I går var det LP-stevne igjen, og jeg hadde satt meg noen mål for dagen: Jeg skulle forsøke å legge bort nervene, få fram mer moro og glede i ringen, bli flinkere til å gjøre det til en positiv opplevelse for X'en, og bare kose oss.
Stevnet var i Mjøndalshallen, og jeg var tidlig ute i og med at jeg husket det som et meget trangt sted da vi var der på valpeshow i 2008. Men det var mye bedre plass i år, heldigvis. Men det er likevel greit å være framme en times tid før det starter, synes jeg, så en rekker å finne seg en stasjon, gå flere turer til og fra bilen (jeg orker ikke drasse bag, stol, bur og hund i en omgang), lufte hunden, fikse startnummer når en ikke har printer, skifte sko, lande og finne litt hvilepuls.
Vi hadde startnummer 2, men ble tredje ekvipasje i vår fellesdekk fordi en annen trengte å gå først. Og det liker jeg - jeg liker best å starte som nummer tre eller senere i fellesdekken. Dermed har jeg bedre tid mellom fellesøvelsene og de individuelle øvelsene, føler meg mindre stresset og får gjort greiene våre.
Dommer for dagen var Erik Brenden, som jeg har konkurrert for før, og synes er en veldig behagelig dommer å gå for.
Vi startet med tannvisning, hvor det ble full pott. 10 poeng.
Fellesdekk i to minutter, og jeg ble så glad for at X'en ble liggende da jeg kom inntil igjen fram til jeg ga kommando! Kanskje har hun lært etter den ene treningsøkten jeg tok på det om onsdag? Jeg kjente jeg slappet av enda mer og gledet meg til å se om hun ble liggende i de to inviduelle øvelsene med dekk. Dommer ga oss 9 poeng, han hadde ønsket en raskere neddekk. Helt fair, jeg er enig, jeg.
Så lot jeg X'en ligge i buret og kjede seg og gire seg litt opp. Da jeg tok henne ut igjen var hun helt på meg, respnderte kjapt på kommandoer, ga meg all sin kontakt og oppmerksomhet, og jeg fikk en skikkelig god følelse.
Men så kom vi inn i ringen, og da forsvant hun for meg. Hun tittet nysgjerrig rundt seg og syntes det var en fin ring vi hadde fått :D Jeg fikk oppmerksomheten hennes, men i det vi begynte å gå falt hun bort. Det lå fragmenter langs den ene ringsiden, det var bare papir, men det var noe X'en ønsket å utforske, dessverre. Så hun ble gående og spore det meste av lineføringen, glemte å sette seg, hang i vendingene, jeg ga henne et par korrekser, og da gadd hun i hvert fall ikke å sette seg. Jadda, en bedriten øvelse... Hun går fint under springmarsjen, men resten var crap selv om jeg gjorde det jeg kunne for å gå fort og dermed få henne med meg. Jeg slang inn noen dobbeltkommandoer for å få kontakten hennes, men til ingen nytte. Hun var på tur, hun. Nå kan en selvfølgelig skylde på de spennende fragmentene, at vi gikk på teppe (har vi gjort det før?) og at det var annet underlag utenfor ringen. Men jeg skal bruke en annen loslitt unnskyldning: Jeg tror det er løpetid i anmarsj som gjorde henne så snusete, ufokusert og ukonsentrert. Jeg har merket det på henne ellers, at på turer går hun mye og snuser, hun "hører" ikke mine beskjeder, og jeg må ha en høyere belønningsfrekvens når vi har trent for å lykkes. Så mulig det er hormoner i kroppen som kødder med hodet hennes. Jeg håper det, at vi ikke har en så dårlig lineføring. Vi gikk bedre sist helg, selv om ikke den var bra. Men på andre stevner og på trening pleier vi å ha en knallfin lineføring. Jaja, jeg har jo uansett tenkt til å jobbe mer med vendingene framover, og får legge inn en del arbeid i lineføringen generelt, så det blir en morsom kontaktøvelse og ikke en rusletur i lenke :D
Men, jeg klarte å legge alle følelser og reaksjoner bort, nullstilte meg, og gjorde klart for neste øvelse. Smilte og lo, og jobbet med X'en for å få henne mer på nett.
Dekk fra holdt, av en eller annen grunn føler jeg at X'en var mye mer på nå - det er nok både fordi vi ikke gikk langs den ringsiden hvor alle fragmentene lå, og sikkert fordi lenka kom av og det blir mer "lydighet" for henne. Jeg følte jeg hadde full kontroll på henne og på øvelsen, hun la seg kjappere enn på fellesdekken og ble liggende da jeg kom inntil. Herlig! Vi fikk 9 på øvelsen, jeg antar det kunne vært enda raskere reaksjoner? Er ikke sikker, er ikke så nøye, vi fikk 9!
Innkalling fra sitt, hun reagerer momentant og kommer i et vilt tempo, fyker rett forbi meg, snuser i fragmentene på teppet og må ha en påminnelse om å komme tilbake til meg, kommer lykkelig tilbake og setter seg skeivt. Det er godt hun er søt! :D Vi fikk 7 poeng, som dommer sa var det en vakker øvelse fram til hun kom på høyde med meg. Han tipset også om at direkte innsitt ville fjerne det problemet, men jeg vet ikke om jeg har lyst til å trene inn det. Jeg har jo uansett et generelt problem med at hun forsvinner i vendinger og når hun havner bak meg, så jeg må jobbe mer med det uansett. Nå har jeg jo begynt å løpe fra henne på innkallinger for å vekke henne litt, så jeg skal fortsette med det framover, samt sørge for å trene innkalling slik at hun kalles inn til steder hun ikke har fått snuse og sjekke ut - dermed må nysgjerrigheten for et nytt sted overvinnes av hvor bra det er å komme inn til meg.
Stå under marsj, igjen føler jeg at jeg har kontroll og at ting går veldig bra. Jeg ser i øyekroken at hun stopper til, hun står rolig nok når jeg kommer forbi, og hun blir lett med meg videre - men så havner hun litt for langt fram når jeg skal gjøre holdt, og må ta en ekstrarunde rundt meg for å komme på plass. Dommer sier også at vel reagerer hun på min kommando, men hun går litt ekstra etterpå - veldig tydelig på filmen, det har ikke jeg sett i trening. Så vi må bare jobbe videre med denne drittøvelsen, den er liksom vår akilleshæl, den... Men vi fikk nå i hvert fall 6.5 poeng.
Hopp over hinder, det er jo X'ens favorittøvelse blitt, så gøy å få hoppe! Hun kommer i glade byks, tror ikke hinderet var noe hun måtte ta sats for å komme over en gang, og forsvinner igjen bak meg for å sjekke ut mer av disse fragmentene som lå på den langsiden. Nok en gang må jeg kalle henne til meg. 7.5 poeng fikk vi på den øvelsen.
Avstandskommandering, jeg er egentlig veldig fornøyd med øvelsen. Vi får 8.5 poeng, og på filmen er det tydelig hvor stor forskjell det er på hennes intensitet om hun skal opp eller ned. Hun burde jo kunne bruke tyngdekraften til sin fordel for å hive seg kjappere ned, men det er nesten litt motstand i neddekkene hennes - mens hun spretter opp i sitt som en jojo. Så der har jeg en jobb foran meg, det gjelder jo i tre ulike øvelser i det programmet.
I helhet får vi 7 poeng. Dommer trekker for at hun virker såpass ufokusert, ukonsentrert og uengasjert mellom øvelsene - detter ut, jeg må stadig vekk jobbe med henne for å få kontakt og for å få henne i utgangsposisjon mellom øvelsene, og hun har en del dårlige avslutninger. Jeg kan jo bare si meg enig, hun var ikke helt på nett i går. Jeg håper det er noe så "lett" som løpetid som kommer, at jeg ikke har større utfordringer enn det foran meg. Jeg har gått gjennom konkurransekarrieren vår, og kan ikke huske at hun har vært så ufokusert før. Jeg kan heller ikke huske at vi har startet rett før løpetid før, så jeg har ikke noe å sammenligne med.
Jaja, her er film fra stevnet:
LP-stevne 13. mars 2011 from Stine Bøe on Vimeo.
Jeg er veldig fornøyd med at jeg nådde målet om å ha det moro i ringen, bare kose oss, legge bort nervene, jobbe positivt med X'en mellom øvelsene og ta det som en lek.
Det er en stor bonus at hun ble liggende i dekk når jeg kom inntil på alle tre øvelser hvor det skjer, siden det var et problem på sist stevne.
Jeg trodde da jeg kom ut av ringen at vi ville ende på en kjedelig lav poengsum, men vi endte jo faktisk på 151.5 poeng, og det er vår nesthøyeste poengsum så langt. Så det hjelper å ha det moro i ringen! Så må jeg bare få X'en litt mer på nett.
