10. juni 2008

Rekreasjonshelg i Trøndelagen

Det hender jeg fremdeles har litt hjemlengsel til Trondheim, så det var aldri tvil i mitt hjerte og i min fornuft om at jeg skulle oppover for å få med meg NKK og NBSK sine utstillinger i bartebyen. Det var jo en utmerket mulighet til å få truffet igjen fjorårets studievenner!

Turen opp gikk via Gudbrandsdalen. Jeg simpelthen elsker å kjøre den veien. Jeg blir nesten lyrisk, salig og lykkelig av å skue all den vakre naturen. Særlig fra Dombås og oppover, herregud så vakkert! Jeg drømmer om å feriere på Dovre, med kløv og sekk, gode tursko og sterk solkrem... Jeg har et vilt og hemningsløst kjærlighetsforhold til den naturen - kanskje fordi den er så fremmed og annerledes enn Østfold, og den blir så sterk og gripende når man kjører gjennom...
På Dovre tok jeg og X'en en lengre pause, hvor vi gikk litt innover, og jeg knipset selvfølgelig en del. Det er jo så vakkert! Jeg blir deprimert over at jeg ikke kan fotografere bedre, så jeg får mer korrekte gjengivelser av det jeg så. Det er altså bare... breathtaking!








Vi fant også en liten snøflekk, og X'en planet ut med beina i fire retninger - det så ut som om hun prøvde å kjøle ned magen og mest mulig av kroppen. Og det er klart det var varmt å kjøre oppover. Airconditionen streiket i tillegg, så jeg kjørte med vinduene nede. Det virket som om hun hadde det greit i bilen, men vi likte begge å få strukket litt på beina, ja. Men etter litt lek i snøen var det på tide å komme seg videre.





Moskus fikk jeg også sett, men den var for langt unna til at jeg fikk noe ok bilde av den...



Kvelden ble egentlig brukt mest til å slappe av, lese bok (oj, så deilig, det var lenge siden sist - jeg som pleide å være en slik lesehest), drikke masse vann og lade opp batterier som gikk på tomgang. I 10-tiden på kvelden fyrte jeg opp engangsgrillen, for da begynte det å bli temperaturer som gjorde det ok å sitte ute... Jeg hadde forresten også klart å få noe som en eller annen kalte for "trailerarm" - kjempesolbrent på venstre arm, som jo er ut mot det åpne vinduet når vi kjører. Nice...
Etter middagen gikk jeg og dyret en rusletur på campingområdet, og X'en sjarmerte i senk en amerikansk utvekslingsstudent! Hun falt helt i staver over den vakre hunden, og ønsket seg øyeblikkelig en berner. Hun visste at hun ville ha en stor, ordentlig, herlig kosebamse - men slet litt med å overtale kjæresten, som ville ha noe mindre... X'en gjorde i hvert fall sitt for å legge inn et godt ord for rasen, før vi ruslet videre.

Jeg hadde fra flere hold hørt at det ville være dårlige parkeringsmuligheter ved NKKs nye utstillingsområde, så jeg valgte derfor å være tidlig ute for å sikre plass. Og godt var det! Jeg gikk til ringen med alt utstyret, og innen jeg var tilbake i bilen for å hente X'en var parkeringen full! Senere har jeg hørt at enkelte måtte gå opptil tre kvarter fra bilen til ringen, folk måtte parkere på fortau, måtte finne noe selv - og flere fikk parkeringsbøter. Ikke hyggelig...

Selv om ikke klokka var så mye enda, var det likevel veldig varmt. Heldigvis hadde Inger Anne og Tore som har Lego (Lord Legolas av Hiselfoss) og Tia (Tia Tøysejente av Hiselfoss) kommet tidlig, og fått satt opp teltet i utkanten av området med trær i bakgrunnen, så vi fikk låne litt skygge av dem. Et par meter fra oss sto det en tilhenger med kaldt vann, som vi benyttet flittig hele dagen, både for å drikke og dynke kjølehåndkle jeg la over X'en. Det var rett og slett ubehagelig varmt, det ble aldri svalt, vi kjente ingen trekk. Men så var vi også på en skiskytterstadion, og den er lagt til et område hvor det skal være minst mulig vind for at de stakkars utøverne skal treffe den hersens blinken...
Jevnlig gjennom hele dagen ble det over høyttaleren minnet om at hunder som satt i bilen neppe hadde det godt, husk å gi vann, de trenger mer luft enn nedsveivede vinduer, det ble truet med å knuse ruter. Det burde ikke være nødvendig å skulle fortelle utstillere - hundeeiere - at det er altfor varmt, at de må passe på hundene sine. Det burde være noe man skjønte av seg selv, kjente på egen kropp. Og likevel, likevel går det rykter om at to hunder omkom i bilene på grunn av varmen... Trist.

