Med list og lempe

En kan ikke bare skrive om hunder, en må skrive om bikkjer også. Og noen ganger er det oppussing som står på agendaen. Det er lenge, veldig lenge, siden jeg har gjort noe oppussingsrelatert i heimen, men nå har jeg fått motivasjon og spark i rumpa til å gjøre en innsats igjen.
Til helga kommer snekker for å gjøre en innsats i stua med ting jeg ikke klarer. Men noe klarer jeg, så i dag har jeg tilbragt noen timer i kjelleren for å male taklister. Jeg fant for et halvt år siden i Drammen noen veldig fine lister jeg ikke klarte å glemme, så da tar jeg som et tegn at det er meningen at jeg skal ha de. Jeg har ikke funnet de til salgs i Jessheimstraktene, men på Lillestrøm hadde de, så da har jeg vært en tur der i dag.

Listene er i isopor og skal bare limes på veggen, og kom med noen nydelige "utskjæringer". De kostet en tier per meter mer enn vanlige, ferdigmalte taklister, men det er det verdt. Det er uansett ikke mange metrene jeg trenger i stua mi. De selges i pakker på to meter, mens lasterommet på bilen er 1.8 meter... Men, heldigvis er isopor litt fleksibelt, så jeg fikk de med meg hjem. En list knakk, men de må jo skjæres til uansett.
Kvelden har jeg brukt til å male 14 meter med list. De kom i hvit isopor, så for å få en mer glinsende overflate og få bort isoporpreget har jeg gitt de et strøk med eggeskallfarget maling jeg hadde stående - og jeg tror det holder med et strøk, hurra! Dessverre hadde jeg ikke nok maling, så jeg må skaffe mer i morgen. Det jeg lurer på, er om jeg skal male 18 eller 20 meter. Jeg kan nemlig returnere uåpnede pakker. Når jeg måler stua, får jeg den til å bli nøyaktig 18 meter i omkrets. Så skal jeg ha hjørneklosser også, da forsvinner en liten halvmeter. Altså burde det holde med ni lister á to meter. I teorien. Praksis, derimot. Jaja, jeg tror jeg lar den siste forbli uåpnet, så får jeg heller male den når den er hengt opp om vi trenger den.

Jeg har blitt så glad i disse listene, og håper de tar seg like ut bra på veggene som jeg tror. Små gleder i livet, hehehe.

Lister ligger til tørk. Dette er det største kjellerrommet mitt, hvor jeg ikke har fått malt gulvet enda. Like greit, så var det ikke så nøye om det dryppet i dag.

Sukk, så søt og vakker list! Denne er et godt bilde på hva slags stil jeg liker.

Den nederste er umalt, den øverste nymalt.

Ellers lar jeg meg glede av de små ting også, og har fått på plass noe fint på vaskerommet:

Norgesglass pyntet med blonde og fylt med vaskepulver - praktisk, og veldig søt! Jeg betalte 90 kroner for tre slike Norgesglass på et loppemarked, og liker dem veldig godt. Jeg hadde tre mindre fra før av, hvor jeg har tørket sopp på kjøkkenbenken. I et av de andre store har jeg hundekjeks, og i det tredje tenkte jeg å ha stearinslys eller telys eller noe sånt oppi, og sette i bokhylla. Fin dekorasjon, og da blir lysene mer tilgjengelig for meg som liker så godt å ha levende lys rundt meg. Jeg kan godt tenke meg flere slike glass, så jeg får ha øynene med meg når loppemarkedsesongen starter til høsten igjen.

I en av de ørten u-utpakkede banankassene mine har jeg også denne fra IKEA:

En søt blonde rundt denne også, og fylt med skyllemiddel, så har jeg et fint sett. Tipset fant jeg i en eller annen interiørblogg jeg snublet over, og noterte i et dokument med store og små ideer jeg vil gjøre her.

Jeg kunne tenkt meg ei hylle på vaskerommet - det er ikke pent å ha stående alt av vaskemidler på varmtvannstanken. Jeg har plater av ulike materialer jeg kan skjære til og lage hylle, hvilket er bra da jeg ser for meg ei hylle som går rundt et hjørne - da går den delvis over vaskemaskinen og vasken som står ved siden av. For jeg kan jo ikke ha ting stående på vaskemaskina, det ristes av. Anyways, det som stopper meg er at jeg ikke vet hvordan jeg skal få skrudd det fast i murvegg. Akkurat den veggen ser ut til å være murstein.   Noen tips? Drillen min vil i hvert fall ikke lage merke i veggen en gang. Må en ha egen murdrill?

Dachsverk

Jeg stjeler Elin Normannseths ordspill (det er i hvert fall hos henne jeg har sett det blitt brukt) for å sette en tittel på denne dagen - som i all hovedsak har vært tilbragt som ringsekretær på dachshundspesial i Drammen. Det har vært en usedvanlig hyggelig dag! Alt har fungert, vi som jobbet i ringen var et godt team, utstillerne var koselige, ingen dårlige episoder med hundene, publikum ringside fleipet og koste seg, og det var rett og slett en veldig bra utstilling - og vi brukte virkelig hele premieskalaen, fra CK til null. Men med over 60 påmeldte hunder skal det noe til at alle er like bra, så kudos til dommeren som tør å dele ut både good og sufficient. Men det er selvfølgelig betydelig hyggeligere å dele ut rød-grønt. Jeg tror det var fire av hundene som ble champion i dag, inkludert en som fikk utløst sitt viltsporchampionat da hunden fikk en very good.

Rødt ble det på meg også, til tross for at jeg smurte meg godt før vi startet med høy faktor. Men jeg orker ikke å kline med solkremen mens jeg jobber, det blir bare gris i premielistene. Så da blir en litt brent utover dagen. Jeg er ingen stor fan av dette været, for min del kunne vi gjerne hatt innendørs utstilling nå, og heller vært ute i oktober og november.

Og jeg kom hjem med nok en vinflaske som takk for hjelpen, det er mulig jeg bør innrede vinkjeller i huset! :D Jeg er ikke noe glad i vin, så det samler seg jo opp noen flasker i løpet av et utstillingsår som ringsekretær. Jeg får ta en innflyttingsfest til høsten, etter valpene, og bare invitere folk som drikker vin.
Det er forresten ikke alle utstillingsarrangører som tenker på hvor upraktisk vin er å få i gave for dommere som flyr med kun håndbagasje. En får jo ikke ta med seg væske over en viss mengde, og så små vinflasker finnes det vel ikke. Jeg har jobbet på flere utstillinger hvor dommer har gitt vinflaska videre til ringpersonellet.
Åh, dommeren som dømte valpene i dag var forresten en kjenning av arrangør, så de visste at han foretrakk sjokolade. Mmm... Da ble jeg godtesyk! Men på vei hjem stoppet jeg på Maxbo for å kjøpe vater, og der hadde de jaggu en tipakning med twix ved kassa, så da fikk jeg stilnet godtesuget for en stund :D

Og vateret ble tatt i bruk for å få på plass vaskemaskina. Det var en kamp bare å få rugget den fra midlertidig lagringsplass til der den skal stå på vaskerommet. Og deretter var det fram med vateret for å få justert beina på et heller ujevnt og ruglete gulv. Men til slut sto maskina greit nok, og jeg tok en testvask uten klær for å sjekke at alt fungerte.
Det eneste problemet jeg fikk, er at den ene vasken har en sprekk i siden, og når maskina skulle tømmes for vann klarte ikke sluket å ta unna fort nok, og dermed rant det ut gjennom sprekken og ut på gulvet. Jeg lurer på om det går an å tette den sprekken på noe vis? Vasken er av stein, virker det som. Vasken er dobbel, så jeg hektet vannrøret over på den andre halvdelen, men det er synd å ha en stor og fin vask som er ubrukelig.

