Det har den siste tiden vært snakk om et urovekkende funn som ble gjort i Sverige - bendelorm. Den er relativt ufarlig for hund og katt, men kan gi alvorlige sykdommer for mennesker. Ormen finnes i mange land, og i disse landene kan en ikke gjøre det vi tar som en selvfølge her i Norge: Gå ut i skogen for å plukke sopp og bær, og spise uten desinfisering (som koking/steking) først. Funnene i Sverige er enda få og små, men så er vel heller ikke hele landet kartlagt heller. Det er også viktig å ta tak i problemet før det eskalerer ut av kontroll, synes jeg.
Som en sikkerhetsanordning har norske myndigheter gjennom Mattilynet kommet med føringer for alle som reiser fra Sverige til Norge med hund og katt. Den kan du lese her.
Kort fortalt skal hunder og katter som føres inn i landet via Sverige nå behandles med ormekur. Tabletter en kan gi er for eksempel drontal, droncit og panacur (legg merke til at ikke alle tablettyper anbefales gitt til drektige tisper, for dere som skal til utlandet og parre). Tablettene er i Norge reseptbelagt, så det kan være greit å ta seg en tur til veterinær med en gang, og sørge for å ha tabletter liggende hjemme. Eventuelt kan en kjøpe tablettene reseptfritt i Sverige.
I motsetning til ormekurbehandlingen som gis etter opphold i Danmark, krever ikke behandling etter å ha vært i Sverige stempel i pass og veterinærbevitning. Mattilsynet har laget et egenerklæringsskjema som kan fylles ut og må oppbevares minst tre måneder etter at tablettene ble gitt.
Ordningen gjelder fra og med i morgen, fredag 11. mars. Tablettene skal gies tidligst 48 timer før innreise, men anbefales gitt så sent som mulig før grensepassering.
For de som reiser ofte til Sverige med hund, kan en gi tabletter hver fjerde uke, men maks 28 dagers mellomrom mellom hver kur.
Jeg har sett ulike reaksjoner på facebook og i fora. Dette gjelder jo hunder som skal til utlandet for å stille, parres eller være med på ferie. Jeg ser flere stiller spørsmål ved om hunden må markkures etter en tur til Svinesund mens hunden sitter i bilen hele tiden og kun luftes i Norge. Jeg vet ikke hva Mattilsynet ville svart, men jeg lurer nå på hvorfor hunden må være med i det hele tatt jeg, da... ;)
Mattilsynet anbefaler også at hunder som har vært i Sverige i løpet av høsten og vinteren blir kuret. I og med at X'en var på Stora Stockholm i desember, har hun nå fått sin dose drontal, så er jeg sikker på at hun ikke bærer på uhumskheter.
11. mars 2011
10. mars 2011
Superberneren
Tirsdag hadde X'en og jeg en sånn treningsøkt som avsluttes med tårer og banning, fordi jeg er teit og trener når jeg er sliten og ikke i form, setter for høye krav til X'en, blir sur når hun ikke innfrir, presser henne enda mer, maser og holder på til hun feiler gang på gang på gang. Så tramper jeg inn og er bare lei meg over at jeg er så dum som hundefører, og angrer på at jeg noen gang satte meg ambisjoner innenfor konkurranser, og tenker at jeg skal aldri mer trene lydighet.
Heldigvis går vi på kurs, så i dag måtte jeg kjøre opp til Sharif's for ny kurskveld. Egentlig hadde jeg mest lyst til å bli hjemme, men jeg hadde lovet å ta med hinderet, så da følte jeg meg forpliktet til å kjøre opp.
Jeg hadde jobbet litt med meg selv mentalt, og innstilt meg på at jeg skal bruke kurskveldene til å lære nye innlæringsmetoder for de ulike øvelsene, og ikke forvente så stor framgang hos X'en fra uke til uke - men at jeg får et grunnlag for å kunne lære henne øvelsene når jeg er i bedre form og dermed bedre skikket som fører for henne. Er jeg ikke i form bør vi fokusere på low maintenance og lavterskeltilbud som turer og sofakos. Og at jeg bruker kurskveldene primært til observasjon og kunnskapsinnånding, så kan X'en hvile i bilen. Sånn er det bare. Jeg er bare ikke vant til å ikke være i form - eller, jeg er ikke vant til at formen varierer stort både fra dag til dag og i løpet av en dag. Så jeg må lære meg til å lese meg selv, lære meg til å analysere meg selv for å finne ut hva jeg kan gjøre nå, og ikke bare dure fram som jeg har gjort før. Jeg kan planlegge, men jeg må lære meg å improvisere når jeg ikke lenger står i stil til egne ambisjoner og planer. Derfor må jeg ha back up-planer. Alt en skal venne seg til... Det tyngste er kanskje å ikke vite hvor lenge jeg må forholde meg til meg selv på denne måten. Hadde jeg hatt et brukket bein kunne legen gitt noen prognoser for groprogresjonen. Men så er ikke tilfelle nå.
Jaja, det er ikke meningen å fikse etter sympati eller noe, det er mer for å forklare litt hva som skjer her og sette treningen - og hverdagen - vår i kontekst.
Men jeg ankom Sharif's, og på tapeten i dag sto brukshinderøvelsen. Vi skulle også repetere kryp og forangående i line, så de to instruktørene tok hver sin øvelse og en kjapp gjennomgang med hver enkelt for å se hvordan det lå an og eventuelt få tips til videre avansering. I mellomtiden kunne vi andre trene på det vi ville, mens vi ventet på tur.
Jeg lagde meg ingen konkret plan for denne økta, men tenkte jeg skulle sjekke om X'en fremdeles husker klasse 1-hinderet, med tanke på kommende helgs stevne. Men X'en ble så lykkelig for å se hinderet at hun tjuvstartet og hoppet fra meg. Så da tenkte jeg at shit la gå, vi kan jo trene på brukshinderet, vi! Så, jeg fikk henne til å hoppe fra meg et par ganger til, uten problem. For hver gang gikk jeg over til hennes side framfor å kalle henne til meg. Det fikk jeg som råd en gang, å unngå at hunden kalles inn ved hindertreningen, slik at den venner seg til at den faktisk skal hoppe over hinderet når det er i nærheten. Grovt forklart. Etter et par repetisjoner forsøkte jeg å legge på en sitt-kommando når X'en var på den andre siden. Første gangen gikk jeg helt inntil hinderet og hjalp henne, og belønnet over hinderet. Men de neste gangene kunne jeg si "sitt" fra der jeg sto med flott respons. Jeg må sjekke regelverket om det står noe om minimum lengde hunden skal sette seg fra hinderet. Jeg tror ikke det, men en skal aldri si aldri - brått står det at hunden skal sitte minst to meter fra hinderet, blablabla. Så en får sjekke det før ting er for spikret. Jeg forsøkte deretter å sette hele øvelsen sammen, altså framhopp, sitt og hoppe tilbake til meg. Og hun gjorde det! Jeg måtte jo forsøke et par ganger til, dumt å gi seg når noe fungerer - men hun gjentok gang på gang. Hinderet er bare så morsomt, synes den hunden, og da blir det jo morsomt for meg også! Hun viste litt tjuvstarttendenser, men i og med at hun var høy som en drage rett ut av bilen lot jeg det gå for nå. Jeg vil ikke korrigere for mye på en øvelse som ikke ansees som spikret enda, når tjuvstart bør være relativt enkelt å få has på. Jeg bør også huske at hinder stort sett er på slutten av et program, og da har nok hunden litt mindre sprut enn hun hadde i dag.
Ellers jobbet jeg meg gjennom det meste av øvelser i LP klasse 1 og bruks klasse D i dag.
For moro skyld forsøkte jeg en dekk under marsj, den kunne hun ikke sist jeg forsøkte, men nå satt den som et skudd! Riktignok holdt jeg ikke like høyt tempo som under vanlig marsj, men jeg merket at jeg kunne speede opp i løpet av de repetisjonene jeg gjorde. Også var jeg flink til å avslutte mens hun enda lyktes.
Jeg pirket en del på dekken i dag - det vil si, jeg pirket på det gjennomgående problemet vi hadde på stevnet i Tønsberg, at hun spretter opp før kommando. Så jeg la henne i dekk, og gikk fra og inntil flere ganger, uten at hun leet seg. Underlig...
Men så tok jeg en full dekk under marsj, og da spratt hun opp når jeg kom inntil. Og da datt heldigvis poletten ned i hodet mitt - hun skjønner forskjell på "øvelse" og "trening". Går jeg to steg bak og inntil, spretter hun opp. Går jeg bare inntil for å belønne eller sjekke, blir hun liggende. Luringen!
Så da måtte jeg jo fikse på det - la henne ned, gikk fra, to steg bak, inntil, og sto til hun feilet for å kunne legge en korreksjon på det. Jeg gjentok flere ganger, og kunne stå lenge, hun forsøkte seg et par ganger, men jeg fikk korrigert med en gang. Så jeg var veldig fornøyd med den økta. Ikke at jeg tror problemet er borte for alltid, vi må trene mer på det, men jeg håper hun tok hintet.
På innkallingen har vi slitt med avslutningen - hun forsvinner for langt bak, skal bare littegrann, før hun kommer på at hun skal inntil - med mindre jeg har ropt en gang til. Så i dag kjørte jeg flere innkallinger, og når hun kom bak meg løp jeg avgårde fra henne. Da kom hun selvfølgelig etter meg med en gang, jeg stoppet, hun satte seg, og hun fikk masse belønning. Viktig å følge med på eier'n sin!
Jeg fikk også instruktørhjelp på kommandering av lineføring, med fokus på vendinger, siden det var problemet i helga. Vi kjørte samme taktikk der - jeg begynner å løpe i vendingen for å få henne til å følge med, rett og slett gi henne en vekker i vendingen. Hun synes jo det å løpe er gøy, så kanskje gjør det øvelsen mer uforutsigbar og morsom for henne. Det er verdt å forsøke.
