Hoppende glad

Så er det mandag, ny uke og nye sjanser og alt det der. Det er visninger denne uka, så det blir vel en del rydding og vask igjen. Det må jo høres ut som om jeg roter og skiter noe grasat til, men det skal jo være rimelig shinet og tomt for en visning. Fjerne toalettsaker på badet, fjerne alt på kjøkkenbenker, fjerne yttertøy og sko i gangen, fjerne laptop og aviser fra stua, også videre. Handle inn nye blomster, støvsuge, vaske gulv, og rett før visningen tenne stearinslys og fyre opp i peisen. Det er jo hyggelig å ha det rent og ryddig rundt seg, men det er hyggeligere å vaske for sin egen del, når en har lyst og har overskudd til det. Jaja, alt har vel en ende, har det ikke?

I dag var forresten min siste arbeidsdag. Ikke at jeg merker noen stor forskjell når jeg går sykemeldt og skal fortsette med det framover, men det er likevel litt vemodig, litt trist, litt rart, litt underlig, litt uforståelig, litt skremmende. Det er trygghet i å ha en jobb i gå tilbake til, men enn så lenge har jeg fokus på å bli frisk(ere), så får jobbsøking komme når jeg er klar for det.
I kveld har jeg bakt kake jeg skal ta med på jobben i morgen, hvor jeg må rydde sammen sakene mine jeg har på kontoret, også ta avskjed med kollegaene mine.

Her er forresten noen bilder av rekka "mi" som jeg tok om fredag:

Jeg bor i nummer to fra venstre.
Og grønt må jo være en fin farge å bo i, ikke sant? Grønt er skjønt? Håpet er lysegrønt?
Ifølge Wikipedia er grønt fra gammelt av fruktbarhetsfargen, så vi kan jo håpe at det gjelder for X'en? (Og skikkelig ikke for meg!)
Grønt kan visst også stå for sykdom, ondskap, djevelen, ulykke og død... Og det er vel sånn cirka jeg oppsummerer 2010, men jeg bor jo i ei gul rekke...
Å være grønn og uerfaren er jo også et kjent uttrykk, og passer i hvert fall godt og kontrastfylt med alle mine oppussingsplaner! :D

I dag har X'en og jeg hatt en fin lydighetstrening, litt sånn manisk desperat da jeg innså at vi skal starte til lørdag og ikke har trent på den nye hinderøvelsen på veldig lenge. Så jeg dro fram hinderet og en hoppende glad hund - hun synes virkelig det er moro å få hoppe! Hun husket godt deler av brukstreningen, så da vi sto foran hinderet tok hun sats og fløy over det fra meg. Jeg fikk hanket henne inn igjen og forsøkt et par ganger til hvor hun stadig fløy avgårde, og jeg må jo bare le av hennes iver og glede! Hehehe, men til slutt fikk jeg bremset henne så hun ble sittende og jeg kunne gå fra henne. Bare for å forsøke kalte jeg henne til meg, og den delen av øvelsen husket hun ikke - og løp til meg ved siden av hinderet. En må jo teste hvor mye hun husker?
Vi forsøkte en gang til hvor jeg hjalp henne over hinderet ved å styre henne med en frolic, og deretter var det nada problemo - poletten hadde falt ned igjen, hun hoppet over og smatt inn på plass til meg flere ganger på rad, og jeg kunne presse høyden opp til 60 centimeter uten at hun viste tegn til nøling eller touch. Fineste hoppedyret mitt!

Riktignok kommer hun i full fart rundt meg og setter seg råskjevt, men det har jeg full aksept for nå. Jeg skal eksperimentere med å stå lenger unna hinderet for å se om hun rekker å bremse ned og sette seg rettere på grunn av det. Men foreløpig vil jeg ikke stå altfor langt unna, i fall hun da løper forbi hinderet og tar det som en innkallingsøvelse. Så med andre ord er ikke øvelsen ferdig pirket, men den er mer enn god nok til å få en grei karakter på konkurranse om hun gjør til lørdag som hun gjorde i dag.

Her er noen bilder jeg tok av X'en mens vi lekte med hinderet, hun har så stor moro med det at jeg klarer ikke helt å tro at hun faktisk var redd for hinderet til å begynne med. Det er jo så gøy å jobbe med henne, og bare vi får inn apporten kan vi innføre flere element i hinderet også. Jeg digger berneren min!

Venter på kommando.

Tar sats.

Og flyyyyyyr!

Ned for landing.

Og hei til fotografen!

X'en kan hoppe fra meg også:

 

 

Gode nyheter!

Wow, det siste døgnet har vært en skikkelig opptur, og gudene vet at jeg trengte det nå. Store byrder er borte fra mine skuldre, og jeg har fått flere positive ting å se framover mot.

Den første nyheten kom i går kveld, og er at jeg skal få være frivillig under verdensmesterskapet i hundekjøring. Det gleder jeg meg til! Jeg vet ikke hva slags oppgaver jeg får, men jeg håper å få sett ivrige og dyktige ekvipasjer i aksjon. VM starter faktisk i dag, på Røros. Så er det en del av konkurransen som foregår i Hamar i mars. Og 24.-27. mars er den siste delen av VM i Oslo, hvor jeg skal bidra. Jeg mente at dette var noe jeg burde få med meg, og litt på impuls meldte jeg meg som frivillig. Det tror jeg skal bli en artig opplevelse!

I morges hadde jeg også fått en mail med nok en gledelig nyhet - vi har fått plass på Stovner hundeklubbs kurs i brukslydighet. Så skal vi kanskje endelig lære oss forangående i line, komme videre på budføringstreningen og ellers få jobbet med de ulike lydighetsøvelsene. Vi får se om vi rekker å gå sporstevne før parring, det kommer jo helt an på hvor lenge snøen ligger. Men vi skal i hvert fall jobbe med lydighetsbiten i vinter, så vi kan gjøre en bedre figur når vi før eller senere kommer oss på stevne igjen. Kurset går så vidt jeg vet over åtte uker, med start om fjorten dager, så en rekker å lære en god del om en legger inn noen økter med egentrening mellom kurskveldene. Jeg gleder meg til dette også, jeg!

Men den største nyheten, [insert fanfarelyd], er at X'en og jeg har skaffet oss et nytt sted å bo!
I dag var jeg og skrev under på kontrakten, så nå er alt i orden, jeg tør å gå offentlig med det og gjøre det offisielt - X'en og jeg skal flytte inn i et rekkehus på Mogreina!

Kontraktunderskrivingen i dag kuliminerer en lengre prosess. I romjula fikk jeg vite at det var en del ledige rekkehus i et borettslag rett ved Sessvollmoen militærleir. Boligene var tidligere bebodd av Forsvaret, men en kombinasjon av nedskjæringer i Forsvaret og høy slitasje på boligene gjorde at de ble solgt. En investor kjøpte opp, har utbedret en del utvendig og utendørs, og deretter solgt. Til sammen 48 enheter ble lagt ut for salg for over et år siden.
Jeg tenkte mye fram og tilbake, veide fordeler og ulemper opp mot hverandre, før jeg tok kontakt med megler. Da hadde de fem usolgte enheter, og jeg dro på åpen visning 15. januar. Jeg likte det jeg så, og falt særlig for den ene boligen. Ny tur i tenkeboksen, og jeg brukte påfølgende uke til å sjekke en del, fikk låne nøklene og tok nye visninger hvor jeg også fikk med meg elektriker, takstmann og familie for å hjelpe meg å vurdere boligen.
Fredag 21. januar skulle jeg levere tilbake nøklene, før 1600, hadde jeg fått beskjed om. Så da jeg kom til megler 1530 var jeg overklar for å legge inn et bud. Men dessverre hadde folket allerede tatt helg, og jeg fikk ikke tak i noen. Jeg tenkte at det neppe skjedde noe i løpet av helga uansett, dro hjem, kom tilbake på mandag for å levere nøklene - og fikk beskjed om at rekkehuset var solgt få timer før:(
Skuffa!