Jaja, jeg fikk nå i hvert fall satt på ei maskin med klær som nå henger til tørk, og godt er det, for det var ikke mye rent undertøy igjen i skapet. Men det har tatt tid å male rommet, også fordi gulvmalingen har brukt borti ei uke på å tørke. Og da med to strøk... Men nå er alt i gang. Framover skal jeg få vasket alt jeg har av hundehåndklær og tepper, så det er rent og klart til fødselen. Jeg har telt litt på antall dager og parringstidspunkt og datoer, og om X'en går bare 60 dager (som ikke er Unormalt), betyr det faktisk fødsel søndag om fjorten dager. Jeg kjenner det stresser meg litt, jeg føler jeg har dårlig tid for alt som må gjøres. Til uka blir det valpekassesnekring!

Vaskehjelp

For å ta det viktigste først - hjemmesiden er oppdatert med valpeplaner og valpedagbok - nå som X'en er bekreftet drektig, vil jeg gjøre det meste av oppdateringer i valpedagboken, i hvert fall det viktigste. Det vil nok skinne gjennom i bloggen at jeg har drektig hund også - men jeg prøver å samle alt i en dagbok, så det er lettere for valpekjøpere og andre å følge utviklingen. Så husk å sjekke hjemmesiden!

Ellers går det mye i oppussing her, selvfølgelig, en blir ikke ferdig på en-to-tre med det. Ting tar faktisk mye lengre tid enn forventet, og jeg har brukt hele uka på å rive stendverket i stuetaket. Jeg har ikke energi, balanse eller styrke til å holde på en hel arbeidsdag, så etter tre-fire timer med jobbing er jeg egentlig ganske sliten, jeg. Jeg kunne i og for seg klart en ny økt utover kvelden, men det bråker ganske mye når jeg holder på, så for nabofredens skyld lar jeg være. Heldigvis er jeg ferdig med bråkearbeid for en stund, så i dag har jeg fått utnyttet hele dagen.
Riktignok har jeg igjen en meter med stend som jeg ikke får ned, men jeg har en teori om at jeg trenger en sag, så den får vente til jeg har shoppet det i morgen. Jeg begynner å få en rikholdig samling av diverse verktøy, snart bør jeg kanskje bytte ut Rema 1000-posen med en verktøykasse???

I dag begynte jeg med sparklingsarbeidet, og det er gøy å gjøre noe annet en stund nå - både for kroppens arbeidsstilling og for hjernens avveksling.
På endeveggen i stua skal jeg ha tapet, og det er tynne riller mellom platene som er der nå, så de må tettes for å gi en mest mulig jevn overflate til tapeten - samt diverse spikerhull og andre skader på veggen. Det er seks slike riller (mellom de til sammen syv platene), og to av dem har jeg sparklet. På en tredje kjørte jeg akrylmasse. Når det er tørt i morgen, kan jeg sammenligne og se hva som ga best resultat og minst merarbeid. Jeg har en følelse av at akrylmassen vinner, men hva vet jeg om oppussing? Jeg bruker prøve og feile (minst mulig)-metoden! :D

Så har jeg også begynt i taket. For at det skal virke mer overkommelig, har jeg bestemt meg for å fokusere på en og en gipsplate, framfor å ta hele taket i en svusj. Det er viktig med delmål...
Først vasket jeg taket, for å få bort støv og annen shit. Dernest gikk jeg amok med pistol og akrylmasse, for å tette noen stygge groper jeg klarte å lage under min voldsutøvelse for å få ned stendverket... Brått føk både brekkjern og hammer gjennom gipsplaten... Men, det blir bra med litt gugge i hølet, tenker jeg! Jeg blir nok aldri noen plastisk kirurg, men jeg har likevel tro på at jeg har fått fikset taket så det overflatemessig kan se helt greit ut. I og med at akrylmasse ikke kan pusses, har jeg vært forsiktig med å ta for mye, jeg tar heller en ekstra gang med sparkel over for å få en glattest mulig finish. Også må jeg kjøpe meg en ekstra bred sånn dings som en smører gørra utover med (hah! Jeg SA jeg ikke kan noe om oppussing), for den jeg har nå er like bred som gropene, og da blir det vanskeligere å få det jevnt.

Mens jeg venter på at akrylmassen skal få tørke i natt, har jeg begynt å sparkle spikerhull, skader og skjøter mellom gipsplatene. Jeg kom vel cirka halvveis på første gipsplate, så gikk jeg tom for sparkel! Krise, her har jeg arbeidslyst og pågangsmot, også har jeg ikke utstyret i orden. Jaja, får håpe jeg har samme energien i morgen også.
Så får vi se hvor mange runder med pussepapir og sparkel som må til. Fagmannen jeg handlet hos anbefalte at jeg sparklet, pusset, sparklet, pusset, malte et teststrøk for å se hvordan det ble, eventuelt sparklet og pusset mer, og deretter siste malingstrøk. Så jada, det skal ta tid... Men billigere enn å spikre opp nytt tak. Så får vi se hvor langt tålmodigheten rekker...

Siden jeg fremdeles hadde energi og arbeidslyst, tenkte jeg å få tatt andre strøk på vaskeromsgulvet i kjelleren. Det har tatt henimot ei uke for det første strøket å tørke, men etter at jeg åpnet et par vinduer har tørken gått kjappere. Jeg vil gjerne ha det rommet ferdig snart, for jeg får ikke satt på plass vaskemaskina før gulvet er ferdig malt.
Stor var derfor skuffelsen da jeg åpnet spannet, og så at malingen var ødelagt :( Jeg har misforstått instruksene jeg fikk i butikken, og i morgen må jeg få kjøpt et nytt spann til cirka 700 kroner... For ja, jeg bruker jo ikke ordinær maling i et våtrom. Det er så surt at jeg har ødelagt så dyr maling, jeg er litt irritert på meg selv og litt skuffet over at jeg klarte å misforstå instruksen. Jeg pleier å være god på å skjønne ting... Jaja, en lærer vel av dette også.

