Noen ganger får jeg gode impulser, men som regel har jeg ganske dårlige impulser. Jeg fungerer best om jeg lar hjernen ligge i bløt et døgns tid og fundere godt over noe. Da slipper jeg den enerverende bondeangeren dagen etter... Den jeg har i dag...
Så, det begynte med at jeg fant noe i all pelsen på det ene frambeinet til X'en, og trodde først det var en diger knute. Men nei, det var noe som satt fast i huden. I cirka tre minutter tenkte jeg innbitt og vondt på kreft, for vi vet jo at fem til syv år er en krisefase for berneren hvor mye sykdom dukker opp, og X'en er tross alt fem år om to måneder, så jupp, jeg er i litt kriseberedskap mentalt, bare fordi det er sånn JEG fungerer. Ting gjør så mye mindre vondt om en har litt worst case scenario-tankegang som basis. En småhysterisk telefon senere var jeg påminnet om at kreftkuler er under huden. Bada bim bada bom, vi konkluderte med at X'en har fått ei vorte. Tenk så lettet jeg ble når jeg i 1/20 av en time trodde at jeg var i ferd med å miste henne!
Anyway...
Vorta, som er på størrelse med og har struktur som en rosin (og jeg synes rosiner er ganske ekle i utgangspunktet, jeg liker de ikke mye bedre når de sitter på kroppen til hunden min) har kommet rimelig hurtig, tør jeg påstå - jeg hadde gjennomgang av pelsen til X'en før hun dro på feriekoloni hos pappa for ei drøy uke, så den har vokst ut i løpet av den tiden, tør jeg påstå. Jeg har derfor fulgt med som en hønsehaukmor for å se om den vokser.
I går skulle jeg skrelle av mer død underull fra mor og datter, og da gikk det en liten faen i meg. Det er vanskelig å følge med på noe som er gjemt i masse pels. Så da tok jeg saksa fatt, og tenkte jeg skulle finklippe rundt der vorta henger, helt oppe ved albueknølen. Som tenkt, så gjort.
Er dere klar over hvor snål en berner ser ut, med faner som starter langt nede på frambeinet?
Snipp snapp, så måtte jeg jo klippe bort resten av pelsen på det beinet, i håp om å få en mer estetisk (naken)berner igjen. Men det fungerte jo ikke, det ødela jo enhver symmetri, samt at jeg kan bare ikke gå og småhumre av X'en i lang tid framover, stakkaren vil jo få ødelagt enhver selvtillit om jeg skal fnise over hvor rar hun ser ut, selv om det er på grunn av min saks.
Så da skrellet vi av fanene på det andre frambeinet også.
Og jeg hadde en stykk bernertispe oppstilt på trimmebordet mitt, som da egentlig bare hadde noe pels tre steder - i brystet, på halen og fanene på bakbeina.
Det så jo bare teit ut. Lange, tette faner, og ellers pelset som en grosser?
Snipp, snapp, så forsvant fanene på bakbeina også. Hun har nå like mye pels på baksiden som hun har på framsiden av beina sine.
I går tenkte jeg at det var lurt. Hun skal uansett ikke stilles på noen måneder, siden hun er naken (og hun skal parres på neste løpetid, så om hun blir drektig blir det ikke noen utstillinger før NKK Ålesund våren 2013 eller noe sånt noe). Det trekker jo i hvert fall inn mindre søle og skit, det er lettere å se etter flått på beina, og jeg kan følge med på den fordømt ekle og irriterende vorta.
Men jeg angrer som en skadeskutt helt i dag. Hun ser jo så snål ut, som en blanding av en bernervalp og en voksen grosser! Det er meningen at det skal være litt faner på disse dyrene våre, altså. Jeg er nemlig ikke veldig god på å svinge saksa, så det er både hakkete og ujevnt. Hadde jeg enda hatt vett til å klippe bare litt om gangen, for å lære, men neida, vi fjernet alt med en gang, snipp snipp. Det fikk meg også til å innse at jeg ønsker meg en bedre saks, en som er mer tilpasset oss innbitte venstrehendte, så jeg slipper å få vannblemmer og krampe av å bruke den.
Holy macrell, se hvem som er tilbake og blogger! Alt som trengtes etter flere måneders aversjon var å gjøre seg selv til en komplett idiot, og et sadomasochistisk behov for å spre det til flest mulig.
Så hopper jeg elegant over det faktum at siden sist innlegg har Foenix hatt flere gode valpeshowresultat, jeg trodde jeg skulle miste henne da hun spiste noe som slettes ikke lar seg fordøye og satte seg fast i tarmen, og dermed ga hasteoperasjon en onsdag kveld - men hun er en fuckings fighter (eller en Foenix From the Ashes), og i løpet av forsommeren har hun gjort god figur i juniorklasse både her og der, med klasseplassering på to internasjonale utstillinger, CK og annen moro.
Jeg skummer lett over at Foenix og jeg dro på jentetur med Sitronen (den på fire dekk) til Østerrike, og dette var et rite de passage for min del. For snart to år siden smuldret jeg opp, og jeg mistet min selvtillit, min tillit, min styrke, selvstendighet, uavhengighet, egenrådighet og min utforskertrang. Det har vært en pokkers prosess å gå videre - for ja, jeg tror jeg går videre, jeg går ikke tilbake til den jeg var, for det som var har vært, og en kan ikke gå tilbake til noe som ikke lenger er. Jeg er langt fra ferdig, men jeg så på dette som en midtsemestertentamen, eller noe sånt noe. Å sette seg i bilen uten annet selskap enn en hund (og dette er en av få settinger hvor jeg vil si noe som kan ligne på "bare en hund"), kjøre 180-200 mil og klare seg på egenhånd i ni dager var en stor test for meg. Men jeg klarte å gjennomføre det uten panikkanfall, uten angstsammenbrudd og andre episoder, og dermed kom jeg hjem med en følelse av seier og styrke. Jeg kjørte alene, jeg fant fram, jeg hadde forberedt mye overnatting på forhånd, jeg klarte meg, jeg koste meg, jeg snakket litt mindre tysk enn ønsket - men jeg snakket tysk, jeg stilte egenoppdrettet hund på spesialen hvor vi var kun en av ni i klassen som fikk høyeste premiegrad, vi hadde en heller kort opptreden på verdensvinneren på grunn av hennes mørke føtter - men innen jeg var i ringen hadde jeg allerede overvunnet flere uventede situasjoner som for et år siden hadde gjort meg til et skjelvende, gråtende søppelmenneske, så drit i sløyfefargen! Jeg ferierte alene (en stor bøyg for meg, selv om jeg lente meg litt på lenka til Foenix), jeg koste meg alene på konsert, jeg utforsket gamlebyen i Salzburg og østerrikske naturopplevelser - og for å sitere min favorittkarakter i min favorittserie: Oh my God, you should have seen it!
Selv da jeg holdt 130-ish rett etter broa tilbake til Sverige og punkterte, hadde jeg i grunnen hvilepuls fra jeg fikk styrt bilen ut i veiskuldra til vi var tilbake på E6 med nytt dekk. Det mest "opprørende" med den opplevelsen var den klisjeen jeg landet i, da jeg måtte låne toalettet på garasjen som fikset dekket, og fant meg selv i et trangt rom med en stabel porno ved siden av do og en falmet pinup-poster fra 1984 smurt utover hele døra - for det var en bitteliten kalender i det ene hjørnet, må vite. WTF?
Jeg kom hjem og følte meg sterkere, og det føles godt. Jada, jeg gikk på en smell, og har vært mye sliten etter en slik tur, som ble innrammet av ringsekretærarbeid på NKK Lillesand rett før jeg dro og deretter hovedspesialen på Frya rett etter at jeg kom hjem - men det er rent fysisk, og det kan jeg fikse. Jeg kan sove meg uthvilt, men jeg kan ikke sove meg glad eller trygg.
Vet dere hva?
Jeg tror jeg er tilbake!
Jeg er langt fra mål, men jeg begynner å kjenne igjen terrenget i denne løypa jeg er kastet ut i.
Mor og datter har iført seg matchende sommeroutfits, så det blir en stund til de entrer utstillingsringen igjen. Men jeg gleder meg til å stille Foenix videre i juniorklasse til høsten; det er moro å starte på nytt med ny hund. Trolig vil denne sommeren gjøre henne godt, for hun er en slow riser, og har mye valp i seg enda - mest inni hodet, men en del utenpå også. I mellomtiden soler jeg meg i glansen av Hudson, som har begynt å vise fram potene sine i Australia, uten å gjøre skam på seg selv. Jeg håper også å få sett Miko igjen snart, og snart er det tid for røntgenfotografering - grøss og gledelig gru.
Viser innlegg med etiketten Ferie. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Ferie. Vis alle innlegg
8. juni 2012
Skamklippet og restituert
Etiketter:
Ferie,
Foenix,
helse,
Hudson,
hverdagslykke,
ikke-hund,
Miko,
utstilling,
X'en
25. april 2011
P for…
X’en og jeg har hatt en deilig
ferie, med fokus på P…
P
for
Påske, med
Parsiman og
Pluffy kyllinger, selvfølgelig. De som kjenner meg godt vet hvor sliten jeg har
vært i det siste (tiåret…?), så i år innvilget vi oss
Påskeferie, og satte oss
i bilen for å komme bort fra alt.
P
for
Pysjamas, i et koselig
vandrerhjem i Sverige. Jeg hadde booket fire netter, ingen andre bodde der, og
resepsjonen var i restauranten 50
meter lenger bort i veien, så vi har bodd i et idyllisk
rødt hus på landet helt alene. Jeg har tuslet rundt i
Pysjen på morgenen for å
lage frokost til oss på kjøkkenet, eller hoppet rett i
Pysjen etter kveldsdusjen
i andre etasje, før jeg tuslet ned igjen til rommet i første etasje, tittet på
første sesong av Gilmore Girls på laptop’en og testet ut ukjent svenskegodis
(foreløpig favoritt blant bars er den som heter Co-Co).
P
for
Prinsejakt, mens X’en og
jeg sPankulerte rundt på Strömsholm slott, koste oss i vakre omgivelser,
studerte arkitekturen, snuste på blomstene og speidet etter
Prinser og andre
royale med
Plått
Plod.
P
for
Pain, da jeg snublet og
skled ned en liten grusskråning. Minner fra barndommen
Presset
På, da jeg
kjente
Plodet som rant langs forsiden av leggen, og så at grusen hadde
Penetrert huden og laget et
Prekært skru
PPsår. Og
Puksa helt kaPutt :(
P
for
Promenad, langs idylliske
stier og i fine
Parker, med mange muligheter for
Photoshoot.
P
for
Penger, sånne som
forsvinner når en drar på shoPPing.
P
for
Prylar, når
Pengene blir
til
Puter,
Potter og annen
Pynt.
P
for
Piller og
Papir, som X’en
måtte ha før vi kunne forlate Sverige og krysse riksgrensen.
P
for
Pølser i termos på skogstur
med
PaPPa og
Perneren.
P
for
Pinnekjøtt, need I say more?
P
for
Parring, men det er vel
ikke noe som
Pirrer nysgjerrigheten??? :D
Etiketter:
bilder,
Ferie,
valpeplaner
23. februar 2011
Bortskjemt drittunge...
De siste dagene har vært særdeles hektiske, fylt med aktiviteter og opplevelser, nedturer og oppturer, og da går det som det må - jeg går på en smell, og ligger nå i sofaen med feber, sår hals, kløende hals, snørr, svimling og slapp kropp. Dumme kroppen som sier fra når jeg har litt for høyt aktivitetsnivå, og sørger for at jeg må roe meg ned... Heldigvis var det ikke kurskveld i dag, på grunn av vinterferien, så da slapp jeg å stå ute i et par timer, og er forhåpentligvis fit for fight igjen for neste onsdag. Men før det er det et par fester og annen moro jeg kunne tenkt meg å få med meg... Kropp, bli frisk!
Fredag dro jeg til Østfold for å besøke min kjære søster og nevø, hvor også mamma som bor i Bodø var kommet nedover på besøk. Vi møttes for litt shopping, og mamma hadde virkelig på seg spanderbuksene i helga! Jeg føler meg så bortskjemt, men er i hvert fall utrolig takknemlig for alt det fine jeg fikk. Det ble litt klær og noen pynteting på fredagen, før vi dro hjem for middag og fredags-TV. Jeg fikk blant annet en veldig søt vasesak som jeg tror skal få stå i vinduskarmen på kjøkkenet; gleder meg til våren og hvitveis!
Lørdag hadde Tonje Søss og jeg billetter til We Will Rock You i Oslo. Planen var å dra innover i god tid, slik at vi først kunne nyte en bedre middag på Thank God It's Friday, gjerne med et par strawberry daquiries først... Men så viste det seg at det ikke gikk kollektivt fra Oslo til Sarpsborg sent nok, vi var jo ikke interessert i å dra før forestillingen var over, så da måtte vi ta bilen, og heller kose oss med flytende jordbær og sjokolade-snadder hos TGI Fridays på et senere tidspunkt.
Som tenkt, så gjort, og vi hadde vel kjørt en syv-åtte kilometer (av ti mil) før bilen plutselig begynte å pipe, og det lyste "STOP" på dashbordet. Jeg kjørte til nærmeste bensinstasjon, men der var det selvfølgelig ikke ansatt noen som kunne bil. Vi bladde febrilsk i instruksjonsboka, uten å finne ut annet enn at en skulle stoppe umiddelbart. Så da ble det å ringe rundt for å finne noen som kunne kjøre Tonje hjem igjen for å hente ny bil, mens jeg ringte noen som kunne se på bilen mens vi var borte.
Tonjes bil er permittert for tiden på grunn av et litt tøft møte med en snøhaug inntil en vet noe mer om skadeomfanget, heldigvis er samboeren ute på sjøen og vi kunne ta hans bil. Så, vi kom oss endelig til Oslo, men kraftig forsinket i forhold til tidsplanen. Planen var å parkere (gratis) på jobben og gå derfra til restauranten, men nå fikk vi så dårlig tid at vi måtte parkere i (dyrt) parkeringshus, og da vi kom ut i gatene var det nøyaktig en time til forestillingen begynte. Så den koselige og gode middagen vi hadde sett fram til ble inntatt på McDonalds, dessert ble kjøpt inn på 7-11 tvers over gata, og deretter småjogget vi til plassene våre i Folketeatret.
Forestillingen var i hvert fall imponerende, det er virkelig noen dyktige dansere og sangere på den scenen. Ikke like gode skuespillerprestasjoner alltid, men ting blir jo mer karikert og markert i musicals for å få fram poeng og budskap. Misforstå meg rett, det var slettes ikke dårlig, men noen dialoger var litt kunstige for min smak.
Du vet forestillingen er god og engasjerende når du ikke rekker å spise en eneste smågodt i løpet av tre timer med sang og dans! :D
Jeg er veldig glad i Queen og Freddy Mercurys musikk, men hadde ikke peiling på storyline for musicalen. Men jeg kjøpte story'en jeg, ingen problem med det. Om du liker musikken, er dette et must! Terningkast 7, bare for å overdrive litt.
Hjemme igjen halv to på natta, og tusen takk til min kjære søster for en trivelig aften i hovedstaden, selv om den ikke ble helt som planlagt.
Fredagens shopping ble som oppvarming å regne for det vi foretok oss på søndag - da gikk ferden til utlandet, for å ha storbyshopping! Destinasjonen var Nordbysenteret, hvor jeg faktisk aldri har vært før. Og jeg tror vi var innom de aller fleste butikkene og fråtset i salg og kjøpelyst - og mamma hadde på seg de samme buksene som på fredag... *bortskjemt* Både hennes to døtre og lille barnebarnet fikk bugnende poser av ting vi måtte falle for på vår vei. Jeg fikk for eksempel en deilig fleecegenser (som kostet hele 69 SEK på salg, da kan jeg finne klær jeg synes er verdt pengene også), badesalt og såper til hjemmespa, hobbyartikler til noen prosjekt jeg har i hodet, og to ruller av en helt nydelig tapet jeg skal ha som fondvegg på stua - håper ikke stua er for bred, jeg anslo bredden og plukket mengde deretter, en må være litt gærn av og til, serru! Jeg fant også en tapet jeg kunne tenke meg å ha på en fondvegg på kontoret, men de var selvfølgelig utsolgt og hadde bare visningsrullen. Så om noen skulle være på Rusta på Nordbysenteret eller annet sted i Sverige, håper jeg noen tenker på meg... Ellers skal jeg sikkert tilbake til Söta Bror igjen, men jeg gidder ikke kjøre fra Oslo til Sverige for kun en tapetrull :D
Og jaggu fikk jeg også kjøtt og snop av mamma'n min, så har jeg middag til jeg flytter ut omtrent - og det dyre favorittsnopet skal spares til en bra anledning, som jeg ikke har bestemt meg for hva er.
Da vi skulle forlate Sverige, fikk vi null start på bilen! Den bare sto og oj'et seg, men ingen antydning til liv. Så da ble det NAF, takk og lov for at en er medlem. Vi ringte de litt over åtte, kjapt etterpå ringte nærmeste Falch-sjåfør oss. Han var på en annen jobb, men håpte at den var ferdig i løpet av en tre kvarters tid. Heldigvis var butikken vi sto parkert ved åpen til ni, så vi satt inne så lenge vi kunne. Men til slutt måtte vi jo ut i kulda. En bil uten motoren i gang er ikke veldig varm... Jeg ringte Falchmannen på ny, og da var han akkurat ferdig med forrige jobb, og ville være hos oss i løpet av 20-25 minutter. Dessverre fant han ikke noe åpenbart feil ved bilen som kunne fikses der og da. Vi kunne få bilen tauet til nærmeste verksted, men siden det ikke var vår bil og vi var kalde og slitne, betalte vi heller for å bli tauet hjem. Men det kryr jo ikke av sitteplasser i slike redningsbiler, så Tonje Søss og Joakim Nevø fikk sitte inni bilen (stor stas for en bilgal niåring, må vite), mens mamma og jeg satt i bilen på lasteplanet fra Svinesund til Varteig - kaldt! Jeg har aldri kjørt bakover på E6 så langt før :D
