Minner fra helgen som var...

Det er rart å tenke på. I helga var det så pent vær - det snødde tørr snø, det var passe mengder kuldegrader, det var godt føre, og alt var vinter- og julekortidyll. Vi koste oss masse utendørs, X'en fikk virkelig utfolde seg i snøen. Og hun ble med hjem som en ren og bare småvåt hund. Bare kos og stas med hund da! Alle må kose seg i slikt vær? Riktignok rotet vi oss litt bort på søndagen, slik at turen ble lengre enn planlagt. Men hva gjør vel det? Og bare én av cirka 175 skiløpere som kommenterte at vi gikk på føttene blant skisporene (ikke oppkjørte løyper, altså, vi har jo litt vett).
Og nå? Nå er det grått og trist, det regner av og til, glatte veier, tung snø, ishinner på mange steder, vanndammer, sørpe og shit. Jeg må jo titte på fire dager gamle bilder for å minne meg selv på hvor bra det kan være! Mens uti stua ligger en realt skitten valp, det er støv og møkk på gulvene, sko og buksekanter er brunspraglete, og jeg er smågretten over dette.





X'en har ikke opplevd snø som kommer ned fra himmelen i skikkelige mengder før, bare ferdig levert på bakken. Og det er virkelig spennende med snøvær, altså! Da kommer jaktinstinktene hennes fram, og hun kryper sakte fram for å fange de største fnuggene. For ikke å snakke om hvis vi sparker i løssnøen så den fyker rundt henne. Hu hei, som hun søker da!







Hvis vi graver snuta langt nok ned, kommer vi til bakken, fant X'en ut. Og store mengder snø kan gjemme på ukjente skatter. Best å lete!



Riktignok fikk vi hjem en valp hvis pels fanget pent inn snøen og lagde henne til en pongpongsnøvalp, men hva gjør vel det?



Vi vil ha snøen tilbake!

To gode tips

Kom over denne underskriftskampanjen, og vil oppfordre flest mulig til å signere.
I korte trekk er det et opprop til Norsk Kennel Klub om å få flere titler for hunder som konkurrerer i lydighet, agility og bruks. Det er ønske om å adoptere svensk modell, hvor man får som tittel "LP1" etter tre førstepremier i klasse 1, "LP2" etter tre førstepremier i klasse 2, også videre.

Hvorfor skal NKK innføre slike titler?
For de som trener og konkurrerer i disse grenene og oppnår så gode resultat, vil det være en super belønning. Det krever tross alt en del å få tre førstepremier. Dessuten tror jeg personlig at disse titlene vil virke mer motiverende, og føre til at flere konkurrerer. Selv om man ikke har ambisjoner eller grunnlag for å nå eliteklasse, kan man likevel vise til at man får til en del.
Enkelte argumenterer for at det også er vanskelig å få utstillingschampionat, og det finnes ikke noen ekstratittel for de som har ti ck, eller lignende. Men kan disse to konkurransegrenene sammenlignes? Jeg synes ikke det.
For de av oss som liker å si at berneren kan være en brukshund, eller som skryter av dens fortreffelighet som potet, så synes jeg dette er anledningen til å si til NKK at vi ønsker kreditt for den innsatsen og de resultatene som oppnås i andre ringer enn utstillingsringen.

Dagens andre tips:
Stiftelsen forskningsfondet kreft hos hund fikk min oppmerksomhet før jul. Link lå lenge på NKKs forside, men det var først etter å ha måttet avlive Embi (blant annet) på grunn av kreft, at jeg åpnet øynene. Selv om Embi fikk lov til å bli over ni år, som er en relativt høy alder på berner sennenhund, ønsket og ønsker jeg å gjøre det man kan for å nærme seg en bedre forståelse av kreft hos hund. Derfor ringte jeg 820 44 006, og ble automatisk trukket 175 kroner på neste telefonregning. Det tok meg tyve sekunder.
Det burde i grunnen ikke være nødvendig å argumentere videre for hvorfor også du skal slå dette telefonnummeret.

Merry X-Mas

Seks uker gammel og fire og en halv måned gammel - og fremdeles like søt! Sa myrsnipa...