Ellers er det ikke så lenge til overtagelse av huset i Oslo, så det går også med tid til å vaske seg ut der, og få hentet de siste tingene en ikke fikk med på forrige runde med flytting. I går var det en lang dag med vasking, og derfor ble X'en med. Jeg hadde med vaskebøtte herfra, og bar den selvfølgelig vanlig i hånda fra bilen til huset. Men X'en tok et grep i bøtte og insisterte på å bære den, hun, så da fikk hun nesten få lov til det - søta! Så slik gikk hun de sytti-åtti metrene fra bilen til inngangsdøra:

Jeg hjalp henne å få et bedre tak i bøtta som kanskje kunne gi henne litt bedre sikt ;)

Nei, framfor å mugge over tom sparkel og ødelagt maling, er det vel bedre å bruke kreftene på noe konstruktivt. Det kommer fort nok en dag hvor jeg ikke orker en dritt, sover 14 timer og ikke får gjort noe som helst. Den kan være her i morgen for alt jeg vet, så en får gjøre noe mens en orker. Jeg tenker jeg skal angripe badet, jeg har endelig fått kjøpt dusjstang - så kan en kanskje dusje uten å få vann overalt.
Men før jeg kan skru opp dusjstanga (ting kan jo ikke være helt A4 og rett fram, kan det vel?) må jeg skru ned baderomsskapet. Badet er ikke så stort, og ikke helt lurt bygget. Over toalettet er det et vindu, og vinduet sniker seg innover mot vasken som er ved siden av toalettet. Dermed må skapet med speil som henger over vasken henge delvis over badekaret. Jeg kan jo ikke feste dusjstanga på skapet, så da får jeg skru det ned og få opp mitt morsomme dusjforheng med grønne hoppende frosker :D Også får jeg lete etter et smalt skap til å henge midt over vasken, uten at det kommer i veien for verken vindu eller dusjstang. Jeg har lett litt uten å finne, skulle tro sånt fantes, men enn så lenge har jeg ikke hatt hellet med meg. I verste fall holder det med et enkelt speil som har en hylle under, jeg må ikke nødvendigvis ha skap på badet. Men en hylle til tannbørsten og et speil til morratrynet hadde vært kjekt. Jeg tar gjerne imot tips om hvor en kan lete!

Kaoskontroll

Jeg har vært tyst en stund nå, har ikke orket å blogge i en slitsom uke hvor jeg ikke har vært i form på noen som helst måte. Men det går likar no, som de synger.
Og litt har en jo fått gjort. Forrige helg var jeg sjåfør og heiagjeng for ei venninne som skulle på utstilling i Hillerød og Lidköping, så det ble vel en 130 mil bak rattet i løpet av fredag, lørdag og søndag - men hva gjør en ikke for cert- og titteljakter? Helt normalt. Det unormale var at jeg ikke så en eneste berner bli utstilt disse dagene, for de ble bedømt motsatt dag av den vi var på både i Sverige og Danmark. Og det var litt trist, for jeg skulle gjerne heiet og jublet da X'ens halvbror Yo-Yo Bentley av Hiselfoss på søndag fikk cert, CACIB, BIR og BIG3 - og dermed ble dansk og internasjonal utstillingschampion! Gratulerer så mye til Bentley, Stian og Catrine - vel fortjent til en vakker, vakker bernerhannhund!

X'en var selvfølgelig ikke med til utstilling og utland, hun har en mild karantene på grunn av påskens parringer. Riktignok var hun påmeldt i både åpen klasse og lydighet klasse 1 på Norsk Kennel Klubs utstilling i Kristiansand, men den påmeldingen ble sendt inn før parring i fall noe skulle oppstå som gjorde at vi likevel dro - helgardering, kalles slikt. Derfor ble hun etter parring også påmeldt til NKK Drammen. Da har en muligheten, selv om en selvfølgelig håper vi ikke kan, men ligger hjemme og ruger på valper...
Så mens jeg var på utstillingsturné, var X'en på ferie hos Anette, Norma og Orry på Bygdøy. De sa det hadde gått veldig bra, og at hun hadde oppført seg eksemplarisk! Sånt varmer selvfølgelig.

Så var det en uke med mye biltull. Mandag ble den levert på verkstedet, og både ved timesbestillingen og innleveringen sa jeg fra om hva det gjaldt og at det var en reklamasjonssak. Mitt egentlige verksted har funnet feilen, men fordi det mener det går på garantien anbefalte de å ta reparasjonen direkte på merkeverkstedet for å lette reklamasjonsprosessen.
Tirsdag får jeg telefon om at de har funnet feilen, men ikke der mitt egentlige verksted mener feilen ligger. Nei nei, men bare bilen blir fikset er jo det greit. De må bytte en del til 1.500 kroner, men jaja, en kan jo ikke protestere på det, jeg kan ikke bil.
Delen ankommer ikke før onsdag, og utover dagen får jeg en telefon om at delen er byttet, men det reparerte ikke bilen... Så de skulle sette i gang med nytt feilsøk.
Torsdag ringer jeg for å purre et svar, og minne dem på at jeg må ha tilbake bilen før helga. De sier de feilsøker enda, men regner med at bilen er ferdig så jeg kan hente den på fredag.
Fredag vekkes jeg av en telefon fra verkstedet, hvor de klarer å spørre hva som egentlig var galt med bilen! Jeg kjenner jeg blir litt matt, men forklarer så godt jeg kan, og minner om at verkstedet mitt fant feilen og kan fortelle om dette på fagspråk. Jeg spør også når jeg kan hente bilen, i og med at jeg må ha den i helga. Når som helst før 1900 er svaret, og jeg parerer at jeg da kommer en gang etter 1700 så jeg unngår den verste rushtrafikken.
1715 ankommer jeg verkstedet og stengte dører - for de stengte visst tidligere på fredager! DA ble jeg sint, da! Heldigvis har en selger ikke forlatt åstedet, og kan hjelpe meg å finne nøkkel. Jeg kjenner at jeg fyrer noe innmari, men klarer å besinne meg, det er ikke selgeren som har gjort en slett jobb og gitt meg feilaktig informasjon.
I går fikk jeg ny telefon fra verkstedet og tilbud om ny time for videre feilsøk om nesten en måned. Da jeg forklarte at det ikke går kollektivt her jeg bor, og at jeg gjerne ville ha en lånebil den tiden de må ha bilen for i det hele tatt å komme meg hjem, fikk jeg tilbud om å leie en bil til over 300 kroner dagen. Det er ikke interessant i det hele tatt, kjenner jeg. Men jeg har fått luftet frustrasjonen min med kloke hoder, som mener at jeg skal gi dette verkstedet fingeren og prøve et annet sted - også skal jeg sjekke om jeg har krav på gratis leiebil gjennom NAF eller forsikringen. Så i morgen blir en telefondag, jeg er ikke komfortabel med å kjøre bilen slik den er nå, jeg kan faktisk risikere at motoren ryker.

Forrige uke løste jeg kollektivproblemet ved å bo i huset i Oslo, så fikk jeg pakket ferdig og vasket litt. Søndag fikk jeg god hjelp av familie og Astrid til å flytte så å si resten av flyttelasset fra Oslo til Mogreina. Smekkfull henger og tre fullastede biler ble resultatet, nå gjenstår bare en åtte-ti banankasser og fire enkle stoler som jeg regner med å klare å få i egen bil når jeg må inn igjen for å vaske, legetimer og andre Osloærend. Tusen takk for hjelpen, folkens, jeg er imponert over hva dere får til! Jeg er ikke akkurat velmuskulert, så jeg er veldig takknemlig for at andre dro opp ermene og trådde til.
Nå har jeg rene luksushuset her på Mogreina - i kjelleren har jeg fått på plass fryseboks, og vaskemaskina er båret ned. På kjøkkenet har jeg fått inn komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskinen. På soverommet har jeg fått senga mi på plass. Så nå kan jeg jo spise normal mat tilberedt på normal måte, og sove behagelig i en seng jeg våkner uthvilt fra. Ikke verst!

Det er fremdeles et overveldende kaos her, men jeg jobber meg gjennom det, og har en slags plan. Jeg prøver å få gjort noe hver dag, i hvert fall, så en kan se at det er skjedd endringer når en legger seg.

