter.

Kim og Hudson.

Hudson fire måneder gammel.

Foenix fire måneder gammel.

Foenix, Hudson og Miko 14 uker gamle.

X'en og jeg på konkurransekurs, jobber med ruta.

X'en på konkurransekurs, trener på apportering.

NOVEMBER
Jeg hadde så mange planer i november som jeg gledet meg til, men de gikk i vasken, alle som en.
Jeg hadde meldt på X'en til Herning, men pelsen brukte mye lenger tid på å komme tilbake nå enn tidligere, så vi ble hjemme. Helga etter skulle jeg stilt både Foenix, Hudson og X'en først i Kongsberg og deretter Orkdal, for å besøke ei venninne i Trondheim. Men så fikk Hudson kennelhoste, og da var det ikke noe annet alternativ enn å bli hjemme, selv om det var bittert. Men en tar ikke med syke hunder og risikerer at andre blir smittet.

21. november reiste Hudson til Australia, og da brast litt av hjertet mitt - gode, herlige Hudson! En kan aldri helt forberede seg på en slik avskjed, selv om jeg hadde vist om den i fem måneder.

Helga etter var det Norsk Vinner på Lillestrøm, og X'en var påmeldt i lydighet lørdag og eksteriør søndag. Lørdag var jeg ukonsentrert, umotivert, jeg hadde rett og slett en veldig dårlig dag helsemessig - og jeg burde latt være å starte. Men jeg er flinkere til å konsekvensutrede i ettertid enn å gjøre tiltak der og da... Så vi startet, og det var ikke moro for verken meg eller hund. Nervene svømte i blodårene mine, jeg klarte ikke puste, jeg så ikke klart, jeg samarbeidet ikke med X'en og alt gikk til helvete. Etterpå forsvant jeg ned i et av de mørke depresjonshullene jeg får med ujevne mellomrom, og jeg orket ikke utstilling på søndagen.

Jeg har ikke sagt så mye i bloggen om hva slags helseproblem som ligger til grunn for sykemeldingen min - det er lettere å snakke om beinbrudd, migrene eller kreft - mental lidelse er mer dodgy, virker det som. Mange synes det er ukomfortabelt å høre om, en vet ikke hvordan en skal håndtere det. Jeg vet ikke selv hvordan jeg skal håndtere det, men jeg lærer.

Jeg sliter med en langvarig depresjon, og har i tillegg et par andre psykiatriske diagnoser i kofferten for tiden. For et år siden ble jeg innlagt på akuttpsykiatrisk, og jeg har kommet langt etter det. Men det er langt igjen, jeg har stadig tilbakesteg, og det er en tung prosess. Jeg går jevnlig til psykolog, og forsøker å bli flinkere til å identifisere mine egne faresignal og behov - ikke pushe meg ned i kjelleren igjen, og fokusere på det som gir energipåfyll og positivt tilskudd i hverdagen. Jeg er litt for flink pike og gjør for mye av det jeg tror andre forventer at jeg bør gjøre - jeg jobber med å bli flinkere til å ignorere det.

Hudson reiser til Australia.

DESEMBER
I desember hadde jeg all verdens intensjoner om å kose meg med adventstiden, forberede meg til jula uten stress, og bare nyte en julefeiring hvor jeg forsøkte å lage noen nye og egne tradisjoner i mitt nye liv. Og jeg synes jeg lyktes ganske godt med det.

I desember ble stua så godt som ferdig oppusset, med elektrisitet installert og vedovn montert etter snekkerarbeidet som ble utført i november. Nå må bare jeg få på plass detaljer og de personlige tingene.

Ellers ble det en tur til Stockholm og Nordisk Vinner. Resultatet var vel ingen höjdare, men det var veldig koselig å se igjen Bosse og hans utvikling, Stina og Kaj fikk treffe Foenix for første gang, og det var virkelig moro å være på utstilling igjen.

I romjula fikk Foenix kose seg på valpeshow, og det gjorde hun til gangs -Frøken Hoppetusse Hurlumhei storkoste seg i ringen! Men til tross for manglende trav klarte hun å karre til seg en fjerdeplass av syv.

Familieportrett - Bosse, Foenix og X'en.

X'en og Foenix foran juletreet - første gang jeg har juletre i eget hjem.

Det har skjedd enormt mye i 2011, heldigvis med mer positive fortegn enn 2010. Jeg har brettet opp ermene og stålsetter meg for 2012.

ValpeSHOW

2011-12-31T01:57:00.002+01:00

Foenix og jeg har vært en tur i Letohallen i dag, og det var skrekkelig morsomt! Det ble virkelig valpeshow, med trykk på show.

Dette er fjerde året at dobermannklubben arrangerer romjulsutstillingen, og jeg har hatt det som en tradisjon hvert år hittil - riktignok var jeg ringsekretær og ikke utstiller i fjor, men det har likevel blitt en god vane at året ebbes ut i Letohallen. I år bor jeg jo så nærme en kan komme uten å campere i den store lysbelagte rundkjøringen, og når valpene til alt overmål ikke hadde oppmøte før halv elleve ble jo dette en riktig så behagelig utstillingsdag!

Jeg synes selv Foenix er inne i en lang bein, lange ører som kan knytes foran nesa, fæl krøllete pels og vakrest innvendig-fase. Men jeg synes også det er viktig at hun får den treningen som valpeshow kan være. Valper er uansett i så hyppig utvikling at den de er når påmeldingsfristen går ut er ikke den samme en tar med inn i ringen fem uker etterpå.
Siden vi hadde så god tid i dag, valgte jeg å bade Foenix på morgenen. Likevel trengte jeg ikke å stå opp før åtte - deilig! Og enda er det de som mener at jeg bor usentralt... Hehehe!

16 bernervalper var påmeldt i dag, og på forhånd hadde jeg håpet på noen konkurrenter i Foenix' klasse for å kunne sammenligne hennes utvikling med de andre - på de to foregående valpeshowene har hun jo vært alene i klassen sin. Så jeg måtte flire da jeg åpnet katalogen og så at det var intet mindre enn ni påmeldte i eldste tispeklasse. Foenix ble seks måneder på julaften, så hun var den yngste - og de åtte andre hadde klumpet seg i alderen åtte og en halv til ni måneder gamle. Det skjer mye på den tiden, altså! Jeg så det på de yngste valpene også satt opp mot Foenix - en ser det ikke så godt selv på hundene en bor med, men de gror fort!

Syv av ni møtte, og vi hadde siste startnummer, så det ble litt å vente i ringen for Foenix. Men hun er så tålmodig og kontaktsøkende, hun er veldig flink til å slappe av når det ikke skjer noe, og er av den grunn behagelig å ha med seg på ting. Litt overstadig nysgjerrig, men det skal en vel få temmet litt.

Så ble det vår tur, og jeg synes hun var flink foran dommerbordet - dommermannen fikk sjekket tenner og gått over henne, og alt er rett og slett ganske kult når en er en Foenix.
Kulest ble det når vi skulle springe fram og tilbake... Tre forsøk fikk vi på å få vist litt bevegelser, men enten skulle hun leke kenguru, eller så skulle hun snuse på alle flekker og godbiter som lå i ringen. Det ble veldig moro å være Foenix da... Skylden legger jeg ene og alene på meg selv - hun har ikke fått noen bra turer de siste dagene på grunn av glatta, så det har vært begrenset til korte lufteturer i bånd for ikke å risikere skader på både meg og hundene. Så det er klart hun har samlet opp litt energi selv om jeg har forsøkt å aktivisere de mentalt innendørs - nå fikk hun endelig lov til å løpe på, og da ble det ikke veldig ryddig og fint trav - og jeg vet jo at hun egentlig beveger seg godt. Jaja, da får vi ha annerledes oppkjøring til neste valpeshow. Understimulert valp koker over i utstillingsringen, ferskt jungelordtak fra Sessvollmoen...

Dommer hadde som sagt syv ekvipasjer i ringen, og da han var ferdig med å diktere vår kritikk ba han meg bli stående - så jeg trodde at vi ble sendt ut på grunn av oppførselen. Han sendte ut en annen valp i en tidligere klasse uten plassering, uten at jeg vet hvorfor, men jeg oppfattet i hvert fall at dommeren var streng og ikke redd for å hive ut det han ikke likte. Men så plukket dommeren ut de fire som skulle plasseres, og når han fikk stablet og sortert ekvipasjene, sto lille Foenix og moi på en andreplass! Stilig! Dessverre - hehehe - ville han se oss fire en runde før han endelig plasserte, og siden Foenix ikke akkurat travet (men det ser ut som om hun kan følge spor i stor fart, der hun jumpet med nesa klistret i bakken) åkte vi rett ned på fjerdeplassen - men jeg er fornøyd lell! Eksteriørt sett likte dommer henne kjempegodt, hun klarte å hevde seg blant alle nesten-juniorene, og bare vi får litt oppdragelse og oppførsel i ringen vil hun bli en riktig så morsom valp å stille. Hun trives så godt både i og utenfor ringen - så nysgjerrig, tillitsfull, våken, kvikk og sosial - men også så flink til å stå som vi har trent på, fremmedes tafsing er bare stas, og vanligvis traver hun ganske fint også - vi trente litt i ringen da rasen var ferdigbedømt, og da hadde hun nok fått inhalert en del inntrykk og roet ned energinivået sitt, så da kunne hun faktisk trave skikkelig hele veien.

I kritikken står det - blant mange lovord - at hunden trenger mer ringtrening og en bedre handler. Mer ringtrening skal hun få, det er mange valpeshow framover. Men jeg bytter nok ikke ut handleren helt enda :D

God Jul og Godt Nytt År fra Latruda!

2011-12-23T00:37:00.000+01:00

Vi vil med disse få ord og fire bilder få ønske alle våre lesere en riktig god jul og godt nytt år!

We will with these few words and four pictures wish our readers a Merry Christmas and a Happy New Year!

Dette årets julekort/Christmas card of the year

Dette årets epostkort/E-card of the year

Juleannonsen i Berner'n/Christmas card in our national club magazine

Juleannonse i Sirkus Berner - Osloavdelingens medlemsblad/Christmas card in the local club magazine

Farewell Hudson

2011-12-17T01:26:00.005+01:00

I will do this specific text in English, with Hudsons new owner and admirers in mind.

It's been almost four weeks since Hudson left me, left me as far as he could possibly go travelling to the other side of the world. Although I knew it all the time, it was harder than I ever expected, and I've needed time to find the proper words to describe my emotions and sum up almost five months with this peculiar puppy - closing the chapter, and giving room for new chapters.

It was decided quite early in the puppies' lives that one of the boys would go to Australia - if they developed as we hoped. Before the decision was made, I went through quite a mental prosess to find out if I felt comfortable with the idea of sending one of my puppies so far away, and hence preparing mentally for the practical issues and his final departure, probably never seeing him again, ever.

To have two puppies at the same age can be quite a challenge, but it worked out better than expected - also because Hudson and my girl Foenix were quite easy puppies to take care of - well behaved indoor not doing much trouble, and confident and easygoing outside.

Hudson was supposed to leave in October, but because of findings of rabies in polar foxes on the island of Svalbard, Australian authorities couldn't accept his import permit - as Svalbard is a part of Norwegian territory (and as close to my place of being as Africa is...). Eventually the "rabies crisis of Norway" was cooled down, and Hudson got his import permit and with some luck he could be ready to leave in October as planned - it's quite a puzzle to make everything work, as the blood tests can't be older than 30 days when he enters Australia, and it takes more than two weeks to get them analyzed, and also a lot of other treatments and preparations had various deadlines.
But of course a new obstacle occurred - there were no room in the quarantine station for Hudson at the time Kim was coming to Norway. So Hudsons departure was postponed for a month, until the end of November, when there finally was room for him at the quarantine station.

Of course I felt privileged to be able to have him for an extra month, get to know him even better and get a nice opportunity to know my own breeding better. And Hudson is such a sweetheart, I've been so close to him even though I've tried to brace myself, keep a distance and telling myself he's leaving. But he's impossible to not love. So easy going, so cuddly and devoted, so confident, so cute and adorable, but also such a pain and headache producer when he did his mischiefs - he is such a creative guy always finding things to destroy and testing my tidying and hiding abilities. I failed his tests. Often.

I won't forget easily the time he found a paint brush I had hid quite high, and because I planned another layer of paint later in the evening I hadn't washed the paint brush. I had also put up fences and obstacles to prevent the dogs from entering my living room were the redecorating business was being done. But somehow he managed to find the paint brush, enter the living room, and lay down in my black couch to chew on the brush full of white paint. I was gone for literally 15 minutes to buy dinner at my neighboring food store, and came back to a white couch!
Immediately and quite stressed I gave a call to a 24/7 poison information phone service, and we found out he couldn't have eaten enough paint to be in danger.
Then I had a rescue operation to save my couch - a lot of white spirit to make it black, a lot of soap to remove the spirit, and then body lotion to make the leather soft again...
I can find tiny white spots from the paint in the couch, and then I always think about Hudson. With a smile, and with a sigh.
He seems like such a calm guy, relaxed and just sleeping and cuddle. But I am convinced he is constantly thinking about what he could do next.

Oh well, most of the things are forgotten by now, and I just remember him as an adorable pup. Well, I ended up with a new mobile phone thanks to his destroying abilities. And I had to find a new remote control for the TV after he had been checking out the programs.

Hudson is such a sweetheart, he is a charmer and hearts smelt. He has got the looks, and one should think he has got a certain kind of brain to be able to find out all these things to do. But in other situations I think he was quite brainless.
So many nights I woke up because he was whining annoyed - he was stuck and did not understand how to get out. I tried to wait to see if he would get a clue, and I tried to give him hints. But nope, he was stuck, and just vocalized his misfortune. I have a small gap between the couch and the wall, and he would crawl into that "passage" during night to sleep - but never understood how to back out again.

Sometimes when I was out with the puppies, I would test their noses - as I do some tracking with X'en, I would like to see how her kids' noses were as well. So they got puppy-challenges, really easy. I filled my hand with treats, let them see it, and threw it maybe one or two metres away on the ground.
Foenix immediately ran off to sniff it out and eat, while Hudson stayed by my feet, looking at me with a tilted head, wondering were the treats disappeared and why I wouldn't give him new ones. I tried several times to make him understand he would have to find them himself, but it took time for him to adjust to that idea. His nose was just for cuteness, not for use.

When I came walking with the two puppies, Hudson was the one everybody saw and aaw'ed and found cutest - he had a massive puppy coat standing straight out as if he had been electrocuted, while his sister lost her puppy fluffyness quite early and didn't look as cute with her more adult coating.

I had the joy of showing him in two puppy shows, and he did such a great job, loving the judge and the ring.

Hudson is a really cool dude - he wasn't as curious as Foenix, and didn't have the same need to examine everything. He was more of a "whatever!"-kind of guy. He adapted to any situation and position, and was really easy to bring to new places. He just sat or laid down, while Foenix was eagerly checking things, looking with interest at people and things. They are quite different, but I like them both in their opposite approaches to the world. Both confident, but with various strategies and curiousness. I think Foenix will be nice for tracking and working, as she has so much interest in things, curiousness and will to do. While I was so confident Hudson would deal great with his travel to Australia and the time in the quarantine station.

The day for his departure came, although I dreaded it and tried to postpone it mentally, and the last 24 hours were rough - the last time we did this and that. I actually could not sleep more than a couple of hours the night before he left, and then I slept terrible, with Hudson in my arms, crying in his soft coat.
He got his supper quite late the evening before leaving, as he wouldn't get any breakfast. I took him, Foenix the sister and X'en the mother for a walk and play, so he could burn off some energy before the long journey, they could be together for the last time, and I could take more pictures. But how can you tell three dogs to bid farewell to each other?

At the airport office his papers and micro chip were checked, more papers filled out, and I tried to make his crate as practical as possible - a lot of newspapers to absorb the pee, some wet beds to absorb the pee, and some soft blankets on top. He got plenty of water on the crate, in case he would be thirsty.

I put him into the crate, he lay down and watched me with his head tilting as he often does, being relaxed and not bothering about this thing.
A man from the authorities closed the crate and he was carried away from me, leaving me crying my heart out. I thought I was prepared, I thought I could take it, I thought I would be able to control myself in public. But a piece of my heart was leaving for Australia.

The hours and days went slowly while I followed his journey on an online tracker, to see when he arrived Frankfurt, Singapore, Australia. It was really good to hear he had arrived his new home country safe, sound and happy.

I've been asked why I did this - when it was so hard for me, how could I go through all of this? Getting so close and connected with a puppy, and sending him so far away from me.
I remember quite well how it was in Norway before the borders to Europe were opened with rabies shots, and we depended on imports to get new blood for our breeding - yes, I was young, but I remember it very well. So I can quite easily relate to the situation for Australian breeders - they have NO easy access to foreign blood, and depend on imports. As a fellow BMD-breeder I believe in international cooperation and solidarity. Some day maybe I would like to import, and how easy would that be if every breeder says "no way will I send a puppy far away to that cold isolated ice hole up north by the north pole".
As a breeder I have a responsibility to find a good home for the puppy, and Kim made me think she would give him a really good home. Unfortunately she lives in Australia ;)
To find a good home for the puppy is the most important task for me, no matter if the owner lives in my neighbor house or in another country.

Hudson has been in the quarantine station for three weeks now, only nine more days left, if nothing should occur. I wouldn't be surprised as there have been plenty of obstacles on his journey so far, but I do hope Kim and her family can have him home soon - she has been longing for him enough now. I am so glad for all the reports of his well being, and I know he will be loved and taken well care of by Kim. Soon his new life can really begin. I remember him with fondness, and no sorrow, now. It seemed easier for Foenix and X'en, though, I haven't been able to see any signs of them missing him.

Good luck in Australia, dearest Hudson - remember the official name I have given you; Latrudas Four Leaf Clover. I do hope you can bring luck and fortune to Kim, to me and to the owners of your father.
Bon voyage in life, and thank you for being in my life for five precious months!

Rapport fra konkurransekurs i lydighet

2011-11-19T22:08:00.000+01:00

Det er allerede fem uker siden, så kanskje på tide å få blogget fra konkurransekurset X'en og jeg deltok på i oktober hos Kruttlappen hundeskole? Vi er jo litt fast inventar der, er lett med på flere kurs i året, og bedre attest kan en vel ikke gi innehaver og instruktører? I år ble det to kurs, skulle vært et tredje, men det måtte utsettes til en helg jeg ikke kunne - jeg håper jeg får mulighet til flere også neste år, særlig Foenix kan trenge kurs slik at jeg kommer i gang med treningen av henne etter hvert.

Anyways, jeg skulle blogge om X'en sitt kurs, i oktober i år, var det.
Jeg husker jo ikke alt, det er sikkert og visst, sånn går det når en blogger altfor sent. Det verste er jo at jeg blogger primært for min egen del, så jeg kan huske hva vi jobbet med og hvordan vi jobbet med det.

På lineføringen jobbet vi med en teknikk for å overraske X'en og dermed gjøre henne mer fokusert. Hun har en lei tendens til å miste posisjonen fordi hun hopper fram når vi starter og kommer seg aldri inn på rett plass. Derfor begynte jeg hver eneste gang med en 180 graders vending, slik at hun fikk brutt forventningene om hva som skulle skje. Vi hadde også mange vendinger generelt, for å vekke henne litt.
Jeg husker ikke om dette tipset kom på kurset eller på trening senere, men jeg har også begynt å gå mye på skrå, framfor rett fram - da må hunden jobbe mer med å holde posisjonen, og det blir annerledes enn å gå rett fram. Serpentiner, åttetall, 360 graders-vendinger - varier, varier, varier.

Vi jobbet også med hennes gjentagende skjeve holdter og manglende evne til å søke en god utgangsposisjon. Da brukte vi god, gammeldags føring - hjelpe henne på plass med godbiten. Gjenta og gjenta og gjenta og gjenta, hjernevaske hunden...

I og med at jeg hadde meldt på ferdselsprøve uka etter, måtte vi brått introdusere X'en for sitt under marsj, og pirke mer på dekk under marsj.
Begge hadde samme framgangsmåte, men en må selvfølgelig passe seg for ikke å trene på øvelsene samtidig, så en forvirrer hunden.
Gå sakte bakover, kommander, belønn når hunden har lagt/satt seg mens en fortsatt går bakover. Gjenta og gjenta, øk tempoet. Etter hvert kan en gå sidelengs, men sakker da på tempoet før en øker igjen. Til slutt kan en gå framover, først i sakte tempo, og øke jevnt og trutt til en har en fiks ferdig øvelse. Voila! Det var faktisk fascinerende og imponerende å se hvor fort X'en tok øvelsene, og da vi gjennomgikk hele FP-programmet på søndag gjorde hun to veldig fine øvelser i dekk under marsj og stå under marsj. Me likes!

Apporten jobbet vi også med - vårt problem er den lille konflikten som oppstår i om hun skal levere tilbake noe som er så morsomt. Taktikken ble å forflytte seg kjapt bakover når hun springer ut, for å trigge henne til å komme tilbake. Men jeg må stå rolig når hun har begynt å returnere, så det ikke skaper en jakt og girer henne opp. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, hva slags mekanismer som kicket inn hos X'en, men det fungerte i hvert fall bra og vi fikk kjappe og fine opptak og spontane returer. Innsitt og avlevering mangler, men vi tar det steg for steg. Det er så mange moment i apportøvelsen, og det må trenes hver for seg og på ulike måter.

I og med at vi har fått - fanfare - opprykket til klasse 2 i lydighet, går det an å titte litt på øvelsene som kommer der. Flere av dem er også i bruksprogrammet, men en som er helt ny og annerledes er ruta. Derfor hadde vi ei økt med den for å få innput til hvordan den skal øves inn.
X'en digger markører, og elsker når hun kan grabbe tak i en og børne rundt noen seiersrunder og æddabædda-leken. Men vi beholdt lenka på X'en, så hadde hun ikke sjanse til å stikke av med kjegle, og jeg korrigerte et hvert forsøk på å bite over, slikke på eller på andre måter kødde med kjeglene.
For øvrig sto vi rett opp og ned med slakk lenke foran ei ruta på 1x1 meter, cirka, og bare ventet på hva som skjedde. Jeg var passiv og kjedelig, og til slutt bevegde X'en seg framover - og da haglet kjøttbollene når hun befant seg mellom de fire! Det skulle ikke altfor mange forsøkene til før poletten falt, og hun oppsøkte ruta gang på gang. Vi angrep den fra ulike sider for å generalisere, og jeg sa "ruta" hver gang hun fikk belønningen. Så kan vi fortsette å trene øvelsen hjemme, problemet er bare at jeg har tre kjegler, så jeg må skaffe meg en fjerde. Også må jeg passe på å belønne mens hun står, og ikke når hun sitter, slik at jeg ikke får en hund som utfører ting før hun skal.

Innkalling med stå var vi også innom, det er en øvelse jeg har begynt på hjemme alene, og hun har hatt greie reaksjoner. Men med tips fra Line fikk vi enda bedre reaksjoner - nemlig ekstern belønning som sto bak henne. Da var det jaggu mye lettere å bråstoppe, så det skal jeg fortsette å bruke på flere slike øvelser.
Vi forsøkte det samme med avstandskommanderingen, da vi har slitt med at hun trenger to kommandoer for å sitte opp igjen. Men med belønningen rett bak, var det mye lettere å sprette opp.

Valpene var selvfølgelig med for å heie på mamma'n sin:

Juppjupp, en meget effektiv og utbytterik helg, vi lærte mye, fikk pirket en god del, var innom mye forskjellig og fikk mange gode tips med oss videre i treningen. At jeg deretter ble litt mett av alt som heter trening etter fire stevner/konkurranser og ditto forberedelseskjør i løpet av oktober, er en annen sak...

Flere bilder fra helga finnes på hjemmesiden, med direktelenke her.

Det rusles og gåes

2011-11-15T23:33:00.014+01:00

Det har vel ikke skjedd veldig mye spennende her siden sist.

Lørdag var jeg på loppemarked, en måtte jo trøsteshoppe litt når en fikk intet mindre enn seks ikke møtt på ei helg. Og jeg fant meg noen fine kupp som fikk meg til å smile litt, så da var jo det vel verdt turen. Inspirert av bloggen til Pia Nelly kjøpte jeg for eksempel en bunke med gamle, smårustne sandkakeformer. Selgeren var euforisk og mente at jeg kunne lage cup cakes i flere år med de formene, mens jeg bare nikket og smilte, og tenkte julepynt. Jeg har nemlig latt meg inspirere av Pias bilder av juletrepynt:

Så på et juleverksted ser jeg for meg å teste ut enten limpistol eller den rååååsa drillen min, og se om ikke litt blonde eller pent tau vil sitte fast og lage en stilig julepynt! Jeg synes de røde filthjertene var enkle og fine også, selv jeg - med 12 tommeltotter - bør kunne klare å lage noe tilsvarende ved hjelp av pepperkakeform, hullmaskin, blyant, saks, filt, bomull og lim? Jeg falt totalt for notekremmerhusene også, så om jeg en dag på et loppemarked finner en gammel sangbok har jeg en plan for den. Ellers finnes det vel ting og tang på nett å printe ut, men det fordrer printer, og det er mangelvare her i heimen.

Søndag var det jo farsdag, så da lekte jeg konditor og dro til min søster hvor det ble servert et bedre måltid til verdens beste pappa. Jeg hadde virkelig slått meg løs og lekt kreativ med kakepyntingsinnkjøpene, men det skjedde noe rart på veien mellom fantasien og virkeligheten... Det går for eksempel ikke an å farge sjokoladeglasur grønn. Da vet dere det...

Før jeg dro til søsters residens, var jeg selvfølgelig ute med hundene. Jeg hadde litt dårlig tid, så det ble til at alle tre ble med på samme tur. Det ble halvannen times passeringstrening, for vi valgte selvfølgelig det tidspunktet hvor alle andre også skulle ut og lee på kroppen. Så for hver jogger vi møtte, var det å få tre hunder i sitt - hvorav to ikke kan kommandoen enda, men de kan "baby, se her" mens jeg står med henda i godbitlomma :D Om ikke hukommelsen er selektiv for meg, mener jeg at hver eneste passering gikk utmerket, og da er jeg jo stolt av trioen min, jeg. Jeg må jo få legge til at valpene gikk uten bånd, så de måtte jo også komme på innkalling før de kunne sitte fint i tiggeposisjon. Men de har blitt så flinke på innkalling - Hudson vet nå også hva han heter. Lenge har han kommet fordi Foenix løper, eventuelt så reagerer han på "Foenix koooom!" - men nå har jeg flere ganger trengt å rope på bare ham, og han reagerer tydelig på navnet sitt. Flink gutt!

I går fikk jeg hjelp av naboen til å få tatt noen fine bilder av Hudson - dette er jo den siste uka hans her, og jeg prøver å ikke tenke for mye på det, så det ikke skal være så trist - samtidig som jeg tenker masse på det, fordi jeg vil nyte mest mulig av den siste tiden sammen. Jeg vil at hver dag skal vare lenge, jeg vil oppleve mest mulig med ham, jeg koser på ham hele tiden og får ikke nok av ham. Det er rett og slett jævlig å tenke på at avreisen nærmer seg. Jeg har visst det hele tiden - både at han skal dra, og at det blir tungt... Jeg er så trygg på at han får det bra dit han skal, men klart jeg er knyttet til ham etter snart fem måneder i hjertet mitt. Det er i hvert fall bra at jeg har Foenix igjen, tårene renner jo bare jeg skriver om at han skal dra eller jeg tenker på det. Selv om han har vært en håndfull av og til, og er den av de to som finner på mest bøll, og selv om det er mye jobb å ha to valper, så er han en fantastisk herlig valp, en kosegutt og et sjarmtroll, og jeg er så glad i ham. Derfor var det godt å få hjelp til å få tatt noen ok bilder av ham i går, så har jeg i hvert fall de som en del av minnebanken:

Hudson lager Elvisleppe, akkurat som mamma'n sin!

Jeg smelter jo helt når han ser på meg på den måten...