I og med at jeg forventer løpetid i nærmeste framtid, har vi ikke meldt på flere lydighetsstevner. En får ikke starte med løpetid, og da gidder jeg ikke risikere å kaste bort masse startkontingenter. Så i "verste" fall får vi ikke startet igjen før valpene er levert, det vil si september eller senere. Men jeg har et så sterkt ønske om at hun skal bli drektig nå, jeg vil så veldig gjerne ha disse valpene, jeg har tro på kombinasjonen og alt ligger til rette for dette kullet nå, så det er ikke så veldig stort offer å ikke starte i LP, altså!
Men det vi skal jobbe med framover, er primært konkurransetrening. Imitere konkurransesituasjoner og pirke på hvordan en oppfører seg mellom øvelser. Jeg må hjernevaske henne på at det er vanvittig moro å være i utgangsposisjon, slik at det skal bli enklere å få henne klar for hver nye øvelse. Hun har aldri vært en hund som oppsøker min venstre side i en flott sitt fra ulike vinkler, men så har jeg heller ikke jobbet så mye med det med henne. Så jeg må gjøre henne mer posisjonssugen. Det vil jo også gi meg mye gratis i forhold til å diskriminere bort alt annet som virker spennende i avslutningen av øvelsene. Da behøver jeg heller ikke å taue henne så mye rundt i ringen, jeg kan slappe mer av og stole på at hun blir i ringen og gjerne oppsøker utgangsposisjon når jeg sier at hun skal det. Vi har trent altfor mye enkeltøvelser og pirket moment, vi må sette det sammen til et konkurranseprogram også.
En annen ting vi skal trene på, er kjappere og gladere neddekker. Jeg tror nok litt av problemet er at jeg har brukt dekk som time out når vi har hatt konflikter, så det ligger en liten straff-dimensjon i det for henne, og dermed blir de litt motvillige og motstridende for henne. Gode tips til innlæring av kjappe dekker er hjertelig velkomment. Jeg har forsøkt å bruke snaddermat som jeg fører kjapt ned mot bakken foran henne, men det gir ikke ønsket resultat. Hun blir sittende og bruker poten for å "grave" maten ut av neven min, eller stirrer hypnotiserende på meg mens det drypper fra munnen!
Ellers var det hyggelig å være på stevne i går, selv om det ble en lang dag. Jeg skravlet med kjentfolk, fikk tittet på masse LP, litt agility og venner som deltok på valpeshowet. Det er snålt, men en kommer så lett i snakk med fremmede folk på slike stevner. Jeg var møkksliten da jeg kom hjem, og dagen i dag har vært en real dagen derpå med vondt i kroppen og vondt i sjelen. Men det er verdt det når en får jobbe med hunden sin, lære mer om LP og oppleve så mye mestring i løpet av noen minutter i en konkurransering.
Viser innlegg med etiketten film. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten film. Vis alle innlegg
15. mars 2011
12. mars 2011
Nedtelling
Det slo meg i stad at det bare er tre uker til jeg overtar nøkkelen på Mogreina, og det ga jo diverse tanker i hodet. Dels det vemodige ved å flytte, og at det nærmer seg. Og dels det praktiske, med ting som må ordnes. Så i dag har jeg pakket noen esker med kjøkkenting - jeg trenger neppe å ha stående framme servise til 12 personer de siste ukene jeg bor her, det er ikke nå jeg org'er stort middagsselskap :D Dessverre har jeg begrenset lagringsplass, i og med at huset fremdeles må være visningsklart, og bodene er nå fulle med esker og annet stæsj. Jeg får pakke til det er helt fullt, og pønske ut noe lurt etter det.
Så må en også ordne ting som strøm, internett og TV - i hvert fall de to første tingene er jeg nok like avhengig av. Det går ikke kabel inn til huset, så jeg må få TV via andre kilder, for eksempel antenne eller parabol. Jeg har vurdert mobilt bredbånd som nettkilde, men det er jo så mange aktører der ute. Er det noen som har noe å anbefale, i forhold til både TV og nett? Eventuelt frarådninger?
X'en og jeg fikk oss en fin tur i snøen i dag (vi går tur uten at jeg blogger om det også, altså, men i dag har jeg bilder, det gidder jeg ikke ta på hver tur vi går), jeg synes i grunnen det siste snøfallet var veldig velkomment. Det er da mye mer behagelig å gå tur nå, enn da vi bare hadde is og slaps. Det kan ikke være bare meg som mener det? Jeg skulle ønske det gikk an å gå direkte fra full vinter til grønn vår.
Her er et par bilder jeg tok av X'en, crappy mobilkvalitet i skumringen får gå:
Jeg tok også noen filmsnutter med mobilen hvor X'en boltrer seg i snøen med lek og godbitsøk. Jeg får dessverre ikke til å redigere mobilfilmene, verken sette de sammen til en film eller noe annet moro, så da får det heller bli flere småsnutter:
Ellers ble berner bedømt på Crufts i dag, og for de som er nysgjerrige på resultat, finnes de her.
Ja, og bloggen har fått en liten make over, jeg ble så lei av fargen jeg hadde her. For å synliggjøre de koselige kommentarene jeg får, har jeg også lagt til en app i menyen som viser de fem siste kommentarene.
Tusen takk til alle som gidder å lese bloggen!
Så må en også ordne ting som strøm, internett og TV - i hvert fall de to første tingene er jeg nok like avhengig av. Det går ikke kabel inn til huset, så jeg må få TV via andre kilder, for eksempel antenne eller parabol. Jeg har vurdert mobilt bredbånd som nettkilde, men det er jo så mange aktører der ute. Er det noen som har noe å anbefale, i forhold til både TV og nett? Eventuelt frarådninger?
X'en og jeg fikk oss en fin tur i snøen i dag (vi går tur uten at jeg blogger om det også, altså, men i dag har jeg bilder, det gidder jeg ikke ta på hver tur vi går), jeg synes i grunnen det siste snøfallet var veldig velkomment. Det er da mye mer behagelig å gå tur nå, enn da vi bare hadde is og slaps. Det kan ikke være bare meg som mener det? Jeg skulle ønske det gikk an å gå direkte fra full vinter til grønn vår.
Her er et par bilder jeg tok av X'en, crappy mobilkvalitet i skumringen får gå:
Jeg tok også noen filmsnutter med mobilen hvor X'en boltrer seg i snøen med lek og godbitsøk. Jeg får dessverre ikke til å redigere mobilfilmene, verken sette de sammen til en film eller noe annet moro, så da får det heller bli flere småsnutter:
Ellers ble berner bedømt på Crufts i dag, og for de som er nysgjerrige på resultat, finnes de her.
Ja, og bloggen har fått en liten make over, jeg ble så lei av fargen jeg hadde her. For å synliggjøre de koselige kommentarene jeg får, har jeg også lagt til en app i menyen som viser de fem siste kommentarene.
Tusen takk til alle som gidder å lese bloggen!
Etiketter:
bilder,
film,
Nytt hjem,
utstilling,
X'en
6. mars 2011
Butlerfører på LP-stevne
I dag har X'en og jeg gått LP, for første gang i år og for første gang på fem måneder. Det er en underdrivelse å si at jeg kjente meg rusten i dag! Jeg er rett og slett særdeles misfornøyd med min egen innsats i ringen i dag - jeg ble kvalt av nerver, begynte å fumle og stresse med X'en, og da mister hun samarbeidslyst. Jeg spilte ikke på lag med henne, jeg la ikke til rette for at vi kunne lykkes. Jeg gjorde ikke min jobb, rett og slett. Og det irriterer meg, og jeg er skuffet over meg selv. Heldigvis er det nytt stevne neste helg, og en snarlig mulighet til å rette opp i det jeg håper var et utslag av rusten konkurranserutine.
Arrangør var Norsk Hovawart Klubb, og dommer var Ann Christin Sjøtun fra Bergen. Jeg har aldri gått for henne før, men hørt fine omtaler fra bekjente som konkurrerer, så jeg var spent på å gå for en ny dommer.
Det var 17 påmeldt i klasse 1, og X'en ble siste ekvipasje i andre fellesdekk. Heldigvis var det en som ikke møtte, hvis ikke måtte jeg ha vært nummer en i siste fellesdekk, og jeg misliker sterkt å være først ut. Det stresser meg.
Min gode venninne Sandra var med for å stille Imouto på valpeshow (gratulerer med BIR og BIG2!), og siden hun har filmkamera hadde jeg spurt henne om å filme oss, så jeg selv kan få se hva vi gjør og hvordan vi fungerer i ringen. Og den forespørselen var faktisk nok til å sette meg helt ut - det fikk meg til og med til å vurdere hvordan jeg skulle ha håret i dag, og jeg gikk omtrent hele konkurransen med magen trukket inn. Forfengeligheten lenge leve... Noe sier meg at jeg burde sette meg selv mer under slikt press i treningssituasjoner, for å bli vant til det - både publikum, kommandering, fotografering og filming.
Så til konkurransen:
Det startet selvfølgelig med tannvisning, og jeg hadde en god følelse da vi startet. X'en satt tålmodig, tittet primært på meg, men kastet noen nysgjerrige blikk rundt seg for å orientere seg. Hun ga meg kontakt med en gang jeg ba om det, og virket bare klar, ingen utålmodighet, rastløshet eller masing jeg har slitt med før - for det kan være grusomt kjedelig å vente når en er sist i tannvisningen, altså, synes X'en.
Tannvisningen gikk som den skulle, 10 poeng.
Fellesdekk, også det en øvelse jeg har stor ro rundt. Hun legger seg ganske kjapt (til seg å være), og ligger helt rolig gjennom de to minuttene. Når jeg kommer inntil spretter hun opp med en gang - veldig irriterende. Flere sier jeg ikke må avslutte øvelsene med oppsitt, og det gjør jeg heller ikke. 99 av 100 ganger avslutter jeg mens hun er i dekk. Men jeg avslutter nok ganske kjapt, så hun skjønner at det denne gangen vil komme en kommando. Så framover skal jeg bli flinkere til å tverre ut tiden før jeg avsluter - eller at jeg går inntil, står der lenge, går fra igjen. Jeg skal også forsøke å framprovosere at hun reiser seg for å korrigere det. Jeg må sette fokus på det, for i dag mistet jeg syv poeng på at hun spratt opp. Det er bare unødvendig!
Det ble 9 poeng på fellesdekken.
Lineføring er en øvelse hvor hun kan gå veldig bra, men i dag følte jeg at hun ikke var helt med, jeg savnet den godfølelsen en får når alt stemmer. Jeg gjorde så godt jeg kunne for å gå fort nok og se framover, men hun datt tidvis ut, og dermed ble det litt tauing av henne - litt mye lenkebruk, særlig i vendinger når hun ikke fulgte med. Jeg lurer på om jeg skal bruke litt mer tid i vendingene slik at hun rekker å være med?
6 poeng ble hele uttellingen på denne øvelsen.
Dekk fra holdt er en øvelse som ofte har blitt helt koko på konkurranse, som sitter som støpt på trening, men innenfor ringtauene plutselig blir helt feil og vi gjør snåle ting. Så det var veldig deilig at alt klaffet på denne egentlig enkle øvelsen i dag - i hvert fall inntil jeg kom inntil og X'en spratt opp før kommando. Jeg antar at det ikke var det eneste dommer trakk for, men jeg vet ikke hva ellers hun hadde å utsette.
7 poeng fikk vi der.
Innkalling fra sitt er vanligvis en bankers øvelse som pleier å tjene oss inn en del poeng. Hun pleier å sitte og sitre, helt klar for å komme beinende med en gang jeg gir antydning til kommando. I dag trengte jeg derimot to kommandoer før hun reagerte - jeg lurer faktisk på om hun ikke hørte min første kommando, for det var ikke antydning til reaksjon hos henne. Det har dog ikke vært noe problem før, så jeg vektlegger ikke det i treningen framover. Hun datt også ut et sted bak meg, og jeg måtte inn med dobbeltkommando for å få henne på plass. Ikke en helt heldig dag for den øvelsen, med andre ord. Men som dommer sa, et sjarmerende tempo når hun først kom i gang.
Vi skrapte sammen 7 poeng på innkallingen.
Stå under marsj er derimot vår hatøvelse som aldri blir helt bra, når skal vi få trent inn den skikkelig??? Det ble mye markering fra meg på ståen, og enda bevegde hun seg langt nok etterpå, og hun avsluttet med skjev sitt. Likevel var jeg ganske fornøyd med henne da øvelsen var ferdig, fordi vi klarte å gjøre den som den skal med det nye regelverket. Jeg var så redd for at hun plutselig skulle sette seg når jeg kom inntil, men vi har øyensynlig fått omskolert oss.
6.5 poeng fikk vi for denne dårlige prestasjonen.
Fritt hopp over hinder var en øvelse jeg på forhånd så for meg omtrent null eller ni, for enten gjør hun den ikke, eller så gjør hun den veldig bra. Jeg repeterte hinderet som det siste vi gjorde før vi dro hjemmefra, og da utførte hun den utmerket og uten antydning til å forsøke å gå til siden. Så jeg var ved godt mot - om ikke annet har hun vist meg at hun har forstått øvelsen og at det ikke er urettferdig av meg å be henne utføre den i en konkurransesituasjon. Også her trengte hun to kommandoer før hun reagerte og tok sats over hinderet. Jeg skal ikke skylde på hørselen her, for hun bør ha hørt meg så nærme som jeg sto. Ikke vet jeg hva som skjedde. Litt dårlig avslutning hadde vi også.
7.5 poeng fikk vi her.
Kontroll over hund på avstand var jeg også spent på, vi har jo ikke fått testet den i konkurransesituasjon, selv om jeg har gjort mitt beste for å trene den på mange forskjellige steder. Jeg var forberedt på en dårlig karakter her. Jeg trengte en dobbeltkommando på den første eller andre forflytningen, jeg husker ikke lenger hvilken.. Jeg kan også se for meg at dommer hadde ønsket noe kjappere reaksjoner fra X'en, og det trener vi på ved siden av. Hun spratt også opp i sitt da jeg kom inntil før jeg fikk kommandert. Men jeg er fornøyd med denne øvelsen, det er jo vår ferskeste øvelse.
7.5 poeng her også.
I helhetsinntrykk trakk dommer for at det ble litt "masete" og mye som skjedde mellom hver øvelse, og det tar jeg helt og holdent på min kappe. Jeg klarte ikke å slappe av, jeg klarte ikke å stole på X'en, og endte med å taue henne rundt mellom hver øvelse, redd for at hun skulle forsvinne fra meg. Jeg maste på henne for å få henne i utgangsposisjon før hver øvelse, enda jeg vet at slikt mas bare gjør henne mer motvillig, og at jeg vet hva jeg egentlig bør gjøre for å spille på lag med henne. Jeg fikk det til kjempegodt på siste stevne i fjor, så jeg håper jeg kan finne igjen det til neste stevne. Det er så vondt å vite at jeg ødelegger for X'en, at jeg begrenser så hun ikke får vist alt hun kan. Og jeg vet at det er nervene mine som gjør meg så stiv, anspent og teit i ringen, så vi må bare fortsette å konkurrere for å få mer rutine. Det er kanskje ikke så lurt å ha fem måneder pause fra konkurranseringen heller.
I helhet fikk vi 7.5 poeng.
Jeg var skuffa da jeg kom ut av ringen. Primært var jeg skuffet over egen innsats, hvor keitete jeg er i ringen. Og nå som jeg har sett film ser jeg at jeg ikke går avslappet en eneste meter. På flere av etappene hvor jeg går uten hund har jeg den teite venstrehånda gående løftet som en arbeidsledig butler. Jeg må få ned hendene, få ned armene, få ned skuldrene, rette opp ryggen, se framover, smile, og finne gleden i ringen.
Jeg tror litt av problemet i dag var at jeg veldig, veldig gjerne ville ha opprykket. Jeg klarte ikke å nullstille meg, jeg klarte ikke å fjerne prestasjonsangst og resultatorientering - jeg klarte ikke å konkurrere for moro skyld, jeg jaktet opprykk. Og det er ikke lurt. Selv om jeg har sagt til "alle" at ambisjonen var å få en topp 20-plass (av 17), kan jeg ikke lyve for meg selv. Jeg var så sugen på et opprykk i dag!
Men, skal en forsøke å tenke positivt er jeg fornøyd med at X'en forsøkte å samarbeide så godt som hun gjorde selv om jeg er teit mot henne - hun forsøkte ikke en eneste gang å protestere eller opponere i ringen, men jobbet så godt hun klarte. Men konkurransen ligner jo ikke på treningssituasjonen når jeg er annerledes. Jeg er fornøyd med at hinderet gikk så bra, sett bort fra dobbeltkommando innledningsvis. Jeg er fornøyd med at avstanden fungerte ganske greit. Jeg er fornøyd med at vi holder en hel konkurranse og får poeng i alle øvelsene, og er stabile gjennom programmet - litt mer glede, smil, pirk og finish nå, så kommer karakterene også.
Til sammen ble det 148.5 poeng, andrepremie og en sjetteplass.
Tusen takk til Sandra som filmet oss!
Avstandskommanderingen er ikke med, da batteriet sa takk for seg på det tidspunktet.
Arrangør var Norsk Hovawart Klubb, og dommer var Ann Christin Sjøtun fra Bergen. Jeg har aldri gått for henne før, men hørt fine omtaler fra bekjente som konkurrerer, så jeg var spent på å gå for en ny dommer.
Det var 17 påmeldt i klasse 1, og X'en ble siste ekvipasje i andre fellesdekk. Heldigvis var det en som ikke møtte, hvis ikke måtte jeg ha vært nummer en i siste fellesdekk, og jeg misliker sterkt å være først ut. Det stresser meg.
Min gode venninne Sandra var med for å stille Imouto på valpeshow (gratulerer med BIR og BIG2!), og siden hun har filmkamera hadde jeg spurt henne om å filme oss, så jeg selv kan få se hva vi gjør og hvordan vi fungerer i ringen. Og den forespørselen var faktisk nok til å sette meg helt ut - det fikk meg til og med til å vurdere hvordan jeg skulle ha håret i dag, og jeg gikk omtrent hele konkurransen med magen trukket inn. Forfengeligheten lenge leve... Noe sier meg at jeg burde sette meg selv mer under slikt press i treningssituasjoner, for å bli vant til det - både publikum, kommandering, fotografering og filming.
Så til konkurransen:
Det startet selvfølgelig med tannvisning, og jeg hadde en god følelse da vi startet. X'en satt tålmodig, tittet primært på meg, men kastet noen nysgjerrige blikk rundt seg for å orientere seg. Hun ga meg kontakt med en gang jeg ba om det, og virket bare klar, ingen utålmodighet, rastløshet eller masing jeg har slitt med før - for det kan være grusomt kjedelig å vente når en er sist i tannvisningen, altså, synes X'en.
Tannvisningen gikk som den skulle, 10 poeng.
Fellesdekk, også det en øvelse jeg har stor ro rundt. Hun legger seg ganske kjapt (til seg å være), og ligger helt rolig gjennom de to minuttene. Når jeg kommer inntil spretter hun opp med en gang - veldig irriterende. Flere sier jeg ikke må avslutte øvelsene med oppsitt, og det gjør jeg heller ikke. 99 av 100 ganger avslutter jeg mens hun er i dekk. Men jeg avslutter nok ganske kjapt, så hun skjønner at det denne gangen vil komme en kommando. Så framover skal jeg bli flinkere til å tverre ut tiden før jeg avsluter - eller at jeg går inntil, står der lenge, går fra igjen. Jeg skal også forsøke å framprovosere at hun reiser seg for å korrigere det. Jeg må sette fokus på det, for i dag mistet jeg syv poeng på at hun spratt opp. Det er bare unødvendig!
Det ble 9 poeng på fellesdekken.
Lineføring er en øvelse hvor hun kan gå veldig bra, men i dag følte jeg at hun ikke var helt med, jeg savnet den godfølelsen en får når alt stemmer. Jeg gjorde så godt jeg kunne for å gå fort nok og se framover, men hun datt tidvis ut, og dermed ble det litt tauing av henne - litt mye lenkebruk, særlig i vendinger når hun ikke fulgte med. Jeg lurer på om jeg skal bruke litt mer tid i vendingene slik at hun rekker å være med?
6 poeng ble hele uttellingen på denne øvelsen.
Dekk fra holdt er en øvelse som ofte har blitt helt koko på konkurranse, som sitter som støpt på trening, men innenfor ringtauene plutselig blir helt feil og vi gjør snåle ting. Så det var veldig deilig at alt klaffet på denne egentlig enkle øvelsen i dag - i hvert fall inntil jeg kom inntil og X'en spratt opp før kommando. Jeg antar at det ikke var det eneste dommer trakk for, men jeg vet ikke hva ellers hun hadde å utsette.
7 poeng fikk vi der.
Innkalling fra sitt er vanligvis en bankers øvelse som pleier å tjene oss inn en del poeng. Hun pleier å sitte og sitre, helt klar for å komme beinende med en gang jeg gir antydning til kommando. I dag trengte jeg derimot to kommandoer før hun reagerte - jeg lurer faktisk på om hun ikke hørte min første kommando, for det var ikke antydning til reaksjon hos henne. Det har dog ikke vært noe problem før, så jeg vektlegger ikke det i treningen framover. Hun datt også ut et sted bak meg, og jeg måtte inn med dobbeltkommando for å få henne på plass. Ikke en helt heldig dag for den øvelsen, med andre ord. Men som dommer sa, et sjarmerende tempo når hun først kom i gang.
Vi skrapte sammen 7 poeng på innkallingen.
Stå under marsj er derimot vår hatøvelse som aldri blir helt bra, når skal vi få trent inn den skikkelig??? Det ble mye markering fra meg på ståen, og enda bevegde hun seg langt nok etterpå, og hun avsluttet med skjev sitt. Likevel var jeg ganske fornøyd med henne da øvelsen var ferdig, fordi vi klarte å gjøre den som den skal med det nye regelverket. Jeg var så redd for at hun plutselig skulle sette seg når jeg kom inntil, men vi har øyensynlig fått omskolert oss.
6.5 poeng fikk vi for denne dårlige prestasjonen.
Fritt hopp over hinder var en øvelse jeg på forhånd så for meg omtrent null eller ni, for enten gjør hun den ikke, eller så gjør hun den veldig bra. Jeg repeterte hinderet som det siste vi gjorde før vi dro hjemmefra, og da utførte hun den utmerket og uten antydning til å forsøke å gå til siden. Så jeg var ved godt mot - om ikke annet har hun vist meg at hun har forstått øvelsen og at det ikke er urettferdig av meg å be henne utføre den i en konkurransesituasjon. Også her trengte hun to kommandoer før hun reagerte og tok sats over hinderet. Jeg skal ikke skylde på hørselen her, for hun bør ha hørt meg så nærme som jeg sto. Ikke vet jeg hva som skjedde. Litt dårlig avslutning hadde vi også.
7.5 poeng fikk vi her.
Kontroll over hund på avstand var jeg også spent på, vi har jo ikke fått testet den i konkurransesituasjon, selv om jeg har gjort mitt beste for å trene den på mange forskjellige steder. Jeg var forberedt på en dårlig karakter her. Jeg trengte en dobbeltkommando på den første eller andre forflytningen, jeg husker ikke lenger hvilken.. Jeg kan også se for meg at dommer hadde ønsket noe kjappere reaksjoner fra X'en, og det trener vi på ved siden av. Hun spratt også opp i sitt da jeg kom inntil før jeg fikk kommandert. Men jeg er fornøyd med denne øvelsen, det er jo vår ferskeste øvelse.
7.5 poeng her også.
I helhetsinntrykk trakk dommer for at det ble litt "masete" og mye som skjedde mellom hver øvelse, og det tar jeg helt og holdent på min kappe. Jeg klarte ikke å slappe av, jeg klarte ikke å stole på X'en, og endte med å taue henne rundt mellom hver øvelse, redd for at hun skulle forsvinne fra meg. Jeg maste på henne for å få henne i utgangsposisjon før hver øvelse, enda jeg vet at slikt mas bare gjør henne mer motvillig, og at jeg vet hva jeg egentlig bør gjøre for å spille på lag med henne. Jeg fikk det til kjempegodt på siste stevne i fjor, så jeg håper jeg kan finne igjen det til neste stevne. Det er så vondt å vite at jeg ødelegger for X'en, at jeg begrenser så hun ikke får vist alt hun kan. Og jeg vet at det er nervene mine som gjør meg så stiv, anspent og teit i ringen, så vi må bare fortsette å konkurrere for å få mer rutine. Det er kanskje ikke så lurt å ha fem måneder pause fra konkurranseringen heller.
I helhet fikk vi 7.5 poeng.
Jeg var skuffa da jeg kom ut av ringen. Primært var jeg skuffet over egen innsats, hvor keitete jeg er i ringen. Og nå som jeg har sett film ser jeg at jeg ikke går avslappet en eneste meter. På flere av etappene hvor jeg går uten hund har jeg den teite venstrehånda gående løftet som en arbeidsledig butler. Jeg må få ned hendene, få ned armene, få ned skuldrene, rette opp ryggen, se framover, smile, og finne gleden i ringen.
Jeg tror litt av problemet i dag var at jeg veldig, veldig gjerne ville ha opprykket. Jeg klarte ikke å nullstille meg, jeg klarte ikke å fjerne prestasjonsangst og resultatorientering - jeg klarte ikke å konkurrere for moro skyld, jeg jaktet opprykk. Og det er ikke lurt. Selv om jeg har sagt til "alle" at ambisjonen var å få en topp 20-plass (av 17), kan jeg ikke lyve for meg selv. Jeg var så sugen på et opprykk i dag!
Men, skal en forsøke å tenke positivt er jeg fornøyd med at X'en forsøkte å samarbeide så godt som hun gjorde selv om jeg er teit mot henne - hun forsøkte ikke en eneste gang å protestere eller opponere i ringen, men jobbet så godt hun klarte. Men konkurransen ligner jo ikke på treningssituasjonen når jeg er annerledes. Jeg er fornøyd med at hinderet gikk så bra, sett bort fra dobbeltkommando innledningsvis. Jeg er fornøyd med at avstanden fungerte ganske greit. Jeg er fornøyd med at vi holder en hel konkurranse og får poeng i alle øvelsene, og er stabile gjennom programmet - litt mer glede, smil, pirk og finish nå, så kommer karakterene også.
Til sammen ble det 148.5 poeng, andrepremie og en sjetteplass.
Tusen takk til Sandra som filmet oss!
Avstandskommanderingen er ikke med, da batteriet sa takk for seg på det tidspunktet.
Etiketter:
film,
Konkurranse,
LP,
X'en
9. oktober 2009
Apport og kløv
Først må jeg få oppklare en eventuell misforståelse i sist blogg: Jeg var ikke stolt og fornøyd fordi X'en lett lot seg avspore og hadde jojo-konsentrasjon, jeg var primært veldig fornøyd med at hun taklet nesten klasse 2-dekken så bra, og dernest var jeg veldig fornøyd med at hun tross alt jobbet så bra som hun gjorde. Sånn, så skjønner folk at jeg legger lista høyere enn som så!
Jeg lovte X'en at vi skulle ta det roligere i går og i dag, bare kose oss på tur og ikke trene. Vel, det er vanskelig å holde slike løfter, særlig siden hunden ser ut som om hun har lyst til å finne på noe...
Så i går kveld fant jeg impulsivt fram apportbukken. Hun har ofte ansett den som en leke, så når hun har fått den har hun gått fra meg, lagt seg og begynt gnagingen. På sist lydighetskurs delte vi øvelsen opp i delmoment, og jeg fikk tips til ulike måter å trene de på. I går fant jeg ut at bare det å holde bukken også er et delmoment, og å akseptere at det ikke er tyggegummi eller leke. Jeg kommanderte X'en i sitt, for å gi signal om at det var trening, og tilbød bukken - hun grep, og ble sittende. Slapp hun, sa jeg bare rolig nei, og tilbød på nytt. Belønning kom ved at jeg kastet godbiter på henne - jeg vil at hun skal holde lengst mulig, og jeg vil ikke be om bukken hver gang, tror jeg får et slappere bitt da, og hun har tidligere vist at hun nettopp slipper den kjappere for å få godbit. Så fokus i går var altså å holde bukken, og å belønne at hun holder.
Det er ganske statisk og kjedelig trening, så vi tok ikke mange repetisjonene i går - vil ikke tverre henne ut, vil ikke at hun skal bli kreativ. I dag drøyde jeg strikken litt for langt, og fikk tygging. Hvis jeg forsøkte å irettesette henne med et rolig "nei" slapp hun bukken og tittet på meg - hun skjønte ikke hva nei'et var myntet på. Så hos oss fungerte det best at jeg ved antydning til tygging la en finger lett under haka hennes. Da opphørte tyggingen, jeg fjernet fingeren, og om hun fortsatte å holde bukken fint i munnen kastet jeg godbit på henne.
Jeg kaster godbiten for at jeg ikke skal lokke henne til å slippe apporten ved å gi godbiten - hun skal holde helt til godbiten kommer, hun skal ikke få mulighet til å tro at godbiten er belønning for at hun slipper (som hun må for å få tak i godbiten jeg hadde tilbudt - henger dere med?)
Jeg forsøkte i dag å avansere videre, ved at hun skal gå med bukken i munnen. Jeg forsøkte å få det til ved å kommandere "på plass" som i fri ved fot, men da slapp hun bukken og ble med meg... Forsøkte et par ganger uten hell. Ny strategi neste gang blir nok at jeg står foran henne og får henne mot meg ved hjelp av lenke, men i dag fant jeg ikke lenka i farta... (Gosj, så deilig det er at båndtvangen er over, og en har mulighet til å rote bort lenka på grunn av fine turer og lufterunder med løs hund!)
Hovedmomentene som er igjen i apportøvelsen er å plukke og å bære - det vi jobber med nå er å holde. Jeg deler opp i minst mulig biter, altså ikke bare disse tre elementene, så får vi se hvordan det blir etter hvert.

Jeg har også forsøkt å gå videre med avstandskommandering i dag - jeg lagde så stor avstand som er fysisk mulig i leiligheten - kanskje fem meter? Har nok bare stått en tre meter unna før. Men det ble veldig vanskelig for henne, da skjønte hun ingenting. Jeg antar minnesbildet hennes sier det er fellesdekk, og da ligger vi. Kanskje gikk jeg for fort fram i avstanden, vi får gå tilbake noen steg neste gang.
Ellers har jeg fått låne en kløv, og i dag fikk vi endelig prøvd den. Riktignok har hun hatt den på seg innendørs tidligere i uka, men nå skulle vi på tur. Kløven ble lesset med en halvliter vann på hver side, bæsjeposer og husnøkler på toppen, også dro vi avgårde. Jeg var forberedt på at hun ville synes kløven var uvant og reagere, og var innstilt på å ta en kort tur. Men hun lot seg ikke merke av den, oppførte seg helt som normalt, bortsett fra at hun feilberegnet hvor mye plass hun nå tok ut av døra. Hun gikk, spratt, hoppet, lekte, poserte, tygde pinner og var rimelig normal på turen. Naturtalent av en brukshund, ass! :-D
Jeg synes derimot kløven satt løst på henne - bukreimen løsnet til og med et par ganger, og jeg synes kløven skled rundt på ryggen og dinglet vel mye. Jeg ville ikke stramme mer, hun skal jo ikke få vondt heller. Må få noen som kan kløv til å se på hva jeg har gjort feil, eller om kløven er feil størrelse/fasong til henne.
Noen poseringsbilder, igjen med et kompaktkamera som både er litt dårlig og ukjent for meg. Hadde tenkt til å ta med mitt speilreflekskamera, men det var utladet - og jeg finner ikke batteriladeren! *panikk*






Fordelen med slike kompaktkameraer er derimot at en kan få en filmsnutt også:
God helg!
Jeg lovte X'en at vi skulle ta det roligere i går og i dag, bare kose oss på tur og ikke trene. Vel, det er vanskelig å holde slike løfter, særlig siden hunden ser ut som om hun har lyst til å finne på noe...
Så i går kveld fant jeg impulsivt fram apportbukken. Hun har ofte ansett den som en leke, så når hun har fått den har hun gått fra meg, lagt seg og begynt gnagingen. På sist lydighetskurs delte vi øvelsen opp i delmoment, og jeg fikk tips til ulike måter å trene de på. I går fant jeg ut at bare det å holde bukken også er et delmoment, og å akseptere at det ikke er tyggegummi eller leke. Jeg kommanderte X'en i sitt, for å gi signal om at det var trening, og tilbød bukken - hun grep, og ble sittende. Slapp hun, sa jeg bare rolig nei, og tilbød på nytt. Belønning kom ved at jeg kastet godbiter på henne - jeg vil at hun skal holde lengst mulig, og jeg vil ikke be om bukken hver gang, tror jeg får et slappere bitt da, og hun har tidligere vist at hun nettopp slipper den kjappere for å få godbit. Så fokus i går var altså å holde bukken, og å belønne at hun holder.
Det er ganske statisk og kjedelig trening, så vi tok ikke mange repetisjonene i går - vil ikke tverre henne ut, vil ikke at hun skal bli kreativ. I dag drøyde jeg strikken litt for langt, og fikk tygging. Hvis jeg forsøkte å irettesette henne med et rolig "nei" slapp hun bukken og tittet på meg - hun skjønte ikke hva nei'et var myntet på. Så hos oss fungerte det best at jeg ved antydning til tygging la en finger lett under haka hennes. Da opphørte tyggingen, jeg fjernet fingeren, og om hun fortsatte å holde bukken fint i munnen kastet jeg godbit på henne.
Jeg kaster godbiten for at jeg ikke skal lokke henne til å slippe apporten ved å gi godbiten - hun skal holde helt til godbiten kommer, hun skal ikke få mulighet til å tro at godbiten er belønning for at hun slipper (som hun må for å få tak i godbiten jeg hadde tilbudt - henger dere med?)
Jeg forsøkte i dag å avansere videre, ved at hun skal gå med bukken i munnen. Jeg forsøkte å få det til ved å kommandere "på plass" som i fri ved fot, men da slapp hun bukken og ble med meg... Forsøkte et par ganger uten hell. Ny strategi neste gang blir nok at jeg står foran henne og får henne mot meg ved hjelp av lenke, men i dag fant jeg ikke lenka i farta... (Gosj, så deilig det er at båndtvangen er over, og en har mulighet til å rote bort lenka på grunn av fine turer og lufterunder med løs hund!)
Hovedmomentene som er igjen i apportøvelsen er å plukke og å bære - det vi jobber med nå er å holde. Jeg deler opp i minst mulig biter, altså ikke bare disse tre elementene, så får vi se hvordan det blir etter hvert.
Jeg har også forsøkt å gå videre med avstandskommandering i dag - jeg lagde så stor avstand som er fysisk mulig i leiligheten - kanskje fem meter? Har nok bare stått en tre meter unna før. Men det ble veldig vanskelig for henne, da skjønte hun ingenting. Jeg antar minnesbildet hennes sier det er fellesdekk, og da ligger vi. Kanskje gikk jeg for fort fram i avstanden, vi får gå tilbake noen steg neste gang.
Ellers har jeg fått låne en kløv, og i dag fikk vi endelig prøvd den. Riktignok har hun hatt den på seg innendørs tidligere i uka, men nå skulle vi på tur. Kløven ble lesset med en halvliter vann på hver side, bæsjeposer og husnøkler på toppen, også dro vi avgårde. Jeg var forberedt på at hun ville synes kløven var uvant og reagere, og var innstilt på å ta en kort tur. Men hun lot seg ikke merke av den, oppførte seg helt som normalt, bortsett fra at hun feilberegnet hvor mye plass hun nå tok ut av døra. Hun gikk, spratt, hoppet, lekte, poserte, tygde pinner og var rimelig normal på turen. Naturtalent av en brukshund, ass! :-D
Jeg synes derimot kløven satt løst på henne - bukreimen løsnet til og med et par ganger, og jeg synes kløven skled rundt på ryggen og dinglet vel mye. Jeg ville ikke stramme mer, hun skal jo ikke få vondt heller. Må få noen som kan kløv til å se på hva jeg har gjort feil, eller om kløven er feil størrelse/fasong til henne.
Noen poseringsbilder, igjen med et kompaktkamera som både er litt dårlig og ukjent for meg. Hadde tenkt til å ta med mitt speilreflekskamera, men det var utladet - og jeg finner ikke batteriladeren! *panikk*
Fordelen med slike kompaktkameraer er derimot at en kan få en filmsnutt også:
Første gang med kløv from Stine Bøe on Vimeo.
God helg!
3. september 2009
Fram og tilbake er like langt
X'en og jeg har hatt i oppgave å jobbe med vendingene våre under lineføring og fri ved foten, og i går fikk jeg Hans til å filme oss så jeg bedre kan se hvor langt vi har kommet. Poenget har vært at jeg skal gå på, ikke vente på X'en, og lære henne at hun bare må følge med - og gjøre ulike tiltak for å sørge for at hun blir mer alert og følger bedre med. Hvis jeg skal gå på som vanlig og ikke vente på henne, betyr det at det blir vanskeligere å sjekke hvor hun går. Ofte føler jeg at hun er på plass, andre ganger er jeg litt usikker på hvor hun er... Så da er film gode saker!
Filmen viser altså vendinger, vendinger og vendinger, det var gårsdagens tema. Temposkifte og holdt'er var ikke på programmet.
Og hva kan vi så se ut av denne filmen?
Jo, at føreren igjen er et nek som ikke klarer å gå riktig. Jeg går slettes ikke så fort som jeg bør (X'en passer, da går jeg ikke fort nok - hun går bedre når hun får trave, så det er bare å sette det ene beinet veldig langt foran det andre, og gå på...), jeg går virkelig ikke rett nok i kroppen (Line instruktør har truet med kosteskaft før, og jeg vet hun gjør alvor av truslene sine, jeg har vært på kurs hos henne hvor en deltager fikk armene teipet fast for ikke å flakse så mye, jeg...), og jeg må lære meg å gå mer avslappet med venstrearmen - det ser mer ryddig ut når jeg på slutten av første film klarer å ha den nede.
Til mitt forsvar har jeg vendt meg til å holde den slik fordi jeg har en hund som dytter borti hånda mi... Men det er jo mulig at jeg kan lære henne at det ikke er lov, og at belønning kommer når jeg vil, ikke når hun føler for å mase om det?
Det jeg også ser, er en hund som er veldig på, og det er gøy - hun var så fin å gå med i går. Det kommer nok også av at jeg hadde lomma full av pølser, den er matmotivert den hunden - men om jeg klarer å bevare den forventningen, den intensiteten og den motivasjonen hun har der, skal jeg være veldig, veldig fornøyd. For hun fikk ikke pølse før på slutten av hver av de to filmsekvensene, så hun holder lenge i pur forventning, den forbedringen liker jeg!
Jeg synes ikke hun går så innmari dårlig, hun kan være litt mer med meg i heltomvendingene - derfor har jeg lagt inn 360 graders vendinger i treningen vår som et overraskelsesmoment: Følg med, du vet aldri hvor jeg skal. Hvis jeg ikke blir svimmel, kan jeg jo øke det til 540 graders vendinger også? Men samtidig er hun en stor hund som skal få med seg hele kroppen sin - hvor mye kan jeg forvente av henne, hvor kan jeg legge lista?
Hun kunne også vært mer klistret, gått tettere inntil meg - men både hund og fører er store, og trenger nok litt distanse for å se hverandre... Og nå var hun nok også høyere enn vanlig, jeg innbiller meg at hun går litt tettere når hun er mer "temmet". Jeg vil heller at hun skal gå med mye sprut, enn at jeg skal dempe henne for å få henne inntil. Som noen av dommerne vi har gått for har kommentert, er også X'en en hund som går seg opp - flere ganger har vi fått bedre poengsum på FVF enn på LF, og andre vending av L'en eller U'en er gjerne penere enn den første. Hun blir noe mer sanset utover i filmen, går rettere og ikke så pendlete. Det betyr selvfølgelig at jeg burde varme opp med LF/FVF før stevner, men går vi for mye blir det kjedelig innen konkurransen starter... Akkurat det synes jeg faktisk er vanskelig, å finne balansegangen i oppvarmingen: Hvor mye, hvor lenge før start, og framfor alt hva?
Hun detter skikkelig ut i to høyrevendinger, men da tror jeg kanskje at hun så på Hans. Det er ikke første gang hun detter ut på grunn av andre mennesker - på vårt forrige stevne startet og endte LF og FVF rett ved dommerbordet. En gang vi kom dit, ble X'en så opptatt av de to skriverne at hun glemte å følge med på min vending. Det kunne jo være potensielle nye bestevenner, kunne det være andre grunner til at de satt i ringen enn for å kose med henne? Det er på tide å få samlet treningsgruppa, og gå LF og FVF i nærheten av andre mennesker, virkelig oppi, slalom mellom og rundt ekvipasjer, terpe på det som forstyrrelse.
Det jeg glemte i går, var å gå på skrå, for å sjekke hvor mye hun følger med når det er en jevn, liten retningsendring. Vi må trene på det også, ikke bare brå 90 graders-vendinger.
Det er nok å ta tak i, det skal ikke stå på det - men det er morsomt å se utviklingen hennes, det er motiverende for meg å se framskritt og resultat.
En god blogg skal ha bilder, har jeg hørt, så selv om jeg har film får vi vel by på et bilde også?
Jeg kom over et morsomt program via hjemmesiden til Maja berner, som fader bildene dine inn i ulike bakgrunner og dermed gir stilige illustrasjoner. Så det måtte jo testes ut!

Så vakker og dyktig som X'en er, er det jo klart at hun skulle vært billboardbabe! Det er nok bare et spørsmål om tid... :-D
Programmet heter PhotoFunia, og jeg har flere manipulerte X'er liggende til senere. Enkel moro!
Filmen viser altså vendinger, vendinger og vendinger, det var gårsdagens tema. Temposkifte og holdt'er var ikke på programmet.
LP-vendinger from Stine Bøe on Vimeo.
Og hva kan vi så se ut av denne filmen?
Jo, at føreren igjen er et nek som ikke klarer å gå riktig. Jeg går slettes ikke så fort som jeg bør (X'en passer, da går jeg ikke fort nok - hun går bedre når hun får trave, så det er bare å sette det ene beinet veldig langt foran det andre, og gå på...), jeg går virkelig ikke rett nok i kroppen (Line instruktør har truet med kosteskaft før, og jeg vet hun gjør alvor av truslene sine, jeg har vært på kurs hos henne hvor en deltager fikk armene teipet fast for ikke å flakse så mye, jeg...), og jeg må lære meg å gå mer avslappet med venstrearmen - det ser mer ryddig ut når jeg på slutten av første film klarer å ha den nede.
Til mitt forsvar har jeg vendt meg til å holde den slik fordi jeg har en hund som dytter borti hånda mi... Men det er jo mulig at jeg kan lære henne at det ikke er lov, og at belønning kommer når jeg vil, ikke når hun føler for å mase om det?
Det jeg også ser, er en hund som er veldig på, og det er gøy - hun var så fin å gå med i går. Det kommer nok også av at jeg hadde lomma full av pølser, den er matmotivert den hunden - men om jeg klarer å bevare den forventningen, den intensiteten og den motivasjonen hun har der, skal jeg være veldig, veldig fornøyd. For hun fikk ikke pølse før på slutten av hver av de to filmsekvensene, så hun holder lenge i pur forventning, den forbedringen liker jeg!
Jeg synes ikke hun går så innmari dårlig, hun kan være litt mer med meg i heltomvendingene - derfor har jeg lagt inn 360 graders vendinger i treningen vår som et overraskelsesmoment: Følg med, du vet aldri hvor jeg skal. Hvis jeg ikke blir svimmel, kan jeg jo øke det til 540 graders vendinger også? Men samtidig er hun en stor hund som skal få med seg hele kroppen sin - hvor mye kan jeg forvente av henne, hvor kan jeg legge lista?
Hun kunne også vært mer klistret, gått tettere inntil meg - men både hund og fører er store, og trenger nok litt distanse for å se hverandre... Og nå var hun nok også høyere enn vanlig, jeg innbiller meg at hun går litt tettere når hun er mer "temmet". Jeg vil heller at hun skal gå med mye sprut, enn at jeg skal dempe henne for å få henne inntil. Som noen av dommerne vi har gått for har kommentert, er også X'en en hund som går seg opp - flere ganger har vi fått bedre poengsum på FVF enn på LF, og andre vending av L'en eller U'en er gjerne penere enn den første. Hun blir noe mer sanset utover i filmen, går rettere og ikke så pendlete. Det betyr selvfølgelig at jeg burde varme opp med LF/FVF før stevner, men går vi for mye blir det kjedelig innen konkurransen starter... Akkurat det synes jeg faktisk er vanskelig, å finne balansegangen i oppvarmingen: Hvor mye, hvor lenge før start, og framfor alt hva?
Hun detter skikkelig ut i to høyrevendinger, men da tror jeg kanskje at hun så på Hans. Det er ikke første gang hun detter ut på grunn av andre mennesker - på vårt forrige stevne startet og endte LF og FVF rett ved dommerbordet. En gang vi kom dit, ble X'en så opptatt av de to skriverne at hun glemte å følge med på min vending. Det kunne jo være potensielle nye bestevenner, kunne det være andre grunner til at de satt i ringen enn for å kose med henne? Det er på tide å få samlet treningsgruppa, og gå LF og FVF i nærheten av andre mennesker, virkelig oppi, slalom mellom og rundt ekvipasjer, terpe på det som forstyrrelse.
Det jeg glemte i går, var å gå på skrå, for å sjekke hvor mye hun følger med når det er en jevn, liten retningsendring. Vi må trene på det også, ikke bare brå 90 graders-vendinger.
Det er nok å ta tak i, det skal ikke stå på det - men det er morsomt å se utviklingen hennes, det er motiverende for meg å se framskritt og resultat.
En god blogg skal ha bilder, har jeg hørt, så selv om jeg har film får vi vel by på et bilde også?
Jeg kom over et morsomt program via hjemmesiden til Maja berner, som fader bildene dine inn i ulike bakgrunner og dermed gir stilige illustrasjoner. Så det måtte jo testes ut!
Så vakker og dyktig som X'en er, er det jo klart at hun skulle vært billboardbabe! Det er nok bare et spørsmål om tid... :-D
Programmet heter PhotoFunia, og jeg har flere manipulerte X'er liggende til senere. Enkel moro!
20. august 2009
Det går likar no' - uoffisielt LP-stevne
Antrozoologisenteret arrangerte uoffiselt LP-stevne i går, og vi var på plass for å få mer konkurransetrening. Jeg var også til stede på deres junistevne, da var X'en lei i varmen og vi klorte til oss 69.5 poeng og fire nuller... Etter det har vi gått kurs, trent mer, fått litt mer kontroll på hva som fungerer og ikke fungerer, tenkt mer konkurranse i treningen, og forberedt oss på nye stevner. Så jeg gledet meg til å få teste ting - og til å få gitt X'en en positiv konkurranseopplevelse, for nå skulle jeg benytte meg av muligheten til å leke og belønne mellom øvelsene, det fikk jeg jo ikke med meg at jeg kunne sist gang...
Jeg hadde også fått med meg Anette og Norma, så de også kunne leke og ha moro med konkurranse. Siden jeg sto så lenge i kø sist gang og kom sent fram møtte Anette meg på jobb kvart på fire - to timer og et kvarter før konkurransen startet på Ås. Køen var mindre i går, kanskje klarte vi å snike oss ut før det verste "vi som jobber til fire"-rushet, og vi var framme på Ås klokka fem! Men, da hadde vi i hvert fall god tid til å lufte hunder, spise litt selv, skravle og forberede oss.
Det var mange påmeldte i dag, i forhold til i juni. I klasse 1 var det 11 påmeldt, så de hadde fått egen ring og dommer Christine Olsen. I den andre ringen gikk øvrige klasser, men klasse 2 var plassert sist - supert, da ville Anette og jeg ha god tid til å se hverandre. Og ikke bare se, for Anette hadde med kamera, så vi kunne filme hverandre. Det er godt evalueringsarbeid å se på video, bare se på Marit Breivik og håndballjentenes triumfer!
Fellesøvelsene ble ikke filmet.
Tannvisning fikk vi 9.5 på. Det ble ikke sagt hva dommer trakk for, men jeg antar det er fordi X'en satt litt skjevt. Jeg så det selv før dommer kom til oss, men ville ikke mase på X'en der og da, hun synes fellesøvelsene er statiske og kjedelige nok fra før av.
Fellesdekk fikk vi 8 på. Litt treg neddekk, vet ikke helt hvordan jeg skal få den kjappere. Men hun ligger fint og rolig. Veldig rolig, så rolig at vi må ha dobbeltkommando for å få henne opp... Og det er ikke første gang, jeg må trene mer på opp og ned fra dekk, ser jeg.
Lineføring får vi 8 på. Hun følger stort sett fint, kunne vært mer på meg i vendingene - og det så vi jo på kurset også, og jeg jobber videre med å vekke henne i vendingene, få oppmerksomheten hennes der. Holdtene så faktisk ok ut. Jeg er sauseforkjølet og det hviner i lungene når jeg puster, så jeg får ikke gått helt det tempoet jeg bør, har ikke helt flyten i dag.
Fri ved foten får vi 5 på, her skjedde det litt av hvert, hehehe. Rett før den første vendingen faller hun ut, jeg kommer i forveien, men hun løper inn på plass - søta! I den første helomvendingen detter hun også ut, ser hva som skjer, bråsnur for å bli med og havner på min høyre side. Jeg litt usikker på hva jeg skal gjøre, men stopper og får henne rundt på min venstre side. Og hun detter jammen ut i den siste helomvendingen også, blir veldig interessant å se på de som er på utsiden, jeg kaller på henne, og hun kommer - men forblir stående. Jaja, det var som sagt disse vendingene vi skal jobbe med.
Dekk fra holdt 6, jeg vet ikke helt hvorfor vi tullet til denne øvelsen. Jeg synes vi har en fin innmarsj, mulig hun faller ut og ikke får helt med seg at vi skal stoppe - kanskje stuper jeg inn i holdten? Hun står, jeg kommanderer sitt, den er skjev, jeg kommanderer dekk, hun legger seg på tvers av meg, og vi avslutter resten fint - hun setter seg til og med opp raskt og rett!
Innkalling blir en 9'er, mye fint her. Jeg snur meg og titter bakover noen meter fordi det så ut som hun skulle legge seg. Jeg ønsker meg enda litt mer tempo i innkallingen, mener hun har hatt det før. Hun setter seg litt skjevt, som gir poengtrekket, men jeg lurer på om jeg presser henne bakover ved å snu meg - passe på å titte framover til øvelsen er ferdig, kommer hun ikke inn på plass ryker poengene uansett hvor mye jeg følger med på henne...
Stå under marsj får vi 7, jeg ødelegger mye der selv. Før vi starter tenker jeg for meg selv "lys stemme, lys stemme, lys stemme" - for det er med lys kommando hun har best reaksjon på stå'en. Men på høyde med dommer velter det ut et grøtete, whiskeyharket, dyptbrummende "stå", og jeg slenger på hånd og overkropp og det som er for å stoppe henne. Nice... Et poeng trekk får vi også for den søte sitten hun slutter med...
Fritt hopp over hinder nuller vi på, og her er det lov til å ta av en planke på hinderet og dælje føreren med. Før vi starter ser jeg at hunden sitter skjevt i forhold til hinderet, det er jeg som står midt foran det. Men neida, det er dumt å rette opp hunden sin, og når vi går velger X'en å gå utenom. Jeg går tilbake med en gang, og da hopper hun når hun får riktig posisjon. Teite, teite føreren!
I helhetsinntrykk får vi bare 5, og det er fordi X'en valgte å tisse i ringen før siste øvelse. Hadde hun ikke gjort det, hadde vi fått mye høyere, sa dommeren. Hun var til stede på stevnet i juni, og så enorm framgang i arbeidet vårt, vi har virkelig trent i sommer sa hun. Om ikke treningen har vært enorm, har i hvert fall hundens samarbeidsvilje blitt bedre, jeg tror jeg har blitt flinkere til å slappe av i konkurranseringen (jeg merker egentlig ikke så mye til nervene, men det gjør nok X'en) - og det hjelper at det var kanskje tyve grader mindre enn i juni... Det gjør noe med innsatsen til både meg og hunden... Men vi hadde morro i går. Hun fikk godbit mellom hver øvelse, så får vi se om hun forlanger og forventer det på neste offisielle konkurranse, og hva slags effekt det gir. Poenget med disse uoffisielle stevnene er jo at hunden skal få en fin opplevelse og bli litt overrasket over at det kan skje så morsomme ting i konkurransesetting også.
Summen ble 125.5 poeng, og vi ble nummer 6. Det var 11 påmeldt, men noen møtte ikke eller brøt, så åtte fullførte - og vi ble ikke sist nå heller :-)
Neste gang satser jeg på å være frisk, så jeg kan gå så fort som vi trenger og jeg kan gi kommandoer i vanlig stemmeleie. Og inntil neste gang skal vi ha trent mye på vendinger, for det er vår store svakhet akkurat nå, slik jeg ser det. Også lurer jeg på hva jeg skal gjøre for å få dyret til ikke å tisse i ringen...
Jeg hadde også fått med meg Anette og Norma, så de også kunne leke og ha moro med konkurranse. Siden jeg sto så lenge i kø sist gang og kom sent fram møtte Anette meg på jobb kvart på fire - to timer og et kvarter før konkurransen startet på Ås. Køen var mindre i går, kanskje klarte vi å snike oss ut før det verste "vi som jobber til fire"-rushet, og vi var framme på Ås klokka fem! Men, da hadde vi i hvert fall god tid til å lufte hunder, spise litt selv, skravle og forberede oss.
Det var mange påmeldte i dag, i forhold til i juni. I klasse 1 var det 11 påmeldt, så de hadde fått egen ring og dommer Christine Olsen. I den andre ringen gikk øvrige klasser, men klasse 2 var plassert sist - supert, da ville Anette og jeg ha god tid til å se hverandre. Og ikke bare se, for Anette hadde med kamera, så vi kunne filme hverandre. Det er godt evalueringsarbeid å se på video, bare se på Marit Breivik og håndballjentenes triumfer!
Fellesøvelsene ble ikke filmet.
Stine og X'en from Anette KP on Vimeo.
Tannvisning fikk vi 9.5 på. Det ble ikke sagt hva dommer trakk for, men jeg antar det er fordi X'en satt litt skjevt. Jeg så det selv før dommer kom til oss, men ville ikke mase på X'en der og da, hun synes fellesøvelsene er statiske og kjedelige nok fra før av.
Fellesdekk fikk vi 8 på. Litt treg neddekk, vet ikke helt hvordan jeg skal få den kjappere. Men hun ligger fint og rolig. Veldig rolig, så rolig at vi må ha dobbeltkommando for å få henne opp... Og det er ikke første gang, jeg må trene mer på opp og ned fra dekk, ser jeg.
Lineføring får vi 8 på. Hun følger stort sett fint, kunne vært mer på meg i vendingene - og det så vi jo på kurset også, og jeg jobber videre med å vekke henne i vendingene, få oppmerksomheten hennes der. Holdtene så faktisk ok ut. Jeg er sauseforkjølet og det hviner i lungene når jeg puster, så jeg får ikke gått helt det tempoet jeg bør, har ikke helt flyten i dag.
Fri ved foten får vi 5 på, her skjedde det litt av hvert, hehehe. Rett før den første vendingen faller hun ut, jeg kommer i forveien, men hun løper inn på plass - søta! I den første helomvendingen detter hun også ut, ser hva som skjer, bråsnur for å bli med og havner på min høyre side. Jeg litt usikker på hva jeg skal gjøre, men stopper og får henne rundt på min venstre side. Og hun detter jammen ut i den siste helomvendingen også, blir veldig interessant å se på de som er på utsiden, jeg kaller på henne, og hun kommer - men forblir stående. Jaja, det var som sagt disse vendingene vi skal jobbe med.
Dekk fra holdt 6, jeg vet ikke helt hvorfor vi tullet til denne øvelsen. Jeg synes vi har en fin innmarsj, mulig hun faller ut og ikke får helt med seg at vi skal stoppe - kanskje stuper jeg inn i holdten? Hun står, jeg kommanderer sitt, den er skjev, jeg kommanderer dekk, hun legger seg på tvers av meg, og vi avslutter resten fint - hun setter seg til og med opp raskt og rett!
Innkalling blir en 9'er, mye fint her. Jeg snur meg og titter bakover noen meter fordi det så ut som hun skulle legge seg. Jeg ønsker meg enda litt mer tempo i innkallingen, mener hun har hatt det før. Hun setter seg litt skjevt, som gir poengtrekket, men jeg lurer på om jeg presser henne bakover ved å snu meg - passe på å titte framover til øvelsen er ferdig, kommer hun ikke inn på plass ryker poengene uansett hvor mye jeg følger med på henne...
Stå under marsj får vi 7, jeg ødelegger mye der selv. Før vi starter tenker jeg for meg selv "lys stemme, lys stemme, lys stemme" - for det er med lys kommando hun har best reaksjon på stå'en. Men på høyde med dommer velter det ut et grøtete, whiskeyharket, dyptbrummende "stå", og jeg slenger på hånd og overkropp og det som er for å stoppe henne. Nice... Et poeng trekk får vi også for den søte sitten hun slutter med...
Fritt hopp over hinder nuller vi på, og her er det lov til å ta av en planke på hinderet og dælje føreren med. Før vi starter ser jeg at hunden sitter skjevt i forhold til hinderet, det er jeg som står midt foran det. Men neida, det er dumt å rette opp hunden sin, og når vi går velger X'en å gå utenom. Jeg går tilbake med en gang, og da hopper hun når hun får riktig posisjon. Teite, teite føreren!
I helhetsinntrykk får vi bare 5, og det er fordi X'en valgte å tisse i ringen før siste øvelse. Hadde hun ikke gjort det, hadde vi fått mye høyere, sa dommeren. Hun var til stede på stevnet i juni, og så enorm framgang i arbeidet vårt, vi har virkelig trent i sommer sa hun. Om ikke treningen har vært enorm, har i hvert fall hundens samarbeidsvilje blitt bedre, jeg tror jeg har blitt flinkere til å slappe av i konkurranseringen (jeg merker egentlig ikke så mye til nervene, men det gjør nok X'en) - og det hjelper at det var kanskje tyve grader mindre enn i juni... Det gjør noe med innsatsen til både meg og hunden... Men vi hadde morro i går. Hun fikk godbit mellom hver øvelse, så får vi se om hun forlanger og forventer det på neste offisielle konkurranse, og hva slags effekt det gir. Poenget med disse uoffisielle stevnene er jo at hunden skal få en fin opplevelse og bli litt overrasket over at det kan skje så morsomme ting i konkurransesetting også.
Summen ble 125.5 poeng, og vi ble nummer 6. Det var 11 påmeldt, men noen møtte ikke eller brøt, så åtte fullførte - og vi ble ikke sist nå heller :-)
Neste gang satser jeg på å være frisk, så jeg kan gå så fort som vi trenger og jeg kan gi kommandoer i vanlig stemmeleie. Og inntil neste gang skal vi ha trent mye på vendinger, for det er vår store svakhet akkurat nå, slik jeg ser det. Også lurer jeg på hva jeg skal gjøre for å få dyret til ikke å tisse i ringen...
Etiketter:
film,
Konkurranse,
LP
Abonner på:
Innlegg (Atom)