De neste dagene lette jeg etter andre steder å bo - jeg fant ikke noe i min prisklasse jeg ville kjøpe, og var ikke altfor begeistret for alt som var til leie. Da jeg la ut egen annonse om bolig ønsket leid, dukket det opp flere aktuelle kandidater (tusen takk til alle som har kommet med tips og forslag til meg!), men jeg klarte aldri å slutte å tenke på rekkehusene ved Sessvollmoen. Torsdag kveld bestemte jeg meg - jeg måtte sjekke ut de enhetene som enda ikke var solgt og se hvor dårlig forfatning de egentlig var i, før jeg kunne slippe drømmen om eget rekkehus og hage.
Så fredag morgen dro jeg igjen til megler på Jessheim. Tre var usolgt, to av dem ville kreve mye egenkapital for å pusse opp ubrukelige kjøkken og bad. Men den tredje var i god stand, og jeg dro for å ta en titt. Etter mye gransking, med både lommelykt og hodelykt for å se bedre, tok jeg en hurtig avgjørelse, og skyndte meg å legge inn et bud før det skulle være nye visninger i helga. Og jeg fikk huset! Så, kanskje litt overilt, men jeg tittet i hvert fall etter alle de tingene som takstmann og elektriker påpekte i det andre huset, jeg vet det er et oppussingsobjekt, jeg er forberedt på at jeg må legge penger i det over tid - men det har så mange kvaliteter jeg setter enormt stor pris på, så jeg kunne simpelthen ikke la det gå fra meg.
Uka som har gått siden jeg la inn og fikk tilslag på budet har vært lang - jeg har vært redd for at noe skulle skje som ville forpurre dette, selv om det ikke var forkjøpsrett og jeg hadde fått finansiering i orden i banken. Men jeg har likevel ikke turt å snakke så høyt om det, redd for å jinxe ting. Men nå er kontrakt signert, og jeg er så lettet og så fornøyd og så glad for at vi har et sted å flytte til, og at det blir et sted hvor jeg er så sikker på at jeg etter hvert vil stortrives! Og det er viktig når alt annet rundt meg går på tverke, jeg trenger å kunne slappe av og trives i heimen.
Overtagelsen er satt til 1. april - men om salget av huset i Bjørndal skulle gå raskt og kjøper ønsker tidlig overtagelse, er det null problem for meg å få overta huset tidligere. Det står jo tomt uansett.

Jeg var ikke nok om meg til å få tatt noen bilder av herligheten, så jeg har ingenting å vise fram - det får komme senere. Det er jo hundehuset mitt, så det er helt klart bloggemateriale!
Men en kjapp beskrivelse av huset kan dere få:
Det er et femti år gammelt rekkehus over to plan pluss kjeller. Det er på 83 kvadrat, om jeg ikke husker helt feil. I kjelleren er det ikke noen innredning, men det er i det minste mye og god lagringsplass, samt vaskerom. I første etasje er det kjøkken og ei romslig stue. Kjøkkenet er malt knallblått og stua er dyp rød, så det skal nok gjøres noe kjapt og enkelt med overflatene der. I andre etasje har jeg bad, to gode soverom og et mindre rom. Et soverom skal jeg ha, og X'en skal selvfølgelig få sitt hunderom - jeg håper å gjenta mye av det vi gjorde her (se forrige blogginnlegg). Og det minste rommet har ikke helt fått sin designerte oppgave enda, om det blir bibliotek eller lager eller kontor eller garderobe eller... Jeg har god plass, kan boltre meg, og gleder meg til å pusse opp og gjøre dette bra. Det ene soverommet er rosa, så kanskje X'en burde få det for å understreke hennes kjønnspreg, også kan det være valperosa utover sommeren? Fra stua er det utgang til egen hage, og den håper jeg å få gjerdet inn ganske kjapt, bare snøen forsvinner.
Det er kort vei til fine turområder, jeg har venner og kjente som bor i nærheten, hvilket jeg synes er viktig når jeg velger å flytte vekk fra Oslo og nettverket jeg har der. Det er en hundeklubb i nærheten som jeg tror jeg vil trives i og som vil dekke mine aktivitetsønsker. Og jeg bor cirka ti minutters kjøring fra Letohallen, og tidvis føler jeg jo at jeg har det som mitt annet hjem :D
Det er mye å gjøre, jeg har mange drømmer og ønsker, og har allerede fylt syv sider i et worddokument med tanker og planer og ideer. Så får vi ta litt om gangen, når en har tid og råd.


Mens her på Bjørndal har vi hatt både takstmann og fotograf på besøk, huset er ryddet og vasket og shinet fra topp til tå, jeg har pakket bort åtte kasser og fire søppelsekker med ting som ikke burde være framme under fotografering. X'en røyter enda, så det føles som om det aldri blir tomt for hår her når en vet det skal taes bilder som skal selge boligen - og jeg tenker også på visningene, når det er hundehår overalt. Men vi får bare støvsuge og støvsuge... Gulvene bør i hvert fall være rene nå, stakkars X'en fikk en omgang med diaré og har hatt noen uhell på stuegulvene natterstid.
Om en uke er det visning, og jeg krysser fingrene for at prosessen går kjapt nå. Det er fremdeles vondt å vite at jeg skal flytte herfra, som jeg trives så godt, jeg har fremdeles vondt - men det er tross alt en lettelse at jeg har et sted å flytte til og at jeg ikke behøver bruke mer energi og ressurser på å lete etter ny bolig. Og jeg prøver å fokusere på det positive og ting jeg kan glede meg til framover.

Vi er i gang

I dag har X'en og jeg hatt en bra lydighetstrening. Vi møtte Anette og Marie med respektive hunder på Bygdøy. Øverst på agendaen var rundering, det er evigheter siden X'en har vært med på det.
I første forsøk holdt Anette henne igjen, mens jeg løp rett fram og deretter skar til høyre for å gjemme meg mellom noen trær. Dessverre var det litt for åpent og glissent der vi holdt på, X'en hadde god oversikt over området og løp rett bort til der jeg satt.
I andre forsøk fikk X'en se at jeg løp avgårde, men så sørget Marie og Anette for å snu henne og blokkere utsikten. Hun løp selvfølgelig rett bort til der jeg satt forrige gangen, men så skrudde hun på nesa og fant meg.
Hun fikk to nye forsøk, hvor Anette og Marie gjemte seg hver sin gang. Selv om hun ble snudd bort begge gangene, fant hun figurantene sine rimelig kjapt, og fulgte sporene deres.
Runderingsleken vår er bare en lek, men jeg kan jo likevel pønske ut måter å gjøre det mer avansert på. Jeg ser for eksempel for meg en treningsøkt hvor hun får et slag med synspåvirkning som nå, og deretter et slag hvor hun blir satt i bilen før figuranten løper ut - for å se hvor villig hun er til å gjøre et søk når hun ikke har blitt trigget av en person som løper fra henne. Om dette er noe som fungerer bra, kan en jo også gjemme ut to figuranter til henne, slik at når hun blir levert tilbake til startlinja av den første figuranten, kan jeg sende henne ut på nytt søk med en gang.
Vi får se, dette er bare moro, det bygger selvstendighet, det er en grei måte å få ut litt energi i beina, hun får brukt hodet sitt, for ikke å snakke om nesa - særlig nå som vi ikke går spor.