Det ble selvfølgelig tatt et par bilder av søster Foenix også, kjekt å ha senere for å sammenligne utviklingen deres og se hvordan de var i ulike alderstrinn:

Foenix er ei hoppetusse, så vi jobber med å lære at det ikke er lov.

Her er forresten et bilde av X'en som fem måneder gammel:

Hudson er sin mors sønn, men Stina synes han ligner mye på sin far også - kanskje ikke så rart at jeg synes Bosse og X'en er typelike og har en del fellestrekk? Hvem Foenix ligner på, nei, det vet da fåglarna...

Etter fotoshooten ble det en tur med X'en og kelpiejentene til Jeanette, og deretter en litt kortere tur med valpene og kelpiene. Valpene mine er jo høyere enn Jeanettes fullvoksne jenter nå, og synes det var sååå stas å få leke, men ble av og til litt satt ut av kelpienes kjappere og mer voldsomme kroppsspråk. Men, de må jo bare lære at ikke alle hunder snakker likt, det er dialekter ute og går. Så lenge de jogget etter med nysgjerrige ører og logrende haler, er det jo bare fine opplevelser.

I dag har vært en roligere dag for valpene. Jeg hadde ørtogførti ærend som måtte gjøres, en oppsamlingsdag for de praktiske ting, alt sånt som må ringes eller besøkes før tre og kan være vanskelig å få til for oss BB-mennesker...

Så ville naboen ha turfølge, og jeg var ikke lei å be, og siden det skulle være en lengre tur i dag fikk valpene være hjemme. X'en har snorket siden vi kom inn døra for seks timer siden, og jeg kjenner meg litt lemster selv, så da var det en bra tur - og valpene har ikke fått annet enn kos, lufteturer og litt trening i dag. Treningen er å få Hudson til å drikke av vannflaska han skal ha i flyburet, men den syntes jo Foenix var spennende også. Og jo mer spennende hun syntes den var, jo mer interesse fattet Hudson også, og brått skjønte begge to hva den flaska var til for.

Jeg ser nå at jeg ikke har noen bra bilder fra nyere tid av meg og Hudson sammen, så det må jeg få noen til å hjelpe meg med i løpet av uka. Sukk, siste uka, siste gangen vi gjør ditten og datten. Ikke tenke på det, bare kose seg med ham mens han er her, det er lenge til mandag enda...

Ikke Møtt, Ikke Møtt, Ikke Møtt, Ikke Møtt, Ikke Møtt, Ikke Møtt

2011-11-12T23:44:00.001+01:00

Det har blitt noen Ikke Møtt fra oss i det siste - X'en var påmeldt begge dager i Herning sist helg, og hun var påmeldt til NKK Hamar, og på alle tre ble det ikke møtt på grunn av pelsen. NKK Drammen ble IM fordi hun var drektig og NKK Kristiansand var IM fordi hun var nyparret. Jeg hadde en viss forventning om at det ble utfallet da jeg meldte på, men det er greit å helgardere seg om ikke planene blir som antatt. Jeg hadde trodd hun skulle hatt pels til Herning, men det har tatt lenger tid nå etter valpene.

I helga hadde jeg derimot tenkt til å stille henne. Pelsen er ikke akkurat på plass enda, men det hadde vært greit å få stilt henne et par ganger før de større utstillingene kommer, i fall vi har rustet i venstresvingene våre, hun er jo ikke utstilt siden desember 2010. Så jeg tenkte at denne helga kunne være en oppvarmingshelg. Jeg skulle jo uansett stille valpene, så en hund fra eller til?

Jeg gledet meg til å dra til Kongsberg i dag - det er alltid koselig å stille for Arne Foss, og det var såpass mange påmeldt at det ville være mye kjentfolk å se. Det var ikke så mange i Letohallen for fjorten dager siden, og det er mange bernerfolk (og andre raser-folk) jeg ikke har sett på lenge siden vi har hatt barselpermisjon i heimen. Litt skuffende at det ble dommerbytte på valpene, men det fikk så være, det så ikke ut til å bli kollisjon mellom ringene uansett, og det viktigste er at valpene har moro.
Siden jeg virkelig var i støtet og gledet meg til å få omfavne utstillingsabstinensene mine, bestemte jeg meg for å melde på til Orkdal på søndagen, så kunne jeg tilbringe noen dager hos ei venninne i Trøndelag. God plan!

Jeg må få være så ærlig å kunne si i min egen blogg at jeg gledet meg vilt til denne helga - jeg liker å dra på utstillinger, jeg liker å stille egne hunder - og jeg er ganske så stolt av hvordan Foenix og Hudson har utviklet seg så langt. Så det ville være moro å få vise dem fram for flere bernerfolk. Jeg synes de er fine ambassadører for Bosse (pappa'n deres altså, SE Uch Berntiers Opus One) som avlshund også. Og siden Hudson snart drar, var denne helga siste sjanse til å få vist ham fram. Jeg er stolt av F-kullet mitt, rett og slett. Jeg gledet meg til å se igjen folk, få målt valpene mine opp mot andre valper, sjekke hva X'en husker av gamet, komme meg ut og hjemmefra, treffe gamle studievenner i Trøndelag, roadtrip i vakker norsk natur, og alt annet som kunne skje disse dagene.

Men hva skjer når jeg gleder meg til noe?

Det går til helvete.

Hudson har fått en mild utgave av kennelhoste.
Jeg hørte ham harke en gang eller to et par dager, men det hørtes ut som om han bare hatt et rusk i halsen, og jeg koblet det aldri mot kennelhoste fordi det ikke skjedde så ofte. Så jeg dro på trening og turer og var ute i verden med hundene - jeg er veldig lei meg for at vi har smittet noen, men han viste jo ikke mer symptom enn når han spiser en tørr fôrkule litt for fort :(
Onsdag fant jeg derimot masse grønn, størknet snørr på nesa hans da vi sto opp, og da begynte det å ringe noen bjeller. En telefon til veterinær som bekreftet at de få harkene kunne være kennelhoste, men at det var feil type snørr. Vi holdt oss for oss selv et par dager og så an utviklingen til Hudson. Fremdeles bare et par hark per dag, men økt snørrproduksjon - og denne gangen blank og flytende, som veterinær sa var den rette sorten... Så da var det ikke noe annet i går enn å innse at der røk alle de fine planene mine. Jeg kan være så ærlig her at jeg innrømmer det falt noen bitre tårer da, for jeg har gledet meg så veldig! Jeg som er så påpasselig med mine hunder, ikke lar de drikke fremmed vann eller hilse på alt av fremmede bikkjer - og Hudson som er vaksinert for alt mulig rart i og med at han drar! Og likevel får vi kennelhoste. Familien har hatt hund siden 1982, og dette er første gang vi har det. Det er jo sånt som hører med og kan plukkes opp her og der, men det er surt lell. Kunne det ikke vært en annen helg? For jeg vil ikke være den som bevisst oppsøker andre hunder og kanskje påfører dem smitte. Så viktig er ikke utstilling, en må gjøre det riktige da.

Så må jeg jo skynde meg å legge til at Hudson virker overhode ikke plaget, ellers hadde jo hans velferd vært min første bekymring. Han er ikke syk, han er bare smittefarlig - og da er det lov å være skuffet og irritert på skjebnen som stakk kjepper i hjulene våre. Foenix og X'en viser foreløpig ingen tegn til harking og snørring, men de kan være like smittefarlige som Hudson, så derfor ble selvfølgelig alle hjemme.

Foenix får nye valpeshow, dog ikke så mange, det er lite valpeshow utover. X'en får prestere på rutine når hun skal i ringen neste gang. Hudson skal selvfølgelig stilles i Australia. Men jeg skulle ønske flere hadde fått sett ham her, før han dro, når han uansett ble så lenge og mulighetene var der. Det er greit med Ikke Møtt når det ligger en antagelse om det ved påmelding. Men Ikke Møtt på grunn av syke hunder irriterer meg. Særlig når to hunder strengt tatt ikke er syke, og den tredje ikke har redusert allmenntilstand og så langt i dag ikke har harket en eneste gang. Da er det lov å mugge litt på skjebnen...

For å bevise at han er i utmerket form og i slag, har Hudson gjort fantestreker i dag. Igjen. Han gjør så mye ramp og må passes godt på, og han er en luring som tilsynelatende ikke en gang trenger å tenke for å finne på nye streker. Han er en utspekulert liten bøllegutt, og har kostet meg noen lapper i ødelagte ting... Han har for eksempel tatt laptop-laderen to ganger, han har en forkjærlighet for å knaske stearinslys, han var ikke gamle gutten før han sto på bakbeina og plukket ting fra kjøkkenbenken han ville ha, og kom joggende inn på stua med skarpe kniver og andre farlige gjenstander i munnen. Han har lært meg en del om å rydde og valpesikre bedre, men han ligger av og til et hakk foran meg. Sist helg fikk han tak på mobilen min, så den avgikk ved døden.
I dag holdt han på å sette seg i livslang lommepengegjeld.
I påvente av murer og elektriker som skal fullføre oppussingen i stua, har jeg ikke gjort annet enn å blokkere inngangen til den delen av stua med diverse som valpene ikke skal komme seg under, over, gjennom eller forbi. Trodde jeg. Tidligere i dag tok jeg et malingstrøk på indre vinduskant og ny vinduskarm, og pakket penselen inn i plast så den ikke var våt av vann når jeg skulle ta strøk nummer to noen timer senere. Dette la jeg fra meg på det jeg trodde var et sikkert sted.
I mellomtiden oppdaget jeg at jeg manglet noen ingredienser til morgendagens farsdagskake (nemlig selve kakemiksen fra Toro, hehehehe, jeg er da ingen baker!), så jeg svippet bort på Kiwi. Tre kilometer unna. Riktignok brukte jeg noen minutter på å avgjøre hvilken av miksene jeg skulle ha, det er jo så mange valg! Blåbærmuffins? Sjokoladecookies? Sjokoladekake? Brownies? Gulrotkake? Pavlova? Gjærbakst? Den andre sjokoladekakevarianen? Rosa muffins? Jeg hadde litt beslutningsvegring en stund, før jeg til slutt fant meg i kassa med en pakke.

Anyways, vel hjemme ble jeg møtt av tre lykkelige hunder, jeg var jo borte en tyve minutters tid!
- Hvorfor er du hvit på nesa, spør jeg Hudson, og kjenner etter om han har fått noe superdisgusting snørr på seg. - Har du kommet deg inn i stua og snust på vinduskarmen? spør jeg ham. Han logrer ivrig og er lykkelig for all oppmerksomheten.
Jeg går inn på kjøkkenet med handleposen, og deretter til stua for å se om det er noen stygge merker i malingen på karmen som må fikses. Og da ser jeg marerittet: To tredjedeler av sofaen min (som er splitter ny, by the way, riktignok billig sofa for å tåle hundepåvirket slitasje, men litt lenger hadde jeg tenkt å ha den) er insmurt i hvit maling, og rundt om i sofaen ligger ødelagte ubrukte pensler, ødelagt brukt pensel, markeringsteip er makulert, en dorull har blitt til konfetti, og en slik støvmopp med lange fargerike hår er drysset over malingen i sofaen som et jævla kakestrøssel. Åh, da var jeg så sint at alle tre hundene la seg på kjøkkenet før jeg var ferdig med alle banneordene jeg kan og noen nye jeg lagde underveis. Jeg fikk sanset meg og sjekket Hudson nærmere uten å være sint, og fant ingen rare farger inni munnen hans. Jeg ringte Giftinformasjonen for sikkerhets skyld, men de mente at det ikke var noe problem med vannløselig maling i så små mengder. Og ut fra utseendet på pensel, sofa og hund, har han nok tygd mest i håndtaket og sveivet penselen rundt i sofaen.
Så var det fram med white spirit og kluter for å få skuret sofaen sort igjen, mens jeg fabulerte på om det var penest med sort maling eller sort sprittusj oppå alt det hvite. Men bank i bordet, det ser ut til at jeg har fått bort alt sammen, selv om det er en viss struktur i skinnet på sofaen som malingen lå nedi. Men det gikk med en halvliter white spirit, så i morgen må jeg få vasket sofaen med såpevann så det ikke er farlig for noen å sitte i den - nå er den enda bedre sperret bort enn den var, så ingen hunder kan komme bort til den. Jeg antar jeg også bør smøre sofaen inn med et eller annet for å motvirke sprekker i skinnet etter all white spiriten. Vil olivenolje fungere, mon tro? Eller kanskje en god krem fra Body Shop?

Og til de som lurer, nei, selvfølgelig har jeg ikke bilder av helvetet her, det var i grunnen ikke det første jeg tenkte på.
Hudson er en liten håndfull, det skal han ha, og han er så kreativ og utspekulert. Men heldigvis for ham er han så søt at han tilgies lett. Det var en fem minutters tid jeg skulle ønske det var i går han skulle dratt til Australia, men det gikk fort over, og jeg gruer meg fremdeles til han skal dra.

Vedkurv søkes

2011-11-07T23:27:00.000+01:00

Stua ble pusset opp i helga, og jeg må bare få si at jeg er så innmari fornøyd med resultatet! Jeg hadde snekker til å gjøre arbeidet, så dette er ikke selvskryt, det er bare gledesutbrudd! Det har vært så gøy å planlegge, pønske, drømme, fantasere, sjekke, se for seg og bygge et idealbilde av sin egen stue - også blir resultatet enda bedre enn jeg håpte på - da kan en ikke annet enn å smile! Bilder kommer etter hvert, men nå er det så lite som gjenstår - trur eg - at nå venter jeg til det er møblert. For akkurat nå må jeg vente på elektriker til å få trukket nye ledninger i stua, siden de ble fjernet i oppussingsarbeidet. Så håper jeg det ikke er lang ventetid for snekkere nå til dags. Mureren må jeg vente nesten en måned før kunne - men nå er det bare en ukes tid til han kommer, så da er det jo ikke lenge igjen.

Murer, ja, jeg fikk meg nemlig en real overraskelse da vi fjernet gammel ovn for å montere ny ovn. Det viste seg at det går hull tvers gjennom pipa fra meg og inn til naboen (rekkehus) - og hos henne var det helt åpent, altså kunne det blitt noen stygge overraskelser om jeg hadde forsøkt å fyre i den gamle, stygge ovnen jeg har kastet ut nå. Så da må en ha murer for å fikse det. Siden min nye ovn ikke passer inn i det gamle hullet uansett, tetter vi det opprinnelige hullet og lager nytt hull i det andre røret som går i pipa - slik det opprinnelig skulle ha vært; et rør per enhet. Det var lettest arbeid, sa mureren, så da gjør vi det slik. Jeg gleder meg til å få på plass vedovnen min, fyre opp, legge meg under ullpledd med bikkjene rundt meg i sofaen, høre på knitringen av ved som brenner, og kjenne varmen sige innover. For nå fryser jeg... I og med at alt av ledninger er fjernet i stua, er det ikke strie varmen der - 12 grader sist jeg sjekket, så hundene og jeg har flyttet opp en etasje for å holde varmen der - gjesterommet er nå dagligstue, hehehe. Det er ikke varmeovn på det rommet heller, men det er i hvert fall varmere. Så får jeg finne på noe lurt utover vinteren for å få mer varme i øverste etasje også. Det er panelovn på både gjesterom og soverom, men de var plassert slik at det ble brannfarlig å sette senger foran, og det var unaturlig å ha sengene et annet sted. Så da må jeg få flyttet på ovnene. Men det krever elektriker, og jeg har simpelthen ikke råd til å gjøre alt på en gang. Jeg får bruke en oljeovn om det blir kaldere, men jeg har også tro på at vedovn og strøm i stua vil spre varme til soverommet også. Ellers har jeg jo to bernere til å varme meg.

Her er forresten ovnen jeg har kjøpt, jeg har drømt om en slik lenge, og det blir så fiiiint i stua mi. Som dere sikkert skjønner, går jeg mer for en gammeldags stil enn en klassisk eller moderne. Mye fine vedovner å se i katalogene, men jeg ble hele tiden dratt tilbake til denne:

Og med vedovn i hus, må en selvfølgelig ha vedkurv også. Jeg var på Jula i dag for å kjøpe en jeg hadde sett meg ut, men så viste det seg at det var sesongvare og utilgjengelig nå :( Det jeg vil bruke som vedkurv er egentlig ei blomsterpotte, men jeg synes den var fin til ved, jeg:

Jeg kan ikke vente til sommeren med vedkurv, så jeg har tittet litt rundt på nett for å finne andre kandidater. Jeg ønsker meg en vedkurv som er tett, for å slippe flismøl og vedrester over hele stua. Den trenger ikke å være så praktisk å bære, for jeg har ved i sekk og ser for meg å ta opp en og en sekk og helle i vedkurven. Jeg vil at den skal være fin, men ikke dyr. Og jeg vil at den skal være så stor at jeg bare kan tømme en sekk oppi - jeg gidder ikke disse vedkurvene der du må stable veden sirlig. Veden skal bare oppbevares fram til den brennes, men jeg vil ha den i et pent møbel.

Jeg fant denne i en blogg, men den er selvfølgelig hjemmelaget. Jeg eier ikke slike evner, så det får bli med siklingen:

Denne er fra Home & Cottage, veldig søt, men jeg tror den vil lage en del søl - samt at H&C pleier å være rimelig dyrt i forhold til hva jeg synes en vedkurv er verdt:

Jeg fant noen kurver på Jysk trukket med stoff innvendig, så de er både søte og praktiske i forhold til søl. Men jeg er usikker på om de blir for små, jeg må se de live tror jeg. Dessuten er jeg litt ambivalent til kurver - blir ikke de veldig fine å gnage på for valper, mon tro?

Denne fra Skeidar synes jeg også var ganske kul, men så var den litt dyr også...

Jaja, jeg får titte rundt og se hva jeg ender opp med - jeg tenkte også meg en tur til blant annet Olemann og andre antikvitets-/bruktsjapper, for å se om jeg finner noe kult og passende.

Og nå kom jeg på at jeg vil ha en søt dings å putte tennbrikettene oppi også...

Det kan ta litt tid før stua er fiks ferdig, skjønner jeg :D

Med list og lempe

2011-11-03T23:35:00.000+01:00

En kan ikke bare skrive om hunder, en må skrive om bikkjer også. Og noen ganger er det oppussing som står på agendaen. Det er lenge, veldig lenge, siden jeg har gjort noe oppussingsrelatert i heimen, men nå har jeg fått motivasjon og spark i rumpa til å gjøre en innsats igjen.
Til helga kommer snekker for å gjøre en innsats i stua med ting jeg ikke klarer. Men noe klarer jeg, så i dag har jeg tilbragt noen timer i kjelleren for å male taklister. Jeg fant for et halvt år siden i Drammen noen veldig fine lister jeg ikke klarte å glemme, så da tar jeg som et tegn at det er meningen at jeg skal ha de. Jeg har ikke funnet de til salgs i Jessheimstraktene, men på Lillestrøm hadde de, så da har jeg vært en tur der i dag.

Listene er i isopor og skal bare limes på veggen, og kom med noen nydelige "utskjæringer". De kostet en tier per meter mer enn vanlige, ferdigmalte taklister, men det er det verdt. Det er uansett ikke mange metrene jeg trenger i stua mi. De selges i pakker på to meter, mens lasterommet på bilen er 1.8 meter... Men, heldigvis er isopor litt fleksibelt, så jeg fikk de med meg hjem. En list knakk, men de må jo skjæres til uansett.
Kvelden har jeg brukt til å male 14 meter med list. De kom i hvit isopor, så for å få en mer glinsende overflate og få bort isoporpreget har jeg gitt de et strøk med eggeskallfarget maling jeg hadde stående - og jeg tror det holder med et strøk, hurra! Dessverre hadde jeg ikke nok maling, så jeg må skaffe mer i morgen. Det jeg lurer på, er om jeg skal male 18 eller 20 meter. Jeg kan nemlig returnere uåpnede pakker. Når jeg måler stua, får jeg den til å bli nøyaktig 18 meter i omkrets. Så skal jeg ha hjørneklosser også, da forsvinner en liten halvmeter. Altså burde det holde med ni lister á to meter. I teorien. Praksis, derimot. Jaja, jeg tror jeg lar den siste forbli uåpnet, så får jeg heller male den når den er hengt opp om vi trenger den.

Jeg har blitt så glad i disse listene, og håper de tar seg like ut bra på veggene som jeg tror. Små gleder i livet, hehehe.

Lister ligger til tørk. Dette er det største kjellerrommet mitt, hvor jeg ikke har fått malt gulvet enda. Like greit, så var det ikke så nøye om det dryppet i dag.

Sukk, så søt og vakker list! Denne er et godt bilde på hva slags stil jeg liker.

Den nederste er umalt, den øverste nymalt.

Ellers lar jeg meg glede av de små ting også, og har fått på plass noe fint på vaskerommet:

Norgesglass pyntet med blonde og fylt med vaskepulver - praktisk, og veldig søt! Jeg betalte 90 kroner for tre slike Norgesglass på et loppemarked, og liker dem veldig godt. Jeg hadde tre mindre fra før av, hvor jeg har tørket sopp på kjøkkenbenken. I et av de andre store har jeg hundekjeks, og i det tredje tenkte jeg å ha stearinslys eller telys eller noe sånt oppi, og sette i bokhylla. Fin dekorasjon, og da blir lysene mer tilgjengelig for meg som liker så godt å ha levende lys rundt meg. Jeg kan godt tenke meg flere slike glass, så jeg får ha øynene med meg når loppemarkedsesongen starter til høsten igjen.

I en av de ørten u-utpakkede banankassene mine har jeg også denne fra IKEA:

En søt blonde rundt denne også, og fylt med skyllemiddel, så har jeg et fint sett. Tipset fant jeg i en eller annen interiørblogg jeg snublet over, og noterte i et dokument med store og små ideer jeg vil gjøre her.

Jeg kunne tenkt meg ei hylle på vaskerommet - det er ikke pent å ha stående alt av vaskemidler på varmtvannstanken. Jeg har plater av ulike materialer jeg kan skjære til og lage hylle, hvilket er bra da jeg ser for meg ei hylle som går rundt et hjørne - da går den delvis over vaskemaskinen og vasken som står ved siden av. For jeg kan jo ikke ha ting stående på vaskemaskina, det ristes av. Anyways, det som stopper meg er at jeg ikke vet hvordan jeg skal få skrudd det fast i murvegg. Akkurat den veggen ser ut til å være murstein. Noen tips? Drillen min vil i hvert fall ikke lage merke i veggen en gang. Må en ha egen murdrill?

Turbilder

2011-11-02T23:05:00.000+01:00

Høsten kan være veldig vakker, og gårsdagen var dessverre ikke en slik dag. Likevel bestemte jeg meg for å ta med fotoapparatet ut på tur - det er noe med at Hudson snart drar og jeg vil forevige flest mulige øyeblikk og minner.

I går var jeg skikkelig sprek, og gikk først en tur med valpene og deretter en tur med X'en og naboen. Det er godt for X'en å få litt alenetid, samt at hun av og til blir for voldsom i leken med valpene. Hun ser ut til å trives med å ha selskap på tur, men av og til blir hun for ivrig, så om vi går tur uten valpene kan hun få gå løs hele tiden. Dessuten går jeg lenger tur med bare X'en enn med alle tre, hun trenger og orker mer.

Det var overhode ikke gode fotoforhold i går, og de fleste bildene ble uskarpe, tåkete, mørke og kjipe. Det er ikke alle disse bildene jeg er like fornøyd med heller, men noen ganger må en bare få spamme sin egen blogg med valper som leker og mødre som bader.

Først et bilde av to tente lys som venter på frokost, her får ingen mat om de hopper og maser, og bernermatvrak lærer det ganske så fort:

Foenix på jordet:

Hudson på jordet:

Fulle farta:

Foenix:

Søskenkjærlighet:

Noe er veldig spennende. Vi ser ofte rådyr som gresser på disse jordene på tidlige morgener og sene kvelder.

En kort, en lang...

Fint med haler en kan holde seg fast i:

Store, fine, oversiktlige jorder rett utenfor dørterskelen:

Flinke valpene kommer på innkalling selv om de var langt unna:

Kunst i naturen:

X'en på tur med kelpienaboene:

Vanngøy, selv i november:

Hun ser skabbete ut, men pelsen er tilsynelatende på vei opp igjen, hurra!

X'en og Blaze:

X'en og Talli:

Valpeshowdebut

2011-10-31T23:45:00.010+01:00

Sukk, hvor blir tiden av? Det har skjedd så innmari mye som burde vært blogget om, men jeg har ikke nådd over noe. Jeg får se om jeg får gjort noe med det de neste dagene, for nå går vi etter planen inn i en litt roligere tid på hundefronten, og det er ikke så mye potensielt bloggmateriale framover, så da kan en jo blogge i retrospekt, ikke sant? For siden sist blogg har vi gått ny konkurranse, vi har gått på et meget bra kurs, Hudson har hatt besøk av sin nye eier, hans mulighet til å få reise til Australia har blitt avklart - og de har debutert på valpeshow! Og det er det jeg tenker å skrive om nå.

I og med at Hudson ikke kunne reise til planlagt tid, hev jeg meg rundt og fikk meldt på også ham til de to valpeshowene som var i helga. Foenix var for lengst påmeldt, jeg har gledet meg til å starte med ny valpeshowrunde, det er jo en eneste lang sjarmøretappe! For Hudson ville det være fin lærdom å ta med seg før avreise, litt ringtrening før karanteneoppholdet. Dessuten må jeg - uten fnugg av beskjedenhet - få lov til å si at jeg er ganske stolt av ham, han ser veldig fin ut så langt, så da er det jo veldig moro å få vise ham fram i norske ringer før han drar. Jeg kan vel trygt påstå at når han har reist til Australia, vil ikke han bli å se i noen europeisk ring igjen.

Lørdag var det påmeldt åtte valper og søndag var det påmeldt ni valper. Dessverre var Hudson og Foenix alene i de yngste klassene begge dager - det skjer så enormt mye utvikling fra yngste til eldste klasse, og jeg hadde håpet på noen i yngste klasse så jeg kunne ha noen å sammenligne mer realistisk med. Dessuten er det god trening for valpene - de har øvd mye på å springe pent med meg, men å løpe pent selv om andre valper løper foran eller bak har vi ikke fått trent på.

Jaja, det ble fire av fire mulige klasseseire i helga, hehehe. Hudson møtte begge dager i BHK sin "onkel" Ådne (Nøklebyåsen's Ådne, etter Ola, altså en halvbror av X'en). Foenix møtte lørdag i BTK sin "tante" Ålga (Nøklebyåsen's Ålga med Å) og søndag var det Irma (Ille Søte Irma av Hiselfoss) som vant. Det er ingen skam å bli plassert bak disse tre, og det er jo snart juniorklasse for disse.
Mitt mål for helga var å gi valpene gode opplevelser i ringen, og det fikk de virkelig. De storkoste seg, syntes det var helt fantastisk at så mange hadde valgt å komme til Letohallen den helga for å kose på DEM, de travet pent, de likte dommermennene, de sto så godt de kunne og gjorde etter min mening en veldig fin figur i ringen. Det var masse kos, skryt og godbiter for debutantene, så de erfarer at dette utstillingsgamet er bare moro.

Jeg måtte selvfølgelig skynde meg ut etter BHK for å bytte til Foenix i yngste tispeklasse. Da jeg kom tilbake med henne i ringen på lørdag, var jeg ikke kommet langt forbi ringtauet før dommer stoppet meg og spurte om det var "syrran". Så forklarte han meg hvor urettferdig det var å måtte sammenligne to valper som var i så forskjellig utvekslingsstadie og med såpass aldersforskjell - de månedene gjør tross alt en god del for valper. Men han likte virkelig valpene mine, og ville at jeg skulle vite at de var bra selv om vi ikke vant, han likte deres "knubbighet", sa han. Og det synes jeg var veldig hyggelig å høre, selvfølgelig, en blir stolt oppdretter da!
Vel, stolt oppdretter var jeg i grunnen hele helga, mens jeg beundret mine to plush puppies som tøffet rundt i hallen som den mest vanlige ting, hilste på folk, slo seg til ro i valpegrinda når de måtte det, sov midt i kaoset, ble med på alle mine innfall, logret fra halsbåndet og bakover i møte med kjentfolk, og logret fra hoftene og bakover i møte med fremmede. Jeg har fått så mye skryt av alt fra dommerne til fremmede, så det har vært en real kosehelg - en egotripp og en sjarmøretappe. Jeg elsker å stille valper!
Og jeg må i pur nybegynnerstil få si at jeg mistet et hjerteslag da jeg åpnet katalogen og så navnene til valpene. Latrudaer, på trykk, veldig ekte, veldig morsomt. Yeah yeah, det er de små gleder, ikke sant?

