Viser innlegg med etiketten valpeplaner. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten valpeplaner. Vis alle innlegg

28. mars 2014

Oj oj oj...

Se hvem som blogger!

Jupp, Latruda-gjengen har fått tilbake blogglysten. Nesten et år etter sist innlegg... For de som lurer på hva som skjedde i 2013, har jeg en oppsummering på hjemmesiden med det viktigste, så vi bare spoler over det, og hopper til 2014 i denne bloggen.

På hundefronten har det egentlig ikke skjedd så mye så langt i år, ikke å skrive om, i hvert fall.

Foenix ble parret lille nyttårsaften og nyttårsaften, men dessverre var vi for sent ute, så hun gikk tom. Hun hadde progesteron på 7 på fredag, og ut fra normal stigning ville onsdag vært en god dag å parre på. Så tok vi ny blodprøve mandag morgen bare for å sjekke at hun ikke steg senere enn forventet - men frøkna som i enhver sammenheng er full av fart steg selvfølgelig mye kjappere enn "boka" - hun var allerede på 42, og parring er anbefalt mellom 20 og 40. Første parring skjedde cirka 12 timer etter blodprøva, så da var hun sikkert på 50 allerede, og langt forbi eggløsning.
Vi prøver igjen neste gang, men dessverre har Foenix hittil gått 11 måneder mellom hver løpetid. Nå har hun riktignok bare hatt to løpetider, så jeg håper at hun skal legge inn et sommerløp nå, at hun bare har trengt tid på å stabilisere seg hormonelt. Men jeg holder ikke pusten mens jeg venter.

I mellomtiden fokuserer vi på utstilling, lydighet - og nå som snøen går; spor.
Vi "mistet" mange utstillinger i vinter, da jeg valgte å ikke melde henne på da hun var parret. Det er alltid en viss smitterisiko når en drar et sted med flere hundre hunder samlet, og det er en del av gamet at en en sjelden gang kan komme hjem med lus, kennelhoste, eller noe annet smittsomt (siden jeg fikk X'en i 2007 har jeg en eneste gang fått med meg noe hjem fra utstilling, så det skjer ikke ofte) - men drektige tisper er vanskeligere å behandle, og derfor tar jeg de forhånndsreglene og holder parret tispe hjemme. Dermed mistet vi flere småutstillinger og Vestfoldspesialen. Men, en må jo prioritere, og 2014 var året jeg håpte på nytt valpekull, så kunne vi heller stille i 2015.

Jaja, vi fikk nå med oss NKK Bø, hvor det ble excellent og ikke noe mer i en diger åpen klasse.
Neste var NKK Kristiansand, hvor jeg meldte på begge to - X'en mangler storcertet, og jeg trodde dommer ville like hennes type bedre enn Foenix. Men jaggu slo datra mora, og fikk en fjerdeplass av 14. Det må jeg si meg fornøyd med, for en hund som enda er ung og uferdig, og utvikler seg sent, men godt.
Hun skal også i Letohallen i helga, og deretter forventer jeg at pelsen ramler av i den utstillingsfrie perioden her på Østlandet, slik at jeg ikke har noe å stille når sesongen virkelig starter fra slutten av mai og utover sommeren. Det kan jo hende en har flaks, men jeg tviler.

Hva skal en stakkars utstillingsjunkie gjøre da?

Vel, jeg dømte et valpeshow 1. mars, og det var kjempemorsomt. Jeg storkoser meg virkelig både i ringen og med alle forberedelsene og researcharbeidet jeg gjør for å sette meg inn i rasene. Jeg er også invitert til å dømme et nytt valpeshow i mai.

Ellers trener vi lydighet, med håp om å starte for begge to - X'en skal opp i klasse 2, og Foenix skal debutere.

X'en er ikke altfor langt unna å kunne starte i en ny klasse. Vi har hatt god framgang på et par problemøvelser.
Apporten ser ut til å ha løsnet, med myyyye tålmodighet. Jeg må fortsette å passe meg så jeg ikke framprovoserer konflikten vi hadde der, som førte til at hun nektet å komme inn med bukken og heller ville ha den selv. Men per i dag gjør hun perfekt apportering hver gang jeg prøver - og jeg tester kun én gang per lydighetstrening, og heller ikke på hver trening. Slik har vi nå 100 prosent suksessrate, og hun synes øvelsen har blitt dritkul - inkludert å komme inn til meg.
Hinderet har også løsnet, etter at hun fikk det over seg på et stevne i fjor, og dermed fikk full blokkering på hinderet. Fra å nekte å være i nærheten av spetakkelet, har hun nå gått tilbake til hoppgleden hun hadde og tjuvstarter på en halv meters høyde. Helt herlig!

X'en hopper hinder.

En siste utfordring er at hun ikke liker at hinderet flyttes på, eller at planker fjernes/legges til, mens hun er i nærheten - det skaper vel en viss konnotasjon til da det falt over henne. Så det vi trener på nå, er rett og slett at en "dommer" gjør hinderet klart for øvelsen, mens hun må sitte i nærheten uten å få rømme. Står hinderet helt rolig uten å bli rørt er det helt ufarlig, men det kan jo tenkes det kommer hoppende etter henne når dommeren legger på en planke. Tullehund. Men i skal da bli kvitt det også, den hunden gjør ganske mye for godbit.

Innkalling med stå begynner også å se skapelig ut, i hvert fall poengverdig. Vi må få ned bremselengden, men jeg vil ikke drepe farten og intensiteten hennes ellers i momentet. Hun er heldigvis en lang hund, så vi har litt å gå på :D


Avstandskommandering har vi forlenget avstand på, og det er litt sånn haba-haba. Hun reagerer ikke alltid på første kommando når jeg står syv meter unna, men reagerer kjapt og presist på andre eller tredje kommando, så hun vet jo hva hun skal. Jeg må bli flinkere til å korrigere når hun ikke adlyder, tenker jeg, hun kan få litt krav når hun egentlig kan øvelsen.
Vi har også jobbet med å få raskere neddekker, som jeg synes viser resultat. Hun vil aldri slenge seg i bakken, men hun behøver jo ikke å skli sakte ned som om hun får juling for å dekke.

Ruta har vi testet i hele to økter. Første gang viste hun stor forståelse, og andre gang begynte hun bare å kødde, så den er i sannhet en work in progress. Men vi skal nok få til noe der også.

Foenix har trent masse småmoment, så jeg snart kan begynne å sette sammen til øvelser. Det er langt unna startklart, men hun lærer kjapt, og jeg trener mer nå som snøen er borte og temperaturen bedre...
Tannvisning er grei, hun har forstått at det lønner seg å sitte rolig, og ikke hoppe dommeren i møte for å si HEI!
Fellesdekk har hun vært med på flere ganger, og det blir bare bedre og bedre. Hun trenger hjelpetegn for å gå ned i dekk, men den fades mer og mer bort. Jeg kom på her om dagen at hun kanskje må lære seg "sitt opp" også, men det ser ut til at hun tar kjapt.

Lineføring har vært et langt lerret å bleke for en hund som foretrakk å hoppe bakover foran meg for best mulig å opprettholde øyekontakt. Jeg har ikke fått eliminert den tendensen helt, og hun bør helst være ganske sliten for å trene posisjon og lineføring/fri ved foten. Men det blir bedre og bedre, og hun har i hvert fall mye penere sitter enn mora noen gang har hatt. Vendinger betyr for henne hopp og sprett og jogge bakover, så jada, det er nok å ta tak i. Temposkifter har vi heller ikke testet.

Dekk fra holdt og stå under marsj har vi ikke sett på, utover at hun lærer seg dekk til fellesdekk - og dekk fra holdt. Men vi får jo ingen innmarsj før lineføringen/fri ved foten er på plass.

Innkalling er momentvis innmari bra - hun kommer DRITFORT, hun kommer ganske fint inn på plass - bedre enn mora, i hvert fall, hun reagerer kjapt - men den sitt og bli-biten er ikke helt på plass. Hun kan sitt og bli inntil en viss avstand, så det er bare snakk om å tøye. Jeg kan ha tre parkeringsplasser mellom oss, uten at hun reiser seg, og det er vel en seks meter eller så? Sånn er det å trene på parkeringsplass når det er snø overalt ellers :D

Hinderet har vi også testet, og det blir også en racerøvelse, bare poletten falt ned om at det lønte seg å hoppe over, ikke gå rundt. Hun er så kjapp og spretten, at det nok blir en favorittøvelse, og hun har snart klasse 2-hinderet inne.

Avstanden har vi også tittet litt på, momentvis, så hun har mange glimt her og der som er veldig bra, og det er ikke uoverkommelig å få dette til å bli et konkurranseprogram.
Hun har en mye høyere intensitet og motivasjon enn X'en, hun vil og vil og vil, blir ikke lei, og elsker å jobbe. Men hun har mer utfordringer i det å være sanset og passiv, så vi trener faktisk mye på å sitte i ro UTEN å tilby alternativ, fordi hun må lære seg at ikke alt skal være fart og spenning. Hun lærer kjapt, og er så fin å jobbe med, bare jeg har blitt kjent med henne og funnet ut hva hun trenger annerledes enn X'en trenger. Hun er en hund som jeg vil komme lenger med enn X'en. Selv om X'en for lengst hadde debutert da hun var på Foenix sin alder, har jeg heller ikke skyndet meg med Foenix. Vi har god tid, og det kommer til å bli knallbra til slutt.

Og Stine? Stine går jevnlig til fysioterapeut for å få fikset en fot som har vært så å si kronisk vond siden januar 2013. Jeg merker god framgang, og det er så godt å ha en fot som tåler den type belastning som ansees som normalt - for eksempel å gå en tur med jentene. Selv om jeg akkurat i dag helst ikke skal sette vekt på foten, etter et tilbakesteg i progresjonen. Jeg skal holde foten i ro, så jeg får sitte mest mulig i helga, men jeg må jo i ringen med Foenix.


Blogglysten ser ut til å være tilbake, så la oss håpe det ikke går nesten et år til neste gang...

30. juni 2011

Og nå over til noe helt annet

Valpene har kommet, og jeg fortsetter å legge alt av oppdateringer på hjemmesiden - da er alt samlet på et sted, det er lettere å finne kontinuiteten og se utviklingen for de som følger valpene våre.
Dessverre fungerer ikke bildesiden optimalt i internet explorer - enda et argument for å bytte til noe annet, når det skal være så sært opplegg. Jeg bruker Opera, og siden fungerer akkurat som den skal der. Men, jeg er ikke så naiv at jeg tror jeg får hele berner-Norge (!) til å forkaste IE for å se på MINE bilder, derfor kommer jeg til å samle opp bildene og publisere i et portaalbum nå og da - men det er såpass mye arbeid at jeg gidder ikke gjøre det oftere enn en gang i uka, om såpass ofte. Så dere som vil se ferske bilder når de er ferske, må finne en annen browser - opera, firefox, mozilla, google crome, mulighetene er endeløse. Alle er gratisprogram en bare kan laste ned og sette i surfeaktivitet.

Som en del av forberedelsene til valpekullet, gikk jeg og pappa gjennom det han hadde liggende av hundeutstyr - han har jo ingen hund som trenger noe nå. Og da kom vi over to bildekaler jeg ikke har sett på en stund, men husker godt fra barndommen. Så de stjal jeg, ærlig og redelig - kennelnavnet er ført over på meg, så da må vel disse følge med? Jeg husker det var morfar som fikk de laget i gave til mamma og pappa. Jeg måte skjære de til for å få bort deres navn og telefonnummer, men i og med at det er Minnie (Int.N.S.Uch. Latruda's Minnie Minika Laikadatter) som er motivet har jeg lyst til å bruke de - Minnie er tross alt den mest suksessrike valpen vi har fått i vårt oppdrett. Hun var den første norskfødte berner sennenhundtispa som nådde tittelen internasjonal utstillingschampion. Og det er jeg stolt av! Så kan jeg heller kjøpe nye bildekaler med mitt navn og ny hund i midten når neste (!) internasjonale championat oppnås, hehehe.



Her er forresten bildet av Minnie som er utgangspunkt for dekalene:

23. juni 2011

Valperommet er klart!

Ja, det skulle vel egentlig bare mangle om ikke valperommet var klart, med termin for X'en i disse dager. Klart til å ta imot valper har det vært en stund - men nå har jeg fått på plass så å si alt jeg ønsker av pynteting og andre detaljer, så nå kan jeg presentere rommet. Riktignok må jeg holde en liten vegg hemmelig enn så lenge, men det vil bli avslørt og forklart hvorfor senere.

Så, valperommet er altså et av de to største soverommene i huset, i annen etasje. Utgangspunktet var et rosa rom. Alt var rosa - veggene, listene, karmene - selv murveggen ser ut til å være i en rosatone. Og jeg nekter å ha rosa rom, jeg finnes ikke rosa. Så da ble det å finne en fin farge å male over, som både ville være kjønnsnøytral (jeg er alt annet enn kjønnsfargekonservativ, orker ikke lyseblått til gutt og rosa til jente-automatikken) og praktisk i forhold til at valperommet også skal være gjesterom. Jeg kunne jo malt det sort, hvitt og tan bare for å ta hunderommet helt ut, ikke sant? Men jeg valgte å være voksen og fornuftig. Hvitt er sabla upraktisk for et hunderom, gult slo jeg også fra meg som for lyst - og siden jeg skal ha lilla på mitt eget soverom valgte jeg å gå for noe grønt her - så får en testet ulike farger og se hvordan det fungerer. På flugger.no bestilte jeg fire forskjellige grønnfarger, og foretok en kritisk vurdering. Den ene grønnfargen var steike stilig, men ville blitt altfor mørk å ha på fire hele vegger. Den andre grønnfargen var sånn tyggegummibarbieturkis - men så ikke slik ut på den lille fargeprøven på skjermen. Den tredje ble litt for mintgressneon for min smak. Men den fjerde sa bare "hello!" og ba om å få bli brukt. Jeg hadde et omfattende testpanel innom for å vurdere de fire opp mot hverandre, og med unntak av én person (som selv hevdet å være fargeblind og uten de nødvendige evner til å ta slike avgjørelser) stemte samtlige på "min" farge uten å vite min mening. Så da satser vi på at fargen er bra. Bra nok.

Toril hjalp meg med det første strøket, det har jeg blogget om tidligere. Deretter var det to strøk på alt av lister med eggeskallhvitt. (Jeg vet ikke hva grønnfargen heter, ellers kunne jeg fortalt det altså, men den var navnløs hos Flügger). Vinduskarmen var brun, og det hadde jeg ikke noe lyst til å beholde, så det ble et strøk grunning og tre strøk med maling for å få den ordentlig hvit uten brunt skinn. Dørkarmen var lyserosa, så der holdt det med to strøk.
Jeg har lyst til å male pipemuren, som også virker å ha en rosatone, men jeg rakk ikke det nå. Jeg tenker den kan få bli lysegrå. Også ser jeg at taket trenger et malingstrøk eller to, når jeg tok listene. Brått var ikke taket like hvitt lenger...

På sikt kunne jeg tenke meg å bytte ut gulvbelegget, men da kun av estetiske årsaker, det fungerer helt greit sånn det er nå. Det kunne bare vært penere.
Jeg har kjøpt ny dør til rommet - hvit og helt glatt uten noen speil, men jeg har ikke fått av hengslene til den gamle døra enda - de er nemlig malt fast i skruene, glupt nok. Så jeg trenger litt white spirit og litt vold for å få fikset det. Døra skal dog ikke ende opp helt hvit, jeg har nemlig kjøpt en diger wall sticker, som jeg også har blogget om tidligere. Den har ikke dukket opp i posten enda, men den kommer vel. Ingen hast så lenge døra ikke har kommet opp heller.

Jeg skal også ha egne gardiner med bernermotiv på valperommet, men de er i metervare, så jeg skal få syhjelp til de etter hvert, for jeg gidder ikke en gang å prøve selv. Vel har jeg begitt meg ut på mange for meg underlige prosjekt jeg ikke vet om jeg klarer mens jeg har bodd her - men jeg VET at nål og tråd ikke snakker mitt språk. Da er jeg betydelig bedre på drill og stikksag.
Men nå som vi venter valper og jeg bor på valperommet i tiden framover, har jeg hengt opp soveromsgardinene mine enn så lenge.

Så noen bilder:
Gjesteseng, som faktisk er min gamle barneseng. Jupp, jeg ble tidlig voksen, og sov i denne senga fra veldig tidlig. Det er greit å ha noe å vokse i.

Mens vi venter på temperaturfall og veer, er det greit å ha litt tidsfordriv - for eksempel oppdretterbibelen, og når den blir for skremmende et par interiørblader. Gilmore Girls og laptop, cola bak gardinen i vinduskarmen og snop innen rekkevidde, så får en noen timer til å gå.


I vinduet henger en fin dekorasjon jeg vant som premie på en eller annen utstilling, jeg lurer på om det kan ha vært på Frya i 2009? Uansett, den er veldig søt - den henger i gardinstanga, og har et reagensrør til å sette noe oppi. Jeg har valgt å kjøpe en falsk rose.

Rett og slett stilig og vakker, og tar seg fint ut i vinduet mitt.

I pipemuren på motsatt vegg er det et slags hull, eller hva jeg skal kalle det - det er en ventil med åpning inn til nabosoverommet, og det er plass til å sette noe i avlukket, så jeg har satt to lykter vi har vunnet på utstilling der - koselig å tenne telys på kvelden, tenker jeg:

Fra døråpningen ser rommet slik ut nå - valpekassa er på plass, rosettene har kommet på veggen, kamera og stativ er klart, balje med varmt pledd er klar for eventuelle lempe valper til side-behov, og vi er så klar som vi kan få blitt. Trur eg. Håper ikke noe er glemt nå...

  Rosettsamlingen - hver eneste rosett X'en har vunnet i sin karriere, samt de som Even har vunnet som veteran. På sikt tror jeg at de gjeveste rosettene skal henges opp i stua - sammen med de gjeveste premiene. Det vil si rosettene som henger øverst - fra venstre Evens rosett som eldste berner på Frya i fjor, BIS4 veteran, bronsemerke, SShKs deltagerrosett i tricolorfargene fra førtiårsjubileet i 2008 (en deltagerrosett er kanskje ikke gjev i seg selv, men den er veldig stilig og helt unik!), sølvmerket, deltagerrosetten for Crufts 2009, to rosetter for nordisk juniorvinner 2008 (og fire rosetter for juniorverdensvinner 2008, som sitter fast på ei ramme med alt av bilder og diplom derfra, og venter på stua), og X'ens cert.

 Ved fotenden av senga ei bokhylle og et bord med nødvendige ting under fødselen lett tilgjengelig.

Diverse hunderelaterte bøker og bernerfigurer. Bjelle og melkespann fra min Sveitstur i 2007, st. bernhardshunden likeså, derfor har den fått innvilget audiens i flokken. Klokka kostet 49 kroner på Jysk, og er vanvittig stilig - men innen det hadde gått et døgn gikk den en time feil, så jeg vet ikke om den er verdt mer enn 49 kroner heller... Jaja, jeg har klokke på mobilen, og denne er søt på hylla.

På bordet skrivesaker, vekt, myk klut i brødform for å veie valpene, vifte om det blir for varmt, og et bilde av til høyre Laika med sine to døtre Trulte (til venstre) og Darkie (i midten) - og dermed har vi kennelnavnet mitt også, Latruda.

Speaking of which:
"Sement"bokstaver fra Kremmerhuset, hobbyplate og hylleknekter fra Clas Ohlson møysommelig, kjærlig og fandenivoldsk skrudd sammen av Moi. Ja, jeg er litt stolt over hva jeg får til.
Under denne hylla er jeg litt usikker på hva jeg skal ha enda. Jeg kan sette trimmebordet der - men jeg har også fått et forslag om å sette bordet i et ledig rom jeg har i kjelleren. På den måten må jeg ikke dra skitne hunder gjennom hele huset for å blåse de tørre etter skogsturer og våte treningsøkter, samt at jeg jo også har tenkt å kjøpe hundekar til å ha på vaskerommet i kjelleren. Altså bør trimmebordet ned. Jeg er bare så vant til å ha det på hunderommet fra det forrige huset, så jeg må omstille meg litt.
Om det ikke blir trimmebordet, kunne jeg tenkt meg enten å ramme inn og henge opp en tegning av en bernervalp jeg har på cirka 50 x 70 centimeter - eller så kunne jeg tenkt meg en forstørrelse av LaTruDa-bildet jeg har stående på bordet og en forstørrelse av X'en sammen med F-kullet når det har blitt mer født og fotogent. Samt at jeg har et fint bilde av Even og X'en sammen, det kunne jeg også tenke meg en forstørrelse av. De tre bildene sammen under hylla, jeg tror det kunne blitt fint. Hylla er 1.20, så det er plass til litt store ting under der. 

Så slik ble altså hunderommet, og jeg er veldig fornøyd, det ble akkurat så hundete og så fint som jeg håpte på. Nå skal jeg bare ta temp'en på X'en før vi legger oss, så får ting skje når det skjer. Men greit å følge med littegrann.

Hun sover mye, og synes senga mi er en god plass å være. I dag har det vært varmt for henne, på et tidspunkt var det 40 grader her inne! Så jeg må få kjøpt noen mørke persienner for å holde temperaturen her inne mer levelig om det skal fortsette på den måten.

Noen av bildene har litt mye skygge og dårlig kvalitet, men jeg ble utålmodig og tok bilder i kveld framfor å vente til i morgen. Dermed er heller ikke grønnfargen på veggene korrekt gjengitt på alle bildene. Men dere får heller komme på besøk og se hvor fiiiiint det ble, det ligger i hvert fall mye omtanke og kjærlighet bak rommet her. 

16. juni 2011

Shopping spree

Phuh, denne uka er det én ting som virkelig har flydd - og det er for en gangs skyld ikke tiden, men pengene! Men nå tror jeg at jeg har alt i hus som jeg trenger for valpekullet også - pluss kanskje litt til... Det eneste jeg ikke har funnet, er frossen høne til å koke suppe på for den fødende, men jeg har bra mye annet i hus som kan gi henne en kickstart om energien tar slutt, så jeg gråter meg ikke i søvn over tapt høne :D

Om tirsdag tok vi røntgen for å sjekke hvor mange en kan forvente til fødsel, mer om det står på hjemmesiden. Jeg var trist en stund, men nå har jeg lagt det bak meg, og gleder meg til fødselen er over (for den gruer jeg meg til, det er så mye som kan gå galt, og jeg føler meg ikke helt trygg på hva jeg må gjøre om det oppstår noe. Heldigvis har jeg sikret meg erfarne og dyktige fødselshjelpere, dette skal jeg ikke gjøre alene) og jeg kan kose meg med en forhåpentligvis livsfrisk, vakker og herlig trio.
Jeg la ut røntgenbildene på et forum jeg henger på, flere mente å se flere enn de tre veterinæren så, men jeg orker ikke lage meg falske forhåpninger om et større kull. Det kommer det som komme vil uansett. Men SoppenCamilla har tegnet inn hva hun mente å kunne se av røntgenbildet:
Så, ikke bare kan jeg forvente fire valper, men også en drage og en sjøhest! Og jeg som ikke har kjøpt inn verken hule eller akvarium - får sjekke om Maxbo har det i morgen. Trolig er det også en pusekatt, noen hjerter og noen amøber inni henne også.
Helt herlig, Camilla, jeg er urdårlig på å lese røntgenbilder selv, så veldig godt å se at flere også kan klare å se mye rart på et slikt bilde. Dette må bli et særdeles eksepsjonelt kull, i hvert fall - og slike rarieteter er det vel brått hannhunden som har stått for også, eller??? :D

I går var jeg på noe jeg aldri har forsøkt før - mitt aller første homeparty! Det høres jo litt voksent ut, det og å måtte handle sølvpuss (som jeg oppdaget i dag - det er skikkelig voksent å måtte finne, og jeg vet ikke en gang hvilken butikk en selger sølvpuss i. Den lille sølvpussjappa?). Bjørg hadde invitert til party for Perfect Home, og jeg er jo en sucker for den type ting. Så jeg bestemte meg for at jupp, jeg må kjøpe meg en innflyttingspresang. Jeg endte opp med en stor ramme med plass til ni bilder - noe sånt har jeg lenge sett etter uten å finne helt noe jeg liker, så nå kan jeg endelig få litt bilder på veggen. Jeg måtte også bare ha to hjerteformede kranser til å henge på veggen eller i vinduet, de var så søte, selv om hjerteting egentlig ikke helt passer meg nå. Men disse fikk oppholdstillatelse på særskilt grunnlag og dispensasjon. Et par andre småting havnet også lista, og jeg gikk nesten ikke over budsjettet mitt...

Så deilig å sitte i en sofa med is og fruktsalat, bla i en katalog, titte på utvalget på bordet, få det beskrevet og presentert av en vertinne, og bare krysse av på ei liste! Det var en deilig måte å shoppe på, etter å ha brukt tirsdagen på IKEA og diverse andre velbefolkede butikker. Men da fikk jeg i hvert fall skaffet det jeg tror jeg trenger - nå bør jeg ha alt av tepper, håndklær, apotekervarer, bamser og leker, valpekasse, mat til X'en, mat til valpene. Jaggu ble det med litt hjem til huset også, ikke bare valpekullet. Tusen takk for koselig selskap på IKEA, Monica.

Valperommet nærmer seg ferdig med stormskritt. Jeg fikk en påminnelse om at X'en kan føde i helga, men det føler jeg meg skikkelig ikke mentalt klar for, og jeg håper hun kniper igjen litt til. I morgen skal jeg fatt med stikksag og drill, så valpekassa får form og kan rees opp for X'en. Først måtte jeg pønske litt ut patent, så måtte jeg komme meg i byggevareforretningen mens den var åpen - jeg er jo realt B-menneske, så innen jeg følte meg klar for en pause i arbeidet her og en tur ut var jo butikken stengt både tirsdag og i går. Men i dag rakk jeg det, hehehe.
Jeg har igjen å male gulv- og taklister på en vegg, og jeg må få på plass noen hyller og slikt. Men jeg håper og tror at jeg får til det meste i morgen. Hvis ikke er det ingen krise, det er bare så godt å få ting ut av eskene og komme mer og mer på plass.
Ja, og typisk nok så synes jeg nå at taket kanskje trenger et malingsstrøk også, når jeg ser hvor fine taklistene blir... Det er vel på den måten oppussing tar tid og ting baller på seg - en kan ikke bare gjøre litt i et rom, det blir fort at alt må gjøres. Skulle gjerne hatt et penere gulvbelegg også, jeg... Og der kom jeg på at jeg har glemt å sprøyte våtromssilikon mellom gulvbelegg og lister, som var planen for å gjøre det mer valpetissikkert. Jaja, det er en dag i morgen også.

I går hentet jeg en stor eske fra Netthandelen med diverse billig stæsj jeg kapret, i morgen skal jeg vise dere noe av det - det er så kuuuult også så styyyyygt også så veldig lite meg :D

Vi hadde forresten et lite uhell i dag:

Noen som ser hva det er? Kanskje dette hjelper:
X'en har jobbet litt med fargene sine i dag...


Skulle liksom gjerne ha forbedret den minimale haletippen sin, hun.


Sånn kan det gå når en ikke tenker på å dekke til nymalt gulvlist, beveger seg til neste list, og ikke legger merke til at hunden kommer inn og legger seg ned inntil veggen...

14. juni 2011

Staffull helg og nedtelling

Pinsa 2011 er forbi, og det ble tradisjonen tro utstilling og hunder på meg denne pinsa også - men i motsetning til tidligere år, har jeg ikke sett en eneste berner utenom min egen! Jeg har nemlig vært ringsekretær på Jevnaker, med staffordshire bull terrier i ringen begge dagene. Jeg hadde i grunnen ikke tenkt meg på Frya i det hele tatt i år, heller være hjemme og la X'en ruge og forberede oss på fødsel. Jeg prøver også å skjerme henne litt, hun må ikke for enhver pris dras med på store tilstelninger og slikt som drektig. Men så kom det spørsmål om å jobbe, og da ble det hundehelg likevel.
Lørdag var jeg velsignet med to dyktige skrivere - ingen av dem hadde skrevet før, men sammen utgjorde den fantastisk duo som jobbet kjapt og effektivt. Det den ene ikke oppfattet, fikk den andre med seg og kunne hviske som en sufflør. De tok systemet kjapt og gjorde det til en effektiv og smidig dag i ringen - herlig! Dommeren var også særdeles trivelig, og jeg fikk kost meg med å snakke engelsk en hel dag, me likes!
Søndagen var det "bare" den ene av jentene som fungerte som skriver i ringen, men da hadde hun fått såpass god rutine og opplæring fra dagen før, at vi fungerte like bra da. Og da er det jo ikke noe stress å skulle holde styr på dommer og utstillere, når skriveren er selvgående.
Men en blir sliten nok av slike arbeidsdager, jeg orket ingenting da jeg kom hjem. I går fikk jeg en runde med oppkast og slapp form, og jeg fryktet at jeg var blitt reelt syk. Men det var nok bare en reaksjon på en litt slitsom helg og litt lite søvn, for i dag har jeg vært i flott og energisk form igjen.

Så i dag har jeg fått gjort ting - malt ferdig skapet på hunderommet, og grunnet vinduet med både karmer og selve vindusrammen. Jeg hadde i grunnen tenkt til å male et strøk også, men malingen har ikke tålt lagring i boden i et år og er ødelagt, så jeg får handle ny i morgen. I morgen blir en real shoppingdag, og jeg har vært rundt med tommestokken for å måle hvor lang X'en er når hun ligger og hvor mye rom jeg har å gå på til valpekassa :D

Jeg har også fått testet kameraet jeg kjøpte før helga, og tok noen bilder av X'en på tur i skogen i kveld:
Her er bilde fra dagen før parring, og det er tydelig at det har skjedd noe med magen, ja!

Vanskelig å sitte med magen nå.
I morgen har vi time til røntgenfotografering, det blir spennende å se hvor mange som er der. Jeg tror som sagt ikke det er et veldig stort kull, men jeg får ikke gjort noe mer uansett nå. Det er mange som ønsker seg valp, og jeg må jo ta det som et kompliment for å ha gjort en fornuftig og interessant kombinasjon når det ikke bare er nordmenn som tar kontakt.

De tre X-jentene blir for øvrig mødre i samme periode, førstegangsmødre som sådan - og X'en er sist ute.
4. mai fikk Essi (Xtra Xotic av Hiselfoss) to døtre, og jeg låner et bilde fra hjemmesiden til kennel BearEssence:

11. mai fikk Berta (Xante Xclusiv av Hiselfoss) syv valper, og jeg låner et bilde fra hjemmesiden til kennel Chic Choix:
 Nå venter vi bare på den tredje av søstrene...

7. juni 2011

Abstinensberoligende

Jeg ble visst litt slått ut av helga, jeg, og har ikke orket å blogge før nå. For etter en lang dag som ringsekretær på lørdag, dro jeg selvfølgelig tilbake til Drammen på søndag for å være publikum og heie på vakre bernere! Det er noe helt annet å være på utstilling uten hund, for en får sett mer og på en helt annen måte. Så jeg fikk virkelig studert de som var påmeldt.
Jeg var også så heldig at for en gangs skyld var alle sennenhundrasene plassert i samme ring, så da fikk en sett de og. En appenzeller og tre grossere møtte, og jeg synes jo det er interessant å følge med på bernerens fettere, jeg.

Dommer for dagen var Diane T. Anderson, og for de som har vært i gamet noen år, er det egentlig et veldig kjent dommernavn. Men jeg kan ikke huske sist hun dømte i Norge, så sånn sett var det nok for mange et nytt bekjentskap. Jeg gledet meg til å se henne dømme, hvordan en som dømte rasen for 20-30 år siden ville prioritere og vurdere dagens bernerstamme.
Jeg hadde også med meg kamera, og har lagt en del bilder ut på facebook - jeg har dessverre munndiaré når jeg er blant hundefolk, så det hendte jeg glemte å knipse hunder jeg burde ha tatt bilde av. Men det er nå i hvert fall et utvalg av de som stilte. Ikke alle er på facebook, og jeg liker ikke at alt skal skje der, så jeg skal nok få lagt bildene ut på hjemmesiden i et album også.
Midtveis i rasebedømmelsen ble det akutt behov for handlerhjelp i naboringen, og jeg tilbød meg å hjelpe - alternativet var visst at hunden ikke møtte, så da tok jeg en tur innom dvergschnauzerringen. Jeg stilte ei søt juniortispe som heter Tita - helt herlig, så frimodig og tillitsfull. Hun ble med meg, fremmede menneske, uten å stusse, vi koste og pratet litt for å bli kjent mens championhannene ble bedømt, og hun gikk så fint og flott med meg i ringen. Hun må ha vært godt utstillingstrent, for hun sto som en drøm både på bord og bakke, og trengte ikke mye handlerhjelp fra meg. Men veldig gøy å prøve noe helt nytt!
Jeg låner noen bilder av Mona fra facebook, det var egentlig hun som skulle stilt hunden, men det kræsjet med bernerhannene.


Jeg har faktisk ikke stilt hund siden Stora Stockholm i desember i fjor, så jeg begynner jo å bli litt skjelven i abstinensene mine. Så det var godt å få ta fram nummerklypa og finlenka, og entre ringtauet! Det har i det hele tatt vært et konkurransefattig halvår, med kun to LP-stevner og et bruksstevne. Men det er tøft å kombinere karriere og familie, så det blir mye permisjon for X'en i år, så kommer hun sterkere tilbake neste år.
Men hun var selvfølgelig påmeldt i helga, jeg tok ikke sjansen på at hun skulle gå tom og ikke få stilt. Så påmelding ble sendt inn, på samme måte som at jeg meldte på til NKK Kristiansand i fall hun ikke var blitt parret enda. Men det var HELT greit å starte søndagen med å si fra til ringsekretær at katalognummer 1808 var ikke møtt - verdens beste årsak til ikke møtt :D

Etter at rasen var bedømt, ble det en runde i stands for å handle inn litt utstyr jeg trenger til valpene. Jeg mangler enda noe, men det finner jeg på en matbutikk eller apotek, tenker jeg. Ja, og byggeforretning for å snekre valpekasse.

I helga har jeg forresten fått satt i gang vaskemaskina, du kan tro det var deilig å få vasket klær igjen! Det var rett og slett moro å sette på maskina. I går måtte jeg ut og kjøpe enda et tørkestativ, slik at jeg kan få vasket lit hyppigere. Jeg har begynt å rengjøre alt av håndklær, tepper, laken og slikt som skal brukes til fødsel og valpekasse. Ved siste opptelling hadde jeg faktisk intet mindre enn 75 håndklær - og jeg har ikke kjøpt et eneste selv, det er donert av venner og familie som har byttet ut baderomstekstilene sine eller av andre grunner hatt å avse. Så jeg tror jeg har nok på den fronten, hehehe.
Aviser har jeg foreløpig tre fulle banankasser med, og det meste fikk jeg fra Britt i helga, som dessverre ikke trengte avisene selv i sommer. Men jeg er veldig takknemlig for at hun tenkte på meg!

Fintfolk spiser middag sent, heter det, så nå skal denne adelsjenta få i seg noe mat...

4. juni 2011

Dachsverk

Jeg stjeler Elin Normannseths ordspill (det er i hvert fall hos henne jeg har sett det blitt brukt) for å sette en tittel på denne dagen - som i all hovedsak har vært tilbragt som ringsekretær på dachshundspesial i Drammen. Det har vært en usedvanlig hyggelig dag! Alt har fungert, vi som jobbet i ringen var et godt team, utstillerne var koselige, ingen dårlige episoder med hundene, publikum ringside fleipet og koste seg, og det var rett og slett en veldig bra utstilling - og vi brukte virkelig hele premieskalaen, fra CK til null. Men med over 60 påmeldte hunder skal det noe til at alle er like bra, så kudos til dommeren som tør å dele ut både good og sufficient. Men det er selvfølgelig betydelig hyggeligere å dele ut rød-grønt. Jeg tror det var fire av hundene som ble champion i dag, inkludert en som fikk utløst sitt viltsporchampionat da hunden fikk en very good.

Rødt ble det på meg også, til tross for at jeg smurte meg godt før vi startet med høy faktor. Men jeg orker ikke å kline med solkremen mens jeg jobber, det blir bare gris i premielistene. Så da blir en litt brent utover dagen. Jeg er ingen stor fan av dette været, for min del kunne vi gjerne hatt innendørs utstilling nå, og heller vært ute i oktober og november.

Og jeg kom hjem med nok en vinflaske som takk for hjelpen, det er mulig jeg bør innrede vinkjeller i huset! :D Jeg er ikke noe glad i vin, så det samler seg jo opp noen flasker i løpet av et utstillingsår som ringsekretær. Jeg får ta en innflyttingsfest til høsten, etter valpene, og bare invitere folk som drikker vin.
Det er forresten ikke alle utstillingsarrangører som tenker på hvor upraktisk vin er å få i gave for dommere som flyr med kun håndbagasje. En får jo ikke ta med seg væske over en viss mengde, og så små vinflasker finnes det vel ikke. Jeg har jobbet på flere utstillinger hvor dommer har gitt vinflaska videre til ringpersonellet.
Åh, dommeren som dømte valpene i dag var forresten en kjenning av arrangør, så de visste at han foretrakk sjokolade. Mmm... Da ble jeg godtesyk! Men på vei hjem stoppet jeg på Maxbo for å kjøpe vater, og der hadde de jaggu en tipakning med twix ved kassa, så da fikk jeg stilnet godtesuget for en stund :D

Og vateret ble tatt i bruk for å få på plass vaskemaskina. Det var en kamp bare å få rugget den fra midlertidig lagringsplass til der den skal stå på vaskerommet. Og deretter var det fram med vateret for å få justert beina på et heller ujevnt og ruglete gulv. Men til slut sto maskina greit nok, og jeg tok en testvask uten klær for å sjekke at alt fungerte.
Det eneste problemet jeg fikk, er at den ene vasken har en sprekk i siden, og når maskina skulle tømmes for vann klarte ikke sluket å ta unna fort nok, og dermed rant det ut gjennom sprekken og ut på gulvet. Jeg lurer på om det går an å tette den sprekken på noe vis? Vasken er av stein, virker det som. Vasken er dobbel, så jeg hektet vannrøret over på den andre halvdelen, men det er synd å ha en stor og fin vask som er ubrukelig.

Jaja, jeg fikk nå i hvert fall satt på ei maskin med klær som nå henger til tørk, og godt er det, for det var ikke mye rent undertøy igjen i skapet. Men det har tatt tid å male rommet, også fordi gulvmalingen har brukt borti ei uke på å tørke. Og da med to strøk... Men nå er alt i gang. Framover skal jeg få vasket alt jeg har av hundehåndklær og tepper, så det er rent og klart til fødselen. Jeg har telt litt på antall dager og parringstidspunkt og datoer, og om X'en går bare 60 dager (som ikke er Unormalt), betyr det faktisk fødsel søndag om fjorten dager. Jeg kjenner det stresser meg litt, jeg føler jeg har dårlig tid for alt som må gjøres. Til uka blir det valpekassesnekring!

26. mai 2011

Tomt

Jeg ble visst helt tom denne uka, tom for energi, pågangsmot, arbeidslyst og initiativ. Jeg fikk gjort masse på mandag, også ble det bråtomt. Og når kroppen har satt på bremsene, er det bare å lytte og innrette seg deretter. Så da har det blitt noen innholdsløse dager her, med lav prestasjonslist. Det er greit det også, av og til.

Bare for å gjøre noe helt annet, har jeg vasket det meste av kjøkkeninnredningen her. Når jeg har slike dager som jeg har hatt nå, holder det i grunnen å vaske et skap, før en har en lengre pause. Men en får vel ikke vasket så mye mer enn ett skap i slengen heller.
Det var deilig å kunne åpne noen kasser og få ut innholdet - en føler seg litt mer på plass, en er litt mer hjemme, for ikke å snakke om at det er realt praktisk å få ut kopper og glass. Det er langt unna ferdig, men det er en start.

Ellers har jeg puslet med småprosjekt - når en pusser opp og holder på med ting som tar dager og uker, er det av og til veldig deilig å gå på prosjekt en er garantert å ha fått fullført i løpet av fem minutter, et kvarter, en time. Det er godt å bli ferdig med noe også, ikke bare gjøre noe. Så jeg har for eksempel prøvd ut fire forskjellige farger til valperommet, og nå tatt en avgjørelse på hvilken farge vi går for. Alle som har vært innom den siste tiden har også fått velge farge, og alle går for den samme fargen - så enten er de tre andre så latterlig stygge at det bare er én farge en kan leve med, eller så er det faktisk en ganske ok farge. Det skal bli spennende å se hvordan den blir på alle veggene, men det blir jo uansett brytninger med bilder, bokhylle, skap, rosetter og annet.
Gjestesenga er skrudd sammen, så nå kan jeg ta imot besøk standsmessig (med mindre de krever sofa, det har jeg foreløpig ikke tenkt til å skru sammen før taket er ferdig).

Nei, en kan ikke bare pusse opp, en må leve litt også. Så framover skal jeg bli flinkere til det, ikke bare fylle dagene med maling og sparkel, men ta meg tid til å lese i en god bok, gå på kino, besøke en venn, få besøk av en venn som ikke må pusse opp med meg - rett og slett slappe mer av, stresse mindre, og være mer tilstede i hverdagen. Jeg har vært så stressa og fokusert på oppussingen, og nå har jeg råkjørt meg helt tom. Alt må ikke bli helt ferdig først - det er ikke mulig. Jeg ventet med å møblere soverommet, fordi jeg skulle male det først. Jeg ventet med å henge opp klær, fordi jeg skulle male skapene først. Drit heller, nå er senga på plass og klesskapet fylt opp. Nå sover jeg godt, i hvert fall bedre, på nettene og finner klær med en gang jeg står opp. Det er verdi i sånt og. Jeg ventet med å pakke ut servise og bestikk til kjøkkenet var malt, men når skal jeg rekke å male alt sammen? Nei, en får ta litt om gangen, og heller komme seg på plass med ting og tang så det kan være litt hjem og litt levelig også. Så får jeg heller tømme kjøkkenskapene den dagen jeg bestemmer meg for å bytte ut innredningen. Det skal vel gå det, også.

Det skulle ikke mer til før jeg følte meg mer hjemme her - fått på plass kjøleskapsmagneter, har mine ting rundt meg, det blir mer personlig og ikke bare et oppholdssted.

X'en er også særdeles tilfreds med at gjestesenga er på plass, og måtte prøve den med en gang hun oppdaget den:
Valperommet har rosa vegger, og det orker jeg bare ikke, så til uka blir det malt. Det er ikke sååå fryktelig lenge til valpene kommer, så dette rommet skal jeg få helt i stand - men det er jeg også supermotivert for!
Jeg skal male veggene, jeg skal bruke våtromssilikon mellom lister og belegg for å gjøre det mer tissesikkert, og jeg skal forsøke å få noen til å hjelpe meg å sy gardiner av et stoff jeg har kjøpt. Så er det alt det andre en må gjøre av forberedelser, men det kan dere leser mer om i valpedagboka i morgen - da skal magen måles igjen også.

22. mai 2011

Vaskehjelp

For å ta det viktigste først - hjemmesiden er oppdatert med valpeplaner og valpedagbok - nå som X'en er bekreftet drektig, vil jeg gjøre det meste av oppdateringer i valpedagboken, i hvert fall det viktigste. Det vil nok skinne gjennom i bloggen at jeg har drektig hund også - men jeg prøver å samle alt i en dagbok, så det er lettere for valpekjøpere og andre å følge utviklingen. Så husk å sjekke hjemmesiden!

Ellers går det mye i oppussing her, selvfølgelig, en blir ikke ferdig på en-to-tre med det. Ting tar faktisk mye lengre tid enn forventet, og jeg har brukt hele uka på å rive stendverket i stuetaket. Jeg har ikke energi, balanse eller styrke til å holde på en hel arbeidsdag, så etter tre-fire timer med jobbing er jeg egentlig ganske sliten, jeg. Jeg kunne i og for seg klart en ny økt utover kvelden, men det bråker ganske mye når jeg holder på, så for nabofredens skyld lar jeg være. Heldigvis er jeg ferdig med bråkearbeid for en stund, så i dag har jeg fått utnyttet hele dagen.
Riktignok har jeg igjen en meter med stend som jeg ikke får ned, men jeg har en teori om at jeg trenger en sag, så den får vente til jeg har shoppet det i morgen. Jeg begynner å få en rikholdig samling av diverse verktøy, snart bør jeg kanskje bytte ut Rema 1000-posen med en verktøykasse???

I dag begynte jeg med sparklingsarbeidet, og det er gøy å gjøre noe annet en stund nå - både for kroppens arbeidsstilling og for hjernens avveksling.
På endeveggen i stua skal jeg ha tapet, og det er tynne riller mellom platene som er der nå, så de må tettes for å gi en mest mulig jevn overflate til tapeten - samt diverse spikerhull og andre skader på veggen. Det er seks slike riller (mellom de til sammen syv platene), og to av dem har jeg sparklet. På en tredje kjørte jeg akrylmasse. Når det er tørt i morgen, kan jeg sammenligne og se hva som ga best resultat og minst merarbeid. Jeg har en følelse av at akrylmassen vinner, men hva vet jeg om oppussing? Jeg bruker prøve og feile (minst mulig)-metoden! :D

Så har jeg også begynt i taket. For at det skal virke mer overkommelig, har jeg bestemt meg for å fokusere på en og en gipsplate, framfor å ta hele taket i en svusj. Det er viktig med delmål...
Først vasket jeg taket, for å få bort støv og annen shit. Dernest gikk jeg amok med pistol og akrylmasse, for å tette noen stygge groper jeg klarte å lage under min voldsutøvelse for å få ned stendverket... Brått føk både brekkjern og hammer gjennom gipsplaten... Men, det blir bra med litt gugge i hølet, tenker jeg! Jeg blir nok aldri noen plastisk kirurg, men jeg har likevel tro på at jeg har fått fikset taket så det overflatemessig kan se helt greit ut. I og med at akrylmasse ikke kan pusses, har jeg vært forsiktig med å ta for mye, jeg tar heller en ekstra gang med sparkel over for å få en glattest mulig finish. Også må jeg kjøpe meg en ekstra bred sånn dings som en smører gørra utover med (hah! Jeg SA jeg ikke kan noe om oppussing), for den jeg har nå er like bred som gropene, og da blir det vanskeligere å få det jevnt.

Mens jeg venter på at akrylmassen skal få tørke i natt, har jeg begynt å sparkle spikerhull, skader og skjøter mellom gipsplatene. Jeg kom vel cirka halvveis på første gipsplate, så gikk jeg tom for sparkel! Krise, her har jeg arbeidslyst og pågangsmot, også har jeg ikke utstyret i orden. Jaja, får håpe jeg har samme energien i morgen også.
Så får vi se hvor mange runder med pussepapir og sparkel som må til. Fagmannen jeg handlet hos anbefalte at jeg sparklet, pusset, sparklet, pusset, malte et teststrøk for å se hvordan det ble, eventuelt sparklet og pusset mer, og deretter siste malingstrøk. Så jada, det skal ta tid... Men billigere enn å spikre opp nytt tak. Så får vi se hvor langt tålmodigheten rekker...

Siden jeg fremdeles hadde energi og arbeidslyst, tenkte jeg å få tatt andre strøk på vaskeromsgulvet i kjelleren. Det har tatt henimot ei uke for det første strøket å tørke, men etter at jeg åpnet et par vinduer har tørken gått kjappere. Jeg vil gjerne ha det rommet ferdig snart, for jeg får ikke satt på plass vaskemaskina før gulvet er ferdig malt.
Stor var derfor skuffelsen da jeg åpnet spannet, og så at malingen var ødelagt :( Jeg har misforstått instruksene jeg fikk i butikken, og i morgen må jeg få kjøpt et nytt spann til cirka 700 kroner... For ja, jeg bruker jo ikke ordinær maling i et våtrom. Det er så surt at jeg har ødelagt så dyr maling, jeg er litt irritert på meg selv og litt skuffet over at jeg klarte å misforstå instruksen. Jeg pleier å være god på å skjønne ting... Jaja, en lærer vel av dette også.

Ellers er det ikke så lenge til overtagelse av huset i Oslo, så det går også med tid til å vaske seg ut der, og få hentet de siste tingene en ikke fikk med på forrige runde med flytting. I går var det en lang dag med vasking, og derfor ble X'en med. Jeg hadde med vaskebøtte herfra, og bar den selvfølgelig vanlig i hånda fra bilen til huset. Men X'en tok et grep i bøtte og insisterte på å bære den, hun, så da fikk hun nesten få lov til det - søta! Så slik gikk hun de sytti-åtti metrene fra bilen til inngangsdøra:







Jeg hjalp henne å få et bedre tak i bøtta som kanskje kunne gi henne litt bedre sikt ;)

Nei, framfor å mugge over tom sparkel og ødelagt maling, er det vel bedre å bruke kreftene på noe konstruktivt. Det kommer fort nok en dag hvor jeg ikke orker en dritt, sover 14 timer og ikke får gjort noe som helst. Den kan være her i morgen for alt jeg vet, så en får gjøre noe mens en orker. Jeg tenker jeg skal angripe badet, jeg har endelig fått kjøpt dusjstang - så kan en kanskje dusje uten å få vann overalt.
Men før jeg kan skru opp dusjstanga (ting kan jo ikke være helt A4 og rett fram, kan det vel?) må jeg skru ned baderomsskapet. Badet er ikke så stort, og ikke helt lurt bygget. Over toalettet er det et vindu, og vinduet sniker seg innover mot vasken som er ved siden av toalettet. Dermed må skapet med speil som henger over vasken henge delvis over badekaret. Jeg kan jo ikke feste dusjstanga på skapet, så da får jeg skru det ned og få opp mitt morsomme dusjforheng med grønne hoppende frosker :D Også får jeg lete etter et smalt skap til å henge midt over vasken, uten at det kommer i veien for verken vindu eller dusjstang. Jeg har lett litt uten å finne, skulle tro sånt fantes, men enn så lenge har jeg ikke hatt hellet med meg. I verste fall holder det med et enkelt speil som har en hylle under, jeg må ikke nødvendigvis ha skap på badet. Men en hylle til tannbørsten og et speil til morratrynet hadde vært kjekt. Jeg tar gjerne imot tips om hvor en kan lete!

17. mai 2011

Kaoskontroll

Jeg har vært tyst en stund nå, har ikke orket å blogge i en slitsom uke hvor jeg ikke har vært i form på noen som helst måte. Men det går likar no, som de synger.
Og litt har en jo fått gjort. Forrige helg var jeg sjåfør og heiagjeng for ei venninne som skulle på utstilling i Hillerød og Lidköping, så det ble vel en 130 mil bak rattet i løpet av fredag, lørdag og søndag - men hva gjør en ikke for cert- og titteljakter? Helt normalt. Det unormale var at jeg ikke så en eneste berner bli utstilt disse dagene, for de ble bedømt motsatt dag av den vi var på både i Sverige og Danmark. Og det var litt trist, for jeg skulle gjerne heiet og jublet da X'ens halvbror Yo-Yo Bentley av Hiselfoss på søndag fikk cert, CACIB, BIR og BIG3 - og dermed ble dansk og internasjonal utstillingschampion! Gratulerer så mye til Bentley, Stian og Catrine - vel fortjent til en vakker, vakker bernerhannhund!

X'en var selvfølgelig ikke med til utstilling og utland, hun har en mild karantene på grunn av påskens parringer. Riktignok var hun påmeldt i både åpen klasse og lydighet klasse 1 på Norsk Kennel Klubs utstilling i Kristiansand, men den påmeldingen ble sendt inn før parring i fall noe skulle oppstå som gjorde at vi likevel dro - helgardering, kalles slikt. Derfor ble hun etter parring også påmeldt til NKK Drammen. Da har en muligheten, selv om en selvfølgelig håper vi ikke kan, men ligger hjemme og ruger på valper...
Så mens jeg var på utstillingsturné, var X'en på ferie hos Anette, Norma og Orry på Bygdøy. De sa det hadde gått veldig bra, og at hun hadde oppført seg eksemplarisk! Sånt varmer selvfølgelig.

Så var det en uke med mye biltull. Mandag ble den levert på verkstedet, og både ved timesbestillingen og innleveringen sa jeg fra om hva det gjaldt og at det var en reklamasjonssak. Mitt egentlige verksted har funnet feilen, men fordi det mener det går på garantien anbefalte de å ta reparasjonen direkte på merkeverkstedet for å lette reklamasjonsprosessen.
Tirsdag får jeg telefon om at de har funnet feilen, men ikke der mitt egentlige verksted mener feilen ligger. Nei nei, men bare bilen blir fikset er jo det greit. De må bytte en del til 1.500 kroner, men jaja, en kan jo ikke protestere på det, jeg kan ikke bil.
Delen ankommer ikke før onsdag, og utover dagen får jeg en telefon om at delen er byttet, men det reparerte ikke bilen... Så de skulle sette i gang med nytt feilsøk.
Torsdag ringer jeg for å purre et svar, og minne dem på at jeg må ha tilbake bilen før helga. De sier de feilsøker enda, men regner med at bilen er ferdig så jeg kan hente den på fredag.
Fredag vekkes jeg av en telefon fra verkstedet, hvor de klarer å spørre hva som egentlig var galt med bilen! Jeg kjenner jeg blir litt matt, men forklarer så godt jeg kan, og minner om at verkstedet mitt fant feilen og kan fortelle om dette på fagspråk. Jeg spør også når jeg kan hente bilen, i og med at jeg må ha den i helga. Når som helst før 1900 er svaret, og jeg parerer at jeg da kommer en gang etter 1700 så jeg unngår den verste rushtrafikken.
1715 ankommer jeg verkstedet og stengte dører - for de stengte visst tidligere på fredager! DA ble jeg sint, da! Heldigvis har en selger ikke forlatt åstedet, og kan hjelpe meg å finne nøkkel. Jeg kjenner at jeg fyrer noe innmari, men klarer å besinne meg, det er ikke selgeren som har gjort en slett jobb og gitt meg feilaktig informasjon.
I går fikk jeg ny telefon fra verkstedet og tilbud om ny time for videre feilsøk om nesten en måned. Da jeg forklarte at det ikke går kollektivt her jeg bor, og at jeg gjerne ville ha en lånebil den tiden de må ha bilen for i det hele tatt å komme meg hjem, fikk jeg tilbud om å leie en bil til over 300 kroner dagen. Det er ikke interessant i det hele tatt, kjenner jeg. Men jeg har fått luftet frustrasjonen min med kloke hoder, som mener at jeg skal gi dette verkstedet fingeren og prøve et annet sted - også skal jeg sjekke om jeg har krav på gratis leiebil gjennom NAF eller forsikringen. Så i morgen blir en telefondag, jeg er ikke komfortabel med å kjøre bilen slik den er nå, jeg kan faktisk risikere at motoren ryker.

Forrige uke løste jeg kollektivproblemet ved å bo i huset i Oslo, så fikk jeg pakket ferdig og vasket litt. Søndag fikk jeg god hjelp av familie og Astrid til å flytte så å si resten av flyttelasset fra Oslo til Mogreina. Smekkfull henger og tre fullastede biler ble resultatet, nå gjenstår bare en åtte-ti banankasser og fire enkle stoler som jeg regner med å klare å få i egen bil når jeg må inn igjen for å vaske, legetimer og andre Osloærend. Tusen takk for hjelpen, folkens, jeg er imponert over hva dere får til! Jeg er ikke akkurat velmuskulert, så jeg er veldig takknemlig for at andre dro opp ermene og trådde til.
Nå har jeg rene luksushuset her på Mogreina - i kjelleren har jeg fått på plass fryseboks, og vaskemaskina er båret ned. På kjøkkenet har jeg fått inn komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskinen. På soverommet har jeg fått senga mi på plass. Så nå kan jeg jo spise normal mat tilberedt på normal måte, og sove behagelig i en seng jeg våkner uthvilt fra. Ikke verst!

Det er fremdeles et overveldende kaos her, men jeg jobber meg gjennom det, og har en slags plan. Jeg prøver å få gjort noe hver dag, i hvert fall, så en kan se at det er skjedd endringer når en legger seg.

I går fikk jeg tatt første malingstrøket på gulvet i vaskerommet, det har jeg vært flink og utsatt leeeenge. Jeg fryktet malingsøl når to ulike bokser skulle blandes før bruk, og jeg lurte litt på om det ville bli vanskelig å få malt uten å bli isolert i et hjørne langt fra døra. Men det gikk kjempebra, jeg føler meg jo nesten litt flink. Jeg vet ikke hva jeg kan før jeg har forsøkt... Malingen har 24 timers tørketid, så jeg er i grunn glad jeg ikke malte meg fast i et hjørne!

En tur på Obs ble det også, med en handleliste hvor det bare sto "Alt" - nå skulle tomt kjøleskap fylles opp!

Og i dag har X'en og jeg kost oss helt alene i skogen, fant en ny runde vi utforsket som viste seg å være passe lang akkurat nå. Ellers har jeg holdt på å pakke ut og styre i huset - fjerne flyttelasset som fyller stua slik at jeg kan fortsette med taket (det skulle liksom vært ferdig til helga, men en fikk jo ikke gjort noe mens en var strandet i Oslo uten bil), fylle klesskapene og komme litt mer i stand. Det er mye en ikke er klar over at betyr en del i hverdagen før det er borte. En tar en del for gitt, men jeg har altså levd uten hvitevarer siden 31. mars, for eksempel. Alt går, men det går bedre med! :D

Lørdag var jeg forresten ringsekretær, veldig moro - det var schäferspesial, og jeg var forberedt på sirkus. Men jeg synes ting foregikk mer gemyttlig og organisert enn forventet. Det var en god tone både i og utenfor ringen, hundene oppførte seg bra, dommeren var særdeles sympatisk og hadde åpen bedømmelse på samtlige hunder (48 påmeldte). Selvfølgelig var det dobbelthandling og trippelhandling, og på en ordinær utstilling hadde jeg slåt ned på det. Men på spesialer får de kjøre sitt løp så lenge ingen plages av det. Hundene viste ingen tegn på stress av showet, og jeg sto for det meste og gliste, det er jo litt underholdende når en ikke er vant til den måten å stille hund på! Men jeg lot meg også imponere, for eksempel i beste hannhundklasse ville dommer se bevegelsene forfra og bakfra på de fem-seks med CK samtidig - så de gikk så tett som det bare var mulig å få til opp og ned ringen. Uten problem.

Ellers må jeg si tusen takk for alle koselige kommentarer i bloggen og tips til både oppussing, innredning, hagestell, og slikt.
Jeg fikk spørsmål om hvordan det går med X'en, og hun har det bare bra, ligger på gulvet ved siden av meg og gumler på middagsrestene mine.

Jeg skal få avtalt time for ultralyd, så en kan finne ut om det er noe inni magen hennes. Jeg er egentlig ganske trygg på at hun er drektig - men så vet jeg jo også at håpet gjør at en tolker alle tegn slik en vil, og en finner de tegnene en har lest i boka at en skal finne! Jeg har hatt en sånn underlig visshet siden tredje parring om at jupp, nå er hun drektig. Så jeg kommer til å bli enormt skuffet om hun er tom, selvfølgelig, eller om noe går galt framover. Jeg prøver å forberede meg på at hun er tom, men det er ikke så lett når en så veldig gjerne vil.

Hun har hatt det obligatoriske oppkastet - men det hadde hun ved sist kullforsøk også. Hun kastet opp to ganger torsdag morgen, og deretter hev hun seg over matfatet. Så redusert matlyst har hun ikke hatt, men det har jeg litt vanskelig for å se for meg at hun kan få også... Hun er jo bildet på matvrak på Wikipedia...

Jeg synes hun har blitt en anelse tynnere, er det noen som spiser for henne eller er det tilfeldig? Hvis jeg får UL rimelig kjapt, drøyer jeg tilleggsfôring til jeg eventuelt ser at det er noe der, hun er ikke for tynn, og jeg vil ikke fôre henne feit til NKK Drammen om hun er tom heller. Vekta kan jo gå opp og ned ellers også, avhengig av aktivitetsnivå. Jeg har gått mer og lengre turer med henne i det siste, det kan gjøre noe med forbrenningen. Vi har heller ikke trent lydighet på evigheter, så hun får ikke ekstra næring fra godbiter for tiden.

Hun har mistet pels på magen, rundt brystvortene, og det skal jo være et godt tegn - og et tegn jeg aldri fant i fjor. De fire fremste pattene har også vokst, og er nå like store som de fire bakerste. Vanskelig å si om de fire bakerste har vokst, jeg har i grunnen aldri målt størrelsen, og hvem husker vel hvordan de så ut for fire uker siden? Men for alt jeg vet vokste de slik etter forrige løpetid også, jeg sjekket jo ikke sånt da.

Jeg synes hun virket mer hoven og hadde litt utflod bak en stund etter parring, jeg fant dog aldri noe tydelig "majones", men hun vasker seg så flittig og hyppig at det er jaggu ikke lett å finne noe i det hele tatt.

Hun virker mer klengete og intens i kosingen sin, hvilket overrasker meg, jeg trodde ikke hun kunne bli mer kosete. Men hun kan for eksempel ta framlabben rundt meg for omtrent å holde meg fast i kosingen, hun på en måte krever litt mer inderlighet. Tror jeg. Eller om jeg bare legger opp til det selv og får de tegnene jeg ønsker meg...

Jeg synes også hun virker litt roligere på tur, men hun har aldri vært noen stor racer når vi går på tur alene. I helga gikk vi sammen med Lundii til Astrid, og da ble X'en med på en burn out, ellers tasset hun rundt oss. Det er ikke unormalt, men det er ikke helt normalt heller. Hun er slik nå på alle turer, før har det variert mer på dagsform, humør og innfall. Men kanskje sender jeg noen rare signal som gjør at hun holder seg i nærheten?

Hun virker også litt mer stinn i magen, som om hun alltid nettopp har spist og er hard og fylt. Jeg vet en kan kjenne foster nå, men jeg aner ikke hvordan jeg skal kjenne og tør uansett ikke klemme hardt nok.

Drektig, tom, hvem vet? Jeg gleder meg til UL, så slipper en å se positive tegn og jobbe med å snu de til noe normalt, forklare det som innbilt. Hun fikk faktisk litt melk etter løpetiden i september, så hvem vet? Jeg ser i hvert fall fram til å få et svar, så slipper en å gruble så mye - eller tenke hardt på å ikke gruble!

4. mai 2011

Vold i heimen

Det har blitt mye oppussing så langt denne uka, det gjør gjerne det når jeg har for mange tanker og følelser i vill gallop, godt å bruke kroppen for å stenge av hodet, godt å sysselsette seg så en ikke bare sitter og grubler.

Jeg var i grunnen ganske lei av å male, så jeg begynte derfor på et nytt prosjekt denne uka. Kanskje ikke helt lurt, det sies jo at en bør fullføre det en har påbegynt først. Men for motivasjonens og arbeidslystens skyld tror jeg dette var lurt.

Jeg skal skifte taket i stua. Det er helt tydelig ødelagt - et stort misfarget og ruglete område vitner om fuktskade, og rundt halvparten av platene henger i buer bortover taket og har begynt å løsne i sporene. Jeg var ekstremt spent på hva som befant seg over platene av skader og problem, men en snekkerslektning smugtittet for meg før påske, og mente at det så greit ut. Fukten har med stor sannsynlighet kommet fra kondens i huset når det har stått varmt og lukket så lenge. Altså har fukten vært i stua og trengt opp i takplatene, men ikke kommet ovenfra.
Et gulvbelegg i gangen i etasjen over stua vitner også om at noe med fukt har skjedd, men når vi ser under belegget (som har krøllet seg og buktet seg og smyger ut fra under listene) finner vi ingen fuktskader på gulvet, altså er det fukt som har blitt liggende på belegget og herpe det. Kjapt og billig å fikse, heldigvis.

Men tilbake til stuetaket, det skulle altså ned.
Halvparten av platene fikk jeg løsnet bare ved hjelp av fingrene, og skjøtene smuldret rundt stiftene da jeg begynte å bende. Så det var lett å få av, det vanskeligste var å unngå å få platene i hodet. Men den tåler jo litt, denne skallen.
Den andre halvparten av takplatene satt derimot mye bedre fast, sikkert fordi de ikke hadde blitt rammet av like mye fukt og så rimelig hele og fine ut enda. Det var dermed mer motstand i platene. Ved hjelp av et brekkjern fikk jeg ned en del, men platene som gikk langs endeveggene i stua var for smale til at jeg fikk skikkelig tak. Det var nødvendig å få av listene først for å komme bedre til. Jeg har ikke så veldig mye verktøy, faktisk nesten ingenting, men jeg prøvde med det lille jeg har. Men alt var for grovt. Jeg forsøkte flere ganger med brekkjernet, men det fikk ikke tak. Så mens jeg sto på toppen av en gardintrapp og brukte all kraft for å få jernet til å rikke på platene, glapp plutselig kubeinet taket! Ikke én, men to ganger klarte jeg å snitte meg selv i ansiktet med jernet. Jeg trodde egentlig at det hadde gått greit, men da jeg etter andre treff kjente blodet rant nedover tinningen, la jeg brekkjernet forsiktig fra meg, klatret varsomt ned gardintrappa og lusket opp på badet for å ta en titt i speilet. Det var ingen store skader, vi snakker overflatekutt, men det ene var bare centimeter fra øyet, og jeg kunne lett  fått gjort noe skikkelig, ja.

Så da ble google og facebook min venn, for å finne alternative løsninger til prosjekt fjerne taklistene. Jeg fant et tips om denne fra Clas Ohlson:
Så jeg satte meg i bilen og føk bort til Clas Ohlson, etter å ha dobbeltsjekket at jeg ikke blødde mer og ikke trengte noe på apoteket samtidig. Men på CO var de utsolgt for denne dingsen, og jeg fant heller ikke noe som kunne ligne - enda CO jo skal være best på nettopp dingser. Men jeg er jo ikke helt på bærtur, så jeg vendte berlingo'en mot Obs, og i byggeavdelingen der fant jeg et lite kubein med sylskarpe ender, og jeg fant en like liten og søt hammer.
Vel hjemme fikk jeg testet kjøpet, og det fungerte som gull! Kubeinet er så smalt og spist i enden, at ved å banke lett med hammeren får jeg kjørt det mellom tak og list/vegg og list, enda det virker helt tett og urikkelig. Nice!

Men så begynte jeg å svimle og kjente hodepinen trenge på, så da tok jeg kvelden med det, og slappet godt av. Ikke vits i å presse kroppen, jeg blir ikke ferdig med oppussingen denne uka uansett.

I dag fikk jeg ved hjelp av et lite brekkjern, liten hammer, litt vold - og litt fandenivoldskhet for å glemme at det egentlig er litt skummelt å stå på gardintrapper - ned resten av takplatene, resten av listene, og noe av stendverket. Jeg har fått av spiker og stifter og nagler på alt sammen, og det er lesset inn i bilen så jeg kan kjøre det til gjenvinningen i morgen. Alt av støv og skit er kostet opp, og stua ser nesten levelig ut igjen - og godt er det, for jeg får besøk i morgen!

Til uka fortsetter jeg med å ta ned resten av stendene.
Jeg har på forhånd grublet på hva jeg skal gjøre med taket - ville jeg sette opp nye takplater, skulle jeg kjøre slike panelplater, eller hva skulle jeg gjøre? Ideelt sett ønsket jeg meg et tak "uten streker", helt slett og rent. Men da krever det gipsplater, som visstnok er både dyrt og mye pes med etterarbeid i sparkling og pussing. Jeg har ikke bedre råd enn at en får ta økonomiske løsninger også. Men så ville skjebnen det slik at når jeg nå har tatt av alle takplatene, så finner jeg et nytt tak over! Noen har altså ønsket seg et nytt tak, og bare smelt opp stender og plater (og gjort en dårlig jobb, sa min snekkerslektning). Så jeg planlegger derfor å bruke de gipsplatene som allerede er i taket, de ser i hvert fall fullt ut brukelige for mitt øye. Ja, jeg får fremdeles jobben med å sparkle og pusse - men det koster jo minimalt, og er det noe jeg har mye av så er det tid. Så da får jeg det rene taket jeg drømte om likevel, og det er helt knall, for jeg sikler nemlig på noen utsmykkede lister, men det blir så rotete med "rutenett" i taket da. For eksempel noe slikt ser jeg for meg:

Hentet fra taklister.com
Og, jeg sikler også på å ha noe slikt i taket:
Hentet fra taklister.com
Jeg må bare finne ut om jeg skal ha taklampe i stua først, for da bør jo den henge fra rosetten. Og skal den i så fall henge over stuebord eller spisestue? Men om jeg ikke har lampe fra taket, tenker jeg at rosetten havner sentrert i taket. Trur eg.

Men, først må taket altså sparkles og pusses, og det må males. Jeg må også bestemme meg for om jeg skal bruke av den eggeskallhvite malingen jeg allerede har eller om jeg skal kjøre hvitt tak. Rosetten har jeg lurt på å male i sølv, for å få a touch of class i stua. Hva tror dere? Jeg lurte først på gull, men tenkte at det kanskje ble litt heavy? Eller skal jeg bare si fåkk it, og kjøre blingbling? Jeg er ikke helt sikker på hvor grensen mellom harrytacky og classy går, men det er vel bare å prøve seg fram. Både rosett og lister kan kjøpes på Obs til en billig penge i et isoporlignende materiale, jeg har ikke tenkt til å kjøpe originale etterligninger i gips til flerfoldige tusenlapper!

Om jeg går for sølv, tenker jeg at det tar opp fargen som er på tapeten jeg skal ha som fondvegg:
Øvrige vegger i stua skal få panelplater. Også har jeg tenkt å ha litt lilla og sorte detaljer i stua for å ta opp tapetfargen. Jeg tror det blir pent. Sant og si driter jeg litt i hva andre synes, JEG vil forsøke dette og tror det blir en fin blanding av bonderomantisk og high class i stua mi. Mitt høylandsgods, må vite!
Jeg har mange andre ideer for stua også, men de er underordnet og kommer senere.
En gang i framtiden skal jeg nok også skifte ut gulvet, men enn så lenge duger det fint det som er der - det er helt greit utseendemessig, det tåler både hundeklør og valpetiss, det er ikke glatt for valpepoter - og da er jeg fornøyd. Nå er det lyst belegg som ser ut som furugulv, mens jeg kunne tenke meg noe som ser ut som grovt skipsgulv/treverk - men i belegg. Tror jeg. Vi får se, det blir sikkert ikke gjort i år. Jeg må kjøpe ny vedovn før høsten, det blir prioritert før gulv, sier lommeboka.

Når taket er ferdig, da når jeg en viktig milepæl - for da kan jeg skru sammen sofa og stuebord! Dette har jeg bevisst ventet med for ikke å ødelegge splitter nye møbler med malingsflekker og annet søl. Jeg gleder meg til å kunne sitte med beina høyt og slappe godt av i sofaen, med X'en i armkroken og potetgull på bordet.

Ja, apropos X'en, så er det kanskje noen som vil vite hvordan hun har det?
Hun har det kjempefint - følger nysgjerrig med på alt det rare jeg gjør, snorksover, sjarmerte en dørselger til å skamskryte av henne nok til at jeg kjøpte det han solgte, har lært hva ringeklokkelyden er, bjeffer mye mindre på omgivelsene og ser ut til å ha det veldig bra og trives godt her - her også. Hun er jo en fin og tilpasningsdyktig hund. Vi utforsker stadig nye og større områder av skogen, og koser oss på tur i kveldingen når hoggormen (som stadig observeres, den dritten) har lagt seg. Jeg har plukket to flått av henne, men de innfødte påstår at det ikke er flått her, og mener at jeg må ha tatt de med meg fra Sverige. Vi får se, enn så lenge har jeg ikke gitt henne flåttmiddel, om jeg finner flere vil jeg derimot tro at hun har fått det her og prøve et eller annet. Det er jo ikke alt som kan/skal gis drektige tisper, og jeg behandler henne som om hun er parret, i det minste. Mer enn det kan jeg ikke si enda.
Ellers er hun tilsynelatende interessert i å få trent litt LP. På de siste turene har hun tilbydd både lineføring og FVF med knallkontakt, og vist at det er gøy å få noen kommandoer. Vi har i grunnen ikke trent på tre uker, siden før siste stevne. Jeg får et slags antiklimaks etter konkurranse, blir mett og lei, har nådd et mål og trenger en pause før jeg gidder igjen. Så har pausen blitt ekstra lang nå, mulig vi må ta en tur på neste fellestrening i Nannestad. Jeg tror det er til mandag, jeg får sjekke om noen av de jeg kjenner skal dit da, slik at jeg tør å dra... Så kan X'en få vilja si og få trene LP, bortskjemte lille berneren! :D

29. april 2011

Test av nytt veterinærkontor

Jeg har vært fornøyd med veterinærkontoret vi har brukt i Oslo, men det er ingen grunn til å kjøre seks-syv mil og passere mange andre gode klinikker hver gang en skal noe helserelatert med hunden - så i dag har vi testet ut et nytt veterinærkontor etter anbefaling fra de "innfødte".
Førsteinntrykket er i hvert fall veldig godt - hyggelige mennesker som ringer tilbake når de sier at de skal, de husker deg fra telefonen når vi dukket opp for første gang i dag, profesjonelle og koselige, virket som en godt oppdatert klinikk, fine undersøkelsesrom, og ja - mye positivt, rett og slett. Så vi skal helt klart oppsøke Nannestad dyreklinikk igjen.

Dagens besøk var harmløst nok, i grunnen - vi skulle sette den første herpesvaksinen på X'en. Jeg ser flere og flere benytter seg av vaksinen, og jeg synes det er greit å gjøre det jeg kan få gjort for å bistå X'en i å bli drektig. Jeg er dog litt forvirret, for noen sier vaksinen må tas før parring, andre sier at den skal tas først etter parring. Jeg får rett og slett sjekke ut det enda grundigere før neste parring - for i denne omgang har jeg gjort som jeg ble fortalt av veterinær. Den skal jeg ta etter parring, var beskjeden. Så da tenkte ikke jeg noe mer på det. Effekten for tispa og befruktningen er etter hva jeg skjønner den samme, men at vaksine tatt før parring også vil beskytte hannhunden mot å bli smittet. Logisk, jeg burde tenkt på det - men jeg har heller ikke for vane å sette spørsmålstegn ved det jeg blir fortalt av fagfolk jeg stoler på. Men da blir det jo også litt krøll i hodet mitt når fagfolk jeg stoler på sier motsatte ting...

I dag har det blitt observert hoggorm i vårt turområde, grøsse. Jeg vet jo at den må være der ute et eller annet sted, og jeg vet at det er rette varme og årstid for at den kommer fram. Men for det... Må den plage meg der jeg bor? Kan ikke den finne et annet sted? Jeg har enormt store problemer med det ekle vesenet, jeg er livredd det, det gir meg langvarige mareritt etter at jeg har møtt den, og det begrenser meg faktisk noe enormt i hverdagen nå på sommeren. Jeg legger turene på sene kvelder når sola har gått ned, og jeg løper ut når det regner for å gå tur. Jeg har skikkelig angst, jeg "ser" den overalt forkledd som pinner og skygger, jeg speider vilt rundt meg og holder X'en i kort lenke, jeg har høyere puls enn en aerobicinstruktør kan frammane. Jeg vil mye heller møte elg i skogen, de skal jeg klare å håndtere. Der har jeg en viss formening om hva jeg kan gjøre. Men hoggormen? Der er jeg forsvarsløs, og den er nådeløs.

Jeg lengter til høsten, jeg...

Så, mens sola har stekt i dag, har jeg stått i kjelleren og fått unna malingstrøk nummer to i taket. Jeg synes det enda så litt skjoldete og stygt ut da jeg gikk opp igjen, men vi får se hvordan det ser ut når det har tørket. Om jeg sier meg fornøyd med taket, er det bare å male gulvet som står igjen, juhu! Det burde gå raskere også, det er ingen rør eller ledninger som går hulter til bulter på gulvet, som det er i taket... Da er jeg ferdig å male et helt rom, ikke verst! Og enda mer jippi - da kan jeg få flyttet siste halvdel av tingene mine hit, inkludert hvitevarer og vaskemaskin. Det skal bli godt å få laget seg skikkelig mat. Tenk at jeg har bodd her i fire uker uten hvitevarer. Alt går, om en må. Men jeg hadde ikke gjort det om jeg visste det skulle ta så lang tid. Klesvask har jeg fått fikset ved å dra til Oslo ved behov, men jeg har nok strukket strikken og brukt ei bukse en dag lenger enn jeg vanligvis ville gjort, og slikt...

Nå skal jeg gå på flugger.no og bestille fargeprøver til gjesterommet, jeg tenker et eller annet med grønt. 29 kroner for tre fargeprøver er ikke verst, da får en prøvd litt større prøve enn bare å se på de små firkantene. Jeg maler utover A4-ark og teiper opp på veggen, så kan en se hvordan det tar seg ut. Og etterpå skal vi gå tur, forhåpentligvis helt og holdent uten den forbaska ormen...

28. april 2011

Parringsferd til Hallstahammar

Hjemmesiden er oppdatert med valpeplaner, og jeg krysser alt jeg har av fingre, tær, øyne og andre kroppsdeler for at jeg hadde med meg mer enn én berner tilbake over grensa til Norge... Jeg er så begeistret for Bosse, og synes de står så godt sammen - denne kombinasjonen har jeg stor tro på. Jeg hadde heller ikke gjort den uten å mene at det var en god kombinasjon hvor jeg selv kunne tenkt meg å beholde noe, men i løpet av påska sto det tydelig fram for meg at dette gleder jeg meg til å så resultatet av, og jeg fikk en skikkelig god følelse i magen og hjertet. Alt stemmer, nå må hun bare bli drektig.

Jeg ventet løpetid cirka 10. april, forutsatt at hun skulle fortsette å gå med syv måneders mellomrom som hun har gjort de siste gangene. Jeg fant blod på gulvet 31. mars, men jeg fant ingenting på hunden, så mulig det bare var en prøve for å teste reaksjonsevnen min. Men 8. april startet løpetiden, da var det ingen tvil - så en må jo være takknemlig for hund en omtrent kan sjekke kalenderen etter, og som sørget for å stå i påskeferien når hannhundeierne hadde ferie og var tilgjengelig døgnet rundt.

Forut for parringen hadde jeg tatt progesteronprøver for å få hjelp til å anslå parringstidspunkt, og den siste prøven ble tatt onsdag og veterinær mente parring torsdag og lørdag var det ideelle.
Da jeg dro til veterinærhøyskolen på onsdag morgen hadde jeg allerede booket overnatting og var klar for å dra til Sverige - dels fordi jeg veldig gjerne ville komme meg bort og få litt ferie, og dels fordi det uansett ikke ville bli tatt ny progesteronprøve før tidligst tirsdag over påske, så da fikk heller hannhunden si fra når tiden var inne.

For moro skyld lot vi de hilse på hverandre da jeg kom fram tidlig på kvelden, så kunne de i hvert fall starte å bli kjent. Og kjent må en jo kunne påstå at de ble, for det ble parring og henging allerede første kvelden! Det var ingen tvil fra Bosse om at dette var en bra dag, og X'en stilte seg opp, brettet halen til side og var ikke mindre klar.
Skjærtorsdag fikk vi også en parring, etter at de hadde lekt og herjet og fektet og flørtet og holdt på en stund - det er morsomt å se hvordan de treffer så godt sammen mentalt og fysisk i leken, de snakker samme språk, leker med store bevegelser og er veldig enig om hva som er moro. Noen synes X'en blir litt voldsom, og da demper hun seg, men her var det en som ville ha det litt røft, hehehe.
Langfredag var Bosse så ivrig da jeg svingte inn med bilen at han holdt på å gå ut av sitt gode skinn, det ble materielle skader mens han ventet, og det tok ikke mer enn ti minutter fra jeg slo av tenningen til de hang. Og noen påsto at X'en ville være vanskelig å parre... :D
Vi tok turen tilbake på lørdag også. Det startet med et par brøl fra X'en om at han kunne drite i å ri på henne sånn med en gang, men etter litt mer lek og løping og flørting og forspill, hang de jaggu igjen - neppe mer enn et kvarter etter at jeg slo av tenningen.

Så dette gikk jo over all forventning - fire parringer, og de hang fra 15 til 25 minutter hver gang. Meget god tone dem i mellom, og Bosse anser jeg som en real gentleman, som lyttet til tispas behov og forførte henne framfor å buse på.
Jeg dro ikke hjem før utpå søndagen, så fikk både hund og eier en rolig ferietur med minst mulig stress - jeg tror det er viktig også, uansett hvor stabil og tilpasningsdyktig X'en er, synes jeg det er greit at en tar seg god tid når det skal parres. Hadde vi trengt det, hadde jeg blitt lenger enn til søndagen også. Jeg vil gjøre ting på best mulig vis når jeg forsøker å få henne drektig, og må gjøre det som føles riktig for meg. Det finnes tross alt ingen fasit.

Det virket som om parringen på langfredag var den hvor Bosse var mest intens og interessert, så mulig det er dagen med best klaff? Jeg vil i hvert fall bruke fredager som "måledager" og "milepældager" framover.

Tusen takk til Stina og Kaj, som tok så godt vare på oss - disket opp med deilig mat, lekte GPS for meg, har svart på all verdens spørsmål forut for parringen, og virkelig stilt opp. Jeg er dere evig takknemlig!



25. april 2011

P for…


X’en og jeg har hatt en deilig ferie, med fokus på P…

P for Påske, med Parsiman og Pluffy kyllinger, selvfølgelig. De som kjenner meg godt vet hvor sliten jeg har vært i det siste (tiåret…?), så i år innvilget vi oss Påskeferie, og satte oss i bilen for å komme bort fra alt.

P for Pysjamas, i et koselig vandrerhjem i Sverige. Jeg hadde booket fire netter, ingen andre bodde der, og resepsjonen var i restauranten 50 meter lenger bort i veien, så vi har bodd i et idyllisk rødt hus på landet helt alene. Jeg har tuslet rundt i Pysjen på morgenen for å lage frokost til oss på kjøkkenet, eller hoppet rett i Pysjen etter kveldsdusjen i andre etasje, før jeg tuslet ned igjen til rommet i første etasje, tittet på første sesong av Gilmore Girls på laptop’en og testet ut ukjent svenskegodis (foreløpig favoritt blant bars er den som heter Co-Co).

P for Prinsejakt, mens X’en og jeg sPankulerte rundt på Strömsholm slott, koste oss i vakre omgivelser, studerte arkitekturen, snuste på blomstene og speidet etter Prinser og andre royale med Plått Plod.



P for Pain, da jeg snublet og skled ned en liten grusskråning. Minner fra barndommen Presset På, da jeg kjente Plodet som rant langs forsiden av leggen, og så at grusen hadde Penetrert huden og laget et Prekært skru PPsår. Og Puksa helt kaPutt :(

P for Promenad, langs idylliske stier og i fine Parker, med mange muligheter for Photoshoot.



P for Penger, sånne som forsvinner når en drar på shoPPing.

P for Prylar, når Pengene blir til Puter, Potter og annen Pynt.

P for Piller og Papir, som X’en måtte ha før vi kunne forlate Sverige og krysse riksgrensen.

P for Pølser i termos på skogstur med PaPPa og Perneren.

P for Pinnekjøtt, need I say more?

P for Parring, men det er vel ikke noe som Pirrer nysgjerrigheten??? :D