Jeg fikk også være figurant for Norma, Ellie og Balrog, på det nivået og med de metodene de brukte - artig!

Deretter var det lydighetstrening, hvor vi trente samtidig på samme sted. Det er så mye av vår trening som skjer på egenhånd, så vi trenger å trene med slike forstyrrelser også. Vi var på parkeringsplassen ved Huk, på den o store utfartsdagen, smekkfullt av biler, turgåere med hunder, barnevogner og all verdens rarieteter.

Vi kom oss gjennom flere øvelser i løpet av en ganske kort og intens økt. Litt lineføring og vendinger, avstandskommandering hvor jeg ga meg etter en perfekt repetisjon, en kjapp dekk fra holdt med litt pirking på å bli liggende selv om jeg kommer inntil, en stå under marsj som jeg var veldig fornøyd med. Også forsøkte jeg meg på en enkeltdekk hvor jeg står med ryggen til, akkurat som det skal være på ferdselsprøven. Jeg har ikke fått kjøpt meg noe lommespeil jeg kan bruke for å se hva hun gjør, men jeg fikk gløttet bakover og hadde kontroll på at hun lå. Når jeg har forsøkt dette før har hun kommet bort til meg og lurt på hva jeg står og ser på, søta :) Nå sto jeg riktignok inntil en bil, så hun opplevde sikkert kontroll over hva jeg så på, mens når jeg står midt på en åpen plass og glor med ryggen til skjønner hun ikke hva jeg ser etter. Men vi skal nå få til dette også. Jeg ble rimelig imponert over henne, det kom en bil og kjørte mellom oss uten at hun leet på seg. Jeg vil tro hun lå i et halvt minutt, og da valgte jeg å belønne og avslutte, før hun rakk å feile.
Det jeg er usikker på, er hvor langt jeg skal strekke treningen - under ferdselsprøven skal hun ligge i cirka ti minutter, trener andre på at hunden skal ligge så lenge? For fellesdekk i klasse 1 har det "alltid" vært anbefalt å trene i lengre økter enn to minutter for at det skal føles lettere for hunden under konkurranse. Samtidig som en også skal trene i korte økter for å holde motivasjonen og spenningen oppe. Hva gjør dere som trener til ferdselsprøve, presser dere tiden til 11 og 12 minutter for å være sikker på at hunden klarer det? Eller lar dere det stå til på prøven? Det er jo innmari kjedelig å trene på...
Ja, jeg vet, i prinsippet skal hunden bli liggende når den har fått en dekkommando, den har jo ikke fått beskjed om noe annet. Men nå er nå en gang hunden min ikke vant til å måtte ligge på kommando så lenge, så jeg er litt usikker på strategi. Håpe at hun skjønner alvoret på konkurransen, eller risikere å stryke fordi jeg ikke har tålmodighet til å pushe tidsgrensen på trening?

Til slutt trente vi FVF med figuranter, hvor vi gikk i åttetall rundt Anette og Marie. Jeg fikk de også til å gå på stedet for å skape mer forstyrrelse, og X'en fulgte med. På ferdselsprøven skal vi snirkle oss rundt fire figuranter som beveger seg, jeg starter med to for å gjøre det gradvis vanskeligere. Det jeg synes er vanskeligst, er at X'en er en stor og lang hund som tar litt plass, så det er vanskelig å få til de krappeste svingene for å gå nærmest mulig figurantene. Og ut fra hva jeg har sett på filmer, er det ikke altfor stort opphold mellom de fire. Men vi jobber med det, og hun har en fin kontakt - men så sørger jeg for at det lønner seg også, med store pølsereservoarer i lomma ;)

Etterpå fikk hundene en fin tur sammen, så de fikk tømme hodet og kroppen for energi, springe fra seg og bruke musklene også.

Tusen takk for en koselig dag, jenter!

Høy på LP-lykke

Jeg har brukt tittelen "verdens beste lydighetsberner" mange ganger i denne bloggen - men det er helt fantastisk deilig å ha en vellykket trening, med mye fart, moro, oppmerksomhet og gjennombrudd i øvelser! Det gir et lykkekick og adrenalinboost å føle at NÅ er vi et godt team, og NÅ sitter øvelsene, og NÅ skjønte hun hva jeg vil. Uten å ha noe sammenligningsgrunnlag, tør jeg likevel påstå at det er bedre enn dop.

Som den smarte leser skjønner, trente vi altså lydighet i går. Jeg var litt spent på hvordan treningen skulle gå, i og med at hun har løpetid. Vi startet med en times tur, og det er høy snuse- og markeringsfaktor på snuppa, og det vet jeg jo at er typisk for henne under løpetid. Aaaalt er spennende å snuse på, og hun kan huke seg ned 14 ganger på en time. Eller huke seg ned, på slutten er det knapt nok bøy i knærne, men lar noen dråper falle mens hun snuser seg bortover.
Derfor er det ganske deilig å se at hun kan om hun må, når jeg setter krav kan hun komme ut av sin boble.

Seks ekvipasjer møtte opp på Brekke for OODKs lydighetstrening i dag, med tre av hvert kjønn, og alle hannhundeierne virket glade for at vi kom, da de hadde ulike utfordringer å trene på i forhold til løpetid. Så X'en fikk ligge i fellesdekk ved siden av en hannhund som trengte det, og en annen ekvipasje gikk mye rundt oss mens vi trente FVF for å terpe på sin kontakt - og det var jo god trening for oss også, å ha en slik forstyrrelse rundt oss.

Jeg hadde på forhånd bestemt meg for fire øvelser vi skulle jobbe med i dag, også ble det to fellesdekker i tillegg - og litt lineføring og fri ved foten. Så hun var faktisk gjennom ganske mye, vi var der i to timer, dog med litt pauser i bilen innimellom. Men hun holdt, den har kapasit i hode og kropp, den hunden, jeg behøver ikke undervurdere henne så mye som jeg kanskje gjør.