Mens Tonje og jeg var i Oslo, tittet en bilkyndig onkel på bilen min, og siden den (kremt...) var tom for olje etterfylte han med en liter eller to. Pappa og onkel kjørte bilen noen mil uten at det kom ny blinkende feilmelding eller piping, så vi tenkte at bilen var frisk. Derfor tok Tonje bilen på mandag morgen til jobb - og kom vel seks-syv kilometer avgårde før det igjen pep og blinket. Da fikk vi bilen på verksted, for å få sjekket alt sammen. Jeg var en blanding av oppgitt, frustrert og likeglad - selvfølgelig går ting galt for meg, selvfølgelig får jeg uventede utgifter i en økonomisk trang periode, selvfølgelig skjærer bilen seg når jeg trenger den som mest. Nice... Men, takk og lov, på slutten av dagen kom melding om at bilen var fikset, regningen vil være tresifret, og det er ingen grunn til at jeg ikke skal kunne kjøre som normalt nå. Hva som var galt? Vel, bilen min er av det tørste og kravstore slaget - ikke bare vil den ha motorolje, den ville forsyne meg ha kjølevæske også! Kremt, jeg har ikke kunnet så mye om vedlikehold av bil, jeg... Men nå har jeg lært!
På kvelden dro mamma og jeg til Sarpsborg for - surprise - enda mer shopping. Jeg har spart ringsekretærhonorarene fra de siste helgene til å kjøpe meg ny støvsuger, og håper jeg har gjort et godt kjøp. Jeg har i hvert fall forsøkt å sjekke med andre hundeeiere hva de anbefaler og lese litt tester for ikke å kjøpe noe dumt. Så det ble Miele Cat and Dog-støvsugeren. Jeg nølte litt i butikken, skulle jeg ta en så dyr støvsuger? Men så sa butikkmannen at han kunne slå av 300 kroner, så da slo jeg til, jeg. Jeg ante ikke at en kunne prute på Elkjøp, men da vet jeg det :)
Deretter dro vi på Skeidar, hvor snille mamma skulle kjøpe innflytningsgave til meg. Der var det tilfeldigvis salg på noen lamper jeg på forhånd hadde falt veldig for, så da fikk jeg de av henne - fem lamper til under tusenlappen er ikke verst!
Til lampesettet hører det også to varianter av taklampe som vil passe knall over spisestua - men jeg innbiller meg at jeg har en smijernslysestake for fem-seks stearinslys som skal henge i taket, så jeg må først finne ut om jeg faktisk har den, eller bare har drømt det. Jeg vet heller ikke hvilke av de to jeg foretrekker, den ene er litt mer overdådig - og siden jeg nok har helt normal takhøyde i stua vet jeg ikke om den blir for mye. Den andre er kanskje litt kjedelig, og jeg tenker kjøkken når jeg ser den, ikke middagsselskap. Men den er søt og vil ikke dominere i en stue som ikke er altfor stor.
Jeg får se an, alt må ikke kjøpes med en gang heller. Men jeg irriterer meg stadig vekk over at jeg har så dårlig belysning i stua jeg bor i nå, så det er viktig for meg å få nok lys i den nye stua. Jeg må bare vente litt, tenker jeg, og se an hvordan ting blir når det er på plass, om jeg trenger mer eller har nok.
Her er i hvert fall de to taklampene, hvor jeg liker begge to godt, men av ulike grunner:
Tirsdag sto jeg opp klokka fire - på morgenen, jeg er jo troendes til å sove klokka 1600 også, jeg... Mamma og Kimito skulle kjøres til Gardermoen, og hadde et tidlig fly, så da var det bare å komme seg opp.
Kimito var det selvfølgelig også veldig kjekt å få se i helga, det er lenge siden sist jeg så den lille gubben. Han blir fjorten år om en måned, og jeg merker nok at han er eldre nå enn sist. Han sover mye mer og er betydelig mindre kontaktsøkende. Mamma mener han føler seg litt truet av X'en, som gjorde sitt for å ignorere ham og tok lett hans signal om å få være i fred. Han ser nok ikke like godt som før, mulig han dermed ikke føler seg like trygg på det relativt ukjente. Men ellers er han i fin form. Han er dog ikke noe glad i å bli fotografert, så det ble ikke så gode bilder. Han har også nettopp drukket vann, så han er litt våt i skjegget:
Etter å ha kjørt mamma og Kimito til Gardermoen, tok jeg veien videre til Kongsvinger, hvor Line hadde lovet meg frokost. Deretter dro vi til Flisa, hvor hun skulle på gjetertrening med Alva - kjempemorsomt å se på! Jeg aner ingenting om denne sporten, så det var morsomt å se elementene, se hvordan de trener og hva de trener på. Selv om det er mye instinkt i border collien, må det jo settes i system. Så kjekt å få være med på!
Jeg tok noen bilder av de som eier marka og sauene Line trener med, og batteriet på kamera var selvfølgelig tømt av kulda før hun gikk på banen. Jaja, her er Jim (trur eg han het) i aksjon med sau:
Jeg hadde selvfølgelig fremdeles ikke batteri på kamera da vi senere på dagen dro ut med hest og slede... For en herlig og stemningsfull tur! Line og Yr har en vakker treslede, med "svigermorsete" som jeg fikk sitte på med. Jeg er ikke akkurat hestejente, jeg er vel heller litt småredd for hest, og ikke veldig fortrolig med disse digre dyrene. Men det var i hvert fall veldig moro å sitte på med og få en herlig naturopplevelse der vi kjørte avgårde i skogen under stjerner og i omtrent urørt snø. Lines samboer Rolf og Fresken kjørte først, med Line og Yr tett bak. De fire hundene deres løp med, og det var sååå koselig.
Vel tilbake var det deilig lapskaus til middag, og masse bra venninneprat og hobbypsykologi - tusen takk for en flott dag, Line!
I dag våknet jeg med sår hals, hoste, snørr, feber og svimling - en kombinasjon av for mye aktivitet, at jeg har slappet av og lagt ned guard'en, og at jeg har fryst litt i ulike perioder. Så jeg hadde egentlig sett for meg en slækk dag på sofaen i dag. Men så kom det henvendelse om ekstravisning i dag fra et par som var interessert i å se, og en sier jo ikke nei til sånt! Så da måtte jeg bare hive meg rundt og gjøre huset visningsklart - få unna oppvask, ta ned tøy som hang til tørk, pakke bort alt av ting og klær jeg har brukt på "ferieturen min", støvsuge og vaske gulv, fjerne hund, skittentøyskurver, søppel, rydde overflater, og gjøre det litt koselig med opptent peis og stearinslys. Jeg burde vel ha pene blomster og delikat frukt stående også, som til fotografering og annonsert visning, men jeg rakk simpelthen ikke å handle. Det er neppe det som gjør at de eventuelt ikke legger inn bud :D
Men nå, nå er det kveld, og jeg skal kose meg med junkfood og snop, enkle løsninger når en ikke er i form. Febersvetten silte av meg mens jeg tok husarbeidet, så nå er det godt å ligge i sofaen, glo på dårlig TV, sjekke blogger og andre nettsider for hva som har skjedd siden jeg var på nett på fredag. Og å skrive denne lange bloggen, tusen takk til dere som har orket å lese helt hit!
Fredag dro jeg til Østfold for å besøke min kjære søster og nevø, hvor også mamma som bor i Bodø var kommet nedover på besøk. Vi møttes for litt shopping, og mamma hadde virkelig på seg spanderbuksene i helga! Jeg føler meg så bortskjemt, men er i hvert fall utrolig takknemlig for alt det fine jeg fikk. Det ble litt klær og noen pynteting på fredagen, før vi dro hjem for middag og fredags-TV. Jeg fikk blant annet en veldig søt vasesak som jeg tror skal få stå i vinduskarmen på kjøkkenet; gleder meg til våren og hvitveis!
Lørdag hadde Tonje Søss og jeg billetter til We Will Rock You i Oslo. Planen var å dra innover i god tid, slik at vi først kunne nyte en bedre middag på Thank God It's Friday, gjerne med et par strawberry daquiries først... Men så viste det seg at det ikke gikk kollektivt fra Oslo til Sarpsborg sent nok, vi var jo ikke interessert i å dra før forestillingen var over, så da måtte vi ta bilen, og heller kose oss med flytende jordbær og sjokolade-snadder hos TGI Fridays på et senere tidspunkt.
Som tenkt, så gjort, og vi hadde vel kjørt en syv-åtte kilometer (av ti mil) før bilen plutselig begynte å pipe, og det lyste "STOP" på dashbordet. Jeg kjørte til nærmeste bensinstasjon, men der var det selvfølgelig ikke ansatt noen som kunne bil. Vi bladde febrilsk i instruksjonsboka, uten å finne ut annet enn at en skulle stoppe umiddelbart. Så da ble det å ringe rundt for å finne noen som kunne kjøre Tonje hjem igjen for å hente ny bil, mens jeg ringte noen som kunne se på bilen mens vi var borte.
Tonjes bil er permittert for tiden på grunn av et litt tøft møte med en snøhaug inntil en vet noe mer om skadeomfanget, heldigvis er samboeren ute på sjøen og vi kunne ta hans bil. Så, vi kom oss endelig til Oslo, men kraftig forsinket i forhold til tidsplanen. Planen var å parkere (gratis) på jobben og gå derfra til restauranten, men nå fikk vi så dårlig tid at vi måtte parkere i (dyrt) parkeringshus, og da vi kom ut i gatene var det nøyaktig en time til forestillingen begynte. Så den koselige og gode middagen vi hadde sett fram til ble inntatt på McDonalds, dessert ble kjøpt inn på 7-11 tvers over gata, og deretter småjogget vi til plassene våre i Folketeatret.
Forestillingen var i hvert fall imponerende, det er virkelig noen dyktige dansere og sangere på den scenen. Ikke like gode skuespillerprestasjoner alltid, men ting blir jo mer karikert og markert i musicals for å få fram poeng og budskap. Misforstå meg rett, det var slettes ikke dårlig, men noen dialoger var litt kunstige for min smak.
Du vet forestillingen er god og engasjerende når du ikke rekker å spise en eneste smågodt i løpet av tre timer med sang og dans! :D
Jeg er veldig glad i Queen og Freddy Mercurys musikk, men hadde ikke peiling på storyline for musicalen. Men jeg kjøpte story'en jeg, ingen problem med det. Om du liker musikken, er dette et must! Terningkast 7, bare for å overdrive litt.
Hjemme igjen halv to på natta, og tusen takk til min kjære søster for en trivelig aften i hovedstaden, selv om den ikke ble helt som planlagt.
Fredagens shopping ble som oppvarming å regne for det vi foretok oss på søndag - da gikk ferden til utlandet, for å ha storbyshopping! Destinasjonen var Nordbysenteret, hvor jeg faktisk aldri har vært før. Og jeg tror vi var innom de aller fleste butikkene og fråtset i salg og kjøpelyst - og mamma hadde på seg de samme buksene som på fredag... *bortskjemt* Både hennes to døtre og lille barnebarnet fikk bugnende poser av ting vi måtte falle for på vår vei. Jeg fikk for eksempel en deilig fleecegenser (som kostet hele 69 SEK på salg, da kan jeg finne klær jeg synes er verdt pengene også), badesalt og såper til hjemmespa, hobbyartikler til noen prosjekt jeg har i hodet, og to ruller av en helt nydelig tapet jeg skal ha som fondvegg på stua - håper ikke stua er for bred, jeg anslo bredden og plukket mengde deretter, en må være litt gærn av og til, serru! Jeg fant også en tapet jeg kunne tenke meg å ha på en fondvegg på kontoret, men de var selvfølgelig utsolgt og hadde bare visningsrullen. Så om noen skulle være på Rusta på Nordbysenteret eller annet sted i Sverige, håper jeg noen tenker på meg... Ellers skal jeg sikkert tilbake til Söta Bror igjen, men jeg gidder ikke kjøre fra Oslo til Sverige for kun en tapetrull :D
Og jaggu fikk jeg også kjøtt og snop av mamma'n min, så har jeg middag til jeg flytter ut omtrent - og det dyre favorittsnopet skal spares til en bra anledning, som jeg ikke har bestemt meg for hva er.
Da vi skulle forlate Sverige, fikk vi null start på bilen! Den bare sto og oj'et seg, men ingen antydning til liv. Så da ble det NAF, takk og lov for at en er medlem. Vi ringte de litt over åtte, kjapt etterpå ringte nærmeste Falch-sjåfør oss. Han var på en annen jobb, men håpte at den var ferdig i løpet av en tre kvarters tid. Heldigvis var butikken vi sto parkert ved åpen til ni, så vi satt inne så lenge vi kunne. Men til slutt måtte vi jo ut i kulda. En bil uten motoren i gang er ikke veldig varm... Jeg ringte Falchmannen på ny, og da var han akkurat ferdig med forrige jobb, og ville være hos oss i løpet av 20-25 minutter. Dessverre fant han ikke noe åpenbart feil ved bilen som kunne fikses der og da. Vi kunne få bilen tauet til nærmeste verksted, men siden det ikke var vår bil og vi var kalde og slitne, betalte vi heller for å bli tauet hjem. Men det kryr jo ikke av sitteplasser i slike redningsbiler, så Tonje Søss og Joakim Nevø fikk sitte inni bilen (stor stas for en bilgal niåring, må vite), mens mamma og jeg satt i bilen på lasteplanet fra Svinesund til Varteig - kaldt! Jeg har aldri kjørt bakover på E6 så langt før :D
Mens Tonje og jeg var i Oslo, tittet en bilkyndig onkel på bilen min, og siden den (kremt...) var tom for olje etterfylte han med en liter eller to. Pappa og onkel kjørte bilen noen mil uten at det kom ny blinkende feilmelding eller piping, så vi tenkte at bilen var frisk. Derfor tok Tonje bilen på mandag morgen til jobb - og kom vel seks-syv kilometer avgårde før det igjen pep og blinket. Da fikk vi bilen på verksted, for å få sjekket alt sammen. Jeg var en blanding av oppgitt, frustrert og likeglad - selvfølgelig går ting galt for meg, selvfølgelig får jeg uventede utgifter i en økonomisk trang periode, selvfølgelig skjærer bilen seg når jeg trenger den som mest. Nice... Men, takk og lov, på slutten av dagen kom melding om at bilen var fikset, regningen vil være tresifret, og det er ingen grunn til at jeg ikke skal kunne kjøre som normalt nå. Hva som var galt? Vel, bilen min er av det tørste og kravstore slaget - ikke bare vil den ha motorolje, den ville forsyne meg ha kjølevæske også! Kremt, jeg har ikke kunnet så mye om vedlikehold av bil, jeg... Men nå har jeg lært!
På kvelden dro mamma og jeg til Sarpsborg for - surprise - enda mer shopping. Jeg har spart ringsekretærhonorarene fra de siste helgene til å kjøpe meg ny støvsuger, og håper jeg har gjort et godt kjøp. Jeg har i hvert fall forsøkt å sjekke med andre hundeeiere hva de anbefaler og lese litt tester for ikke å kjøpe noe dumt. Så det ble Miele Cat and Dog-støvsugeren. Jeg nølte litt i butikken, skulle jeg ta en så dyr støvsuger? Men så sa butikkmannen at han kunne slå av 300 kroner, så da slo jeg til, jeg. Jeg ante ikke at en kunne prute på Elkjøp, men da vet jeg det :)
Deretter dro vi på Skeidar, hvor snille mamma skulle kjøpe innflytningsgave til meg. Der var det tilfeldigvis salg på noen lamper jeg på forhånd hadde falt veldig for, så da fikk jeg de av henne - fem lamper til under tusenlappen er ikke verst!
| Lampene jeg fikk av mamma i innflytningsgave - Kristin fra Skeidar. En gulvlampe, to bordlamper og to vegglamper. Me likes! |
Jeg får se an, alt må ikke kjøpes med en gang heller. Men jeg irriterer meg stadig vekk over at jeg har så dårlig belysning i stua jeg bor i nå, så det er viktig for meg å få nok lys i den nye stua. Jeg må bare vente litt, tenker jeg, og se an hvordan ting blir når det er på plass, om jeg trenger mer eller har nok.
Her er i hvert fall de to taklampene, hvor jeg liker begge to godt, men av ulike grunner:
Tirsdag sto jeg opp klokka fire - på morgenen, jeg er jo troendes til å sove klokka 1600 også, jeg... Mamma og Kimito skulle kjøres til Gardermoen, og hadde et tidlig fly, så da var det bare å komme seg opp.
Kimito var det selvfølgelig også veldig kjekt å få se i helga, det er lenge siden sist jeg så den lille gubben. Han blir fjorten år om en måned, og jeg merker nok at han er eldre nå enn sist. Han sover mye mer og er betydelig mindre kontaktsøkende. Mamma mener han føler seg litt truet av X'en, som gjorde sitt for å ignorere ham og tok lett hans signal om å få være i fred. Han ser nok ikke like godt som før, mulig han dermed ikke føler seg like trygg på det relativt ukjente. Men ellers er han i fin form. Han er dog ikke noe glad i å bli fotografert, så det ble ikke så gode bilder. Han har også nettopp drukket vann, så han er litt våt i skjegget:
Etter å ha kjørt mamma og Kimito til Gardermoen, tok jeg veien videre til Kongsvinger, hvor Line hadde lovet meg frokost. Deretter dro vi til Flisa, hvor hun skulle på gjetertrening med Alva - kjempemorsomt å se på! Jeg aner ingenting om denne sporten, så det var morsomt å se elementene, se hvordan de trener og hva de trener på. Selv om det er mye instinkt i border collien, må det jo settes i system. Så kjekt å få være med på!
Jeg tok noen bilder av de som eier marka og sauene Line trener med, og batteriet på kamera var selvfølgelig tømt av kulda før hun gikk på banen. Jaja, her er Jim (trur eg han het) i aksjon med sau:
Jeg hadde selvfølgelig fremdeles ikke batteri på kamera da vi senere på dagen dro ut med hest og slede... For en herlig og stemningsfull tur! Line og Yr har en vakker treslede, med "svigermorsete" som jeg fikk sitte på med. Jeg er ikke akkurat hestejente, jeg er vel heller litt småredd for hest, og ikke veldig fortrolig med disse digre dyrene. Men det var i hvert fall veldig moro å sitte på med og få en herlig naturopplevelse der vi kjørte avgårde i skogen under stjerner og i omtrent urørt snø. Lines samboer Rolf og Fresken kjørte først, med Line og Yr tett bak. De fire hundene deres løp med, og det var sååå koselig.
Vel tilbake var det deilig lapskaus til middag, og masse bra venninneprat og hobbypsykologi - tusen takk for en flott dag, Line!
I dag våknet jeg med sår hals, hoste, snørr, feber og svimling - en kombinasjon av for mye aktivitet, at jeg har slappet av og lagt ned guard'en, og at jeg har fryst litt i ulike perioder. Så jeg hadde egentlig sett for meg en slækk dag på sofaen i dag. Men så kom det henvendelse om ekstravisning i dag fra et par som var interessert i å se, og en sier jo ikke nei til sånt! Så da måtte jeg bare hive meg rundt og gjøre huset visningsklart - få unna oppvask, ta ned tøy som hang til tørk, pakke bort alt av ting og klær jeg har brukt på "ferieturen min", støvsuge og vaske gulv, fjerne hund, skittentøyskurver, søppel, rydde overflater, og gjøre det litt koselig med opptent peis og stearinslys. Jeg burde vel ha pene blomster og delikat frukt stående også, som til fotografering og annonsert visning, men jeg rakk simpelthen ikke å handle. Det er neppe det som gjør at de eventuelt ikke legger inn bud :D
Men nå, nå er det kveld, og jeg skal kose meg med junkfood og snop, enkle løsninger når en ikke er i form. Febersvetten silte av meg mens jeg tok husarbeidet, så nå er det godt å ligge i sofaen, glo på dårlig TV, sjekke blogger og andre nettsider for hva som har skjedd siden jeg var på nett på fredag. Og å skrive denne lange bloggen, tusen takk til dere som har orket å lese helt hit!
5. januar 2011
2010
Jeg har pleid å kjøre årskavalkade i bloggen, men 2010 er slettes ikke et fornøyelig år å titte tilbake på... Helhetlig slår det meg som det jævligste året jeg noen gang har hatt, og selv om jeg bruker lupe for å fintitte er det langt mellom høydepunktene. Selv det som så ut til å skulle være positive ting har slått tilbake mot meg... Det som skulle være gleder ble bare skuffelser. Men det er terapi i å skrive, så jeg bryter ikke årskavalkadetradisjonen, og håper at jeg ser noe lysere på ting når jeg skal skrive de samme linjene for 2011 om cirka 360 dager...
Januar
Jeg går inn i året med brukket halebein, så vi velger å trekke oss fra lydighetsstevnet i Flatebyhallen. Det er for langt program til at jeg klarer å gå skikkelig, og det vil påvirke X'ens prestasjoner.
Jeg forsøker å stille X'en i Göteborg, uten stor suksess, store smerter preger det som skulle vært en koselig jentetur. Resultatene var heller ikke noen höjdare med en hund som ikke har fått opp pelsen like fort som forventet. Det samme gjaldt Letohallen - vondt i rumpa og lite pels på henholdsvis handler og hund.
I januar drar jeg til Kirkenes for å hilse på Fin.Uch. Alpenbach Zorro, som jeg har lyst til å bruke på X'en. Han innfrir heldigvis alle forventningene!
Ellers går januar med til å fly på visninger, lete etter vårt nye hjem, sette kritiske blikk på det vi skal investere to millioner i, forkaste det som ikke er helt det vi så for oss og stadig lete videre.
Februar
Hans og jeg drar til Ålesund på NKKs Oppdretterskole del 2, for å forberede oss på det praktiske ved fødsel og tiden i valpekassa. Ja, og for å besøke familien jeg har der.
Vi skriver kontrakt og blir huseiere.
Og X'ens løpetid kommer litt før forventet, og vi flyr til Kirkenes. Vi forsøker i fire dager å få til parring, men de to debutantene får ikke helt til, så det ender med inseminering.
Mars
Vi pakker, pusser opp hunderommet så det er klart til fødsel, og vi flytter helt inn i huset. Jeg leter febrilsk etter tegn på valper. Jeg synes av og til jeg ser noe, mens andre ganger er det ikke noe å merke på henne.
Kimito fyller 13 år!
April
X'en konstateres ikke drektig i begynnelsen av april, og jeg er selvfølgelig kjempeskuffet. Tårene renner, og siste finish på hunderommet blir nedprioritert, jeg ønsket så veldig dette...
Jeg hiver meg derimot rundt og melder på X'en en dag i Stange, hvor vi blir nummer to i klassen med CK for dommer John Jakobsen.
Mai
Anette og jeg drar til Kristiansand. De store utstillingsresultatene uteblir for mitt vedkommende, men vi klarer sølvmerket i lydighet klasse 1! Et mål er nådd, selv om ikke poengsummene var imponerende høye, klarte vi å få poeng i alle øvelser, og jeg synes X'en jobber bedre med meg. Hun har helt klart blitt en eldre og mer moden hund på det halvåret som er gått siden sist stevne, kanskje har jeg også endret meg.
Vi drar også til Frya, men her kicker konkurransenervene inn for full styrke, og vi noterer oss bunnrekord på poengsummen...
Det er ikke gøy med utstilling, jeg tenker hele tiden på at jeg kunne hatt valper nå, og jeg stiller mest fordi det føles som om jeg må, av ren pliktfølelse.
Juni
Også nå blir det noen pliktdeltagelser, både i eksteriør og lydighet, uten de store resultatene å skrive hjem om. Pelsen er også på god vei ned og vi får nakenberner i hus.
Jeg er dog med å arrangere Osloavdelingens matchshow og uoffisielle LP-konkurranse, og selv om det er mye jobb, er det et rimelig vellykket arrangement og vel verdt innsatsen.
Juli
En uke tilbringes på Sølen og Norsk Brukshundsports Forbunds ukestur, og vi lærer masse om å gå spor og trene bruks, og for en stakket stund slapper jeg av og koser meg.
Vel hjemme venter fjorten dagers ferie for å beise hus, få på plass detaljer innendørs og ellers lade opp veldig tomme batterier.
August
Vi deltar i gjørmemesterskapet på Bjerke, på jakt etter storcertet. Det er jo så nærme, en må bare prøve, blablabla, sannheten er at utstilling er ikke så gøy lenger, men jeg var der i hvert fall.
Jeg blir også førti prosent sykemeldt denne måneden, etter å ha slitt hele året med diverse plager.
September
Det hjelper litt å redusere på arbeidsmengden, jeg får hvilt mer og føler batteriene lader, jeg begynner å se lysere på ting igjen - så selvfølgelig detonerer atombomben nå.
Jeg drar på Agderspesialen, hvor X'en blir nummer fire i klassen med CK.
Helga etter drar Anette og jeg til Stavanger. Lørdag må jeg trekke X'en fra lydighet på grunn av løpetid som kom to dager før; surt. Vi rekker heller ikke å være med på spesialen, fordi vi prioriterer Anette og Orrys deltagelse i lydighet. Men på søndag blir X'en igjen nummer fire i åpen klasse med CK.
Vi debuterer i bruks, med en fin karakter i sporet, og en elendig karakter i lydigheten - vi var for slitne til å prestere da, hodet mitt var ikke med, jeg fikk nerver, jeg resignerte underveis, og konkurransen var ikke helt som forventet hva gjelder gjennomføring fra dommeren. Men sporet var gøy! Det føles stort å ha debutert og nådd det målet, selv om gleden blekner for viktigere ting.
Jeg blir hundre prosent sykemeldt denne måneden.
Men det jeg husker best fra september, er samlivsbruddet...
Oktober
Vi havner på NKKs utstilling i Hamar, jeg har mest lyst til å forbli hjemme under dyna, påmeldingen var nok en pliktfølelsesgreie, men vi blir overtalt til å dra. Jeg finnes ikke nervøs, det er liksom ikke så viktig lenger, jeg har større bekymringer i livet. X'en og jeg går vår beste lydighetskonkurranse ever, og er bare fem og et halvt poeng unna opprykket. Men det gir verken irritasjon, skuffelse eller glede. Det betyr ikke noe.
Jeg får tankene over på andre ting med ei helg på Sølen, hvor jeg i sommer vant gratis hytteleie for tre netter. Siri og Caroline blir med, og vi tilbringer tre dager i skogen og på appellbanen.
Vi feirer 12-årsdagen til Even og Enya, veldig hyggelig å få se Enya igjen!
Ellers forberedes salget av huset, jeg har ikke mulighet til å beholde det alene, økonomien tillater det ikke, dessverre. Vi kjøpte et hus, nå må jeg selge mitt hjem.
Jeg får beskjed om at jeg må komme meg ut, ikke bure meg inne, så jeg melder på til dobbeltutstilling siste helga i oktober i Letohallen, og camper hos Toril hele helga for å være litt sosial.
Lørdag kveld ringer pappa, Even har fått magedreining, og vi blir enig om at han skal få slippe. Jeg har mistet det lille jeg har igjen, samtidig som jeg ikke helt klarer å ta det innover meg. Det er fullt, jeg har ikke plass til mer sorg og skuffelse...
Søndag går jeg på autopilot, stiller hunden mekanisk, jobber hele tiden med tårene og er ikke helt tilstede. Jeg husker dog at dommeren skikkelig grøsset da hun så på X'en første gangen, så den blå var ikke akkurat overraskende.
November
Det blir sykehusopphold og hjulene begynner å spinne for å få gitt meg den hjelpen jeg trenger. Jeg får en diagnose med flere potensielle på gang, men det er ikke så lett å fikse, og i hvert fall ikke kjapt, jeg må bare holde ut, og sykemeldingen forlenges til ut februar.
Hussalget avventes til 2011, så jeg kan få litt tid til å komme meg på beina først.
X'en og jeg deltar på NKKs vinnerutstilling på Lillestrøm, pliktpliktplikt, flat rød og god kritikk i en som vanlig stor klasse, og et hektisk visitt innom julebordet før jeg raser videre til store ringen for å heie Ola fram til gruppeseier!
Desember
Stian og jeg drar til Stockholm, hvor jeg for lenge siden har avtalt å treffe en hannhund - uansett om han ble påmeldt eller ei - som jeg vurderer til X'en. Hun er påmeldt mest for moro skyld, hannhundeierne skal jo også få se henne. Men jaggu slår snuppa mi til - nummer to i åpen klasse med CK og tredje beste tispe, plassen bak svenskecertet! Jeg er veldig glad og pittelitt skuffet, og framfor alt er det godt å merke at jeg klarer å kjenne på andre følelser enn sorg og fortvilelse. Dette er en utstilling jeg faktisk ønsket å dra på og gledet meg til. Hannhunden jeg har siklet på for X'en innfrir forventningene og mer til, så får tiden og skjebnen avgjøre når jeg har mulighet til å ha et valpekull.
I desember kommer en ny smell - ei uke før julaften får jeg vite at jeg går inn i 2011 uten jobb. Jeg har kontrakt ut 2010, og det mangler økonomiske midler til å forlenge mitt engasjement. Jeg går i kjelleren igjen. Fra før av har jeg bestemt meg for ikke å feire jul i år, det føles helt feil, jeg mangler alt av julestemning, og jeg orker ikke tanken. Det var ikke jul i 2010, X'en og jeg avlyste hele dritten, og brukte tiden på lange skogsturer og mye søvn.
2011
2011 kom, uansett om jeg var klar eller ei, og jeg har mange og store utfordringer foran meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal prioritere og rangere det, det føles som om alt haster og må gjøres nå, alt er avhengig av hverandre, og jeg kjenner at jeg ikke er sterk nok til å gå på dette alene. Huset må selges, jeg må finne meg et nytt sted å bo hvor jeg får lov til å ha hund - og om jeg skulle finne pågangsmot og energi til å forfølge drømmene mine, må det også være en bopæl hvor det egner seg å ha valpekull. Jeg må finne meg en ny jobb, per i dag har jeg et problem fra og med 1. mars... Men jeg har ikke helse til å drive jobbsøking nå, så jeg må også få helsa på plass, på et vis. Jeg må sette meg inn i regler og muligheter i forhold til NAV, sykepenger, arbeidsledighetstrygd og slikt. Jeg må få en oversikt over hvordan økonomien er, nå som alle utgifter er mine, og ikke deles med noen... Jeg må rett og slett få livet mitt på rett kjøl i forhold til en del sentrale plattformer - bolig, inntekt, helse og velferd. Jeg kjenner at jeg gleder meg ikke akkurat til dette året...
Men når jeg har gode dager hvor jeg ser litt klarere og forbi problemene, så drømmer jeg. X'en har vært en fantastisk terapeut for meg gjennom 2010, hvor året har vært et rent helvete. Selv om det kanskje virker overfladisk, så er det å komme seg ut med henne noe av det som tidvis gir meg mest mening og glede for tiden - være med på en utstilling, trene til en konkurranse, diskutere avl, granske hannhunder, også videre. Jeg har derfor satt oss noen mål for 2011, i håp om at det kan hjelpe meg å ha fokus framover, hjelpe meg å tilføre noe positivt i livet, og gi meg litt atspredelse når virkeligheten og problemene mine blir for tøffe.
Primær rettesnor for 2011 er at jeg skal gjøre det jeg har lyst til, ikke det jeg føler er forventet og følgelig mest ser som en plikt. Det gjør noe med lystbetontheten også... Jeg skal melde på til utstillinger og stevner jeg faktisk ønsker å delta på, og ikke melde på fordi jeg føler en forventning om at selvfølgelig skal jeg dit.
Hva gjelder lydighet, håper vi på opprykk i løpet av 2011. Jeg tror det nye programmet sitter like godt som det gamle programmet hos X'en, og da er det bare marginene som må være på vår side.
Jeg har lyst til å gå LP-kurs hos Kruttlappen Hundeskole, for jeg får så mye treningslyst og selvtillit etter hennes kurs.
For bruks, skal vi ha som mål å starte to-tre ganger for å få mer rutine - jeg sier ikke flere ganger, da jeg ikke vet hvor lang sesongen blir med tanke på snø, parring og valpekull. Det er ikke sååå mange stevner å ta av. Om vi ikke finner stevner som klaffer med ledige helger, er NKKs Kåringsprøve et reelt alternativ for å få mer konkurranseerfaring.
Resultatmessig legger vi lista akkurat passe, tror jeg, og håper å gå et stevne til Godkjent.
Vi skal trene mot ferdselsprøven, og jeg skal starte i løpet av året for å teste treningen. Men uten forventning om å klare tittelen. Den kommer som mål på blokka for 2012.
Jeg skal gjøre meg bedre kjent med en rase jeg har vurdert som maskot, for å kunne ta en reell vurdering av om jeg skal skaffe valp i løpet av 2012/2013/senere.
Jeg har lyst til å være mer ringsekretær enn jeg var i 2010, jeg savner det. I 2010 jobbet jeg bare fem dager som ringsekretær, om jeg ikke har regnet feil.
Jeg håper også veldig på et valpekull, men det er veldig mye på det private planet som mangler for at det skal være rett per i dag, så det er en lang vei fram. Det er ikke et nyttårsforsett, det er altfor mye utenfor min kontroll (for eksempel fertilitet, nytt sted å bo, økonomi som følge av manglende jobb, helse) til at jeg kan ha det som et mål. Det er mer en intens drøm og et helhjertet ønske.
Skulle det bli valpekull hos Latruda, håper jeg selvfølgelig det kommer ut noe som er skapelig nok til at jeg vil beholde det, og da blir selvfølgelig valpekurs, valpeshow og å se verden på nytt gjennom ferske valpeøyne også et mål for 2011.
Vi setter oss ingen mål for utstillingsringen - vi håper på kort utstillingssesong på grunn av parring og valper... Parres på neste løpetid skal X'en uansett, usikkerhetsmomentet er om hun skal leases ut eller om jeg kan ha kullet selv. Det eneste jeg har som konkret ønske, er å reise til Nederland i september for å få med meg spesialen og Europavinneren, om det ikke kræsjer med valpekassa. Så får dommerlistene avgjøre hvor jeg eventuelt stiller i inn- og utland, for ikke å snakke om hva lommeboka tillater.
Januar
Jeg går inn i året med brukket halebein, så vi velger å trekke oss fra lydighetsstevnet i Flatebyhallen. Det er for langt program til at jeg klarer å gå skikkelig, og det vil påvirke X'ens prestasjoner.
