17. mars 2011

Valpesyk

X'en seks uker gammel.

Jeg er så valpesyk for tiden! Jeg ser andre oppdrettere parrer sine tisper, venter, tar ultralyd, og kan glede seg over (store) kull. Jeg ser valpebilder på facebook, i blogger og på hjemmesider. Jeg blir helt dårlig av misunnelse! Nå er det for pokker min tur!

Favnen full av gutta fra vårt forrige kull. I 1998. Det var i forrige årtusen, det.
Med X'en i armene, fire uker gammel, i 2007.
Jeg venter på løpetid. Den er riktignok ikke forventet før i april, om tre-fire uker. Men, må hun på død og liv gå vanlig syklus nå som jeg skal parre henne? Kan hun ikke starte bittelittegranne før bare nå? På trass kommer sikkert løpetiden i slutten av mai nå, bare fordi jeg venter sånn. Eller så kommer løpetiden når det passer som verst, som julaften på kjerringa og alt det der.

Jeg synes jeg ser løpetidstegn hele tiden. Vasker hun seg ikke litt oftere bak nå? Jeg har faktisk nylig sjekket med papir og gransket henne nøye, men det er ingenting å se. Bank i bordet, det hadde jo vært som bare faen om hun fikk livmorbetennelse eller lignende nå.
Jeg synes hun tisser mye oftere på tur nå. Markeringsbehov? Si fra til nabolagets hanner at det nærmer seg? Det bor et par bernerhanner i området, men det var ikke de jeg hadde tenkt til å bruke. Håper hun liker ham som jeg har valgt til henne ;)
Jeg synes hun virker mer vimsete og ufokusert, lettere å avspore og mer opptatt av å snuse og sjekke. Men så vet jeg jo også at jo mer en leter etter tegn, jo mer ser en. Menneskehjernen er litt skrudd, en ser helst det en vil se.
Hun sover jo i senga med meg når hun vil, for tiden har jeg hvite laken. Jeg drømmer om å våkne og finne røde flekker på lakenet, så vi er i gang! En natt drømte jeg så intenst og virkelighetstro om at hun hadde fått løpetid og alt jeg måtte organisere i forhold til parringsturen. Da jeg våknet opp hadde JEG fått mensen! Nedtur...

Lina (Ch. Enslige Evelina av Hiselfoss) dier sin fire uker gamle datter X'en.
Jeg skriver lange lister over ting jeg må huske å kjøpe, jeg leser bøker for å friske opp kunnskapen fra NKKs Oppdretterskole om parring, drektighet og fødsel. Jeg leser andres blogger for å suge til meg av deres erfaringer. Jeg pønsker på valpenavn. Jeg sjekker tidligere avkom til hannen jeg skal bruke. Jeg forbereder og dagdrømmer.

Seks uker gamle valper - til venstre X'en og til høyre broren Xerxes (Xerxes Xavier av Hiselfoss).
Drømmen om et valpekull, håpet om å se X'ens gode egenskaper og kvaliteter gå videre i sine avkom, ambisjonene om å komme i gang med oppdrettergjerningen, lysten til å videreføre Latruda-navnet, spenningen ved å se om valpene blir som en håper med utgangspunkt i kombinasjonen en gjør, forventningene til å bli kjent med potensielle valpekjøpere og se de gi en Latruda et godt hjem, takknemligheten over å ha fått ja til å bruke en hannhund jeg liker kjempegodt, utfordringene jeg enda ikke kjenner men begjærlig vil omfavne. Det er det som gir meg oksygen til å puste, energi til å stå oppreist og gnist til å gå videre nå.

X'en ni uker gammel.
X'en ni uker gammel.
Vel, egentlig passer det særdeles dårlig om X'en får løpetid nå. Jeg er tross alt midt oppi en flytting, jeg hadde håpet å bli ferdig med å pakke, transportere, vaske og pusse opp litt først. Det er mye praktisk som må ordnes i nyheimen med bank, megler, strøm, internett, tv, flyttemeldinger, møbelinnkjøp og utpakking. Jeg hadde håpet å få bodd oss litt inn før vi reiser avgårde på parringsferd til det store utland. Samtidig skal jeg selge et hus her i Oslo, det er arbeid med det også. Det passer simpelthen ikke med løpetid og parring akkurat nå. Det ville simpelthen bare passe veldig dårlig, hører du løpetid, det passer veldig dårlig?!?!

*krysse fingrene*

Apport, kjeks og nattlige begivenheter

Nok en kurskveld er omme, og jeg er så innmari fornøyd med hvordan hunden min jobber og takler nye utfordringer.
I dag byttet vi kurssted, da det var fullt av vann og is på Sharif's. Så da endte vi en annen parkeringsplass, så å si tørr og bar, og mer i le så det ikke blåste like mye som hos dekkgiganten. Dog var det litt lastebiltrafikk og litt bråk fra lessing av containere og trailere enkelte stunder, men det er jo bare god forstyrrelse å ta med seg.

Det første og verste X'en fikk trene på i dag, var det å slappe av og vente på sin tur. Herlighet, det er kjipt opplegg! Da er jeg slem mot hunden min, når hun bare må ligge i ro, se på at de andre jobber, og ikke få gjøre noe selv. Og hun kommer med høylydte protester, så jeg må jo si jeg setter pris på arbeidslysten hennes, men det er veldig viktig at hun kan være i en treningssituasjon uten at det skjer noe med henne hele tiden også. Så da ble det sånn. Jeg vil gjerne at hun skal ligge og slappe av, og akseptere at det ikke er henne alt i verden dreier seg om. I dag ble det for det meste at hun lå i dekk, lå på kommando. Men jeg er veldig observant på å bruke en annen kommando enn når jeg skal ha dekk i lydighet, "legg deg" som brukes hjemme også når hun står midt foran TV'en eller av andre grunner må ha beskjed om å gå og legge seg. Så håper jeg hun tar hintet etter hvert og kan slappe av, og ikke ligge og vente på ny kommando.

Ellers trente vi på forangående i line igjen, og hun viser veldig gode takter der - hun gikk et langt strekke i dag med fint drag i lina uten at det ble gallopp framover. Det liker vi! Hun går på ekstern forsterkning, har ikke fått forståelse for kommandoen, men så har vi heller ikke trent på den øvelsen siden sist kurskveld, bare fokusert på helgas LP-stevne. Jeg og instruktør ble også enig om at vi skal vente med å legge på en ståkommando til hun har forstått det å gå foran, slik at vi får inn en fin gange før vi kompliserer det. Jeg har trent med begge deler og timet belønningen feil, slik at jeg fikk en hund som gikk litt foran, stoppet av seg selv og snudde seg mot meg for å få belønningen sin, og måtte jages videre for å gå mer før hun igjen stoppet. Nå har vi fått bort det igjen, men derfor skal vi fokusere bare på å gå, gå, gå og gå.

Vi var innom budføring, og fikk noen fine slag med en for henne ukjent figurant. Hun mistet tidvis tempoet, varierte på om hun sprang ut eller om hun luntet ut. Men - jeg ser en enorm forbedring fra sist periode vi trente mye på dette. Da kom hun enten i full fart, eller så glemte hun hva hun skulle og forsvant snusende bortover bakken i helt feil retning. Mens både i dag og sist gang oppsøker hun figuranten på rimelig strakeste vei. Det er positivt, da har hun fått større forståelse for hva hun skal, så er tempo noe vi kan jobbe inn parallelt.
Jeg fikk selvfølgelig også vært figurant på budføring, og jobbet med cairn terrieren Emil - det er noe helt annet å jobbe med en så liten hund! Bare det å belønne blir en helt annen jobb. Men han er jo så god og søt, og syntes jeg hadde innmari bra snadder i lomma.

Ellers jobbet vi mest med apporten i dag.
Den har ikke X'en sett siden jeg var på Sølen i oktober, og jeg er så begeistret for henne, hun husket veldig godt den øvelsen. En skulle tro at etter fem måneders pause fra en øvelse må en gå mange, mange steg tilbake når treningen taes opp igjen. Men X'en har en egen evne til å tenke på ting og skjønne det mens vi har en pause, så jeg synes hun i dag jobbet betydelig bedre med bukken enn sist - i den forstand at hun viste mye større forståelse for at JEG er den som utløser fest og belønning. Hun viste ingen tendenser til "juhu, jeg har bukken, det ha'kke du, og du skal faen tute måtte jobbe for å få den tilbake igjen!" Så må jeg legge til at jeg trener kun apport med lenka på, nettopp for at hun ikke skal få tatt seg slike seiersrunder med "byttet" sitt, men i dag trengte jeg lenka primært som sikkerhetsnett, jeg trengte ikke å bruke den per se.
Tipsene og rådene jeg fikk i dag er de samme som jeg har fått før og jobbet etter, så det bekrefter bare at jeg og mine treningsvenner har tenkt fornuftig i forhold til X'en og apporten.
Apportøvelsen har et dusin moment å fokusere på, og det synes jeg gjør øvelsen så morsom å trene på. En kan stadig finne punkter å forbedre, og det er mange sjanser til å gjøre framgang - også er det så innmari befriende å se alle momentene satt sammen til en flott øvelse med poletten på plass!
I dag jobbet vi med kjeksingen hennes, at hun skal kunne sitte rolig ved min side og holde bukken uten å bruke den som hubba bubba... Hun har ingen kjeksing i full fart, men blir det rolig kommer tennene. Jeg vet ikke helt hvorfor, for hun burde være stor nok i kjeften til å kunne holde den på plass, så mulig det bare er en uvane. Nå har jeg i hvert fall fokus på å belønne når hun holder den rolig, dernest lære henne kommandoen "hold" for å kunne gi henne bukken og forvente at hun holder uten å tygge, og jeg motvirker tyggingen med en liten finger holdt løst under underkjeven hennes.
Vi jobbet med å holde bukken selv om det er fristende å slippe den - for eksempel skal den ikke spyttes ut bare fordi hånda mi nærmer seg, hun skal holde bukken selv om jeg tar i bukken - den skal kun avleveres på kommando. Og det har jeg ikke begynt å lære henne enda, for det blir neppe noe problem.
Og vi jobbet med det å oppsøke meg når bukken er plukket opp - jeg legger bukken et par meter foran henne, gir "apport"-kommandoen, og når hun har plukket den forsvinner jeg fra henne. Hun følger med fordi hun er i lenka, men jeg hadde aldri stram lenke, så jeg tror jeg kan sjekke snart om hun følger etter meg uten lenka. En må pushe litt grenser for å se om en har kommet framover. Når hun kommer på høyde med meg, har jeg pleid å belønne henne for å finne meg.
I dag innførte jeg et nytt moment, krevde mer av henne før hun fikk belønning. Ikke bare måtte hun komme på høyde med meg, men hun måtte også sette seg og være i utgangsposisjon for å få en godbit.
Som sagt, jeg synes det er morsomt å jobbe med apporten, og det er så mye en kan variere treningen med.

Avslutningsvis ble det som vanlig fellesdekk. Det gikk en gærning i meg, og jeg bestemte meg for å kjøre full fellesdekk med skjult fører - hun har ikke blitt utsatt for det før, bare i korte stunder med hyppig belønning. Instruktørene valgte også å kjøre fire minutters fellesdekk. Så da fikk virkelig X'en kjørt seg.
Jeg sto så jeg kunne se henne hele tiden, men hun kan ikke ha sett meg i det hele tatt. Hun stirret i den retningen jeg forsvant, men det var ikke antydning til å reise seg, hun virket så stødig og trygg der hun lå. Flinke jenta mi!

Og nå er vi kommet hjem og fått varmen i oss, jeg spiser middag, og hun ligger og snorker i sofaen ved siden av meg. Vi er begge enig om at toseter er for trangt for oss, så vi ønsker oss en bred treseter i nyheimen. Minst.






Døgnrytmen min er ganske crappy for tiden, jeg sliter med å få sove. De siste nettene har jeg ikke fått sove før i fem-seks-tiden på morgenen. Og framfor å vri meg i senga til lakenet har falt av senga, blir jeg sittende oppe til jeg tror jeg er så stuptrøtt at jeg vil sovne lell. En får sett mye dårlig TV på den måten, eller oppdatert seg på en drøss med blogger, smurfet på nettet etter oppussings- og interiørtips. Eller fullføre et broderi som har ligget i kommoden halvferdig altfor lenge. Jeg kan ikke huske sist jeg tok i den nåla, det kan godt tenkes at det er noe jeg begynte på da jeg bodde hjemme, altså kanskje i forrige millennium... Men hey, ingen skal få si at ikke jeg fullfører det jeg begynner på! Mønsteret husker jeg sto på trykk i Berner'n en gang, lånt fra den finske sennenhundklubbens medlemsblad.


15. mars 2011

Ufokusert LP-stevne

I går var det LP-stevne igjen, og jeg hadde satt meg noen mål for dagen: Jeg skulle forsøke å legge bort nervene, få fram mer moro og glede i ringen, bli flinkere til å gjøre det til en positiv opplevelse for X'en, og bare kose oss.

Stevnet var i Mjøndalshallen, og jeg var tidlig ute i og med at jeg husket det som et meget trangt sted da vi var der på valpeshow i 2008. Men det var mye bedre plass i år, heldigvis. Men det er likevel greit å være framme en times tid før det starter, synes jeg, så en rekker å finne seg en stasjon, gå flere turer til og fra bilen (jeg orker ikke drasse bag, stol, bur og hund i en omgang), lufte hunden, fikse startnummer når en ikke har printer, skifte sko, lande og finne litt hvilepuls.
Vi hadde startnummer 2, men ble tredje ekvipasje i vår fellesdekk fordi en annen trengte å gå først. Og det liker jeg - jeg liker best å starte som nummer tre eller senere i fellesdekken. Dermed har jeg bedre tid mellom fellesøvelsene og de individuelle øvelsene, føler meg mindre stresset og får gjort greiene våre.
Dommer for dagen var Erik Brenden, som jeg har konkurrert for før, og synes er en veldig behagelig dommer å gå for.

Vi startet med tannvisning, hvor det ble full pott. 10 poeng.

Fellesdekk i to minutter, og jeg ble så glad for at X'en ble liggende da jeg kom inntil igjen fram til jeg ga kommando! Kanskje har hun lært etter den ene treningsøkten jeg tok på det om onsdag? Jeg kjente jeg slappet av enda mer og gledet meg til å se om hun ble liggende i de to inviduelle øvelsene med dekk. Dommer ga oss 9 poeng, han hadde ønsket en raskere neddekk. Helt fair, jeg er enig, jeg.

Så lot jeg X'en ligge i buret og kjede seg og gire seg litt opp. Da jeg tok henne ut igjen var hun helt på meg, respnderte kjapt på kommandoer, ga meg all sin kontakt og oppmerksomhet, og jeg fikk en skikkelig god følelse.
Men så kom vi inn i ringen, og da forsvant hun for meg. Hun tittet nysgjerrig rundt seg og syntes det var en fin ring vi hadde fått :D Jeg fikk oppmerksomheten hennes, men i det vi begynte å gå falt hun bort. Det lå fragmenter langs den ene ringsiden, det var bare papir, men det var noe X'en ønsket å utforske, dessverre. Så hun ble gående og spore det meste av lineføringen, glemte å sette seg, hang i vendingene, jeg ga henne et par korrekser, og da gadd hun i hvert fall ikke å sette seg. Jadda, en bedriten øvelse... Hun går fint under springmarsjen, men resten var crap selv om jeg gjorde det jeg kunne for å gå fort og dermed få henne med meg. Jeg slang inn noen dobbeltkommandoer for å få kontakten hennes, men til ingen nytte. Hun var på tur, hun. Nå kan en selvfølgelig skylde på de spennende fragmentene, at vi gikk på teppe (har vi gjort det før?) og at det var annet underlag utenfor ringen. Men jeg skal bruke en annen loslitt unnskyldning: Jeg tror det er løpetid i anmarsj som gjorde henne så snusete, ufokusert og ukonsentrert. Jeg har merket det på henne ellers, at på turer går hun mye og snuser, hun "hører" ikke mine beskjeder, og jeg må ha en høyere belønningsfrekvens når vi har trent for å lykkes. Så mulig det er hormoner i kroppen som kødder med hodet hennes. Jeg håper det, at vi ikke har en så dårlig lineføring. Vi gikk bedre sist helg, selv om ikke den var bra. Men på andre stevner og på trening pleier vi å ha en knallfin lineføring. Jaja, jeg har jo uansett tenkt til å jobbe mer med vendingene framover, og får legge inn en del arbeid i lineføringen generelt, så det blir en morsom kontaktøvelse og ikke en rusletur i lenke :D

Men, jeg klarte å legge alle følelser og reaksjoner bort, nullstilte meg, og gjorde klart for neste øvelse. Smilte og lo, og jobbet med X'en for å få henne mer på nett.

Dekk fra holdt, av en eller annen grunn føler jeg at X'en var mye mer på nå - det er nok både fordi vi ikke gikk langs den ringsiden hvor alle fragmentene lå, og sikkert fordi lenka kom av og det blir mer "lydighet" for henne. Jeg følte jeg hadde full kontroll på henne og på øvelsen, hun la seg kjappere enn på fellesdekken og ble liggende da jeg kom inntil. Herlig! Vi fikk 9 på øvelsen, jeg antar det kunne vært enda raskere reaksjoner? Er ikke sikker, er ikke så nøye, vi fikk 9!

Innkalling fra sitt, hun reagerer momentant og kommer i et vilt tempo, fyker rett forbi meg, snuser i fragmentene på teppet og må ha en påminnelse om å komme tilbake til meg, kommer lykkelig tilbake og setter seg skeivt. Det er godt hun er søt! :D Vi fikk 7 poeng, som dommer sa var det en vakker øvelse fram til hun kom på høyde med meg. Han tipset også om at direkte innsitt ville fjerne det problemet, men jeg vet ikke om jeg har lyst til å trene inn det. Jeg har jo uansett et generelt problem med at hun forsvinner i vendinger og når hun havner bak meg, så jeg må jobbe mer med det uansett. Nå har jeg jo begynt å løpe fra henne på innkallinger for å vekke henne litt, så jeg skal fortsette med det framover, samt sørge for å trene innkalling slik at hun kalles inn til steder hun ikke har fått snuse og sjekke ut - dermed må nysgjerrigheten for et nytt sted overvinnes av hvor bra det er å komme inn til meg.

Stå under marsj, igjen føler jeg at jeg har kontroll og at ting går veldig bra. Jeg ser i øyekroken at hun stopper til, hun står rolig nok når jeg kommer forbi, og hun blir lett med meg videre - men så havner hun litt for langt fram når jeg skal gjøre holdt, og må ta en ekstrarunde rundt meg for å komme på plass. Dommer sier også at vel reagerer hun på min kommando, men hun går litt ekstra etterpå - veldig tydelig på filmen, det har ikke jeg sett i trening. Så vi må bare jobbe videre med denne drittøvelsen, den er liksom vår akilleshæl, den... Men vi fikk nå i hvert fall 6.5 poeng.

Hopp over hinder, det er jo X'ens favorittøvelse blitt, så gøy å få hoppe! Hun kommer i glade byks, tror ikke hinderet var noe hun måtte ta sats for å komme over en gang, og forsvinner igjen bak meg for å sjekke ut mer av disse fragmentene som lå på den langsiden. Nok en gang må jeg kalle henne til meg. 7.5 poeng fikk vi på den øvelsen.

Avstandskommandering, jeg er egentlig veldig fornøyd med øvelsen. Vi får 8.5 poeng, og på filmen er det tydelig hvor stor forskjell det er på hennes intensitet om hun skal opp eller ned. Hun burde jo kunne bruke tyngdekraften til sin fordel for å hive seg kjappere ned, men det er nesten litt motstand i neddekkene hennes - mens hun spretter opp i sitt som en jojo. Så der har jeg en jobb foran meg, det gjelder jo i tre ulike øvelser i det programmet.

I helhet får vi 7 poeng. Dommer trekker for at hun virker såpass ufokusert, ukonsentrert og uengasjert mellom øvelsene - detter ut, jeg må stadig vekk jobbe med henne for å få kontakt og for å få henne i utgangsposisjon mellom øvelsene, og hun har en del dårlige avslutninger. Jeg kan jo bare si meg enig, hun var ikke helt på nett i går. Jeg håper det er noe så "lett" som løpetid som kommer, at jeg ikke har større utfordringer enn det foran meg. Jeg har gått gjennom konkurransekarrieren vår, og kan ikke huske at hun har vært så ufokusert før. Jeg kan heller ikke huske at vi har startet rett før løpetid før, så jeg har ikke noe å sammenligne med.

Jaja, her er film fra stevnet:


LP-stevne 13. mars 2011 from Stine Bøe on Vimeo.


Jeg er veldig fornøyd med at jeg nådde målet om å ha det moro i ringen, bare kose oss, legge bort nervene, jobbe positivt med X'en mellom øvelsene og ta det som en lek.
Det er en stor bonus at hun ble liggende i dekk når jeg kom inntil på alle tre øvelser hvor det skjer, siden det var et problem på sist stevne.
Jeg trodde da jeg kom ut av ringen at vi ville ende på en kjedelig lav poengsum, men vi endte jo faktisk på 151.5 poeng, og det er vår nesthøyeste poengsum så langt. Så det hjelper å ha det moro i ringen! Så må jeg bare få X'en litt mer på nett.

I og med at jeg forventer løpetid i nærmeste framtid, har vi ikke meldt på flere lydighetsstevner. En får ikke starte med løpetid, og da gidder jeg ikke risikere å kaste bort masse startkontingenter. Så i "verste" fall får vi ikke startet igjen før valpene er levert, det vil si september eller senere. Men jeg har et så sterkt ønske om at hun skal bli drektig nå, jeg vil så veldig gjerne ha disse valpene, jeg har tro på kombinasjonen og alt ligger til rette for dette kullet nå, så det er ikke så veldig stort offer å ikke starte i LP, altså!

Men det vi skal jobbe med framover, er primært konkurransetrening. Imitere konkurransesituasjoner og pirke på hvordan en oppfører seg mellom øvelser. Jeg må hjernevaske henne på at det er vanvittig moro å være i utgangsposisjon, slik at det skal bli enklere å få henne klar for hver nye øvelse. Hun har aldri vært en hund som oppsøker min venstre side i en flott sitt fra ulike vinkler, men så har jeg heller ikke jobbet så mye med det med henne. Så jeg må gjøre henne mer posisjonssugen. Det vil jo også gi meg mye gratis i forhold til å diskriminere bort alt annet som virker spennende i avslutningen av øvelsene. Da behøver jeg heller ikke å taue henne så mye rundt i ringen, jeg kan slappe mer av og stole på at hun blir i ringen og gjerne oppsøker utgangsposisjon når jeg sier at hun skal det. Vi har trent altfor mye enkeltøvelser og pirket moment, vi må sette det sammen til et konkurranseprogram også.
En annen ting vi skal trene på, er kjappere og gladere neddekker. Jeg tror nok litt av problemet er at jeg har brukt dekk som time out når vi har hatt konflikter, så det ligger en liten straff-dimensjon i det for henne, og dermed blir de litt motvillige og motstridende for henne. Gode tips til innlæring av kjappe dekker er hjertelig velkomment. Jeg har forsøkt å bruke snaddermat som jeg fører kjapt ned mot bakken foran henne, men det gir ikke ønsket resultat. Hun blir sittende og bruker poten for å "grave" maten ut av neven min, eller stirrer hypnotiserende på meg mens det drypper fra munnen!

Ellers var det hyggelig å være på stevne i går, selv om det ble en lang dag. Jeg skravlet med kjentfolk, fikk tittet på masse LP, litt agility og venner som deltok på valpeshowet. Det er snålt, men en kommer så lett i snakk med fremmede folk på slike stevner. Jeg var møkksliten da jeg kom hjem, og dagen i dag har vært en real dagen derpå med vondt i kroppen og vondt i sjelen. Men det er verdt det når en får jobbe med hunden sin, lære mer om LP og oppleve så mye mestring i løpet av noen minutter i en konkurransering.

12. mars 2011

Ingenting

Det er rart med det, selv om en går hjemme hver dag og av og til må sjekke med kalenderen på laptop'en hvilken dag det er - så vil jeg gjerne ha helg og helgefølelse, jeg også! I dag hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke skulle gjøre en dritt, og bare hvile - med det resultat at jeg faktisk har fått gjort en hel del. Det er lett å innfri når forventningen er minimalisert :D

X'en og jeg sov til jeg våknet, det er deilig, vite at en ikke må opp og rekke noe, men kan sove til en føler seg uthvilt, eller ikke får sove lenger. Etterfulgt av en sløv morgen med kosestund i senga sammen med hunden, sen frokost hvor jeg både kokte meg egg og kakao (rett i koppen, men vannet må kokes det og).

Magedreiningspøkelset har fått fast plass på skuldra mi, og det er visse forholdsregler jeg liker å ta. Jeg vet ikke hvor mye det har for seg, når en vet at hunder som lever etter lignende regler likevel får mageutspilning/-dreining. Men det gir meg en ro, og det er ikke så vanskelig å følge reglene for meg. Så hos meg er det alltid ei god pause mellom fôring og tur. Det er klart at når jeg skal på jobb har jeg ingen skrupler med å gi X'en mat, lufte henne i bånd så hun får tømt blæra, og deretter dra fra henne. Men om vi skal på tur, vil jeg ikke gi henne mat rett før eller rett etterpå. Så etter at hun hadde fått frokost i dag sullet jeg rundt i huset og fikk pakket ned mer kjøkkenutstyr - nå må jeg få lest ferdig helgas Aftenposten for å få pakket inn de største tingene. Og jaggu rørte jeg ihop en gjærdeig, fikk lyst til å lage litt helgekos og god niste for morgendagen.

I dag har vært en aldeles nydelig dag, med så å si blå himmel og sol. Fuglene kvitrer i hagen, og det sildrer lett av smeltevann fra takrenner og nedover skråninger. Våren kommer. Flere steder hvor det er brøytet er det kommet fram bar bakke - med gjørme og stas...
På dagens tur droppet jeg faktisk jakka og lot den ligge hjemme, jeg kjente på gårsdagens tur at den ble litt vel varm nå. På tide å ta fram en lettere jakke snart. I dag gikk jeg tur i en tynn ullgrenser og en tynn fleecegenser. Jeg liker snøen og vinteren, men det er deilig å kunne gå litt lettere kledd også.

Snøen i skogen er råtten og ekkel nå, så akkurat i dag orket ikke kroppen min å bakste med slikt føre. Det ble til at vi fulgte brøytede småveier og lagde oss en sløyfe. Men for å akvitisere og mosjonere X'en ekstra, benyttet jeg meg av brøytehauger og skråninger med slik råtten snø. Samtidig fikk X'en trent litt på å sanse seg og adlyde kommandoer. Nå har jeg som praksis at vi ikke skal trene lydighet dagen før et stevne, da skal det bare være lek og moro, fri i hodet og kroppslig utfoldelse. Men jeg tror ikke hun anså det vi gjorde i dag som trening.
Hun måtte sitte og vente, mens jeg kastet en enslig frolic så langt avgårde oppover skråningen jeg klarte. På min kommando fikk hun lov til å løpe avgårde og finne godbiten. Det er ganske tungt å base i slik snø, så det ble fin kondisjonstrening for henne, og latmannstrening for eieren, hehehe.
Ganske raskt endret jeg taktikk for å innføre en vanskeligere dimensjon. Hun måtte sitte med ryggen til mens jeg kastet godbiten, slik at hun ikke kunne følge med og se hvor den landet. Dermed måtte hun bruke nesa for å finne den, og følgelig bevege seg mer i snøen.
Det kjipe er jo at en slik liten godbit ikke er så lett å kaste langt, de har ikke noe tyngde som hjelper den avgårde. Men, X'en hadde tydelig moro, der hun logret og sitret og søkte rundt i snøskråninger.
Det skal ikke alltid så mye til for å variere turene og gi litt mer aktivitet for disse hundene våre.

Jeg har vel begått kardinalsynd nummer 1 for fotografer i dag - så nydelig vær, og jeg lot bevisst kameraet ligge hjemme. Jeg orket ikke å bære med meg det tunge speilreflekskameraet, kroppen var sliten nok i dag.
Jeg kjenner mer og mer at jeg ønsker meg et enkelt kompaktkamera som jeg kan ta med på slike dager, som kan ligge trygt i ei lomme og tas fram ved behov. Jeg har ofte med mobilen, men kvaliteten der er simpelthen ikke noe jeg synes er stas å blogge med så ofte. Jeg trenger for så vidt også ny mobil snart, for jeg har mistet en tast og skjermen begynner å bli ripete. Men jeg vil heller ha et kompaktkamera med filmfunksjon, de holder veldig høy kvalitet og ingen mobil kan slå dem på det. Jeg får skrive det på ønskelista til nissen. Bare så synd det er trekvart år igjen til han kommer tilbake :D

Det har også vært spadag på Bjørndal i dag, og X'en fikk et grundig bad. Det er nesten to måneder siden sist, jeg har rett og slett ikke orket innimellom fotografering av heimen og visninger. Det blir mye pels på badet etter et bernerbad, og jeg har vært rimelig standby for visning i det siste, dermed har det passet dårlig å bade henne. Vanligvis hadde jeg badet henne oftere, også for å hjelpe pelsen av og på igjen.
Men med visningsfri helg var det dags for bad. Såpevannet som rant av henne var faktisk brunt, en skulle ikke tro de kunne bli så skitne når det er hvit snø ute og dette huset vaskes grundig omtrent ukentlig for visninger. Men nå er hun ren og fluffy, og ser jo nesten ut som om hun har pels :D

Jeg ser at pelsen kommer gradvis tilbake, og hun har også begynt med den typiske skvettingen på tur. Så jeg blir overrasket om hun utsetter løpetiden nå for parring. Men, jeg tar ingenting for gitt, og er klar for å dra når som helst. Det eneste som gjenstår fra min side nå er progesteronprøve, booking av overnatting og herpesvaksiner. Og det kan jeg åpenbart ikke gjøre enda.

Her er forresten en liten filmsnutt fra BIR-bedømmelsen i bernerringen på Crufts i går. Crufts har lagt ut flere filmer fra ulike raser og gruppebedømmelsene på youtube, for den som er nysgjerrig og vil søke opp mer:

En dag med mest avslapping, men også litt fornuft, er snart over. Jeg må prøve å komme meg tidlig i seng i kveld, så jeg er våken og klar for stevnet i morgen. Niste er klar, og det ble skolebrød med RÅSA melis, som jeg skal foreta en smaksprøve av nå med en god film til:




Nedtelling

Det slo meg i stad at det bare er tre uker til jeg overtar nøkkelen på Mogreina, og det ga jo diverse tanker i hodet. Dels det vemodige ved å flytte, og at det nærmer seg. Og dels det praktiske, med ting som må ordnes. Så i dag har jeg pakket noen esker med kjøkkenting - jeg trenger neppe å ha stående framme servise til 12 personer de siste ukene jeg bor her, det er ikke nå jeg org'er stort middagsselskap :D Dessverre har jeg begrenset lagringsplass, i og med at huset fremdeles må være visningsklart, og bodene er nå fulle med esker og annet stæsj. Jeg får pakke til det er helt fullt, og pønske ut noe lurt etter det.

Så må en også ordne ting som strøm, internett og TV - i hvert fall de to første tingene er jeg nok like avhengig av. Det går ikke kabel inn til huset, så jeg må få TV via andre kilder, for eksempel antenne eller parabol. Jeg har vurdert mobilt bredbånd som nettkilde, men det er jo så mange aktører der ute. Er det noen som har noe å anbefale, i forhold til både TV og nett? Eventuelt frarådninger?

X'en og jeg fikk oss en fin tur i snøen i dag (vi går tur uten at jeg blogger om det også, altså, men i dag har jeg bilder, det gidder jeg ikke ta på hver tur vi går), jeg synes i grunnen det siste snøfallet var veldig velkomment. Det er da mye mer behagelig å gå tur nå, enn da vi bare hadde is og slaps. Det kan ikke være bare meg som mener det? Jeg skulle ønske det gikk an å gå direkte fra full vinter til grønn vår.
Her er et par bilder jeg tok av X'en, crappy mobilkvalitet i skumringen får gå:




Jeg tok også noen filmsnutter med mobilen hvor X'en boltrer seg i snøen med lek og godbitsøk. Jeg får dessverre ikke til å redigere mobilfilmene, verken sette de sammen til en film eller noe annet moro, så da får det heller bli flere småsnutter:









Ellers ble berner bedømt på Crufts i dag, og for de som er nysgjerrige på resultat, finnes de her.

Ja, og bloggen har fått en liten make over, jeg ble så lei av fargen jeg hadde her. For å synliggjøre de koselige kommentarene jeg får, har jeg også lagt til en app i menyen som viser de fem siste kommentarene.
Tusen takk til alle som gidder å lese bloggen!

11. mars 2011

Viktig informasjon for grensepasserende

Det har den siste tiden vært snakk om et urovekkende funn som ble gjort i Sverige - bendelorm. Den er relativt ufarlig for hund og katt, men kan gi alvorlige sykdommer for mennesker. Ormen finnes i mange land, og i disse landene kan en ikke gjøre det vi tar som en selvfølge her i Norge: Gå ut i skogen for å plukke sopp og bær, og spise uten desinfisering (som koking/steking) først. Funnene i Sverige er enda få og små, men så er vel heller ikke hele landet kartlagt heller. Det er også viktig å ta tak i problemet før det eskalerer ut av kontroll, synes jeg.

Som en sikkerhetsanordning har norske myndigheter gjennom Mattilynet kommet med føringer for alle som reiser fra Sverige til Norge med hund og katt. Den kan du lese her.
Kort fortalt skal hunder og katter som føres inn i landet via Sverige nå behandles med ormekur. Tabletter en kan gi er for eksempel drontal, droncit og panacur (legg merke til at ikke alle tablettyper anbefales gitt til drektige tisper, for dere som skal til utlandet og parre). Tablettene er i Norge reseptbelagt, så det kan være greit å ta seg en tur til veterinær med en gang, og sørge for å ha tabletter liggende hjemme. Eventuelt kan en kjøpe tablettene reseptfritt i Sverige.
I motsetning til ormekurbehandlingen som gis etter opphold i Danmark, krever ikke behandling etter å ha vært i Sverige stempel i pass og veterinærbevitning. Mattilsynet har laget et egenerklæringsskjema som kan fylles ut og må oppbevares minst tre måneder etter at tablettene ble gitt.

Ordningen gjelder fra og med i morgen, fredag 11. mars. Tablettene skal gies tidligst 48 timer før innreise, men anbefales gitt så sent som mulig før grensepassering.
For de som reiser ofte til Sverige med hund, kan en gi tabletter hver fjerde uke, men maks 28 dagers mellomrom mellom hver kur.

Jeg har sett ulike reaksjoner på facebook og i fora. Dette gjelder jo hunder som skal til utlandet for å stille, parres eller være med på ferie. Jeg ser flere stiller spørsmål ved om hunden må markkures etter en tur til Svinesund mens hunden sitter i bilen hele tiden og kun luftes i Norge. Jeg vet ikke hva Mattilsynet ville svart, men jeg lurer nå på hvorfor hunden må være med i det hele tatt jeg, da... ;)

Mattilsynet anbefaler også at hunder som har vært i Sverige i løpet av høsten og vinteren blir kuret. I og med at X'en var på Stora Stockholm i desember, har hun nå fått sin dose drontal, så er jeg sikker på at hun ikke bærer på uhumskheter.

10. mars 2011

Superberneren

Tirsdag hadde X'en og jeg en sånn treningsøkt som avsluttes med tårer og banning, fordi jeg er teit og trener når jeg er sliten og ikke i form, setter for høye krav til X'en, blir sur når hun ikke innfrir, presser henne enda mer, maser og holder på til hun feiler gang på gang på gang. Så tramper jeg inn og er bare lei meg over at jeg er så dum som hundefører, og angrer på at jeg noen gang satte meg ambisjoner innenfor konkurranser, og tenker at jeg skal aldri mer trene lydighet.

Heldigvis går vi på kurs, så i dag måtte jeg kjøre opp til Sharif's for ny kurskveld. Egentlig hadde jeg mest lyst til å bli hjemme, men jeg hadde lovet å ta med hinderet, så da følte jeg meg forpliktet til å kjøre opp.
Jeg hadde jobbet litt med meg selv mentalt, og innstilt meg på at jeg skal bruke kurskveldene til å lære nye innlæringsmetoder for de ulike øvelsene, og ikke forvente så stor framgang hos X'en fra uke til uke - men at jeg får et grunnlag for å kunne lære henne øvelsene når jeg er i bedre form og dermed bedre skikket som fører for henne. Er jeg ikke i form bør vi fokusere på low maintenance og lavterskeltilbud som turer og sofakos. Og at jeg bruker kurskveldene primært til observasjon og kunnskapsinnånding, så kan X'en hvile i bilen. Sånn er det bare. Jeg er bare ikke vant til å ikke være i form - eller, jeg er ikke vant til at formen varierer stort både fra dag til dag og i løpet av en dag. Så jeg må lære meg til å lese meg selv, lære meg til å analysere meg selv for å finne ut hva jeg kan gjøre nå, og ikke bare dure fram som jeg har gjort før. Jeg kan planlegge, men jeg må lære meg å improvisere når jeg ikke lenger står i stil til egne ambisjoner og planer. Derfor må jeg ha back up-planer. Alt en skal venne seg til... Det tyngste er kanskje å ikke vite hvor lenge jeg må forholde meg til meg selv på denne måten. Hadde jeg hatt et brukket bein kunne legen gitt noen prognoser for groprogresjonen. Men så er ikke tilfelle nå.

Jaja, det er ikke meningen å fikse etter sympati eller noe, det er mer for å forklare litt hva som skjer her og sette treningen - og hverdagen - vår i kontekst.

Men jeg ankom Sharif's, og på tapeten i dag sto brukshinderøvelsen. Vi skulle også repetere kryp og forangående i line, så de to instruktørene tok hver sin øvelse og en kjapp gjennomgang med hver enkelt for å se hvordan det lå an og eventuelt få tips til videre avansering. I mellomtiden kunne vi andre trene på det vi ville, mens vi ventet på tur.
Jeg lagde meg ingen konkret plan for denne økta, men tenkte jeg skulle sjekke om X'en fremdeles husker klasse 1-hinderet, med tanke på kommende helgs stevne. Men X'en ble så lykkelig for å se hinderet at hun tjuvstartet og hoppet fra meg. Så da tenkte jeg at shit la gå, vi kan jo trene på brukshinderet, vi! Så, jeg fikk henne til å hoppe fra meg et par ganger til, uten problem. For hver gang gikk jeg over til hennes side framfor å kalle henne til meg. Det fikk jeg som råd en gang, å unngå at hunden kalles inn ved hindertreningen, slik at den venner seg til at den faktisk skal hoppe over hinderet når det er i nærheten. Grovt forklart. Etter et par repetisjoner forsøkte jeg å legge på en sitt-kommando når X'en var på den andre siden. Første gangen gikk jeg helt inntil hinderet og hjalp henne, og belønnet over hinderet. Men de neste gangene kunne jeg si "sitt" fra der jeg sto med flott respons. Jeg må sjekke regelverket om det står noe om minimum lengde hunden skal sette seg fra hinderet. Jeg tror ikke det, men en skal aldri si aldri - brått står det at hunden skal sitte minst to meter fra hinderet, blablabla. Så en får sjekke det før ting er for spikret. Jeg forsøkte deretter å sette hele øvelsen sammen, altså framhopp, sitt og hoppe tilbake til meg. Og hun gjorde det! Jeg måtte jo forsøke et par ganger til, dumt å gi seg når noe fungerer - men hun gjentok gang på gang. Hinderet er bare så morsomt, synes den hunden, og da blir det jo morsomt for meg også! Hun viste litt tjuvstarttendenser, men i og med at hun var høy som en drage rett ut av bilen lot jeg det gå for nå. Jeg vil ikke korrigere for mye på en øvelse som ikke ansees som spikret enda, når tjuvstart bør være relativt enkelt å få has på. Jeg bør også huske at hinder stort sett er på slutten av et program, og da har nok hunden litt mindre sprut enn hun hadde i dag.

Ellers jobbet jeg meg gjennom det meste av øvelser i LP klasse 1 og bruks klasse D i dag.
For moro skyld forsøkte jeg en dekk under marsj, den kunne hun ikke sist jeg forsøkte, men nå satt den som et skudd! Riktignok holdt jeg ikke like høyt tempo som under vanlig marsj, men jeg merket at jeg kunne speede opp i løpet av de repetisjonene jeg gjorde. Også var jeg flink til å avslutte mens hun enda lyktes.

Jeg pirket en del på dekken i dag - det vil si, jeg pirket på det gjennomgående problemet vi hadde på stevnet i Tønsberg, at hun spretter opp før kommando. Så jeg la henne i dekk, og gikk fra og inntil flere ganger, uten at hun leet seg. Underlig...
Men så tok jeg en full dekk under marsj, og da spratt hun opp når jeg kom inntil. Og da datt heldigvis poletten ned i hodet mitt - hun skjønner forskjell på "øvelse" og "trening". Går jeg to steg bak og inntil, spretter hun opp. Går jeg bare inntil for å belønne eller sjekke, blir hun liggende. Luringen!
Så da måtte jeg jo fikse på det - la henne ned, gikk fra, to steg bak, inntil, og sto til hun feilet for å kunne legge en korreksjon på det. Jeg gjentok flere ganger, og kunne stå lenge, hun forsøkte seg et par ganger, men jeg fikk korrigert med en gang. Så jeg var veldig fornøyd med den økta. Ikke at jeg tror problemet er borte for alltid, vi må trene mer på det, men jeg håper hun tok hintet.

På innkallingen har vi slitt med avslutningen - hun forsvinner for langt bak, skal bare littegrann, før hun kommer på at hun skal inntil - med mindre jeg har ropt en gang til. Så i dag kjørte jeg flere innkallinger, og når hun kom bak meg løp jeg avgårde fra henne. Da kom hun selvfølgelig etter meg med en gang, jeg stoppet, hun satte seg, og hun fikk masse belønning. Viktig å følge med på eier'n sin!

Jeg fikk også instruktørhjelp på kommandering av lineføring, med fokus på vendinger, siden det var problemet i helga. Vi kjørte samme taktikk der - jeg begynner å løpe i vendingen for å få henne til å følge med, rett og slett gi henne en vekker i vendingen. Hun synes jo det å løpe er gøy, så kanskje gjør det øvelsen mer uforutsigbar og morsom for henne. Det er verdt å forsøke.

Ellers... Fellesdekk, stå under marsj, avstandskommandering, klasse 1-hinderet, repetisjon av kryp og forangående i line, og et vellykket forsøk på budføring. Det var vel alt vi gjorde i dag, og det burde jo holde for en kurskveld. Jeg er i hvert fall ekstremt fornøyd med dagen - vi kom gjennom veldig mye, og hadde meget høy grad av suksess og mestring i mine øyne. Da tenker jeg selvfølgelig i forhold til hvilket nivå de ulike øvelsene er på for oss. Jeg tror jeg i dag var flink til å balansere det å legge til rette for at hun skal lykkes samtidig som jeg kan presse litt og sette litt krav for å pushe fram forbedring. Jeg er også så stolt av X'en, som jobbet og jobbet gjennom over to timer, hun hadde skikkelig lyst til å jobbe i dag, ga av seg selv, tilbød atferder mens vi pratet og hadde pauser (hun kan jo lære seg å kjede seg, men...), hadde høy intensitet og godt humør. Hun var kjempegøy å jobbe med i dag!

9. mars 2011

Flisespikking

I går tilbragte jeg kvelden på et av landets byggevarehus, hvor de arrangerte kurs i flislegging for kvinner. Etter hva jeg forsto har de ulike slike temakvelder, så jeg skal holde øynene åpne for flere, alltid greit å ta med seg litt lærdom (selv om det også blir litt produktplassering og merkepushing). Jeg er vel litt ambivalent til hene den "jenter trenger særskilte kurs"-opplegget, men det er en kjensgjerning at damene ofte blir dyttet i bakgrunnen når verktøyene skal fram, så det er for meg litt sånn "women's competence awareness"-gefühl over en slik kveld, og det er jo positivt. Og kompetanseheving er jo også positivt.
Kurset varte i to timer, og deretter tuslet jeg rundt i nesten en time for å se på vareutvalget. Jeg synes det er en fin måte å finne inspirasjon, sammenligne løsninger, finne svar på konkrete problemstillinger eller få innspill til de større og mer visjonære drømmene for oppussingen.

Flislegging viste seg å ikke være så vanskelig som jeg trodde, i hvert fall synes jeg at det gikk helt greit det jeg forsøkte - vi fikk forsøke både å skru opp plater, smøre lim, lime fliser, bruke kryss, og til slutt fuge. Så ingen stor abrakadabrakunst, men når en ikke har forsøkt eller sett det bli gjort før virker det jo som en bøyg. Men dette tror jeg nok at jeg skal klare.


Nå hadde jeg egentlig ingen store planer om å bruke fliser i nyhuset, i hvert fall ikke i nærmeste framtid. Kanskje på badet en gang når jeg får spart opp nok til å ta det skikkelig. Men etter gårsdagen har jeg lekt litt med tanken på å bruke fliser noen steder.
Jeg ønsker for eksempel en éntre som er lettest mulig å rengjøre, fordi det jo lett og ofte blir mye skit der - for eksempel av hunder som rister seg med en gang de kommer inn fra tur. Så jeg vet at strukturert tapet skal jeg ikke ha i entreen, det har vi hatt tre steder nå, og det er noe møkk å få skikkelig rent. Alle de små gropene som skiten setter seg fast i, nei takk!
Vi har også hatt éntre med laminat eller tilsvarende på gulvet, og det har over tid fått stygge fuktskader. Så det er heller ikke noe jeg vil gjenta. Og dermed leker jeg nå med tanken om å ha fliser på gulvet i éntreen. Vi har det nå, og jeg er fornøyd med det - lett å holde rent, tåler en hel del, og gir et ganske pent inntrykk. Jeg har rett og slett ikke foreslått fliser for meg selv i oppussingsplanene til nyheimen, både fordi det har virket vanskelig/uoverkommelig for meg å få til, og dermed dyrt å få til med fagfolk. Flis er jo også dyrt, men en trenger ikke mange kvadratene i en éntre. Jeg fikk tittet litt rundt i går, og fant noen jeg likte - jeg vil nemlig heller ikke ha for glatte fliser, så de kunne ideelt sett være noe mer matte de vi har nå. Så kanskje mørke skiferfliser? Ikke altfor glatte, og ikke så lyse at de ser møkkete ut med en gang. Men så foreslo den ene kursmannen varmekabler under, for at det ikke skal bli kaldt, og bedre tørke opp sko og søl. Så kanskje det er lurt? Men det sluker jo strøm og penger, og jeg har skotørkere, jeg. Hmm...
Jeg skal pønske videre. Avdeling for små, mindre og enda mindre ting i livet, men noe skal en jo tenke på, ikke sant?

Men det som virkelig fanget min oppmerksomhet i går, var mosaikk dekorflis, med greskromersk inspirert mønster. Jeg er jo en sucker for det! Jeg kan helt klart se for meg det i min interiørstil. Og jeg kan se for meg det både på gulv og på vegg. Så nå leker jeg med plassering. Jeg tviler på at éntreen er stor nok til at det passer der, og jeg vil gjerne ha det opp på veggen for at det blir mer synlig - som et maleri, ikke skjult av tepper og møbler. Men i hvilket rom kunne det passe? Jeg tenkte på stua - men en kan vel ikke ha tre ulike vegger i en stue? En med tapeten jeg tidligere blogget om, en med denne flisen, og deretter resten malt eller annet? Det blir vel litt vel rotete? Det må jo også opp på en vegg hvor jeg ikke trenger plassen til bilder eller skap eller hyller eller eller. Men så er stua litt todelt, så kanskje det passer i den andre biten? Eller soverommet, kanskje?
Jaja, jeg får skrive opp alle ideer jeg får, og gruble videre. Det er godt å kunne dykke ned i slike spørsmål, planer og ideer når en trenger en flukt fra hverdagen og virkeligheten.



Min vandring rundt i butikken ga meg også mange andre ideer, fra små detaljer til større ting, men det tror jeg at jeg skal notere for meg selv. Noen ting er lettere å vise enn å forklare, og jeg må nesten ta en helhetlig vurdering av rommets uttrykk og lommebokas muligheter først.

7. mars 2011

Høstbilder

Det er kanskje snålt å kalle en marsblogg for "Høstbilder", men jeg ryddet i Eudora og kom over en mail fra Toril med bilder fra en tur vi gikk i oktober i fjor. Jeg kan ikke se å ha publisert disse bildene tidligere. Så da deler jeg dem med dere nå, bedre sent enn aldri, og en trøst å vite at det kan bli fine turmuligheter igjen bare den holka og snøsmeltingen vi nå går på/inn i kan gjøre seg ferdig. Også er det hyggelig å se hunden sin i full pels, en glemmer nesten hvor vakre de er som velpelset...
Bildene jeg selv tok på turen finner dere i et album på hjemmesiden.

Jeg er på vei opp den ekle trappa til branntårnet, og feiget ut cirka halvveis. Ekle, ekle trappa...
Branntårnet.

Toril måtte binde fast X'en mens jeg klatret opp trappa til branntårnet, så ikke hunden skulle følge etter eier'n sin.
Fotografer fotografen.

Slik kan se det se ut når X'en blir kommandert til å posere i ulike settinger.
Signering i "hytteboka".

X'en undersøker nistepakkene våre under en rastepause på toppen av Mistberget.

Vakre jenta mi.




Fotografen på jobb, og modellen poserer villig for en kvart frolic eller så.





















Den firbeinte trioen koser seg i og ved vannet.



6. mars 2011

Bilder fra gårsdagens stevne

Det var noen paparazzi's hjertelig tilstede på stevnet i Tønsberg i går, og jeg har fått lov til å stjele noen bilder av X'en til bloggen.

Først noen bilder fra Monica:
X'en og jeg har en liten prat på utsiden av ringen og forbereder oss.
Springmarsj under lineføringen.
Lineføring.
Før dekk fra holdt. Nei, jeg har ikke dårlig balanse, jeg melder til dommer at jeg er så klar jeg kan få blitt.
Fine snuppa mi kan ligge, hun.
En av tre øvelser hvor hun ligger i dekk når jeg kommer inntil, og på samtlige spratt hun opp i sitt av seg selv. Jeg smiler på bildet, men jeg er litt frustrert også. Det er et mønster jeg ikke liker. 
Stå under marsj.
Helgas reisefølge; Sandra og Imouto. To nydelige jenter vi er veldig glade i, og selvfølgelig også hennes andre shiba Aiko.
Den andre paparazzien var Anette, som blant annet knipset disse bildene:
Fnis, se som jeg gleder meg til å komme inn i ringen! :D
Avstandskommandering, X'en på vei fra sitt til dekk.
Fellesdekk.
Før lineføringen starter. Her ser X'en fryktelig stor ut, og jeg veldig kort... Hun som bare er bittelille X'en min?
En eller annen skeiv holdt. Men se kule lydighetsgenseren min! "Trained by a BMD"! Det er lov å konkurrere med litt selvironi/-innsikt...
Innmarsjen til dekk fra holdt. Eller kanskje stå under marsj? De pleier jo å være rimelig like.
Innkalling.

Butlerfører på LP-stevne

I dag har X'en og jeg gått LP, for første gang i år og for første gang på fem måneder. Det er en underdrivelse å si at jeg kjente meg rusten i dag! Jeg er rett og slett særdeles misfornøyd med min egen innsats i ringen i dag - jeg ble kvalt av nerver, begynte å fumle og stresse med X'en, og da mister hun samarbeidslyst. Jeg spilte ikke på lag med henne, jeg la ikke til rette for at vi kunne lykkes. Jeg gjorde ikke min jobb, rett og slett. Og det irriterer meg, og jeg er skuffet over meg selv. Heldigvis er det nytt stevne neste helg, og en snarlig mulighet til å rette opp i det jeg håper var et utslag av rusten konkurranserutine.

Arrangør var Norsk Hovawart Klubb, og dommer var Ann Christin Sjøtun fra Bergen. Jeg har aldri gått for henne før, men hørt fine omtaler fra bekjente som konkurrerer, så jeg var spent på å gå for en ny dommer.
Det var 17 påmeldt i klasse 1, og X'en ble siste ekvipasje i andre fellesdekk. Heldigvis var det en som ikke møtte, hvis ikke måtte jeg ha vært nummer en i siste fellesdekk, og jeg misliker sterkt å være først ut. Det stresser meg.

Min gode venninne Sandra var med for å stille Imouto på valpeshow (gratulerer med BIR og BIG2!), og siden hun har filmkamera hadde jeg spurt henne om å filme oss, så jeg selv kan få se hva vi gjør og hvordan vi fungerer i ringen. Og den forespørselen var faktisk nok til å sette meg helt ut - det fikk meg til og med til å vurdere hvordan jeg skulle ha håret i dag, og jeg gikk omtrent hele konkurransen med magen trukket inn. Forfengeligheten lenge leve... Noe sier meg at jeg burde sette meg selv mer under slikt press i treningssituasjoner, for å bli vant til det - både publikum, kommandering, fotografering og filming.

Så til konkurransen:

Det startet selvfølgelig med tannvisning, og jeg hadde en god følelse da vi startet. X'en satt tålmodig, tittet primært på meg, men kastet noen nysgjerrige blikk rundt seg for å orientere seg. Hun ga meg kontakt med en gang jeg ba om det, og virket bare klar, ingen utålmodighet, rastløshet eller masing jeg har slitt med før - for det kan være grusomt kjedelig å vente når en er sist i tannvisningen, altså, synes X'en.
Tannvisningen gikk som den skulle, 10 poeng.

Fellesdekk, også det en øvelse jeg har stor ro rundt. Hun legger seg ganske kjapt (til seg å være), og ligger helt rolig gjennom de to minuttene. Når jeg kommer inntil spretter hun opp med en gang - veldig irriterende. Flere sier jeg ikke må avslutte øvelsene med oppsitt, og det gjør jeg heller ikke. 99 av 100 ganger avslutter jeg mens hun er i dekk. Men jeg avslutter nok ganske kjapt, så hun skjønner at det denne gangen vil komme en kommando. Så framover skal jeg bli flinkere til å tverre ut tiden før jeg avsluter - eller at jeg går inntil, står der lenge, går fra igjen. Jeg skal også forsøke å framprovosere at hun reiser seg for å korrigere det. Jeg må sette fokus på det, for i dag mistet jeg syv poeng på at hun spratt opp. Det er bare unødvendig!
Det ble 9 poeng på fellesdekken.

Lineføring er en øvelse hvor hun kan gå veldig bra, men i dag følte jeg at hun ikke var helt med, jeg savnet den godfølelsen en får når alt stemmer. Jeg gjorde så godt jeg kunne for å gå fort nok og se framover, men hun datt tidvis ut, og dermed ble det litt tauing av henne - litt mye lenkebruk, særlig i vendinger når hun ikke fulgte med. Jeg lurer på om jeg skal bruke litt mer tid i vendingene slik at hun rekker å være med?
6 poeng ble hele uttellingen på denne øvelsen.

Dekk fra holdt er en øvelse som ofte har blitt helt koko på konkurranse, som sitter som støpt på trening, men innenfor ringtauene plutselig blir helt feil og vi gjør snåle ting. Så det var veldig deilig at alt klaffet på denne egentlig enkle øvelsen i dag - i hvert fall inntil jeg kom inntil og X'en spratt opp før kommando. Jeg antar at det ikke var det eneste dommer trakk for, men jeg vet ikke hva ellers hun hadde å utsette.
7 poeng fikk vi der.

Innkalling fra sitt er vanligvis en bankers øvelse som pleier å tjene oss inn en del poeng. Hun pleier å sitte og sitre, helt klar for å komme beinende med en gang jeg gir antydning til kommando. I dag trengte jeg derimot to kommandoer før hun reagerte - jeg lurer faktisk på om hun ikke hørte min første kommando, for det var ikke antydning til reaksjon hos henne. Det har dog ikke vært noe problem før, så jeg vektlegger ikke det i treningen framover. Hun datt også ut et sted bak meg, og jeg måtte inn med dobbeltkommando for å få henne på plass. Ikke en helt heldig dag for den øvelsen, med andre ord. Men som dommer sa, et sjarmerende tempo når hun først kom i gang.
Vi skrapte sammen 7 poeng på innkallingen.

Stå under marsj er derimot vår hatøvelse som aldri blir helt bra, når skal vi få trent inn den skikkelig??? Det ble mye markering fra meg på ståen, og enda bevegde hun seg langt nok etterpå, og hun avsluttet med skjev sitt. Likevel var jeg ganske fornøyd med henne da øvelsen var ferdig, fordi vi klarte å gjøre den som den skal med det nye regelverket. Jeg var så redd for at hun plutselig skulle sette seg når jeg kom inntil, men vi har øyensynlig fått omskolert oss.
6.5 poeng fikk vi for denne dårlige prestasjonen.

Fritt hopp over hinder var en øvelse jeg på forhånd så for meg omtrent null eller ni, for enten gjør hun den ikke, eller så gjør hun den veldig bra. Jeg repeterte hinderet som det siste vi gjorde før vi dro hjemmefra, og da utførte hun den utmerket og uten antydning til å forsøke å gå til siden. Så jeg var ved godt mot - om ikke annet har hun vist meg at hun har forstått øvelsen og at det ikke er urettferdig av meg å be henne utføre den i en konkurransesituasjon. Også her trengte hun to kommandoer før hun reagerte og tok sats over hinderet. Jeg skal ikke skylde på hørselen her, for hun bør ha hørt meg så nærme som jeg sto. Ikke vet jeg hva som skjedde. Litt dårlig avslutning hadde vi også.
7.5 poeng fikk vi her.

Kontroll over hund på avstand var jeg også spent på, vi har jo ikke fått testet den i konkurransesituasjon, selv om jeg har gjort mitt beste for å trene den på mange forskjellige steder. Jeg var forberedt på en dårlig karakter her. Jeg trengte en dobbeltkommando på den første eller andre forflytningen, jeg husker ikke lenger hvilken.. Jeg kan også se for meg at dommer hadde ønsket noe kjappere reaksjoner fra X'en, og det trener vi på ved siden av. Hun spratt også opp i sitt da jeg kom inntil før jeg fikk kommandert. Men jeg er fornøyd med denne øvelsen, det er jo vår ferskeste øvelse.
7.5 poeng her også.

I helhetsinntrykk trakk dommer for at det ble litt "masete" og mye som skjedde mellom hver øvelse, og det tar jeg helt og holdent på min kappe. Jeg klarte ikke å slappe av, jeg klarte ikke å stole på X'en, og endte med å taue henne rundt mellom hver øvelse, redd for at hun skulle forsvinne fra meg. Jeg maste på henne for å få henne i utgangsposisjon før hver øvelse, enda jeg vet at slikt mas bare gjør henne mer motvillig, og at jeg vet hva jeg egentlig bør gjøre for å spille på lag med henne. Jeg fikk det til kjempegodt på siste stevne i fjor, så jeg håper jeg kan finne igjen det til neste stevne. Det er så vondt å vite at jeg ødelegger for X'en, at jeg begrenser så hun ikke får vist alt hun kan. Og jeg vet at det er nervene mine som gjør meg så stiv, anspent og teit i ringen, så vi må bare fortsette å konkurrere for å få mer rutine. Det er kanskje ikke så lurt å ha fem måneder pause fra konkurranseringen heller.
I helhet fikk vi 7.5 poeng.

Jeg var skuffa da jeg kom ut av ringen. Primært var jeg skuffet over egen innsats, hvor keitete jeg er i ringen. Og nå som jeg har sett film ser jeg at jeg ikke går avslappet en eneste meter. På flere av etappene hvor jeg går uten hund har jeg den teite venstrehånda gående løftet som en arbeidsledig butler. Jeg må få ned hendene, få ned armene, få ned skuldrene, rette opp ryggen, se framover, smile, og finne gleden i ringen.
Jeg tror litt av problemet i dag var at jeg veldig, veldig gjerne ville ha opprykket. Jeg klarte ikke å nullstille meg, jeg klarte ikke å fjerne prestasjonsangst og resultatorientering - jeg klarte ikke å konkurrere for moro skyld, jeg jaktet opprykk. Og det er ikke lurt. Selv om jeg har sagt til "alle" at ambisjonen var å få en topp 20-plass (av 17), kan jeg ikke lyve for meg selv. Jeg var så sugen på et opprykk i dag!
Men, skal en forsøke å tenke positivt er jeg fornøyd med at X'en forsøkte å samarbeide så godt som hun gjorde selv om jeg er teit mot henne - hun forsøkte ikke en eneste gang å protestere eller opponere i ringen, men jobbet så godt hun klarte. Men konkurransen ligner jo ikke på treningssituasjonen når jeg er annerledes. Jeg er fornøyd med at hinderet gikk så bra, sett bort fra dobbeltkommando innledningsvis. Jeg er fornøyd med at avstanden fungerte ganske greit. Jeg er fornøyd med at vi holder en hel konkurranse og får poeng i alle øvelsene, og er stabile gjennom programmet - litt mer glede, smil, pirk og finish nå, så kommer karakterene også.

Til sammen ble det 148.5 poeng, andrepremie og en sjetteplass.

Tusen takk til Sandra som filmet oss!

Avstandskommanderingen er ikke med, da batteriet sa takk for seg på det tidspunktet.