Bilde av Hudson tatt forrige uke, det ble ingen gode oppstillingsbilder av ham i helga, Letohallen er intet fotostudio...

Også et hodebilde, bare fordi han er så innmari søt og fotogen:

Foenix foran dommerbordet på søndag:

Foenix kan sette et bein foran det andre:

Hudson, litt mer i karpealderen, men det var X'en også, og hun har da fått en meget normal og fin overlinje lell:

To feil og du er ute

2011-10-13T21:15:00.001+02:00

Første gang valpene kappet laptopladeren kan en si "uflaks". Men andre gangen det skjer, må en bare si "idioteier som ikke har lært". Valpene klarte å time kappingen i løpet av de beryktede dagene rett før ny innbetaling på konto, også var innbetalingen forsinket, så jeg måtte vente en uke igjen før jeg kunne ta meg råd til ny lader. Heldigvis hadde de kappet laderen på et annet sted enn sist - første gangen kostet ny lader nesten 800 kroner, men nå slapp jeg unna med en universaldel til 49 kroner. Men de trekkes i lommepengene, ja.
Det er for så vidt fremdeles snille valper, det er ikke mye de har tatt. Foenix tok av noen lister rundt trappegelenderet for flere uker siden, men de har jeg fremdeles og kan lime på igjen om jeg ikke skal bytte de ut. De har to ladere på samvittigheten, litt reklame, og to kubbelys. Jeg vet ikke hvorfor stearin er så godt, men de smasker det åpenbart gjerne i seg...

Siden sist har vi fått unna NKK Hamar. X'en var påmeldt i åpen klasse i et optimistisk håp om at hun hadde fått pelsen på plass igjen.
Særlig!
Hun er så langt nede i pels som jeg tror hun kan komme nå, og alt annet enn presentabel. Du vet hunden er særdeles naken når folk spør hvilken rase det er...

Og hvorfor X'en i det hele tatt var i Vikingskipet? Jo, jeg hadde selvfølgelig meldt på i LP1 også. Etter opprykket helga før hadde jeg bestemt meg for å forsøke å ha senkede skuldre og blåse i øvelser og poeng. Målet med konkurransen var å kunne trene på selve konkurransesettingen - forberede mentalt og ha fokus på hva vi gjør mellom øvelsene, hvordan vi går inn i ringen, hvordan jeg varmer opp, hva jeg gjør etter fellesdekk, før individuelt program, hvordan vi rett og slett får en bedre flyt og rytme i programmet, blir et bedre team og kan forbedre karakteren i helhetsinntrykk.

Jeg varmet litt opp utenfor ringen før fellesdekk for å få henne i rett modus og få kontakt. Vi var fjerde ekvipasje i fellesdekken, og hun satt og stirret utover i skipet på alt som skjedde, jeg slet med å holde kontakten hennes, og måtte ha dobbeltkommando på henne ned.

Jaja, jeg la henne i buret ved bernerringen, og gikk tilbake til LP-ringen for å se på Monica og Chilli som startet som nummer to. Med stor spenning og intens hoderegning kunne vi konstatere at hun til tross for null på fellesdekken klarte opprykket akkurat - imponerende! Gratulerer så mye, det er så fortjent!

Jeg hadde tenkt til å varme opp X'en litt uti programmet til den tredje ekvipasjen - men så viser det seg at de trakk seg etter fellesdekken, og det brått er min tur! Jeg løper tilbake til bernerringen, får X'en ut av buret, løper tilbake til LP-ringen og smetter innenfor ringbåndet...

Faens tette fører. Hvorfor må jeg bli så forbanna lydig? Jeg burde jo bedt om tid til å varme opp, jeg burde pustet med magen, jeg burde vært i stand til å få ringpersonalet til å vente på meg.
Jeg gidder ikke en gang å referere mer fra dette programmet - X'en var høy, hun hadde null kontakt, vi samarbeidet ikke, hun gjorde øvelser på gammel vane, fokus var all over the place, jeg ble frustrert, veien til helvete eskalerte for hver øvelse, jeg hørte folk ringside mumle om den stakkars hunden som ikke var startklar, til alt overmål satte X'en seg for å drite (og hun var godt luftet rett før fellesdekken), så fikk jeg kjeft for det av noen ringside, så sklei halsbåndet av X'en og hun tok noen kjeftende raptusrunder i ringen, og jeg var så forbanna på meg selv, så skuffa og så frustrert. Dette stevnet ble alt annet enn det jeg hadde tenkt det skulle få være, og jeg føler at den påmeldingsavgiften var noe så inni gamperæva bortkasta - jeg kunne like godt gått inn i åpen klasse og fått en "good" på grunn av pelsen, så hadde dagen vært fullbragt.

Som dere sikkert skjønner, har jeg ikke helt fått avreagert etter stevnet. Jeg vurderte en stund å droppe all trening og konkurransevirksomhet, dette var åpenbart ikke noe for oss, dette kan vi ikke, og det ble noen bitre tårer over skuffelsen. Jeg legger så mye følelser i alt jeg gjør, og da er nedturene så mye nærmere også. Jeg er et emosjonelt menneske, og med tanke på hvor sliten jeg er og hvor redusert helsa er for tiden, blir jeg mer sårbar. Men, det er ikke noe gøy å gjøre det bra om en ikke kan føle litt, så får en kjempe med nedturene også ;)

Valpene var med i bilen, men det var så varmt ute at jeg valgte å ta de med inn - det ble også rapportert over høyttaleranlegget om hunder som slet i varme biler.
Valpene entret Skipet sammen med sin mor og inntok omgivelsene med høy hale og attitude - dette var et morsomt sted! De fikk en runde hver alene rundt i Skipet, og syntes det var stas, men de var også flink til å ignorere og gå videre når jeg sa det. En kan ikke hilse på alle, nemlig. Standområdet hadde de også stor sans for; mange deilige lukter og tilsynelatende selvforsyning!
På et tidspunkt gikk Foenix med knallkontakt, uten at jeg hadde bedt om det, og da ble jeg så varm om hjertet! Flinke lille valpen!
Vi fant også en tom ring hvor vi fikk trent på å løpe fint og bli tatt på av "dommer", det nærmer seg jo valpeshow!

X'en er fremdeles verdens beste, og jeg vurderer å finne et LP-stevne til i år bare for å avslutte sesongen mer positivt. Men helgene er så få - hvorfor kan ikke noen arrangere et formiddagsstevne i hall en eller annen onsdag utover?

Nok er nok

2011-10-05T00:43:00.001+02:00

Hundene og jeg tok en tur på trening i går, siden jeg fikk en fasjonabel invitasjon til middag på Den Gylne Måke først. Veldig koselig selskap i Siri og Jeanette, godt å skravle bikkje med bra mennesker!

På treningen ga jeg X'en en kjapp og lett økt. Jeg regnet med at hun var sliten etter helga, så jeg fokuserte på gamle øvelser og høy belønningsfrekvens.
Det vil si at vi gikk lineføring og jeg belønnet hyppig når hun var i god posisjon, samtidig som jeg forsøkte å gi henne noen overrasker ved å gå i åttetall og serpentiner - et tips jeg har fått for å få en mer oppmerksom hund, at det skjer mer i lineføring/FVF enn rett fram og vinkler.
Avslutningsvis tok jeg en avstandskommando hvor X'en for en gangs skyld reiste seg på første kommando - så da belønnet jeg det og avsluttet.

Deretter fikk valpene hver sin gode økt. Mye av økta består bare i å være med meg på banen, se på livet, hilse på hunder og mennesker, ignorere hunder, få belønning for å ha kontakt med meg, kunne kjede seg litt i bånd mens jeg skravler med folk, og slikt. Jeg var nemlig ikke flink til å gjøre det med X'en som valp - da skjedde det alltid noe, og hun har dermed slitt litt med å kjede seg, akseptere at det blir passivt en stund.

Valpene fikk også trene på utstilling, hvor jeg jobber med å stå pent, løpe pent, og få sjekket tenner og eventuelle baller av diverse tanter på treningsplassen.

De er så flinke, men også veldig forskjellige. Ringgi har et jevnt, bestemt tempo, bra steglengde - men synes det er lettest å løpe bak meg, da ser han jo hvor han skal. Stakkaren har jo ikke lært helt å gå i bånd enda, men med en godbit foran nesa løper han flott ved min side. Foenix, derimot, kan ikke få godbit per i dag, for da løper hun på to bein og hogger etter fingrene for å få tak i godbiten, det lille matvraket. Hun er mer energisk og har mye sprut, så hun må temmes litt for ikke å gallopere - men når hun traver, føles det også veldig godt i lenka, hun langer ut og hun vil med mer trening trolig fint kunne løpe litt foran meg i lenka, hvilket jeg synes er stilig.

De er også forskjellige når de skal stå - Ringgi er en traust traktor som står stødig og rolig på sine fire bein, han står og står og er bare pen. Foenix har mer makk i rumpa, er nysgjerrig på hånda mi som flytter på bakbeinet, skal bare slenge en suss i min retning, eller kanskje sette ei hoggtann i nesa mi, hun skal hoppe litt rundt og hun skal teste om hun får belønning for å gjøre andre ting også. Men herlighet, de er drøyt tre måneder gamle, og viser kjempefin progresjon for hver gang vi trener. Foenix har begynt å forstå at det lønner seg å stå med fire bein i bakken for å få godbit, og om hun bare kan stå rolig kan en jo få flyttet litt på noen bein også :D
Misforstå meg rett - de får korte treningsøkter, med lave krav og mye belønning - alt skal være positivt og som en lek for valpene.
Jeg er så svak for Foenix, hun er en valp som spruter av iver, hun har så mange kreative ideer, hun lærer fort, og hun logrer hele tiden. Jeg er så glad for at jeg beholdt henne.

Jeg fylte bilen med bikkjer og dro på trening i dag også, men jeg kjente da jeg kom dit at jeg var møkkasliten og lei, det har vært stevne og trening tre dager på rad, nok er nok, dette var jeg lei og orket ikke. Så jeg dro igjen etter ti minutter, og har slækket i sofaen resten av kvelden med en snorkende X'en vekselsvis i armkroken og fotenden. Det blir ikke mer lydighet på noen dager nå, jeg er ikke så hardcore, vi liker avveksling både tobeinte og firbeinte.

I rykk og napp

2011-10-04T00:21:00.001+02:00

Da er konkurransehelgen vel overstått - med D-spor på lørdag og lydighet klasse 1 på søndag la jeg kanskje terskelen høyt etter et halvt år uten konkurranse, men det er ikke så mange stevner å ta av på høsten, og jeg ville få sjekket mest mulig om hvor X'en ligger på de ulike øvelsene, så vi vet hva vi skal fokusere på i treningen framover.

Lørdag førte bruksstevnet oss til Larvik. Jeg følte meg ikke helt opplagt for dette etter bare to timer med søvn - og den ene timen ble en bonustime da jeg klarte å forsove meg, og bråvåknet fem minutter før jeg skulle ha reist! Det ble ikke bedre tid av dårlig merket omkjøring i Oslo heller, så jeg var litt stresset og oppkavet. Heldigvis hadde jeg beregnet god tid nedover, så jeg endte med å ankomme kun ti minutter etter planen.

Spor var første post på programmet. Terrenget lå på andre siden av et stort jorde, så vi tok med oss hundene og bandt i skogkanten mens sporene ble lagt. For vår del er det egentlig en fordel, for X'en blir så utrolig motivert av å se meg gå ut spor.
Terrenget var en blanding av knusktørt/dødt og veldig vått. Vi krysset to småbekker og gikk langs en annen, blant annet.
X'en var høy da jeg selet på henne, og jeg fryktet at hun skulle koke over. Men det gikk veldig bra når hun fikk starte på sporet sitt, hun visste jo hva hun skulle.
Hun holdt et fint tempo, var ivrig og jobbet lekent og villig. Jeg synes hun gikk veldig bra til seg å være, og fulgte godt der jeg mente å huske at jeg hadde lagt sporet. Som vanlig sjekker hun ut i flere retninger ved sporets start og ved vinkler, men ellers synes jeg hun gikk bra.
Første pinne plukket hun og gikk videre med, men da jeg så at hun hadde funnet den fikk jeg lett kalt henne til meg for avlevering og ros. Hun fortsatte også lett på sporet videre, og det har vært et problem i treningen for henne - mulig jeg roser for mye så hun mister takten, og må finne en bedre balanse der.
Andre pinne gikk hun over, uten at jeg helt vet hvorfor - mulig det gikk litt for fort der, eller at hun bare ikke er pinnetrygg nok enda.
Sluttpinnen fant hun lett, og selv om vi ikke har gått så lange spor siden før parring, var hun mer enn klar for å gå mer.
Dommer ga oss 7 poeng i sporet, og med tanke på at det automatisk er to poeng trekk for å gå over en pinne er jeg kjempefornøyd. Han synes hun hadde litt mye pendling her og der, men jeg vet jo at hun gikk kjempebra til seg å være - mer trening og mer rutine, så vil hun gå stødigere også.
Dommer og "ringpersonellet" i Larvik og omegn Hundeklubb var for øvrig meget hyggelige bekjentskap, og de kom med mange gode treningsråd videre. Også ble jeg så varm i hjertet når dommeren etter sporet snakket om "når dere kommer til C-klassen" (at jeg da kan plukke pinnene som X'en går over, om jeg ser de selv). Tenk at noen tror at vi kan komme oss videre?

Tilbake til klubbhuset var det budføring og lydighet.
Budføringen nullet vi på - X'en flyttet seg ikke før på tredje kommando, og da tok jeg et steg fram samtidig. Etter avtale sørget figurant da for å være skikkelig klovn og moro, slik at det ble en fin treningsøkt for de hundene som ikke gjorde øvelsen. På figurantens kommando kom X'en tilbake med en gang. Men, som jeg kan huske har vi trent budføring en eneste gang etter parring, så kanskje ikke så rart om X'en ikke husket hva det handlet om?

Gressbanen var ikke helt plan, det var gjørmete og tungt å gå etter alt regnet som har vært, og jeg fikk aldri noen bra rytme der ute. Det er ingen god unnskyldning, men litt forklaring.
På lineføringen kom jeg aldri helt inn i rett tempo og flyt, og da kan ikke hunden gå så bra heller. X'en hang, jeg brukte lina mye, hun fikk ikke med seg alle holdter, de hun fikk med seg var skjeve, jeg brukte dobbeltkommandoer og det var en pine å gå en lang og krevende lineføring. 6 poeng var bedre enn forventet, jeg trodde vi strøk.
Null fikk vi derimot på forangående i line som vi sto over, dekk under marsj (enda så mye vi har trent på den dekket hun ikke før jeg hadde gått unna og snudd), apportering (hun ga meg fingeren og nektet avlevering) og hopp over hinder (hun landet skjevt, la seg enda skjevere og gikk dermed rett fram og rundt hinderet på vei tilbake).
Men, jeg trøster meg med at hun har to bankers øvelser som - bank i bordet og kryss fingrene - ikke svikter. På innkallingen fikk vi 9.5, noe trekk for skjev sitt. På fellesdekken fikk vi full score.

Det ble 142 poeng til sammen, og en fjerdeplass av seks møtte - så det var flere som hadde en vanskelig dag.

Jeg er på den ene siden skuffet over lydigheten, og på den andre siden er jeg ikke overrasket - vi trenger mer trygghet og generalisering på de øvelsene. På en veldig god dag kunne hun gjort det bra, men det var mer nærliggende at en øvelse ville gå dritt. Men at alle skulle gå dritt? Jaja, vi skal ikke gi oss. Om vi får bare 5 i alle øvelsene vi nullet på nå, og beholder øvrige poeng, er det mer enn nok til opprykk, faktisk. Vi er 18 poeng unna å få et godkjent spor, og det er det vi har som mål i bruksen per i dag.
Det er ikke flere stevner i år, men da har vi et halvt år til å trene for vårsesongen. Da, dere!

På vei hjem stoppet vi i Sandefjord for å besøke Miko (Latrudas Fingers Crossed), men det besøket skal få en egen blogg.

Lørdag kveld var jeg så sliten og trøtt etter en lang dag, så jeg vurderte sterkt å droppe søndagens stevne. Heldigvis var det senere oppmøte og kortere kjøredistanse, så jeg kunne sove litt lenger, og kom meg likevel opp og avgårde søndag morgen. Jeg krysset fingrene for startnummer i andre fellesdekk, slik at jeg kunne lufte hunder, spise frokost, tisse og våkne litt på stevneplassen.

Dumt.

Jeg hadde startnummer 1, jeg...

Jaja, jeg fikk luftet X'en godt, og jeg fulgte deretter planen om å korrigere ethvert forsøk på snusing rundt og i ringen.

Tannvisningen gikk supert, 10 poeng, og hun satt med super kontakt mens dommer hilste på de øvrige ekvipasjene (åtte ekvipasjer i fellesdekken) - vanligvis en veldig kjedelig ventetid for X'en som gjør at hun tester ting. Jeg pratet lavt til henne, roste og skrøt av henne, og hun så skikkelig fokusert og oppmerksom ut.
Fellesdekk - hun la seg kjappere enn vanlig, og lå helt stille - tidvis med flatdekk uten at jeg noen gang har bedt henne om det. Hun var kanskje någet kjapp opp igjen etterpå, men dommeren så ikke det, og vi fikk 10 poeng. Dommer kommenterte at hun var kjapt opp og ned for å være så tung.

Deretter ut for oppvarming, og jeg klarte å holde meg rolig, ikke føle et press på å komme tilbake i ringen. Jeg fikk gjort det jeg ville, og jeg sørget fortsatt for at hun ikke får snuse og sose rundt, med kontakt på vei inn i ringen igjen.

Lineføringen var særdeles mye bedre enn dagen før, men litt tauing ble det... Sakte marsj var heller ikke så pen og hun falt noe ut. 7.5 poeng.
Under dekk fra holdt stoppet hun under innmarsjen for å klø seg. Jeg gikk tilbake for å hente henne, og resten av øvelsen gikk supert. Dommer sa jeg egentlig hadde brutt øvelsen ved å gå tilbake, men fordi hovedmomentet ble så bra utført skulle han være snill og gi oss 5 poeng. Da vet jeg i hvert fall det til senere - heller vente på hunden/kalle henne til meg, enn å gå tilbake til henne. Jeg tok ikke i henne, men startet innmarsjen på nytt fra der hun satt.
Innkalling fra sitt, 9 poeng. Rask respons, kjapp i farta, skjev sitt - jeg digger henne der!
Stå under marsj 7.5 poeng. Hun har en lei tendens til å sakke av ved innmarsjen, så jeg må jobbe mer der - jeg safer nå inn øvelsen ved å slenge på en "stå" mens hun bremser ned i god tid før dommeren, og likevel går hun et par steg etterpå. Møkkaøvelse...
Fritt hopp over hinder bragte oss 9 poeng. Hun satt rolig, kom kjapt og ivrig, og det var sikkert den skjeve sitten som trakk for oss. Jeg klager ikke!
Avstandskommandering 8 poeng - jeg måtte ha en dobbeltkommando på oppsitten. Det skjer ofte, men vi jobber med det.
Helhetsinntrykk 7 - det er min skyld og handler om hvordan jeg fikler med X'en mellom og før øvelsene. Jeg må få mer rutine og trygghet der.

Jeg var kjempefornøyd da jeg gikk ut av ringen - X'en var tidvis heit og småbjeffet mellom et par øvelser, men jeg holdt hodet kaldt og hadde henne under kontroll. Jeg klarte å puste og jeg følte meg rimelig komfortabel i konkurranseringen - det var stor forskjell fra dagen før. Så uavhengig av poengsum, var jeg godt fornøyd med denne gjennomkjøringen.
Jeg husker aldri poengene jeg får underveis og koeff'ene, så jeg ante ikke poengsummen. Dog fikk jeg etter hvert et håp om en god plassering, når jeg så den ene ekvipasjen etter den andre nulle på både en og to øvelser. Jeg har ikke altfor god konkurranseselvtillit, så i LP håper jeg alltid at jeg ikke skal bli sist, at vi i hvert fall skal klare å slå én ekvipasje, at vi ikke skal være dårligst.

Det var 18 påmeldt i klassen og tok sin tid, så X'en fikk hvile i bilen med griseøre, mens jeg tok ut valpene hver sin gang, og fikk i meg noe frokost.

Så var det tid for premieutdeling. Det ene nummeret etter det andre ble ropt opp, og jeg ventet på å få høre startnummer 1. Poengsummene ble høyere og høyere, og jeg begynte å få puls og religiøse takter, mens jeg ba om at jeg ikke måtte ha fått 159.5 poeng. Hva som helst, bare ikke det. Jeg prøvde å roe meg ned, kritikken min måtte være glemt eller ligge feilsortert, det kunne ikke ha gått så bra - vi fikk jo bare 5 på dekk fra holdt, det var ikke et perfekt stevne.
Og så kom det - på fjerdeplass, katalognummer 1 med 160.5 poeng! Åh herregud som jeg jublet - førstepremie og opprykk til klasse 2! Jeg måtte felle noen tårer mens jeg bare lo, og måtte ta imot en pose med godbiter, sløyfer og en pokal. X'en tok av når jeg ble så emosjonell, så først nappet hun kritikken ut av hånda mi og fikk revet den i fem biter før jeg fikk stoppet henne. Så flerret hun opp bæreposen, og uten at jeg vet hvordan det skjedde knakk lokket på pokalen også! Fine lydighetshunden, det! :D

Prikken over i'en ble fotografering av oss fire som fikk førstepremie - det føltes så bra å få være med på et slikt bilde, endelig var vi en del av kremen!
Noen ler sikkert av meg, men jeg var så innmari glad for å få til dette, og det betyr så mye for meg.
Jeg vet at det ikke var noe solid opprykk, men hey, grensa går ved 160 poeng, og nå var vi på rett side.

Vi kommer ikke til å sprette opp i klasse 2 med en gang. Vi trenger fremdeles mer konkurranseerfaring, jeg trenger mer rutine og trygghet, og vi må bli mer stabile. Dessuten har vi ikke klasse 2-programmet inne. Flere av øvelsene er også i D-spor (hinderet, dekk under marsj, apporten), så jeg kan bruke bruksen til å få sjekket status for klasse 2-programmet. Vi har en lang vinter å trene på, så får vi se hva som skjer når snøen går.
Vi har inne et par påmeldinger til i klasse 1 i år, og jeg er forberedt på at vi kan være nede på lave poengsummer igjen da. Men det var innmari moro å klare opprykket i helga, da fikk jeg fornyet tro på at vi har noe i dette gamet å gjøre. For ikke å snakke om at det faktisk er et halvt år siden vi konkurrerte sist og X'en har hatt minimalt med trening mellom parring og valpelevering, så dette er knallbra! Jeg er imponert over henne, også at hun presterte enda bedre på konkurransedag nummer 2!

Tospann

2011-09-29T23:45:00.003+02:00

X'en har treningsfri i dag, for å lade opp til helgas dyst. Dermed har valpene fått noen treningsøkter i dag - de har blitt neglisjert på den fronten i det siste mens X'en og jeg har hatt konkurranseoppkjøring.

Jeg tror nok ikke valpene skjønner at de blir trent, og det er jo det beste. Vi har heller ikke trent på dressur som i appell, men jobbet med oppførsel og rutiner som er viktig i hverdagen.

I dag har vi jobbet med å gå pent i bånd. De er egentlig ganske flinke til å gå i bånd, begge to - hver for seg! Men jeg trenger jo at de kan gå pent sammen også. Så nå har jeg begynt å lufte de i bånd hver gang de skal ut på tissetur, framfor å la de løpe løs. Samtidig har jeg innført to regler:
1. Det er ikke lov til å bite i lenka, verken egen eller andres
2. Det er ikke lov til å leke mens en er i bånd
Målet er selvfølgelig å kunne gå med alle tre i bånd sammen, men vi tar et steg om gangen. Særlig Ringgi synes det er artig å leie rundt på søstra si, men han er lett å avlede, søtnosen.

En annen rutine vi jobber med, er "skal du drite, får du gjøre det under lyktestolpen"-rutinen. Hvis noen ser en dame med berner i bånd snile seg sakte forbi lyktestolper, for deretter å få en hektisk gange i mørkesonen fram til ny lysradius, så er det ikke primært fordi jeg er så veldig mørkeredd, men fordi jeg ønsker at de skal gjøre fra seg så jeg ser og kan få plukket opp alt! :D

For de som lurer, så har jeg ikke beholdt Ringgi - og han er solgt. Han skal etter planen bli australier, og vi har vært full i gang med vaksiner, papirarbeid og andre nødvendige forberedelser, og om tre-fire uker skulle han dra. Men som kjent, har det vært flere funn av rabiessmittede dyr på Svalbard i det siste. Dermed har innførselssøknaden til Ringgi blitt satt på vent, til situasjonen er mer avklart. Vi har blitt presentert for ulike scenarioer til løsning, så akkurat nå jobber vi med både plan A og plan B i forhold til denne eksporten. Alt er veldig uvisst enda, så en får bare senke skuldrene og ta det som det kommer. Det er selvfølgelig frustrerende at australske myndigheter er redd for smittefaren for Ringgi i et geografisk område omtrent like langt unna som Afrika, men jeg forstår også deres frykt så isolert og utsatt som de er.

Jaja, Ringgi er her nå på ubestemt tid, og jeg koser meg jo med den vakre og herlige valpen. Å se ham reise fra meg blir jævlig uansett om han er fire eller ti måneder. Foenix har nok heller ikke så mye imot å få mer tid med broren sin, men nå blir det enda viktigere at jeg gir de separat tid også, så de ikke lever som et tett tospann gjennom hele valpetiden og ut i "tenårene".

Vi trener

2011-09-29T01:11:00.000+02:00

Dagene går, og de går vel i mye av det samme.

Oppussingsmessig er jeg ferdig å tapetsere fondveggen i stua - tusen takk til Toril for hjelpen! Jeg hadde håpet å få snekkerhjelp til å fullføre resten, men de jeg har snakket med kan ikke på veldig lenge, så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg tror ikke jeg klarer å gjøre en god jobb helt alene, men jeg vil gjerne bli ferdig med stua også. Jeg får forsøke meg med et anbud på finn.no og se om noen kan på denne siden av jul.

Valpene vokser og gror, det er helt skummelt!Jeg veide de lørdag for to uker siden, og da veide Foenix 16.6 kilo og Ringgi 17.4 kilo. Jeg fikk koselig mail fra Mikos eiere samme helga, og han veide også knappe 17 kilo. De var altså 12 uker da. Men, jeg ville jo blitt overrasket om X'en produserte mini-bernere :D
De første påmeldingene til valpeshow er sendt inn, og jeg gleder meg vilt til å få vise fram "hjemmelaget" baby, jeg er jo så tussete stolt av disse tre. Det er også alltid gøy å starte på nytt - valpeshow er bare trening og moro, uhøytidelig og kos - men unektelig morsomt å gjøre det bra lell ;)

Ellers jobber vi med litt hverdagsdressur for valpene - for eksempel forskjellen på innestemme og utestemme, at vilter lek kan foregå utendørs, ikke tigge når jeg spiser mat, ikke hoppe og bjeffe for å få matskåla fortere, også videre.

Det er ikke til å legge skjul på at det er mer jobb med to valper - de girer hverandre opp, de fyrer sammen, de har raptuser, de inspirerer hverandre til småbøll - men de er egentlig veldig snille valper så langt.
Den største utfordringen er å få de stuerene, for om jeg får ut en, har den andre tisset inne i mellomtiden. Det er vanskelig å ha full oversikt over begge to samtidig. Og om en tar med begge to ut samtidig hender det jo at de glemmer at de skulle doe, men bare leker. Jeg har verandadøa mye ute, men det skjer at de er ute for å leke, kommer inn og tisser, og går ut igjen for å leke videre. Jaja, jeg slår meg til ro med at det vil ta litt mer tid, og stresser ikke.