Jeg orket ikke sitte ringside i varmen, men holdt meg mest mulig i skyggen, så jeg fikk ikke sett så mye av bernerbedømmelsen. Tuslet bort til ringen på slutten av beste hannhundklasse, og fikk med meg at pappa Ola ble beste hannhund! Store gratulasjoner går også til Hilde Holst som fikk sin første hjemmelagede champion - Nellyvill's Boom Bastic.

Så var det junior tispe, og jeg har vel løpt i bedre ringer. Her og der i ringen var det små sanddumper jeg spolet i, og gressmatten var vel ikke akkurat jevn. Men, men, det er vanskelig å finne et sted som er optimalt for hundeutstilling, og som en får låne uten å bli ruinert. Men jeg synes ikke dette var et sted NKK skal satse på å være i framtiden, nei.
Anyway, X'en fikk sin førstepremie (det er jo alltid første mål, selv om jeg går inn i ringen forberedt på et eller annet mellom null og CK), ble nummer to og fikk CK! Jeg synes godt om hunden, jeg, selv om jeg godt kan finne feil og utviklingspotensialer hos henne, men veldig hyggelig at også dommer Irene Donné likte dyret! Så ble det premiekort til servicet jeg samler på, og en rosa rosett. Jeg har vel egentlig sagt til meg selv at jeg ikke trenger å bruke penger på å kjøpe rosetter, men så er det jo noe spesielt med den første helt egne hunden, den første CK'n... Og hva er vel 35 kroner?

I beste tispeklasse var det takk for i dag, men kjære vene, hunden er ni måneder og tre uker. Artig er det jo at Trude Grindberg tidligere på dagen spurte om hva dette CACIB'et er, så går hun hen og får beste tispe med cert og nettopp CACIB med sin Havika's Attika!
Ola blir BIR, så da er det bare å heie i gruppefinalen. Her går Ola helt til topps! Jammen blir ikke kennel Hiselfoss også BIS 2 oppdretter.

Ettermiddagen og kvelden blir tilbragt i en liten og hyggelig park i Trondheim sentrum, med gamle studievenner. Der er det svalt og fint, og vi koser oss med grill og skravling til langt mot midnatt.
X'en fester jeg i tjorepinne, og hun slapper av med vann og griseøre. En gjeng som sitter noen meter bortenfor oss har en staffordshire terrier på X'ens alder, og de leker fint en liten stund. Men så oppdager staffen at han er hannhund og X'en er tispe, hormonene blomstrer, og han bare rir og rir på X'en. Jeg forteller eieren at jeg synes det er unødvendig, og eieren drar bikkja til seg. Men han klarer jo ikke å holde hunden. Bokstavelig talt. Han legger stadig vekk flexilineklossen fra seg (mistenker at han gjorde det med vilje, og syntes bikkjas oppførsel var kul), og hunden hopper jo øyeblikkelig på X'en, og rir som besatt. Eieren bare flirer, og sier noe om som eier så hund - *himle med øynene* Til slutt blir jeg rimelig krass og forteller at han får oppdra sin hund på den måten han vil, men min hund skal få slippe slik unødvendig oppførsel.
X'en skjønner virkelig ikke hva som foregår, hun synes bare hundesaken er teit som leker på den måten. Forhåpentligvis går det et lys opp for henne etter hvert, så hun selv kan fortelle hannhunder hva som er greit eller ei, men i mellomtiden er det i hvert fall mitt ansvar å beskytte henne litt. Meningsløst testosteronutbrudd! Og eieren - med kompisene - gjorde så mye teit at jeg fikk virkelig piggene ut, og de bidro vel i grunnen til å øke fordommene mot enkelte staffeeiere... Og flexilinebrukere... Selv mine ikke hundevante venner reagerte på denne eieren.







Men hei til gamle KULT'ere, kjempekoselig å se dere igjen!

Da jeg godt over midnatt kjørte tilbake til campingplassen, viste en digital gradestokk 16 grader, så det beviser vel bare at det har vært varmt gjennom dagen. Da jeg kjørte forbi i sekstiden på ettermiddagen mener jeg at det sto 27 grader... Det var varmt helga før, men dette føltes enda varmere.

Lettelsen var dermed stor da jeg på søndag våknet til lavere temperaturer. Skulle dette kunne bli en levelig dag?
På Skjetlein står det et digert tre rett ved ringen, så X'en og jeg lagde oss base der. Deilig å få litt skygge! Og temperaturen er ikke så verst gjennom dagen!
I juniorklasse får jeg se Maddoc, som er en halvbror til X'en - en må jo følge med på familien! En pen, ung fyr det skal bli spennende å se igjen senere.

Også dommer Helen Davenport-Willis satte opp Ola som beste hannhund, og gjorde faktisk som dommeren på Frya - de fire beste championene utgjorde også beste hannhundklasse. Det er jo en god honnør til championene vi har, selv om vi får håpe det er god rekruttering blant de yngre klassene også. Certet gikk i hvert fall til en unghund - broren til gårsdagens tispecertvinner; Havika's Ares.

X'en skulle inn i en ganske stor juniorklasse - åtte påmeldte. Jeg hadde for å være ærlig veldig lyst på en bamse - trønderne strikker bamser til de klasseplasserte, med klær i farger som matcher plasseringen (altså blå bukse til andreplass, også videre). Men bare halvparten skulle plasseres - og man skal jo først gjennom førstepremienåløyet.
X'en viste seg virkelig ikke fra sin beste side i ringen. Hoppet og spratt, passet og køddet, og jeg var rett og slett ikke flink nok til å stagge henne. Jeg tror hun etter flere varme dager endelig orket å bruke litt energi, nå som temperaturene var lavere. For hun har vært daff og utslått i varmen. Men nå, nå orket hun... Og dommeren likte henne veldig godt, sa hun var blant de beste i klassen, skulle gjerne hatt henne med seg hjem, og gledet seg til å se henne igjen om et år eller to. En hund med mye potensiale. Så til tross for visningen i ringen, fikk vi en fjerdeplass i klassen! Og vi fikk hederspremie! Så da ble det bamse på oss...

Ola fortsatte som dagen før, og ble BIR. Så var det bare å pakke fort sammen, og skynde seg til NKK-utstillingen for å være med i BIS-finalen. Det var flere bernerfolk som tok turen for å danne heiagjeng. Og da var det gøy å se Ola løpe seg til en fjerdeplass! Gratulerer så mye til Gro og Ola - tipper kjøreturen tross alt gikk greit nedover, med to BIR og to BIS-plasseringer!





Jeg satte igjen X'en hos Mona og Gudrun, som skulle passe henne mens jeg besøkte et vennepar med katt og liten leilighet. Og X'en er vel kroneksempelet på en slik hund som lett lar seg stjele - hun blir gladelig med, og slår seg fort til ro. Og Mona er en utmerket hundepasser, som sendte koselige rapporter underveis - video med Bella og X'en i lek, og nattabilde hvor X'en og Bella har krabbet opp i senga... Jeg er jo litt hønemor, og det er første gangen hun overnatter hos andre. Men, jeg skal slutte å undervurdere henne, hun er jo superhunden min! Tusen takk til Mona og Gudrun for hjelpen!

Tusen takk til Kristine og Sam for en koselig søndags kveld, og som lot meg overnatte så jeg kunne bruke hele mandagen på å kjøre hjem, uthvilt og våken.
Turen hjem tok over to timer mindre enn turen opp - dels fordi vi trengte færre stopp i et deilig kjølig kjørevær (til og med noen regndråper!), og dels fordi jeg valgte Østerdalen. Den eneste dramatikken var da bensinmålerlampa begynte å blinke, og jeg måtte kjøre saumfulle ni mil før jeg fant en bensinstasjon! Da begynte jeg å bli litt stresset, ja... Men HydroTexaco på Tynset kan virkelig anbefales. Det er en ubetjent stasjon - men det er en zoobutikk på området! Så da fikk jeg bensin og X'en tyggebein.
Og med en HP, en CK, en bernerbamse og gjensyn med gode venner var dette virkelig verdt turen!

5. juni 2008

Et lite gjennombrudd?

Det er varmt, varmt, varmt, og ingen liker det. Jeg sover dårlig på natta, og dette er fjerde morgenen på rad jeg våkner med en rygg som er så vond at jeg knapt kommer opp av senga. Den går seg til etter hvert, men det er styggvondt. Skjønner ikke hvorfor, da det ikke er gjort noen endringer med senga, men har en vag hypotese om at jeg sover mer urolig og spenner meg i varmen...
En blir jo så trøtt også, når en begynner å våkne av varmekomaet utover kvelden, og endelig kan få gjort noe fornuftig, men så må man legge seg for å komme opp i tide til å dra på jobb... Jeg hater denne årstiden... :-(

Men, vi har jo fått gjort litt denne uka for det!

Vi har - som tittelen sier - muligens hatt et lite gjennombrudd! Jeg ble så inspirert av Kristine og Kayla som med friskt mot debuterte i lydighet sist helg, og fikk ånden over meg på mandag. Lydighetstreningen vår har ligget brakk veldig lenge. Primært fordi hunden syntes å ha gått lei, og bare tulla - og dermed gikk jeg lei. Jeg bestemte meg for å ta en pause, og fokusere på kos og det å fungere i hverdagen. Men nå har jeg fått opp lysten igjen, har lest og lært litt mer, og hunden er litt mindre trassig.
Vi trente på innkalling, hvor hun skal avslutte i utgangsstilling. Hun begynte å skjønne etter noen repetisjoner at hun skal løpe inn på min høyre side, og jeg brukte godbit for å få henne rundt og på plass på venstre side. En godbit i hver hånd, venstre hånd på ryggen og møter hodet hennes når den høyre hånda har fått ført henne litt bak meg, og den venstre hånda får henne plassert på venstre side. Når hun har satt seg, får hun godbiten. Hehe, ble det forståelig? Det fungerer i hvert fall for oss. Jeg tar få repetisjoner for ikke å gjøre det kjedelig. Heller stoppe mens det er gøy, og hun vil mer. Når hun har fått dette bevegelsesmønsteret litt inn i kroppen, skal vi selvfølgelig redusere på godbitene, men jeg tror ikke jeg kan trene henne uten godbiter. OK, det går sikkert, og mange vil nok kakke meg i hodet nå, men jeg velger å trene henne med godbiter i nyinnlæringsfaser.

Jeg har kjørt fem-seks repetisjoner en til to ganger om dagen, og det er gøy å se hvor kjapt hun kommer inn. Hun sitter og formelig tripper, venter på kommandoen, og jeg har måttet avbryte et par tjuvstarter...

Vi trener også på en annen øvelse, nemlig fri ved fot. De aller fleste ville vel startet med lineføring, men da impulsen kom over meg hadde jeg ikke lenke tilgjengelig, og det gikk så bra med fri ved fot at jeg har ikke kneppet på lenka hittil i uka under den øvelsen. Vi har riktignok ikke gått mye lenger enn en meter, men det er en meter med full kontakt og hvor hun setter seg med en gang jeg stopper. Og da har jeg godbitene i lomma! Jeg har virkelig slitt med å få henne løsrevet fra godbitene, slik at hun kan klare og kan ville å gå med meg, uten å ha godbit lokkende foran nesa. For hunden vet jo hvordan hun skal gå, det er jo ikke nyinnlæring i den forstand. Cluet, det som nok gjorde at det løsnet, var å trene masse kontakt med henne sittende i utgangsstilling, hvor langvarig øyekontakt belønnes med godbit. Jeg innså at øvelsen handler mer om kontakt enn å kunne gå... Jeg har også klart å trene inn kommandoen "kontakt" - hva den hunden ikke gjør for godbiter... :-) Når kontakten er rimelig god, kommanderer jeg og begynner å gå - og hun blir med en drøy meter. Deretter er kontakten brutt, og hun begynner å gå tur på egen hånd - men da vet jeg at der er foreløpig smertegrensa. Foreløpig sørger jeg for at det å gå den meteren sammen med meg er dritkult, det morsomste i verden, så skal jeg jobbe med at hun holder kontakten lenger og lenger før hun får godbit, og føre det over til fri ved fot. Tror det er en plan. Det fungerer i hvert fall bedre enn det jeg har prøvd hittil. Vi går en del steg tilbake, og beveger oss framover igjen med babysteg, men kanskje gjør det at vi kommer dit jeg vil.

Det finnes sikkert bedre og mer effektive innlæringsmetoder, men skal vi sulle med litt lydighetstrening for oss selv i sommer, må jeg jo finne noe som fungerer for oss. Så lenge vi ikke skal noe konkret med lydigheten, er det jo heller ikke noe å ødelegge. Det er bare gøy og praktisk å ha en hund som kan litt dressur.

2. juni 2008

Rekorddeltagelse - lucky, lucky me...

I helga hadde værgudene bestemt seg for å sate på et varmerekordforsøk, og etter hva jeg hører fra dommerne - mediene - har forsøket vært vellykket. Lørdag skal ha vært den varmeste maidagen på hundre år. Og vi fikk være med på det - o salige lykke! Rekordforsøket ble blant annet gjort på en heller åpen asfaltplass (racerbane, faktisk) i Våler i Hedmark - ikke helt de beste forholdene, med tanke på at de som var der i helga var flere hundre hunder og mennesker, som i all sin idioti og galskap tilbragte denne hetehelgen på utstilling...

Helga ble tilbragt på et villmarkssenter i Finnskogen sammen med Stian, Kristine, Ann-Kristin og syv bernere. I og for seg hyggelig at været var så bra at vi kunne sitte ute så og si hele døgnet, siden hyttene var noe petit, men det var ikke hundevennlig temperatur på dagtid.
Fredag ble det rekekos og masse skravling, og så lenge sola nesten skinner og det er lyst har man jo ikke helt vett på å legge seg. Klokka var laaaangt over midnatt før t-skjortene begynte å kjennes litt for kalde å sitte i...

Berner var første rase i ringen, så det var bare å komme seg opp og avgårde på lørdagen. Kristine og Bono var førstemann ut av oss på hytta, og debuterte i juniorklasse. Førstepremie og fjerdeplass av fem er en bra start for en ung gutt. Deretter skulle Ann-Kristin og Biffen prøve seg i unghundklasse, i sterk konkurranse med seg selv. Men han fikset biffen lett (hahahahah!), med CK, beste hannhund og cert! I åpen klasse fikk Stian og Hugo en tredjeplass, og vi var enig om at gult og rødt er penest når det er på samme sløyfa... :-) Så skulle X'en i ringen, og vi måtte nøye oss med en førstepremie og klassevinner (i sterk konkurranse med oss selv...), da hun for tiden har blitt litt bakhøy og fått strukket ut vinklene bak :-( Det er en sjarmerende alder... Stian hadde fått med seg Gros Trulte, i håp om å få det siste certet som gjør henne til champion, men dagens dommer syntes det holdt med andreplass i åpen klasse. I BIR og BIM ble Biffen og Ann-Kristin slått av veterantispa Siane, så de fikk den hvitgrønne BIM-rosetten. Og det var i grunnen helt greit, så vi ikke måtte være igjen til gruppa!

Og årsaken til at Gro ikke stilte Trulte selv, var at hun var en svipptur til Estland med Ola. Rapporter derfra tilsa at han hadde tatt hele pakka, og nå kan titulere seg som estisk (?) utstillingschampion. Siden han nå er champion i alle de tre baltiske landene, blir hans tittel nå Int.Nord.DK.Balt.Uch. SV-08 LatV-08 Est.V-08 Ola Odelsgutt av Hiselfoss - på samme måte som championat i tre av fire nordiske land oppsummeres til Nord.Uch, blir championat i de tre baltiske landene Balt.Uch. Det er den første berner sennenhunden i Norge som får den tittelen - gratulerer så mye! Peneste gutten, ikke en gang fylt tre år!

Så var det veldig lenge, syntes vi, å vente før valpene skulle i ringen. Syv påmeldt, og heiagjengen var selvfølgelig klar for Stian og Bentley. Og det gikk akkurat som vi håpte - en grønnhvitrosett, og tillatelse til å dra tilbake på hytta med meget god samvittighet! Det er selvfølgelig frivillig å delta i gruppefinalene, men har man blitt BIM behøver man ikke en gang å vurdere det, eller å føle at man bør representere rasen. Da kan noen andre få ta det valget.

Jeg ble litt lenger på den altfor varme plassen for å hjelpe min kjære Birgit å vise hund, for hun klarer visst ikke å vise to hannhunder i samme rase samtidig... 2 og 3 BHK for sønn og far Sonny og Dennis, det må vel kalles framgang i avlen?

Til tross for noe skygge fra noen furutrær på plassen, og konstant påfyll av kaldt vann, var det varmt for de firbeinte (og de tobeinte), og veldig deilig å flekke med vidåpne vinduer tilbake til hytta. Der var det mye svalere, siden vi lå i skogkanten, men likevel litt for varmt for min smak. Hundene fikk vi plassert på skyggefulle plasser, og med en 15 liters vannkanne som stadig var på sirkulering hadde hundene det veldig bra. Noen fikk seg også et dypp i Glomma, som rant forbi nedenfor oss. Selv jeg - som ikke liker å bade, og er litt redd for vannet - måtte vasse uti for å kjøle meg ned litt. Det var også i håp om at X'en skulle bli med ut i vannet, når jeg var der. Hun kom et stykke ut, men hoppet raskt tilbake på land. Det var litt strøm, og jeg tror hun liker best at vannet er helt stille, det er da hun i hvert fall er mest (leken) i vannet.
X'en er jo et unikum av en hund... Hun har et godt øye/nese for de viktige verdiene i livet, så som gytjebad og naturens spa. Jeg var vel ikke direkte begeistret da hun fant seg ei høle med rødsand å grave og hoppe i - dyret var rødt på alle fire beina og i hodet! Dermed ble det spyling denne lørdagen også. Tilfeldigvis hadde jeg ei liten shampooflaske som ble delt ut som deltagerpremie på Frya i toalettmappa hennes, så da fikk jeg i hvert fall vasket brystet og snuta noe. Det var rødskjær på snuta på søndagen, men sant å si orket jeg ikke bry meg noe videre om det, på ei lita utstilling med 11 bernere...

Og søndag var det igjen i ilden - skulle en tro, så bra som sola skinte. Det skal ha vært noe kjøligere (!) på søndagen, men det var ikke lett å merke.
I dag var valp og voksne i samme ring, så først ut var Bentley og Stian. Det ble opprykk fra dagen før, og rød-gul BIR-rosett - gratulerer så mye! Det tok ikke Stian lang tid å tenke ut at fem-seks timers venting til gruppefinalen var ikke riktig overfor en varm og sliten valp i den varmen. Kan ikke berner bli innkalt til tolv eller ett en gang? Hvorfor er berner så å si alltid først i ringen?
Jaja, da blir en jo ferdig og kan dra hjem og få noe mer ut av dagen...
Ann-Kristin og Biffen var neste ekvipasje ut i ringen, og vant igjen klassen som eneste deltager - men de fikk også nå CK. De endte som tredje beste hannhund - gratulerer med to flotte resultat!
I åpen klasse trakk Stian og Hugo det lengste strået, og forble først hele hannhundveien ut - beste hannhund og cert. Gratulerer!
X'en var ikke blitt noe mindre bakhøy over natta, så vi fikk omtrent samme kritikk som dagen før, ren førstepremie og andreplass i klassen av to. X'en vil nok være en del opp og ned (bokstavelig talt) før hun klarer å falle på plass i det store skjelettet sitt. Det er umulig å vite hvordan hun ser ut en måned fram, når påmeldingsfristen går ut, så en må jo bare prøve og håpe at det klaffer av og til.
Så var det Trulte sin tur igjen. Hun vant åpen klasse med CK, men fikk den heller sure plassen rett bak certet i beste tispeklasse. Jaja, den hunden kommer garantert til å bli champion, kanskje neste gang?

Mens vi svettet i eksteriørringen, svettet Kristine og Kayla i en annen ring - trist at vi ikke fikk vært der og sett på og heiet når du debuterte i lydighet, men kanskje like greit å få gjøre det i fred også? Uansett, gratulerer masse med innsatsen! Flott at du turte, og med 129 poeng ble det en sjetteplass av 14! Premie fikk du og! Lykke til videre med treningen, det er mer å få ut av Kayla, og fortsett å konkurrere!

Jeg hadde på forhånd lovet Birgit å hjelpe henne, da to hunder i to ringer så ut til å kræsje, så jeg ble igjen litt ekstra for å være stand by-handler. Nå rakk hun det akkurat selv, men da fikk jeg i hvert fall sett at hun fikk 3 BHK med Diamond og BIR med Sonny - grattis!

Så var det bare å komme seg hjem fortest mulig. Enten virker ikke air condition'en i bilen, eller så er jeg rar, for jeg ble aldri behagelig sval med den på - det føltes mer kjølig å kjøre med ruta helt nede i stedet, og da fikk jeg oksygen også. Birgit hadde en slik burvifte til overs som vi fikk, så jeg festet den hos X'en. Vet ikke hvor effektiv den var i et så stort bur, men jeg så at hun i flere omganger satt rett foran den, med øynene lukket, og bare tok imot lufta. Nå ønsker jeg meg vannskål som kan festes i buret, med en eller annen fiffig innretning som gjør at vannet ikke skvulper over. Kan hunder læres til å drikke av slike gnagerflasker?

Tusen takk til Stian, Kristine og Ann-Kristin for ei hyggelig helg!
På grunn av altfor mye varme, tåke i hodet og generell solslapphet, orket jeg ikke å løfte en finger for å få tatt bilder i helga. Dermed en bildeløs blogg.

29. mai 2008

Badetur ved Sognsvann med Mirami og Vicky

OK, nå later vi som om det er mandag kveld. Da sitter Hans ved sin laptop og gjør det han måtte gjøre, X'en ligger mellom oss på rygg og snorker, litt fuktig i pelsen - og jeg sitter sliten og fornøyd ved skrivebordet og skal blogge om en super dag!

Det er i grunnen ikke så mye annet å si enn at vi var en liten vennegjeng som møttes ved Sognsvann med sekkene fulle av engangsgrill og god mat. Wenche hadde med seg to hunder, og jeg hadde med meg kamera med håp om å få tatt noen av de morsomme badebildene jeg gikk glipp av på lørdagen.
Etter å ha fortært masse godt, ledd av hundene som "svømmer", lekt med hundene og skravlet, avsluttet vi med å gå de fire kilometrene rundt vannet. Og da var i grunnen klokka sengetid (og etter det har uka gått så fort, at jeg altså ikke får blogget før nå).

Jeg innrømmer glatt at noen av bildene er litt redigert i håp om å gjøre motivene litt tydeligere, også har jeg lekt meg litt med farger. Photoshop er gøy...




Vakkert på Sognsvann, varmt og sol, selv om vi ikke møttes før utpå ettermiddagen.


En grei oppsummering: Mirami vandrende nysgjerrig rundt, X'en venter spent på kanten, Vicky i vannet, og Wenche hiver pinner.


Riste, riste!


Fellesapport.




Vicky er ikke apporterende vannhund for ingenting!








Altså, det går vel ikke an å bli mye vakrere enn dette?


Mirami forteller Joachim vitser...


Andejakt...

X'en ble litt ivrig en gang Vicky skulle hente en pinne, og hoppet plutselig utti vannet. Hun ble nok ganske overrasket over seg selv, men fikk kavet seg i land. X'en liker foreløpig best å vasse eller hoppe kontrollert, det var ikke så gøy når vannet ble litt dypere enn forventet...








Usj, så våt!


Ganske vakker her også, i grunnen...


Fullt overblikk over all den gode maten...


...men det eneste å få er en ekkel asparges!


Mirami.

Arbeidsfordeling:

Vicky svømmer inn med pinnen.


X'en er velkomstkomité.




Bære pinnen sammen.


Og stjele fra Vicky!