Et år er forbi, og det er på tide å oppsummere litt - og å se framover. Remember the past, dream about tomorrow - but live today!

Høydepunktet i 2007 må jo helt klart være at vi endelig fikk en valp. X'en har i høyeste grad satt preg på året!
Hvis det er lov til å dele året i to, var det et stort høydepunkt også i mai. Hele den måneden var en eneste intens skriveperiode for å fullføre masteroppgaven min, med lange kvelder, blod og svette over laptop'en, skrivekick og skrivesperre, gode kollokvier, lange tepauser, følelsen av mestring og å være høy på akademia... Og når oppgaven ble kronet med en A, satte det et punktum av en annen verden på en lang utdannelse, og verden ligger for mine føtter. Eller noe sånt noe...
Men i skrivende stund - arbeidssøkende og i ferd med å starte nedbetaling av studielån - er det X'en som står seg ut for 2007.

Og hvordan har det så vært å dele to og en halv måned med X'en? Vel, som tittelen på innlegget sier - Merry X-Mas.
Det er klart det er mas og krevende med valp. Våkenetter, dårlig søvn, tissedammer, bæsj, biting, trassoppførsel, bekymringer, uventede utgifter, sure passasjerer på bussen, ødelagte ting og bitemerker, redusert sosialt liv og vanskeligere kabaler i hverdagen... Men herregud det er verdt det! Derfor er det "merry" mas. Valpen har allerede beriket våre liv, satt sitt preg på det, parkert i hjertene våre, gitt oss opplevelser vi ikke ville vært foruten.
Vi er evig takknemlig for at Gro tiltrodde oss denne fantastiske valpen, og ditto takknemlig for at hun holder ut våre rare og utidige spørsmål. Tusen takk for at vi fikk valp fra drømmekombinasjonen min, tusen takk for at vi fikk nettopp den valpen vi hadde falt for, tusen takk for X'en! Hun er en valp som imponerer med sitt vesen, med sitt temperament og sin uredde omfavnelse av verden, hun stråler og er det beste vi kunne fått! Hun er søt, hun er vakker og hun er vår!

Som vanlig er når 31. desember blir til 1. januar, så har vi laget oss noen nyttårsforsett. Men neimen om jeg skal skrive de her, og legge hodet lagelig til for hugg etter hvert som målene mislykkes. Vi får heller se om et års tid hvordan vi kan oppsummere 2008! :-)

Tur og avslapning

Selv om det ikke ble helt hvit jul, har det likevel blitt mange fine turer i skog og mark i løpet av juleferien. Hans og jeg hadde fri i romjula og noen dager før det, slik at vi hadde juleferie fra 19. desember! Det har vært deilig for alle tre. Sove lenge, spise god mat, rusle i skogen, grille, oppleve nye ting med X'en. Det ble ikke så mye lydighetstrening som ønsket - ambisjonene var store etter kursavslutning om å trene jevnt og ofte - men vi har nå fått trent en del mer kontakt, innkalling, ro rundt måltider og hverdagspraktisk kunnskap.
Nyttårsaften var jeg på forhånd spent på, da man jo ofte hører om hunder som er (liv)redd fyrverkeri. Gjennom årene har mine foreldre kun hatt én hund som reagerte, og vi tror det er fordi hun ble skremt da tordenvær slo ned i huset og ei lyspære eksploderte i nærheten av henne. Etter det likte hun aldri skarpe lyder og lyssmell. Men likevel ville jeg ikke ta for gitt at X'en skulle ta dette greit. Vi var hos min søster, hvis sønn på seks og et halvt er STORT opptatt av fyrverkeri. Det var en helt grei mengde med smell, lys og farger - men X'en reagerte ikke med ett eneste hårstrå. Lå og sov i gangen eller nedenfor våre føtter, og var helt vanlig seg selv. Jeg var inne med henne så hun ikke skulle behøve å være alene, og jeg kunne se hvordan hun eventuelt reagerte.

Noen bildeklipp fra jula:

Julegaver!

Jula går fort, det skjer mye, og man sitter igjen litt matt og sliten av det hele. Hvor skal man begynne en oppsummering? Selvfølgelig med julegavene!

Allerede julaften morgen begynte ventetiden. Riktignok hadde hun hatt noen snuserunder på koffertene våre, og skjønte nok at noe skulle skje, men når pakkene kom fram under treet - da våknet nysgjerrigheten! Men veloppdragen (!) som hun er, prøvde hun ikke en eneste gang å åpne pakkene, knapt nok røre dem.



Formiddagen ble tilbragt hos pappa, deretter dro vi til Hans' søster for å feire der. Mellom dette fikk hun en lang tur i en park hun aldri har vært i før, i håp om at det skulle gjøre henne såpass sliten at hun kunne sove litt utover kvelden.
Mens nissen hos pappa kommer på natta mens vi sover, dukket han senere opp hos svigerfamilien! Og det var spennende - skulle tro om han kanskje hadde noe til X'en også?





Vi hadde kjøpt noen gaver til X'en - ting hun trengte, som jeg/vi ønsket oss til henne, og et digert bein. Vi skal ikke menneskeliggjøre valpen, og vi vet at hun bryr seg rakkern om det er jul. Men når man bare har én hund - da kan man jo kjøpe en gave til den!
Og valpen har virkelig blitt ønsket velkommen i familien, som det barnebarn/niese/søskenbarn enkelte ser henne som. Hun fikk en diiiger pakkehaug, det var personer i blant oss som fikk mindre enn henne... Nesten litt flaut... Men tusen takk alle sammen!
X'en fikk ulike typer godbiter, forskjellige bein, to apportbukker i ulik størrelse, pipeleker, bok, sklisikker vannskål, og mye annet:



Jeg har alltid trodd at jeg har valgt meg en rase det ikke går an å kle på, og selvfølgelig vært dypt skuffet over dette... Men så var vi så heldig å få et sesongriktig, men samtidig tidløst, antrekk. Så nå må jeg bare finne matchende håndveske å ha valpen i. Eller trillekoffert...



Allerede første juledag var den ene leka ødelagt...



I romjula fikk vi også prøvd en av julegavene hennes. Den er litt supermannkappeaktig enda, men hun skal jo få vokse inn i den:



Ellers oppførte valpen seg veldig bra på julaften. For det meste lå hun rolig, sov, lekte med noen leker, eller tuslet rundt for å se hva folk gjorde og pakket opp. Fikk en del oppmerksomhet av svigerfamilien, og hadde en helt grei dag. Hun fikk ikke åpne noen pakker selv, så vi ikke skulle gi henne noen ideer, men X'en kan å underholde seg selv. For eksempel med "drepe teppet"-leken:



Og så sliten kan man altså bli av å feire julaften:

Nyttårsgave

Da er det et nytt år, X'en og hennes tobeinte er tilbake i Oslo. Kamera, overføringskabel, data og internettilkobling vil i løpet av helga være på samme sted, og det kan igjen bli litt oppdateringer på hjemmesiden og blogging.

I mellomtiden en liten gave for å døyve ventetiden:
I can has cheezburger - en fantastisk underholdende side, med søte bilder av dyr (mest katter, dessverre) og artige tekster. Noen må kanskje knekke humorkoden, noen vil ikke forstå språket, noen vil ikke se poenget, men det er verdt et klikk eller to - selv for oss hundemennesker.

Optimal oppladning

X'en og jeg lader opp for helgens valpeshow!

I kveld var det tid for et etterlengtet bad - i hvert fall etterlenget for oss tobeinte, med tanke på høstværet vi har hatt i det siste. X'en kan betakke seg for noe slikt. Badet ble utsatt til lengst mulig utover kvelden, så ikke arbeidet skulle bli bortkastet med for mange turer ut i drittværet. Vi snakker 28. desember, regn og syv plussgrader...

Det er mange som spør om det er mye pelsstell med en berner sennenhund, og det er det i mine øyne ikke. Jada, det tar tid å bade en valp - særlig i en dusj med forheng i stedet for vegger, så man ender opp med å løpe etter valpen med vann og såpe, lokke henne inn i dusjen med godbiter og ellers godprate. Og det tar tid å føhne hunden tørr. Pels må stusses litt her og der, klør sjekkes og ellers sjekke kroppen. Men det som er ORKET med å bade valpen, er jo å fjerne alt vannet og pelsdottene som flyter på gulvet, uten tilgang til sluket. Deretter fjerne all pelsen som har klistret seg til en selv. DET er drittdelen med pelsstellet!

Det er altså valpeshow i helga, og vi varmer skikkelig opp. X'en ligger utstrakt under stuebordet for å lade opp løpsbatteriene. Jeg ser på Dirty Dancing (mmm...). Snart skal pappa servere julekaker og snop til kvelds (!), og jeg må saumfare "jenterommet" for å lete etter utstillingsklypa mi, sist brukt en gang i 2002... Sekken er pakket, bilen er halvpakket, jeg skal bare koke vann og smøre niste, og så er vi klar for debuten.

Jeg gleder meg vilt! Skal bli så gøy å få stille egen valp, og komme i gang med utstillingssesongen hennes. Jeg er ikke så opptatt av resultat i helga, men håper på mange gode opplevelser for valpen, og moro i ringen som kan tenne showgnisten hennes. Denne helga ser i hvert fall ut til å bli det udiskutable høydepunkt i romjula.

Embi sover nå

Sov godt, lille venn, og takk for alle årene vi fikk sammen!
Du viste oss tidlig i valpekassa hva du måtte hete - Embrace Me, omfavn meg, kos med meg. "Kosen", som du også ble kalt. Ei mild og god jente, en hund som i grunnen bare var der og gjorde lite ut av seg, men samtidig visste du når du ville kose. Da var det fram med kattepoten - det kan ikke være noen tvil om at du visste hvordan du kunne bruke klørne for å få oppmerksomhet, og at du også gjorde det.
Ikke kunne du stilles, ikke kunne du avles på, men det har heller aldri vært det viktigste for oss - du var og er jenta vår, med en selvfølgelig plass i hjertene våre. Takk for alt du har vært, takk for at vi fikk over ni år sammen med deg.
Selv om det er vondt for oss som må være igjen, vet vi at du har det så mye bedre nå. Gi en nuss til mamma Majken og tante Movi fra oss!

Sov godt, lille venn!

Nå snakker vi julestemning!

Ah, så mye koseligere helg dette har vært, med tanke på julestemningsnivået! Det har kommet litt snø, nok til at det ligger på trærne og er hvitt på bakken. En gradestokk jeg så viste ti minus, så vi får tro at snøen kan bli liggende en stund. Jeg trenger ikke metervis, bare litt julekortstemning! Gråter ikke om det kommer noen centimeter, men dette er finfint! Mulig det bare er rim, for den saks skyld, men det er hvitt, rent og pent!

Vi bor ved inngangen til et godt turområde. Det går ei lang lysløype rett bak huset, som det er koselig å gå. Den er - duhu - opplyst, som passer ei som er så mørkeredd som meg veldig godt. Noen ganger kan vi gå helt for oss selv, og X'en løper bajas løs. Andre ganger treffer vi på hunder, som vi kan hilse på eller trene passering med. Det er to skoler cirka 500 meter unna i luftlinje (som vi ikke hører noe til!), så jeg prøver å unngå turgåing i verste til og fra skolen-rushet. Ellers koser vi oss på stien. Og vi kan gå rimelig langt. Det er nemlig Den Frederikshaldske Kongevei - "hovedvei mellom Christiania og København passerte her utbygd etter kongelig forordning 1636. Kjørbar fra omkring 1770. Her i bruk som hovedvei til 1860" (i følge en minnesplakett jeg fant, samt Wikipedia. Så om jeg ikke har fått kjøpt meg bil innen den tid, kan jo X'en og jeg bare ta beina fatt når vi skal stille på verdensvinner i København om noen år. Noen som kan estimere hvor lang tid vi bør beregne?
I tillegg til fin og opplyst lysvei, er det selvfølgelig plenty av skog å kose seg med. Det er mange stier innover å velge seg, eller bare gå inn i skogen som den står. Jeg er litt pinglete, så jeg liker best stier. X'en, derimot, hopper der haren eller neste impuls måtte hoppe...







Kanskje 250 meter fra oss er det også ei stor løkke som kalles Hundejordet. Det må ikke forveksles med det i Frognerparken, men er et stort, åpent felt hvor mange lufter hundene sine - etter hva jeg har blitt fortalt. Vi har stort sett herjet der alene, men treffer av og til andre hunder. Det går en sti tvers over, og i et hjørne er det en grillplass. Så ganske så praktisk og fin plass for å løpe bajas, trene litt innkalling og slikt, og vi må få svidd noen pølser der en dag også.
Så må en ikke glemme hvor mye hyggeligere det er å komme hjem med en pels full av snø enn det som høstværet har å by på...




Nei, det har vært en skikkelig god helg, med lek og kos i pene julestemningen. Dessuten har vi fått satt opp nissehus, juletre (det må jo opp nå skal vi få noen glede av det før vi drar bort for jula...) og annen julepynt. Og nå har jeg lyst på julegodteri...

En tur eller to i skogen

X'en leter etter... Tyttebær? Blåbær?

Neida, det som ser ut som en hyggelig høsttur, er egentlig en skogstur i vintersesongen... Sist helg besøkte X'en og jeg familien i Østfold, og på lørdag ble det en spontan grilltur. Det ga ikke helt julefølelse, med bar mark, grønt og vått. Men det er nå koselig lell, å sitte på grillplassen "vår", bruke pinnene vi la igjen sist, spise svarte pølser som er fortært innen bålet er skikkelig i gang...



Mulig jeg har noen ville forventninger til X'en, men hun imponerer meg stadig med å være roligere og enklere enn jeg forestilte meg. Jeg hadde sett for meg vill tigging, uvøren løping tvers over bålet og ellers upassende oppførsel for en søt valp - men hun var flinkeste valpen! Til tross for bildeutvalget, hadde hun mer enn nok med å gnage på all verdens pinner, bli kjent med området, leke med Joakim Nevø, og slappe av. Selvfølgelig var hun nysgjerrig, og selvfølgelig ville hun ha pølse - men hun er en rolig og behagelig valp jeg hittil har kunnet ta med overalt.








Det ble mer pølser og kos enn tur og bevegelse lørdagen, men søndagen tok pappa og jeg med oss alle tre bernerene og gikk en lengre tur i skogen. Vi ruslet i passe tempo en times tid - X'en er jo bare en liten valp, tross alt, og Embi er litt stiv i bevegelsene for tiden. Trolig har hun fått forkalkninger i bakparten, så vi går på hennes premisser.





Hvis du myser, kan det nesten se ut som om det er rim - eller endog snø! - på bildene...



Tegn på minusgrader - kanskje blir det hvit jul i år likevel?



Det var ikke så lett å samle alle tre på samme bilde, men vi prøvde:






Og selv innpakket fanget juletrære stor interesse hos X'en. Vi gleder oss til jul...

Uteksaminert

Da var valpekurset over. Vi kan se tilbake på fem uker med mye moro, en lære- og samarbeidsvillig valp, en dyktig instruktør og god progresjon. X'en lærer fort, og det er kun vår skyld at hun ikke kan mer enda. Tyve minutters trening hver dag gjør underverk for hennes kunnskapsnivå. Nå sitter vi med et diplom som bevis på kurset som vi kan sette i permen hennes, vi har lært en rekke øvelser vi skal fortsette med og gjøre vanskeligere, vi har fått lyst til å gå på flere kurs - og akkurat nå har vi en regnvåt, skitten, sliten og snorkete valp på stuegulvet...

Hva kan så X'en briljere med på CV'en sin nå?
* Kontakt - alfa og omega for samarbeid og progresjon. Hun har selvfølgelig ingen problem med å stirre oss dypt i øynene i håp om å få en godbit. Videre trening blir å redusere godbitmengden, og at stemme, ros og verbal tilbakemelding er like forlokkende. Bare på de fem ukene kursene har vart har vi sett en progresjon på det området. Det har vi i grunn sett på alle øvelser!
* Sitt - hun kan sette seg på kommando, vi trener også på at hun blir sittende selv om vi går fra henne. Det går bra å gå en drøy meter rett fra henne, så nå beveger jeg meg til høyre, venstre og fram til hennes side. Hun skal bli sittende, uansett i hvilken retning jeg beveger meg. Jeg trener også på at hun skal sette seg og bli sittende, til tross for forstyrrelser rundt seg. For eksempel mens vi venter på bussen, er på bussen, mens andre går forbi oss i lysløypa, når dørklokka ringer, også videre.
* Innkalling - her har hun blitt kjempeflink igjen, etter at vi hadde en periode med døve ører og høy selvstendighet. Jeg er meget forberedt på at den fasen kommer tilbake, så vi skal holde innkallingen ved like, samtidig som vi avanserer med innkalling fra lengre avstand, innkalling som avbryter noe moro (altså forstyrrelser), og vi skal driste oss til å forsøke innkalling med sitt underveis etter hvert!
* Lineføring - her har hun vært veldig flink lenge. Vårt problem har vært motsatt av andres, hvor hunden trekker i båndet (selv om vi har lært teknikk for å unngå dette, om det skulle bli et problem). Hun har ofte hatt en tendens til å gå litt bak oss, men nå har vi henne snart fast framme ved kneet. Selv på rusletur i lysløypa tilbyr hun kontakt og lineføring, og jeg må av og til nesten jobbe for å få henne i gang med å herje i grøfter og fly over jorder... Lineføringen skal vi trene videre på i ulikt tempo, samt gjøre det om til fri ved fot. Hun har i hvert fall vært flink til det på kurset. Seks-syv valper som vandrer løs mer eller mindre i nærheten av fører, rundt på treningsplassen, og hun har nesten alltid forblitt ved meg. Men det er klart: Det er tett mellom godbitene! Og det skal det være i denne alderen.
* Utgangsstilling - ved å kombinere sitt, lineføring og innkalling har vi på kurset trent på utgangsstilling. Altså at hun avslutter innkallingen med sitt på venstre side, at hun skal ha kontakt selv om hun sitter på venstre side (og ikke foran, som vi begynte med på sitt-innlæringen), at sitten er på venstre side. Dette må vi jobbe med, men det er også en av de siste øvelsene vi begynte med på kurset.
* Dekk - vi har lært teknikken, jeg kan få henne i dekk ved hjelp av godbit. Men hun kan ikke kommandoen enda, som hun kan på sitt. Men vi har ikke øvd så mye på dette, da vi (jeg) leste Hundesport, og fant ut at vi skal på en del valpeshow framover. Dermed ble det til at vi heller har øvd på
* Stå. Egentlig ikke en øvelse vi skulle lære på kurset, men jeg fikk likevel hjelp fra instruktøren om en grei måte å lære det inn som kan duge for utstillingsringen i hvert fall. Så må jeg bare få X'en til å innse at ikke all løping skal avsluttes med en sitt. Tror jeg skal gjøre dette ved å lage et skille mellom utstillingsløping og hurtig lineføring. Det må da gå an? Jaja, valpen er tre og en halv måned, så lista ligger meget lavt! Men jeg skal ikke ha en hund som kun sitter i ringen, derom hersker liten tvil.

Så kan og skal selvfølgelig alle øvelsene få redusert godbitmengde, og kan avanseres på andre måter. Men dette er i hvert fall det jeg har lyst og mulighet til å trene på framover. Så får vi se når vi går neste kurs, det blir i hvert fall en måned til neste arrangeres hos Hund i Sentrum. Valpen kan lære mye på den tiden, og bli stødigere i det hun allerede har gjennomgått! Jeg er så enormt stolt av henne! Hun viser en enorm glede når vi jobber, hun er ivrig, orker mye før hodet koker, tar ting fort, og er en kul valp. Og jeg synes også det er morsomt. Jeg ser glatt nytten av hverdagsdressur, men det er også GØY å se utviklingen hennes, sette sammen ulike øvelser til kombinasjoner, utfordre henne med vanskeligere øvelser og høyere krav - og se at hun presterer. Jupp, vi har litt kurskick. Så får vi se hvor lenge det varer...