Ellers er de med meg der vi drar, og får oppleve verden på den måten. Jeg forsøker å gi de inviduell oppmerksomhet og sosialisering også, så de ikke skal bli helt avhengig av hverandre, men klare å møte verden på egne fire poter.

Vi koser oss, i hvert fall. De er herlige og sjarmerende, klovner og bøller, koser og flørter. Det er ikke lett å være morgengretten når en våkner opp og finner en valp sittende på magen din med hodet på skakke og ønsker god morgen, X'en ligger langstrakt og varmer meg en kjølig høstmorgen, og den andre valpen står og logrer ivrig, lykkelig for at du er våken.

Det slo meg her en dag at de har blitt veldig flinke til å kjøre bil. Det er ikke et knyst å høre fra dem i protest, de løper ivrig til bilen og "hjelper til" for å komme inn i bilburet, de har lært at de må stå og vente rolig til jeg får løftet de ned igjen, og de har nesten skjønt at den som kommer først inn i buret må gå lenger inn for å gi nummer to plass.
Jada, de kan få noen raptuser av og til i buret, de har arvet sin mors tendens til å bjeffe ivrig når vi nærmer oss morsomme plasser (for eksempel treningsplassen til klubben), og jeg kan ikke ha hengende treningsutstyr på burdøra om jeg ikke vil at de skal dra det inn og ødelegge det. Men de sovner om vi kjører langt nok, de er stille og tålmodige, de viser ingen tegn til bilsyke, og de har ikke tisset eller bæsjet i bilburet en eneste gang. Men så har de også kjørt veldig mange turer nå, og veldig ofte ender vi opp et morsomt sted.

X'en har det også bra, og er vel mer brukshund enn mor for tiden. Hun har sluttet helt å amme dem nå, og det er flere dager siden jeg så en av valpene sjekke oppunder magen om det var en rest der. Det var vel i og for seg også på tide :D

Det er morsomt å se hvordan hun oppfører seg mot valpene - hvordan hun går inn og justerer deres oppførsel, kontrollerer dem når det trengs. Hvis de leker for viltert og høylydt, skal det ikke mye til fra henne før de kutter ut. Hun kan gi dem et kjapt blikk, komme med ett kort bjeff, gå tett inntil og forbi dem. Noen ganger styrer hun leken ved å overta. Det er fascinerende å se på!

Hun er også en guide for dem i hverdagen, og veileder dem gjennom skoger og dammer, i ulike situasjoner og settinger. Jeg koser meg med å observere.

Men hun er også i full gang med lydighets- og brukstreningen igjen.

I dag fikk hun et pinnespor - altså et spor hvor jeg hadde fokus på pinnene. Hun har vist at hun ikke helt husket fra før barselpermisjonen at disse pinnene skal med. Så i dagens spor sørget jeg for å merke godt hvor de lå, og jeg holdt igjen i lina så hun måtte bremse litt og ta seg tid til å plukke. Hun fikk med seg alle pinnene i dag, og jeg fikk henne så å si til å apportere dem inn til meg, i bytte mot masse deilig pølse. Jeg har tro på at det minnesbildet gjør at hun får med seg pinnene senere også, uten at jeg merker de - det har i hvert fall fungert før etter lange sporpauser.

Men generelt må jeg også bli flinkere til å holde igjen mer i lina, og ikke la henne ruse så på. Men så er det jo gøy å gå etter en ivrig sporhund. I forrige uke la jeg et spor til henne, og før hun fikk gå det måtte hun sitte i bilen og se at jeg og Foenix gikk et godbitspor. Da var X'en rimelig heit av misunnelse når hun endelig fikk komme ut, og hun jobbet som en champion i sporet - hun gikk nøyaktig der jeg mente at jeg hadde gått, og hun holdt såpass høyt tempo at jeg måtte småjogge etter - og da får jeg ikke nok tyngde i stegene mine til å holde igjen 50+ kilo ivrig bruksberner. Hun fes over alle pinnene, men det var veldig gøy å se henne med så høy motivasjon og intensitet i sporet. En kan ikke fokusere på alt i alle spor, så her lot jeg henne kose seg i høyt tempo - ikke pokker om jeg ville bremse henne, etter at vi før dette hadde dasset et par umotiverte og ufokuserte spor jeg måtte bryte fordi hun ikke fant veien.

Lydighetstrening holder vi selvfølgelig også på med. Rusten er borte og kravene er på plass.

I går var det liksomstevne på lydighetstreningen, med ring, fellesøvelser og kommandant - og uten poenggivning, og så mye belønning en ville når en ville.

Tannvisning gikk utmerket, fellesdekken likeså.

Lineføringen var någet spesiell - X'en var litt høyere enn jeg helt kan kontrollere, så hun lå litt for langt foran meg, og i venstrevendingen snublet jeg nesten i henne. Men hun fikk med seg alle holdtene, vi vendte ellers greit, og vi hadde fine temposkifter. Så jeg var godt fornøyd med tanke på at dette er første gang vi blir kommandert på flere måneder. Jeg hadde heller ikke varmet opp på utsiden, og med lomma full av pølse ble hun litt vel ivrig. Jaja, det så sikkert rotete ut, men jeg hadde en viss kontroll - og jeg hadde en samarbeidsvillig hund som ikke kokte over. Me likes.

Dekk fra holdt - jeg kan ikke komme på en eneste ting jeg ikke var fornøyd med i den øvelsen.

Innkalling - hun la seg mens jeg gikk fra, så jeg gikk tilbake og korrigerte, men deretter var øvelsen som jeg vil - full fart, og hun satte seg på høyde med meg, om enn skjevt - men jeg har jo slitt med at hun setter seg langt bak, eller ikke setter seg i det hele tatt.

Stå under marsj innså jeg at hun ikke har utført siden før parring eller så, og det er jo barnslig å være rettferdig mot hunden. Så den fikk hun vær så god ta på husken. Hun fulgte etter meg et par steg, men så mye dekk under marsj vi har trent i det siste liker jeg at hun faktisk skjønte forskjellen.

Hinderet har hun heller ikke sett på en stund, så hun forsøkte to ganger å smette forbi. Jeg fjernet en planke, og da utførte hun en perfekt øvelse, så da ble vel fem planker litt høyt for henne, lille berneren min. Vi får presse henne til høyere høyder, for hun har hoppet seks planker før.

Avstandskommandering - jeg trengte en dobbeltkommando, men ellers gikk den veldig bra.

Jeg er veldig fornøyd med denne gjennomkjøringen, og fikk belønnet masse med pølse og ros, og håper det ga henne noen fine minnesbilder. For til helga - da er det alvor! Vel, alvor og alvor, jeg jager ikke opprykk og høye poengsummer - vi er ute etter konkurransetrening.

Vaksinedag

2011-09-15T23:16:00.001+02:00

12 ukers-vaksinen var dagens agenda, og siden X'en skal revaksineres i november tok jeg henne med for å få mor og datter samkjørt.
Det føltes noe kaotisk den lille biten fra bilen til døra, når tre hunder i bånd - for første gang alle tre i bånd samtidig - skal inn en dør som går utover, men vi kom oss inn, og derfra var alt bare saligheten. Valpene oppfører seg eksemplarisk, mens X'en lurer på hvorfor hun ikke skal hoppe opp på undersøkelsesbordet med en gang.
Jeg er så fornøyd med Din Veterinær på Kløfta så langt. De er veldig flinke til å håndtere både valper og mor, de setter av god tid, de svarer godt og utfyllende på spørsmål, og jeg føler meg godt tatt imot og tatt vare på der. Nå har vi selvfølgelig vært innom kun for rutineting så langt, men dette blir nok min framtidige klinikk i hverdagen, i hvert fall. En må sondere hvilke muligheter som finnes når en flytter til et nytt område.

Vi var forresten hos Din Veterinær i forrige uke, Foenix og jeg. Stakkars lille ble litt for nysgjerrig på en doven veps som slumret på stuegulvet, og før jeg rakk å fjerne den hadde hun fått den i munnen og hyyyyyylte. Jeg fikk ut vepsen og roet ned Foenix, men hun brakk seg og ristet på hodet, og jeg hadde null is i magen for den lille valpen. Så en kjapp telefon til klinikken, og de ba meg komme ned for å se på henne.
Hun var litt hoven i munnen, men logret og spratt rundt på klinikken. Ikke mer antydning til brekning eller hoderisting. Allmenntilstanden var altså upåklagelig, men vi fikk sitte der en stund og se at hun ikke hovnet opp mer. Veterinæren fikk også fjernet brodden som satt igjen i tunga, og bortsett fra kos og godsnakk, var det heldigvis all behandlingen Foenix trengte denne gangen.

I tillegg til tolvukersvaksine/revaksinering, fikk jeg skaffet ormekur til alle tre. Nå må jeg bare få veid valpene så jeg vet hvor mye de skal ha, cirka - de er ikke veid på flere uker, så jeg er uansett nysgjerrig på hva de veier. Jeg merker i hvert fall lett at Ringgi har noen kilo mer enn Foenix, store gutten.

X'en har noen små blemmer i keisersnittet sitt som jeg fikk de til å titte på, og det er bare litt irritasjon fra den indre suturen. Jeg har nettopp oppdaget de, og jeg koser mye med X'en mens hun ligger på ryggen, så jeg burde oppdaget de før om de har vært der siden snittet. Blemmene har litt guffe, men jeg skal tømme de og rense hver dag, så bør de forsvinne i løpet av en uke. Det er ikke strie "komplikasjonen" etter et keisersnitt, synes jeg.

Agria arrangerer en fotokonkurranse med temaet Dyreglede, og jeg har sendt inn dette som mitt bidrag:

Hvis du også liker bildet, håper jeg du vil gi meg en stemme - det kan du gjøre her.

Badedag

2011-09-14T20:11:00.002+02:00

Resultatet etter flere dager med regn og mye vått tøy kom selvfølgelig i dag - skikkelig snørrforkjøla, sår hals, feber og energi på minussiden. Jeg kaldsvettet etter noen fysiske utskeielser som å få kastet litt søppel på miljøstasjonen. Så da bestemte jeg meg for at i dag blir roligdag uten så mye aktiviteter, i håp om at jeg kommer fortere i form igjen.

Men så har det vært et veldig pent vær i dag, med blå himmel og varmende sol. Jeg kunne ikke søle bort et så godt vær ved kun å sitte under dyna i sofaen. Så da endte jeg med å bade tre bernere, og deretter føne, børste, klippe og stelle pelser.
X'en slipper pels som bare det, det ligger igjen en anselig mengde i badekaret, og det flakset av veldig mye ute også. Nå begynner hun å nærme seg det stadiet hvor de egentlig ikke er så gode å klappe for, fordi de bare har dekkpelsen igjen. Men den er sort og glansfull, så vi har ikke kommet til det grå, flassete grisebuststadiet enda. Poter, faner og ører fikk også en del stell, de hadde fått gro vilt en stund. Det er rart hvordan hun kan ha så massiv produksjon av potepels, men samtidig slippe så store mengder pels. Det rimer ikke...

Valpene fikk selvfølgelig også hver sin tur på trimmebordet. De hadde for det meste tørket mens jeg tok X'ens pels, men vi fikk nå fønet litt for syns skyld, for tilvenningens skyld. Børste og klippe litt, og de ble jo så fine og fluffy! Dermed måtte jeg jo få tatt noen bilder av dem. Jeg orket ikke å ta oppstillingsbilder i dag, men de er fryktelig søte sittende også:

Her er også et bilde jeg tok av dem i helga. De sover gjerne på ryggen, og det gjør mora også, så da er det nok arvelig. Men det er ikke ofte jeg ser valpene ligge så tett sammen.

Innkallingstrening

2011-09-14T00:06:00.001+02:00

Det er nesten ikke til å tro, men i dag har jeg fått tilbringe over tre timer utendørs sammen med hundene - uten en eneste regndråpe! Hundene var gjennomvåte, selvfølgelig, de oppsøker jo sølepytter å plaske i. Og når jeg sier sølepytter, var det vi manøvrerte oss rundt i dag mer små innsjøer. Det er ikke lenger sølepytt, når X'en står med vann til over puppene.
X'en elsker slike dammer - hun svømmer meget sjelden, og helst på grunn av uflaks, men hun elsker burn outs i vann, og er i ekstase om hun får brase fram i vann så det spruter rundt henne. Så hun var jo klissvåt etter den første "sølepytten".
Datteren hennes har mye nysgjerrighet på vannet, og jumper gjerne uti for å vasse - heldigvis løper hun ikke blindt etter sin mor, da hadde hun jo gått under, men hun spretter gjerne rundt med vann til buken. Med en mor som spruter ned alt i nærheten, ble også Foenix våt fra topp til tå.
Ringgi er en helt annen vannmann - han var så å si tørr da jeg lempet de inn i bilen igjen, og går heller rundt sammen med meg. Jeg tror kanskje han synes at mora er litt vel livsglad rundt vann, og blir litt overveldet av henne.

Etter en lang og fin tur, hvor jeg var tøffing som utforsket ukjente stier/veier i Trandumskogen og likevel fant tilbake til bilen uten problem, var det tid for lydighetstrening.

X'en hadde først ei fin økt, med en knalloppmerksom lineføring. Hun gjorde en fin dekk under marsj, som er oppløftende etter at vi jobbet så vanvittig mye med den sist gang.
På avstandskommanderingen har hun begynt med noe tull - etter første neddekk trenger hun to kommandoer får å gå opp i sitt igjen. Jeg tror kanskje jeg har belønnet den første dekken for mye - jeg har blitt tipset om å belønne den første dekken for å få en hund som ikke spretter opp med en gang, men hun skal jo opp igjen når jeg sier det...
Jeg valgte i dag å avbryte henne når hun ikke hørte første gang - jeg løste henne ut, flyttet oss til et annet sted, og begynte på nytt. På tredje forsøk satte hun seg opp på første forsøk, og da ga jeg meg.
Jeg leser i flere blogger rundt om, og jeg ser noen har en egen kommando de bruker for å fortelle hunden at det var feil. Jeg har ikke tenkt på det før, og jeg tror ikke at jeg trenger det heller - men å si nei, fjerne henne fra posisjonen, ikke belønne noe og begynne på nytt tror jeg kan fungere på henne. Hun vil jo gjerne få til, og hun tåler å bli feilet - og jeg må sette krav til henne for å få ut enda mer i henne, for å få pirket oss bedre, for å tjene inn noen flere halvpoeng på stevner.

Mens jeg tenkte etter hva vi skulle trene på videre, forsvant X'en bort til en annen ekvipasje og stjal den kule leka deres som lå på bakken. Det aksepterer jeg virkelig ikke, så da havnet hun i bilen, så fikk Foenix komme ut for en økt.

Foenix er så superherlig å jobbe med - hun ser på meg med store øyne og trippende poter, som synes alt jeg gjør er superspennende, og bare beundrer jorda jeg går på. Det er herlig å ha valp, og en får nyte det så lenge det varer, og jobbe inn et godt grunnlag nå før hun blir en selvstendig og døv røver, hehehehe :D

Foenix fikk en kort økt med kontakt, før vi jobbet med lineføring. Hun går så herlig og fint ved siden av meg, at det er en fryd! Jeg starter med å rygge og få henne etter, så snur jeg inn på plass og vi går sammen. Hun er så innmari ivrig, og jeg må passe på at jeg ikke belønner henne mens hun hopper. Når hun ser at jeg skal belønne hopper hun opp som det matvraket hun er og hogger som en piraja rundt hånda for å få godbiten. Men det viste seg at om jeg belønner med høyrehånda er det lettere å nå munnen hennes undenfra og unngå hopping og biting. Å ikke bite venstrehånden som fôrer deg er noe jeg får lære henne ved siden av, og ikke i belønningssituasjonen.
Vi hadde også litt innkallingstrening, og hun er så flink der og.
Litt lek var vi innom.
Jeg hadde også tenkt til å trene inn nei hos henne, som vi lærte på valpekurset. Jeg trodde det ville fungere fett på henne som er så matvrak, men jeg får ingen reaksjon, så jeg må prøve noe annet. Jeg kaster godbiten litt fra henne, sier nei og holder henne igjen når hun forsøker å ta godbiten - men hun forsøker jo ikke å ta godbiten!

X'en var veldig klar for mer lydighet da de fikk bytte plass i bilen, og nå ble det en økt med innkalling.
X'en har en veldig fin innkalling - hun reagerer kjapt på kommando og løper så fort hun bare kan. Men hun har en veldig skjev avslutning. Så jeg fikk god hjelp til å teste ulike teknikker der i dag.

Først skulle jeg kaste en leke framover i det hun rundet meg. På første forsøk løp hun rett bort til leken på min venstre side. På andre forsøk stoppet hun bak meg og grep leken jeg gjemte på ryggen. På tredje forsøk var leken gjemt i jakkeermet, og hun løp for så vidt etter når jeg kastet den. Men hun løp ikke tett inntil min venstre side, og det var jo målet - å få henne nærmere meg.

Neste strategi ble derfor å gå et par steg fram i det hun rundet meg, så hun må bevisst oppsøke meg og finne posisjonen, ikke bare slenge ned ræva der den lander.
Dette ga veldig kjapt bedre respons - på første forsøk satt hun helt rett, men for langt fra meg. Som er en forbedring, hun har pleid å sitte langt fra meg OG skjevt.
På andre forsøk ble jeg oppfordret til å bevege meg framover mot høyre, slik at jeg forsvinner mer fra henne. Dette ga enda bedre resultat, så jeg skal jobbe med den strategien framover, se om vi får henne til å skjønne hvor hun skal. Hun har nemlig flott fart hele veien, hun har tett bue bak meg (jeg vet den buen kan være diiiiger på konkurranser, men det er jo nettopp avslutningen av alle våre øvelser som stinker og må forbedres - og som jeg nå tar tak i).
Et annet grep vi tok, var at jeg går fra henne i ulike vinkler, slik at ikke innkallingen blir rett fram hver gang. Det ga henne et overraskelsesmoment, gjorde henne litt mer obs, vekket henne. Det er spennende å få prøve slike små grep og se hvor stor effekt det har - og det er så godt å få innspill fra andre når en selv ikke har mer kreativitet.

Ellers har jeg fått malt første strøk på gulvet i vedboden, samt første strøk på den ene delen av vinduskarmen. Så i dag synes jeg at jeg har vært flink og effektiv.

Spordebut

2011-09-12T20:54:00.013+02:00

En burde kanskje i demokratiets ånd si at dagens høydepunkt var å få avlegge stemme og bidra til å si fra hva slags samfunn en ønsker seg. Men jeg må nok si at det er nede på en tredjeplass over dagens høydepunkt. Dog, det er ikke verst at jeg kan snakke om flere høydepunkt i løpet av en og samme dag, ikke sant?

Høydepunkt 1:
Jeg la ut spor til X'en på cirka 160 meter, to vinkler, og det krysset flere breie stier. Liggetid cirka 40 minutter.

X'en var veldig gira da jeg tok henne ut av bilen - trolig fordi hun hadde fått sitte og se på høydepunkt 2 og bygge opp forventning og sjalusi. X'en begynte for så vidt sporet allerede ved bilen, men ved min sporstart gjennomførte jeg våre rutiner. Hun var litt for høy og døv til å høre på min sittkommando, så jeg vet ikke om jeg skal gidde å mase så mye på at hun skal sitte før vi starter, det blir en konfliktfylt start på sporet, og det er strengt tatt ikke nødvendig at hun sitter, bare hun ikke tjuvstarter.

På kommando løp hun ut to meter, sonderte i en halvsirkel før hun løp - ja, løp - rett fram. Og deretter løp vi mer eller mindre hele sporet, hun krysset veier, hun tok den første vinkelen som jeg bevisst la rett etter en vei, hun braste gjennom krattene jeg hadde gått i, og hun ga meg en real jobb med å holde følge - jeg var veldig glad for at jeg hadde sporhansker på i dag, som gir meg bedre grep på sporlina.

Da vi kom til sporslutten, var kattematen borte! Noen andre må ha spist den, og X'en lette og lette for å finne belønningen sin. Heldigvis hadde jeg en håndfull godbiter i lomma, så hun fikk det - men jeg merket at hun var litt forvirret og ikke følte seg helt ferdig. Jeg belønnet og roste alt jeg kunne, så får jeg ta med en tupperware-boks til neste sporslutt.

Jeg er så forbanna fornøyd med sporet hun gikk i dag. Jeg innrømmer lett at det var for mye høy nese, at min linebruk var så å si ikke-eksisterende slik hun dro på, og at jeg ikke hadde veldig kontroll på henne - men jeg er råfornøyd over at hun viste slik iver og intensitet, og at hun gikk sporet så nøye, tok vinklene omtrent i fotefarene mine, og oste av sporlyst. Det var masse motivasjon i henne, og vi trengte et slik spor etter vår lange pause.

Neste spor kan jeg legge inn krav igjen, nå har hun bevist for meg at nesa er skrudd på igjen etter barselpermisjonen. Flinkeste X'en min!

Høydepunkt 2:
Foenix har også fått en treningsøkt i dag.

Først lekte vi med to nye identiske leker hun har fått, før jeg satte henne i bilen og la ut spor til henne og X'en.

Foenix fikk et ti-tolv meter langt spor, og jeg hadde lagt ut en liten pølsebit for hver andre meter, cirka. I slutten lå en av lekene vi nettopp hadde brukt, da jeg ønsker å framelske Foenix' gjenstandsinteresse og lekelyst. Leken har jeg knyttet lang snor i, så snora hang over en gren slik at jeg lett kunne sette i gang med lek om hun fant vaskebjørnen sin. Liggetiden ble den tiden det tok å gå ut X'ens spor etterpå.

Dette er altså det første sporet Foenix er borti, sett bort fra noen godbitsøk valpene har fått - altså at jeg har slengt ut en neve godbiter utover et større område.

Foenix fant godbitdepoet jeg la først, og deretter satt hun som et tent lys rett foran meg og lurte på hva hun kunne gjøre for å få mer.
Jeg forholdt meg helt passiv, gikk etter hvert et lite steg fram, og da begynte hun å lete mer.Vi tok det som en rusletur, hvor jeg passet på å gå bak henne, og forsøkte å gå forover kun når hun gikk forover, så jeg ikke presser henne. Et par ganger tok jeg et lite steg fram når hun bare satt og så på meg med de intense og søte øynene sine.Det var tydelig at hun lette og søkte når hun bevegde seg, så jeg er veldig fornyød med valpen min. Hun har jo også de siste ukene lært at det lønner seg å sitte med øyekontakt, så ikke rart at hun bød på den atferden i dag.

Det ble nok litt for lite godbiter til å motivere nesa mer ned i bakken, så jeg skal bruke flere neste gang - rett og slett for å dra nesa ned mot bakken og hjelpe henne i gang. Hun er såpass matvrak at jeg tror det er en bra metode for henne.

Hun fant vaskebjørnen sin i slutten og lekte litt med den, men jeg ser at den ikke akkurat betyr halleluja og julaften for henne, så det skal vi jobbe mye med utenfor sporet.
Jeg synes hun viste lovende takter, men jeg kjenner også at jeg er ganske lett å glede - hun er jo så søt uansett hva hun gjør, så hun har stor sjanse for suksess uansett hva hun prøver på, i mine øyne :D Men hey, hun er 11 uker, treningen SKAL være lek og moro, hun skal ikke vite at vi trener, og skal bare ha mange positive erfaringer om at det å forholde seg til meg byr på moro og lønner seg.

Den eneste nedturen er vel at hun snart er for stor for selen sin. Så jeg er usikker på hva jeg skal gjøre. Gidder jeg å kjøpe ny sele som holder ti kilo framover, så en ny sele, og enda en sele, før hun kan dele sporsele med sin mor? Finnes det superfleksible sporseler som kan passe en valp på 12 kilo og en voksen på 45 kilo? Tips mottas med stor takk!

Det var dog veldig gøy å se i dag hvor på X'en ble etter at jeg hadde hatt Foenix ute. Foenix reagerte også da jeg tok ut X'en, og var klar for mer. Så jeg tror dette skal bli en verdifull taktikk og metode i treningen vår framover - sette de opp mot hverandre, spille på sjalusien og begges tro på at de er universets sentrum.
Det har jeg i hvert fall tidligere sett at får X'en til å skjerpe seg - sette henne i buret og låne bikkja til en kompis, så er hun så mye mer på i neste økt.

Skal vi spandere på oss et fjerde høydepunkt i dag?
Ja, jeg har fått malt ferdig veggen som skal males i vedbua. Da gjenstår bare den stygge vinduskarmen og gulvet - to strøk på begge deler, tenker jeg. Også må jeg få festet fluenetting, som det er på de andre kjellervinduene, for å holde både mus og katter og insekt ute. Kanskje jeg kan bruke noe av myggnettingen fra Sølen i fjor?

Internettets store gleder

2011-09-10T03:04:00.002+02:00

Det er først etter å ha vært uten, en ser hvilken stor rolle internett har i hverdagen og hvor avhengig en er av å ha det tilgjengelig. "Noen" gnagde hull på PC-laderen min, og dermed mistet jeg fungerende laptop og internettilgang. Men etter nesten fjorten dager, løste det seg heldigvis, og nå har den dryge jobben med å oppdatere seg på verden rundt omkring begynt.

Både hjemmeside og blogg bærer preg av at jeg først ikke hadde så god tid til oppdateringer, og deretter mistet nettilgangen. Jeg må få gjort noe med det framover, gitt.

I over to måneder har valpene, The Plush Puppy Trio, vært det sentrale i livet vårt, men nå begynner vi å få flere element i hverdagen også.

Burgdorf har reist til sine nye eiere i Sandefjord. Det var vondt å gi slipp på den utrolig sosiale og kosete gutten, men jeg er trygg på at han får det bra i sitt nye hjem. Der skal han for øvrig hete Miko.
Som oppdretter vet en jo at en ikke kan beholde alle valpene, og det er en del av gamet å se de dra. Men en blir så knyttet til disse små, selv på de relativt få ukene, en blir glad i de og de kryper kjapt inn i hjertet ditt. En klarer aldri å distansere seg tilstrekkelig fra dem, så det blir noen tårer når de slemme valpekjøperne stikker avgårde med MIN valp ;) Hehehe, det er litt ambivalent akkurat det der - en har selv silt ut og valgt valpekjøpere, og jeg føler meg trygg på at valpen får det bra. Men en vil jo helst ikke at de må dra lell... Jaja, jeg har jo to andre valper her som aktiviserer meg og minimerer savnet.
Ersti forblir altså i heimen - og skal fra nå av hete Foenix.
Ringgi blir hos oss noen uker til, før han skal endre statsborgerskap.

Miko har slått seg godt til ro i sitt nye hjem, og her forsøker jeg å ha mest mulig hverdag igjen - med sosialisering og aktivisering av valpene, både individuelt, sammen, med og uten sin mor. X'en ammer faktisk enda! Det er to herlige valper jeg har i hus, de er så trygge og nysgjerrige, kontaktsøkende og lærevillige, herlige og sjarmerende - selv om de knerta nettkoblingen min. Det er mye jobb med to valper, men foreløpig går det bra. De er ikke stuerene, de kan ingen kommandoer, de går ikke pent i halsbånd og lenke, de er ikke klar for bronsemerket og de pøbler sammen. Men de kommer når jeg roper, de spiser av hver sin matskål, de går greit i sele og lenke, de elsker å løpe løs i skogen med og uten sin mamma, de er totalt komfortable med å kjøre bil, de begynner å skjønne "vent" når jeg åpner bilburet, og de reagerer av og til på "nei", de har så å si sluttet å gnage på møbler, de gjør hittil ufarlig og sjarmerende fanteri, de lar seg håndtere på alle mulige vis, de trener på å stå pent og løpe pent til valpeshow, de digger mennesker og hunder, de har en fenomenal kontakt når vi trener på passering, og vi koser oss. Sitt, dekk, bli, gå og legg deg, og slikt kan de lære senere.
De har faktisk allerede vært på valpekurs - greit å få litt repetisjon for meg også, og det dukket opp plass hos min favorittinstruktør nå. Valpene syntes det var dritkult - det haglet jo godbiter bare de gjorde enkle ting som å titte på meg eller følge etter meg!
Jeg passer også på å ha de litt hver for seg og gi de individuell tid. De må jo lære seg å stå på egne bein, og ikke bli avhengig av hverandre.
Tidligere i uka ble Foenix stukket i tunga av en veps, så da ble det et veterinærbesøk for henne. Hun begynte å brekke seg, riste på hodet og virket litt hoven, så jeg syntes det var greit å få noen til å se på henne. Men hevelsen utviklet seg ikke mer, så da slapp vi unna med skrekken. Veterinæren måtte fjerne brodden fra tunga, og Foenix syntes bare det var kult med dama som ville leke og kose.