Vi startet med apporten, repeterte et par ganger at hun sitter i utgangsstilling og holder den. Hun var veldig giret på apporten, prøvde å stjele den ut av hendene mine, og var rett og slett herlig ivrig - så jeg lot det stå til, kastet bukken det jeg kunne (hvilket er rimelig klønete når en er keivhendt, men jeg ønsket å holde litt i halsbåndet hennes med venstrehånda, i fall hun ville løpe etter). Hunden sitret, tittet etter bukken, og formelig hoppet fram da jeg ga kommandoen. Galloperte bort til bukken, grep den kjapt (en av de andre som var der ropte til meg at det var et nydelig opptak - hahaha, det har vel ikke jeg tenkt på å trene på en gang, så det var i så fall pur intuisjon fra hunden, så får vi se om hun fortsetter sånn) - og sto så med bukken i kjeften og tittet på meg med fire strake bein. Et blidt "kom da!" fra meg, og hun galloperte tilbake til meg. Hun slapp bukken bak meg før hun kom inn i utgangsstilling, men det er helt greit enn så lenge - hun har mye forståelse for øvelsen, og jeg tror da vi skal få til det lille som mangler. Det er ikke motvilje mot å komme inn, hun bare vet ikke helt at hun skal inn. Og hun har ikke helt fått den eurekaopplevelsen av at det lønner seg å ta med bukken helt inn til meg. Men det er vel første gang vi har forsøkt hele øvelsen i ett, hittil har det vært mest delmoment og fokus på positiv apportering (jeg så en helt forjævlig film hos en facebookvenn i går, om tvangsapportering - det involverte blant annet fire stramme halsbånd og ører som dras bakover så hunden må åpne munnen...).
Jeg kunne jo ikke gi meg der, så vi forsøkte en gang til. Siden hun ikke forsøkte å tjuvstarte sist, holdt jeg ikke i halsbåndet da jeg kastet - så da tjuvstartet hun! Denne gangen grep hun bukken i et endestykke, hun ser jo ikke latterlig ut i det hele tatt med bukken dinglende ut av kjeften, hodet på skakke, en hale som logrer og en kropp som bare roper "fortell meg hva mer moro jeg kan gjøre!"... Har jeg sagt at jeg digger den hunden?
Vi kunne jo ikke avslutte treningen slik, så vi forsøkte igjen, hvor jeg kommanderte strengt at hun skulle bli sittende, kastet bukken, ga kommando, hun galopperte ut og grep bukken, sto og så på meg uten antydning til å skulle komme tilbake - så da bråsnudde jeg meg og løp fra henne. Og da var det hund som kom løpende etter, så moro det var å få beine etter muttern! Det fine var at hun ikke slapp bukken før hun var kommet bort til meg, før har hun spyttet ut bukken når jeg har kalt henne til meg, enda hun er jente og skal kunne gjøre flere ting på en gang...
Og da var jeg flink, og ga meg!
OK, vi har mye igjen før denne øvelsen er pen - men vi har kommet langt, og vi har hele tiden gleden i øvelsen. En hund som dasser ut til bukken og tilbake igjen, vil få masse poengtrekk. Jeg vil ha fart og glede i apporteringen, og siden jeg ikke har trent LP med noen hund før, må vi bare prøve oss fram, ta imot tips, prøve ulike metoder, og finne ut hva som fungerer på X'en. Hun har aldri vært en hund som leker med meg - jeg kan ikke kaste en ball, så henter hun den og kommer tilbake til meg for at jeg skal kaste den på nytt. Kaster jeg en ball, løper hun for å finne den, og legger seg ned for å tygge på den... Hun er ingen naturlig apportør, som for eksempel retrievere er, så da må vi spille på andre ting enn instinkter og sikkert feil ting jeg gjorde med henne i leken som valp og ung.
Neste valp... Herregud, så mye riktig jeg skal gjøre med neste valp :D

Neste punkt på programmet var hinderet - og vi jobber nå med klasse 1-hinderet for de nye reglene som skal komme ved årsskiftet. Ikke at jeg tror vi kommer til å fise avgårde i klassene, men framfor å lære henne bare den halvparten av øvelsen som kommer i klasse 1, lærer jeg henne hele øvelsen.
Så, starter hos meg, skal hoppe over hinderet selv, skal gå i sitt på kommando, og hoppe tilbake på kommando. I klasse 1 neste år skal hunden forlates ved hinderet, fører gå rundt, kalle henne til meg, og hun komme hoppende over på plass.
Vi har jobbet med hinderet hjemme, korte økter for ikke å gjøre det kjedelig - og for å skåne ledd for den belastningen det er å hoppe mye fram og tilbake. Derfor har vi også trent med lav høyde fram til teknikk og forståelse er på plass, så får vi presse høyde senere. Det er lettere å hoppe høyt med innmarsj enn fra sittende - og jeg må finne balansengangen mellom hvor nærme eller fjernt vi kan starte i forhold til å gi henne litt innmarsj - men ikke så langt unna at hun ikke skjønner at hun skal over hinderet.
Hun har stor forståelse for å hoppe over hinderet fra meg, og hun har nesten like fin forståelse for å hoppe over hinderet mot meg - en sjelden gang forsøker hun å gå rundt, og det er hvis hun sitter litt feil. Og det er utfordringen for oss i denne øvelsen per i dag - midten, få henne til å lande riktig slik at hun blir sittende i en posisjon som gjør tilbakehoppet lettest mulig. Av en eller annen grunn hopper hun veldig skjevt over, og lander veldig på siden av hinderet. Mulig det er fra dagens klasse 1-hinder, at hun hopper skjevt over for å søke meg i marsjen på andre siden. Så jeg skal prøve meg fram på hvordan jeg skal posisjonere henne foran hinderet for å få en bedre landing, samt at jeg må hjernevaske henne på å oppsøke plassen rett foran hinderet, jeg tror kanskje ikke jeg kan drive med dirigering før jeg slenger på en sitt-kommando! :D
En morsom øvelse med mange moment, og hun synes det er artig å trene på den - her kan tjuvstart bli et problem...

Dekk under marsj var neste øvelse, og den har hun vært så flink til, så jeg skulle vel egentlig bare sjekke at den fremdeles satt. Også satt den ikke!
Jeg prøvde gang på gang på gang, og enten ble hun stående, eller så fulgte hun bare etter meg uten antydning til å senke ned. Hva skjer?
Jeg var lettere frustrert et par sekunder, til jeg kom på at jeg kanskje var for blid i tonen, at jeg har pleid å ha en mer bestemt og streng kommando. Ok, vi prøver det, senker oss en oktav, og jaggu legger bikkja seg i dekk. Jadda, jeg burde hatt ordbok på diktafon, så jeg kan minne meg selv på hva slags kommando jeg pleier å bruke. Prøvde en gang til med antatt riktig kommando, hun gikk i dekk, og da klarte jeg heldigvis å gi meg - men belønnet selvfølgelig masse! Så tok vi et par innkallinger, bare fordi X'en synes den er så moro, og hun sikkert hadde litt spring i beina etter både fellesdekk og dekk under marsj.

Og X'en hadde spring i beina sine, så da sugde jeg tak i Hanne, som fikk lov til å være figurant i budføring. X'en ble sendt mellom oss mange, mange ganger - med gradvis økende avstand, og alltid påvirkning fra andre enden, for å få hjernevasket henne på kommandoen. Hun må ha løpt kanskje 15-20 ganger mellom oss, før det plutselig gikk tomt, hun ut for å snuuuuse og tiiissse og snuuuse. Da hørte hun ikke hva jeg hadde å si i det hele tatt - før hun plutselig var ferdig og kom beinende inn til meg. Hanne og jeg gikk da nærmere hverandre igjen, sendte henne en gang til fram og tilbake med masse belønning, og fikk avsluttet mens hun gjorde det bra.

Så tøyset vi litt med fri ved foten - i hvert fall tror X'en at vi bare tøyser, mens jeg pusher henne på oppmerksomhet og teknikk - vi gikk en god del, men med masse vendinger og 360 graders-vendinger, bare for å se hvor skjerpet hun kunne være etter en lang økt. Hun kunne, hun!

Så måtte jeg forsøke apporten en gang til, og hun ble sittende, galloperte fram, kom inn med "litt" påvirkning fra meg, men jeg ser lyset i tunellen, jeg gjør det!
Så var det fellesdekk, før vi avsluttet med rygging og annet tøys - bare for å ha det litt ekstra moro etter en super dag!

Og hvis noen syntes dette ble langt, må jeg bare minne om at jeg skriver for min egen del også, så jeg kan bla tilbake og se hva jeg har gjort og hva som har fungert tidligere... Også innbiller jeg meg at det er morsommere å lese detaljert om en lydighetstrening, enn å lese like langt om den timeslange turen vi hadde før treningen :D

Verdens beste LP-berner

Det bekymrer meg at ukene forsvinner så fort som de gjør, jeg rekker jo ikke å henge med... Fredag allerede! Selv om jeg i går hadde et sterkt ønske om at det skulle være fredag da, for jeg var så sliten etter alt som har skjedd i det siste, og jeg lengtet etter helg. Kanskje ikke rart dagene går fort, når en ikke har tid til å slenge rævva nedpå innimellom... Mandag var det svigermors bursdag i Sarpsborg, som vi svippet innom, det er jo bare en time å kjøre hver vei (og jeg mener oppriktig at det er helt greit å kjøre for et kveldsbesøk, jeg var ikke sarkastisk, selv om jeg vet noen synes den timen er mye lengre den andre veien...). Tirsdag var det grilling og sommeravslutning i Osloavdelingen, med godt oppmøte - koselig! Håper vi ser dere alle til høsten igjen :) Onsdag var det dugnad i borettslaget, så da tilbragte jeg fire timer med en pensel og splættet maling på felleshuset, før jeg avsluttet kvelden med en times styremøte i nevnte borettslag. Og i går våknet jeg rimelig stiv og støl, det ble mange rare bevegelser den onsdagen som kroppen ikke var helt vandt til... Særlig venstrehånda, jeg våknet med hardknyttet neve, og måtte jobbe litt for å få rettet ut fingrene...