I går fikk jeg tatt første malingstrøket på gulvet i vaskerommet, det har jeg vært flink og utsatt leeeenge. Jeg fryktet malingsøl når to ulike bokser skulle blandes før bruk, og jeg lurte litt på om det ville bli vanskelig å få malt uten å bli isolert i et hjørne langt fra døra. Men det gikk kjempebra, jeg føler meg jo nesten litt flink. Jeg vet ikke hva jeg kan før jeg har forsøkt... Malingen har 24 timers tørketid, så jeg er i grunn glad jeg ikke malte meg fast i et hjørne!

En tur på Obs ble det også, med en handleliste hvor det bare sto "Alt" - nå skulle tomt kjøleskap fylles opp!

Og i dag har X'en og jeg kost oss helt alene i skogen, fant en ny runde vi utforsket som viste seg å være passe lang akkurat nå. Ellers har jeg holdt på å pakke ut og styre i huset - fjerne flyttelasset som fyller stua slik at jeg kan fortsette med taket (det skulle liksom vært ferdig til helga, men en fikk jo ikke gjort noe mens en var strandet i Oslo uten bil), fylle klesskapene og komme litt mer i stand. Det er mye en ikke er klar over at betyr en del i hverdagen før det er borte. En tar en del for gitt, men jeg har altså levd uten hvitevarer siden 31. mars, for eksempel. Alt går, men det går bedre med! :D

Lørdag var jeg forresten ringsekretær, veldig moro - det var schäferspesial, og jeg var forberedt på sirkus. Men jeg synes ting foregikk mer gemyttlig og organisert enn forventet. Det var en god tone både i og utenfor ringen, hundene oppførte seg bra, dommeren var særdeles sympatisk og hadde åpen bedømmelse på samtlige hunder (48 påmeldte). Selvfølgelig var det dobbelthandling og trippelhandling, og på en ordinær utstilling hadde jeg slåt ned på det. Men på spesialer får de kjøre sitt løp så lenge ingen plages av det. Hundene viste ingen tegn på stress av showet, og jeg sto for det meste og gliste, det er jo litt underholdende når en ikke er vant til den måten å stille hund på! Men jeg lot meg også imponere, for eksempel i beste hannhundklasse ville dommer se bevegelsene forfra og bakfra på de fem-seks med CK samtidig - så de gikk så tett som det bare var mulig å få til opp og ned ringen. Uten problem.

Ellers må jeg si tusen takk for alle koselige kommentarer i bloggen og tips til både oppussing, innredning, hagestell, og slikt.
Jeg fikk spørsmål om hvordan det går med X'en, og hun har det bare bra, ligger på gulvet ved siden av meg og gumler på middagsrestene mine.

Jeg skal få avtalt time for ultralyd, så en kan finne ut om det er noe inni magen hennes. Jeg er egentlig ganske trygg på at hun er drektig - men så vet jeg jo også at håpet gjør at en tolker alle tegn slik en vil, og en finner de tegnene en har lest i boka at en skal finne! Jeg har hatt en sånn underlig visshet siden tredje parring om at jupp, nå er hun drektig. Så jeg kommer til å bli enormt skuffet om hun er tom, selvfølgelig, eller om noe går galt framover. Jeg prøver å forberede meg på at hun er tom, men det er ikke så lett når en så veldig gjerne vil.

Hun har hatt det obligatoriske oppkastet - men det hadde hun ved sist kullforsøk også. Hun kastet opp to ganger torsdag morgen, og deretter hev hun seg over matfatet. Så redusert matlyst har hun ikke hatt, men det har jeg litt vanskelig for å se for meg at hun kan få også... Hun er jo bildet på matvrak på Wikipedia...

Jeg synes hun har blitt en anelse tynnere, er det noen som spiser for henne eller er det tilfeldig? Hvis jeg får UL rimelig kjapt, drøyer jeg tilleggsfôring til jeg eventuelt ser at det er noe der, hun er ikke for tynn, og jeg vil ikke fôre henne feit til NKK Drammen om hun er tom heller. Vekta kan jo gå opp og ned ellers også, avhengig av aktivitetsnivå. Jeg har gått mer og lengre turer med henne i det siste, det kan gjøre noe med forbrenningen. Vi har heller ikke trent lydighet på evigheter, så hun får ikke ekstra næring fra godbiter for tiden.

Hun har mistet pels på magen, rundt brystvortene, og det skal jo være et godt tegn - og et tegn jeg aldri fant i fjor. De fire fremste pattene har også vokst, og er nå like store som de fire bakerste. Vanskelig å si om de fire bakerste har vokst, jeg har i grunnen aldri målt størrelsen, og hvem husker vel hvordan de så ut for fire uker siden? Men for alt jeg vet vokste de slik etter forrige løpetid også, jeg sjekket jo ikke sånt da.

Jeg synes hun virket mer hoven og hadde litt utflod bak en stund etter parring, jeg fant dog aldri noe tydelig "majones", men hun vasker seg så flittig og hyppig at det er jaggu ikke lett å finne noe i det hele tatt.

Hun virker mer klengete og intens i kosingen sin, hvilket overrasker meg, jeg trodde ikke hun kunne bli mer kosete. Men hun kan for eksempel ta framlabben rundt meg for omtrent å holde meg fast i kosingen, hun på en måte krever litt mer inderlighet. Tror jeg. Eller om jeg bare legger opp til det selv og får de tegnene jeg ønsker meg...

Jeg synes også hun virker litt roligere på tur, men hun har aldri vært noen stor racer når vi går på tur alene. I helga gikk vi sammen med Lundii til Astrid, og da ble X'en med på en burn out, ellers tasset hun rundt oss. Det er ikke unormalt, men det er ikke helt normalt heller. Hun er slik nå på alle turer, før har det variert mer på dagsform, humør og innfall. Men kanskje sender jeg noen rare signal som gjør at hun holder seg i nærheten?

Hun virker også litt mer stinn i magen, som om hun alltid nettopp har spist og er hard og fylt. Jeg vet en kan kjenne foster nå, men jeg aner ikke hvordan jeg skal kjenne og tør uansett ikke klemme hardt nok.

Drektig, tom, hvem vet? Jeg gleder meg til UL, så slipper en å se positive tegn og jobbe med å snu de til noe normalt, forklare det som innbilt. Hun fikk faktisk litt melk etter løpetiden i september, så hvem vet? Jeg ser i hvert fall fram til å få et svar, så slipper en å gruble så mye - eller tenke hardt på å ikke gruble!

Utstillingshelg

Denne helga har stått i utstillingens tegn, og det har vært både moro og koselig. En får jo litt abstinenser, så da er det sunt å komme seg innenfor noen ringbånd igjen! :D

I går var det egen raseklubb som arrangerte, og jeg var hyret som ringsekretær. I PM så jeg at jeg skulle være i en ring utendørs (er det første gang det er ringer ute utenfor Letohallen? Genialt, i hvert fall, spør du meg), og jeg krysset fingre for oppholdsvær - for jeg har ikke peiling på hvor regndressen min er for tiden i denne flytteprosessen. Men det var ingen grunn til bekymring, vi hadde fint vårvær og jeg koste meg ute i vanlig genser hele dagen.
Jeg fikk en slags déjà vu-følelse da jeg kom til området for utendørsringene. Jeg befant meg brått tilbake på 1990-tallet, hvor det ble arrangert utstilling på en rekke udde gressbaner, det var solskinn og god stemning, og det var ikke et eneste telt å se utenom et i hjørnet på hver ring. I går var det minimalt med telt slått opp, og det gjør noe med atmosfæren for utstillingsplassen. Det blir lysere, mer oversiktlig, et mer sosialt tilsnitt, lettere å komme fram - ja, en helt annen opplevelse.
For all del, jeg ser mange fordeler ved å grunner til å ha telt, jeg. Jeg bare konstaterer at det var annerledes i går.