X'en og jeg har aktivisert oss i Nannestad og omegn hundeklubb, med deres treninger. Det er treningstilbud tre-fire ganger i uka, så vi har mange muligheter å boltre oss med. Det er godt å være i gang igjen - det har vært langvarig treningsfri for både X'en og meg, vi liker å bruke hodet og gjøre litt. Det har ramlet noen påmeldinger i postkassa framover også, så greit å få pellet av støv og rust. Det gikk overraskende fort på lydighetsfronten, men vi har ikke helt fått i gang spornesa enda. Men jeg har bare gitt henne to spor å vise seg fram på, så det er min egen skyld.

X'en ammer valpene fremdeles, at de er 11 uker nå er bare en detalj, det er plenty av melk i baren. Hun har røytet en måneds tid, men det er leeeenge til hun er nede og oppe igjen. Jeg synes dette går saktere enn vanlig, men flere sier at tispene ikke får unna røytingen før de er ferdig å amme. Gudene vet hvor lenge hun skal by på melk, hehehe. Jeg hadde en gang et håp om å få stilt henne litt på slutten av året, men jeg ser det håpet svinne sakte bort. Jeg har meldt på til NKK Hamar, i optimismens navn, men vil bli meget overrasket om hun er i utstillingskondisjon da. Kanskje til Lillestrøm? I 2012...
Jaja, Foenix skal i hvert fall på valpeshow i år, det gleder jeg meg til. Jeg har ikke stilt egen hund siden desember 2010, så jeg har litt abstinenser, kjenner jeg.

Ellers går vi turer av varierende lengde, avhengig av hvem som er med. Noen ganger er det en valp, noen ganger to valper, noen ganger X'en, og noen ganger alle tre.

På oppussingsfronten har det ikke skjedd så mye i det siste, men jeg får vel gjøre noe med det også. Lista er laaaaang. Jeg har ikke tidsmangel, akkurat...

Her noen bilder fra gårsdagens tur, hvor vi tuslet rundt Nordbytjernet.

Shake it, baby!

Idyll.

Testing av vann.

Moro i skogen!

Der mamma'n går, går barna også.

Våt og skitten Foenix, men herregud så søt hun er også!

Ringgi plumpa! Sånt blir en litt pært av.

Ringgi.

A girl's gotta do what a girl's gotta do.

Valpene var svært fascinert av X'ens vannakrobatikk.

Fulle farta!

X'en fire år!

2011-08-23T00:34:00.001+02:00

X'en har fylt fire år!

Hva kan en si for å oppsummere disse fire årene, hva kan en si for å forklare hvor mye X'en betyr for meg?
Jeg er så takknemlig for å ha henne i livet mitt, og for alt vi opplever sammen, alt hun gir meg.

Gratulerer så mye med fireårsdagen som var 16. august, jeg gleder meg til fortsettelsen!

Mitt tidsskifte

2011-08-08T21:02:00.007+02:00

Alle bør ha fått med seg det som skjedde med Norge 22. juli. Jeg ble ikke direkte rammet, jeg har ikke mistet noen jeg kjenner. Men det føles likevel som et slags angrep på en selv, det gjør noe med ens tanker og følelser.

På videregående ble mitt engasjement vekket til liv, og etter det har jeg alltid hatt tillitsverv, gjerne flere i slengen. I år er første året hvor jeg står uten, men jeg måtte sette helsa først og sa fra meg alt.

På videregående var mange av mine venner AUF'ere, og jeg ble gjennom tre år forsøkt vervet inn. Jeg var da (og kun da...) ganske trassig og sta, og tok meg faen på at jeg skulle så vidt ikke være som alle andre, jeg skulle ikke melde meg inn i AUF. Men det var ikke langt unna at jeg likevel ble medlem... Mitt engasjement ble kanalisert gjennom elevrådsarbeid og Elevorganisasjonen, og senere diverse studentverv, og deretter ulike hundeklubber. Jeg har holdt meg unna partipolitikken. Men jeg kunne like godt vært en brennende del av det, hadde en av mine skolekompiser spurt på en annen måte eller på et annet tidspunkt kunne jeg lett signert verveblokka, og jeg ville ikke vært et passivt eller halvhjertet medlem.

Så etter 22. juli har jeg mimret litt, og med dette bakteppet fra videregående føltes det som om angrepet også var litt rettet mot meg. Det kunne vært meg for noen år siden som skulle tilbringe en uke på Utøya, lære og bli kjent, forme en politisk karriere. Hadde dette vært for bare fem år siden, ville jeg kjent mange, mange mennesker på Utøya. Det kunne vært dem.

Dette er ikke et forsøk på å stjele de femten minuttene i spotlighten eller å gjøre meg selv viktig. Det er mine refleksjoner, en opplevelse av at dette ble mye nærmere enn om det hadde skjedd i Göteborg eller på Unge Høyres landssamling. Det er sikkert flere som har kjent på det samme, at de selv eller venner har en bakgrunn fra AUF.

Hele helga gikk med til å se nyhetssendinger, lese nettaviser, skumme gjennom manifestet, prøve å få et bredest mulig bilde av hva som hadde skjedd, prøve å forstå hva som kunne sette slik ondskap i praksis. Mandag ble jeg med i toget i Jessheim, det føltes helt riktig å bli med med blomster og lys. Det ble samtidig en slags avslutning for min sorgprosess, jeg fikk lukket det kapittelet og kunne gå videre - jeg er av de heldige, jeg kan gå videre. Men jeg vil ikke gå videre som om ingenting har skjedd, jeg vil ikke riste det av meg og gå videre uten noe mer om og men.

I løpet av den uka tenkte jeg mye på meg selv - hvor ble det av den engasjerte jenta på videregående, hun som brant for saker, som diskuterte med lidenskap og overbevisning, som turte å stå foran store forsamlinger og argumentere for sitt standpunkt, som leste sakspapirer og skrev endringsforslag, som hadde en visjon og som ville jobbe for Saken?
Flammen har sakte men sikkert slukket, og jeg har blitt en byråkrat. Visst har jeg hatt tillitsverv i alle år, men det har etter hvert vært CV-fyll og en forventning fra meg selv om at det skal jeg jo gjøre. Jeg har gjort det jeg skal gjøre, mange oppgaver har til og med vært særdeles morsomme når jeg har fått organisere og strukturere, arrangere og koordinere. Men gløden, flammen, ilden, det brennende engasjementet, hvor ble det av? Et sted på veien har jeg mistet litt av meg selv.

Jeg vet ikke hvor jeg skal lete, men jeg har i hvert fall nå som en følge av 22. juli og alle tankene og følelsene det bragte fram i meg, meldt meg inn i et partipolitisk parti. Det ble det partiet jeg mener står mest i stil til mine meninger og visjoner for et godt Norge og en god verden, uavhengig av dets tilknytning til 22. juli. Nå venter jeg på giro og bekreftelse på innmeldingen. Jeg vet ikke hva som skjer etterpå. Jeg vet ikke om det er her jeg finner et engasjement, om det er her jeg kan få utløp for en ild jeg forsøker å tenne. Men som vår statsminister Jens Stoltenberg selv sa: "We will retaliate with more democracy". Jeg ønsker ikke at demokratiet skal undergraves og latterliggjøres, jeg ønsker ikke at vi skal skremmes fra demokratiske prosesser og heftige meningsutvekslinger. Derfor har jeg meldt meg inn, og derfor leser jeg meg opp på lokalpolitikken før valget 12. september. Jeg hadde ikke tenkt til å stemme, jeg er tross alt nyinnflyttet og aner ikke hva kommunen trenger og sliter med, hvilket parti som vil være best å ha i førersetet. Det var da. Nå er et tidsskifte kommet.

Det er flere gode ord som ble sagt i den forbindelse, som jeg ønsker å avslutte dette innlegget med:

"Våre fedre og mødre lovet hverandre «Aldri mer 9. april». Vi sier: Aldri mer 22. juli 2011"

- statsminister Jens Stoltenberg

"If one man can show so much hate, think how much love we could show, standing together"

- Stine Renate Håheim, survivor

"Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et helt folk"

- statsminister Jens Stoltenberg.

"I kveld er gatene fylt av kjærlighet.
Vi har valgt å besvare grusomhet med nærhet.
Vi har valgt å møte hat med samhold.
Vi har valgt å vise hva vi står for."
- H.K.H. Kronprins Haakon

Blåmandag...

2011-07-18T17:32:00.001+02:00

Øsj, for en tung dag det er i dag. Kroppen verker etter en slitsom helg hvor jeg har presset meg selv mer enn godt er. Men så er det jo litt verdt det når en har moro, treffer gamle venner og nye folk, lærer mer om hund og får gjøre ting en synes er artig - nemlig å være ringsekretær. Så etter to dager på beina i sola har jeg nå en kropp som verker i ledd og muskler, solbrentheten svir, jeg er trøtt og energiløs, og knasker piller. Men jeg må få lov til å ha litt moro jeg også, og heller kjenne på den sure svien etter den søte kløen. Jeg tror det er medisin av og til å gjøre slike ting en trives godt med, selv om en egentlig ikke er i form til det.

Valpene har selvfølgelig ikke vært alene i helga - min snille søster og nevø har tilbragt helga hos meg - så fikk de seg en storbyweekend på Mogreina, juhu! Det har vært en veldig koselig helg med god mat og godt selskap, og alle firbeinte har blitt tatt så godt vare på. Joakim synes valpene er riktig så spennende, og har så mange lure tanker og ideer, han ser jo valpene og oppdrett på en helt annen måte enn jeg gjør.
For eksempel lurte han på hvordan X'en fant en pappa til valpene. Han tenkte litt, før han foreslo at vi kanskje hadde gått til zoobutikken! Ikke så dumt tenkt, vel?

Ikke bare har de passet valper, skiftet på valpekassa, tatt seg av X'en og disket opp med middag til meg - Tonje og Joakim hadde også med seg malerklær og lurte på om det var noe jeg trengte hjelp med. Så da har de vært så snille og tatt første strøket på en halv vegg i kjelleren. Egentlig hadde jeg tenkt til å få fjernet malingen på den veggen for å få fram de røde mursteinene, som en kontrast til alt det andre i kjelleren. Men så innså jeg at det ble altfor mye pøt for nå, så da maler jeg heller den veggen grå også, som de andre murveggene.

Det må være lov å justere ønsker og drømmer litt underveis, når en finner ut hva som er mulig, hva som er dyrt, hva som tar tid og hva som kan bli pent. Jeg har for eksempel kastet inn håndkleet for stuetaket - det er for vanskelig til at jeg klarer å gjøre sparklingen og malingen alene, det blir ikke pent. Så jeg har hatt en maler her til å fullføre taket for meg. Men så mente han at gipsplatene jeg avdekket er såpass gamle og slitt, at de vil bidra til å gjøre taket stygt om kort tid. Så han anbefalte at jeg fikk spikret opp nye gipsplater utenpå - en ekstrakostnad nå, men det vil holde taket mye penere over mye lenger tid. Selv om det er dyrt å pusse opp, må en tenke litt langsiktig også. Og jeg vil helt sikkert irritere meg om jeg tar en snarvei, når jeg om et halvt år sitter i sofaen og ser ujevnheter og sprekker i taket jeg la så mye penger i. Så da legger vi enda litt penger i taket.
Juli er jo ikke det beste tidspunktet å finne ut at en vil ha ting gjort, siden folk har ferie, men jeg har vært i kontakt med et par snekkere som kan få sett på taket i løpet av denne uka. Så krysser jeg fingrene for at jeg har et stuetak klart snart. Når taket er klart, kan jeg også gå på veggene. Og da kan jeg få opp sofa, stuebord, bokhyller, lamper, pynteting, bøker, bilder, gardiner - alt det som skal være i ei stue. Som jeg savner å slenge meg i sofaen, og så deilig det skal bli å få det mer som et hjem her. En må ha ei stue... Og jeg er så glad for at jeg bestemte meg for å overlate dette til profesjonelle, så kanskje det kan bli ferdig før fellesferien er over, om jeg er riktig heldig.
På dager som dette, når kroppen streiker, er det i hvert fall greit å ha "kontordag" og få administrert litt oppussing, making of a home, valpebesøk, så får jeg ta igjen de fysiske utskeielsene senere. Det er sikkert bedre i morgen, hvem har vel noensinne hørt om en blåtirsdag?

Rosablogger

2011-07-14T23:25:00.000+02:00

Nå skal jeg bli rosablogger også!

For en tid tilbake nevnte jeg noen fantastisk morsomme kjøp jeg hadde gjort på nettet, og de har virkelig både hjulpet og muntret meg opp i hverdagen.

Jeg har mange lesere av denne bloggen, og ikke alle kjenner meg like godt. Så jeg føler jeg må få understreke at det jeg skriver nå er med en god dose selvironi og sarkasme. Jeg har aldri vært en ultrafeminin jente, jeg har aldri hatt en rosa fase, jeg liker ikke rosa som farge en gang, jeg tar sterkt avstand til kjønnede stereotypier, og jeg er rett og slett ingen tradisjonell femina. Men nå har jeg altså vært så korttenkt at jeg har kjøpt ei rønne av et oppussingsprosjekt som nytt hjem, og det er mye som må gjøres her - mye som jeg slettes ikke er i stand til å gjøre, men jeg forsøker lell. Det kan jo hende jeg kan mer enn jeg tror, ikke sant? Uansett måtte jeg brått ha veldig mye verktøy, for jeg eide i grunnen ingenting da jeg kom hit.

Verktøy er dyrt. Masse verktøy er veldig dyrt.

Men så snublet jeg over noen verktøysett på Netthandelen.no, hvor prisen jo blir så høy som en er villig til å bli med på. Etter to dager med venting og budrunder og nye forsøk når budene ble for høye, satt jeg til slutt som vinner av masse verktøy, og samlet kostet det meg cirka 300 kroner. Prikken over i'en er nettopp fargen - så herlig ironisk at jeg skal sulle rundt med rååååsa verktøy, når jeg er den jeg er. Men hey, kanskje er dette tiåret hvor jeg skal være skikkelig girly-girly? Selv om jeg tidvis forsøker å opprettholde mitt selvbilde som sterk og selvstendig, hender det at jeg føler meg rimelig blÅnd i mitt oppussingsarbeid, og da hjelper det å knuge på en råååsa drill mens en febrilsk googler "hvordan rive ned stendverk som sitter forjævlig godt fast" eller "hvordan sage hull midt på en vegg".

Disse tre settene ble mine for tre smålapper, et godt kjøp synes jeg - om det ikke er verdt mer enn de pengene, så holder det i hvert fall en stund for meg.

I det minste verktøyskrinet har jeg målebånd, verdens minste vater, skrutrekker med ti forskjellige... Er det det som heter bits? Jeg kan vel ikke snekkersk... Jeg vet det er tre umbraconøkler på venstre side, men hva det i midten til venstre er har jeg ikke peiling på. Men jeg får sikkert bruk for det en dag!

Jeg burde jo tatt bilde av denne sammen med noe for å få fram størrelsen, men den er vel cirka fire centimeter lang, kanskje bare tre. Veldig søt, og totalt ubrukelig.

I det største skrinet er det rene skattekammeret, med så masse moro! Skrutrekkere, rørleggertang, knipetang, krokodilletang (dere ser det ser ut som det?), hammer, saks, bits (?), umbraconøkler, spiker og dingser, et større målebånd, og flere dingser jeg ikke vet hva er. Man, jeg har mye bra stæsj! :D

Hva gir dere meg???

Brumm-brumm-brumm! Den funker greit nok. Den har ikke så mange hestekrefter (?), men jeg kommer et stykke på vei, også avslutter jeg de fleste skruer med et skrujern og Stinekrefter.

Nå trenger jeg bare et rosa snekkerbelte og slikt overarmsbånd (i rosa) med magnet til å feste bits og dingser på - så er jeg der! Gi meg en rosa pusehårstrikk også, og en turkis kjeledress, så kommer jeg til å rocke oppussingen framover!

PS, jeg er ingen fan av rosa interiør, som dere kan ha fått med dere i bloggen ble det rosa soverommet malt om til grønt hunderom. Dette ville vært mitt mareritt.

Permisjon fra permisjonen

2011-07-13T18:30:00.000+02:00

X'en har jo hatt barselpermisjon i lang tid nå, hvor vi under drektigheten fokuserte på turer og fysisk fostring, og etter at valpene kom til verden har hun i grunnen vært hjemme og gjort sin mammagjøren. Men etter at stingene ble tatt, har vi i hvert fall bevegd oss ut på lengre turer - og jeg merker lett på X'en at hun setter pris på å få strekke på beina, få andre sanseinntrykk, og få litt alenetid med meg. Hun er jo vant til å være "enebarn" og litt preget av det, mens nå må hun dele oppmerksomheten med tre andre. Så da har jeg passet på at vi skal ha kvalitetstid sammen, bare hun og meg.
Jeg har også merket at hun inviterer til å trene når vi er på tur, og hun har hatt moro av lek og moro jeg har improvisert - apporter en kongle, finn konglen jeg tok på i en haug av andre, innkalling rundt en sving, osv. Og da jeg i går så at to venner skulle trene LP bare et steinkast fra der vi bor, slang jeg meg med. Dermed fikk jeg litt sosialisering også.

Jeg sørget for at valpene fikk die rett før vi dro, og sov da jeg låste døra. X'en syntes det var stor moro å få komme til treningsplassen, og jeg synes det var gøy å gjøre sånt igjen - vi har jo pleid å være relativt aktive med treningen vår, så det har vært et vakuum i hverdagen, rett og slett.
Jeg satte ikke store kravene til X'en i går, vi har tross alt ikke trent eller tenkt kommando siden bruksstevnet vi gikk 16. april. Så jeg regnet med at hun var litt rusten. Derfor hadde jeg fokus på kontrollert lek og moro, ingen nyinnlæring, og bare sjekke status for det hun bør kunne.

Vi var innom fri ved foten, med fokus på at hun ikke skal dette ut rett etter start - som har vært et problem. Så langt jeg kunne se holdt hun kontakten hele veien (= de fem første metrene, det har liksom vært vår bøyg), så framover må jeg strekke veien lenger så hun ikke vender seg til å gå bare korte etapper. Vi får neppe fem meters FVF på noe stevner :D

Jeg pirket en del på utgangsposisjon, ved hjelp av vendinger på stedet og innkallinger fra kortkort avstand (maks tre meter). Hun har jo vært veldig skeiv i sitten, og hatt litt avstand til meg. Nå har jeg fått henne rettere, men hjelpemiddelet mitt har også gitt en sitt som er litt for langt bak - jeg har styrt henne inn ved å holde en godbit langt bak på hofta og "dra" henne fram. Men jeg har nok ikke passet på å få henne langt nok fram før belønningen blir gitt. Så der må jeg bare jobbe på.

Jeg tok et par innkallinger med stå, den ene hadde veldig seig stå og den andre la hun seg i dekk. Men hun så nok ikke påvirkningen - det var veldig høyt gress, så hun oppdaget nok ikke at jeg kastet noe mot henne. Jeg hadde glemt leker, så jeg bare avsluttet etter at hun hadde lagt seg med å si at hun var en tøysehund, og at det der hadde ikke jeg lært henne ;) Som sagt, bare lek og moro i går.

Vi gikk gjennom avstanden, og den virket veldig bra - jeg må få filmet den fra siden for å se om hun har fram- eller bakdrift, men fra mitt ståsted virker det som om hun er på samme sted gjennom øvelsen.

Jeg må også få filmet dekk under marsj - jeg synes hun responderer kjapt, men jeg ser jo ikke det.
Raske neddekker er forresten noe jeg kom på at vi skal trene på ved siden av, det kan en jo gjøre mindre plasser, trenger ingen stor bane for sånt.

Så lekte vi litt med apporten. Jeg har bestilt to nye apportbukker som etter sigende skal motvirke tygging, så får vi se om X'en skjønner det.
Hun var i hvert fall veldig på i går - jeg gikk fra henne i sitt, la fra meg bukken halvveis fram til dit jeg stoppet, og begge ganger tjuvstartet hun, grep bukken og løp nesten helt bort til meg - så hun har moro med bukken og vet hva hun skal, nå må vi bare finpusse at hun kan komme helt inn på plass uten ekstra hjelp fra meg. Jeg forsøkte en runde hvor jeg kastet bukken fra utgangsstilling, kommanderte, og mens hun løp fram beinet jeg bak ei busk og gjemte meg. Det var veldig effektivt, hun kom tilbake til meg i full fart UTEN å slippe bukken, og kom da helt inntil for å sjekke hva jeg holdt på med. Vi skal nok gjenta det der litt, for å få belønnet at hun kommer helt til meg uten at jeg kaller eller lokker - men ikke for mye, for det er en type effekt som kan gjøre henne litt forbanna. Jeg ser det på tur i skogen også - å gjemme seg noen ganger for henne er kult, men forsvinner jeg for mange ganger blir hun irritert.

Før vi startet la jeg ut et spor til Willy på cirka 400 meter, artig å gjøre sånt igjen. Og veldig artig å se ham gå - jeg er mye mer avslappet når jeg legger ut spor for andre, for jeg trenger jo ikke å huske hvor sporet gikk, det skal jo hunden gjøre. At jeg ikke klarer å tenke det samme om X'en, er jo en heeeelt annen sak... Det hjalp nok også at jeg gikk med GPS, og dermed hadde kontroll på at jeg ikke krysset sporet og visste hvor starten var.
Jeg prøvde å gi Willersen noen utfordringer, og fikk i hvert fall tilbakemelding på at det var et morsomt spor. Jeg kjente det klødde litt i sporlina mi, men jeg får se om X'en skal få noen spor mens hun har valper. Jeg er ekstra redd for at hun skal bli bitt av hoggorm nå, og ikke kunne gjøre sin mammagjerning. Men vi får se, den er vel ikke like frampå nå som da de kom ut av hiet, og jeg kan jo velge en dag det er mer overskyet. Og jeg lever godt med forestillingen om at det ikke er hoggorm i akkurat den delen av skogen vi går mest tur, for det sa naboen...

Så, både god tur i skogen og LP-trening i går - det var en god hundedag, det!

Malerier

2011-07-11T21:33:00.000+02:00

Selv om det er tre knusbedårende og tidvis underholdende skatter som har kommet til i heimen, hender det at jeg klarer å løsrive meg nok til at jeg får fortsatt noe av oppussingsarbeidet i huset.
Den siste uka har jeg kommet lenger med malearbeidet i kjelleren, og nå er faktisk det ene lagerrommet ferdigmalt. I hvert fall per i dag, det som eventuelt gjenstår er kun kosmetikk og ikke prioritert. Det er et lagerrom, det trenger ikke å være såå pent. Men med to nymalte murvegger (de to andre er trepanel, og siden de er helt greie beholder jeg de slik) og gulv ser det i hvert fall betydelig bedre ut nå. Om jeg skulle få ånden over meg og ikke noe annet er viktigere (hehehehehe, som om jeg noen gang kommer til et slikt punkt i dette "oppussingsobjektet"), kunne jeg tenkt meg å male listene og døra. Jeg spekulerer også på å få sydd noen søte gardiner til å ha på vinduet, som en koselig prikk over i'en. Men jeg aner ikke hvordan jeg får festet ting til murvegg, så jeg vet ikke om jeg vil få opp gardinstang der?

Etter at det første strøket på gulvet ble tatt i forrige uke, satte jeg selvfølgelig opp en sperre så ikke X'en skulle gå inn. Vanligvis har hun veldig respekt for mine dørsperrer, så da jeg satte en langkost på skrå i døråpningen var jeg helt oppriktig sikker på at det ville holde for henne.
Noe senere hørte jeg et rart brak fra kjelleren, og kunne ikke skjønne det. Vel hadde jeg satt på vaskemaskinen som står der, men jeg hadde jo ikke noe liggende oppå maskinen - hva annet kunne ha ramlet ned?
Jeg valgte av ukjent grunn å gruble litt, før jeg tuslet ned for å se. Og der fant jeg X'en liggende i trapperommet, hvilket hun ofte gjør for å kjøle seg ned litt. Men når jeg gikk til lagerrommet, så jeg dette:

Jeg tittet rundt meg, og rett ved egne føtter fant jeg dette:

Og tittet jeg lenger bortover kjelleren, så jeg dette:

"Men X'en, hva er det som har skjedd?" spurte jeg henne overrasket, og hun tittet på meg med et bedrøvet blikk. Så reiste hun seg opp, plukket opp Peggy og la henne ved siden av seg:

Men jeg tror altså ikke på henne, for Peggy har betydelig mindre poter, og de var heller ikke sorte på undersiden. Så hvem vet hva som egentlig har skjedd i kjelleren???

I helga ble strøk nummer to tatt, så mørket ble litt jevnere og mørkere sort (ja, malingen er visstnok sort, men den blir mer mørk grå live - greit nok, jeg hadde bare tenkt å kjøre sorte gulv i kjelleren for å matche med vaskerommet som har kullsort gulv). Og da jeg forlot lagerrommet, satte jeg en diger kasse i døråpningen så ingen skulle kunne snike seg inn igjen.

Fra før av sto det ei hylle på rommet, som jeg har fått plassert en god del livsnødvendigheter jeg ikke kan slippe ut av mitt liv:

Jeg har ei IVAR-hylle som også skal få plass der, så kan jeg få lagret enda mer av julepynt, hagesaker, overskuddskjøkkenutstyr, ti år gamle selvangivelser, prosjekt i dvale, verktøy og andre finurligheter. Det er også nok gulvplass til at jeg kan plassere vinterdekk, hagemøbler, grill og slikt der. Det er deilig å ha mye lagerplass, når en er et lite hyperaktivt hamster som meg! :D
I tillegg til dette rommet, har jeg et noe mindre rom (hvor diverse er lagret mens jeg venter på at malingen her skal tørke) hvor jeg tenkte å lagre veden. Og enda har jeg et lite rom (tidligere toalett) som kan innredes som lager om jeg trenger. Og da har jeg ikke tatt med trapperommet og det største rommet i kjelleren - der har jeg foreløpig fryseboks stående, og har litt treningsutstyr jeg tenkte å sette opp for ikke å sponse SATS lenger. Men jeg skal alltids få satt inn noen hyller der, om behovet dukker opp.

Det er deilig å si det: Et rom er ferdigmalt. Endelig noe som er ferdig, blant alle halvferdige og upåbegynte prosjekt...

Og nå over til noe helt annet

2011-06-30T18:19:00.000+02:00

Valpene har kommet, og jeg fortsetter å legge alt av oppdateringer på hjemmesiden - da er alt samlet på et sted, det er lettere å finne kontinuiteten og se utviklingen for de som følger valpene våre.
Dessverre fungerer ikke bildesiden optimalt i internet explorer - enda et argument for å bytte til noe annet, når det skal være så sært opplegg. Jeg bruker Opera, og siden fungerer akkurat som den skal der. Men, jeg er ikke så naiv at jeg tror jeg får hele berner-Norge (!) til å forkaste IE for å se på MINE bilder, derfor kommer jeg til å samle opp bildene og publisere i et portaalbum nå og da - men det er såpass mye arbeid at jeg gidder ikke gjøre det oftere enn en gang i uka, om såpass ofte. Så dere som vil se ferske bilder når de er ferske, må finne en annen browser - opera, firefox, mozilla, google crome, mulighetene er endeløse. Alle er gratisprogram en bare kan laste ned og sette i surfeaktivitet.