Etter jobb i går var vi en gjeng som hadde avtalt å møtes på Ekeberg for LP-trening. Vi var en fin trio som kunne hjelpe hverandre med forskjellige ting, være forstyrrelser, skravle i pausene og ellers kose oss - det er jo nyttig å trene med andre, og det blir mer sosialt enn å stå alene i en skolegård og pirke på detaljer... :D
"Vi" var i tillegg til meg og X'en Anette og Norma som vi jo trener ofte med, og Monica og Chilli som er et nyere bekjentskap - koselige mennesker alle sammen. Hundefolk er bra folk :)

X'en fikk en økt med dekk under marsj, og hun tok den veldig godt selv om det var på fremmed sted - fornøyd med det. Jeg innbiller meg at hun har kjappere reaksjon på den enn på stå under marsj - men det er jo også lettere å se at en stor berner begynner å legge seg ned, enn å se at hun stopper. Om dere skjønner? Men jeg vil gjerne ha en kjappere reaksjon på dekken, så jeg fikk noen tips fra Anette jeg skal prøve på. Jeg ønsker jo generelt litt kjappere dekk både ved fellesdekk, dekk fra holdt, avstandskommandering, dekk under marsj - dekk jevnt over, i grunnen. Så da får vi bare ta tak i det.
Jeg må også få inn et tempo på dekk under marsj-marsjen, for nå kan hun dekke når jeg går ganske sakte, men jeg har tro på at vi skal få til grei progresjon på det også.

Vi kjørte også en fellesdekk-økt - det vil si, en "ikke reise seg opp selv om jeg kommer inntil"-økt. Hun ble lagt i dekk med Chilli, så gikk jeg mye fram og tilbake. To steg bak, inntil, belønnet for at hun lå nede, gikk fra, gikk tilbake, ble stående, gikk over henne og prøvde å tenke kreativt for å være urolig rundt henne og at hun likevel skulle ligge. Hun forsøkte å reise seg én gang i en ganske lang økt, så det er jeg fornøyd med. Gjenta det der et par ganger, og håpe at det holder. Det er sure poeng å miste for at hun reiser seg, men det er litt kjedelig å trene på også...

Monica hadde med hinder, så da benyttet vi anledningen til å introdusere X'en for klasse 2-varianten. Og dyret har jo som kjent et greit hindersug, så det er primært presisjon og detaljer vi må øve på. For moro skyld satte jeg henne i utgangsstilling foran hinderet, sa "hopp" og pekte framover, og hunden fløy over. Jeg kommanderte sitt, og da hoppet hun over hinderet og satte seg foran meg! :D Skikkelig feil, men skikkelig søt!!!
Jeg prøvde et par repetisjoner hvor jeg la en frolic på andre siden av hinderet for å holde henne der og få fram en sitt. Men det ble bare godbitsøk og rot, og jeg gikk bort fra det. Hun har mer enn nok lyst til å hoppe over, så jeg trenger ikke å motivere henne på det, hun må bare lære at hun skal sette seg med en gang hun er over. Trodde jeg. Men så fortalte Anette meg hvordan øvelsen egentlig er, så ikke Stine behøvde å gjøre ting hun ikke kan. For jeg trodde de skulle sette seg av seg selv, mens de jo ikke skal sette seg før de får kommando. Hehe, ok, greit det, da får vi trene på det :D Det er barnslig å lese regelverket før en starter med en ny øvelse...
Så Anette viste meg en teknikk for å fokusere på sitten som så ut til å fungere fint på X'en. Hun plasseres i sitt, jeg står ved hinderet, hun hopper over (ikke noe problem for henne, hun vil jo gjerne hoppe og trenger ikke hjelp til det), og jeg hjelper henne i sitt fra den siden hun landet. Fram og tilbake.
Hun har mye hopp i seg og jobber gjerne for en kvart frolic, så bare jeg får dratt mitt eget hinder ut av boden kan vi jo drille på den i sommer. Om vi ikke havner i klasse 2 med det første, skal uansett hinderøvelsen i klasse 1 endres fra nyttår, så like greit å trene det inn med en gang.
Vi tok også noen repetisjoner hvor jeg gikk fra henne, og kalte henne til meg - hun kom kjapt over hinderet, trengte hjelp et par ganger til å skjønne at hun også skulle inn i utgangsstilling, men så gjorde hun alt som hun skal. Det er slik øvelsen blir i klasse 1 neste år, og gjør at øvelsen i klasse 2 blir en mer naturlig fortsettelse av klasse 1.
Jeg synes i hvert fall X'en var råflink, og tok ting fort. Jeg får henne over hinderet fra meg med minimal hjelp, og jeg får henne tilbake fra sitt og inn i utgangsposisjonen uten store problem - hun vil over, ikke rundt. Så det er den lille sitten i midten vi skal jobbe inn, og det tror jeg at jeg kan love at vi skal få til lett. Utfordringen blir å få henne til å slenge den lille snertne rumpa si ned ganske rett. Noen har også problem med at hunden setter seg for nærme hinderet, men hun pleier å være så høyt over hinderet og lande så langt framme, at jeg håper det skal bety at hun også får satt seg langt nok unna. Håper jeg. Mulig jeg må bite i meg noen ord framover, men jeg velger å være veldig optimistisk nå :D





Så snuste vi på sitt under marsj, det var jo morsomt å trene LP i går, hvorfor ikke introdusere hunden for enda flere nye øvelser? Det var lurt...
Jeg fikk ikke X'en ut av dekkmodus, hun tilbød dekk på dekk på dekk, sitt skjønte hun ikke noe av. Hun hadde hatt et par pauser og økter etter at jeg trente dekk under marsj, men jeg valgte å være rettferdig med henne og bryte den treningen - vi kan begynne på den øvelsen en dag hun ikke har fått masse ros og godbiter for å dekke...

Men jeg tok en runde med avstandskommandering, og det klarte hun fin-fint! Det er en helt annen øvelse for henne, så der kunne hun både sitt og dekk. Selv om det var på nytt sted, og på et underlag hun ikke har trent det før. Hun kommer kjapt opp i sitt, synes jeg, og lettet ikke på rumpa en eneste gang. Har treningen på det hjulpet, eller var det flaks? Dekken var som normalt, men som jeg skriver over skal vi forsøke å motivere inn litt mer klaskedekk og tempo i sommer. Om hun bare kunne bruke tyngdekraften og hive seg ned, framover å sige ned med frambeina som mothake... Jaja, hun gjør så godt hun kan og gjør som hun har blitt belønnet for, og hun var fryktelig søt og morsom å trene med i går!







Selv når hun tok seg et par runder med Normas vannskål (en plastikkboks) i kjeften var hun søt, klart en må få løse opp og løpe litt i gresset med morsomme ting som lå beleilig når en har jobbet hardt! Kanskje føreren også skulle bli flinkere til å løse henne ut og variere belønningen, ha heller kortere og flere økter, og ikke bare lønne henne med mat? For hun viser jo selv at hun digger å løpe rundt en runde, før hun kommer tilbake for å gjøre mer moro med meg.