Jeg forsøker å stille X'en i Göteborg, uten stor suksess, store smerter preger det som skulle vært en koselig jentetur. Resultatene var heller ikke noen höjdare med en hund som ikke har fått opp pelsen like fort som forventet. Det samme gjaldt Letohallen - vondt i rumpa og lite pels på henholdsvis handler og hund.
I januar drar jeg til Kirkenes for å hilse på Fin.Uch. Alpenbach Zorro, som jeg har lyst til å bruke på X'en. Han innfrir heldigvis alle forventningene!
Ellers går januar med til å fly på visninger, lete etter vårt nye hjem, sette kritiske blikk på det vi skal investere to millioner i, forkaste det som ikke er helt det vi så for oss og stadig lete videre.
Februar
Hans og jeg drar til Ålesund på NKKs Oppdretterskole del 2, for å forberede oss på det praktiske ved fødsel og tiden i valpekassa. Ja, og for å besøke familien jeg har der.
Vi skriver kontrakt og blir huseiere.
Og X'ens løpetid kommer litt før forventet, og vi flyr til Kirkenes. Vi forsøker i fire dager å få til parring, men de to debutantene får ikke helt til, så det ender med inseminering.
Mars
Vi pakker, pusser opp hunderommet så det er klart til fødsel, og vi flytter helt inn i huset. Jeg leter febrilsk etter tegn på valper. Jeg synes av og til jeg ser noe, mens andre ganger er det ikke noe å merke på henne.
Kimito fyller 13 år!
April
X'en konstateres ikke drektig i begynnelsen av april, og jeg er selvfølgelig kjempeskuffet. Tårene renner, og siste finish på hunderommet blir nedprioritert, jeg ønsket så veldig dette...
Jeg hiver meg derimot rundt og melder på X'en en dag i Stange, hvor vi blir nummer to i klassen med CK for dommer John Jakobsen.
Mai
Anette og jeg drar til Kristiansand. De store utstillingsresultatene uteblir for mitt vedkommende, men vi klarer sølvmerket i lydighet klasse 1! Et mål er nådd, selv om ikke poengsummene var imponerende høye, klarte vi å få poeng i alle øvelser, og jeg synes X'en jobber bedre med meg. Hun har helt klart blitt en eldre og mer moden hund på det halvåret som er gått siden sist stevne, kanskje har jeg også endret meg.
Vi drar også til Frya, men her kicker konkurransenervene inn for full styrke, og vi noterer oss bunnrekord på poengsummen...
Det er ikke gøy med utstilling, jeg tenker hele tiden på at jeg kunne hatt valper nå, og jeg stiller mest fordi det føles som om jeg må, av ren pliktfølelse.
Juni
Også nå blir det noen pliktdeltagelser, både i eksteriør og lydighet, uten de store resultatene å skrive hjem om. Pelsen er også på god vei ned og vi får nakenberner i hus.
Jeg er dog med å arrangere Osloavdelingens matchshow og uoffisielle LP-konkurranse, og selv om det er mye jobb, er det et rimelig vellykket arrangement og vel verdt innsatsen.
Juli
En uke tilbringes på Sølen og Norsk Brukshundsports Forbunds ukestur, og vi lærer masse om å gå spor og trene bruks, og for en stakket stund slapper jeg av og koser meg.
Vel hjemme venter fjorten dagers ferie for å beise hus, få på plass detaljer innendørs og ellers lade opp veldig tomme batterier.
August
Vi deltar i gjørmemesterskapet på Bjerke, på jakt etter storcertet. Det er jo så nærme, en må bare prøve, blablabla, sannheten er at utstilling er ikke så gøy lenger, men jeg var der i hvert fall.
Jeg blir også førti prosent sykemeldt denne måneden, etter å ha slitt hele året med diverse plager.
September
Det hjelper litt å redusere på arbeidsmengden, jeg får hvilt mer og føler batteriene lader, jeg begynner å se lysere på ting igjen - så selvfølgelig detonerer atombomben nå.
Jeg drar på Agderspesialen, hvor X'en blir nummer fire i klassen med CK.
Helga etter drar Anette og jeg til Stavanger. Lørdag må jeg trekke X'en fra lydighet på grunn av løpetid som kom to dager før; surt. Vi rekker heller ikke å være med på spesialen, fordi vi prioriterer Anette og Orrys deltagelse i lydighet. Men på søndag blir X'en igjen nummer fire i åpen klasse med CK.
Vi debuterer i bruks, med en fin karakter i sporet, og en elendig karakter i lydigheten - vi var for slitne til å prestere da, hodet mitt var ikke med, jeg fikk nerver, jeg resignerte underveis, og konkurransen var ikke helt som forventet hva gjelder gjennomføring fra dommeren. Men sporet var gøy! Det føles stort å ha debutert og nådd det målet, selv om gleden blekner for viktigere ting.
Jeg blir hundre prosent sykemeldt denne måneden.
Men det jeg husker best fra september, er samlivsbruddet...
Oktober
Vi havner på NKKs utstilling i Hamar, jeg har mest lyst til å forbli hjemme under dyna, påmeldingen var nok en pliktfølelsesgreie, men vi blir overtalt til å dra. Jeg finnes ikke nervøs, det er liksom ikke så viktig lenger, jeg har større bekymringer i livet. X'en og jeg går vår beste lydighetskonkurranse ever, og er bare fem og et halvt poeng unna opprykket. Men det gir verken irritasjon, skuffelse eller glede. Det betyr ikke noe.
Jeg får tankene over på andre ting med ei helg på Sølen, hvor jeg i sommer vant gratis hytteleie for tre netter. Siri og Caroline blir med, og vi tilbringer tre dager i skogen og på appellbanen.
Vi feirer 12-årsdagen til Even og Enya, veldig hyggelig å få se Enya igjen!
Ellers forberedes salget av huset, jeg har ikke mulighet til å beholde det alene, økonomien tillater det ikke, dessverre. Vi kjøpte et hus, nå må jeg selge mitt hjem.
Jeg får beskjed om at jeg må komme meg ut, ikke bure meg inne, så jeg melder på til dobbeltutstilling siste helga i oktober i Letohallen, og camper hos Toril hele helga for å være litt sosial.
Lørdag kveld ringer pappa, Even har fått magedreining, og vi blir enig om at han skal få slippe. Jeg har mistet det lille jeg har igjen, samtidig som jeg ikke helt klarer å ta det innover meg. Det er fullt, jeg har ikke plass til mer sorg og skuffelse...
Søndag går jeg på autopilot, stiller hunden mekanisk, jobber hele tiden med tårene og er ikke helt tilstede. Jeg husker dog at dommeren skikkelig grøsset da hun så på X'en første gangen, så den blå var ikke akkurat overraskende.
November
Det blir sykehusopphold og hjulene begynner å spinne for å få gitt meg den hjelpen jeg trenger. Jeg får en diagnose med flere potensielle på gang, men det er ikke så lett å fikse, og i hvert fall ikke kjapt, jeg må bare holde ut, og sykemeldingen forlenges til ut februar.
Hussalget avventes til 2011, så jeg kan få litt tid til å komme meg på beina først.
X'en og jeg deltar på NKKs vinnerutstilling på Lillestrøm, pliktpliktplikt, flat rød og god kritikk i en som vanlig stor klasse, og et hektisk visitt innom julebordet før jeg raser videre til store ringen for å heie Ola fram til gruppeseier!
Desember
Stian og jeg drar til Stockholm, hvor jeg for lenge siden har avtalt å treffe en hannhund - uansett om han ble påmeldt eller ei - som jeg vurderer til X'en. Hun er påmeldt mest for moro skyld, hannhundeierne skal jo også få se henne. Men jaggu slår snuppa mi til - nummer to i åpen klasse med CK og tredje beste tispe, plassen bak svenskecertet! Jeg er veldig glad og pittelitt skuffet, og framfor alt er det godt å merke at jeg klarer å kjenne på andre følelser enn sorg og fortvilelse. Dette er en utstilling jeg faktisk ønsket å dra på og gledet meg til. Hannhunden jeg har siklet på for X'en innfrir forventningene og mer til, så får tiden og skjebnen avgjøre når jeg har mulighet til å ha et valpekull.
I desember kommer en ny smell - ei uke før julaften får jeg vite at jeg går inn i 2011 uten jobb. Jeg har kontrakt ut 2010, og det mangler økonomiske midler til å forlenge mitt engasjement. Jeg går i kjelleren igjen. Fra før av har jeg bestemt meg for ikke å feire jul i år, det føles helt feil, jeg mangler alt av julestemning, og jeg orker ikke tanken. Det var ikke jul i 2010, X'en og jeg avlyste hele dritten, og brukte tiden på lange skogsturer og mye søvn.
2011
2011 kom, uansett om jeg var klar eller ei, og jeg har mange og store utfordringer foran meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal prioritere og rangere det, det føles som om alt haster og må gjøres nå, alt er avhengig av hverandre, og jeg kjenner at jeg ikke er sterk nok til å gå på dette alene. Huset må selges, jeg må finne meg et nytt sted å bo hvor jeg får lov til å ha hund - og om jeg skulle finne pågangsmot og energi til å forfølge drømmene mine, må det også være en bopæl hvor det egner seg å ha valpekull. Jeg må finne meg en ny jobb, per i dag har jeg et problem fra og med 1. mars... Men jeg har ikke helse til å drive jobbsøking nå, så jeg må også få helsa på plass, på et vis. Jeg må sette meg inn i regler og muligheter i forhold til NAV, sykepenger, arbeidsledighetstrygd og slikt. Jeg må få en oversikt over hvordan økonomien er, nå som alle utgifter er mine, og ikke deles med noen... Jeg må rett og slett få livet mitt på rett kjøl i forhold til en del sentrale plattformer - bolig, inntekt, helse og velferd. Jeg kjenner at jeg gleder meg ikke akkurat til dette året...
Men når jeg har gode dager hvor jeg ser litt klarere og forbi problemene, så drømmer jeg. X'en har vært en fantastisk terapeut for meg gjennom 2010, hvor året har vært et rent helvete. Selv om det kanskje virker overfladisk, så er det å komme seg ut med henne noe av det som tidvis gir meg mest mening og glede for tiden - være med på en utstilling, trene til en konkurranse, diskutere avl, granske hannhunder, også videre. Jeg har derfor satt oss noen mål for 2011, i håp om at det kan hjelpe meg å ha fokus framover, hjelpe meg å tilføre noe positivt i livet, og gi meg litt atspredelse når virkeligheten og problemene mine blir for tøffe.
Primær rettesnor for 2011 er at jeg skal gjøre det jeg har lyst til, ikke det jeg føler er forventet og følgelig mest ser som en plikt. Det gjør noe med lystbetontheten også... Jeg skal melde på til utstillinger og stevner jeg faktisk ønsker å delta på, og ikke melde på fordi jeg føler en forventning om at selvfølgelig skal jeg dit.
Hva gjelder lydighet, håper vi på opprykk i løpet av 2011. Jeg tror det nye programmet sitter like godt som det gamle programmet hos X'en, og da er det bare marginene som må være på vår side.
Jeg har lyst til å gå LP-kurs hos Kruttlappen Hundeskole, for jeg får så mye treningslyst og selvtillit etter hennes kurs.
For bruks, skal vi ha som mål å starte to-tre ganger for å få mer rutine - jeg sier ikke flere ganger, da jeg ikke vet hvor lang sesongen blir med tanke på snø, parring og valpekull. Det er ikke sååå mange stevner å ta av. Om vi ikke finner stevner som klaffer med ledige helger, er NKKs Kåringsprøve et reelt alternativ for å få mer konkurranseerfaring.
Resultatmessig legger vi lista akkurat passe, tror jeg, og håper å gå et stevne til Godkjent.
Vi skal trene mot ferdselsprøven, og jeg skal starte i løpet av året for å teste treningen. Men uten forventning om å klare tittelen. Den kommer som mål på blokka for 2012.
Jeg skal gjøre meg bedre kjent med en rase jeg har vurdert som maskot, for å kunne ta en reell vurdering av om jeg skal skaffe valp i løpet av 2012/2013/senere.
Jeg har lyst til å være mer ringsekretær enn jeg var i 2010, jeg savner det. I 2010 jobbet jeg bare fem dager som ringsekretær, om jeg ikke har regnet feil.
Jeg håper også veldig på et valpekull, men det er veldig mye på det private planet som mangler for at det skal være rett per i dag, så det er en lang vei fram. Det er ikke et nyttårsforsett, det er altfor mye utenfor min kontroll (for eksempel fertilitet, nytt sted å bo, økonomi som følge av manglende jobb, helse) til at jeg kan ha det som et mål. Det er mer en intens drøm og et helhjertet ønske.
Skulle det bli valpekull hos Latruda, håper jeg selvfølgelig det kommer ut noe som er skapelig nok til at jeg vil beholde det, og da blir selvfølgelig valpekurs, valpeshow og å se verden på nytt gjennom ferske valpeøyne også et mål for 2011.
Vi setter oss ingen mål for utstillingsringen - vi håper på kort utstillingssesong på grunn av parring og valper... Parres på neste løpetid skal X'en uansett, usikkerhetsmomentet er om hun skal leases ut eller om jeg kan ha kullet selv. Det eneste jeg har som konkret ønske, er å reise til Nederland i september for å få med meg spesialen og Europavinneren, om det ikke kræsjer med valpekassa. Så får dommerlistene avgjøre hvor jeg eventuelt stiller i inn- og utland, for ikke å snakke om hva lommeboka tillater.
Etiketter:
bruks,
Even,
Ferie,
hverdagslykke,
ikke-hund,
Kimito,
Konkurranse,
LP,
Nytt hjem,
ringsekretær,
trening,
tur,
utstilling,
valpeplaner,
X'en
20. september 2010
Slappe av
Etter to heller krevende utstillingshelger var det godt med en hvilehelg, både kropp og sjel trenger restitusjon, den er skakkjørt nok fra før av om jeg ikke skal presse den over alle grenser. Så da fikk en heller droppe årets Buskerudspesial, når jeg måtte gjøre prioriteringene for september.
Deilige, sløve helgen - en trenger slikt også!
Fredag dro X'en og jeg på besøk til Jeanette, for å titte på valpene hennes. Nesten syv uker gamle australsk kelpie-valper, og de var jo spenna gærne :D :D :D Men selvfølgelig herlige som valper er, selv om de hadde høy bitefaktor og et energinivå jeg ikke har sett i noen bernervalpekasse før. Det er raseforskjeller, ja... Men det var nå godt å få snuse inn valpelukt, stryke på bløte valpemager, kjenne skarpe valpetenner, ha seks psycho gremlings hengende i buksebeina... En sitter med blandede følelser da, dels valpesyk og dels valpeaversjon :D
Og for de som lurer - nei, X'en skal ikke parres på denne løpetiden, vi venter til neste.
Kelpievalpene fikk også hilse på X'en - først på hver sin side av valpegrinda, og deretter en og en. Noen syntes nok hun var litt drøyt stor, og da var hun så flink til å snu seg bort, snuse på noe annet og gi valpene tid til å tørre selv. Den valpen som nok syntes hun var kulest og mest spennende skal faktisk til et bernerhjem - Marie og Ellie, som vi har truffet ved flere anledninger, skal ha Balrog, og hennes mor har to bernere. Balrog kan sånn berner nå, han! :D
På kvelden feiret vi bursdagen til Hans. Nå er han egentlig født i november, men det er vel bare en formalitet av en detalj? Han fikk billetter til John Cleese av meg, og siden herren Cleese var her nuh, og ikke i november, fikk vi heller feire nå. Jeg hadde valgt en for oss ukjent restaurant (oj, og med det hørtes det ut som om jeg er meget bevandret i utelivet i Oslo!), men vi må si oss fornøyd med maten, vi kommer nok tilbake til Torotoro. Spansk tapas, og med det vandret minnene til Spaniaferien for to år siden. Fortauskafeer i Madrid, historiske smug i Cuenca, overdådighet i Toledo. Historie, arkitektur, krig og fred, mat og opplevelser - ferie slik vi liker det!
I helga har det blitt rusleturer i bånd, jeg tar ikke sjansen på annet når hun har løpetid. Jeg har ikke vært i form i helga, så da har det heller blitt flere kortere turer, enn en lengre tur. Og innimellom har det blitt noen LP-økter, jeg skimter så vidt et gjennombrudd med apporten, jeg tror ikke det skal mye til, selv om den virker veldig langt borte akkurat nå... Men jeg skal fortsette treningen som jeg har gjort hittil, for jeg mener å se en økt forståelse for øvelsen hos dyret.
Terminlista for 2011 er også klar, så da har jeg fått plottet noen datoer. Jeg antar X'en skal være nedrøytet i januar, februar og mars - så da får vi forsøke oss på innendørs LP, det har vi foreløpig ikke prøvd på. Jeg skulle gått innendørs i januar i år, men siden halebeinet gikk føyken sto jeg over...
Og ellers har det vel vært spennende prosjekt som klesvask, rydding, litt hjemmesideflikking, støvsuging, fått på plass en del stæsj i hunderommet, foretatt backup av alle bilder og filer (viktig, viktig!), og ikke minst sloss jeg med en gardinstang på kjøkkenet jeg ikke får til å sitte og ei knaggrekke i entreen som heller ikke har noe behov for å bli værende på veggen.

Jeg har lovet å presentere oppussingen av hunderommet - når det er helt ferdig. I mellomtiden får dere et bilde av X'en og skryteveggen :D
Deilige, sløve helgen - en trenger slikt også!
Fredag dro X'en og jeg på besøk til Jeanette, for å titte på valpene hennes. Nesten syv uker gamle australsk kelpie-valper, og de var jo spenna gærne :D :D :D Men selvfølgelig herlige som valper er, selv om de hadde høy bitefaktor og et energinivå jeg ikke har sett i noen bernervalpekasse før. Det er raseforskjeller, ja... Men det var nå godt å få snuse inn valpelukt, stryke på bløte valpemager, kjenne skarpe valpetenner, ha seks psycho gremlings hengende i buksebeina... En sitter med blandede følelser da, dels valpesyk og dels valpeaversjon :D
Og for de som lurer - nei, X'en skal ikke parres på denne løpetiden, vi venter til neste.
Kelpievalpene fikk også hilse på X'en - først på hver sin side av valpegrinda, og deretter en og en. Noen syntes nok hun var litt drøyt stor, og da var hun så flink til å snu seg bort, snuse på noe annet og gi valpene tid til å tørre selv. Den valpen som nok syntes hun var kulest og mest spennende skal faktisk til et bernerhjem - Marie og Ellie, som vi har truffet ved flere anledninger, skal ha Balrog, og hennes mor har to bernere. Balrog kan sånn berner nå, han! :D
På kvelden feiret vi bursdagen til Hans. Nå er han egentlig født i november, men det er vel bare en formalitet av en detalj? Han fikk billetter til John Cleese av meg, og siden herren Cleese var her nuh, og ikke i november, fikk vi heller feire nå. Jeg hadde valgt en for oss ukjent restaurant (oj, og med det hørtes det ut som om jeg er meget bevandret i utelivet i Oslo!), men vi må si oss fornøyd med maten, vi kommer nok tilbake til Torotoro. Spansk tapas, og med det vandret minnene til Spaniaferien for to år siden. Fortauskafeer i Madrid, historiske smug i Cuenca, overdådighet i Toledo. Historie, arkitektur, krig og fred, mat og opplevelser - ferie slik vi liker det!
I helga har det blitt rusleturer i bånd, jeg tar ikke sjansen på annet når hun har løpetid. Jeg har ikke vært i form i helga, så da har det heller blitt flere kortere turer, enn en lengre tur. Og innimellom har det blitt noen LP-økter, jeg skimter så vidt et gjennombrudd med apporten, jeg tror ikke det skal mye til, selv om den virker veldig langt borte akkurat nå... Men jeg skal fortsette treningen som jeg har gjort hittil, for jeg mener å se en økt forståelse for øvelsen hos dyret.
Terminlista for 2011 er også klar, så da har jeg fått plottet noen datoer. Jeg antar X'en skal være nedrøytet i januar, februar og mars - så da får vi forsøke oss på innendørs LP, det har vi foreløpig ikke prøvd på. Jeg skulle gått innendørs i januar i år, men siden halebeinet gikk føyken sto jeg over...
Og ellers har det vel vært spennende prosjekt som klesvask, rydding, litt hjemmesideflikking, støvsuging, fått på plass en del stæsj i hunderommet, foretatt backup av alle bilder og filer (viktig, viktig!), og ikke minst sloss jeg med en gardinstang på kjøkkenet jeg ikke får til å sitte og ei knaggrekke i entreen som heller ikke har noe behov for å bli værende på veggen.
Jeg har lovet å presentere oppussingen av hunderommet - når det er helt ferdig. I mellomtiden får dere et bilde av X'en og skryteveggen :D
22. august 2010
Sommeren 2010
Årets sommer får få en oppsamlingsblogg, for det har vel egentlig ikke skjedd så veldig mye i år...
I år har jeg jobbet mye i sommer, og som relativt ferskt uteksaminert student er jeg vant til at feriene er til for å tjene penger til mat og seng i studietiden og frigjøre tid til bøkene. Altså har jeg så langt tilbake jeg kan huske ikke hatt mer enn en eller to uker ferie på sommeren. Likevel synes jeg i retrospekt at årets ferie ble kort - bare tre uker... Men de to andre ukene er utsatt til valpekull. I utgangspunktet hadde jeg tenkt meg én uke ferie, for Sølen, men når sommeren nærmet seg kjente jeg at jeg var såpass sliten og tom at det kunne være greit å dasse hjemme i fjorten dager også.
En skulle jo tro at fjorten dager uten planer skulle tatt litt tid, men den gang ei. Det gikk faktisk veldig kjapt! Det har blitt en salig blanding av "bare det jeg vil" og "dette må vi se å få gjort"-ferie. Sove lenge (jeg liiiker å sove), lese bøker, oppdatere hjemmesiden, beise huset, banne over regnet som kom rett etter at en vegg var malt, male veggen på nytt, flikke på ting innendørs, flikke på andre ting utendørs, planlegge innflyttingsfest. Trene lydighet med X'en, gå lange turer, passe Norma og teste det å ha to hunder i fem dager.
Det ble jaggu litt utstilling også - som ringsekretær. Veldig koselig, særlig siden jeg fikk med meg Miriam som skriver. Så vi koste oss på hotell i Elverum, og fikk tatt igjen en del skravling. Og som venner ofte er, var vi skjønt enig om å ringe til politiet natt til søndag da en tulling hadde stått på fortauet utenfor hotellet og gaulet i flere timer. Klokka tre på natta er ikke jeg så veldig forståelsesfull for andres partybehov... Politiet kom derimot ikke, og i retrospekt skulle en jo bare fyllt søppelbøtta med vann og hevet ut. For det har jeg sett på (tegne)film, og da funker det som faan!
Vi fikk til en dag med sportrening også. Vi møtte Marie med Ellie og Maria med Ella (jupp, det er navn som ber om å forveksles!), og ble tatt med til et for oss nytt sted i Maridalen. Kjempefint skogsterreng, så dit må vi ta turen igjen, selv om det var litt lengre å kjøre.
Det var da nesten fjorten dager siden Sølen, uten at X'en hadde fått snust på et eneste spor, så jeg begynte forsiktig med to spor på femti meter. I hvert spor la jeg en pinne, bare for å se om hun slo på dem.
Mens sporene fikk liggetid, gikk vi på tur med de tre jentene, også det et fint turområde.
Jeg slet med å orientere meg i sporterrenget, så jeg gjorde mange brølere da sporene ble lagt. Jeg gikk altfor nærme sporet da jeg skulle gå tilbake. Spor to la jeg altfor nærme, og da jeg skulle gå tilbake holdt jeg på å krysse starten... Men jeg skjønte nok ikke i hvor stor grad jeg hadde klønet før jeg satte X'en på sporet, jeg hadde vel et håp om at det skulle gå bra. Men de to sporene gikk ikke veldig bra - hun pendlet en del, men om hun kjente både ett og to og tre spor i nesa skjønner jeg det. På spor to gikk hun av og fulgte der jeg hadde gått ut av skogen mot sporslutten - så da valgte jeg å avbryte, og sette henne på sporet lenger bort. Hun fant begge sporsluttene, men det var ikke noe godt sporarbeid - men hun jobbet i det minste, ga ikke opp. Vi var kanskje litt rustne begge to også, men jeg hadde gitt henne kjipe forhold. Ingen av pinnene ble markert, uten at jeg gråter over det, jeg testet en metode nå (spontan pinneplukking), så får vi bruke hjelpemidler neste gang.
Det var som vanlig gøy å være med på de andre sporene - Ellie og Ella er nye sporhunder for meg, men alltid lærerikt å se andre gå spor.
Vi la nye spor til hundene våre, og denne gangen valgte jeg å legge sporet i et annet felt hvor jeg kunne orientere meg med bilveien som gikk langsetter - så jeg kunne få gått et spor uten å kløne det til for X'en. Sporet ble vel 120 meter langt, og jeg merket det noe underveis. Det var mye blåbærlyng i underlaget.
Sporet fikk ligge en liten time, tenker jeg, før jeg satte X'en på. Jeg tok direkte påsett, for å gjøre starten litt lett etter to kjipe spor. Og jeg tror ikke jeg lyver om jeg sier at X'en gikk i ett fra start til mål - hun sonderte litt i et område hvor jeg hadde stått og trampet litt her og der mens jeg lurte på om jeg skulle gå til høyre eller venstre for furua, så der var det jo åpenbart mye fert. Men ellers var snuta langt nedi blåbærlyngen, nesa snøfta som bare det, og herregud for et tempo hun hadde - jeg måtte praktisk talt jogge for å holde følge, slikt tempo og intensitet i sporet kan jeg ikke huske å ha opplevd med henne. Rått!





Tusen takk til Marie for bilder.
Hun tok også dette av X'en, som på et tidspunkt skulle få en godbit, jeg kastet feil og den trillet innunder bilen og ble liggende helt inntil bakdekket. Men snuppa fikk tak i den, hun!

Ferien ble avsluttet med en helg ved den svenske kusten, for å besøke svigers på deres feriested. Egentlig hadde jeg meldt på X'en til en dag i Nesbyen, vi liker å stille for Arne Foss. Men på fredag bestemte jeg meg for at hun hadde altfor lite pels til at det var noe gøy å stille henne, så dro vi til Söta Bror i stedet. Der ble det lange turer, klatring i svabergene, soling og kos. Masse avslapping, god mat, Nogger (svensk is jeg må ha hvert år), kortspill, sammenligninger mellom undervisning av skoleelever (svigers er lærere) og hundeoppdragelse, og en fin avslutning på ferien. Da vi skulle dra hadde det vært en diger ulykke på E6, med kø i hvert fall fra der vi var til Svinesund tre-fire mil unna... Men svigerfar omdirigerte oss til Bullarebygden, så vi ankom landet via Blå Gula-vägen og Halden.
Noen stemningsøyeblikk tatt med mobilen, kos langs kysten og utsikt til Danmark når været er på sitt beste, sies det:






Og så var det tilbake på jobb...
I år har jeg jobbet mye i sommer, og som relativt ferskt uteksaminert student er jeg vant til at feriene er til for å tjene penger til mat og seng i studietiden og frigjøre tid til bøkene. Altså har jeg så langt tilbake jeg kan huske ikke hatt mer enn en eller to uker ferie på sommeren. Likevel synes jeg i retrospekt at årets ferie ble kort - bare tre uker... Men de to andre ukene er utsatt til valpekull. I utgangspunktet hadde jeg tenkt meg én uke ferie, for Sølen, men når sommeren nærmet seg kjente jeg at jeg var såpass sliten og tom at det kunne være greit å dasse hjemme i fjorten dager også.
En skulle jo tro at fjorten dager uten planer skulle tatt litt tid, men den gang ei. Det gikk faktisk veldig kjapt! Det har blitt en salig blanding av "bare det jeg vil" og "dette må vi se å få gjort"-ferie. Sove lenge (jeg liiiker å sove), lese bøker, oppdatere hjemmesiden, beise huset, banne over regnet som kom rett etter at en vegg var malt, male veggen på nytt, flikke på ting innendørs, flikke på andre ting utendørs, planlegge innflyttingsfest. Trene lydighet med X'en, gå lange turer, passe Norma og teste det å ha to hunder i fem dager.
Det ble jaggu litt utstilling også - som ringsekretær. Veldig koselig, særlig siden jeg fikk med meg Miriam som skriver. Så vi koste oss på hotell i Elverum, og fikk tatt igjen en del skravling. Og som venner ofte er, var vi skjønt enig om å ringe til politiet natt til søndag da en tulling hadde stått på fortauet utenfor hotellet og gaulet i flere timer. Klokka tre på natta er ikke jeg så veldig forståelsesfull for andres partybehov... Politiet kom derimot ikke, og i retrospekt skulle en jo bare fyllt søppelbøtta med vann og hevet ut. For det har jeg sett på (tegne)film, og da funker det som faan!
Vi fikk til en dag med sportrening også. Vi møtte Marie med Ellie og Maria med Ella (jupp, det er navn som ber om å forveksles!), og ble tatt med til et for oss nytt sted i Maridalen. Kjempefint skogsterreng, så dit må vi ta turen igjen, selv om det var litt lengre å kjøre.
Det var da nesten fjorten dager siden Sølen, uten at X'en hadde fått snust på et eneste spor, så jeg begynte forsiktig med to spor på femti meter. I hvert spor la jeg en pinne, bare for å se om hun slo på dem.
Mens sporene fikk liggetid, gikk vi på tur med de tre jentene, også det et fint turområde.
Jeg slet med å orientere meg i sporterrenget, så jeg gjorde mange brølere da sporene ble lagt. Jeg gikk altfor nærme sporet da jeg skulle gå tilbake. Spor to la jeg altfor nærme, og da jeg skulle gå tilbake holdt jeg på å krysse starten... Men jeg skjønte nok ikke i hvor stor grad jeg hadde klønet før jeg satte X'en på sporet, jeg hadde vel et håp om at det skulle gå bra. Men de to sporene gikk ikke veldig bra - hun pendlet en del, men om hun kjente både ett og to og tre spor i nesa skjønner jeg det. På spor to gikk hun av og fulgte der jeg hadde gått ut av skogen mot sporslutten - så da valgte jeg å avbryte, og sette henne på sporet lenger bort. Hun fant begge sporsluttene, men det var ikke noe godt sporarbeid - men hun jobbet i det minste, ga ikke opp. Vi var kanskje litt rustne begge to også, men jeg hadde gitt henne kjipe forhold. Ingen av pinnene ble markert, uten at jeg gråter over det, jeg testet en metode nå (spontan pinneplukking), så får vi bruke hjelpemidler neste gang.
Det var som vanlig gøy å være med på de andre sporene - Ellie og Ella er nye sporhunder for meg, men alltid lærerikt å se andre gå spor.
Vi la nye spor til hundene våre, og denne gangen valgte jeg å legge sporet i et annet felt hvor jeg kunne orientere meg med bilveien som gikk langsetter - så jeg kunne få gått et spor uten å kløne det til for X'en. Sporet ble vel 120 meter langt, og jeg merket det noe underveis. Det var mye blåbærlyng i underlaget.
Sporet fikk ligge en liten time, tenker jeg, før jeg satte X'en på. Jeg tok direkte påsett, for å gjøre starten litt lett etter to kjipe spor. Og jeg tror ikke jeg lyver om jeg sier at X'en gikk i ett fra start til mål - hun sonderte litt i et område hvor jeg hadde stått og trampet litt her og der mens jeg lurte på om jeg skulle gå til høyre eller venstre for furua, så der var det jo åpenbart mye fert. Men ellers var snuta langt nedi blåbærlyngen, nesa snøfta som bare det, og herregud for et tempo hun hadde - jeg måtte praktisk talt jogge for å holde følge, slikt tempo og intensitet i sporet kan jeg ikke huske å ha opplevd med henne. Rått!
Tusen takk til Marie for bilder.
Hun tok også dette av X'en, som på et tidspunkt skulle få en godbit, jeg kastet feil og den trillet innunder bilen og ble liggende helt inntil bakdekket. Men snuppa fikk tak i den, hun!
Ferien ble avsluttet med en helg ved den svenske kusten, for å besøke svigers på deres feriested. Egentlig hadde jeg meldt på X'en til en dag i Nesbyen, vi liker å stille for Arne Foss. Men på fredag bestemte jeg meg for at hun hadde altfor lite pels til at det var noe gøy å stille henne, så dro vi til Söta Bror i stedet. Der ble det lange turer, klatring i svabergene, soling og kos. Masse avslapping, god mat, Nogger (svensk is jeg må ha hvert år), kortspill, sammenligninger mellom undervisning av skoleelever (svigers er lærere) og hundeoppdragelse, og en fin avslutning på ferien. Da vi skulle dra hadde det vært en diger ulykke på E6, med kø i hvert fall fra der vi var til Svinesund tre-fire mil unna... Men svigerfar omdirigerte oss til Bullarebygden, så vi ankom landet via Blå Gula-vägen og Halden.
Noen stemningsøyeblikk tatt med mobilen, kos langs kysten og utsikt til Danmark når været er på sitt beste, sies det:
Og så var det tilbake på jobb...
Etiketter:
bruks,
Ferie,
ikke-hund,
Nytt hjem,
ringsekretær
22. august 2009
Island
En bildeblogg for å vise noen smakebiter fra vår herlige ferie!
Vi har for eksempel sett geysirutbrudd:

Ridd på islandshester:

Sett naturens mektige krefter der jordskorpa er på sitt tynneste:

Vært i lavastensområdet Dimmuborgir:

Sett på kokende leire:

Kjent kraften til Gullfoss gripe tak i oss:

Vandret på pseudokrater:

Vært religiøst bevisste ved Gullfoss:

Beundret flere fosser, for eksempel Seljalandsfoss:

Opplevd hvaler på nært hold på hvalsafari, dog ingen som rakk å feste seg til minnebrikka:

Forelsket oss i vakre Vik:

Seilt på isbreinnsjø:


Stått bak fossen Seljalandsfoss:

Hatt litt romantikk også:

Vandret på isbre:

Nydt den Blå Lagune:

De som vil se flere bilder, kan gå til albumet på hjemmesiden.
Vi har for eksempel sett geysirutbrudd:
Ridd på islandshester:
Sett naturens mektige krefter der jordskorpa er på sitt tynneste:
Vært i lavastensområdet Dimmuborgir:
Sett på kokende leire:
Kjent kraften til Gullfoss gripe tak i oss:
Vandret på pseudokrater:
Vært religiøst bevisste ved Gullfoss:
Beundret flere fosser, for eksempel Seljalandsfoss:
Opplevd hvaler på nært hold på hvalsafari, dog ingen som rakk å feste seg til minnebrikka:
Forelsket oss i vakre Vik:
Seilt på isbreinnsjø:
Stått bak fossen Seljalandsfoss:
Hatt litt romantikk også:
Vandret på isbre:
Nydt den Blå Lagune:
De som vil se flere bilder, kan gå til albumet på hjemmesiden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