Som en del av forberedelsene til valpekullet, gikk jeg og pappa gjennom det han hadde liggende av hundeutstyr - han har jo ingen hund som trenger noe nå. Og da kom vi over to bildekaler jeg ikke har sett på en stund, men husker godt fra barndommen. Så de stjal jeg, ærlig og redelig - kennelnavnet er ført over på meg, så da må vel disse følge med? Jeg husker det var morfar som fikk de laget i gave til mamma og pappa. Jeg måte skjære de til for å få bort deres navn og telefonnummer, men i og med at det er Minnie (Int.N.S.Uch. Latruda's Minnie Minika Laikadatter) som er motivet har jeg lyst til å bruke de - Minnie er tross alt den mest suksessrike valpen vi har fått i vårt oppdrett. Hun var den første norskfødte berner sennenhundtispa som nådde tittelen internasjonal utstillingschampion. Og det er jeg stolt av! Så kan jeg heller kjøpe nye bildekaler med mitt navn og ny hund i midten når neste (!) internasjonale championat oppnås, hehehe.

Her er forresten bildet av Minnie som er utgangspunkt for dekalene:

Valperommet er klart!

2011-06-23T00:35:00.003+02:00

Ja, det skulle vel egentlig bare mangle om ikke valperommet var klart, med termin for X'en i disse dager. Klart til å ta imot valper har det vært en stund - men nå har jeg fått på plass så å si alt jeg ønsker av pynteting og andre detaljer, så nå kan jeg presentere rommet. Riktignok må jeg holde en liten vegg hemmelig enn så lenge, men det vil bli avslørt og forklart hvorfor senere.

Så, valperommet er altså et av de to største soverommene i huset, i annen etasje. Utgangspunktet var et rosa rom. Alt var rosa - veggene, listene, karmene - selv murveggen ser ut til å være i en rosatone. Og jeg nekter å ha rosa rom, jeg finnes ikke rosa. Så da ble det å finne en fin farge å male over, som både ville være kjønnsnøytral (jeg er alt annet enn kjønnsfargekonservativ, orker ikke lyseblått til gutt og rosa til jente-automatikken) og praktisk i forhold til at valperommet også skal være gjesterom. Jeg kunne jo malt det sort, hvitt og tan bare for å ta hunderommet helt ut, ikke sant? Men jeg valgte å være voksen og fornuftig. Hvitt er sabla upraktisk for et hunderom, gult slo jeg også fra meg som for lyst - og siden jeg skal ha lilla på mitt eget soverom valgte jeg å gå for noe grønt her - så får en testet ulike farger og se hvordan det fungerer. På flugger.no bestilte jeg fire forskjellige grønnfarger, og foretok en kritisk vurdering. Den ene grønnfargen var steike stilig, men ville blitt altfor mørk å ha på fire hele vegger. Den andre grønnfargen var sånn tyggegummibarbieturkis - men så ikke slik ut på den lille fargeprøven på skjermen. Den tredje ble litt for mintgressneon for min smak. Men den fjerde sa bare "hello!" og ba om å få bli brukt. Jeg hadde et omfattende testpanel innom for å vurdere de fire opp mot hverandre, og med unntak av én person (som selv hevdet å være fargeblind og uten de nødvendige evner til å ta slike avgjørelser) stemte samtlige på "min" farge uten å vite min mening. Så da satser vi på at fargen er bra. Bra nok.

Toril hjalp meg med det første strøket, det har jeg blogget om tidligere. Deretter var det to strøk på alt av lister med eggeskallhvitt. (Jeg vet ikke hva grønnfargen heter, ellers kunne jeg fortalt det altså, men den var navnløs hos Flügger). Vinduskarmen var brun, og det hadde jeg ikke noe lyst til å beholde, så det ble et strøk grunning og tre strøk med maling for å få den ordentlig hvit uten brunt skinn. Dørkarmen var lyserosa, så der holdt det med to strøk.
Jeg har lyst til å male pipemuren, som også virker å ha en rosatone, men jeg rakk ikke det nå. Jeg tenker den kan få bli lysegrå. Også ser jeg at taket trenger et malingstrøk eller to, når jeg tok listene. Brått var ikke taket like hvitt lenger...

På sikt kunne jeg tenke meg å bytte ut gulvbelegget, men da kun av estetiske årsaker, det fungerer helt greit sånn det er nå. Det kunne bare vært penere.
Jeg har kjøpt ny dør til rommet - hvit og helt glatt uten noen speil, men jeg har ikke fått av hengslene til den gamle døra enda - de er nemlig malt fast i skruene, glupt nok. Så jeg trenger litt white spirit og litt vold for å få fikset det. Døra skal dog ikke ende opp helt hvit, jeg har nemlig kjøpt en diger wall sticker, som jeg også har blogget om tidligere. Den har ikke dukket opp i posten enda, men den kommer vel. Ingen hast så lenge døra ikke har kommet opp heller.

Jeg skal også ha egne gardiner med bernermotiv på valperommet, men de er i metervare, så jeg skal få syhjelp til de etter hvert, for jeg gidder ikke en gang å prøve selv. Vel har jeg begitt meg ut på mange for meg underlige prosjekt jeg ikke vet om jeg klarer mens jeg har bodd her - men jeg VET at nål og tråd ikke snakker mitt språk. Da er jeg betydelig bedre på drill og stikksag.
Men nå som vi venter valper og jeg bor på valperommet i tiden framover, har jeg hengt opp soveromsgardinene mine enn så lenge.

Så noen bilder:

Gjesteseng, som faktisk er min gamle barneseng. Jupp, jeg ble tidlig voksen, og sov i denne senga fra veldig tidlig. Det er greit å ha noe å vokse i.

Mens vi venter på temperaturfall og veer, er det greit å ha litt tidsfordriv - for eksempel oppdretterbibelen, og når den blir for skremmende et par interiørblader. Gilmore Girls og laptop, cola bak gardinen i vinduskarmen og snop innen rekkevidde, så får en noen timer til å gå.

I vinduet henger en fin dekorasjon jeg vant som premie på en eller annen utstilling, jeg lurer på om det kan ha vært på Frya i 2009? Uansett, den er veldig søt - den henger i gardinstanga, og har et reagensrør til å sette noe oppi. Jeg har valgt å kjøpe en falsk rose.

Rett og slett stilig og vakker, og tar seg fint ut i vinduet mitt.

I pipemuren på motsatt vegg er det et slags hull, eller hva jeg skal kalle det - det er en ventil med åpning inn til nabosoverommet, og det er plass til å sette noe i avlukket, så jeg har satt to lykter vi har vunnet på utstilling der - koselig å tenne telys på kvelden, tenker jeg:

Fra døråpningen ser rommet slik ut nå - valpekassa er på plass, rosettene har kommet på veggen, kamera og stativ er klart, balje med varmt pledd er klar for eventuelle lempe valper til side-behov, og vi er så klar som vi kan få blitt. Trur eg. Håper ikke noe er glemt nå...

Rosettsamlingen - hver eneste rosett X'en har vunnet i sin karriere, samt de som Even har vunnet som veteran. På sikt tror jeg at de gjeveste rosettene skal henges opp i stua - sammen med de gjeveste premiene. Det vil si rosettene som henger øverst - fra venstre Evens rosett som eldste berner på Frya i fjor, BIS4 veteran, bronsemerke, SShKs deltagerrosett i tricolorfargene fra førtiårsjubileet i 2008 (en deltagerrosett er kanskje ikke gjev i seg selv, men den er veldig stilig og helt unik!), sølvmerket, deltagerrosetten for Crufts 2009, to rosetter for nordisk juniorvinner 2008 (og fire rosetter for juniorverdensvinner 2008, som sitter fast på ei ramme med alt av bilder og diplom derfra, og venter på stua), og X'ens cert.

Ved fotenden av senga ei bokhylle og et bord med nødvendige ting under fødselen lett tilgjengelig.

Diverse hunderelaterte bøker og bernerfigurer. Bjelle og melkespann fra min Sveitstur i 2007, st. bernhardshunden likeså, derfor har den fått innvilget audiens i flokken. Klokka kostet 49 kroner på Jysk, og er vanvittig stilig - men innen det hadde gått et døgn gikk den en time feil, så jeg vet ikke om den er verdt mer enn 49 kroner heller... Jaja, jeg har klokke på mobilen, og denne er søt på hylla.

På bordet skrivesaker, vekt, myk klut i brødform for å veie valpene, vifte om det blir for varmt, og et bilde av til høyre Laika med sine to døtre Trulte (til venstre) og Darkie (i midten) - og dermed har vi kennelnavnet mitt også, Latruda.

Speaking of which:

"Sement"bokstaver fra Kremmerhuset, hobbyplate og hylleknekter fra Clas Ohlson møysommelig, kjærlig og fandenivoldsk skrudd sammen av Moi. Ja, jeg er litt stolt over hva jeg får til.

Under denne hylla er jeg litt usikker på hva jeg skal ha enda. Jeg kan sette trimmebordet der - men jeg har også fått et forslag om å sette bordet i et ledig rom jeg har i kjelleren. På den måten må jeg ikke dra skitne hunder gjennom hele huset for å blåse de tørre etter skogsturer og våte treningsøkter, samt at jeg jo også har tenkt å kjøpe hundekar til å ha på vaskerommet i kjelleren. Altså bør trimmebordet ned. Jeg er bare så vant til å ha det på hunderommet fra det forrige huset, så jeg må omstille meg litt.

Om det ikke blir trimmebordet, kunne jeg tenkt meg enten å ramme inn og henge opp en tegning av en bernervalp jeg har på cirka 50 x 70 centimeter - eller så kunne jeg tenkt meg en forstørrelse av LaTruDa-bildet jeg har stående på bordet og en forstørrelse av X'en sammen med F-kullet når det har blitt mer født og fotogent. Samt at jeg har et fint bilde av Even og X'en sammen, det kunne jeg også tenke meg en forstørrelse av. De tre bildene sammen under hylla, jeg tror det kunne blitt fint. Hylla er 1.20, så det er plass til litt store ting under der.

Så slik ble altså hunderommet, og jeg er veldig fornøyd, det ble akkurat så hundete og så fint som jeg håpte på. Nå skal jeg bare ta temp'en på X'en før vi legger oss, så får ting skje når det skjer. Men greit å følge med littegrann.

Hun sover mye, og synes senga mi er en god plass å være. I dag har det vært varmt for henne, på et tidspunkt var det 40 grader her inne! Så jeg må få kjøpt noen mørke persienner for å holde temperaturen her inne mer levelig om det skal fortsette på den måten.

Noen av bildene har litt mye skygge og dårlig kvalitet, men jeg ble utålmodig og tok bilder i kveld framfor å vente til i morgen. Dermed er heller ikke grønnfargen på veggene korrekt gjengitt på alle bildene. Men dere får heller komme på besøk og se hvor fiiiiint det ble, det ligger i hvert fall mye omtanke og kjærlighet bak rommet her.

Latrudas Fotballfrelst

2011-06-19T00:28:00.000+02:00

Nå nærmer det seg fødsel, og er det en ting jeg har tenkt på siden navnet til X'en ble klart - så er det navnene til hennes avkom. Jeg liker å finne navn, navnenerde, finne meninger og betydninger, jeg kan sette meg ned og lese i en engelsk ordbok, og jeg har en bok med oversikt over engelske idiomer. Jeg vet jeg er underlig, men det henger nok i hop med at jeg var et underlig barn - jeg kunne lese leksikon fra side 1 og utover, det samme med telefonkatalogen. Sånn går det når en har lest ut alle bøkene sine, biblioteket er stengt, avisa er opptatt og en ikke tør se filmen på TV - da leser en det en finner...

Evens navn var det også jeg som bestemte - Even Long Shots Make It. Jeg hørte en sang på radioen hvor de brukt den frasen, og likte den så godt. Et skudd i blinde, et skudd fra hofta, selv slike skudd kan klare det. Men så kom jeg til å tenke på at jeg ikke kan huske å ha hørt den sangen i nyere tid. Hvor ble det av den hit'en? Jeg lytter mye til P4, og de er jo flinke til å sende både dagens og fjorårets hit'er i loop. Men ikke denne - why?
Så da ble det litt googling - jeg fant ingen låt som heter Even Long Shots Make It, men når jeg søkte generelt på lyrics fant jeg låta Don't Come Home Too Soon av Del Amitri. Det sa meg ikke så mye, men youtube fikk bekreftet for meg at det er låte jeg husker fra 1998. Også sto det videre i tittelfeltet Scotland Song For France1998. Hmm... Frankrike 1998, men det husker vi jo, for i 1998 hadde jeg fransk på videregående, og fransklæreren var lidenskapelig opptatt av fotball, så vi brukte flere timer på å pugge franske byer (som også hadde fotballarenaer som skulle brukes under VM), diskutere hvilke land som hadde gullsjanser (det var for det meste elever fra toppidrett i franskklassen), og lære litt fotballfransk (som jeg ikke husker noe av). Så det viser seg altså at jeg ga Even et fotballnavn - det hadde jeg ikke trodd!
Men låta er fin den!

Og med den informasjonen på plass, måtte jeg selvfølgelig gå til Wikipedia og finne ut hvordan det faktisk gikk med Skottland under fotball-VM i 1998. Det viste seg at Skottland var i samme gruppe som Norge, og inntok sisteplassen. Heldigvis gikk det bedre med Evens liv enn Skottlands fotballag... Men det var altså i samme VM som Norge møtte Brasil, og slå de 2-1. Det skjedde 23. juni 1998, og da sto jeg i et gjørmebad i et salig regnvær i Kragerø og så fotballkampen på storskjerm. Ikke fordi jeg var noe mer fotballinteressert da enn i dag, men fordi jeg var på festival og da den kampen gikk var det det eneste som skjedde på scenene, slik jeg husker det. Jeg husker også at det var en vanvittig heftig konsert med et afrikansk band etterpå med rytme og innlevelse brasiliansk sambafotball verdig. Og jeg husker at vi kapitulerte med teltovernattingen vår, og fant oss en ledig plass i en gymsal - og varm dusj.
Så mye mimring en kan få ut av litt googling.

Og jeg måtte selvfølgelig youtube (ja, det er et verb, det er jeg sikker på at det blir om det ikke allerede er det. Vi googler informasjon til tross for at det finnes flere søkemotorer enn google, og om jeg vil finne en musikkvideo eller annen video som en kan forvente at er lagt ut på denne enorme samlingen av filmer - ja, så youtuber jeg) Embis navnelåt også - Embrace Me. Også det en ganske fin låt. Mamma bestemte det navnet, så jeg har ingen klare minner eller assosiasjoner å koble til låta:

Shopping spree

2011-06-16T23:15:00.000+02:00

Phuh, denne uka er det én ting som virkelig har flydd - og det er for en gangs skyld ikke tiden, men pengene! Men nå tror jeg at jeg har alt i hus som jeg trenger for valpekullet også - pluss kanskje litt til... Det eneste jeg ikke har funnet, er frossen høne til å koke suppe på for den fødende, men jeg har bra mye annet i hus som kan gi henne en kickstart om energien tar slutt, så jeg gråter meg ikke i søvn over tapt høne :D

Om tirsdag tok vi røntgen for å sjekke hvor mange en kan forvente til fødsel, mer om det står på hjemmesiden. Jeg var trist en stund, men nå har jeg lagt det bak meg, og gleder meg til fødselen er over (for den gruer jeg meg til, det er så mye som kan gå galt, og jeg føler meg ikke helt trygg på hva jeg må gjøre om det oppstår noe. Heldigvis har jeg sikret meg erfarne og dyktige fødselshjelpere, dette skal jeg ikke gjøre alene) og jeg kan kose meg med en forhåpentligvis livsfrisk, vakker og herlig trio.
Jeg la ut røntgenbildene på et forum jeg henger på, flere mente å se flere enn de tre veterinæren så, men jeg orker ikke lage meg falske forhåpninger om et større kull. Det kommer det som komme vil uansett. Men SoppenCamilla har tegnet inn hva hun mente å kunne se av røntgenbildet:

Så, ikke bare kan jeg forvente fire valper, men også en drage og en sjøhest! Og jeg som ikke har kjøpt inn verken hule eller akvarium - får sjekke om Maxbo har det i morgen. Trolig er det også en pusekatt, noen hjerter og noen amøber inni henne også.
Helt herlig, Camilla, jeg er urdårlig på å lese røntgenbilder selv, så veldig godt å se at flere også kan klare å se mye rart på et slikt bilde. Dette må bli et særdeles eksepsjonelt kull, i hvert fall - og slike rarieteter er det vel brått hannhunden som har stått for også, eller??? :D

I går var jeg på noe jeg aldri har forsøkt før - mitt aller første homeparty! Det høres jo litt voksent ut, det og å måtte handle sølvpuss (som jeg oppdaget i dag - det er skikkelig voksent å måtte finne, og jeg vet ikke en gang hvilken butikk en selger sølvpuss i. Den lille sølvpussjappa?). Bjørg hadde invitert til party for Perfect Home, og jeg er jo en sucker for den type ting. Så jeg bestemte meg for at jupp, jeg må kjøpe meg en innflyttingspresang. Jeg endte opp med en stor ramme med plass til ni bilder - noe sånt har jeg lenge sett etter uten å finne helt noe jeg liker, så nå kan jeg endelig få litt bilder på veggen. Jeg måtte også bare ha to hjerteformede kranser til å henge på veggen eller i vinduet, de var så søte, selv om hjerteting egentlig ikke helt passer meg nå. Men disse fikk oppholdstillatelse på særskilt grunnlag og dispensasjon. Et par andre småting havnet også lista, og jeg gikk nesten ikke over budsjettet mitt...

Så deilig å sitte i en sofa med is og fruktsalat, bla i en katalog, titte på utvalget på bordet, få det beskrevet og presentert av en vertinne, og bare krysse av på ei liste! Det var en deilig måte å shoppe på, etter å ha brukt tirsdagen på IKEA og diverse andre velbefolkede butikker. Men da fikk jeg i hvert fall skaffet det jeg tror jeg trenger - nå bør jeg ha alt av tepper, håndklær, apotekervarer, bamser og leker, valpekasse, mat til X'en, mat til valpene. Jaggu ble det med litt hjem til huset også, ikke bare valpekullet. Tusen takk for koselig selskap på IKEA, Monica.

Valperommet nærmer seg ferdig med stormskritt. Jeg fikk en påminnelse om at X'en kan føde i helga, men det føler jeg meg skikkelig ikke mentalt klar for, og jeg håper hun kniper igjen litt til. I morgen skal jeg fatt med stikksag og drill, så valpekassa får form og kan rees opp for X'en. Først måtte jeg pønske litt ut patent, så måtte jeg komme meg i byggevareforretningen mens den var åpen - jeg er jo realt B-menneske, så innen jeg følte meg klar for en pause i arbeidet her og en tur ut var jo butikken stengt både tirsdag og i går. Men i dag rakk jeg det, hehehe.
Jeg har igjen å male gulv- og taklister på en vegg, og jeg må få på plass noen hyller og slikt. Men jeg håper og tror at jeg får til det meste i morgen. Hvis ikke er det ingen krise, det er bare så godt å få ting ut av eskene og komme mer og mer på plass.
Ja, og typisk nok så synes jeg nå at taket kanskje trenger et malingsstrøk også, når jeg ser hvor fine taklistene blir... Det er vel på den måten oppussing tar tid og ting baller på seg - en kan ikke bare gjøre litt i et rom, det blir fort at alt må gjøres. Skulle gjerne hatt et penere gulvbelegg også, jeg... Og der kom jeg på at jeg har glemt å sprøyte våtromssilikon mellom gulvbelegg og lister, som var planen for å gjøre det mer valpetissikkert. Jaja, det er en dag i morgen også.

I går hentet jeg en stor eske fra Netthandelen med diverse billig stæsj jeg kapret, i morgen skal jeg vise dere noe av det - det er så kuuuult også så styyyyygt også så veldig lite meg :D

Vi hadde forresten et lite uhell i dag:

Noen som ser hva det er? Kanskje dette hjelper:

X'en har jobbet litt med fargene sine i dag...

Skulle liksom gjerne ha forbedret den minimale haletippen sin, hun.

Sånn kan det gå når en ikke tenker på å dekke til nymalt gulvlist, beveger seg til neste list, og ikke legger merke til at hunden kommer inn og legger seg ned inntil veggen...

Staffull helg og nedtelling

2011-06-14T00:23:00.000+02:00

Pinsa 2011 er forbi, og det ble tradisjonen tro utstilling og hunder på meg denne pinsa også - men i motsetning til tidligere år, har jeg ikke sett en eneste berner utenom min egen! Jeg har nemlig vært ringsekretær på Jevnaker, med staffordshire bull terrier i ringen begge dagene. Jeg hadde i grunnen ikke tenkt meg på Frya i det hele tatt i år, heller være hjemme og la X'en ruge og forberede oss på fødsel. Jeg prøver også å skjerme henne litt, hun må ikke for enhver pris dras med på store tilstelninger og slikt som drektig. Men så kom det spørsmål om å jobbe, og da ble det hundehelg likevel.
Lørdag var jeg velsignet med to dyktige skrivere - ingen av dem hadde skrevet før, men sammen utgjorde den fantastisk duo som jobbet kjapt og effektivt. Det den ene ikke oppfattet, fikk den andre med seg og kunne hviske som en sufflør. De tok systemet kjapt og gjorde det til en effektiv og smidig dag i ringen - herlig! Dommeren var også særdeles trivelig, og jeg fikk kost meg med å snakke engelsk en hel dag, me likes!
Søndagen var det "bare" den ene av jentene som fungerte som skriver i ringen, men da hadde hun fått såpass god rutine og opplæring fra dagen før, at vi fungerte like bra da. Og da er det jo ikke noe stress å skulle holde styr på dommer og utstillere, når skriveren er selvgående.
Men en blir sliten nok av slike arbeidsdager, jeg orket ingenting da jeg kom hjem. I går fikk jeg en runde med oppkast og slapp form, og jeg fryktet at jeg var blitt reelt syk. Men det var nok bare en reaksjon på en litt slitsom helg og litt lite søvn, for i dag har jeg vært i flott og energisk form igjen.

Så i dag har jeg fått gjort ting - malt ferdig skapet på hunderommet, og grunnet vinduet med både karmer og selve vindusrammen. Jeg hadde i grunnen tenkt til å male et strøk også, men malingen har ikke tålt lagring i boden i et år og er ødelagt, så jeg får handle ny i morgen. I morgen blir en real shoppingdag, og jeg har vært rundt med tommestokken for å måle hvor lang X'en er når hun ligger og hvor mye rom jeg har å gå på til valpekassa :D

Jeg har også fått testet kameraet jeg kjøpte før helga, og tok noen bilder av X'en på tur i skogen i kveld:

Her er bilde fra dagen før parring, og det er tydelig at det har skjedd noe med magen, ja!

Vanskelig å sitte med magen nå.

I morgen har vi time til røntgenfotografering, det blir spennende å se hvor mange som er der. Jeg tror som sagt ikke det er et veldig stort kull, men jeg får ikke gjort noe mer uansett nå. Det er mange som ønsker seg valp, og jeg må jo ta det som et kompliment for å ha gjort en fornuftig og interessant kombinasjon når det ikke bare er nordmenn som tar kontakt.

De tre X-jentene blir for øvrig mødre i samme periode, førstegangsmødre som sådan - og X'en er sist ute.
4. mai fikk Essi (Xtra Xotic av Hiselfoss) to døtre, og jeg låner et bilde fra hjemmesiden til kennel BearEssence:

11. mai fikk Berta (Xante Xclusiv av Hiselfoss) syv valper, og jeg låner et bilde fra hjemmesiden til kennel Chic Choix:

Nå venter vi bare på den tredje av søstrene...

Pinsesavn

2011-06-10T20:35:00.001+02:00

Det er litt rart å sitte her hjemme, og vite at alle er på vei nordover for å tilbringe pinsa på Frya blant hundrevis av bernere, sol og regn, grilling og spekemat, og sløyfer i diverse farger. Det er ikke mange pinsetreff jeg har gått glipp av, men i år valgte jeg å bli hjemme for X'ens skyld. Vi skal slappe av og ruge, gjøre oss klar for fødsel, og da har hun det best hjemme.

I dag har jeg blitt ferdig med å male veggene på valperommet. Da gjenstår listene, som er lyserosa (veggene var noe mørkere rosa, ikke pent, og ikke min stil) - og peismuren som også har et rosaskjær. Men det burde vel ikke ta for lang tid. Så er det flere prosjekt for rommet som skal på plass, men jeg prioriterer selvfølgelig det som er viktigst for valpekullet. Det blir nok bra til slutt, uansett!
Planene er i hvert fall å få kjøpt ny gardinstang på IKEA til uka, også skal ei venninne sy gardiner, bare jeg finner stoffet, det ligger i en av kassene...
Så skal jeg lage hyller til skapet, det er per i dag bare en stang der - fint å henge jakker i, men jeg trenger hyller for å lagre en del av X'ens stæsj.
Jeg har bestilt noen wall stickers på eBay som skal få dekorere skapdøra, og de kan jeg ikke avsløre her, men de er fine symbol for navnetemaet jeg skal ha på dette kullet, og om alt går som jeg vil kommer motivene til å være i tråd med et par av valpenavnene.
Jeg har dog bestilt en wall sticker jeg kan vise fram:

Den hadde jeg tenkt til å ha på inngangsdøra til hunderommet. Men jeg har lyst til å kjøpe ny dør, siden den som er der nå har skader og hull. Jeg kunne tenkt meg å bytte til hvite dører i gangen, for å lysne den litt, det er mørkt i gangen.
Ja, og ellers skal jo premieskapet opp, rosettene skal opp, jeg har noen bilder som skal opp, og har lyst til å få framkalt noen flere bilder, jeg har ei bokhylle som skal på veggen, og alt annet stæsj som gjør rommet slik jeg vil ha det. Men jeg skal som sagt prioritere det viktigste, så får hunderommet bli ferdig når det er ferdig. Og prioritet nummer 1 til uka? Det er selvfølgelig valpekassa!

Dette valpekullet ser ut til å bli et dyrt et... For i går snublet jeg innom Fotovideo, og dro derfra med nytt kamera. Jeg har jo et gammelt speilrefleks, men denne gangen har jeg faktisk "nedgradert" meg - jeg var ute etter et kompaktkamera med god videofunksjon. Det er lettere å ta med seg et slikt kamera på skogsturer og andre anledninger hvor en ikke har med seg sekk eller ikke vil bære på den tunge speilrefleksen. Også har jeg lenge hatt lyst til å kunne filme - for eksempel i treningssituasjoner for å se hva rart vi gjør og korrigere neste gang. Nå som det kommer valper, måtte jeg bare ha filmmulighet, det er så mange øyeblikk å ta vare på, og som bilder ikke kan gjengi. Så da ble det et godt kompaktkamera, som er lett å ta med og har ulike finesser. Akkurat nå ligger det til ladning, så får vi vel teste det ut og leke litt med det i helga, tenker jeg. Det var litt impulskjøp, men selgeren anbefalte det, så får vi nå se om jeg blir fornøyd. Living on the wild side, hehehe.

I går var X'en og jeg på en nydelig tur sammen med Jeanette og kelpiejentene. Det høljregnet og vi var gjennomvåte da vi kom tilbake, men det var ikke for varmt, sola plaget oss ikke, og vi møtte ingen hoggorm - sånt vær liker jeg! Og det er litt sjarme i å komme hjem, vrenge av seg våte klær, lage kakao og slappe av med ekstremt god samvittighet. Jeg merker jo også godt at X'en foretrekker slikt vær framfor det varme og klamme det har vært ellers. Det var mye mer sprut i henne i går - men jeg tror nok det ikke bare var været, men at hun ble litt piggere av å ha firbeint selskap, at de fikk presset opp litt tempo på henne. Jeanette fikk vist meg løypa rundt Aurtjern, så det ble en fin runde på ganske nøyaktig 5.1 kilometer, sa Jeanettes tekniske dings.

Her er bilde av X'en som bader i regnet, deilig å få kjølt ned kroppen litt! Det var ikke kaldt, selv om det regnet i går...

I går var Siv her for å få litt assistanse i utsending av startnummer og PM for OODKs lydighetsstevne om ei uke. Jeg synes jo sånt arbeid bare er morsomt, og veldig koselig å få besøk var det også. Siv hadde med et nydelig skilt i innflyttingsgave til meg og som takk for hjelpen, helt perfekt for min stil og med noen kloke ord som motiv. Jeg skal få tatt bilde av det en dag og vise dere!

Jeg hadde også stor moro av Google her en dag. Jeg bruker Opera som browser, og da kan en skrive g mellomrom og det en søker etter, så får en googlesøkene opp. En kjekk snarvei i effektivitetens tid. Men en går jo glipp av alle de morsomme logoversjonene som google lager! Her en dag var det en gitar, hvor en kunne dra over strengene og spille. Jeg filmet at jeg gjorde det med mobilen, men jeg får ikke den videoen til å samarbeide med dataen. Det var en ganske fascinerende gadget, og noe en lett går glipp av om en hele tiden skal gå snarveiene.

Ellers har vel uka vært preget av turer på egenhånd, vasking av håndklær og annet til valpekassa, forberedelser, oppussing, bil på verksted og sånt. Ikke så mye nytt og spennende, tror jeg, ikke som jeg kan huske når jeg blar noen dager tilbake i hukommelsen :D

Jeg ønsker alle lykke til på Frya, og håper noen kan avse meg med en SMS med noen resultat... Jeg er der i ånden, eller noe sånt? Jeg var i hvert fall innom Toril i morges med to gavepremier og loddpenger, så har kennel Latruda bidratt litt for klubben. På en spesial synes jeg det skal være gavepremier, det er morsomt å få noe med seg hjem om en har fått et godt resultat - så da får en sørge for å gi premier selv, så kanskje noen andre har gitt et annet år og en selv har hund som plasserer seg. Eller så får en satse på loddgevinster :D

Latruda's Enya

2011-06-10T00:34:00.000+02:00

Jeg har fått den triste beskjeden om at Latruda's Enya ikke lever lenger. Hun fikk sovne inn 9. mai. Hun var klar i hodet og sprek i kroppen, bortsett fra beina som begynte å svikte og gjøre det vanskelig for henne. Derfor fikk hun sovne inn mens hun enda hadde verdigheten i behold.

Enya ble 12 år, seks måneder og 23 dager gammel - en skal slettes ikke klage på en så flott alder, men det er trist for det.

Tusen takk til Bjørn, Gunn og Sille som har tatt vare på og elsket henne i alle disse årene!

Sov godt, Enya!

Abstinensberoligende

2011-06-07T21:55:00.001+02:00

Jeg ble visst litt slått ut av helga, jeg, og har ikke orket å blogge før nå. For etter en lang dag som ringsekretær på lørdag, dro jeg selvfølgelig tilbake til Drammen på søndag for å være publikum og heie på vakre bernere! Det er noe helt annet å være på utstilling uten hund, for en får sett mer og på en helt annen måte. Så jeg fikk virkelig studert de som var påmeldt.
Jeg var også så heldig at for en gangs skyld var alle sennenhundrasene plassert i samme ring, så da fikk en sett de og. En appenzeller og tre grossere møtte, og jeg synes jo det er interessant å følge med på bernerens fettere, jeg.

Dommer for dagen var Diane T. Anderson, og for de som har vært i gamet noen år, er det egentlig et veldig kjent dommernavn. Men jeg kan ikke huske sist hun dømte i Norge, så sånn sett var det nok for mange et nytt bekjentskap. Jeg gledet meg til å se henne dømme, hvordan en som dømte rasen for 20-30 år siden ville prioritere og vurdere dagens bernerstamme.
Jeg hadde også med meg kamera, og har lagt en del bilder ut på facebook - jeg har dessverre munndiaré når jeg er blant hundefolk, så det hendte jeg glemte å knipse hunder jeg burde ha tatt bilde av. Men det er nå i hvert fall et utvalg av de som stilte. Ikke alle er på facebook, og jeg liker ikke at alt skal skje der, så jeg skal nok få lagt bildene ut på hjemmesiden i et album også.
Midtveis i rasebedømmelsen ble det akutt behov for handlerhjelp i naboringen, og jeg tilbød meg å hjelpe - alternativet var visst at hunden ikke møtte, så da tok jeg en tur innom dvergschnauzerringen. Jeg stilte ei søt juniortispe som heter Tita - helt herlig, så frimodig og tillitsfull. Hun ble med meg, fremmede menneske, uten å stusse, vi koste og pratet litt for å bli kjent mens championhannene ble bedømt, og hun gikk så fint og flott med meg i ringen. Hun må ha vært godt utstillingstrent, for hun sto som en drøm både på bord og bakke, og trengte ikke mye handlerhjelp fra meg. Men veldig gøy å prøve noe helt nytt!
Jeg låner noen bilder av Mona fra facebook, det var egentlig hun som skulle stilt hunden, men det kræsjet med bernerhannene.

Jeg har faktisk ikke stilt hund siden Stora Stockholm i desember i fjor, så jeg begynner jo å bli litt skjelven i abstinensene mine. Så det var godt å få ta fram nummerklypa og finlenka, og entre ringtauet! Det har i det hele tatt vært et konkurransefattig halvår, med kun to LP-stevner og et bruksstevne. Men det er tøft å kombinere karriere og familie, så det blir mye permisjon for X'en i år, så kommer hun sterkere tilbake neste år.
Men hun var selvfølgelig påmeldt i helga, jeg tok ikke sjansen på at hun skulle gå tom og ikke få stilt. Så påmelding ble sendt inn, på samme måte som at jeg meldte på til NKK Kristiansand i fall hun ikke var blitt parret enda. Men det var HELT greit å starte søndagen med å si fra til ringsekretær at katalognummer 1808 var ikke møtt - verdens beste årsak til ikke møtt :D

Etter at rasen var bedømt, ble det en runde i stands for å handle inn litt utstyr jeg trenger til valpene. Jeg mangler enda noe, men det finner jeg på en matbutikk eller apotek, tenker jeg. Ja, og byggeforretning for å snekre valpekasse.

I helga har jeg forresten fått satt i gang vaskemaskina, du kan tro det var deilig å få vasket klær igjen! Det var rett og slett moro å sette på maskina. I går måtte jeg ut og kjøpe enda et tørkestativ, slik at jeg kan få vasket lit hyppigere. Jeg har begynt å rengjøre alt av håndklær, tepper, laken og slikt som skal brukes til fødsel og valpekasse. Ved siste opptelling hadde jeg faktisk intet mindre enn 75 håndklær - og jeg har ikke kjøpt et eneste selv, det er donert av venner og familie som har byttet ut baderomstekstilene sine eller av andre grunner hatt å avse. Så jeg tror jeg har nok på den fronten, hehehe.
Aviser har jeg foreløpig tre fulle banankasser med, og det meste fikk jeg fra Britt i helga, som dessverre ikke trengte avisene selv i sommer. Men jeg er veldig takknemlig for at hun tenkte på meg!

Fintfolk spiser middag sent, heter det, så nå skal denne adelsjenta få i seg noe mat...

Dachsverk

2011-06-04T23:04:00.003+02:00

Jeg stjeler Elin Normannseths ordspill (det er i hvert fall hos henne jeg har sett det blitt brukt) for å sette en tittel på denne dagen - som i all hovedsak har vært tilbragt som ringsekretær på dachshundspesial i Drammen. Det har vært en usedvanlig hyggelig dag! Alt har fungert, vi som jobbet i ringen var et godt team, utstillerne var koselige, ingen dårlige episoder med hundene, publikum ringside fleipet og koste seg, og det var rett og slett en veldig bra utstilling - og vi brukte virkelig hele premieskalaen, fra CK til null. Men med over 60 påmeldte hunder skal det noe til at alle er like bra, så kudos til dommeren som tør å dele ut både good og sufficient. Men det er selvfølgelig betydelig hyggeligere å dele ut rød-grønt. Jeg tror det var fire av hundene som ble champion i dag, inkludert en som fikk utløst sitt viltsporchampionat da hunden fikk en very good.

Rødt ble det på meg også, til tross for at jeg smurte meg godt før vi startet med høy faktor. Men jeg orker ikke å kline med solkremen mens jeg jobber, det blir bare gris i premielistene. Så da blir en litt brent utover dagen. Jeg er ingen stor fan av dette været, for min del kunne vi gjerne hatt innendørs utstilling nå, og heller vært ute i oktober og november.

Og jeg kom hjem med nok en vinflaske som takk for hjelpen, det er mulig jeg bør innrede vinkjeller i huset! :D Jeg er ikke noe glad i vin, så det samler seg jo opp noen flasker i løpet av et utstillingsår som ringsekretær. Jeg får ta en innflyttingsfest til høsten, etter valpene, og bare invitere folk som drikker vin.
Det er forresten ikke alle utstillingsarrangører som tenker på hvor upraktisk vin er å få i gave for dommere som flyr med kun håndbagasje. En får jo ikke ta med seg væske over en viss mengde, og så små vinflasker finnes det vel ikke. Jeg har jobbet på flere utstillinger hvor dommer har gitt vinflaska videre til ringpersonellet.
Åh, dommeren som dømte valpene i dag var forresten en kjenning av arrangør, så de visste at han foretrakk sjokolade. Mmm... Da ble jeg godtesyk! Men på vei hjem stoppet jeg på Maxbo for å kjøpe vater, og der hadde de jaggu en tipakning med twix ved kassa, så da fikk jeg stilnet godtesuget for en stund :D

Og vateret ble tatt i bruk for å få på plass vaskemaskina. Det var en kamp bare å få rugget den fra midlertidig lagringsplass til der den skal stå på vaskerommet. Og deretter var det fram med vateret for å få justert beina på et heller ujevnt og ruglete gulv. Men til slut sto maskina greit nok, og jeg tok en testvask uten klær for å sjekke at alt fungerte.
Det eneste problemet jeg fikk, er at den ene vasken har en sprekk i siden, og når maskina skulle tømmes for vann klarte ikke sluket å ta unna fort nok, og dermed rant det ut gjennom sprekken og ut på gulvet. Jeg lurer på om det går an å tette den sprekken på noe vis? Vasken er av stein, virker det som. Vasken er dobbel, så jeg hektet vannrøret over på den andre halvdelen, men det er synd å ha en stor og fin vask som er ubrukelig.

Jaja, jeg fikk nå i hvert fall satt på ei maskin med klær som nå henger til tørk, og godt er det, for det var ikke mye rent undertøy igjen i skapet. Men det har tatt tid å male rommet, også fordi gulvmalingen har brukt borti ei uke på å tørke. Og da med to strøk... Men nå er alt i gang. Framover skal jeg få vasket alt jeg har av hundehåndklær og tepper, så det er rent og klart til fødselen. Jeg har telt litt på antall dager og parringstidspunkt og datoer, og om X'en går bare 60 dager (som ikke er Unormalt), betyr det faktisk fødsel søndag om fjorten dager. Jeg kjenner det stresser meg litt, jeg føler jeg har dårlig tid for alt som må gjøres. Til uka blir det valpekassesnekring!

Grønne fingre og tær

2011-06-03T23:04:00.000+02:00

En lang uke går mot helg, og det har blitt gjort mye oppussing disse dagene. Jeg har fått verdifull hjelp fra venner og familie, så da går ting fortere. Motivasjonen øker også når en har selskap til arbeidet, så får en gjort mer av den grunn også. For ikke å snakke om at det er godt å ha et rom eller tre som trenger maling, sparkling eller annen fiksing, når en trenger en pause fra omgivelsene.

I dag fikk jeg besøk av Toril, som skulle hjelpe meg med første malingstrøk på hunderommet.
Jeg har kjøpt en maling fra Flügger som skal tåle litt mer, både i forhold til slitasje og vask. Jeg regner med at det er et rom hvor det kan være nødvendig.
Det har vært varmt i dag, og jeg vet ikke om det var derfor eller om malingen hadde en særegen egenskap - men den tørket i hvert fall ekstremt fort! Toril og jeg begynte på hver vår vegg, og lenge før vi var ferdig var det tørt der vi startet. Dermed rakk vi to strøk på de to veggene før Toril måtte dra. Senere i løpet av ettermiddagen og kvelden har jeg fått unna strøk en på de to andre veggene, og får sikkert tatt det andre strøket i løpet av helga. Svusj, så er rommet ferdigmalt! Deilig! Men jeg ser at jeg har blingset totalt på malingsmengde. Jeg kjøpte to trelitersspann, og vi har ikke kommet halvveis i det ene spannet en gang. Mens på vaskerommet i kjelleren, av cirka tilsvarende størrelse, gikk det med fire spann. Jaja, da har jeg maling til det tredje rommet, om ikke annet. Der har jeg ikke tenkt så mye på hva jeg skal gjøre, så da kan jeg godt male det i samme farge som hunderommet. Det er sikkert nok til å ta samme farge på kjøkkenet også, om jeg synes det passer! :D

Toril jobber med å male til hverdags, så det er kjekt å få tips og råd fra de mer erfarne. Dermed var det desto morsommere det som skjedde i dag. "Noen" sto på toppen av gardintrappa for å male øverst på veggen, og "noen" steppet ned igjen uten å se seg så nøye for, og da fikk vi dette:

Fort gjort å stå med foten nedi malingspannet! :D Heldigvis går malingen lett av med vann, ellers kunne det jo blitt en fargerik sommer for Toril!

En ordinær tur

2011-05-30T22:47:00.000+02:00

Det er ikke alltid så lett å vite hva en skal skrive i bloggen, for enten skjer det ikke noe en føler er bloggmateriale - eller så skjer det ting en ikke synes er bloggmateriale. Det begrenser seg hvor mange ganger jeg kan blogge om at jeg sparkler eller maler, og hvor artig er det å blogge om en vanlig skogstur?
Men så vil jeg jo holde bloggen litt levende også, så i dag tok jeg med meg kameraet i skogen og tenkte jeg kunne dokumentere litt fra en helt ordinær, begivenhetsløs tur med X'en:

Her starter turen vår. Vi trenger bare å gå ut av feltet og over veien, så er vi inne i dette herlige turterrenget - vi er heldige!

Vi kan gå lenge på fine skogsveier som dette, og kose oss i stillheten - eller som i dag; lytte til forsvarets øvelse på skytebanene et stykke unna. En kan ikke være skuddredd om en bor ved Sessvollmoen!

Med en neve godbiter i lomma og kamera rundt halsen må det nødvendigvis bli noen poseringsbilder av vakreste X'en.

Vi var velsignet med vakkert vær i dag, og jeg er nesten litt stolt av meg selv som tør å gå tur i så pent vær - men det sies at det ikke er hoggorm i det områder vi frekventerer.

X'en legger inn en liten spurt for å ta meg igjen, etter å ha blitt stående og snuse på et eller annet spennende.

Men den varte ikke så mange meter, den spurten - jeg merker på henne at hun bærer tyngre, orker mindre og ikke har samme spruten. Det blir mest lunting, med noe trav av og til. Men hun vil gjerne være med på tur, og det er bra.

Etter et stykke deler veien seg i to, og gir ulike turmuligheter. I dag valgte vi å gå til høyre.

Det ser ut til å være mye bittekonvall i denne skogen, og jeg synes det er så vakker blomst! Om noen uker kan jeg sikkert plukke fine buketter.

Jeg er så glad i dette turområdet, fine og oversiktlige stier, ro og fred, skog rundt oss, og skjær idyll.

Ikke alt i skogen er like grønt. Men det er morsomt å titte rundt seg og oppdage nye ting der en har gått ørten ganger før.


Ei grønn bjørk blant alle bartrærne. Jeg sa det var en helt ordinær og kjedelig tur!

Jeg skulle ønske jeg forsto militærsjargong og visste hva disse skiltene betyr. En skulle jo tro at de markerer retningen for tre ulike løyper...

...men snur en seg 180 grader, peker pilene helt andre veier. Forvirret, vi...

Blant trærne henger poster med treningsøvelser, men vi er rampete og går rett forbi uten å adlyde forsvarets skilting!

X'en trengte en pust i bakken.

Men hun kan posere vakkert også.

Tatt på fersken i å drikke sølevann.

En ny treningspost.

Med ikke helt nypreparerte treningsforhold.

X'en fikk akutt respekt for forsvaret, og valgte å utføre denne treningsposten.

Så møtte vi på vilt i skogen...

Skogstjerne er også en vakker blomst, kanskje det blir buketter med slike i sommer også?

Akkurat denne skogsbiten er så trolsk og eventyraktig med de spredte trærne, myke bunnen og lange skyggene. Og det roper "sporterreng" til meg!

Jeg ble bedt om å ta bilder av drektig mage, men jeg synes ikke det vises så godt enda på oppstillingsbilder, det er ikke noe særlig til bul rundt midten sett ovenfra heller, men når hun legger seg ned får hun mer mage. Hun er jo bare 5.5 uke på vei, så magen kommer om et par uker tenker jeg.

På rygg er hun derimot veldig drektig, men det kommer jo ikke fram på bilde, og må egentlig kjennes heller enn å sees.

Tenåringsgran - vokst i stammen, men ikke ellers. Høystilt og langstrakt, mangler enda bredde og dybde :D

Vel hjemme hadde ei diger furu blitt kappet ned, så blir det sikkert mer sol og lys for de som bodde i den rekka.

Dagen for øvrig har vært begivenhetsløs og ordinær. Innbruddsalarm ble ferdig installert i dag, jeg har reklamert på en genser som ikke holdt mål og fikk dermed kjøpt meg en bunke rene truser i påvente av å få i gang vaskemaskina... Jeg har grunnet to vegger som skal males i morgen. Og nå har jeg blogget.

Tomt

2011-05-26T23:14:00.000+02:00

Jeg ble visst helt tom denne uka, tom for energi, pågangsmot, arbeidslyst og initiativ. Jeg fikk gjort masse på mandag, også ble det bråtomt. Og når kroppen har satt på bremsene, er det bare å lytte og innrette seg deretter. Så da har det blitt noen innholdsløse dager her, med lav prestasjonslist. Det er greit det også, av og til.

Bare for å gjøre noe helt annet, har jeg vasket det meste av kjøkkeninnredningen her. Når jeg har slike dager som jeg har hatt nå, holder det i grunnen å vaske et skap, før en har en lengre pause. Men en får vel ikke vasket så mye mer enn ett skap i slengen heller.
Det var deilig å kunne åpne noen kasser og få ut innholdet - en føler seg litt mer på plass, en er litt mer hjemme, for ikke å snakke om at det er realt praktisk å få ut kopper og glass. Det er langt unna ferdig, men det er en start.

Ellers har jeg puslet med småprosjekt - når en pusser opp og holder på med ting som tar dager og uker, er det av og til veldig deilig å gå på prosjekt en er garantert å ha fått fullført i løpet av fem minutter, et kvarter, en time. Det er godt å bli ferdig med noe også, ikke bare gjøre noe. Så jeg har for eksempel prøvd ut fire forskjellige farger til valperommet, og nå tatt en avgjørelse på hvilken farge vi går for. Alle som har vært innom den siste tiden har også fått velge farge, og alle går for den samme fargen - så enten er de tre andre så latterlig stygge at det bare er én farge en kan leve med, eller så er det faktisk en ganske ok farge. Det skal bli spennende å se hvordan den blir på alle veggene, men det blir jo uansett brytninger med bilder, bokhylle, skap, rosetter og annet.
Gjestesenga er skrudd sammen, så nå kan jeg ta imot besøk standsmessig (med mindre de krever sofa, det har jeg foreløpig ikke tenkt til å skru sammen før taket er ferdig).

Nei, en kan ikke bare pusse opp, en må leve litt også. Så framover skal jeg bli flinkere til det, ikke bare fylle dagene med maling og sparkel, men ta meg tid til å lese i en god bok, gå på kino, besøke en venn, få besøk av en venn som ikke må pusse opp med meg - rett og slett slappe mer av, stresse mindre, og være mer tilstede i hverdagen. Jeg har vært så stressa og fokusert på oppussingen, og nå har jeg råkjørt meg helt tom. Alt må ikke bli helt ferdig først - det er ikke mulig. Jeg ventet med å møblere soverommet, fordi jeg skulle male det først. Jeg ventet med å henge opp klær, fordi jeg skulle male skapene først. Drit heller, nå er senga på plass og klesskapet fylt opp. Nå sover jeg godt, i hvert fall bedre, på nettene og finner klær med en gang jeg står opp. Det er verdi i sånt og. Jeg ventet med å pakke ut servise og bestikk til kjøkkenet var malt, men når skal jeg rekke å male alt sammen? Nei, en får ta litt om gangen, og heller komme seg på plass med ting og tang så det kan være litt hjem og litt levelig også. Så får jeg heller tømme kjøkkenskapene den dagen jeg bestemmer meg for å bytte ut innredningen. Det skal vel gå det, også.

Det skulle ikke mer til før jeg følte meg mer hjemme her - fått på plass kjøleskapsmagneter, har mine ting rundt meg, det blir mer personlig og ikke bare et oppholdssted.

X'en er også særdeles tilfreds med at gjestesenga er på plass, og måtte prøve den med en gang hun oppdaget den:

Valperommet har rosa vegger, og det orker jeg bare ikke, så til uka blir det malt. Det er ikke sååå fryktelig lenge til valpene kommer, så dette rommet skal jeg få helt i stand - men det er jeg også supermotivert for!
Jeg skal male veggene, jeg skal bruke våtromssilikon mellom lister og belegg for å gjøre det mer tissesikkert, og jeg skal forsøke å få noen til å hjelpe meg å sy gardiner av et stoff jeg har kjøpt. Så er det alt det andre en må gjøre av forberedelser, men det kan dere leser mer om i valpedagboka i morgen - da skal magen måles igjen også.

Vaskehjelp

2011-05-22T21:45:00.000+02:00

For å ta det viktigste først - hjemmesiden er oppdatert med valpeplaner og valpedagbok - nå som X'en er bekreftet drektig, vil jeg gjøre det meste av oppdateringer i valpedagboken, i hvert fall det viktigste. Det vil nok skinne gjennom i bloggen at jeg har drektig hund også - men jeg prøver å samle alt i en dagbok, så det er lettere for valpekjøpere og andre å følge utviklingen. Så husk å sjekke hjemmesiden!

Ellers går det mye i oppussing her, selvfølgelig, en blir ikke ferdig på en-to-tre med det. Ting tar faktisk mye lengre tid enn forventet, og jeg har brukt hele uka på å rive stendverket i stuetaket. Jeg har ikke energi, balanse eller styrke til å holde på en hel arbeidsdag, så etter tre-fire timer med jobbing er jeg egentlig ganske sliten, jeg. Jeg kunne i og for seg klart en ny økt utover kvelden, men det bråker ganske mye når jeg holder på, så for nabofredens skyld lar jeg være. Heldigvis er jeg ferdig med bråkearbeid for en stund, så i dag har jeg fått utnyttet hele dagen.
Riktignok har jeg igjen en meter med stend som jeg ikke får ned, men jeg har en teori om at jeg trenger en sag, så den får vente til jeg har shoppet det i morgen. Jeg begynner å få en rikholdig samling av diverse verktøy, snart bør jeg kanskje bytte ut Rema 1000-posen med en verktøykasse???

I dag begynte jeg med sparklingsarbeidet, og det er gøy å gjøre noe annet en stund nå - både for kroppens arbeidsstilling og for hjernens avveksling.
På endeveggen i stua skal jeg ha tapet, og det er tynne riller mellom platene som er der nå, så de må tettes for å gi en mest mulig jevn overflate til tapeten - samt diverse spikerhull og andre skader på veggen. Det er seks slike riller (mellom de til sammen syv platene), og to av dem har jeg sparklet. På en tredje kjørte jeg akrylmasse. Når det er tørt i morgen, kan jeg sammenligne og se hva som ga best resultat og minst merarbeid. Jeg har en følelse av at akrylmassen vinner, men hva vet jeg om oppussing? Jeg bruker prøve og feile (minst mulig)-metoden! :D

Så har jeg også begynt i taket. For at det skal virke mer overkommelig, har jeg bestemt meg for å fokusere på en og en gipsplate, framfor å ta hele taket i en svusj. Det er viktig med delmål...
Først vasket jeg taket, for å få bort støv og annen shit. Dernest gikk jeg amok med pistol og akrylmasse, for å tette noen stygge groper jeg klarte å lage under min voldsutøvelse for å få ned stendverket... Brått føk både brekkjern og hammer gjennom gipsplaten... Men, det blir bra med litt gugge i hølet, tenker jeg! Jeg blir nok aldri noen plastisk kirurg, men jeg har likevel tro på at jeg har fått fikset taket så det overflatemessig kan se helt greit ut. I og med at akrylmasse ikke kan pusses, har jeg vært forsiktig med å ta for mye, jeg tar heller en ekstra gang med sparkel over for å få en glattest mulig finish. Også må jeg kjøpe meg en ekstra bred sånn dings som en smører gørra utover med (hah! Jeg SA jeg ikke kan noe om oppussing), for den jeg har nå er like bred som gropene, og da blir det vanskeligere å få det jevnt.

Mens jeg venter på at akrylmassen skal få tørke i natt, har jeg begynt å sparkle spikerhull, skader og skjøter mellom gipsplatene. Jeg kom vel cirka halvveis på første gipsplate, så gikk jeg tom for sparkel! Krise, her har jeg arbeidslyst og pågangsmot, også har jeg ikke utstyret i orden. Jaja, får håpe jeg har samme energien i morgen også.
Så får vi se hvor mange runder med pussepapir og sparkel som må til. Fagmannen jeg handlet hos anbefalte at jeg sparklet, pusset, sparklet, pusset, malte et teststrøk for å se hvordan det ble, eventuelt sparklet og pusset mer, og deretter siste malingstrøk. Så jada, det skal ta tid... Men billigere enn å spikre opp nytt tak. Så får vi se hvor langt tålmodigheten rekker...

Siden jeg fremdeles hadde energi og arbeidslyst, tenkte jeg å få tatt andre strøk på vaskeromsgulvet i kjelleren. Det har tatt henimot ei uke for det første strøket å tørke, men etter at jeg åpnet et par vinduer har tørken gått kjappere. Jeg vil gjerne ha det rommet ferdig snart, for jeg får ikke satt på plass vaskemaskina før gulvet er ferdig malt.
Stor var derfor skuffelsen da jeg åpnet spannet, og så at malingen var ødelagt :( Jeg har misforstått instruksene jeg fikk i butikken, og i morgen må jeg få kjøpt et nytt spann til cirka 700 kroner... For ja, jeg bruker jo ikke ordinær maling i et våtrom. Det er så surt at jeg har ødelagt så dyr maling, jeg er litt irritert på meg selv og litt skuffet over at jeg klarte å misforstå instruksen. Jeg pleier å være god på å skjønne ting... Jaja, en lærer vel av dette også.

Ellers er det ikke så lenge til overtagelse av huset i Oslo, så det går også med tid til å vaske seg ut der, og få hentet de siste tingene en ikke fikk med på forrige runde med flytting. I går var det en lang dag med vasking, og derfor ble X'en med. Jeg hadde med vaskebøtte herfra, og bar den selvfølgelig vanlig i hånda fra bilen til huset. Men X'en tok et grep i bøtte og insisterte på å bære den, hun, så da fikk hun nesten få lov til det - søta! Så slik gikk hun de sytti-åtti metrene fra bilen til inngangsdøra:

Jeg hjalp henne å få et bedre tak i bøtta som kanskje kunne gi henne litt bedre sikt ;)

Nei, framfor å mugge over tom sparkel og ødelagt maling, er det vel bedre å bruke kreftene på noe konstruktivt. Det kommer fort nok en dag hvor jeg ikke orker en dritt, sover 14 timer og ikke får gjort noe som helst. Den kan være her i morgen for alt jeg vet, så en får gjøre noe mens en orker. Jeg tenker jeg skal angripe badet, jeg har endelig fått kjøpt dusjstang - så kan en kanskje dusje uten å få vann overalt.
Men før jeg kan skru opp dusjstanga (ting kan jo ikke være helt A4 og rett fram, kan det vel?) må jeg skru ned baderomsskapet. Badet er ikke så stort, og ikke helt lurt bygget. Over toalettet er det et vindu, og vinduet sniker seg innover mot vasken som er ved siden av toalettet. Dermed må skapet med speil som henger over vasken henge delvis over badekaret. Jeg kan jo ikke feste dusjstanga på skapet, så da får jeg skru det ned og få opp mitt morsomme dusjforheng med grønne hoppende frosker :D Også får jeg lete etter et smalt skap til å henge midt over vasken, uten at det kommer i veien for verken vindu eller dusjstang. Jeg har lett litt uten å finne, skulle tro sånt fantes, men enn så lenge har jeg ikke hatt hellet med meg. I verste fall holder det med et enkelt speil som har en hylle under, jeg må ikke nødvendigvis ha skap på badet. Men en hylle til tannbørsten og et speil til morratrynet hadde vært kjekt. Jeg tar gjerne imot tips om hvor en kan lete!