Tusen takk til Monica og Anette for en flott treningsøkt, og tusen takk til Monica som har tatt de flotte bildene! Flere bilder finner dere i bloggen hennes.

Oversvømmelse?

I dag har vi hatt en fin lydighetstrening med Norma og Orry. Fokus på treningen ble høy intensitet, på bekostning av presisjonen, ha moro - og hjernevaske X'en på at figurant ikke må bety stå under marsj.

Vi startet derimot med fri ved foten - rett fra bilen, og X'en var HØY. Det ble for så vidt ikke så pent, når hun hoppet og spratt og boblet over, posisjonen var all over the place, men hun var likevel rimelig klar over at vi gikk fri ved foten'ish - og samtidig var det litt gøy å gå med henne på den måten, for hun var så energisk og heftig, og jeg måtte bare le av henne. Og det satte tonen for treningen i dag - ha det moro!

Med Anette som figurant, ble det mye gåing i dag, men med humør og masse belønning, både X'en og jeg motivert og ivrige. Vi tok en håndfull repetisjoner hvor vi gikk rett forbi Anette. De første gangene var X'en litt nølende ved passeringen - som om hun ville stoppe, men jeg gikk hakket fortere da, og belønnet ved å kaste godbiten et stykke foran meg for å få framdrift. Og til slutt fikk vi fine innmarsjer, hvor hun gikk jevnt med meg. Så da var det på tide å forvirre hunden maksimalt, og innføre dekk fra holdt. Og gjett hva - hun var perfekt! Fin innmarsj, satte seg kjapt og presist, kjapp neddekk, ble liggende. Vi brukte et par repetisjoner hvor vi bare skulle ha holdt og neddekk, før vi gjennomførte hele øvelsen. Og snuppa gjorde jobben sin!

Så fikk hun hvile i bilen mens Orry fikk prøve seg. X'en ble rimelig giret av å se Orry ha moro, og se meg være delaktig i det, så når hun fikk komme ut igjen var hun helt med, fokus på meg og overklar for å jobbe. Herlig!
Vi fikk finpusset litt på innkallingen, hvor jeg et par ganger har opplevd at hun legger seg ned når jeg går fra henne, eller til og med prøver å bli med. Problemet? Tette kjerringa har jo endret kommando og rutiner... Hvordan skal den stakkars lille hunden min skjønne hva hun skal, om jeg ikke klarer å gi henne samme beskjed to ganger etter hverandre? Er det rart hun blir forvirret? Men nå skal jeg forsøke å huske hva som egentlig er rutinene våre, huske å bruke det som alltid fungerer, og ikke tøyse til ting...

For å sjekke tingenes tilstand, tok vi et par nye repetisjoner hvor vi gikk rett forbi Anette, og X'en husket, hun!
Så tok vi en stå under marsj, som var ganske bra. Men vi ville jo ikke gi oss der, når den kan bli bedre! så vi kjørte den en gang til, med rævva reaksjon. What? Vi forsøkte flere ganger, men det var ikke mulig å få fram en kjapp stå-reaksjon hos hunden. Hva skjedde? Var det ikke plass til mer i hodet på X'en, og stå under marsj smatt ut mens vi trente på noe annet? For ikke å kødde til øvelsen altfor mye, avsluttet vi, så får jeg tenke litt på kammerset. For å avslutte positivt, tok vi en lang innkalling, hvor hun kom i fulle farta. Helt til slutt repeterte vi fellesdekk, som ikke var noe problem.

Til slutt fikk de to firbeinte en liten tur, hvor X'en klarte å bli klissvåt og primært helfarget grå ved å kose seg med noen grøfter, bekker og myrer. Hun liker burn out i vann, hun, en kan ikke nekte henne den moroa...

Bad, LP og soveposeutstilling

Dagene går, en om gangen, og det er vel ikke så mye nytt å berette herfra egentlig?

X'en fikk innlede årets badesesong på tirsdag, jeg har drøyet litt, er litt redd for at det skal være for kaldt i vannet, redd for urinveisinfeksjon. Men på tirsdag skinte sola, og hun fikk teste et nytt badevann. Dyret hadde ikke glemt fjorårets gleder - løp rett ut i vannet, sprang fram og tilbake, hoppet og sprutet, og koste seg i det våte elementet. Svømme gjorde hun derimot ikke, så der må vi nok få med oss et ekte badedyr som kan minne henne på hvordan det skal gjøres.
Riktignok kom hun seg såpass langt ut at hun mistet fotfestet og måtte svømme et par tak, men da snudde hun med en gang, og spratt videre med trygg grunn under beina. Vi får få til en avtale med Norma svømmelærer, tenker jeg :)
Jeg har noen flyteleker, men erfaringsmessig er ikke X'en så overstadig begeistret for å apportere. Det vil si, jeg kaster, hun løper ut for å se hva det var, og kommer inn igjen... Jeg knyttet tau til den ene, så den kunne dras inn igjen ved behov. Men, det fungerer dårlig som patent når en ikke klarer å holde i tauet mens leka hives ut... Og neimen om X'en så behovet for å hente den. Heldigvis kom en gjeng i kanoer som skulle ankre der vi sto, så de lekte redningsaksjon for oss :D
Med oss hadde vi Sandra og Aiko, det er artig å se hvor godt de leker sammen, størrelsesforskjellen til tross.


Badedyret.


Badeleker er morsomme, om ikke som apportleke...


Svanedans


Vakre Aiko




Badedyret, AKA Pinnedyret.
Bilder tatt av Sandra.

Etterpå var det lydighetstrening i berneravdelingen, hvor jeg var dagens instruktør. Og det var en meget trivelig oppgave. Vi lagde ring og startet med fellesøvelsene tannvisning og fellesdekk. Med oss hadde vi ekvipasjer på hele spekteret - fra konkurrerende til helt nybegynnere. Men enhver gjør det som passer ens nivå, og får hjelp utfra det.
Deretter fikk de som ønsket ta to øvelser i ringen med kommandering og konkurransesetting - altså minst mulig godbiter og annet som hører hjemme på trening, og at ting forventes å være riktig første gang. Jeg tror mange hunder blir vant til at en øvelse gjøres mange ganger etter hverandre, så belønnes den, før eier ber om en helt annen øvelse. Altså får hunden en tenkepause før den skal gjøre noe annet - mens i konkurranse skal den jo gjøre syv-åtte-ni forskjellige øvelser etter hverandre, og da gjerne riktig på det ene forsøket en får. Altså må en trene på det også.
Avslutningsvis var Vibeke instruktør for meg, så jeg kunne gå kjapt gjennom to øvelser med X'en. Da hadde hun ligget i bilen til tørk i en time, ble tatt rett ut av bilen og inn i ringen - med bare litt kontaktkreving og belønning av det som oppvarming. Vi tok en dekk fra holdt og en stå under marsj, og hun utførte dem supert! Ingen nøling på holdten, ingen oppsitt før hun skulle, en grei stopp på stå'en, jupp, vi kan når vi får det til. Eller noe sånt. Og jeg fikk igjen bekreftet at det lønner seg at hun ligger lengst mulig i bil/bur for å kjede seg før konkurranse, hun blir mer på da.

Onsdag tok vi turen innom Ekebergsletta for å se på lydighetsstevnet som var der. Stevnet begynte før jeg var ferdig på jobb, men jeg rakk i hvert fall å se noen kjente i ringen. Hele fire bernerekvipasjer i klasse 2, det er jo kjempebra! Moro å skravle med kjente og kjære, og moro å være på stevne som publikum. X'en og jeg dasset rundt på sletta, jeg spiste vafler og hun gjorde seg fortjent til kvarte frolic'er ved å sitte pent med kontakt (uten at jeg hadde vaffel i hånda da, altså.)