Ellers... Fellesdekk, stå under marsj, avstandskommandering, klasse 1-hinderet, repetisjon av kryp og forangående i line, og et vellykket forsøk på budføring. Det var vel alt vi gjorde i dag, og det burde jo holde for en kurskveld. Jeg er i hvert fall ekstremt fornøyd med dagen - vi kom gjennom veldig mye, og hadde meget høy grad av suksess og mestring i mine øyne. Da tenker jeg selvfølgelig i forhold til hvilket nivå de ulike øvelsene er på for oss. Jeg tror jeg i dag var flink til å balansere det å legge til rette for at hun skal lykkes samtidig som jeg kan presse litt og sette litt krav for å pushe fram forbedring. Jeg er også så stolt av X'en, som jobbet og jobbet gjennom over to timer, hun hadde skikkelig lyst til å jobbe i dag, ga av seg selv, tilbød atferder mens vi pratet og hadde pauser (hun kan jo lære seg å kjede seg, men...), hadde høy intensitet og godt humør. Hun var kjempegøy å jobbe med i dag!
Heldigvis går vi på kurs, så i dag måtte jeg kjøre opp til Sharif's for ny kurskveld. Egentlig hadde jeg mest lyst til å bli hjemme, men jeg hadde lovet å ta med hinderet, så da følte jeg meg forpliktet til å kjøre opp.
Jeg hadde jobbet litt med meg selv mentalt, og innstilt meg på at jeg skal bruke kurskveldene til å lære nye innlæringsmetoder for de ulike øvelsene, og ikke forvente så stor framgang hos X'en fra uke til uke - men at jeg får et grunnlag for å kunne lære henne øvelsene når jeg er i bedre form og dermed bedre skikket som fører for henne. Er jeg ikke i form bør vi fokusere på low maintenance og lavterskeltilbud som turer og sofakos. Og at jeg bruker kurskveldene primært til observasjon og kunnskapsinnånding, så kan X'en hvile i bilen. Sånn er det bare. Jeg er bare ikke vant til å ikke være i form - eller, jeg er ikke vant til at formen varierer stort både fra dag til dag og i løpet av en dag. Så jeg må lære meg til å lese meg selv, lære meg til å analysere meg selv for å finne ut hva jeg kan gjøre nå, og ikke bare dure fram som jeg har gjort før. Jeg kan planlegge, men jeg må lære meg å improvisere når jeg ikke lenger står i stil til egne ambisjoner og planer. Derfor må jeg ha back up-planer. Alt en skal venne seg til... Det tyngste er kanskje å ikke vite hvor lenge jeg må forholde meg til meg selv på denne måten. Hadde jeg hatt et brukket bein kunne legen gitt noen prognoser for groprogresjonen. Men så er ikke tilfelle nå.
Jaja, det er ikke meningen å fikse etter sympati eller noe, det er mer for å forklare litt hva som skjer her og sette treningen - og hverdagen - vår i kontekst.
Men jeg ankom Sharif's, og på tapeten i dag sto brukshinderøvelsen. Vi skulle også repetere kryp og forangående i line, så de to instruktørene tok hver sin øvelse og en kjapp gjennomgang med hver enkelt for å se hvordan det lå an og eventuelt få tips til videre avansering. I mellomtiden kunne vi andre trene på det vi ville, mens vi ventet på tur.
Jeg lagde meg ingen konkret plan for denne økta, men tenkte jeg skulle sjekke om X'en fremdeles husker klasse 1-hinderet, med tanke på kommende helgs stevne. Men X'en ble så lykkelig for å se hinderet at hun tjuvstartet og hoppet fra meg. Så da tenkte jeg at shit la gå, vi kan jo trene på brukshinderet, vi! Så, jeg fikk henne til å hoppe fra meg et par ganger til, uten problem. For hver gang gikk jeg over til hennes side framfor å kalle henne til meg. Det fikk jeg som råd en gang, å unngå at hunden kalles inn ved hindertreningen, slik at den venner seg til at den faktisk skal hoppe over hinderet når det er i nærheten. Grovt forklart. Etter et par repetisjoner forsøkte jeg å legge på en sitt-kommando når X'en var på den andre siden. Første gangen gikk jeg helt inntil hinderet og hjalp henne, og belønnet over hinderet. Men de neste gangene kunne jeg si "sitt" fra der jeg sto med flott respons. Jeg må sjekke regelverket om det står noe om minimum lengde hunden skal sette seg fra hinderet. Jeg tror ikke det, men en skal aldri si aldri - brått står det at hunden skal sitte minst to meter fra hinderet, blablabla. Så en får sjekke det før ting er for spikret. Jeg forsøkte deretter å sette hele øvelsen sammen, altså framhopp, sitt og hoppe tilbake til meg. Og hun gjorde det! Jeg måtte jo forsøke et par ganger til, dumt å gi seg når noe fungerer - men hun gjentok gang på gang. Hinderet er bare så morsomt, synes den hunden, og da blir det jo morsomt for meg også! Hun viste litt tjuvstarttendenser, men i og med at hun var høy som en drage rett ut av bilen lot jeg det gå for nå. Jeg vil ikke korrigere for mye på en øvelse som ikke ansees som spikret enda, når tjuvstart bør være relativt enkelt å få has på. Jeg bør også huske at hinder stort sett er på slutten av et program, og da har nok hunden litt mindre sprut enn hun hadde i dag.
Ellers jobbet jeg meg gjennom det meste av øvelser i LP klasse 1 og bruks klasse D i dag.
For moro skyld forsøkte jeg en dekk under marsj, den kunne hun ikke sist jeg forsøkte, men nå satt den som et skudd! Riktignok holdt jeg ikke like høyt tempo som under vanlig marsj, men jeg merket at jeg kunne speede opp i løpet av de repetisjonene jeg gjorde. Også var jeg flink til å avslutte mens hun enda lyktes.
Jeg pirket en del på dekken i dag - det vil si, jeg pirket på det gjennomgående problemet vi hadde på stevnet i Tønsberg, at hun spretter opp før kommando. Så jeg la henne i dekk, og gikk fra og inntil flere ganger, uten at hun leet seg. Underlig...
Men så tok jeg en full dekk under marsj, og da spratt hun opp når jeg kom inntil. Og da datt heldigvis poletten ned i hodet mitt - hun skjønner forskjell på "øvelse" og "trening". Går jeg to steg bak og inntil, spretter hun opp. Går jeg bare inntil for å belønne eller sjekke, blir hun liggende. Luringen!
Så da måtte jeg jo fikse på det - la henne ned, gikk fra, to steg bak, inntil, og sto til hun feilet for å kunne legge en korreksjon på det. Jeg gjentok flere ganger, og kunne stå lenge, hun forsøkte seg et par ganger, men jeg fikk korrigert med en gang. Så jeg var veldig fornøyd med den økta. Ikke at jeg tror problemet er borte for alltid, vi må trene mer på det, men jeg håper hun tok hintet.
På innkallingen har vi slitt med avslutningen - hun forsvinner for langt bak, skal bare littegrann, før hun kommer på at hun skal inntil - med mindre jeg har ropt en gang til. Så i dag kjørte jeg flere innkallinger, og når hun kom bak meg løp jeg avgårde fra henne. Da kom hun selvfølgelig etter meg med en gang, jeg stoppet, hun satte seg, og hun fikk masse belønning. Viktig å følge med på eier'n sin!
Jeg fikk også instruktørhjelp på kommandering av lineføring, med fokus på vendinger, siden det var problemet i helga. Vi kjørte samme taktikk der - jeg begynner å løpe i vendingen for å få henne til å følge med, rett og slett gi henne en vekker i vendingen. Hun synes jo det å løpe er gøy, så kanskje gjør det øvelsen mer uforutsigbar og morsom for henne. Det er verdt å forsøke.
Ellers... Fellesdekk, stå under marsj, avstandskommandering, klasse 1-hinderet, repetisjon av kryp og forangående i line, og et vellykket forsøk på budføring. Det var vel alt vi gjorde i dag, og det burde jo holde for en kurskveld. Jeg er i hvert fall ekstremt fornøyd med dagen - vi kom gjennom veldig mye, og hadde meget høy grad av suksess og mestring i mine øyne. Da tenker jeg selvfølgelig i forhold til hvilket nivå de ulike øvelsene er på for oss. Jeg tror jeg i dag var flink til å balansere det å legge til rette for at hun skal lykkes samtidig som jeg kan presse litt og sette litt krav for å pushe fram forbedring. Jeg er også så stolt av X'en, som jobbet og jobbet gjennom over to timer, hun hadde skikkelig lyst til å jobbe i dag, ga av seg selv, tilbød atferder mens vi pratet og hadde pauser (hun kan jo lære seg å kjede seg, men...), hadde høy intensitet og godt humør. Hun var kjempegøy å jobbe med i dag!
9. mars 2011
Flisespikking
I går tilbragte jeg kvelden på et av landets byggevarehus, hvor de arrangerte kurs i flislegging for kvinner. Etter hva jeg forsto har de ulike slike temakvelder, så jeg skal holde øynene åpne for flere, alltid greit å ta med seg litt lærdom (selv om det også blir litt produktplassering og merkepushing). Jeg er vel litt ambivalent til hene den "jenter trenger særskilte kurs"-opplegget, men det er en kjensgjerning at damene ofte blir dyttet i bakgrunnen når verktøyene skal fram, så det er for meg litt sånn "women's competence awareness"-gefühl over en slik kveld, og det er jo positivt. Og kompetanseheving er jo også positivt.
Kurset varte i to timer, og deretter tuslet jeg rundt i nesten en time for å se på vareutvalget. Jeg synes det er en fin måte å finne inspirasjon, sammenligne løsninger, finne svar på konkrete problemstillinger eller få innspill til de større og mer visjonære drømmene for oppussingen.
Flislegging viste seg å ikke være så vanskelig som jeg trodde, i hvert fall synes jeg at det gikk helt greit det jeg forsøkte - vi fikk forsøke både å skru opp plater, smøre lim, lime fliser, bruke kryss, og til slutt fuge. Så ingen stor abrakadabrakunst, men når en ikke har forsøkt eller sett det bli gjort før virker det jo som en bøyg. Men dette tror jeg nok at jeg skal klare.
Nå hadde jeg egentlig ingen store planer om å bruke fliser i nyhuset, i hvert fall ikke i nærmeste framtid. Kanskje på badet en gang når jeg får spart opp nok til å ta det skikkelig. Men etter gårsdagen har jeg lekt litt med tanken på å bruke fliser noen steder.
Jeg ønsker for eksempel en éntre som er lettest mulig å rengjøre, fordi det jo lett og ofte blir mye skit der - for eksempel av hunder som rister seg med en gang de kommer inn fra tur. Så jeg vet at strukturert tapet skal jeg ikke ha i entreen, det har vi hatt tre steder nå, og det er noe møkk å få skikkelig rent. Alle de små gropene som skiten setter seg fast i, nei takk!