Fiddler on the roof

2011-05-18T21:15:00.001+02:00

Da jeg våknet i dag, var det med et smil, og rett etterpå kom en telefon med for meg gode nyheter. Jeg følte rett og slett at dette kunne bli en bra dag, og at i dag kunne jeg klare alt!
I dusjen nynnet jeg på denne:

Jeg har laget meg en framdriftsplan for å ha noen mål for hver dag. Jeg hadde mange punkt på dagens liste, men fant ut at jeg skulle starte på prosjekt rive stendverket i stuetaket, siden det er greit å utnytte dagslyset til slikt - det er ingen lamper i stua enda, nemlig.
Jeg gikk på med godt humør og pågangslyst, overbevist om at dette arbeidet ville jeg få fullført lett i løpet av dagen - hvor lang tid kan det egentlig ta?

Etter et par timer hadde jeg fått ut halvparten av spikrene på den første av ti rekker med stendverk, og jeg hadde klart å kjøre brekkjern og hammer opp i gipsplatene og laget fire stygge groper. Da var pågangsmotet, entusiasmen og oppussingsselvtilliten rimelig lav, kan du si. Det er vanskelig å få tak i spikrene, og jeg må bende på listene i håp om at spikrene løsner. Men da hender det at gipsen gir etter, og jeg står der med ekle groper. Jeg kjører taktikken bende list og banke den på plass igjen, i håp om at spikrene blir stående og nå kan dras ut med hammeren. Men de fleste står fast i lista og blir med tilbake inn i gipsen. Phuck...

Jeg føk avgårde på Clas Ohlson, for å kjøpe en dings jeg hadde hørt mye godt om - og den skulle kunne dra ut spiker selv uten utstikkende spikerhode, slik jeg forsto den. Men da jeg kom hjem skjønte jeg ikke noe av hvordan den skulle brukes, enten har jeg misforstått dens genialitet, eller så er jeg evneveik hva gjelder CO-dingser :(

Så, jeg har allerede ødelagt stuetaket, og ikke evner jeg å fortsette arbeidet jeg har påbegynt heller. Nice!

Jeg fikk blåst av meg litt frustrasjon på et forum jeg henger på, og fikk beskjed om å kontakte den og den personen i den og den butikken. Så jeg plottet inn adressen på GPS'en og dro tilbake til Jessheim, for å finne Øivind hos Byggpartner.
Og der fikk jeg oppmuntrende råd, veiledning, tips og støtte - alt går, det tar bare litt lengre tid av og til, som han sa.
Jeg er jo så sær, jeg har litt for mye skal klare selv-stolthet, er ikke så flink til å spørre om hjelp. Jeg er en djevel på å google info og lese på forum hvordan andre har gjort ting i sine prosjekt, men jeg er redd for å virke dum i byggforretninger, redd for ikke å forstå, redd for å avsløre at jeg ikke har peiling på oppussing og nok har tatt meg vann over hodet. Men her fikk jeg i hvert fall forklaringer på norsk og ikke snekkersk, og fornyet tillit til at jeg kan klare dette.

Stendene er festet med cirka ti centimeter lange spikre, hvilket Øivind hos Byggpartner synes var latterlig, det trengs slettes ikke så lange spiker. Så de som har fikset taket har overdrevet både spikernes størrelse og tettheten - for det er cirka 30 spiker per stendrad, det vil si cirka 3.5 meter. Det kan være opptil tre spikre på samme område. Redd for å få taket i hodet, much?
Det gjør ikke jobben min noe lettere, kan du si, men med list og lempe og fordeling av tyngde utover hele lista har jeg i dag fått ned tre av ti stendrader. 30 prosent av jobben er gjort - og jeg har kjøpt inn akrylmasse til å tette gropene jeg har laget og eventuelt vil komme til å lage, samt sparkel til å tette hundrevis av spikerhull.
Inkludert to butikkturer, en lunsj og et par frustrasjonsutbrudd, brukte jeg fem timer på å få ned den første raden. Jeg brukte 50 minutter på den andre og 45 minutter på den tredje. Men da var klokka sent og kroppen mørbanket, så da ga jeg meg. Jeg har et håp om at jeg skal klare det som gjenstår i morgen - nå har jeg jo mer teknikk inne, så det bør gå på en moderat arbeidsdag. Så kan jeg sparkle og pusse og styre i helga.

En blir jo rimelig frustrert mens en holder på, og lurer på hvorfor i alle dager en syntes dette prosjektet var så lurt.
Jeg tok meg selv i å nynne på følgende sang, i hvert fall refrenget:

Og da kom jeg forresten på at de har en annen låt, hvis tittel jeg har lurt på til F-kullet, just for the fun of it:

Min type humor for ordspill, i hvert fall! :D
Neida, det blir ingen Latruda som heter det, for det passer nemlig ikke inn i navnetemaet jeg har planlagt...

Her er forresten det eneste bildet jeg tok på min Sverige-Danmarks-tur forrige helg, fra Lidköping. Ringen var i en ishockeyhall, og jeg synes det var litt morsomt, har ikke sett tilsvarende før (mobilbilde, derfor kvaliteten):

Her er et bilde av X'en og etnahunden Lundii på tur i helga, de gikk utmerket sammen, størrelse ingen hindring:

Lundii er et luksusdyr, det er X'en også for den saks skyld, og de liker sin komfort. På lørdagskvelden oppdaget jeg Lundii liggende på soverommet mitt på dyna mi - mens X'en lå betuttet ved siden av på gulvet! (mobilbilder, derfor kvaliteten)

Det kommer en blogg senere om make over'en som foregår i stua, men jeg kan jo by på noen illustrasjonsbilder med X'en i fokus så lenge:

X'en har kontroll på hvor tommestokken er. Og ja, så gild og rød er stua vår. Er det rart jeg pusser opp???

Sa du kaos?

Er dette det drektige blikket alle snakker om? Eller godblunker hun bare til meg??? :D

Hun er jo bare "litt" nysgjerrig, og følger med på det jeg gjør. Men hun kan også ligge oppe og snorksove seg gjennom hamring og bråk fra meg. Når hun hører det blir helt stille over litt tid kommer hun joggende ned trappa, for da vet hun at jeg har tatt pause og sitter ved laptop'en, og da skal hun sitte i armkroken og ha kos. Sukk, jeg er så glad i den hunden!

Jeg fikk forresten min første hageplante i helga, av Astrid. Og den skal hete Babushka!

Nå er middagen ferdig, så da skal jeg innta litt næring, før X'en og jeg skal gå tur i regnet. Deilig, en treffer aldri på hoggormen i slik nedbør!

Jeg glemte forresten i forrige blogg at en annen av X'ens halvbrødre også gjorde det bra mens jeg var på utstillingsreise forrige helg - mens jeg var i Danmark var nemlig Yaban Yorokobi av Hiselfoss i Sverige, og fikk med seg svenskecert og ny tittel hjem - gratulerer!

Kaoskontroll

2011-05-17T19:36:00.000+02:00

Jeg har vært tyst en stund nå, har ikke orket å blogge i en slitsom uke hvor jeg ikke har vært i form på noen som helst måte. Men det går likar no, som de synger.
Og litt har en jo fått gjort. Forrige helg var jeg sjåfør og heiagjeng for ei venninne som skulle på utstilling i Hillerød og Lidköping, så det ble vel en 130 mil bak rattet i løpet av fredag, lørdag og søndag - men hva gjør en ikke for cert- og titteljakter? Helt normalt. Det unormale var at jeg ikke så en eneste berner bli utstilt disse dagene, for de ble bedømt motsatt dag av den vi var på både i Sverige og Danmark. Og det var litt trist, for jeg skulle gjerne heiet og jublet da X'ens halvbror Yo-Yo Bentley av Hiselfoss på søndag fikk cert, CACIB, BIR og BIG3 - og dermed ble dansk og internasjonal utstillingschampion! Gratulerer så mye til Bentley, Stian og Catrine - vel fortjent til en vakker, vakker bernerhannhund!

X'en var selvfølgelig ikke med til utstilling og utland, hun har en mild karantene på grunn av påskens parringer. Riktignok var hun påmeldt i både åpen klasse og lydighet klasse 1 på Norsk Kennel Klubs utstilling i Kristiansand, men den påmeldingen ble sendt inn før parring i fall noe skulle oppstå som gjorde at vi likevel dro - helgardering, kalles slikt. Derfor ble hun etter parring også påmeldt til NKK Drammen. Da har en muligheten, selv om en selvfølgelig håper vi ikke kan, men ligger hjemme og ruger på valper...
Så mens jeg var på utstillingsturné, var X'en på ferie hos Anette, Norma og Orry på Bygdøy. De sa det hadde gått veldig bra, og at hun hadde oppført seg eksemplarisk! Sånt varmer selvfølgelig.

Så var det en uke med mye biltull. Mandag ble den levert på verkstedet, og både ved timesbestillingen og innleveringen sa jeg fra om hva det gjaldt og at det var en reklamasjonssak. Mitt egentlige verksted har funnet feilen, men fordi det mener det går på garantien anbefalte de å ta reparasjonen direkte på merkeverkstedet for å lette reklamasjonsprosessen.
Tirsdag får jeg telefon om at de har funnet feilen, men ikke der mitt egentlige verksted mener feilen ligger. Nei nei, men bare bilen blir fikset er jo det greit. De må bytte en del til 1.500 kroner, men jaja, en kan jo ikke protestere på det, jeg kan ikke bil.
Delen ankommer ikke før onsdag, og utover dagen får jeg en telefon om at delen er byttet, men det reparerte ikke bilen... Så de skulle sette i gang med nytt feilsøk.
Torsdag ringer jeg for å purre et svar, og minne dem på at jeg må ha tilbake bilen før helga. De sier de feilsøker enda, men regner med at bilen er ferdig så jeg kan hente den på fredag.
Fredag vekkes jeg av en telefon fra verkstedet, hvor de klarer å spørre hva som egentlig var galt med bilen! Jeg kjenner jeg blir litt matt, men forklarer så godt jeg kan, og minner om at verkstedet mitt fant feilen og kan fortelle om dette på fagspråk. Jeg spør også når jeg kan hente bilen, i og med at jeg må ha den i helga. Når som helst før 1900 er svaret, og jeg parerer at jeg da kommer en gang etter 1700 så jeg unngår den verste rushtrafikken.
1715 ankommer jeg verkstedet og stengte dører - for de stengte visst tidligere på fredager! DA ble jeg sint, da! Heldigvis har en selger ikke forlatt åstedet, og kan hjelpe meg å finne nøkkel. Jeg kjenner at jeg fyrer noe innmari, men klarer å besinne meg, det er ikke selgeren som har gjort en slett jobb og gitt meg feilaktig informasjon.
I går fikk jeg ny telefon fra verkstedet og tilbud om ny time for videre feilsøk om nesten en måned. Da jeg forklarte at det ikke går kollektivt her jeg bor, og at jeg gjerne ville ha en lånebil den tiden de må ha bilen for i det hele tatt å komme meg hjem, fikk jeg tilbud om å leie en bil til over 300 kroner dagen. Det er ikke interessant i det hele tatt, kjenner jeg. Men jeg har fått luftet frustrasjonen min med kloke hoder, som mener at jeg skal gi dette verkstedet fingeren og prøve et annet sted - også skal jeg sjekke om jeg har krav på gratis leiebil gjennom NAF eller forsikringen. Så i morgen blir en telefondag, jeg er ikke komfortabel med å kjøre bilen slik den er nå, jeg kan faktisk risikere at motoren ryker.

Forrige uke løste jeg kollektivproblemet ved å bo i huset i Oslo, så fikk jeg pakket ferdig og vasket litt. Søndag fikk jeg god hjelp av familie og Astrid til å flytte så å si resten av flyttelasset fra Oslo til Mogreina. Smekkfull henger og tre fullastede biler ble resultatet, nå gjenstår bare en åtte-ti banankasser og fire enkle stoler som jeg regner med å klare å få i egen bil når jeg må inn igjen for å vaske, legetimer og andre Osloærend. Tusen takk for hjelpen, folkens, jeg er imponert over hva dere får til! Jeg er ikke akkurat velmuskulert, så jeg er veldig takknemlig for at andre dro opp ermene og trådde til.
Nå har jeg rene luksushuset her på Mogreina - i kjelleren har jeg fått på plass fryseboks, og vaskemaskina er båret ned. På kjøkkenet har jeg fått inn komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskinen. På soverommet har jeg fått senga mi på plass. Så nå kan jeg jo spise normal mat tilberedt på normal måte, og sove behagelig i en seng jeg våkner uthvilt fra. Ikke verst!

Det er fremdeles et overveldende kaos her, men jeg jobber meg gjennom det, og har en slags plan. Jeg prøver å få gjort noe hver dag, i hvert fall, så en kan se at det er skjedd endringer når en legger seg.

I går fikk jeg tatt første malingstrøket på gulvet i vaskerommet, det har jeg vært flink og utsatt leeeenge. Jeg fryktet malingsøl når to ulike bokser skulle blandes før bruk, og jeg lurte litt på om det ville bli vanskelig å få malt uten å bli isolert i et hjørne langt fra døra. Men det gikk kjempebra, jeg føler meg jo nesten litt flink. Jeg vet ikke hva jeg kan før jeg har forsøkt... Malingen har 24 timers tørketid, så jeg er i grunn glad jeg ikke malte meg fast i et hjørne!

En tur på Obs ble det også, med en handleliste hvor det bare sto "Alt" - nå skulle tomt kjøleskap fylles opp!

Og i dag har X'en og jeg kost oss helt alene i skogen, fant en ny runde vi utforsket som viste seg å være passe lang akkurat nå. Ellers har jeg holdt på å pakke ut og styre i huset - fjerne flyttelasset som fyller stua slik at jeg kan fortsette med taket (det skulle liksom vært ferdig til helga, men en fikk jo ikke gjort noe mens en var strandet i Oslo uten bil), fylle klesskapene og komme litt mer i stand. Det er mye en ikke er klar over at betyr en del i hverdagen før det er borte. En tar en del for gitt, men jeg har altså levd uten hvitevarer siden 31. mars, for eksempel. Alt går, men det går bedre med! :D

Lørdag var jeg forresten ringsekretær, veldig moro - det var schäferspesial, og jeg var forberedt på sirkus. Men jeg synes ting foregikk mer gemyttlig og organisert enn forventet. Det var en god tone både i og utenfor ringen, hundene oppførte seg bra, dommeren var særdeles sympatisk og hadde åpen bedømmelse på samtlige hunder (48 påmeldte). Selvfølgelig var det dobbelthandling og trippelhandling, og på en ordinær utstilling hadde jeg slåt ned på det. Men på spesialer får de kjøre sitt løp så lenge ingen plages av det. Hundene viste ingen tegn på stress av showet, og jeg sto for det meste og gliste, det er jo litt underholdende når en ikke er vant til den måten å stille hund på! Men jeg lot meg også imponere, for eksempel i beste hannhundklasse ville dommer se bevegelsene forfra og bakfra på de fem-seks med CK samtidig - så de gikk så tett som det bare var mulig å få til opp og ned ringen. Uten problem.

Ellers må jeg si tusen takk for alle koselige kommentarer i bloggen og tips til både oppussing, innredning, hagestell, og slikt.
Jeg fikk spørsmål om hvordan det går med X'en, og hun har det bare bra, ligger på gulvet ved siden av meg og gumler på middagsrestene mine.

Jeg skal få avtalt time for ultralyd, så en kan finne ut om det er noe inni magen hennes. Jeg er egentlig ganske trygg på at hun er drektig - men så vet jeg jo også at håpet gjør at en tolker alle tegn slik en vil, og en finner de tegnene en har lest i boka at en skal finne! Jeg har hatt en sånn underlig visshet siden tredje parring om at jupp, nå er hun drektig. Så jeg kommer til å bli enormt skuffet om hun er tom, selvfølgelig, eller om noe går galt framover. Jeg prøver å forberede meg på at hun er tom, men det er ikke så lett når en så veldig gjerne vil.

Hun har hatt det obligatoriske oppkastet - men det hadde hun ved sist kullforsøk også. Hun kastet opp to ganger torsdag morgen, og deretter hev hun seg over matfatet. Så redusert matlyst har hun ikke hatt, men det har jeg litt vanskelig for å se for meg at hun kan få også... Hun er jo bildet på matvrak på Wikipedia...

Jeg synes hun har blitt en anelse tynnere, er det noen som spiser for henne eller er det tilfeldig? Hvis jeg får UL rimelig kjapt, drøyer jeg tilleggsfôring til jeg eventuelt ser at det er noe der, hun er ikke for tynn, og jeg vil ikke fôre henne feit til NKK Drammen om hun er tom heller. Vekta kan jo gå opp og ned ellers også, avhengig av aktivitetsnivå. Jeg har gått mer og lengre turer med henne i det siste, det kan gjøre noe med forbrenningen. Vi har heller ikke trent lydighet på evigheter, så hun får ikke ekstra næring fra godbiter for tiden.

Hun har mistet pels på magen, rundt brystvortene, og det skal jo være et godt tegn - og et tegn jeg aldri fant i fjor. De fire fremste pattene har også vokst, og er nå like store som de fire bakerste. Vanskelig å si om de fire bakerste har vokst, jeg har i grunnen aldri målt størrelsen, og hvem husker vel hvordan de så ut for fire uker siden? Men for alt jeg vet vokste de slik etter forrige løpetid også, jeg sjekket jo ikke sånt da.

Jeg synes hun virket mer hoven og hadde litt utflod bak en stund etter parring, jeg fant dog aldri noe tydelig "majones", men hun vasker seg så flittig og hyppig at det er jaggu ikke lett å finne noe i det hele tatt.

Hun virker mer klengete og intens i kosingen sin, hvilket overrasker meg, jeg trodde ikke hun kunne bli mer kosete. Men hun kan for eksempel ta framlabben rundt meg for omtrent å holde meg fast i kosingen, hun på en måte krever litt mer inderlighet. Tror jeg. Eller om jeg bare legger opp til det selv og får de tegnene jeg ønsker meg...

Jeg synes også hun virker litt roligere på tur, men hun har aldri vært noen stor racer når vi går på tur alene. I helga gikk vi sammen med Lundii til Astrid, og da ble X'en med på en burn out, ellers tasset hun rundt oss. Det er ikke unormalt, men det er ikke helt normalt heller. Hun er slik nå på alle turer, før har det variert mer på dagsform, humør og innfall. Men kanskje sender jeg noen rare signal som gjør at hun holder seg i nærheten?

Hun virker også litt mer stinn i magen, som om hun alltid nettopp har spist og er hard og fylt. Jeg vet en kan kjenne foster nå, men jeg aner ikke hvordan jeg skal kjenne og tør uansett ikke klemme hardt nok.

Drektig, tom, hvem vet? Jeg gleder meg til UL, så slipper en å se positive tegn og jobbe med å snu de til noe normalt, forklare det som innbilt. Hun fikk faktisk litt melk etter løpetiden i september, så hvem vet? Jeg ser i hvert fall fram til å få et svar, så slipper en å gruble så mye - eller tenke hardt på å ikke gruble!

Værmeldingen sier...

2011-05-10T15:58:00.001+02:00

Uff, jeg glemte jo min favorittdings til hagen i forrige blogginnlegg, skam på meg!

Denne fantastiske værstasjonen fra Lobelia ønsker jeg meg inderlig! Jeg digger den rått!

Drømmehagen

2011-05-10T06:45:00.003+02:00

Yeah yeah, det er vel lov å drømme og planlegge litt, selv om en står midt oppi andre prosjekt som strengt tatt burde prioriteres og fullføres? Jeg sliter med søvnen, det vil si dens fravær plager meg, så jeg har brukt nattetimene til å la meg inspirere av andre blogger og snoke på nettbutikker for å finne ideer.

Jeg har ikke store hagen, den er vel kanskje rundt 20 kvadrat, med treplatting nedenfor terrassedøra. Første punkt på hageagendaen er å få til en eller annen form for inngjerding, så hagen faktisk kan brukes også av X'en. Borettslaget har bestemt at hver rekke må gjøre likt, og vi har tre alternativ å velge mellom. Det synes jeg i og for seg er helt greit, det blir estetisk mer ryddig og tiltalende om det er samme utseende på de fire enhetene som utgjør hver enkelt rekke. Vi kan velge mellom tujahekk, hvitt tregjerde eller tregjerde i samme farge som rekka (for oss vil det si grønt). Vi har ikke fullført samtalen på rekka enda, men jeg håper vi blir enig om at gjerde er bra. Ellers setter jeg nok opp hønsenetting innenfor hekken, for noen busker stopper ikke en hund som vil ut og se verdenen...

Hvis det blir som jeg håper, blir det altså gjerde - og da er planen å ha en port i kortenden. Dermed blir det praktisk å hive skitne og våte hunder inn i hagen for spyl og tørk uten å dra de gjennom hele huset først. For ikke å snakke om at en kan komme til i hagen med gressklipper uten å dra den gjennom stua, og en kan frakte ting direkte inn i stua via hagen. Jeg tror det er praktisk.

I år har jeg ingen store planer for blomster og bed i hagen - primært fordi jeg prioriterer tid og penger på å fikse huset innvendig. Skulle det bli valper her, ser jeg også for meg at blomsterjord, planter, løker og slikt vil være morsomme leker og bortkastet arbeid for meg. Så i år har jeg tenkt til å kjøre noen enkle løsninger.
Jeg har kjøpt noen trepotter fra Jysk som jeg likte godt, så de skal fylles med blomster. Jeg aner ikke hvilke, jeg antar jeg drar på Plantasjen og kjøper noen jeg synes er pene uten å tenke på stell og trender og solbehov og slikt :D Jeg er ikke helt sikker på hva slags planter jeg synes er pene, jeg har ikke så mye hageerfaring, men da er det jo fint å kunne teste ut forskjellige ting og handle med et åpent sinn.

To slike store trepotter er kjøpt inn fra Jysk, og venter på å fylles med fargerike vekster.

Hentet fra Jula

Hentet fra Clas Ohlson

Sinkbalje fra Jula og tretrillebår fra Clas Ohlson står på ønskelista.

I tillegg til disse tre variantene, har jeg også noen store hollandkrukker jeg tror skal tåle å brukes utendørs til planting. Så om jeg får dandert tre-fire store krukker med blomster på plattingen, tror jeg det blir bra. Når gjerdet kommer opp, kan en jo spre de litt mer utover hagen, men enn så lenge virker det heller snålt å sette de midt på en gressplen uten avgrensning til naboenes gressplen.

Hagemøbler og grill har jeg, men som en virkelig prikk over i'en kunne jeg tenkt meg en slik i hagen:

Hammock, hentet fra Fagmøbler.

Oldemor og oldefar hadde hammock i hagen, og det gir fine barndomsminner å tenke på den. Jeg har lyst til å ligge og døse i sola, kjenne mild sommervind kile meg i håret, gynge rolig til siden, og slappe av i sola skjermet av taket så en ikke blir brent og like rød som putetrekket.

Jeg drømmer også om et kirsebærtre som står ved hammocken. Det vil si, jeg kunne tenke meg et tre som blomstrer gjennom hele våren og sommeren, og ikke bare i fjorten dager. Forslag til hva jeg kan plante? Det blir neppe før neste år, og jeg må dobbeltsjekke om det er noen begrensninger i borettslagets regler for høyde på planter og trær.

Hagemøblene er av plast - enkelt vedlikehold ga den løsningen i fjor. Det er også lett å lagre de annet steds. Men det er ikke nødvendigvis det koseligste å se på, så jeg ønsker meg en voksduk med markjordbærmønster (om det finnes) til å dandere over, med noen søte klyper til å holde duken på plass. Også må jeg nok ha nye stolputer, jeg tror kanskje de har blitt ødelagt.

Mange hundeeiere har erfart at krukker er bedre enn bed, så jeg har tenkt ut løsninger for å kunne ha blomster i hagen. Bed blir som sagt noe jeg tenker på først til neste år, men det er ikke sikkert jeg velger å ha det uansett, men bare baserer meg på portable løsninger.
Jeg kunne - allerede i år - tenke meg et slikt:

Blomsterbord hentet fra Jula.

Det finnes ulike variasjoner av blomsterbord, men jeg liker at dette har tre hyller og knagger, da rommer det mer. Jeg er dog ikke så begeistret for fargen, så bordet vil nok bli malt. Om det blir grønt gjerde, ser jeg for meg å male det hvitt. Om det blir hvitt gjerde, ser jeg for meg å male det i antikkgrått.
Og på blomsterbordet ser jeg for meg et bugnende blomsterrike i ulike vakre potter som disse:

Potter fra Jysk, som sto på handlelista mi forrige uke sammen med de store trepottene. Men disse var ikke å oppdrive på Jessheim, så da så...

Jeg fikk også sansen for disse "pottene" fra Hviit.no

Melkespann fra IKEA snakker til meg.

Jeg har faktisk to originale melkespann fra før av, men de er sendt til Kristiansand for å bli vakkert dekorert av Hilde Berntsens eminente penselhånd, og da skal de jaggu få stå tryggere plassert enn utendørs i alskens vær! Så jeg ble ille glad da jeg fant disse på IKEA, og kan lett se for meg de i hagen.

Jeg har liggende ei ølkasse noe á la denne, og har lurt på hva for noe lurt jeg kan bruke denne til - kanskje 12 små planter kan få et hjem i den om jeg fester på en bunn?

Søt potte til å henge opp fra Clas Ohlson.

I tillegg til ovenstående blomsterbord, falt jeg også for denne løsningen fra Clas Ohlson, som for eksempel kan henges over gjerdet:

Vannkanne i sink fra Clas Ohlson.

Innimellom blomsterkrukker og potter er det koselig å pynte litt, for eksempel med slike ting:

Alle fire hentet fra Clas Ohlson.
Eller kanskje sementbokstaver som danner ordet F L E U R kunne vært både søtt og koselig?
Som dere skjønner, har jeg sansen for tre, sink og sement - grovt, men også søtt. Gammeldags og nostalgisk stil, ja takk.

Og jeg er foreløpig mer opptatt av hva plantene skal være i, enn selve plantene. Men jeg kan så lite om blomster og planter, at det blir vanskelig å ha preferanser. Men det kan jo være en styrke også. Som sagt ønsker jeg meg noe stort ved hammocken som blomstrer hele sommeren, men som krever lite stell. Jeg kunne tenke meg et forsøk på jordbærplanter - tenk å være selvforsynt med de herlige bærene? Om ikke hele sommeren, så i hvert fall en helg... Ellers synes jeg som regel det meste av hageblomster til krukker er pene, så jeg får se hva som havner med meg hjem etter hvert. Jeg vet ikke helt når jeg skal få tid til å fikse i hagen når det er så mye å gjøre innendørs - for ikke å snakke om at salget av huset i Oslo nærmer seg, med alle forberedelsene det krever (som å få ut siste del av flyttelasset...) Jaja, sommeren har knapt begynt, jeg har god tid. Som sagt har jeg heller ikke tenkt til å gjøre så mye i år, og kanskje være lur nok til å kjøpe krukker og utstyr på salg til høsten ;) Jeg tror også gressplenen kan trenge litt TLC, den er type glissen...