Vel hjemme igjen gadd jeg ikke bade henne, selv om det var Øvre Romerike-spesialen dagen etter. Det var jo under en uke siden sist shampoonering, trolig regnvær hele utstillingsdagen, skulle en gidde? Ikke at vannet hun badet i på tirsdag var så rent, men hun var i hvert fall ren i fargene enda, glinset i pelsen og kjentes ikke møkkete ut. Så jeg ga beng.
Jeg var vel egentlig ikke helt motivert for utstilling, ville bare sove, og fantaserte om å gå spor utover dagen. Men da vekkerklokka ringte dro en seg jo opp og fikk satt berlingo'en nordover.
Det ble en kald-kald-kald utstillingsdag - fint at det ikke regnet, men for en kulde! Jeg endte faktisk oppi soveposen, som heldigvis lå i bilen etter Kristiansandsturen. Jeg var ikke mye motivert for å løpe i ringen, og kroppen skalv og var frosset stiv da jeg skulle inn i åpen klasse tispe. Og dette betaler en for å gjøre... Jaja, det ble heldigvis kort affære med en blå, så kunne en gå tilbake til soveposen, og varmes ekstra med X'en i fanget (i hvert fall framparten hennes i fanget mitt, den er jo litt for stor til en campingstol, den hunden).









X'en kan susse, hun!

Det var visst litt å skrive om fra disse dagene likevel...

Lettlært, men lydig?

Akkurat nå klør det i LP-sjelen min, glemt er drittstevnet i november, nå har vi lyst til å forsøke oss igjen! Jeg vurderte å melde på i Bø, men fant ut at vi fortjener lettere forhold inntil vi er mer rutinerte. Det er trangt i Telemarkshallen, og jeg blir også litt stresset av å følge med på hvor langt de har kommet i eksteriørbedømmelsen, så vi ikke kommer for sent. Så vi finner heller mindre stevner i første omgang. Det er noen uoffisielle i mars jeg har plukket meg ut - så får løpetidens ankomst avgjøre om vi starter eller ei. Vi trenger konkurranseerfaring og nervehåndtering, og da kan en like godt gå uoffisielt, jeg jager ikke opprykk.

Årsaken til den blomstrende LP-driften er at X'en og jeg hadde noen treningsøkter i går, som var veldig morsomme. X'en var så giret og på, og var rett og slett superflink.

Vi hadde et par økter innendørs, hvor jeg blant annet fokuserte på å holde henne lenger i hver posisjon på avstandskommanderingen for å få bort at hun tenker selv og tjuvstarter. Vi plukket også opp trikstrening vi ikke har jobbet med på lenge - "danse" (spinne 360 grader rundt seg selv) og rygge. På dansingen trenger hun fremdeles håndtegn for å komme i gang, og hun kan bare spinne mot venstre, men på ryggingen har hun på tiden vi ikke har trent det lært seg kommandoen. Hun kunne det ikke før, men i går kunne hun rygge kun på verbal kommando - moro! Så jeg sa "rygge", hun spant tvers over stua (det er kortere enn det høres ut), jeg kastet godbit til henne, fikk henne til meg og ga ny kommando. Skikkelig moro for oss begge to :) Før har jeg måttet gå etter og "presse" henne bakover, nå kunne jeg de fleste ganger stå rett opp og ned, eventuelt lene meg svakt framover.
Vi tok også fatt på dekk under marsj, hvor det ser ut til at det lettest blinker i X'ens lyspære om jeg rygger sakte foran henne og gir dekkommando. Så får jeg snu meg gradvis, og øke tempoet etter hvert. Vi har en plan som ser ut til å fungere, vi må bare huske å trene på øvelsen, siden den er ny for oss.

Senere på kvelden gikk vi ut, målet var i grunnen å få tømt blæra hennes, men hun tilbød en nydelig fri ved foten med masse kontakt og herlig fokus. Så da måtte vi jo rett og slett gå litt, med flere 180 graders-vendinger, siden de stadig vekk er akilleshælen vår. Jeg fikk også lagt inn en dekk fra holdt og stå under marsj, som fugnerte fint. Jeg må bare slå på hodet, for stå under marsj gjorde jeg på "gamlemåten" med tydelig håndtegn som smalt rett i snuta på X'en (ikke meningen, hun var lenger fram enn jeg trodde, jeg øver meg på å se rett fram...) - og jeg som har jobbet for å få bort det dumme håndtegnet... Sånn er det når en plugger inn autopiloten.
Innkalling var vi også innom, og der hadde visst X'en lært seg noe nytt - hun tilbød nemlig innsitt i front! Mulig hun var litt svimmel i hodet av alt det rare vi hadde gjort innendørs og blandet sammen? Jeg minnet henne på hvor hun skulle vært, forsøkte en gang til, og da var det en knall innkalling med rumpa på så rett plass som hun pleier å ha - søta!

Så avsluttet vi med litt tøys og tull, blant annet rygging. Jeg tenkte at nå som vi var utendørs med stor plass kunne jeg få henne til å rygge lenger. Hun fikk ryggekommando, rygget cirka like langt som innendørs, jeg ga ny ryggekommando for å få henne ytterligere lenger bak - og da spretter altså snuppa fram til meg og spoler på nytt bakover til der hun opprinnelig stoppet... Dette gjentok seg et par ganger før jeg skjønte hva slags mønster hun har oppfattet. Jeg visste ikke at det var det jeg lærte henne... Det er ikke første gang jeg erfarer at den lettlærte hunden oppfatter et annet budskap enn det jeg mener å sende - jeg lærte henne for eksempel å sitte inntil rekkverket... Jeg er heldigvis så lite pretensiøs at jeg bare synes hun er søt og herlig! Så får jeg tenke ut en ny strategi til neste treningsøkt.

I dag har det vært trening i Osloavdelingen, hvor jeg hadde ansvaret. Veldig moro, skravle trening og komme med innspill til innlæring av øvelser, leke dommer og ellers kose seg med trening.
X'en fikk tur før treningen, så hun ble ikke neglisjert selv om hun satt i bilen under treningen. Vi gikk i ei lysløype det faktisk ikke er oppkjørte skispor, helt utrolig... Det er riktignok noen skigåere der, men ikke mange. Dog var det flere løshunder, og jeg synes det er irriterende med hunder som kommer løpende i hundreoghelvete uten at eier er i nærheten. En hannhund rakk å passere oss flere ganger uten at eier kom noe nærmere, og jeg har sluttet å stole på enhver hund etter at X'en ble fløyet på for noen uker siden - da også kom en hund som skutt ut av en kanon rett på X'en, fløy på og hang fast i skuldra hennes. Hunden traff heldigvis bare pelsen, og det eneste provoserende jeg kunne se X'en gjorde var å leke med en kjepp. Hun var i lenke, jeg kastet søppel og vi sto foran blokka. Ingen eier å se på lange tider, men drittbikkja slapp heldigvis raskt og stakk med kjeppen fra en perpleks X'en. Jeg sjekket godt, og fant ingen merker, bare våt pels. Ingen skorper dagen etter heller. Men det var skikkelig ubehagelig.
Uansett, det kom et par kjappe hunder i dag, de kommer bakfra uten at du hører dem, stopper kjapt hos X'en, løper videre og får henne med seg. Og det var med stor grad av stolthet jeg kunne kalle inn X'en og få henne til å snu midt i farta! Flinke jenta! Det hjelper med trening... :D

Ellers kunne jeg spist på fin restaurant i dag, betalt av jobben, men jeg takket selvfølgelig nei til det når jeg hadde en avtale med en varmedress og Osloavdelingen... Helt god i huet er en vel kanskje ikke...