Vi har også hatt éntre med laminat eller tilsvarende på gulvet, og det har over tid fått stygge fuktskader. Så det er heller ikke noe jeg vil gjenta. Og dermed leker jeg nå med tanken om å ha fliser på gulvet i éntreen. Vi har det nå, og jeg er fornøyd med det - lett å holde rent, tåler en hel del, og gir et ganske pent inntrykk. Jeg har rett og slett ikke foreslått fliser for meg selv i oppussingsplanene til nyheimen, både fordi det har virket vanskelig/uoverkommelig for meg å få til, og dermed dyrt å få til med fagfolk. Flis er jo også dyrt, men en trenger ikke mange kvadratene i en éntre. Jeg fikk tittet litt rundt i går, og fant noen jeg likte - jeg vil nemlig heller ikke ha for glatte fliser, så de kunne ideelt sett være noe mer matte de vi har nå. Så kanskje mørke skiferfliser? Ikke altfor glatte, og ikke så lyse at de ser møkkete ut med en gang. Men så foreslo den ene kursmannen varmekabler under, for at det ikke skal bli kaldt, og bedre tørke opp sko og søl. Så kanskje det er lurt? Men det sluker jo strøm og penger, og jeg har skotørkere, jeg. Hmm...
Jeg skal pønske videre. Avdeling for små, mindre og enda mindre ting i livet, men noe skal en jo tenke på, ikke sant?
Men det som virkelig fanget min oppmerksomhet i går, var mosaikk dekorflis, med greskromersk inspirert mønster. Jeg er jo en sucker for det! Jeg kan helt klart se for meg det i min interiørstil. Og jeg kan se for meg det både på gulv og på vegg. Så nå leker jeg med plassering. Jeg tviler på at éntreen er stor nok til at det passer der, og jeg vil gjerne ha det opp på veggen for at det blir mer synlig - som et maleri, ikke skjult av tepper og møbler. Men i hvilket rom kunne det passe? Jeg tenkte på stua - men en kan vel ikke ha tre ulike vegger i en stue? En med tapeten jeg tidligere blogget om, en med denne flisen, og deretter resten malt eller annet? Det blir vel litt vel rotete? Det må jo også opp på en vegg hvor jeg ikke trenger plassen til bilder eller skap eller hyller eller eller. Men så er stua litt todelt, så kanskje det passer i den andre biten? Eller soverommet, kanskje?
Jaja, jeg får skrive opp alle ideer jeg får, og gruble videre. Det er godt å kunne dykke ned i slike spørsmål, planer og ideer når en trenger en flukt fra hverdagen og virkeligheten.
Min vandring rundt i butikken ga meg også mange andre ideer, fra små detaljer til større ting, men det tror jeg at jeg skal notere for meg selv. Noen ting er lettere å vise enn å forklare, og jeg må nesten ta en helhetlig vurdering av rommets uttrykk og lommebokas muligheter først.
Kurset varte i to timer, og deretter tuslet jeg rundt i nesten en time for å se på vareutvalget. Jeg synes det er en fin måte å finne inspirasjon, sammenligne løsninger, finne svar på konkrete problemstillinger eller få innspill til de større og mer visjonære drømmene for oppussingen.
Flislegging viste seg å ikke være så vanskelig som jeg trodde, i hvert fall synes jeg at det gikk helt greit det jeg forsøkte - vi fikk forsøke både å skru opp plater, smøre lim, lime fliser, bruke kryss, og til slutt fuge. Så ingen stor abrakadabrakunst, men når en ikke har forsøkt eller sett det bli gjort før virker det jo som en bøyg. Men dette tror jeg nok at jeg skal klare.
Jeg ønsker for eksempel en éntre som er lettest mulig å rengjøre, fordi det jo lett og ofte blir mye skit der - for eksempel av hunder som rister seg med en gang de kommer inn fra tur. Så jeg vet at strukturert tapet skal jeg ikke ha i entreen, det har vi hatt tre steder nå, og det er noe møkk å få skikkelig rent. Alle de små gropene som skiten setter seg fast i, nei takk!
Vi har også hatt éntre med laminat eller tilsvarende på gulvet, og det har over tid fått stygge fuktskader. Så det er heller ikke noe jeg vil gjenta. Og dermed leker jeg nå med tanken om å ha fliser på gulvet i éntreen. Vi har det nå, og jeg er fornøyd med det - lett å holde rent, tåler en hel del, og gir et ganske pent inntrykk. Jeg har rett og slett ikke foreslått fliser for meg selv i oppussingsplanene til nyheimen, både fordi det har virket vanskelig/uoverkommelig for meg å få til, og dermed dyrt å få til med fagfolk. Flis er jo også dyrt, men en trenger ikke mange kvadratene i en éntre. Jeg fikk tittet litt rundt i går, og fant noen jeg likte - jeg vil nemlig heller ikke ha for glatte fliser, så de kunne ideelt sett være noe mer matte de vi har nå. Så kanskje mørke skiferfliser? Ikke altfor glatte, og ikke så lyse at de ser møkkete ut med en gang. Men så foreslo den ene kursmannen varmekabler under, for at det ikke skal bli kaldt, og bedre tørke opp sko og søl. Så kanskje det er lurt? Men det sluker jo strøm og penger, og jeg har skotørkere, jeg. Hmm...
Jeg skal pønske videre. Avdeling for små, mindre og enda mindre ting i livet, men noe skal en jo tenke på, ikke sant?
Men det som virkelig fanget min oppmerksomhet i går, var mosaikk dekorflis, med greskromersk inspirert mønster. Jeg er jo en sucker for det! Jeg kan helt klart se for meg det i min interiørstil. Og jeg kan se for meg det både på gulv og på vegg. Så nå leker jeg med plassering. Jeg tviler på at éntreen er stor nok til at det passer der, og jeg vil gjerne ha det opp på veggen for at det blir mer synlig - som et maleri, ikke skjult av tepper og møbler. Men i hvilket rom kunne det passe? Jeg tenkte på stua - men en kan vel ikke ha tre ulike vegger i en stue? En med tapeten jeg tidligere blogget om, en med denne flisen, og deretter resten malt eller annet? Det blir vel litt vel rotete? Det må jo også opp på en vegg hvor jeg ikke trenger plassen til bilder eller skap eller hyller eller eller. Men så er stua litt todelt, så kanskje det passer i den andre biten? Eller soverommet, kanskje?
Jaja, jeg får skrive opp alle ideer jeg får, og gruble videre. Det er godt å kunne dykke ned i slike spørsmål, planer og ideer når en trenger en flukt fra hverdagen og virkeligheten.
7. mars 2011
Høstbilder
Bildene jeg selv tok på turen finner dere i et album på hjemmesiden.
 |
| Jeg er på vei opp den ekle trappa til branntårnet, og feiget ut cirka halvveis. Ekle, ekle trappa... |
 |
| Branntårnet. |
 |
| Toril måtte binde fast X'en mens jeg klatret opp trappa til branntårnet, så ikke hunden skulle følge etter eier'n sin. |
 |
| Fotografer fotografen. |
 |
| Slik kan se det se ut når X'en blir kommandert til å posere i ulike settinger. |
 |
| Signering i "hytteboka". |
 |
| X'en undersøker nistepakkene våre under en rastepause på toppen av Mistberget. |
 |
| Vakre jenta mi. |
 |
| Fotografen på jobb, og modellen poserer villig for en kvart frolic eller så. |
 |
| Den firbeinte trioen koser seg i og ved vannet. |
6. mars 2011
Bilder fra gårsdagens stevne
Det var noen paparazzi's hjertelig tilstede på stevnet i Tønsberg i går, og jeg har fått lov til å stjele noen bilder av X'en til bloggen.
Først noen bilder fra Monica:
Den andre paparazzien var Anette, som blant annet knipset disse bildene:
Først noen bilder fra Monica:
 |
| X'en og jeg har en liten prat på utsiden av ringen og forbereder oss. |
 |
| Springmarsj under lineføringen. |
 |
| Lineføring. |
 |
| Før dekk fra holdt. Nei, jeg har ikke dårlig balanse, jeg melder til dommer at jeg er så klar jeg kan få blitt. |
 |
| Fine snuppa mi kan ligge, hun. |
 | |
| En av tre øvelser hvor hun ligger i dekk når jeg kommer inntil, og på samtlige spratt hun opp i sitt av seg selv. Jeg smiler på bildet, men jeg er litt frustrert også. Det er et mønster jeg ikke liker. |
 |
| Stå under marsj. |
 |
| Helgas reisefølge; Sandra og Imouto. To nydelige jenter vi er veldig glade i, og selvfølgelig også hennes andre shiba Aiko. |
 |
| Fnis, se som jeg gleder meg til å komme inn i ringen! :D |
 |
| Avstandskommandering, X'en på vei fra sitt til dekk. |
 |
| Fellesdekk. |
 |
| Før lineføringen starter. Her ser X'en fryktelig stor ut, og jeg veldig kort... Hun som bare er bittelille X'en min? |
 |
| En eller annen skeiv holdt. Men se kule lydighetsgenseren min! "Trained by a BMD"! Det er lov å konkurrere med litt selvironi/-innsikt... |
 |
| Innmarsjen til dekk fra holdt. Eller kanskje stå under marsj? De pleier jo å være rimelig like. |
 |
| Innkalling. |
Butlerfører på LP-stevne
I dag har X'en og jeg gått LP, for første gang i år og for første gang på fem måneder. Det er en underdrivelse å si at jeg kjente meg rusten i dag! Jeg er rett og slett særdeles misfornøyd med min egen innsats i ringen i dag - jeg ble kvalt av nerver, begynte å fumle og stresse med X'en, og da mister hun samarbeidslyst. Jeg spilte ikke på lag med henne, jeg la ikke til rette for at vi kunne lykkes. Jeg gjorde ikke min jobb, rett og slett. Og det irriterer meg, og jeg er skuffet over meg selv. Heldigvis er det nytt stevne neste helg, og en snarlig mulighet til å rette opp i det jeg håper var et utslag av rusten konkurranserutine.
Arrangør var Norsk Hovawart Klubb, og dommer var Ann Christin Sjøtun fra Bergen. Jeg har aldri gått for henne før, men hørt fine omtaler fra bekjente som konkurrerer, så jeg var spent på å gå for en ny dommer.
Det var 17 påmeldt i klasse 1, og X'en ble siste ekvipasje i andre fellesdekk. Heldigvis var det en som ikke møtte, hvis ikke måtte jeg ha vært nummer en i siste fellesdekk, og jeg misliker sterkt å være først ut. Det stresser meg.
Min gode venninne Sandra var med for å stille Imouto på valpeshow (gratulerer med BIR og BIG2!), og siden hun har filmkamera hadde jeg spurt henne om å filme oss, så jeg selv kan få se hva vi gjør og hvordan vi fungerer i ringen. Og den forespørselen var faktisk nok til å sette meg helt ut - det fikk meg til og med til å vurdere hvordan jeg skulle ha håret i dag, og jeg gikk omtrent hele konkurransen med magen trukket inn. Forfengeligheten lenge leve... Noe sier meg at jeg burde sette meg selv mer under slikt press i treningssituasjoner, for å bli vant til det - både publikum, kommandering, fotografering og filming.
Så til konkurransen:
Det startet selvfølgelig med tannvisning, og jeg hadde en god følelse da vi startet. X'en satt tålmodig, tittet primært på meg, men kastet noen nysgjerrige blikk rundt seg for å orientere seg. Hun ga meg kontakt med en gang jeg ba om det, og virket bare klar, ingen utålmodighet, rastløshet eller masing jeg har slitt med før - for det kan være grusomt kjedelig å vente når en er sist i tannvisningen, altså, synes X'en.
Tannvisningen gikk som den skulle, 10 poeng.
Fellesdekk, også det en øvelse jeg har stor ro rundt. Hun legger seg ganske kjapt (til seg å være), og ligger helt rolig gjennom de to minuttene. Når jeg kommer inntil spretter hun opp med en gang - veldig irriterende. Flere sier jeg ikke må avslutte øvelsene med oppsitt, og det gjør jeg heller ikke. 99 av 100 ganger avslutter jeg mens hun er i dekk. Men jeg avslutter nok ganske kjapt, så hun skjønner at det denne gangen vil komme en kommando. Så framover skal jeg bli flinkere til å tverre ut tiden før jeg avsluter - eller at jeg går inntil, står der lenge, går fra igjen. Jeg skal også forsøke å framprovosere at hun reiser seg for å korrigere det. Jeg må sette fokus på det, for i dag mistet jeg syv poeng på at hun spratt opp. Det er bare unødvendig!
Det ble 9 poeng på fellesdekken.
Lineføring er en øvelse hvor hun kan gå veldig bra, men i dag følte jeg at hun ikke var helt med, jeg savnet den godfølelsen en får når alt stemmer. Jeg gjorde så godt jeg kunne for å gå fort nok og se framover, men hun datt tidvis ut, og dermed ble det litt tauing av henne - litt mye lenkebruk, særlig i vendinger når hun ikke fulgte med. Jeg lurer på om jeg skal bruke litt mer tid i vendingene slik at hun rekker å være med?
6 poeng ble hele uttellingen på denne øvelsen.
Dekk fra holdt er en øvelse som ofte har blitt helt koko på konkurranse, som sitter som støpt på trening, men innenfor ringtauene plutselig blir helt feil og vi gjør snåle ting. Så det var veldig deilig at alt klaffet på denne egentlig enkle øvelsen i dag - i hvert fall inntil jeg kom inntil og X'en spratt opp før kommando. Jeg antar at det ikke var det eneste dommer trakk for, men jeg vet ikke hva ellers hun hadde å utsette.
7 poeng fikk vi der.
Innkalling fra sitt er vanligvis en bankers øvelse som pleier å tjene oss inn en del poeng. Hun pleier å sitte og sitre, helt klar for å komme beinende med en gang jeg gir antydning til kommando. I dag trengte jeg derimot to kommandoer før hun reagerte - jeg lurer faktisk på om hun ikke hørte min første kommando, for det var ikke antydning til reaksjon hos henne. Det har dog ikke vært noe problem før, så jeg vektlegger ikke det i treningen framover. Hun datt også ut et sted bak meg, og jeg måtte inn med dobbeltkommando for å få henne på plass. Ikke en helt heldig dag for den øvelsen, med andre ord. Men som dommer sa, et sjarmerende tempo når hun først kom i gang.
Vi skrapte sammen 7 poeng på innkallingen.
Stå under marsj er derimot vår hatøvelse som aldri blir helt bra, når skal vi få trent inn den skikkelig??? Det ble mye markering fra meg på ståen, og enda bevegde hun seg langt nok etterpå, og hun avsluttet med skjev sitt. Likevel var jeg ganske fornøyd med henne da øvelsen var ferdig, fordi vi klarte å gjøre den som den skal med det nye regelverket. Jeg var så redd for at hun plutselig skulle sette seg når jeg kom inntil, men vi har øyensynlig fått omskolert oss.
6.5 poeng fikk vi for denne dårlige prestasjonen.
Fritt hopp over hinder var en øvelse jeg på forhånd så for meg omtrent null eller ni, for enten gjør hun den ikke, eller så gjør hun den veldig bra. Jeg repeterte hinderet som det siste vi gjorde før vi dro hjemmefra, og da utførte hun den utmerket og uten antydning til å forsøke å gå til siden. Så jeg var ved godt mot - om ikke annet har hun vist meg at hun har forstått øvelsen og at det ikke er urettferdig av meg å be henne utføre den i en konkurransesituasjon. Også her trengte hun to kommandoer før hun reagerte og tok sats over hinderet. Jeg skal ikke skylde på hørselen her, for hun bør ha hørt meg så nærme som jeg sto. Ikke vet jeg hva som skjedde. Litt dårlig avslutning hadde vi også.
7.5 poeng fikk vi her.
Kontroll over hund på avstand var jeg også spent på, vi har jo ikke fått testet den i konkurransesituasjon, selv om jeg har gjort mitt beste for å trene den på mange forskjellige steder. Jeg var forberedt på en dårlig karakter her. Jeg trengte en dobbeltkommando på den første eller andre forflytningen, jeg husker ikke lenger hvilken.. Jeg kan også se for meg at dommer hadde ønsket noe kjappere reaksjoner fra X'en, og det trener vi på ved siden av. Hun spratt også opp i sitt da jeg kom inntil før jeg fikk kommandert. Men jeg er fornøyd med denne øvelsen, det er jo vår ferskeste øvelse.
7.5 poeng her også.
I helhetsinntrykk trakk dommer for at det ble litt "masete" og mye som skjedde mellom hver øvelse, og det tar jeg helt og holdent på min kappe. Jeg klarte ikke å slappe av, jeg klarte ikke å stole på X'en, og endte med å taue henne rundt mellom hver øvelse, redd for at hun skulle forsvinne fra meg. Jeg maste på henne for å få henne i utgangsposisjon før hver øvelse, enda jeg vet at slikt mas bare gjør henne mer motvillig, og at jeg vet hva jeg egentlig bør gjøre for å spille på lag med henne. Jeg fikk det til kjempegodt på siste stevne i fjor, så jeg håper jeg kan finne igjen det til neste stevne. Det er så vondt å vite at jeg ødelegger for X'en, at jeg begrenser så hun ikke får vist alt hun kan. Og jeg vet at det er nervene mine som gjør meg så stiv, anspent og teit i ringen, så vi må bare fortsette å konkurrere for å få mer rutine. Det er kanskje ikke så lurt å ha fem måneder pause fra konkurranseringen heller.
I helhet fikk vi 7.5 poeng.
Jeg var skuffa da jeg kom ut av ringen. Primært var jeg skuffet over egen innsats, hvor keitete jeg er i ringen. Og nå som jeg har sett film ser jeg at jeg ikke går avslappet en eneste meter. På flere av etappene hvor jeg går uten hund har jeg den teite venstrehånda gående løftet som en arbeidsledig butler. Jeg må få ned hendene, få ned armene, få ned skuldrene, rette opp ryggen, se framover, smile, og finne gleden i ringen.
Jeg tror litt av problemet i dag var at jeg veldig, veldig gjerne ville ha opprykket. Jeg klarte ikke å nullstille meg, jeg klarte ikke å fjerne prestasjonsangst og resultatorientering - jeg klarte ikke å konkurrere for moro skyld, jeg jaktet opprykk. Og det er ikke lurt. Selv om jeg har sagt til "alle" at ambisjonen var å få en topp 20-plass (av 17), kan jeg ikke lyve for meg selv. Jeg var så sugen på et opprykk i dag!
Men, skal en forsøke å tenke positivt er jeg fornøyd med at X'en forsøkte å samarbeide så godt som hun gjorde selv om jeg er teit mot henne - hun forsøkte ikke en eneste gang å protestere eller opponere i ringen, men jobbet så godt hun klarte. Men konkurransen ligner jo ikke på treningssituasjonen når jeg er annerledes. Jeg er fornøyd med at hinderet gikk så bra, sett bort fra dobbeltkommando innledningsvis. Jeg er fornøyd med at avstanden fungerte ganske greit. Jeg er fornøyd med at vi holder en hel konkurranse og får poeng i alle øvelsene, og er stabile gjennom programmet - litt mer glede, smil, pirk og finish nå, så kommer karakterene også.
Til sammen ble det 148.5 poeng, andrepremie og en sjetteplass.
Tusen takk til Sandra som filmet oss!
Avstandskommanderingen er ikke med, da batteriet sa takk for seg på det tidspunktet.
Arrangør var Norsk Hovawart Klubb, og dommer var Ann Christin Sjøtun fra Bergen. Jeg har aldri gått for henne før, men hørt fine omtaler fra bekjente som konkurrerer, så jeg var spent på å gå for en ny dommer.
Det var 17 påmeldt i klasse 1, og X'en ble siste ekvipasje i andre fellesdekk. Heldigvis var det en som ikke møtte, hvis ikke måtte jeg ha vært nummer en i siste fellesdekk, og jeg misliker sterkt å være først ut. Det stresser meg.
Min gode venninne Sandra var med for å stille Imouto på valpeshow (gratulerer med BIR og BIG2!), og siden hun har filmkamera hadde jeg spurt henne om å filme oss, så jeg selv kan få se hva vi gjør og hvordan vi fungerer i ringen. Og den forespørselen var faktisk nok til å sette meg helt ut - det fikk meg til og med til å vurdere hvordan jeg skulle ha håret i dag, og jeg gikk omtrent hele konkurransen med magen trukket inn. Forfengeligheten lenge leve... Noe sier meg at jeg burde sette meg selv mer under slikt press i treningssituasjoner, for å bli vant til det - både publikum, kommandering, fotografering og filming.
Så til konkurransen:
Det startet selvfølgelig med tannvisning, og jeg hadde en god følelse da vi startet. X'en satt tålmodig, tittet primært på meg, men kastet noen nysgjerrige blikk rundt seg for å orientere seg. Hun ga meg kontakt med en gang jeg ba om det, og virket bare klar, ingen utålmodighet, rastløshet eller masing jeg har slitt med før - for det kan være grusomt kjedelig å vente når en er sist i tannvisningen, altså, synes X'en.
Tannvisningen gikk som den skulle, 10 poeng.
Fellesdekk, også det en øvelse jeg har stor ro rundt. Hun legger seg ganske kjapt (til seg å være), og ligger helt rolig gjennom de to minuttene. Når jeg kommer inntil spretter hun opp med en gang - veldig irriterende. Flere sier jeg ikke må avslutte øvelsene med oppsitt, og det gjør jeg heller ikke. 99 av 100 ganger avslutter jeg mens hun er i dekk. Men jeg avslutter nok ganske kjapt, så hun skjønner at det denne gangen vil komme en kommando. Så framover skal jeg bli flinkere til å tverre ut tiden før jeg avsluter - eller at jeg går inntil, står der lenge, går fra igjen. Jeg skal også forsøke å framprovosere at hun reiser seg for å korrigere det. Jeg må sette fokus på det, for i dag mistet jeg syv poeng på at hun spratt opp. Det er bare unødvendig!
Det ble 9 poeng på fellesdekken.
Lineføring er en øvelse hvor hun kan gå veldig bra, men i dag følte jeg at hun ikke var helt med, jeg savnet den godfølelsen en får når alt stemmer. Jeg gjorde så godt jeg kunne for å gå fort nok og se framover, men hun datt tidvis ut, og dermed ble det litt tauing av henne - litt mye lenkebruk, særlig i vendinger når hun ikke fulgte med. Jeg lurer på om jeg skal bruke litt mer tid i vendingene slik at hun rekker å være med?
6 poeng ble hele uttellingen på denne øvelsen.
Dekk fra holdt er en øvelse som ofte har blitt helt koko på konkurranse, som sitter som støpt på trening, men innenfor ringtauene plutselig blir helt feil og vi gjør snåle ting. Så det var veldig deilig at alt klaffet på denne egentlig enkle øvelsen i dag - i hvert fall inntil jeg kom inntil og X'en spratt opp før kommando. Jeg antar at det ikke var det eneste dommer trakk for, men jeg vet ikke hva ellers hun hadde å utsette.
7 poeng fikk vi der.
Innkalling fra sitt er vanligvis en bankers øvelse som pleier å tjene oss inn en del poeng. Hun pleier å sitte og sitre, helt klar for å komme beinende med en gang jeg gir antydning til kommando. I dag trengte jeg derimot to kommandoer før hun reagerte - jeg lurer faktisk på om hun ikke hørte min første kommando, for det var ikke antydning til reaksjon hos henne. Det har dog ikke vært noe problem før, så jeg vektlegger ikke det i treningen framover. Hun datt også ut et sted bak meg, og jeg måtte inn med dobbeltkommando for å få henne på plass. Ikke en helt heldig dag for den øvelsen, med andre ord. Men som dommer sa, et sjarmerende tempo når hun først kom i gang.
Vi skrapte sammen 7 poeng på innkallingen.
Stå under marsj er derimot vår hatøvelse som aldri blir helt bra, når skal vi få trent inn den skikkelig??? Det ble mye markering fra meg på ståen, og enda bevegde hun seg langt nok etterpå, og hun avsluttet med skjev sitt. Likevel var jeg ganske fornøyd med henne da øvelsen var ferdig, fordi vi klarte å gjøre den som den skal med det nye regelverket. Jeg var så redd for at hun plutselig skulle sette seg når jeg kom inntil, men vi har øyensynlig fått omskolert oss.
6.5 poeng fikk vi for denne dårlige prestasjonen.
Fritt hopp over hinder var en øvelse jeg på forhånd så for meg omtrent null eller ni, for enten gjør hun den ikke, eller så gjør hun den veldig bra. Jeg repeterte hinderet som det siste vi gjorde før vi dro hjemmefra, og da utførte hun den utmerket og uten antydning til å forsøke å gå til siden. Så jeg var ved godt mot - om ikke annet har hun vist meg at hun har forstått øvelsen og at det ikke er urettferdig av meg å be henne utføre den i en konkurransesituasjon. Også her trengte hun to kommandoer før hun reagerte og tok sats over hinderet. Jeg skal ikke skylde på hørselen her, for hun bør ha hørt meg så nærme som jeg sto. Ikke vet jeg hva som skjedde. Litt dårlig avslutning hadde vi også.
7.5 poeng fikk vi her.
Kontroll over hund på avstand var jeg også spent på, vi har jo ikke fått testet den i konkurransesituasjon, selv om jeg har gjort mitt beste for å trene den på mange forskjellige steder. Jeg var forberedt på en dårlig karakter her. Jeg trengte en dobbeltkommando på den første eller andre forflytningen, jeg husker ikke lenger hvilken.. Jeg kan også se for meg at dommer hadde ønsket noe kjappere reaksjoner fra X'en, og det trener vi på ved siden av. Hun spratt også opp i sitt da jeg kom inntil før jeg fikk kommandert. Men jeg er fornøyd med denne øvelsen, det er jo vår ferskeste øvelse.
7.5 poeng her også.
I helhetsinntrykk trakk dommer for at det ble litt "masete" og mye som skjedde mellom hver øvelse, og det tar jeg helt og holdent på min kappe. Jeg klarte ikke å slappe av, jeg klarte ikke å stole på X'en, og endte med å taue henne rundt mellom hver øvelse, redd for at hun skulle forsvinne fra meg. Jeg maste på henne for å få henne i utgangsposisjon før hver øvelse, enda jeg vet at slikt mas bare gjør henne mer motvillig, og at jeg vet hva jeg egentlig bør gjøre for å spille på lag med henne. Jeg fikk det til kjempegodt på siste stevne i fjor, så jeg håper jeg kan finne igjen det til neste stevne. Det er så vondt å vite at jeg ødelegger for X'en, at jeg begrenser så hun ikke får vist alt hun kan. Og jeg vet at det er nervene mine som gjør meg så stiv, anspent og teit i ringen, så vi må bare fortsette å konkurrere for å få mer rutine. Det er kanskje ikke så lurt å ha fem måneder pause fra konkurranseringen heller.
I helhet fikk vi 7.5 poeng.
Jeg var skuffa da jeg kom ut av ringen. Primært var jeg skuffet over egen innsats, hvor keitete jeg er i ringen. Og nå som jeg har sett film ser jeg at jeg ikke går avslappet en eneste meter. På flere av etappene hvor jeg går uten hund har jeg den teite venstrehånda gående løftet som en arbeidsledig butler. Jeg må få ned hendene, få ned armene, få ned skuldrene, rette opp ryggen, se framover, smile, og finne gleden i ringen.
Jeg tror litt av problemet i dag var at jeg veldig, veldig gjerne ville ha opprykket. Jeg klarte ikke å nullstille meg, jeg klarte ikke å fjerne prestasjonsangst og resultatorientering - jeg klarte ikke å konkurrere for moro skyld, jeg jaktet opprykk. Og det er ikke lurt. Selv om jeg har sagt til "alle" at ambisjonen var å få en topp 20-plass (av 17), kan jeg ikke lyve for meg selv. Jeg var så sugen på et opprykk i dag!
Men, skal en forsøke å tenke positivt er jeg fornøyd med at X'en forsøkte å samarbeide så godt som hun gjorde selv om jeg er teit mot henne - hun forsøkte ikke en eneste gang å protestere eller opponere i ringen, men jobbet så godt hun klarte. Men konkurransen ligner jo ikke på treningssituasjonen når jeg er annerledes. Jeg er fornøyd med at hinderet gikk så bra, sett bort fra dobbeltkommando innledningsvis. Jeg er fornøyd med at avstanden fungerte ganske greit. Jeg er fornøyd med at vi holder en hel konkurranse og får poeng i alle øvelsene, og er stabile gjennom programmet - litt mer glede, smil, pirk og finish nå, så kommer karakterene også.
Til sammen ble det 148.5 poeng, andrepremie og en sjetteplass.
Tusen takk til Sandra som filmet oss!
Avstandskommanderingen er ikke med, da batteriet sa takk for seg på det tidspunktet.
4. mars 2011
Hjemmelagde godbiter
Oppskriften har jeg hentet fra denne bloggen, jeg husker ikke lenger hvordan jeg kom over den, men sånn kan det gå når en sitter og smurfer på nettet. Jeg fulgte ikke oppskriften slavisk, dels fordi jeg er en kløne på kjøkkenet og gjorde feil, og dels fordi jeg syntes røra ble litt tynn.
Så, her er dagens kokkelering:
 |
| Du trenger vann, et halvt kilo tint vom og potetmel. |
 |
| Kjør vommen gjennom maskinen til den blir farseaktig, før du tilsetter fire deciliter vann. I oppskriften er det oppført fem dl væske, halvparten blod og vann. Siden blod er tykkere enn vann (LOL!), reduserte jeg vannmengden noe. |
 |
| Godbitene virker særdeles lovende, mener X'en, og stirrer sultent på det jeg holder på med. |
 |
| Kjør miksmasteren gjennom vom og vann til det er en tykk suppe. Tilsett deretter... Vel, oppskriften sa maizena, jeg blingset og tok potetmel, og jeg aner ikke om det utgjør noen forskjell (men bloggeren, som hadde prøvd ut forskjellig, sier maizena gjorde den mindre klissete). Jeg brukte cirka 6 deciliter potetmel, redd for at det skulle bli for suppete og klissete. |
 |
| Hell røra i en stekepose, og plasser i en ildfast form. |
 |
| Tid for ny kvalitetskontroll, fremdeles kun via nesa, men X'en synes enda det virker lovende. |
 |
| Fyll formen med vann, slik at røra tilberedes i vannbad. Sjekk at ikke vannet fordamper helt. Jeg hadde den i ovnen på 200 grader i to timer. |
 |
| Ute av ovnen, med en hard skorpe på den delen som ikke var dekket av vann, og litt klinete øvrig. Altså kunne den nok stått enda lenger i ovnen. |
 |
| Derfor skar jeg opp i skiver, og satte inn i ovnen på 70 grader i en time. Det hadde nok vært mye mer effektivt om jeg hadde hatt varmluftsovn, og det kunne sikkert stått litt lenger for å bli tørr helt inn til midten, men jeg gikk tom for tålmodighet. |
 |
| Delt opp i biter, jeg liker litt størrelse på godbitene så det faktisk blir en belønning for hunden min. Så de er vel cirka 1 ganger 1 centimeter. Det ble to slike fulle bokser av røra, ikke at jeg talte, men en estimering tilsier 200-250 godbiter. Ikke så verst valuta for enkle og billige ingredienser og liten arbeidsinnsats (dog en del timer nødvendig, men en kan gjøre andre ting). Jeg er fremdeles spent på hvordan konsistensen blir å ha i lomma, og er usikker på holdbarhetsdatoen. Men vi bruker de til de er grønne eller hopper ut av kjøleskapet selv, tenker jeg :D Den ene boksen setter jeg i fryseren, så får vi sjekket hvordan det tåler både nedfrysing og tining. Jeg kommer med ny rapport senere ;) |
 |
| Foreløpig konklusjon på dagens kokkelering er dog terningkast 6, thumbs up og en anselig mengde sikkel fra X'en. Disse smakte godt! |
3. mars 2011
Fineste kurskvelden
Ny kurskveld i dag, etter vinterferiepause sist uke.
På programmet sto øvelsene forangående i line og kryp. Vi ble delt i to grupper, for å gjøre treningen mer effektiv. En gruppe på hver instruktør, så byttet vi halvveis.
Vår første økt ble forangående i line.
Dette er en så å si ny øvelse for oss. Vi forsøkte litt på Sølen 2009, men det ble bare tull, X'en skjønte ikke hva vi skulle, hadde ingen framdrift, og ble ikke motivert av ballen i tau som hang på en stolpe.
X'en har liten eller ingen motivasjon ved bruk av ball og leker, det er godbiter og mat som fungerer for henne. For å gi henne et punkt å orientere seg og dras mot, satte vi et beger oppned på et bilpanser, og la en godbit på toppen klart og tydelig for X'en å se. Vi gikk derfra uten at jeg sa noe til henne for ikke å distrahere minnesbildet, snudde oss en ti meter unna, jeg begynte å gå mot bilen igjen for å sjekke hva som skjedde. X'en strente foran meg for å komme tilbake til den vanvittig uimotståelige frolic'en som lå på bilen. Flink hund!
Vi forsøkte igjen, denne gangen ga jeg kommando "gå foran" og pekte framover, og hun gikk foran meg igjen bort til godbiten, hun gikk så på at jeg måtte ta et par løpesteg. Men det er viktig at hun ikke skal få forsyne seg med godbiten selv, så allerede første runden stoppet jeg henne før hun kom helt inntil, hentet godbiten og ga til henne. Dermed blir det lettere å fjerne påvirkningen senere, siden belønningen alltid har kommet fra meg.
Vi forsøkte en gang hvor vi startet i utgangsstilling, jeg sa på plass, ga "gå foran"-kommando, og X'en fortsatte å gå ved min side. Hun seg foran etter hvert, men det var tydelig at hun var usikker. På plass er på plass, faktisk, en skal jo gå pent da.
Så da gikk vi bort fra det til hun faktisk har lært den nye kommandoen.
Vi fortsatte flere ganger, hvor vi varierte på om jeg latet som om jeg la en frolic oppå koppen eller om jeg ikke la noe oppå koppen. X'en tok det hele ganske greit, synes jeg - hun går foran, om hun ikke har skjønt og koblet kommandoen enda, har hun i hvert fall drag mot godbiten. Flinke jenta! Og jeg får henne til å stoppe med en stå-kommando og holder igjen litt i lenka, slik at jeg kunne løpe fram til bilen, finne en godbit i lomma, late som jeg tok den fra begeret, og ga til henne.
Så, ting jeg lærte i dag:
Jeg kan ikke si "på plass" enda, for da hemmer jeg hennes framdrift.
Jeg kan ikke kaste godbiten til henne, for om hun bommer og den faller på bakken, går hun godbitsøk på neste forangående i line-tur.
Jeg skal være forsiktig med å korrigere henne inntil vi har fått inn en stabil og god forangående, for ikke å forvirre henne, hun må få skjønne hva jeg vil før jeg setter ytterligere krav.
Husk å se mot det punktet du vil at hunden skal se, ikke se på hunden - hjelp hunden å retningsbestemme seg med blikket ditt.
Tips for videre trening til neste gang:
Etter hvert fjerne godbiten fra "kaffekoppen" (det punktet jeg ønsker å dra hennes oppmerksomhet mot, hjelpemiddelet enn så lenge, for eksempel en fakkelboks på stang jeg har kjøpt), bare late som om jeg legger noe ut.
Varier hvor du plasserer "kaffekoppen", så ikke hunden låser seg på ett sted, men dermed får trent inn å gå mot det punktet du ser mot.
Varier også på ulike plasser, ikke bare ulike steder på treningsplassen.
Gå mot "kaffekoppen" fra begge kanter - gå til den, stå, belønn, passer, snu, gå tilbake.
Vis hunden "kaffekoppen", legg den i bilen/gå en tur/gjør noe annet/ta en pause, og se om hunden fremdeles skjønner det når dere kommer tilbake.
Plasser "kaffekoppen" uten at hunden ser det, for å se om hunden skjønner kommandoen/øvelsen, så finner den belønningen om den skjønner det.
Kanskje ikke så spennende for alle å lese, men dette er min personlige huskeliste. Det er viktig å huske at hunder er forskjellige, så dette er ingen fasitinnlæring enhver kan kopiere og etterape. Men dette er strategien for X'en og meg framover.
Deretter byttet vi instruktør (nå lyver jeg, for de andre på gruppa fikk selvfølgelig også trene forangående i line, og det er jo alltid lærerikt å se hvordan andre hunder tar øvelsen, men det gidder jeg ikke å referere her), for å trene på kryp:
Her har X'en og jeg forsøkt oss litt hjemme innendørs, og vi har brukt samme metode som vi fortsatte med i dag - heldigvis, så er jeg kanskje ikke helt på trynet som hundefører!
Så, jeg ned på knærne, og "drar" X'en framover med en godbit rett foran snuta, mens jeg holder hånda lett oppå ryggen hennes for å forhindre at hun blir for høy. Det er albuene og brystet som er viktigst å holde nede på bakken, og det skal gå i sakte tempo.
Innendørstreningen har stagnert fordi hun sklir på gulvet og ikke får tak til framdriften, men utendørs gikk det så det kven.
Jeg må passe på så hun ikke blir for kjapp og for høy - jeg tror det er viktig at jeg ikke bruker en for tennende godbit, at en tørr frolic holder mer enn nok. Dette er ingen kjøttbolleøvelse enn så lenge.
Tips til videre trening til neste gang:
Øke avstanden mellom min hånd og hennes snute.
Legge ut en godbitsti og la henne jobbe seg framover selv, men holde igjen med en hånd på ryggen og en finger på halsbåndet om hun blir for høy og kjapp.
Etter hvert kan en reise seg litt og gå bøyd sammen med hunden, og til slutt står en oppreist og går med hunden. Så lett, hehehehehe!
Viktige huskeregler for all trening, som ble understreket av begge instruktørene:
Det er viktig å tørre å utfordre hunden for å sjekke hva den har forstått.
Det er like viktig å tørre å gå tilbake til lettere stadier om hunden viser at den ikke mestrer nivået du legger treningen på eller ting begynner å bli slurvete.
Sørg alltid for å tilrettelegge treningen slik at hunden kan lykkes!
Gode huskeregler å ta med seg.
Gruppa mi ble ferdig litt før den andre, så vi hadde noen minutter til å gjøre hva vi ville før vi skulle avslutte med fellesdekk. Jeg gikk litt lineføring, som var knall. Vi tok en perfekt dekk fra holdt, og en meget akseptabel stå under marsj. Hun trengte en dobbeltkommando midt i avstanden, men jeg var heller ikke så flink til å vente med å gi kommando til hun så på meg. Litt mer is i magen, kanskje.
Jeg fant også fram hinderet, full av optimisme etter den utmerkede treningen på mandag. Hun smatt forbi to ganger, det vil si, i det jeg så at hun siktet inn på siden av hinderet hoppet jeg fram mot henne og ropte "nei!", hun skal ikke få noen løsning på å gå forbi, hun har stor nok forståelse for øvelsen til å tåle korreksjon, og hun er sterk nok i huet til å tåle at jeg brøler litt ;)
Men så fikk vi vel til fem-seks repetisjoner på rad hvor hun gjorde riktig, så det er den første som er den vanskelige. Dessverre får en bare en sjanse på konkurranse, så jeg er innstilt på en smultring der - men jeg skal ha litt krampaktig trening de neste dagene med følgende strategi:
Om hun går forbi hinderet på første forsøk, avslutter jeg treningen og går inn igjen - avbryter treningen stille og rolig, no more fun med hinderet da. Så prøver vi heller igjen etter 15 eller 50 eller 500 minutter.
Men: Jeg skal også legge forholdene bedre til rette for at hun lykkes på første forsøk. Senke høyden fra 60 centimeter, sette en hinderplanke oppetter hinderet på hver side som stengsel, og hjelpe henne litt med en godbit. Om hun da lykkes, er det full jubel og masse belønning og hurra meg rundt. Så fjerner vi hjelp for hver gang hun lykkes. Jeg er komfortabel med å nulle på den øvelsen til helga, men jeg kan likevel forsøke å få inn øvelsen - hun kunne den i høst, så den burde være rett rundt hjørne i hukommelsen hennes.
Så avsluttet vi med fellesdekk, hvor jeg halve tiden sto med ryggen til, gikk inntil og belønnet, og tok siste halvdel med øynene på henne. Flinke jenta ligger og ligger, men det gjør hun jo, og jeg er så glad for at det ser ut til at det ikke er noe problem å innføre nye moment i dekken.
Jeg var rett og slett høy på lykke og adrenalin etter denne kurskvelden, en glemmer at det er kaldt, blåser surt og magen skriker etter mat når en har en vellykket treningsøkt. Hunden var flink og tok ting kjapt, instruktørene skrøt og jeg storkoste meg med med min fantastiske hund. Slike kvelder gir virkelig en energiboost, og gjør godt for kropp og sjel. Gode kurs burde bli dekket av frikortet...
Så, dette var siste trening før stevnet, jeg liker å ha noen treningsfrie dager for ikke å tverre ut X'en, men at hun tvert imot er litt heit og klar for å jobbe igjen når vi går inn i ringen. Jeg gjør et unntak med hinderet, men hun synes det er så gøy i seg selv at jeg tror det vil gå greit. Litt leit at alt stemte så bra i dag, for de sier jo at dårlige generalprøver gir gode premierer... ;)
En annen forberedelse til stevnet vi gjorde i dag, var potestell. Jupp, hun blir ikke akkurat badet for å gå LP, og det er når hun er så nedrøytet og naken som hun er nå jeg virkelig prioriterer bruks'en. Men potene, de skal være velstelte.
Årsaken er enkel: Om det er glatt underlag, er jeg overbevist om at hun går bedre med godt fotfeste. For lange klør og for mye pels under potene gjør at hun kan skli, og det gjør særlig avstandskommanderingen dårligere. Om hun sklir fra dekk til sitt, letter hun på rumpa for å sette seg bedre og få mer balanse, tror jeg i hodet mitt i hvert fall - uansett vil jeg ikke ha den rumpeløften, og hun kommer oftere med den om hun sklir.
Så, da er det pedikyr, og selvfølgelig i god tid før stevnet i fall jeg klipper klørne for langt og hun blir halt.
Jeg gjør det samme før utstillinger også, og jeg gjør selvfølgelig pelsstell etter behov. Men det er en del av forberedelsesrutinene når et startnummer har kommet i innboksen :)
På programmet sto øvelsene forangående i line og kryp. Vi ble delt i to grupper, for å gjøre treningen mer effektiv. En gruppe på hver instruktør, så byttet vi halvveis.
Vår første økt ble forangående i line.
Dette er en så å si ny øvelse for oss. Vi forsøkte litt på Sølen 2009, men det ble bare tull, X'en skjønte ikke hva vi skulle, hadde ingen framdrift, og ble ikke motivert av ballen i tau som hang på en stolpe.
X'en har liten eller ingen motivasjon ved bruk av ball og leker, det er godbiter og mat som fungerer for henne. For å gi henne et punkt å orientere seg og dras mot, satte vi et beger oppned på et bilpanser, og la en godbit på toppen klart og tydelig for X'en å se. Vi gikk derfra uten at jeg sa noe til henne for ikke å distrahere minnesbildet, snudde oss en ti meter unna, jeg begynte å gå mot bilen igjen for å sjekke hva som skjedde. X'en strente foran meg for å komme tilbake til den vanvittig uimotståelige frolic'en som lå på bilen. Flink hund!
Vi forsøkte igjen, denne gangen ga jeg kommando "gå foran" og pekte framover, og hun gikk foran meg igjen bort til godbiten, hun gikk så på at jeg måtte ta et par løpesteg. Men det er viktig at hun ikke skal få forsyne seg med godbiten selv, så allerede første runden stoppet jeg henne før hun kom helt inntil, hentet godbiten og ga til henne. Dermed blir det lettere å fjerne påvirkningen senere, siden belønningen alltid har kommet fra meg.
Vi forsøkte en gang hvor vi startet i utgangsstilling, jeg sa på plass, ga "gå foran"-kommando, og X'en fortsatte å gå ved min side. Hun seg foran etter hvert, men det var tydelig at hun var usikker. På plass er på plass, faktisk, en skal jo gå pent da.
Så da gikk vi bort fra det til hun faktisk har lært den nye kommandoen.
Vi fortsatte flere ganger, hvor vi varierte på om jeg latet som om jeg la en frolic oppå koppen eller om jeg ikke la noe oppå koppen. X'en tok det hele ganske greit, synes jeg - hun går foran, om hun ikke har skjønt og koblet kommandoen enda, har hun i hvert fall drag mot godbiten. Flinke jenta! Og jeg får henne til å stoppe med en stå-kommando og holder igjen litt i lenka, slik at jeg kunne løpe fram til bilen, finne en godbit i lomma, late som jeg tok den fra begeret, og ga til henne.
Så, ting jeg lærte i dag:
Jeg kan ikke si "på plass" enda, for da hemmer jeg hennes framdrift.
Jeg kan ikke kaste godbiten til henne, for om hun bommer og den faller på bakken, går hun godbitsøk på neste forangående i line-tur.
Jeg skal være forsiktig med å korrigere henne inntil vi har fått inn en stabil og god forangående, for ikke å forvirre henne, hun må få skjønne hva jeg vil før jeg setter ytterligere krav.
Husk å se mot det punktet du vil at hunden skal se, ikke se på hunden - hjelp hunden å retningsbestemme seg med blikket ditt.
Tips for videre trening til neste gang:
Etter hvert fjerne godbiten fra "kaffekoppen" (det punktet jeg ønsker å dra hennes oppmerksomhet mot, hjelpemiddelet enn så lenge, for eksempel en fakkelboks på stang jeg har kjøpt), bare late som om jeg legger noe ut.
Varier hvor du plasserer "kaffekoppen", så ikke hunden låser seg på ett sted, men dermed får trent inn å gå mot det punktet du ser mot.
Varier også på ulike plasser, ikke bare ulike steder på treningsplassen.
Gå mot "kaffekoppen" fra begge kanter - gå til den, stå, belønn, passer, snu, gå tilbake.
Vis hunden "kaffekoppen", legg den i bilen/gå en tur/gjør noe annet/ta en pause, og se om hunden fremdeles skjønner det når dere kommer tilbake.
Plasser "kaffekoppen" uten at hunden ser det, for å se om hunden skjønner kommandoen/øvelsen, så finner den belønningen om den skjønner det.
Kanskje ikke så spennende for alle å lese, men dette er min personlige huskeliste. Det er viktig å huske at hunder er forskjellige, så dette er ingen fasitinnlæring enhver kan kopiere og etterape. Men dette er strategien for X'en og meg framover.
Deretter byttet vi instruktør (nå lyver jeg, for de andre på gruppa fikk selvfølgelig også trene forangående i line, og det er jo alltid lærerikt å se hvordan andre hunder tar øvelsen, men det gidder jeg ikke å referere her), for å trene på kryp:
Her har X'en og jeg forsøkt oss litt hjemme innendørs, og vi har brukt samme metode som vi fortsatte med i dag - heldigvis, så er jeg kanskje ikke helt på trynet som hundefører!
Så, jeg ned på knærne, og "drar" X'en framover med en godbit rett foran snuta, mens jeg holder hånda lett oppå ryggen hennes for å forhindre at hun blir for høy. Det er albuene og brystet som er viktigst å holde nede på bakken, og det skal gå i sakte tempo.
Innendørstreningen har stagnert fordi hun sklir på gulvet og ikke får tak til framdriften, men utendørs gikk det så det kven.
Jeg må passe på så hun ikke blir for kjapp og for høy - jeg tror det er viktig at jeg ikke bruker en for tennende godbit, at en tørr frolic holder mer enn nok. Dette er ingen kjøttbolleøvelse enn så lenge.
Tips til videre trening til neste gang:
Øke avstanden mellom min hånd og hennes snute.
Legge ut en godbitsti og la henne jobbe seg framover selv, men holde igjen med en hånd på ryggen og en finger på halsbåndet om hun blir for høy og kjapp.
Etter hvert kan en reise seg litt og gå bøyd sammen med hunden, og til slutt står en oppreist og går med hunden. Så lett, hehehehehe!
Viktige huskeregler for all trening, som ble understreket av begge instruktørene:
Det er viktig å tørre å utfordre hunden for å sjekke hva den har forstått.
Det er like viktig å tørre å gå tilbake til lettere stadier om hunden viser at den ikke mestrer nivået du legger treningen på eller ting begynner å bli slurvete.
Sørg alltid for å tilrettelegge treningen slik at hunden kan lykkes!
Gode huskeregler å ta med seg.
Gruppa mi ble ferdig litt før den andre, så vi hadde noen minutter til å gjøre hva vi ville før vi skulle avslutte med fellesdekk. Jeg gikk litt lineføring, som var knall. Vi tok en perfekt dekk fra holdt, og en meget akseptabel stå under marsj. Hun trengte en dobbeltkommando midt i avstanden, men jeg var heller ikke så flink til å vente med å gi kommando til hun så på meg. Litt mer is i magen, kanskje.
Jeg fant også fram hinderet, full av optimisme etter den utmerkede treningen på mandag. Hun smatt forbi to ganger, det vil si, i det jeg så at hun siktet inn på siden av hinderet hoppet jeg fram mot henne og ropte "nei!", hun skal ikke få noen løsning på å gå forbi, hun har stor nok forståelse for øvelsen til å tåle korreksjon, og hun er sterk nok i huet til å tåle at jeg brøler litt ;)
Men så fikk vi vel til fem-seks repetisjoner på rad hvor hun gjorde riktig, så det er den første som er den vanskelige. Dessverre får en bare en sjanse på konkurranse, så jeg er innstilt på en smultring der - men jeg skal ha litt krampaktig trening de neste dagene med følgende strategi:
Om hun går forbi hinderet på første forsøk, avslutter jeg treningen og går inn igjen - avbryter treningen stille og rolig, no more fun med hinderet da. Så prøver vi heller igjen etter 15 eller 50 eller 500 minutter.
Men: Jeg skal også legge forholdene bedre til rette for at hun lykkes på første forsøk. Senke høyden fra 60 centimeter, sette en hinderplanke oppetter hinderet på hver side som stengsel, og hjelpe henne litt med en godbit. Om hun da lykkes, er det full jubel og masse belønning og hurra meg rundt. Så fjerner vi hjelp for hver gang hun lykkes. Jeg er komfortabel med å nulle på den øvelsen til helga, men jeg kan likevel forsøke å få inn øvelsen - hun kunne den i høst, så den burde være rett rundt hjørne i hukommelsen hennes.
Så avsluttet vi med fellesdekk, hvor jeg halve tiden sto med ryggen til, gikk inntil og belønnet, og tok siste halvdel med øynene på henne. Flinke jenta ligger og ligger, men det gjør hun jo, og jeg er så glad for at det ser ut til at det ikke er noe problem å innføre nye moment i dekken.
Jeg var rett og slett høy på lykke og adrenalin etter denne kurskvelden, en glemmer at det er kaldt, blåser surt og magen skriker etter mat når en har en vellykket treningsøkt. Hunden var flink og tok ting kjapt, instruktørene skrøt og jeg storkoste meg med med min fantastiske hund. Slike kvelder gir virkelig en energiboost, og gjør godt for kropp og sjel. Gode kurs burde bli dekket av frikortet...
Så, dette var siste trening før stevnet, jeg liker å ha noen treningsfrie dager for ikke å tverre ut X'en, men at hun tvert imot er litt heit og klar for å jobbe igjen når vi går inn i ringen. Jeg gjør et unntak med hinderet, men hun synes det er så gøy i seg selv at jeg tror det vil gå greit. Litt leit at alt stemte så bra i dag, for de sier jo at dårlige generalprøver gir gode premierer... ;)
En annen forberedelse til stevnet vi gjorde i dag, var potestell. Jupp, hun blir ikke akkurat badet for å gå LP, og det er når hun er så nedrøytet og naken som hun er nå jeg virkelig prioriterer bruks'en. Men potene, de skal være velstelte.
Årsaken er enkel: Om det er glatt underlag, er jeg overbevist om at hun går bedre med godt fotfeste. For lange klør og for mye pels under potene gjør at hun kan skli, og det gjør særlig avstandskommanderingen dårligere. Om hun sklir fra dekk til sitt, letter hun på rumpa for å sette seg bedre og få mer balanse, tror jeg i hodet mitt i hvert fall - uansett vil jeg ikke ha den rumpeløften, og hun kommer oftere med den om hun sklir.
Så, da er det pedikyr, og selvfølgelig i god tid før stevnet i fall jeg klipper klørne for langt og hun blir halt.
Jeg gjør det samme før utstillinger også, og jeg gjør selvfølgelig pelsstell etter behov. Men det er en del av forberedelsesrutinene når et startnummer har kommet i innboksen :)
 |
| Nyklippet pote. |
 |
| Trimmebordet er satt bort mens vi har visninger, så da foregår pelsstellet i sofaen mens jeg sitter på gulvet - det gir grei arbeidshøyde. Og X'en kan slappe totalt av mens fine lanken blir stelt. |
 |
| Slapper av mens jeg steller bakbeina. |
 |
| Søta, med fire nystelte poter. Hun trives i sofaen, hun. |
1. mars 2011
Bjørneskinn
"En skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt", het det seg i gamle dager - nå til dags blir det vel noe mer i retning av "en skal ikke skrive bloggen før ting faktisk har skjedd". Jeg hadde planlagt en i mine øyne morsom blogg for i dag, basert på noe shopping jeg skulle gjøre i dag. Men da jeg kom i butikken hadde de ikke helt det jeg hadde tenkt å kjøpe, så jeg måtte tusle slukøret ut derfra med mitt ubrukte gavekort som brenner i lomma. Men jeg har sendt ut nødmelding til ei jeg håper kan hjelpe meg, så får vi se om det løser seg til slutt.
I dag har jeg vært på jobben for å pakke sammen bøker, papirer, pyntesaker og andre private ting jeg har hatt stående på kontoret. De søte kollegaene mine disket opp med deilig sjokoladekake og ekte vaniljesaus fra Pascal, og jeg hadde med eplekake med vaniljekrem, så vi koste oss og skravlet godt og vel. Jeg fikk ryddet på mitt område av serveren og videresendt det jeg trenger av mail, så da er vel det meste gjort for at jeg kan anse tiden der som overstått.
Jeg er fremdeles langtidssykemeldt, så det blir lenge til jeg orker å tenke på jobbsøking. Det er mye annet som skal på plass først og som er viktigere enn en jobb, og en er jo heldig å bo i en stat som faktisk har velferdsordninger. Mars blir min første måned med direkte kontakt med NAV, så får vi håpe at jeg slipper å oppleve alle skrekkhistoriene en hører. Jeg velger å tro at de er i mindretall, men overdøver alle nøytrale eller positive historier som ikke fortelles like høyt. Det er lov å håpe?
En annen viktig ting jeg fikk gjort på jobb i dag, var å kopiere over alle bokmerkene jeg hadde liggende på den maskinen. Jeg har bygget opp en samling av diverse hunde- og interiørlenker i "røykepausene" mine, og fant endelig ut hvordan jeg kunne få de med meg. Deilig å slippe å søke opp alle lenkene på nytt, og nå kan jeg kanskje bli litt mer á jour i hundeverdenen igjen.
Jeg eksperimenterer litt med å forsøke å blogge hver kveld, framfor å samle opp og få så lange blogger (jeg lover dog ikke at jeg ikke kommer med lange blogger hvis det har skjedd noe som krever mange ord i framtiden!). Jeg synes selv det er koselig å se hyppige oppdateringer i andre blogger, så da må jeg selv også være like flink til å holde bloggen levende. Det er ikke hver dag en har like mye å si, men kanskje det er et greit personlig mål at hver dag skal fylles med såpass innhold at det er verdt å blogge om? Kanskje kan det motivere og presse meg til å være mer aktiv i hverdagen, og ikke bare sove og subbe rundt?
Nå er snart middagen klar, jeg skal ikke skryte på meg døgnrytme tilsvarende den mange andre har... Jeg har ikke matlyst tilsvarende den mange andre har heller, for den saks skyld. Men jeg har i hvert fall "oppdaget" en middagsrett som er såpass enkel å lage at jeg faktisk gidder innsatsen, den smaker godt, er sunn og mettende, og gir minimalt med oppvask.
Jeg setter stekeovnen på 225 grader, koker en god saus (for tiden har jeg dilla på bretagne kyllingsaus), skjærer en stor potet i tykke skiver, skreller to gulrøtter, deler opp andre grønnsaker (kålrabi, brokkoli, også videre), danderer alt i en ildfast form, tar fram en frossen kyllingfilet, laksefilet, kotelett eller annet valgfritt kjøtt, heller over sausen, og steker i 45-50 minutter.
Jeg tror de siste månedene at jeg har spist kun det eller grandiosa til middag, faktisk...
Men før jeg fyller magen, må jeg bare få fortelle om noe som skjedde i dag som gir meg troen på det gode i mennesket.
Jeg er aktiv på et hundeforum, og har blitt kjent med flere folk gjennom mange års deltagelse der. Noen har blitt blant mine nærmeste venner i dag, noen er venner eller mer bekjente, og noen "kjenner" en fordi en har "snakket" sammen i flere år uten å ha møttes live. En helt normal forumtilstand, med andre ord. En av de jeg "kjenner" på forumet har sendt meg en herlig pakke som kom i posten i dag - hjemmestrikkede ullsokker, som en varmende oppmuntring i en tung hverdag! Hva skal en si til sånt? Jeg ble i hvert fall rørt til tårer!
I dag har jeg vært på jobben for å pakke sammen bøker, papirer, pyntesaker og andre private ting jeg har hatt stående på kontoret. De søte kollegaene mine disket opp med deilig sjokoladekake og ekte vaniljesaus fra Pascal, og jeg hadde med eplekake med vaniljekrem, så vi koste oss og skravlet godt og vel. Jeg fikk ryddet på mitt område av serveren og videresendt det jeg trenger av mail, så da er vel det meste gjort for at jeg kan anse tiden der som overstått.
Jeg er fremdeles langtidssykemeldt, så det blir lenge til jeg orker å tenke på jobbsøking. Det er mye annet som skal på plass først og som er viktigere enn en jobb, og en er jo heldig å bo i en stat som faktisk har velferdsordninger. Mars blir min første måned med direkte kontakt med NAV, så får vi håpe at jeg slipper å oppleve alle skrekkhistoriene en hører. Jeg velger å tro at de er i mindretall, men overdøver alle nøytrale eller positive historier som ikke fortelles like høyt. Det er lov å håpe?
En annen viktig ting jeg fikk gjort på jobb i dag, var å kopiere over alle bokmerkene jeg hadde liggende på den maskinen. Jeg har bygget opp en samling av diverse hunde- og interiørlenker i "røykepausene" mine, og fant endelig ut hvordan jeg kunne få de med meg. Deilig å slippe å søke opp alle lenkene på nytt, og nå kan jeg kanskje bli litt mer á jour i hundeverdenen igjen.
Jeg eksperimenterer litt med å forsøke å blogge hver kveld, framfor å samle opp og få så lange blogger (jeg lover dog ikke at jeg ikke kommer med lange blogger hvis det har skjedd noe som krever mange ord i framtiden!). Jeg synes selv det er koselig å se hyppige oppdateringer i andre blogger, så da må jeg selv også være like flink til å holde bloggen levende. Det er ikke hver dag en har like mye å si, men kanskje det er et greit personlig mål at hver dag skal fylles med såpass innhold at det er verdt å blogge om? Kanskje kan det motivere og presse meg til å være mer aktiv i hverdagen, og ikke bare sove og subbe rundt?
Nå er snart middagen klar, jeg skal ikke skryte på meg døgnrytme tilsvarende den mange andre har... Jeg har ikke matlyst tilsvarende den mange andre har heller, for den saks skyld. Men jeg har i hvert fall "oppdaget" en middagsrett som er såpass enkel å lage at jeg faktisk gidder innsatsen, den smaker godt, er sunn og mettende, og gir minimalt med oppvask.
Jeg setter stekeovnen på 225 grader, koker en god saus (for tiden har jeg dilla på bretagne kyllingsaus), skjærer en stor potet i tykke skiver, skreller to gulrøtter, deler opp andre grønnsaker (kålrabi, brokkoli, også videre), danderer alt i en ildfast form, tar fram en frossen kyllingfilet, laksefilet, kotelett eller annet valgfritt kjøtt, heller over sausen, og steker i 45-50 minutter.
Jeg tror de siste månedene at jeg har spist kun det eller grandiosa til middag, faktisk...
Men før jeg fyller magen, må jeg bare få fortelle om noe som skjedde i dag som gir meg troen på det gode i mennesket.
Jeg er aktiv på et hundeforum, og har blitt kjent med flere folk gjennom mange års deltagelse der. Noen har blitt blant mine nærmeste venner i dag, noen er venner eller mer bekjente, og noen "kjenner" en fordi en har "snakket" sammen i flere år uten å ha møttes live. En helt normal forumtilstand, med andre ord. En av de jeg "kjenner" på forumet har sendt meg en herlig pakke som kom i posten i dag - hjemmestrikkede ullsokker, som en varmende oppmuntring i en tung hverdag! Hva skal en si til sånt? Jeg ble i hvert fall rørt til tårer!
 |
| Fine føttene mine! |
 |
| Stemning fra stua med levende lys og en orkidé jeg har klart å holde liv i overraskende lenge. |
Abonner på:
Innlegg (Atom)