Etter å ha fått med meg bernerresultat og skravlet med kjentfolk, dro jeg tilbake til X'en som lå hjemme. Jeg måtte fnise litt på morgenen - ringen min startet bedømmelsen klokka ti, jeg sto opp halv ni og dro hjemmefra et par minutter over halv ti, og var i ringen "min" 0940 - det er jaggu deilig å bo bare fire kilometer fra Norges trolig mest benyttede utstillingsområde. For et B-menneske som meg er det godt at en fire-fem utstillingshelger i året befinner seg innenfor tilnærmet gåavstand! :D Og ved tilfeller som nå, hvor jeg lot X'en være igjen hjemme, var det jo bare å svippe hjemom, gå en tur i skogen med henne, ha god samvittighet og tusle bort til hotellet for å være med på dommermiddagen igjen.
Det samme gjorde jeg i dag - sov til åtte, fôret og luftet hunden, stakk herfra kvart på ni, og satt i stolen min ved ringen i god tid før første bernervalp entret ringen. Veldig annerledes å være på utstillingen uten verken å jobbe eller stille - ren turist. Men en får jo med seg mye mer også, det må sies. Fikk studert alle påmeldte - alle 29, det var jo skikkelig lave påmeldingstall i år. Det er jo typisk det, når ikke X'en stiller er det få påmeldte. Men bare vent til hun skal i gang igjen, da er vi tilbake til 25 påmeldte bare i hennes klasse... Det er sånn det fungerer, sånn er det bare.
Utover dagen dro jeg hjem igjen og gikk tur med X'en igjen - samme sløyfe som i går. Det er en fin runde. Det er ingen langtur, men det er en passe runde for å tisse, bæsje, strekke på beina, lese avisa og få bevegd seg. Jeg tror vi bruker cirka tre kvarter, om hun får snuse rundt i sitt tempo og vi ikke har mosjoneringsfart. Kjentfolk har sagt at de aldri har sett hoggorm i akkurat det området, så da tør jeg å gå tur der selv på dagtid. Det er mange veier og stier der, så etter hvert kan en jo utforske området mer og lage seg større runder.
Ja, og etterpå dro jeg jo tilbake til hallen for å heie på BIR-bernerne i gruppefinalene!

I skogen i dag så vi et stort område med pels, og på X'ens atferd å tolke var det nok hår fra elg eller annet vilt. Det ser egentlig ut som om noen har gått amok med furminator'en på herr Elg.

I kveld har det blitt litt mer oppussingsarbeid igjen - jeg får overnattingsgjest til uka, og det hadde vært innmari kjekt om jeg hadde kommet et stykke på vei først. Jeg rekker nok ikke så mye som jeg håper på, men det er bedre å gjøre noe enn ingenting. Jeg har ryddet på vaskerommet jeg maler nede - fjernet maskeringsteipen fra alt av rør og ledninger, for eksempel. Det tok faktisk to timer bare det, et realt pøtearbeid. Det er nok både fordi teipen har sittet på i +- fjorten dager, og fordi jeg har malt på kanten av teipen en del steder og dermed var det vanskeligere å få tak. Jeg ser jeg har gjort noen dumme ting nede, men hey, da får jeg ta det som lærdom og gjøre det annerledes på neste rom.
Jeg har også i kveld fått hjelp av min kjære nabo Jeanette til å flytte på noen heller uhåndterlige møbler som sto stablet i stua etter at første flyttelasset kom, for å forberede morgendagens demolition-prosjekt! Det er godt en har snille naboer, for i går kveld kom jeg luskende med en ringsekretær-lakseskive jeg trengte fryserplass til. Hvitevarene står jo i Oslo enda, så da får Jeanette passe laksen for meg så lenge!
Andre hadde sikkert fått eksekvert flyttingen någet kjappere enn jeg har klart, men jeg kan ikke gjøre mer enn jeg har energi til, kan jeg vel?

Nå skal hunden få mat og en kveldstur for blæras behov, så skal jeg krype opp i den "gode" feltsenga  og se en episode eller to av Gilmore Girls på laptop'en, tenker jeg. Så får vi se hvor langt vi kommer på morgendagens planer, jeg innbiller meg i hvert fall at det kan bli sabla artig!

Noen bilder fra en tur tidligere i uka, vi gikk opp til et tjern, koste oss på en benk i kveldssola, før vi gikk hjem igjen. Men det er visst der det er hoggorm, så jeg har tatt litt pause fra det idylliske stedet, grøsse:

 

Test av nytt veterinærkontor

Jeg har vært fornøyd med veterinærkontoret vi har brukt i Oslo, men det er ingen grunn til å kjøre seks-syv mil og passere mange andre gode klinikker hver gang en skal noe helserelatert med hunden - så i dag har vi testet ut et nytt veterinærkontor etter anbefaling fra de "innfødte".
Førsteinntrykket er i hvert fall veldig godt - hyggelige mennesker som ringer tilbake når de sier at de skal, de husker deg fra telefonen når vi dukket opp for første gang i dag, profesjonelle og koselige, virket som en godt oppdatert klinikk, fine undersøkelsesrom, og ja - mye positivt, rett og slett. Så vi skal helt klart oppsøke Nannestad dyreklinikk igjen.

Dagens besøk var harmløst nok, i grunnen - vi skulle sette den første herpesvaksinen på X'en. Jeg ser flere og flere benytter seg av vaksinen, og jeg synes det er greit å gjøre det jeg kan få gjort for å bistå X'en i å bli drektig. Jeg er dog litt forvirret, for noen sier vaksinen må tas før parring, andre sier at den skal tas først etter parring. Jeg får rett og slett sjekke ut det enda grundigere før neste parring - for i denne omgang har jeg gjort som jeg ble fortalt av veterinær. Den skal jeg ta etter parring, var beskjeden. Så da tenkte ikke jeg noe mer på det. Effekten for tispa og befruktningen er etter hva jeg skjønner den samme, men at vaksine tatt før parring også vil beskytte hannhunden mot å bli smittet. Logisk, jeg burde tenkt på det - men jeg har heller ikke for vane å sette spørsmålstegn ved det jeg blir fortalt av fagfolk jeg stoler på. Men da blir det jo også litt krøll i hodet mitt når fagfolk jeg stoler på sier motsatte ting...

I dag har det blitt observert hoggorm i vårt turområde, grøsse. Jeg vet jo at den må være der ute et eller annet sted, og jeg vet at det er rette varme og årstid for at den kommer fram. Men for det... Må den plage meg der jeg bor? Kan ikke den finne et annet sted? Jeg har enormt store problemer med det ekle vesenet, jeg er livredd det, det gir meg langvarige mareritt etter at jeg har møtt den, og det begrenser meg faktisk noe enormt i hverdagen nå på sommeren. Jeg legger turene på sene kvelder når sola har gått ned, og jeg løper ut når det regner for å gå tur. Jeg har skikkelig angst, jeg "ser" den overalt forkledd som pinner og skygger, jeg speider vilt rundt meg og holder X'en i kort lenke, jeg har høyere puls enn en aerobicinstruktør kan frammane. Jeg vil mye heller møte elg i skogen, de skal jeg klare å håndtere. Der har jeg en viss formening om hva jeg kan gjøre. Men hoggormen? Der er jeg forsvarsløs, og den er nådeløs.

Jeg lengter til høsten, jeg...

Så, mens sola har stekt i dag, har jeg stått i kjelleren og fått unna malingstrøk nummer to i taket. Jeg synes det enda så litt skjoldete og stygt ut da jeg gikk opp igjen, men vi får se hvordan det ser ut når det har tørket. Om jeg sier meg fornøyd med taket, er det bare å male gulvet som står igjen, juhu! Det burde gå raskere også, det er ingen rør eller ledninger som går hulter til bulter på gulvet, som det er i taket... Da er jeg ferdig å male et helt rom, ikke verst! Og enda mer jippi - da kan jeg få flyttet siste halvdel av tingene mine hit, inkludert hvitevarer og vaskemaskin. Det skal bli godt å få laget seg skikkelig mat. Tenk at jeg har bodd her i fire uker uten hvitevarer. Alt går, om en må. Men jeg hadde ikke gjort det om jeg visste det skulle ta så lang tid. Klesvask har jeg fått fikset ved å dra til Oslo ved behov, men jeg har nok strukket strikken og brukt ei bukse en dag lenger enn jeg vanligvis ville gjort, og slikt...

Nå skal jeg gå på flugger.no og bestille fargeprøver til gjesterommet, jeg tenker et eller annet med grønt. 29 kroner for tre fargeprøver er ikke verst, da får en prøvd litt større prøve enn bare å se på de små firkantene. Jeg maler utover A4-ark og teiper opp på veggen, så kan en se hvordan det tar seg ut. Og etterpå skal vi gå tur, forhåpentligvis helt og holdent uten den forbaska ormen...

Mat og maling

I dag ble jeg forhåpentligvis ferdig med en drittoppgave det er godt å skulle få krysse av på lista. Det å få malt veggene på vaskerommet er et skikkelig pirkete og møysommelig arbeid. Det er så mange rør, ledninger, brytere og dingser på veggen som en må pirke og bruke stø hånd ved. Og da tar det lang tid å bli ferdig. I dag begynte jeg på strøk nummer to med maling (over et malingstrøk og grunning), og det tok meg godt over fem timer - rommet er ikke sååå stort. Syv-åtte kvadrat, kanskje. Men, det er for så vidt greit å starte med vanskelige ting, for da blir jo de neste oppgavene som en lek, ikke sant?
Det har nok ikke blitt like pent og rent som det burde, jeg har ikke klart å male uten å komme borti noen av alle de tingene jeg skal male rundt og innimellom, men det får bare være som det er. Det er et vaskerom, det er ikke stua mi eller mottagelsessalen til Kongen.
Neste punkt på lista er å male taket, men jeg brukte mer maling enn forventet på andre strøk, og må derfor kjøpe mer maling før jeg går på den delen. Jeg har maling til gulvet, men jeg vil ta det sist i fall det drypper fra taket, så da får arbeidet i det rommet hvile i helga. Det er jo mulig jeg finner slurvefelt når det har tørket, slik at jeg må lappe litt i morgen.

Så, siden jeg ikke kommer videre i vaskerommet med det første, skal jeg i morgen begynne på rom nummer to. Der skal fryseboksen stå, også det en relativt stor og tung sak, så greit å få unna malingen der også.
Det første jeg må gjøre er å vaske det ned, og det er vel ikke lurt å male noe før til mandag, så en er helt sikker på at det tørt først.

Det betyr med andre ord at jeg i morgen kan få en dag med litt hvile og X'en kan få stå i sentrum, og det skal bli deilig etter to slitsomme dager i flyttingens tegn.

Gårsdagen startet med veterinærtime i Oslo (ingen dramatikk, slapp av!), og jeg kom samtidig på at jeg bør sjekke ut hva slags veterinærtilbud som finnes i mitt nye nabolag og få noen anbefalinger fra faste travere.
Siden jeg likevel var i Oslo, dro jeg til huset på Bjørndal for å få pakket noen esker og spist litt ordentlig mat - det vil si mat som ikke er laget ved hjelp av vannkoker :D Nå har jeg pakket ned alt av kjøkkenutstyr også, så det endte jo med en big one. Men hey, det er mat i sånt også, mer mat enn i nudler. Og det ga mat til flere måltider utover dagen. Jammen godt jeg ikke er kresen når jeg først har matlyst, og kan ha et fleksibelt kosthold i perioder som dette. Selv om jeg har skikkelig lyst på ovnsbakt laks og fløtegratinerte poteter med god saus og halvkokte gulrøtter til. Eller hjemmelaget lasagne med hvitløksbaguetter og salat til. Jeg kunne tenke meg to brødskiver med kokt egg og annet godt pålegg på. Jeg vil lage lapskaus med godt kjøtt og masse rotsaker i. Jeg vil ha taco foran TV'en mens jeg ser Nytt på Nytt og Senkveld med Thomas & Harald. Jeg har lyst på grøt. Jeg sikler etter nystekte brownies. Eller skillingsboller.
Jeg er litt lei av knekkebrød og rett i koppen-middager...

Men, det kommer ikke hvitevarer i hus før malingen i kjelleren er overstått. Ting pakket i esker og sekker skulle egentlig blitt transportert hit i morgen, men jeg har utsatt de planene fordi det ligger så mye is foran rekka. Det er ikke så lurt å balansere banankasser med knuselige ting på holke, både for innhold og bærers helses skyld. Så familien er permittert i morgen, med ny oppmøtetid palmesøndag. Så håper jeg isen har gått til da.

Og på hundefronten? Tja, jeg hadde masse ambisjoner for dagen i dag, men det var før jeg så hvor lang tid malingen tok og jeg brukte all energi på det. Men i morgen skal vi få gjort noe mer enn bare å gå tur, som det har blitt disse dagene. Både spor og LP hadde vært bra, kjenner jeg.
X'en ser ut til å trives godt her, og jeg synes hun bjeffer mye mindre enn hun gjorde den første helga. Så hun er nok i ferd med å bli vant til omgivelsene.
Jeg har forresten sett en annen berner på feltet, men ikke fått huket tak i folka og spurt HvemHvaHvor. Men det ser ut til å være en voksen tispe. Ellers er det mye hunder her, jeg har sikkert sett ti-tolv forskjellige hittil, og i skrivende stund ser jeg en samojed jeg ikke har oppdaget før. Men det er jo innmari fint å bo her med hund, så jeg skjønner det godt. Bare litt overgang fra Bjørndal, hvor jeg tror vi var de eneste i borettslaget som hadde hund! Men så står det jo også i ordensreglene her at en må søke før en får ha en tredje hund - "alle andre" steder må en jo søke før den første hunden. Bare jeg får lov til å sette opp gjerde utover våren også, så tror jeg at jeg, X'en og en ny firbeint skal få det bra her.
For ja, planen er veldig klar om å få en ny firbeint hit i løpet av året. Om den ikke skulle bli hjemmelaget, har jeg lagt ut noen følere og antenner her og der, snuser på interessante kombinasjoner og titter til og med på en annen rase enn berner!

Bruksbernersesongen er i gang

Jeg hadde rett i sist blogg, i går var en slik dag hvor jeg fikk gjort en hel del - deilig å kjenne at kropp og hode samarbeider og fungerer, og at en har energi nok til å få litt ut av dagen.
Jeg fikk besøk av Miriam, som hjalp meg med noe av det akk så kjedelige men likevel nødvendige pirkearbeidet jeg har kommet til i kjelleren. Det er så mye rør, ledninger, stikkontakter, brytere og slikt på veggene (og i taket, når vi kommer dit...) i vaskerommet, så det tar tid å få malt skikkelig. Å rulle over de store flatene var gjort på en-to-tre, men pirking med pensel er mer møysommelig. Og da er det kjekt å være to, som kan skravle seg gjennom arbeidet. Så ble jeg i hvert fall ferdig med grunningen, og kom noe videre på malingen (jadda, en gjør flere ting parallelt, er det så nøye?).
Miriam hadde med seg Josie, så vi fikk en fin tur med de firbeinte i sola, og jeg så allerede at det har smeltet en del snø siden min eksperimentelle tur om mandag. Nå gjorde vi det enkelt, og gikk rett fram, snudde når føret ble for dårlig og gikk hjem igjen, så slapp jeg å rote meg bort. Men en halvannen times tur og masse moro for jentene var ikke så verst.

På kvelden var det nok en kurskveld, men en må jo ha mat i magen, så vi stakk innom Den Gylne Måke på Jessheim, for det har jeg nemlig lært at en gjør før hundetrening når en bor i Gardermommebyen ;) (Intern-alert).

Selve kurskvelden var vel ikke akkurat av de bedre vi har hatt, det var ingen god dag for X'en.
Vi begynte med forangående i line, og det er smertelig tydelig at hun har nadaniks forståelse for øvelsen, med mindre det er meget synlig påvirkning som lokker i andre enden. Jeg har ikke tenkt å bortforklare det i det hele tatt - vi har ikke hatt tid til å trene på den øvelsen i det hele tatt den siste uka, og da går det sånn. Så jeg behøver ikke akkurat å forvente at hun plutselig skjønner den av seg selv. Egentlig synes jeg det er en dritkjedelig øvelse å trene på også, så motivasjonen for å gjøre det er jo ikke akkurat blomstrende... Jeg må ta meg sammen, rett og slett.
Deretter forsøkte vi oss på budføring, men etter at X'en tre ganger på rad hadde skjenet ut på vei mot figuranten for å lukte i snøen og være susehode langs kanten, hev jeg henne i bilen.
Når hun fikk komme ut igjen, var det tid for apporten. Den begynner å ligne en hel øvelse, og det er kjempemoro! Det svakeste momentet er det å få henne helt inn til meg igjen, men hun kommer i hvert fall til meg, så får utgangsposisjonen hjernevaskes inn. Vi skal også begynne å pirke på farta hennes, slik at hun holder høyt tempo tilbake til meg. Jeg fikk noen tips til hvordan jeg kan gjøre det, så vi fortsetter å øve. Apporten synes jeg er morsom å trene på, og den kan varieres så veldig - det er mange momenter, de kan pirkes og innøves på mange måter, og en kan bruke en flik av stuegulvet eller en hel grusbane. Jeg simpelthen digger å ta fram bukken og jobbe med den med X'en. Kanskje derfor vi har så fin framgang på øvelsen også???
Vi tøyset oss litt gjennom dekk under marsj, lineføring og avstandskommando, bare for å holde de øvelsene ved like.
For å gi X'en en ny sjanse, forflyttet vi oss og la opp til ny budføring annet steds. Og denne var helt ypperlig, så da er jeg fornøyd, og vi ga oss med den ene, gode.
Avslutningsvis var det som vanlig fellesdekk, og denne gangen ble det fire minutter i skjul, og deretter to minutter med synlig fører. I løpet av de to siste minuttene ble det et par ekstra forstyrrelser, hvor den ene instruktøren "mistet" en ball rett foran hundene. Nå er X'en i utgangspunktet alt annet enn balloman, men det er klart hun er nysgjerrig og gjerne løper etter noe som kastes. Men hun lå rolig med kroppen - mens hodet gikk opp og ned i takt med ballen som spratt :D Da fikk hun masse ros og belønning, flinke jenta!
Hmm... Jeg satt igjen med et inntrykk av at det var en dårlig treningsøkt, men vi har jo gjort mye bra også i går kveld. Det er vel den evinnelige forangående i line som irriterer og plager meg, og som ga en dårlig start på kvelden, også er det det jeg husker best etterpå.

I dag har vært en dag i malingens tegn, hvor jeg forbannet meg på at NUH skulle jeg bli ferdig med det første strøket med maling på veggene. Det tok over tre timer med pirkepenselen, men nå er det gjort - og ekstra belysning fra arbeidslampa avslørte flere flekker jeg hadde oversett tidligere, så det er viktig å ha godt lys når en maler.
Og i helga må jeg til igjen med strøk nummer to... Men det er forhåpentligvis det siste strøket. Så er det bare tak og gulv igjen. Og alt det andre :D Det siste strøket skal jeg også være mer nøye med, sørge for at alt blir gjort med en gang for å unngå skjøter og slikt. Men nå har jeg alt jeg trenger av utstyr, for strøk en har jeg måttet prøve meg fram og kjøpe ting etter behov. Vel, jeg trenger et nytt spann med maling, men det skal jeg få skaffet før jeg går i gang med det andre strøket.

Da malearbeidet var ferdig, belønnet jeg meg med superpakke fra mamma - masse fine ting hun har sendt i påskepakke til meg, snille mamma. Jeg hadde "bestilt" hjemmeheklede grytekluter og pynteputetrekk med farger og mønster jeg likte, og nå er det ferdig. Og det ble så fiiiint! Jeg skal få kjøpt putefyll, så kan jeg ta bilder og vise fram her. Jeg fikk også arve en bunke interiørblader mamma var ferdig å lese, så kan jeg finne inspirasjon til lure og fine ting å gjøre i nyhuset. Og enda var det flere fine saker fra mamma'n min, noen ganger er det litt godt å bli litt bortskjemt, altså...

I dag har jeg også klart å koble meg opp på nettet som ble installert i går, så behøver jeg ikke å snylte på andre lenger. Og det kom en mann og skrude opp ufo'en på veggen, så kan den jo stå og skinne til jeg får hentet TV'en fra Oslo.
Mannen var forresten en morsom fyr, han ba meg slippe ut X'en og brukte så mye tid på å kose og leke med henne. Hun er jo nysgjerrig, og han inviterte henne til å sjekke alle tingene han tok ut av esken. Hun fikk forsøke å bære ting (hun bar metallrør så det klang), de hadde drakamp om plast, og han moret seg med å se henne makulere en mindre pappeske. Det er riktig så koselig å få besøk, synes X'en, når det blir både kos og moro ut av det.

Dagen ble avsluttet med to spor - det er deilig at en kan kjøre ut klokka syv på kvelden og fremdeles ha nok dagslys til å gjøre noe fornuftig. Nå var dette helt i grenseland for en fører som er litt mørkeredd, men det blir jo bare lysere framover, så vi liker trenden!
Vi kjørte til et område jeg visste var blitt bart nok til å legge litt spor, om en ikke de lengste og største.
På det første sporet ble det cirka 60 meter, med vinkel etter 40 og pinne på den første strekken. 20 minutters liggetid. Et kort spor, men det inneholdt to moment jeg ville teste om X'en husket fra i fjor - hos pappa fikk jeg med jordesporet sjekket at hun faktisk husket hvordan en bruker nesa. En må jo få kartlagt status før en starter treningen etter så lang pause.
X'en var ganske høy og fant egentlig ikke sporet når jeg ba henne søke det opp på et par meters avstand, men jeg vet det er MYE elg i området (det har vært det flere ganger når jeg har kjørt forbi, og jeg så mye elgbæsj i området), så mulig det var mer spennende. Men da jeg tok henne bort til fertgropa, var hun rett på sporet og gikk målbevisst og radig unna - og rimelig fin i sporkjernen også. Hun så ut til å gå over pinnen, så der holdt jeg henne bevisst igjen - det fungerte for å lære henne å plukke pinner i fjor, så da velger jeg å gjøre det i år også for å minne henne på at en kan plukke ting i sporet. Hun fant pinnen, plukket den OG snudde for å komme tilbake til meg med den! Herregud som jeg digger den hunden! Hvor gøy er ikke det, når ting fungerer! Ah, et sekund av lykke der i skogen - og jeg hadde ikke en eneste godbit i lomma å belønne med :( Men vi lekte med pinnen og jeg roste verbalt i bøtter og spann, før hun fikk fortsette på sporet, og jeg tror hun egentlig synes det er vel så stas å få spore videre. Hun har aldri forsøkt å avlevere pinner i sporet før, så det er euforisk å se hvordan hun nå skjønte det og gjorde det - jeg tenker vinterens apporttrening bærer frukter i sporet også, jeg.
Vinkelen tok hun kjapt og fint, egentlig underlig med tanke på at vinkler kunne være litt vanskelig da vi avsluttet sesongen i fjor. Men jeg klager ikke, og hun fikk kjapt belønning for vinkelen også da hun fant kattemat i slutten. Mulig hun hadde den i nesa, og det lettet vinkelen, men hun sporet i hvert fall dypt og gikk som jeg vil helt til mål.

Så la jeg et nytt spor, som ble 40 meter langt, og tre pinner ganske tett underveis. Ingen vinkler, og bare fem minutters liggetid, for det begynte å bli mørkt, og jeg "så" elger overalt...
Jeg hadde merket hvor pinnene lå, men de to første trengte jeg ikke å holde noe igjen, og hun plukket de fint. Den første snudde hun på seg for å avlevere, den andre bar hun med seg videre i sporet før jeg så at hun hadde funnet den. Men, det er suverent at hun plukket uten påvirkning fra meg (utover at jeg sparket der jeg la de, selvfølgelig).
Den tredje pinnen duret hun rett over, så der holdt jeg henne igjen for at hun skulle finne den. Men da hadde hun fått kattematen i nesa, og sto og nøt overværet. Jeg holdt og holdt igjen, tenkte at den pinnen skal du for pokker plukke, og tenkte til slutt at ja vel, da viser jeg den til henne, så hun skjønner poenget. Men jeg fant ikke pinnen igjen, jeg... Så mye for å merke, ja... Jaja, det var sikkert ikke så lurt å legge pinne og mat så nærme, pinnen blir utkonkurrert, da husker jeg det neste gang. X'en fant i hvert fall slutten, og jeg er veldig fornøyd med disse to sporene så tidlig i sesongen. Hun vil, vil, vil, og hun kan, kan, kan.

Vaskerommet

Her kommer første presentasjon av rommene i nyhuset - vaskerommet. Det er kanskje ikke det aller viktigste rommet i et hus, men det er det rommet jeg har valgt å pusse opp først. Årsaken er enkel: Vaskemaskinen er tung, så når den først skal plasseres i et rom, ønsker jeg at det rommet skal være mest mulig oppusset. Det gjelder også for et par andre rom i kjelleren - ting som dyttes ned i en kjeller blir der for godt :D Lagerrom blir ikke tømt for å pusses opp igjen, tenker jeg, derfor skal det gjøres først.

Slik så vaskerommet ut opprinnelig:

Jeg har ingen drastiske planer for rommet. Det skal males tak, gulv og vegger. Jeg har da valgt å bruke våtromsmaling, slik at det kan tåle den bruken jeg ser for meg å ha av rommet. Jeg skal også male døra, men det skal gjøres pent med ulike nyanser i speilene, og jeg ser for meg grønt, men vet ikke helt enda. Jeg har også lurt på gammelrosa.

Den doble steinvasken er jo perfekt til å vaske valper i, og jeg leter derfor etter en forlengbar kran av noe slag som gjør det lettere å ta pelsstellet. Jeg har også etter forslag fra Toril lekt med tanken om å fjerne skilleveggen mellom de to vaskene for å få et stort hundekar, men jeg må først sjekke om en sprekk går gjennom hele veggen, og om den kan tettes. Fra før av sto Hund-1s badekar på ønskelista:

Så om ikke vasken kan brukes, blir det badekar :D

Freden-hylla fra IKEA står også på shoppinglista, for håndklær, shampoer, balsamer og andre pelssaker, tøymykner, vaskemiddel og slikt.

Tørkestativ og strykebrett er også en selvfølge på et slikt rom. Jeg vurderer å beholde snorsystemet som henger i taket for å kunne henge til tørk store ting som håndklær, sengetøy og slikt som fyller opp et tørkestativ med en gang - men jeg vil bytte ut den gule snora med hamplignende tau.

Ellers planlegger jeg en benkeplate, vi har det på dagens bad og det er særdeles praktisk. Ideelt sett kunne jeg tenke meg å ha benkeplata over vaskemaskin og skittentøyskurv, men med tanke på vannuttaket tror jeg ikke det er plass til det. Så da får vaskemaskina stå for seg selv. Under benken setter jeg skittentøyskurvene, og ser for meg et koselig forheng som skjuler de litt - gjerne i samme mønster som gardinene. Jeg ser for meg at det blir plassert ved siden av ovnsrøret dere ser på bildet - et rør jeg ikke fjerner, det er litt sjarme å ha det der. Men jeg skal nok gjøre det litt freshere med rustfjerner og lakk. Jeg ser for meg at det var en vedovn i vaskerommet før, hvor de kokte vann til å vaske klærne. Så selvfølgelig ønsker jeg meg et godt, gammeldags vaskebrett som dekor på veggen:

Jeg har allerede noen gamle gjenstander til pynt og brukselement i sink, så det passer bra. Skulle jeg snuble over andre nostalgiske saker som passer et vaskerom, vil jeg gjerne ha det og, selv et vaskerom kan godt pyntes og ha litt stil og sjarme. For eksempel har jeg falt for disse hos Kremmerhuset:

Eller disse fra Linneas hage:

Og selvfølgelig med store klesklyper i tre, gammeldagse og fine. For eksempel disse fra Lobelia:

Andre ting jeg har i bakhodet er en god, gammeldags såpeskål, skittentøyskurver i kurv og ikke plast, gamle børster, keramikkanne, bilder med gammeldagse motiv, også videre. Noen som har gode tips til meg, kanskje?

Her er noen ebay-funn som jeg tror kan passe:

Men, det viktigste nå er å få malt, slik at vaskemaskinen kan komme på plass, så får øvrige møbler og detaljer tas etter hvert som tid og lommebok tillater det.