Back in business, og lydighet er morro igjen

Så utrolig deilig å kjenne at kroppen fungerer, at en er frisk og opplagt, at en har lyst på mat og beholder den, at en er energisk og velfungerende - skal ikke mer til enn ei drøy uke med sykdom for å få litt mer perspektiv på hvor priviligert en egentlig er...

X'en også setter stor pris på at vi er i farta igjen. Hun har vært tålmodig, helt klart blitt voksen - men veldig glad når det har skjedd noe. Tirsdag fikk hun endelig utløp for en del energi, via en playdate med schäferhunden Juta. Vi møttes på morgenen, og fikk en deilig tur i stigende sol, mens hundene løp, lekte, herjet og falt for hverandre - de var på samme nivå og størrelse, passet fiiiint sammen! Det var i grunnen godt med oksygen og dagslys for meg også... Bildene er dårlige, men det er nå i hvert fall lekebilder, og en blogg er visstnok ikke en skikkelig blogg uten bilder. Så here goes...

Jakt på en schäfer-leken:










Rollebytte:


Skal vi leke med setteren?


Vi skal leke med setteren!




The girl is smokin'!




På kvelden var det lydighetstrening, hvor vi satte opp ring. Vi var ikke så mange som møtte opp i dag, og noen skulle prøve seg i ringen i helga, så da startet vi med utstillingstrening - hvor Stine fikk være allround-dommer og leke med både mudi, welsh springer spaniel og nova scotia duck tolling retriever. Moro! De fikk løpe i forskjellig rekkefølge i ulike mønstre, de fikk stille opp, og måtte brått huske hvor gammel hunden er (I am evil...) Jeg kom med noen tips, og det virket nå som om de både skjønte hva jeg mente og var fornøyd med treningen. Alle tre hundene er godt lydighetstrent og har jo den fine kontakten med eier - men frontene blir så lett padlende når de da skal trave i utstillingsringen...
X'en fikk også løpe noen runder og friske opp frihandlingen vår, før vi gikk over til lydighetstrening.

Tre ekvipasjer stilte til tannvisning og fellesdekk. Jeg har siden sist faktisk trent på det jeg har blogget om før - at X'en må lære seg å sitte lenge ved min side og vente på sin tur. Og når vi trener sitter og sitter hun, ingen forsøk på å legge seg. Men hun er jo ikke dum - hun skjønner lett at det er ulike situasjoner. Det ble av ulike grunner litt venting fra vi stilte opp til vi startet, så hun forsøkte å legge seg et par ganger, og da naboen trente dekk var hun snar til å legge seg på dennes kommando! OK, så må vi trene på dette i situasjoner som ligner mer på stevne enn det stuegulvet vårt gjør - men jeg er likevel fornøyd med at jeg beholder roen og dermed har tilstrekkelig kontroll over situasjonen. Vi fikk gjennomført begge fellesøvelsene til ti, i mine øyne. Sånn bortsett fra at jeg tråkker på halen hennes når jeg kommer tilbake, så hun skriker og spretter unna. Kløne!

Så var det de individuelle øvelsene, og jeg trodde at hunden som lå først også ville drilles på det, så jeg ble litt satt ut da jeg fikk "beskjed" om at det var oss med en gang - og det var faktisk nok til å gjøre meg litt stresset, litt nervøs og litt masete. Og det påvirket oss åpenbart, lineføringen ble skikkelig bæsj. Jeg måtte ta en timeout for å minne meg selv på hvordan jeg skulle håndtere situasjonen, og gjenopprette kontakten med X'en.
Så, tilbake i ringen for fri ved foten, jeg er hundre prosent innstilt på å gjøre dette morsomt for X'en og å la godbitene sitte løst - siden det er den beste motivasjonstriggeren hennes. Målet er både å fake konkurranse og å gå noen steg tilbake i treningen, med fokus på å ha det moro. Og etter hvert som jeg ser at hun er med, følger med i vendingene, gjør fine holdter og går så godt som hun kan slapper også jeg mer av. Det er jo moro, jo!

Vi kjører hele klasse 1, og jeg forsøker å være bevisst på hva jeg gjør mellom øvelsene også.

Dekk fra holdt går supert, og jeg lar være å tråkke på henne så vi kan få en fin oppsitt. Innkallingen går så gresset spruter, hun er så flink og herlig i den øvelsen, da elsker jeg hunden min litt... Stå under marsj har en litt seig stopp, hun går noen steg. Dette er ikke akkurat knalløvelsen vår, og vi skal trene videre på den - men da må jeg ha hjelp fra Anette. Trene en dag, Anette?
Jeg går tilbake til hunden, og da klarer jeg å legge hånda på ryggen, det er jo ikke X'en vant til, og hånda er i tillegg full av godbiter, så hun snur seg rundt for å se hva den hånda gjør bakpå der... Jeg tar det på min kappe, hun pleier å stå når hun først har stoppet.

Så er det hinder, et realt minihinder på kanskje 25 centimeter, og en fantastisk tjuvstart. Så jeg fikk av "dommeren" noen tips til hvordan jeg skal trene det - noe så enkelt som å bare gå FVF mot hinderet, og stoppe foran uten at hunden får lov til å burne avgårde. Og da forsøke å stoppe nærmere og nærmere for hver gang, slik at hunden hopper på kommando og ikke på vilje. Med neven utrustet med snaddernammis fulgte X'en godt med og stoppet opp, hun vet jo hva som lønner seg. Men hun er jo snål, for da jeg avsluttet treningen hev hun seg rundt, tok rennafart og føk over hinderet. Teite eieren som glemte at en skal hoppe også, ikke bare gå... :-D

Alt i alt en god trening - hun gjorde mye bra, og vi hadde moro begge to. Innimellom tøyset vi rundt med lek og triks. Det å sette opp ring og få en annen til å kommandere var nok til å sette meg ut, så det skal vi helt klart gjøre igjen. Hjemmelekse til neste gang er å tenke ut hvordan jeg ønsker å forholde meg til hunden mellom hver øvelse, hva jeg tror er god strategi, få en bevissthet på akkurat det. For selv om konkurransesesongen er over, fortsetter vi å trene så lenge det er bart!

For øvrig kan jeg anbefale å følge med i denne bloggen framover, da det kommer noe spennende om litt... *fnise hemmelighetsfullt*

Playdate med Norma og Orry

Det er nesten sommerstemning i helga, ikke at det hjelper så mye når en surrer rundt kraftig forkjølet og tappet for energi - vi har vært hjemme fra jobb det meste av uka, med feber og mye blæh. Men formen er heldigvis på vei tilbake, i dag turte jeg å kjøre bil, så da organiserte jeg en playdate for X'en med Norma og Orry, hvor både bading og lek var involvert.

Orry og X'en:


Knis, spanielører:


Norma går på vannet i iveren etter å fange kastet godbit:


Stående vannapporterende fuglehund aka bruksberner:


Saltvann er pyton...


Babewatch:




Vakreste havfruen i mils omkrets!


Morro å jakte på pinnen til Norma!








Norma har hørt om hudpeeling og spaanlegg?


Anette skulle trene litt fri ved foten med Orry, men det måtte jo Norma også bli med på:


Godbitsøk:


Norma:


X'en sto og sto foran meg, det har blitt hennes tiggeposisjon, så da fant jeg ut at jeg kunne jo like gjerne trene litt utstilling, og se om jeg fikk knipset et par bilder av henne i stående, nybadet i saltvann og lekker - men fin er hun alltid!



(Litt overredigert pga mye sollys på bildet...)

En blir tørst i varmen, viktig med mye vann: