Jeg vet ikke om det er besøket fra Jehovas Vitner om fredag som inspirerte meg, eller om det simpelthen bare var kroppen som satte på håndbrekket. Men det har i hvert fall blitt holdt hviledag hos oss i går, og egentlig i dag også.
I går hadde jeg bestemt meg for at vi skulle gå tur før jeg fortsatte med oppussingen, slik at jeg for en gangs skyld ikke hadde brukt opp energien før turtid. Planen var å utforske veier i området i en halvannen times tid, og deretter hjem. Jeg er fryktelig sliten og energiløs for tiden, så det er mer enn nok turlengde for min del. Dessverre. Men jeg håper ting blir bedre etter hvert, foreløpig må jeg bare gi meg selv tid, så kommer forhåpentligvis energi og overskudd og ork smygende tilbake etter hvert.
Jeg hadde tittet på kart på nettet, og pønsket ut en rute jeg mente ville være passe lang for oss, nemlig rundt Aurtjernet. Problemet var at terrenget ikke stemte med kartet - det var veldig mange flere veier og stier å velge i der ute på Sessvollmoens stepper...
Vi fant tjernet, det var ikke noe problem. Og vi begynte på ei vei som gikk langsmed vannet. Men etter hvert mistet jeg vannet av syne, og hadde mer enn nok med å holde meg på beina der vi gikk. For på noen partier var veien så bløt at en gikk i leire til langt oppover skoene. På andre områder lå det speilblank is. På andre områder igjen var det myk snø å gå i. Og noen områder var oversvømt og en vasset i vann til anklene - med glatt is under. Så for å redde helse og lårhals, valgte jeg konsekvent å gå på den veien som virket mest farbar når vi kom til kryss. Jeg trodde jeg hadde en viss idé om hvor vannet var, og begynte å kretse inn mot høyre igjen for å komme tilbake til der vi startet ved vannet. Men nå var det bare skog rundt oss og ikke antydning til et passe stort tjern.
Plutselig fant jeg meg selv og hunden på en vei hvor isvannet fløt høyt, det rakk meg faktisk til langt opp på leggen! Brrrrr, det er kaldt, det! Men har en først blitt våt, er det bare å gå på videre. Det kunne jo ikke være langt igjen nå?
Til slutt antok jeg at vi hadde lagt vannet bak oss, og tok derfor sikte på å gå mot venstre i stedet, tilbake til leiren og boligfeltet vårt. Vi fulgte en ganske tørr vei et stykke, men den endte i en bunkerssak. Blindvei. Tilbake igjen, kom til et kryss, så en gassbu jeg kjente igjen fra da vi gikk tur med Jeanette og kelpiene i romjula. Hadde vi ikke hatt gassbuene på vår venstre side da vi gikk bortover? Jo, jeg trodde det, så jeg gikk bortover en ny vei, med gassbuene nettopp på vår venstre side.
Vi passerte en drøss med skytefelt, jeg klarte vel ikke helt å huske at det var så mange i romjula, men jeg husket at vi passerte noe som var skytebane, og da var vi nok på rett vei. Vi svingte litt hit og dit, forsøkte å peile inn retning, forsøkte å tenke logisk, forsøkte å komme oss bort fra skytefeltet, siden det neppe er plassert nærmest parkeringsplass og boligfelt.
Til slutt kom vi til et Y-kryss, hvor det til venstre endte i et inngjerdet område med noen bygninger jeg ikke kjente igjen. Til høyre var det en lagringsplass for bilvrak, og deretter en vei med masse snø. Og som den sanne speider jeg ikke er, deduserte jeg meg fram til at en vei med så mye snø neppe var trafikkert for tiden, altså kunne ikke det være rett vei tilbake til militærleiren. Jeg gikk jo tross alt på en helt bar vei fram til nå. Men hva gjør en?
Jo, en ringer til Jeanette, og spør hvor en er! :D Da hadde vi gått i to timer, og jeg var møkkasliten i beina, føttene var kalde og våte, og jeg fryktet for gryende gnagsår. X'en virket derimot pigg, om enn litt roligere enn ved turens start ;)
Dessverre visste ikke Jeanette hvor jeg var, men om jeg kom meg tilbake til disse gassbuene, kunne hun forklare veien derfra. Så da var det bare å håpe at en husket hvilke svinger og avkjøringer en hadde tatt, og vandre med freidig mot tilbake.
Phuh, jeg var glad da jeg fant dem igjen, og jeg var enda gladere da vi etter hvert kom tilbake til vannet, og jeg visste veien hjem igjen!
Da jeg satte nøkkelen i 14 B, hadde vi vært ute i omtrent på minuttet tre timer. Så mye for en passe lang tur! Men, sola skinte hele tiden, så det var for så vidt en fin tur. Bare dobbelt så lang som planlagt, og det er litt stress å ikke vite hvor en er. Trøsten får være at jeg ikke er den første som roter meg bort, også føler jeg meg ille tøff som turte å utforske veiene litt :D
Men, etter en slik tur følte jeg at jeg skyldte energi, så resten av dagen orket jeg ikke å gjøre en dritt. Det ble mest sløving i feltsenga, faktisk, inntil vi satte oss i bilen og reiste tilbake til Oslo. Vi overnatter der i natt, fordi jeg hadde tidlig legetime i dag. Dagen i dag har vel heller ikke vært av de mest produktive, men jeg har i hvert fall fått pakket ned alle klærne mine, samt kjøpt mer maling og oppussingsutstyr. Nå kjenner jeg faktisk at jeg har litt energioverskudd, men jeg begynner ikke på noe klokken halv elleve en tirsdag kveld. En god natts søvn nå, så er jeg sikkert fit for fight i morgen, og kan få unna litt arbeid da.
5. april 2011
Vaskerommet
Her kommer første presentasjon av rommene i nyhuset - vaskerommet. Det er kanskje ikke det aller viktigste rommet i et hus, men det er det rommet jeg har valgt å pusse opp først. Årsaken er enkel: Vaskemaskinen er tung, så når den først skal plasseres i et rom, ønsker jeg at det rommet skal være mest mulig oppusset. Det gjelder også for et par andre rom i kjelleren - ting som dyttes ned i en kjeller blir der for godt :D Lagerrom blir ikke tømt for å pusses opp igjen, tenker jeg, derfor skal det gjøres først.
Slik så vaskerommet ut opprinnelig:
Jeg har ingen drastiske planer for rommet. Det skal males tak, gulv og vegger. Jeg har da valgt å bruke våtromsmaling, slik at det kan tåle den bruken jeg ser for meg å ha av rommet. Jeg skal også male døra, men det skal gjøres pent med ulike nyanser i speilene, og jeg ser for meg grønt, men vet ikke helt enda. Jeg har også lurt på gammelrosa.
Den doble steinvasken er jo perfekt til å vaske valper i, og jeg leter derfor etter en forlengbar kran av noe slag som gjør det lettere å ta pelsstellet. Jeg har også etter forslag fra Toril lekt med tanken om å fjerne skilleveggen mellom de to vaskene for å få et stort hundekar, men jeg må først sjekke om en sprekk går gjennom hele veggen, og om den kan tettes. Fra før av sto Hund-1s badekar på ønskelista:
Så om ikke vasken kan brukes, blir det badekar :D
Freden-hylla fra IKEA står også på shoppinglista, for håndklær, shampoer, balsamer og andre pelssaker, tøymykner, vaskemiddel og slikt.
Tørkestativ og strykebrett er også en selvfølge på et slikt rom. Jeg vurderer å beholde snorsystemet som henger i taket for å kunne henge til tørk store ting som håndklær, sengetøy og slikt som fyller opp et tørkestativ med en gang - men jeg vil bytte ut den gule snora med hamplignende tau.
Ellers planlegger jeg en benkeplate, vi har det på dagens bad og det er særdeles praktisk. Ideelt sett kunne jeg tenke meg å ha benkeplata over vaskemaskin og skittentøyskurv, men med tanke på vannuttaket tror jeg ikke det er plass til det. Så da får vaskemaskina stå for seg selv. Under benken setter jeg skittentøyskurvene, og ser for meg et koselig forheng som skjuler de litt - gjerne i samme mønster som gardinene. Jeg ser for meg at det blir plassert ved siden av ovnsrøret dere ser på bildet - et rør jeg ikke fjerner, det er litt sjarme å ha det der. Men jeg skal nok gjøre det litt freshere med rustfjerner og lakk. Jeg ser for meg at det var en vedovn i vaskerommet før, hvor de kokte vann til å vaske klærne. Så selvfølgelig ønsker jeg meg et godt, gammeldags vaskebrett som dekor på veggen:
Jeg har allerede noen gamle gjenstander til pynt og brukselement i sink, så det passer bra. Skulle jeg snuble over andre nostalgiske saker som passer et vaskerom, vil jeg gjerne ha det og, selv et vaskerom kan godt pyntes og ha litt stil og sjarme. For eksempel har jeg falt for disse hos Kremmerhuset:
Eller disse fra Linneas hage:
Og selvfølgelig med store klesklyper i tre, gammeldagse og fine. For eksempel disse fra Lobelia:
Andre ting jeg har i bakhodet er en god, gammeldags såpeskål, skittentøyskurver i kurv og ikke plast, gamle børster, keramikkanne, bilder med gammeldagse motiv, også videre. Noen som har gode tips til meg, kanskje?
Her er noen ebay-funn som jeg tror kan passe:
Men, det viktigste nå er å få malt, slik at vaskemaskinen kan komme på plass, så får øvrige møbler og detaljer tas etter hvert som tid og lommebok tillater det.
Slik så vaskerommet ut opprinnelig:
Jeg har ingen drastiske planer for rommet. Det skal males tak, gulv og vegger. Jeg har da valgt å bruke våtromsmaling, slik at det kan tåle den bruken jeg ser for meg å ha av rommet. Jeg skal også male døra, men det skal gjøres pent med ulike nyanser i speilene, og jeg ser for meg grønt, men vet ikke helt enda. Jeg har også lurt på gammelrosa.
Den doble steinvasken er jo perfekt til å vaske valper i, og jeg leter derfor etter en forlengbar kran av noe slag som gjør det lettere å ta pelsstellet. Jeg har også etter forslag fra Toril lekt med tanken om å fjerne skilleveggen mellom de to vaskene for å få et stort hundekar, men jeg må først sjekke om en sprekk går gjennom hele veggen, og om den kan tettes. Fra før av sto Hund-1s badekar på ønskelista:
Tørkestativ og strykebrett er også en selvfølge på et slikt rom. Jeg vurderer å beholde snorsystemet som henger i taket for å kunne henge til tørk store ting som håndklær, sengetøy og slikt som fyller opp et tørkestativ med en gang - men jeg vil bytte ut den gule snora med hamplignende tau.
Ellers planlegger jeg en benkeplate, vi har det på dagens bad og det er særdeles praktisk. Ideelt sett kunne jeg tenke meg å ha benkeplata over vaskemaskin og skittentøyskurv, men med tanke på vannuttaket tror jeg ikke det er plass til det. Så da får vaskemaskina stå for seg selv. Under benken setter jeg skittentøyskurvene, og ser for meg et koselig forheng som skjuler de litt - gjerne i samme mønster som gardinene. Jeg ser for meg at det blir plassert ved siden av ovnsrøret dere ser på bildet - et rør jeg ikke fjerner, det er litt sjarme å ha det der. Men jeg skal nok gjøre det litt freshere med rustfjerner og lakk. Jeg ser for meg at det var en vedovn i vaskerommet før, hvor de kokte vann til å vaske klærne. Så selvfølgelig ønsker jeg meg et godt, gammeldags vaskebrett som dekor på veggen:
Jeg har allerede noen gamle gjenstander til pynt og brukselement i sink, så det passer bra. Skulle jeg snuble over andre nostalgiske saker som passer et vaskerom, vil jeg gjerne ha det og, selv et vaskerom kan godt pyntes og ha litt stil og sjarme. For eksempel har jeg falt for disse hos Kremmerhuset:
Eller disse fra Linneas hage:
Og selvfølgelig med store klesklyper i tre, gammeldagse og fine. For eksempel disse fra Lobelia:
Andre ting jeg har i bakhodet er en god, gammeldags såpeskål, skittentøyskurver i kurv og ikke plast, gamle børster, keramikkanne, bilder med gammeldagse motiv, også videre. Noen som har gode tips til meg, kanskje?
Her er noen ebay-funn som jeg tror kan passe:
Men, det viktigste nå er å få malt, slik at vaskemaskinen kan komme på plass, så får øvrige møbler og detaljer tas etter hvert som tid og lommebok tillater det.
3. april 2011
På hyttetur i huset
Det føles som om jeg er på hyttetur denne helga, mens jeg sover på feltseng og spiser mat som er tilberedt med vannkoker, mangler all komfort og bruker lommelykt på kvelden. Sannheten er at jeg har overtatt nøkkelen til nyhuset og begynner så smått å innlosjere meg. Nøkkel og overtagelse skjedde kjapt og greit fredag formiddag, og da selger hadde dratt sto jeg igjen midt i stua og tenkte noe sånt som "hva faen gjør jeg nå?" Massivt overveldet og rådvill... Jeg visste at jeg var eier av et hus hvor alle rom må pusses opp, og det er nok å gjøre her. Jaddda...
Vel, siden ingen har bodd her på minst et par år, har ingen brydd seg med å måke inngangspartiet, så jeg fant ut at første punkt på lista skulle være å få bort all isen som ruvet på trappa. Den var rett og slett livsfarlig å gå i.
Men jeg fikk ikke plass til snøskuffa i bilen, altså måtte jeg komme meg på en butikk for å kjøpe salt, i det minste. Bilen var overfylt, så for å kunne handle så mye som et kilo salt måtte den tømmes først. Som tenkt, så gjort. Det er ganske mye en kan få plass til i en berlingo, og det er enda mer jeg tror jeg kan få bruk for i løpet av en slik langhelg... Underveis i min skytteltrafikk, snublet jeg omtrent på isen over to dresskledde menn med hver sin Bibel i hånda. De smilte og vi utvekslet noen fraser, de lurte på om jeg kjente til Jesus, og det gjør jeg jo, så de ga meg litt lesestoff til nattbordet jeg ikke har. Vakttårnet. De gikk videre til naboen, og jeg fortsatte skytteltrafikken over isen mellom bilen og huset med malingspann, og på tilbakeveien så jeg at det ene Vitnet hadde funnet en spade og hakket løs på trappa mi. Jeg ble helt målløs, jeg, og veldig rørt over at de tok seg bryet med å gjøre trappa mi farbar. Da er det jo bare koselig å få besøk av Jehovas Vitner!
Endelig var bilen tom, så jeg og GPS'en tok oss en tur. Første post på ekspedisjonen var postkassa mi. Den sto ikke der jeg trodde, men jeg fant den lell. Merket den med ferskt gatisskilt fra Posten fikk jeg også gjort. Og oppi postkassa bugnet det av post og reklame, den var rett og slett bristeferdig.
Andre post på programmet var Coop Obs, for å kjøpe kjeks til 40 prosent avslag og litt vaskesaker. Jeg begynner vel å bli voksen når jeg helt oppriktig synes det er artig å tusle rundt i nye butikker, studere vareutvalget, oppdage nye ting og ta det som en opplevelse... :D Men, jeg fikk da både såpe, kjeks og matvarer som ikke krever annet enn varmt vann for å bli spiselig.
I bilen sorterte jeg all posten som var kommet - reklame og informasjon fra ulike faser av 2010, syv-åtte brev til en Ronny eller Roger eller Roar eller noe sånt noe - i hvert fall ikke en som bor i 14 B med meg, og pakkelapp fra internettleverandøren, hurra! Så da ble tredje post på programmet postkontoret, for å hente pakke og returnere posten. Og jaggu fant ikke Mel GPSon det også for meg.
Vel "hjemme" igjen var jeg fremdeles like rådvill om hva jeg skulle gjøre først, så da tok like godt X'en og jeg oss en tur i skogen for å klarne hodet. Jeg fant en fin runde på cirka tre kvarter, så får vi utforske andre stier neste gang.
Planen ble til slutt at jeg skulle få vasket vegger så langt opp jeg rakk, gulv og annet jeg når uten gardintrapp på et rom jeg bruker som soverom noen netter. Varmtvannstanken var skrudd av, men en har jo vannkoker og er ikke født under ei trerot!
X'en har forresten tatt flyttingen helt fint foreløpig - hun braste inn døra da hun fikk komme ut av bilen, svinset rundt i stua og kjøkkenet i første etasje, gikk bort til trappa opp, satte en forlabb på første trappetrinn, tittet på meg som om hun spurte om lov, jeg sa vær så god, og hun jogget opp og saumfôr de ulike rommene. Da jeg gikk ned i kjelleren, ble hun med dit også og var innom alle rommene. Hun er nysgjerrig, men slår seg til ro med en gang og virker som om det er helt greit å være her. Jeg er jo her, så hun har jo ingen grunn til å reagere heller.
Det er foreløpig litt lydt her og litt mye utsyn gjennom vinduer, så hun har ved et par tidspunkt varslet når det har kommet høye lyder (dørslamring) fra naboen og hun måtte si fra at det satt en husky på trappa på rekka tvers overfor stuevinduet. Men vi har tatt en prat om behovet ved å si fra på sånne ting som skal være vanlig her. Jeg regner også med at hennes varsel forsvinner når hun blir mer vant til rutiner og lyder og inntrykk her, samtidig som ting også blir annerledes og mindre synlig/lydt når en får på plass møbler og gardiner og ting og tang. Det er ikke akkurat store problemet at hun har varslet på et eller annet fire-fem ganger om dagen i helga, men samtidig tenker jeg jo veldig på at jeg er ny nabo og at jeg vil gi et godt inntrykk og ikke bli dama med den jævlig bråkete bikkja...
Det mangler lys og lamper jevnt over, så jeg kan ikke være i første etasje når det er for mørkt ute. Så det blir tidlige kvelder og kjapt opp til soverommet i andre etasje, hvor jeg har taklampe. Men, det har skjedd såpass mye i løpet av dagen at jeg er i grunnen både sliten og sengeklar rundt åtte! Laptop, noen DVD'er, bok, jeg har åpenbart funnet et usikret nettverk å surfe på mens jeg venter på eget nett, og litt snop er kjekt før en legger seg.
Jeg vet mange er nysgjerrige og venter på bilder fra huset, og jeg tenkte jeg framover skulle "presentere" hvert enkelt rom og mine tanker om bruk og oppussing. Så får jeg presentere rommet igjen når det er ferdig oppusset. Det blir nok litt kjedelig og heftig å gjøre alle rommene i ett blogginnlegg, så jeg tar heller et rom nå og da framover, så kan de som følger bloggen for det hunderelaterte slippe oppussingsoverload :D Dette er jo først og fremst en hundeblogg, men jeg synes oppussing og interiør er veldig spennende, og dette nye huset preger hverdagen vår såpass sterkt nå, at det for meg føles naturlig å skrive om det også. Jeg orker ikke å styre med to blogger, så da får det bli en kombisak.
Jeg har allerede startet oppussingen av et rom i helga, mer om det kommer i neste blogginnlegg. Men jeg må få rette en stor takk til Toril som har vært her og hjulpet meg - det er morsommere å svinge både skurefille og malekost i godt selskap :)
I går var også pappa og onkel Thor her for å titte på nyervervelsen, samt hjelpe meg med å få hentet ny sofa og stuebord i Oslo. Tusen takk for hjelpen!
Nå skal jeg vurdere om jeg orker å være våken lenge nok til å se Charlie og sjokoladefabrikken, eller om jeg skal kvelde. Du vet du blir trøtt og sliten i løpet av en dag når det er godt å sove til og med i ei feltseng, og du vet i hvert fall at du trenger mer søvn når du velger å snooze fra ei feltseng. Jeg endte til og med opp med en tre timers middagsblund i stad... Det er ikke til å legge skjul på at det er tøft psykisk og emosjonelt denne flyttingen, og jeg er fylt av motstridende følelser - vemod og glede, sorg og spenning, savn og forventning. Så lenge jeg er sysselsatt gjennom dagen og gjør ting, kan jeg holde en del unna. Så jeg får bare brette opp ermene og holde meg aktiv.
Men først må jeg studere litt kart på nett, for jeg erklærer snøen i Sessvollskogen for altfor råtten til at vi kan gå tur der. Jeg gikk gjennom skaren på annet hvert skritt, og sto med snø til knærne, og det gjør vondt i hard skaresnø - jeg har faktisk fått et slags hakk og blåmerke i leggen etter å ha falt sidelengs da beinet brått satt fast. Stakkars, stakkars meg og aua'n min... Det gikk helt fint om fredag, men i dag var det umulig. Vi får utforske andre turområder.
Vel, siden ingen har bodd her på minst et par år, har ingen brydd seg med å måke inngangspartiet, så jeg fant ut at første punkt på lista skulle være å få bort all isen som ruvet på trappa. Den var rett og slett livsfarlig å gå i.
Men jeg fikk ikke plass til snøskuffa i bilen, altså måtte jeg komme meg på en butikk for å kjøpe salt, i det minste. Bilen var overfylt, så for å kunne handle så mye som et kilo salt måtte den tømmes først. Som tenkt, så gjort. Det er ganske mye en kan få plass til i en berlingo, og det er enda mer jeg tror jeg kan få bruk for i løpet av en slik langhelg... Underveis i min skytteltrafikk, snublet jeg omtrent på isen over to dresskledde menn med hver sin Bibel i hånda. De smilte og vi utvekslet noen fraser, de lurte på om jeg kjente til Jesus, og det gjør jeg jo, så de ga meg litt lesestoff til nattbordet jeg ikke har. Vakttårnet. De gikk videre til naboen, og jeg fortsatte skytteltrafikken over isen mellom bilen og huset med malingspann, og på tilbakeveien så jeg at det ene Vitnet hadde funnet en spade og hakket løs på trappa mi. Jeg ble helt målløs, jeg, og veldig rørt over at de tok seg bryet med å gjøre trappa mi farbar. Da er det jo bare koselig å få besøk av Jehovas Vitner!
Endelig var bilen tom, så jeg og GPS'en tok oss en tur. Første post på ekspedisjonen var postkassa mi. Den sto ikke der jeg trodde, men jeg fant den lell. Merket den med ferskt gatisskilt fra Posten fikk jeg også gjort. Og oppi postkassa bugnet det av post og reklame, den var rett og slett bristeferdig.
Andre post på programmet var Coop Obs, for å kjøpe kjeks til 40 prosent avslag og litt vaskesaker. Jeg begynner vel å bli voksen når jeg helt oppriktig synes det er artig å tusle rundt i nye butikker, studere vareutvalget, oppdage nye ting og ta det som en opplevelse... :D Men, jeg fikk da både såpe, kjeks og matvarer som ikke krever annet enn varmt vann for å bli spiselig.
I bilen sorterte jeg all posten som var kommet - reklame og informasjon fra ulike faser av 2010, syv-åtte brev til en Ronny eller Roger eller Roar eller noe sånt noe - i hvert fall ikke en som bor i 14 B med meg, og pakkelapp fra internettleverandøren, hurra! Så da ble tredje post på programmet postkontoret, for å hente pakke og returnere posten. Og jaggu fant ikke Mel GPSon det også for meg.
Vel "hjemme" igjen var jeg fremdeles like rådvill om hva jeg skulle gjøre først, så da tok like godt X'en og jeg oss en tur i skogen for å klarne hodet. Jeg fant en fin runde på cirka tre kvarter, så får vi utforske andre stier neste gang.
Planen ble til slutt at jeg skulle få vasket vegger så langt opp jeg rakk, gulv og annet jeg når uten gardintrapp på et rom jeg bruker som soverom noen netter. Varmtvannstanken var skrudd av, men en har jo vannkoker og er ikke født under ei trerot!
X'en har forresten tatt flyttingen helt fint foreløpig - hun braste inn døra da hun fikk komme ut av bilen, svinset rundt i stua og kjøkkenet i første etasje, gikk bort til trappa opp, satte en forlabb på første trappetrinn, tittet på meg som om hun spurte om lov, jeg sa vær så god, og hun jogget opp og saumfôr de ulike rommene. Da jeg gikk ned i kjelleren, ble hun med dit også og var innom alle rommene. Hun er nysgjerrig, men slår seg til ro med en gang og virker som om det er helt greit å være her. Jeg er jo her, så hun har jo ingen grunn til å reagere heller.
Det er foreløpig litt lydt her og litt mye utsyn gjennom vinduer, så hun har ved et par tidspunkt varslet når det har kommet høye lyder (dørslamring) fra naboen og hun måtte si fra at det satt en husky på trappa på rekka tvers overfor stuevinduet. Men vi har tatt en prat om behovet ved å si fra på sånne ting som skal være vanlig her. Jeg regner også med at hennes varsel forsvinner når hun blir mer vant til rutiner og lyder og inntrykk her, samtidig som ting også blir annerledes og mindre synlig/lydt når en får på plass møbler og gardiner og ting og tang. Det er ikke akkurat store problemet at hun har varslet på et eller annet fire-fem ganger om dagen i helga, men samtidig tenker jeg jo veldig på at jeg er ny nabo og at jeg vil gi et godt inntrykk og ikke bli dama med den jævlig bråkete bikkja...
Det mangler lys og lamper jevnt over, så jeg kan ikke være i første etasje når det er for mørkt ute. Så det blir tidlige kvelder og kjapt opp til soverommet i andre etasje, hvor jeg har taklampe. Men, det har skjedd såpass mye i løpet av dagen at jeg er i grunnen både sliten og sengeklar rundt åtte! Laptop, noen DVD'er, bok, jeg har åpenbart funnet et usikret nettverk å surfe på mens jeg venter på eget nett, og litt snop er kjekt før en legger seg.
Jeg vet mange er nysgjerrige og venter på bilder fra huset, og jeg tenkte jeg framover skulle "presentere" hvert enkelt rom og mine tanker om bruk og oppussing. Så får jeg presentere rommet igjen når det er ferdig oppusset. Det blir nok litt kjedelig og heftig å gjøre alle rommene i ett blogginnlegg, så jeg tar heller et rom nå og da framover, så kan de som følger bloggen for det hunderelaterte slippe oppussingsoverload :D Dette er jo først og fremst en hundeblogg, men jeg synes oppussing og interiør er veldig spennende, og dette nye huset preger hverdagen vår såpass sterkt nå, at det for meg føles naturlig å skrive om det også. Jeg orker ikke å styre med to blogger, så da får det bli en kombisak.
Jeg har allerede startet oppussingen av et rom i helga, mer om det kommer i neste blogginnlegg. Men jeg må få rette en stor takk til Toril som har vært her og hjulpet meg - det er morsommere å svinge både skurefille og malekost i godt selskap :)
I går var også pappa og onkel Thor her for å titte på nyervervelsen, samt hjelpe meg med å få hentet ny sofa og stuebord i Oslo. Tusen takk for hjelpen!
Nå skal jeg vurdere om jeg orker å være våken lenge nok til å se Charlie og sjokoladefabrikken, eller om jeg skal kvelde. Du vet du blir trøtt og sliten i løpet av en dag når det er godt å sove til og med i ei feltseng, og du vet i hvert fall at du trenger mer søvn når du velger å snooze fra ei feltseng. Jeg endte til og med opp med en tre timers middagsblund i stad... Det er ikke til å legge skjul på at det er tøft psykisk og emosjonelt denne flyttingen, og jeg er fylt av motstridende følelser - vemod og glede, sorg og spenning, savn og forventning. Så lenge jeg er sysselsatt gjennom dagen og gjør ting, kan jeg holde en del unna. Så jeg får bare brette opp ermene og holde meg aktiv.
Men først må jeg studere litt kart på nett, for jeg erklærer snøen i Sessvollskogen for altfor råtten til at vi kan gå tur der. Jeg gikk gjennom skaren på annet hvert skritt, og sto med snø til knærne, og det gjør vondt i hard skaresnø - jeg har faktisk fått et slags hakk og blåmerke i leggen etter å ha falt sidelengs da beinet brått satt fast. Stakkars, stakkars meg og aua'n min... Det gikk helt fint om fredag, men i dag var det umulig. Vi får utforske andre turområder.
 |
| Vi er på hyttetur i eget hus, med feltseng og provisoriske løsninger. For at ikke feltsenga skal være for hard, har jeg lagt fire puter fra hagemøblementet tvers over senga. Det fører til at de sklir fra hverandre og jeg får veldig dyp rumpe... :D Men med noen filmer, en god bok, laptop, snop, teppe foran vinduet og X'en i nærheten er det ikke så verst her. |
 |
| X'en ser ut til å slå seg til ro og håndtere flyttingen bedre enn jeg gjør... |
 |
| X'en er rimelig nysgjerrig, og har i helga gått rundt og plukket opp ting og tang som brukes i vaske- og oppussingsarbeidet. En har jo lært seg at det lønner seg å apportere ting! |
31. mars 2011
Pauseblogg
Phuh, en slitsom og lang dag er enda ikke over, men nå trenger jeg en pause i sofaen før siste innsats, gitt.
Dagen startet allerede halv fem, av ren og skjær galskap. Landets største Maxbo åpnet klokka seks i morges, og med noen knalltilbud avertert tenkte jeg å se om jeg kunne spare penger. Kjapp tissing av hund og eier og full fres langs E6, så sto jeg faktisk i køen bare et par minutter over fem. Men jeg er jo ammmatør, der skulle jeg vært flere timer tidligere om jeg skulle fått tatt del i de gjeveste tilbudene. Lang kø og posjonert innslipp i butikken gjorde at jeg ikke var inne før godt over halv syv, faktisk. Men alt foregikk gemyttlig og rolig; fin køkultur og positiv innstilling hos alle sammen. Noen snudde da de kom og så kølengden, men de tok det med et flir. Vi er jo litt gærne...
Det jeg aller mest håpte å få ut av køståingen var long gone innen jeg kom inn, men jeg fikk nå kjøpt billig veggmaling til et soverom (trur eg, eller om det blir et annet rom). Og når jeg likevel var der, kjøpte jeg maling til det første rommet som skal pusses opp når vaskingen er unnagjort - og en oljeovn, det kan jo hende det ikke er så innmari varmt i huset.
Jeg fikk beskjed av mamma om å kjøpe meg en plante i innflyttingsgave, og på Maxbo hadde de orkideer til 79 kroner stykket. Jeg er så glad i den planten - den er vakker, kommer i ulike farger, og overlever selv mitt mangelfulle plantestell. Så da ble det to fine orkideer med meg hjem. Jeg kom etterpå på at jeg ikke har potter til dem som passer, så jeg får stikke innom Plantasjen en dag og finne noe nytt og pent, jeg tror faktisk jeg har liggende rester av et gavekort der. Kjekt! Det skal ikke alltid så mye til for å bli fornøyd.
Vel hjemme igjen var det bare å sette i gang med rydding og vasking før å gjøre det klart til visning. Det er "litt" forskjell på vanlig ryddig og visningsklart, så det krever sine forberedelser. Denne gangen skulle jeg ta visningen selv, det blir dyrt i lengden å ha megler på plass, 1200 kroner per visning skal de ha. Jeg synes det er litt vanskelig, når det kommer spørsmål jeg ikke har sett for meg, men jeg er god på å improvisere! :D
Innimellom rydding og visning fikk jeg jaggu presset inn en legetime også.
Deretter var det å pakke sammen alt jeg tror jeg trenger når jeg i morgen drar til nyhuset på Mogreina for å være der noen dager. Selger møter meg for å overlevere nøkkel og gå gjennom huset for overtagelse, og deretter er det fram med vaskesaker og få skuret huset fra topp til tå. Så, klær til å vaske og male i, klær til å gå tur med X'en i, klær en kan gå i butikken i, mat som ikke trenger hvitevarer eller kjøkkenutstyr for å tilberedes, en god bok, et par DVD'er, feltseng og all verdens ting jeg tror er kjekt å ha - jeg pakker som om jeg skal på fjorten dagers overlevelsestur! :D I dag hentet jeg parabolen som kom i posten, så får vi se når det kommer installatør for å plassere den. Til onsdag kommer det noen for å installere internett, men det utstyret har derimot ikke kommet i posten enda. Hmm... Mon tro om det er sendt til Oslo eller Mogreina?
På lørdag skal jeg hente sofa og stuebord som jeg kjøpte i forrige uke, og når en har fått godsofaen på plass begynner en å få et hjem, har jeg hørt :D
Jeg tok en liten pause nå før jeg skulle pakke bilen, men jeg innser at jeg har et logistikkproblem.
Det ene hundeburet i bilen er fullt av flatpakkede esker jeg fikk donert av Britt - men de må ut for at jeg kan få med meg alt jeg skal ta med til huset. Spørsmålet er hvor jeg kan gjøre av eskene så lenge, for jeg har ikke plass annet enn midt på stuegulvet, og det gjør seg neppe når det er visning på søndag...
Jeg får se om jeg får plass i boden, men da må de hives inn og døra smelles igjen kjapt og hengelåsen smekkes på. Og da må jeg vente til i morgen tidlig, for akkurat nå er det en smal passasje til innerst i boden og fryseren, og den må være tilgjengelig i morgen for at jeg kan ta ut vom til dyret for helga. Så da kan jeg ikke pakke bilen i kveld. Beregne god tid i morgen tidlig til bagasjekabalen, kjenner jeg. Så da kan jeg kanskje finne senga, det er snart 20 timer siden jeg sto opp, jeg kjenner det skal bli godt å innta horisontalen! Jeg håper ting roer seg litt framover, ellers kjenner jeg at kroppen enten streiker eller går på en smell :(
Men først litt orkidéspam:
Dagen startet allerede halv fem, av ren og skjær galskap. Landets største Maxbo åpnet klokka seks i morges, og med noen knalltilbud avertert tenkte jeg å se om jeg kunne spare penger. Kjapp tissing av hund og eier og full fres langs E6, så sto jeg faktisk i køen bare et par minutter over fem. Men jeg er jo ammmatør, der skulle jeg vært flere timer tidligere om jeg skulle fått tatt del i de gjeveste tilbudene. Lang kø og posjonert innslipp i butikken gjorde at jeg ikke var inne før godt over halv syv, faktisk. Men alt foregikk gemyttlig og rolig; fin køkultur og positiv innstilling hos alle sammen. Noen snudde da de kom og så kølengden, men de tok det med et flir. Vi er jo litt gærne...
Det jeg aller mest håpte å få ut av køståingen var long gone innen jeg kom inn, men jeg fikk nå kjøpt billig veggmaling til et soverom (trur eg, eller om det blir et annet rom). Og når jeg likevel var der, kjøpte jeg maling til det første rommet som skal pusses opp når vaskingen er unnagjort - og en oljeovn, det kan jo hende det ikke er så innmari varmt i huset.
Jeg fikk beskjed av mamma om å kjøpe meg en plante i innflyttingsgave, og på Maxbo hadde de orkideer til 79 kroner stykket. Jeg er så glad i den planten - den er vakker, kommer i ulike farger, og overlever selv mitt mangelfulle plantestell. Så da ble det to fine orkideer med meg hjem. Jeg kom etterpå på at jeg ikke har potter til dem som passer, så jeg får stikke innom Plantasjen en dag og finne noe nytt og pent, jeg tror faktisk jeg har liggende rester av et gavekort der. Kjekt! Det skal ikke alltid så mye til for å bli fornøyd.
Vel hjemme igjen var det bare å sette i gang med rydding og vasking før å gjøre det klart til visning. Det er "litt" forskjell på vanlig ryddig og visningsklart, så det krever sine forberedelser. Denne gangen skulle jeg ta visningen selv, det blir dyrt i lengden å ha megler på plass, 1200 kroner per visning skal de ha. Jeg synes det er litt vanskelig, når det kommer spørsmål jeg ikke har sett for meg, men jeg er god på å improvisere! :D
Innimellom rydding og visning fikk jeg jaggu presset inn en legetime også.
Deretter var det å pakke sammen alt jeg tror jeg trenger når jeg i morgen drar til nyhuset på Mogreina for å være der noen dager. Selger møter meg for å overlevere nøkkel og gå gjennom huset for overtagelse, og deretter er det fram med vaskesaker og få skuret huset fra topp til tå. Så, klær til å vaske og male i, klær til å gå tur med X'en i, klær en kan gå i butikken i, mat som ikke trenger hvitevarer eller kjøkkenutstyr for å tilberedes, en god bok, et par DVD'er, feltseng og all verdens ting jeg tror er kjekt å ha - jeg pakker som om jeg skal på fjorten dagers overlevelsestur! :D I dag hentet jeg parabolen som kom i posten, så får vi se når det kommer installatør for å plassere den. Til onsdag kommer det noen for å installere internett, men det utstyret har derimot ikke kommet i posten enda. Hmm... Mon tro om det er sendt til Oslo eller Mogreina?
På lørdag skal jeg hente sofa og stuebord som jeg kjøpte i forrige uke, og når en har fått godsofaen på plass begynner en å få et hjem, har jeg hørt :D
 |
| X'en sjekker ut en eske jeg har pakket. |
Det ene hundeburet i bilen er fullt av flatpakkede esker jeg fikk donert av Britt - men de må ut for at jeg kan få med meg alt jeg skal ta med til huset. Spørsmålet er hvor jeg kan gjøre av eskene så lenge, for jeg har ikke plass annet enn midt på stuegulvet, og det gjør seg neppe når det er visning på søndag...
Jeg får se om jeg får plass i boden, men da må de hives inn og døra smelles igjen kjapt og hengelåsen smekkes på. Og da må jeg vente til i morgen tidlig, for akkurat nå er det en smal passasje til innerst i boden og fryseren, og den må være tilgjengelig i morgen for at jeg kan ta ut vom til dyret for helga. Så da kan jeg ikke pakke bilen i kveld. Beregne god tid i morgen tidlig til bagasjekabalen, kjenner jeg. Så da kan jeg kanskje finne senga, det er snart 20 timer siden jeg sto opp, jeg kjenner det skal bli godt å innta horisontalen! Jeg håper ting roer seg litt framover, ellers kjenner jeg at kroppen enten streiker eller går på en smell :(
Men først litt orkidéspam:
Kosekurskveld
I går var det nok en kurskveld, jeg har egentlig ikke tid til å blogge derfra, men jeg må gjøre det nå om jeg skal huske skikkelig hva vi gjorde til senere. Så får jeg heller finne ekstragiret etterpå og ta igjen den tapte tiden, for i dag er det nok å gjøre!
Forangående i line var en skikkelig vanskelig øvelse i går, syntes X'en. Vi prøvde uten påvirkning og kommandering som på stevne. Jeg hadde varmet opp med lineføring og vendinger på stedet. Mulig X'en fremdeles var i slikt modus, men jeg har sett det før også - om jeg sier "på plass", får jeg henne ikke til å gå foran. En skal gå ved foten når en går på plass... Så det er ei real nøtt jeg må knekke hos X'en. Men, hun har ikke full forståelse for kommandoen enda, så jeg håper ting løsner når jeg får inn mengdetreningen på denne øvelsen.
Vi tok en budføring med for X'en ny figurant, og vi tok én budføring. Hun løp i fin fart bort til figurant, og kom like kjapt tilbake til meg uten å tjuvstarte. Da avsluttet jeg, flink fører, og belønnet henne masse for å komme tilbake - for som regel er det kulest hos figurant. Flott øvelse i går!
Apportbukken fikk komme ut en tur også, og vi var innom flere av de ulike momentene - holde uten å tygge med hjelp av en pekefinger under haken, holde uten å tygge med en synlig godbit som motivator (tygg=godbiten forsvinner, ikke tygge=godbiten ramler i gapet), jogge på min side med bukken i munnen, kalle henne inn med bukken mellom oss - og faktisk hele øvelsen satt sammen fra A til Å.
Hun har hatt en enorm progresjon med apporten gjennom kurset, og det er minimale tendenser til å leke katt og mus med meg, stikke avgårde med bukken og være rampete. Men vi har mye igjen på avslutningen, som regel stopper hun foran meg. Jeg vil ikke ha innsitt i front, jeg vil ha vanlig avslutning, så der må vi bare hjernevaske mer.
Når jeg kjører hele øvelsen ser jeg også at hun har ivrig fart ut, men egentlig bare lunter inn igjen. Og som den ene instruktøren sa - hun viser en knallfart på innkallingen, så hun kan egentlig. Jeg må bare fortsette å bygge opp motivasjonen for at det er hos meg det er gøy, både ved å løpe fra henne og ved å ha enda bedre belønning som virkelig drar henne mot meg.
Vi kjørte også kjapt gjennom nevnte innkalling, en dekk under marsj - hvor jeg fikk instruktør til å se på, og hun mente at X'en legger seg ganske så momentant, avstandskommando, og litt lek og moro med rygging og dansing og kos.
Avslutningsvis var det fellesdekk, og jeg hadde bestemt meg for å kjøre en enkel variant med høy belønningsfrekvens. De siste treningene har hun ligget med skjult fører, så nå var det på tide å gjøre det til en lett lek igjen. Så jeg sto bare fire-fem meter fra henne, og var borte flere ganger i minuttet og belønnet med pølse. Instruktøren skrøt av meg for å gjøre det, og det varmer jo å få slik tilbakemelding på at en gjør noe riktig :)
Forangående i line var en skikkelig vanskelig øvelse i går, syntes X'en. Vi prøvde uten påvirkning og kommandering som på stevne. Jeg hadde varmet opp med lineføring og vendinger på stedet. Mulig X'en fremdeles var i slikt modus, men jeg har sett det før også - om jeg sier "på plass", får jeg henne ikke til å gå foran. En skal gå ved foten når en går på plass... Så det er ei real nøtt jeg må knekke hos X'en. Men, hun har ikke full forståelse for kommandoen enda, så jeg håper ting løsner når jeg får inn mengdetreningen på denne øvelsen.
Vi tok en budføring med for X'en ny figurant, og vi tok én budføring. Hun løp i fin fart bort til figurant, og kom like kjapt tilbake til meg uten å tjuvstarte. Da avsluttet jeg, flink fører, og belønnet henne masse for å komme tilbake - for som regel er det kulest hos figurant. Flott øvelse i går!
Apportbukken fikk komme ut en tur også, og vi var innom flere av de ulike momentene - holde uten å tygge med hjelp av en pekefinger under haken, holde uten å tygge med en synlig godbit som motivator (tygg=godbiten forsvinner, ikke tygge=godbiten ramler i gapet), jogge på min side med bukken i munnen, kalle henne inn med bukken mellom oss - og faktisk hele øvelsen satt sammen fra A til Å.
Hun har hatt en enorm progresjon med apporten gjennom kurset, og det er minimale tendenser til å leke katt og mus med meg, stikke avgårde med bukken og være rampete. Men vi har mye igjen på avslutningen, som regel stopper hun foran meg. Jeg vil ikke ha innsitt i front, jeg vil ha vanlig avslutning, så der må vi bare hjernevaske mer.
Når jeg kjører hele øvelsen ser jeg også at hun har ivrig fart ut, men egentlig bare lunter inn igjen. Og som den ene instruktøren sa - hun viser en knallfart på innkallingen, så hun kan egentlig. Jeg må bare fortsette å bygge opp motivasjonen for at det er hos meg det er gøy, både ved å løpe fra henne og ved å ha enda bedre belønning som virkelig drar henne mot meg.
Vi kjørte også kjapt gjennom nevnte innkalling, en dekk under marsj - hvor jeg fikk instruktør til å se på, og hun mente at X'en legger seg ganske så momentant, avstandskommando, og litt lek og moro med rygging og dansing og kos.
Avslutningsvis var det fellesdekk, og jeg hadde bestemt meg for å kjøre en enkel variant med høy belønningsfrekvens. De siste treningene har hun ligget med skjult fører, så nå var det på tide å gjøre det til en lett lek igjen. Så jeg sto bare fire-fem meter fra henne, og var borte flere ganger i minuttet og belønnet med pølse. Instruktøren skrøt av meg for å gjøre det, og det varmer jo å få slik tilbakemelding på at en gjør noe riktig :)
29. mars 2011
VM-deltagelse og årets første spor
Phuh, noen dager forsvinner kjappere enn andre, det er jeg helt sikker på. Tirsdag allerede, og det verste er at det er fredag i morgen - i hvert fall tilsynelatende.
Mye å gjøre, mye å føre...
Torsdag og fredag jobbet jeg som frivillig under VM i Holmenkollen. Det var jo en annen internasjonal begivenhet der for noen uker siden, så de fikk gått opp løyper og prøvekjørt anlegget før det nå var duket for å kåre de beste innenfor hundekjøring!
Jeg meldte meg som frivillig tidligere i vinter, dette var et arrangement jeg gjerne ville bidra til å få gjennomført, kanskje kunne jeg også lære litt mer om en for meg ukjent hundesport og få sett dyktige ekvipasjer konkurrere.
Jeg jobbet i kafeteriaen, så det ble kaffekoking og kakepushing på meg - masse ferske, nybakte kaker som fristet, det er tøft å stå blant sånt en hel dag. For ikke å snakke om to dager... :D
Kafeterian hadde god plassering i forhold til start og mål, så jeg fikk sett ganske mye gjennom vinduene. I tillegg var det såpass lav salgsaktivitet når det var spennende utendørs at vi også kunne gå ut og se.
Det ble lange dager, nesten 12 timer fra jeg dro hjemmefra til jeg satte nøkkelen i døra igjen. Men det var moro å være med på.
Lørdag tok jeg en ny tur til Holmenkollen, men da kun som turist, og fikk sett det meste av løpene den dagen. De vil si, jeg var jo ikke ute i løypene, men satt på tribunene. Jeg kom hjem igjen med over 800 bilder, skal få laget et fotoalbum av de beste etter hvert. Det hadde nok vært bedre motiv uti løypene, men gøy å se alt fra hovedarenaen også.
Før jeg dro til VM-arenaen, var jeg via et loppemarked - årets første for meg. For en gangs skyld skulle jeg være tidlig ute, men jeg eier ikke loppemarkedkøkultur. Jeg er for forsiktig og høflig, så alle presser seg forbi meg, jeg får ikke sett noe, og blir bare gående og stående rådvill og målløs. Så neste gang lurer jeg på om jeg skal komme litt senere så jeg faktisk får sett noe - de beste sakene går jeg jo glipp av uansett, siden jeg blir parkert og overkjørt av racerne... Men ikke for det, jeg fikk handlet litt, gjorde to kjøp jeg er fornøyd med. Jeg fant tre gamle symaskiner, skulle gjerne hatt en slik igjen. Men de var selvfølgelig solgt, sikkert innen tre minutter etter åpning.
Så, dere som er erfarne loppisgjengere - skal en være der til det starter neste gang, eller er det forbeholdt de som har spisse albuer og fleksibel høflighet?
Resten av helga ble tilbragt hos pappa. Bilen trenger ny reparasjon, og det ser ut til å bli dyyyyyrt, men vi jobber med en A- og en B-plan. I morgen skal jeg sjekke plan A. Hvis ikke er det i hvert fall mye billigere å få det fikset hos pappas faste verksted enn i Oslo.
Søndag fikk X'en gå årets første spor! Jeg fant et jorde hvor det var så å si tint bart en lang strekke langs veien. Så da måtte vi jo bare prøve. Hva husker hun fra i fjor?
Sporet ble på ganske nøyaktig 120 steg, rett strekke. Det blåste hard sidevind, ikke helt heldig, men heldigvis lå ikke vinden maksimalt feil i forhold til i hvilken retning jordet var bart! :D I enden la jeg en porsjon kattemat. Jeg hadde tenkt til å legge det under et lokk, men regnet med at vinden ville ta lokket.
Sporet fikk ligge i cirka et kvarter, ikke vits i å gjøre det vanskeligere etter så lang sporpause - jeg tror ikke hun har sett et spor siden vi var på Sølen i oktober.
X'en skjønte veldig godt hva hun skulle allerede ved bilen - deilig!
Jeg satte henne rett på sporet, jeg ville gjøre det minst mulig komplisert for henne når det var sesongstart. Hun sonderte litt rundt meg, markerte fakkelboksen jeg hadde plantet som sporstartmerking til meg, og fant deretter sporet og gikk avgårde.
Hun lå konsekvent en meter til side for sporet - men det er garantert på grunn av sidevinden. Nå og da gikk hun inn og sjekket i sporkjernen, før hun føk ut til siden igjen - jeg vet ikke sikkert, men vil tro at mer sporerfaring gjør at de lettere merker forskjell på kjerne og sidedufter? Og et eldre spor vil selvfølgelig ha mer konsentrert fert enn dette.
Men X'en jobbet godt, det var hardt drag i lina, og jeg kunne bare lene meg bakover og holde henne igjen mens hun styrte oss avgårde. Hadde hun for høy nese, holdt jeg igjen til hun satte nesa ned igjen - dette skjedde én eneste gang, men jeg er glad for at jeg klarte å huske på å gjøre rett, hehehe. Det har vært lang sporpause for meg også.
Det lå et par gjenstander langs der hun gikk sporet, og hun sjekket de kjapt ut før hun gikk videre - tydelig at hun anslo de for å ha feil duft. Flink jente, på tur hadde hun gjerne plukket de med seg og tatt med seg en stund.
Jeg synes hun gikk et godt spor, selv om det var vanskelige vindforhold. Hun virker også klar for å få pinner i sporet igjen, planen var å legge et nytt spor på mandag, men det skjedde litt for mye til at jeg rakk det. Vi får lete etter mer barmark, og håpe det smelter mer i Oslo snart. I Varteig var det i hvert fall et par jorder det gikk an å gå på.
Til fredag overtar jeg nøkkelen til det nye huset mitt, så før det er det nok å gjøre her med pakking og forberedelser. Det er også visninger denne uka, så jeg er ikke arbeidsledig... Lege i dag, lege til torsdag, fikse bil, pakke, vaske, rydde, handle inn for de første dagene i nakent hus, og andre forpliktelser. Jada, disse dagene går for fort, derom hersker ingen tvil.
Mye å gjøre, mye å føre...
Torsdag og fredag jobbet jeg som frivillig under VM i Holmenkollen. Det var jo en annen internasjonal begivenhet der for noen uker siden, så de fikk gått opp løyper og prøvekjørt anlegget før det nå var duket for å kåre de beste innenfor hundekjøring!
Jeg meldte meg som frivillig tidligere i vinter, dette var et arrangement jeg gjerne ville bidra til å få gjennomført, kanskje kunne jeg også lære litt mer om en for meg ukjent hundesport og få sett dyktige ekvipasjer konkurrere.
Jeg jobbet i kafeteriaen, så det ble kaffekoking og kakepushing på meg - masse ferske, nybakte kaker som fristet, det er tøft å stå blant sånt en hel dag. For ikke å snakke om to dager... :D
Kafeterian hadde god plassering i forhold til start og mål, så jeg fikk sett ganske mye gjennom vinduene. I tillegg var det såpass lav salgsaktivitet når det var spennende utendørs at vi også kunne gå ut og se.
Det ble lange dager, nesten 12 timer fra jeg dro hjemmefra til jeg satte nøkkelen i døra igjen. Men det var moro å være med på.
Lørdag tok jeg en ny tur til Holmenkollen, men da kun som turist, og fikk sett det meste av løpene den dagen. De vil si, jeg var jo ikke ute i løypene, men satt på tribunene. Jeg kom hjem igjen med over 800 bilder, skal få laget et fotoalbum av de beste etter hvert. Det hadde nok vært bedre motiv uti løypene, men gøy å se alt fra hovedarenaen også.
Før jeg dro til VM-arenaen, var jeg via et loppemarked - årets første for meg. For en gangs skyld skulle jeg være tidlig ute, men jeg eier ikke loppemarkedkøkultur. Jeg er for forsiktig og høflig, så alle presser seg forbi meg, jeg får ikke sett noe, og blir bare gående og stående rådvill og målløs. Så neste gang lurer jeg på om jeg skal komme litt senere så jeg faktisk får sett noe - de beste sakene går jeg jo glipp av uansett, siden jeg blir parkert og overkjørt av racerne... Men ikke for det, jeg fikk handlet litt, gjorde to kjøp jeg er fornøyd med. Jeg fant tre gamle symaskiner, skulle gjerne hatt en slik igjen. Men de var selvfølgelig solgt, sikkert innen tre minutter etter åpning.
Så, dere som er erfarne loppisgjengere - skal en være der til det starter neste gang, eller er det forbeholdt de som har spisse albuer og fleksibel høflighet?
Resten av helga ble tilbragt hos pappa. Bilen trenger ny reparasjon, og det ser ut til å bli dyyyyyrt, men vi jobber med en A- og en B-plan. I morgen skal jeg sjekke plan A. Hvis ikke er det i hvert fall mye billigere å få det fikset hos pappas faste verksted enn i Oslo.
Søndag fikk X'en gå årets første spor! Jeg fant et jorde hvor det var så å si tint bart en lang strekke langs veien. Så da måtte vi jo bare prøve. Hva husker hun fra i fjor?
Sporet ble på ganske nøyaktig 120 steg, rett strekke. Det blåste hard sidevind, ikke helt heldig, men heldigvis lå ikke vinden maksimalt feil i forhold til i hvilken retning jordet var bart! :D I enden la jeg en porsjon kattemat. Jeg hadde tenkt til å legge det under et lokk, men regnet med at vinden ville ta lokket.
Sporet fikk ligge i cirka et kvarter, ikke vits i å gjøre det vanskeligere etter så lang sporpause - jeg tror ikke hun har sett et spor siden vi var på Sølen i oktober.
X'en skjønte veldig godt hva hun skulle allerede ved bilen - deilig!
Jeg satte henne rett på sporet, jeg ville gjøre det minst mulig komplisert for henne når det var sesongstart. Hun sonderte litt rundt meg, markerte fakkelboksen jeg hadde plantet som sporstartmerking til meg, og fant deretter sporet og gikk avgårde.
Hun lå konsekvent en meter til side for sporet - men det er garantert på grunn av sidevinden. Nå og da gikk hun inn og sjekket i sporkjernen, før hun føk ut til siden igjen - jeg vet ikke sikkert, men vil tro at mer sporerfaring gjør at de lettere merker forskjell på kjerne og sidedufter? Og et eldre spor vil selvfølgelig ha mer konsentrert fert enn dette.
Men X'en jobbet godt, det var hardt drag i lina, og jeg kunne bare lene meg bakover og holde henne igjen mens hun styrte oss avgårde. Hadde hun for høy nese, holdt jeg igjen til hun satte nesa ned igjen - dette skjedde én eneste gang, men jeg er glad for at jeg klarte å huske på å gjøre rett, hehehe. Det har vært lang sporpause for meg også.
Det lå et par gjenstander langs der hun gikk sporet, og hun sjekket de kjapt ut før hun gikk videre - tydelig at hun anslo de for å ha feil duft. Flink jente, på tur hadde hun gjerne plukket de med seg og tatt med seg en stund.
Jeg synes hun gikk et godt spor, selv om det var vanskelige vindforhold. Hun virker også klar for å få pinner i sporet igjen, planen var å legge et nytt spor på mandag, men det skjedde litt for mye til at jeg rakk det. Vi får lete etter mer barmark, og håpe det smelter mer i Oslo snart. I Varteig var det i hvert fall et par jorder det gikk an å gå på.
 |
| Mobilbilde av X'en fra en tur i Varteig om mandag - nok av snø der, men nok barmark til å gå spor ikke langt unna. |
 |
| 20-25 meter bak pappas garasje fant vi flere hauger av dette og kraftige elgspor. |
Til fredag overtar jeg nøkkelen til det nye huset mitt, så før det er det nok å gjøre her med pakking og forberedelser. Det er også visninger denne uka, så jeg er ikke arbeidsledig... Lege i dag, lege til torsdag, fikse bil, pakke, vaske, rydde, handle inn for de første dagene i nakent hus, og andre forpliktelser. Jada, disse dagene går for fort, derom hersker ingen tvil.
25. mars 2011
Onsdagens kurskveld
Phuh, nok å gjøre for tiden, men nå må jeg få blogget før jeg glemmer alt som skjedde på kurskvelden som var om onsdag. Noe har jeg allerede glemt...
Jeg varmet opp med lineføring og kontakt, og da hadde X'en ligget noen timer i bilen mens jeg shoppet og kjørte fra butikk til butikk før kurset, og hun var "high as a kite". Det var skikkelig gøy og skikkelig skummelt å gå med henne, for hun var sååå klar for å jobbe, jeg kan ikke huske å ha gått med henne slik før - over så mange meter. Hun landet liksom ikke, men bikket ikke over heller. Hun hadde knallkontakt, paraderte med hackneylignende frambeinsbevegelser, halen hevet, gikk tett, fulgte meg i vendingene, satt som hun skulle, gjorde ikke noe forsøk på å snuse eller orientere seg, og var fenomenal i mine øyne - rett ut av bilen! Det er jo herlig å gå med henne slik, samtidig som jeg merket at hun var såpass høy at jeg ikke er helt overbevist om at jeg hadde kontroll over henne og situasjonen, hehehe. Men tenk om hun kunne gått slik på stevne? Hva skal jeg gjøre for å få det til? Dra på et par timers shopping før start?
Det første som skjedde organisert med instruktør var forangående i line, hvor instruktør kommanderte oss som om det var konkurranse - men X'en hadde fått påvirkning ved at jeg viste henne at jeg hadde lagt godbit i begge ender av banen.
Det første strekket gikk hun ikke så bra, det vil si at hun ikke seg særlig langt foran meg. Men hun kom tilstrekkelig foran til at jeg kunne rose, og hun gjorde seg fortjent til godbiten. På returen - noe vi for øvrig aldri har forsøkt før - gikk hun derimot flott, med strak lenke og akkurat passe fart så jeg ikke må jogge bak henne, og hun responderte fint på gå foran-kommandoen min. Jeg hjelper henne selvfølgelig med å strekke ut hånda når jeg gir kommando, men det er jo gøy å se at hun skjønte det. For moro skyld gikk vi tilbake en gang til, og hun strenet igjen flott fram. Flinke hunden!
Ståmomentet har vi som sagt utsatt til hun skjønner øvelsen for øvrig bedre.
Så var det budføring. Jeg har sett at X'en som regel ikke hilser overstrømmende på mennesker som røyker - enten liker hun slettes ikke lukta, eller så har hun fått ei glo på seg en gang, tenker jeg. Selv om røyken stumpes, hender det at hun ikke hilser like gjerne som vanlig. På bruksstevnet i fjor høst løp hun ikke fram til figuranten, og det er selvfølgelig primært fordi hun ikke hadde fått generalisert øvelsen bra nok. Men hun reagerte også litt da vi hilste på figurant, som sto utenfor ringen og røyket inntil h*n skulle inn.
Misforstå meg rett, det er ikke store reaksjonen eller noe jeg anser som et problem i hverdagen. Hun rynker litt på nesa, går et steg bakover eller vegrer seg for å gå fram til personen. Ofte hjelper det at sigaretten fjernes, for eksempel til hånda bort fra X'en.
Anyway, i og med at jeg tror dette kan forstyrre budføringen for oss, gjorde jeg en avtale med en røyker på kurset. Hun tente en sigarett og røykte den ferdig, så gikk jeg rett i bilen og hentet X'en. Hun spratt fornøyd bort til personen for å hilse, snuste på røykehånda, "grøsset seg" og snøftet, før hun hilste videre. Deretter kjørte vi budføring, hvor hun var kjempeflink, med høyt tempo og strak retning. Dessverre pushet vi henne for langt, så etter tre-fire repetisjoner skar hun ut og fant på noe annet. Vi skulle ha sluttet mens hun enda var på topp. Som instruktøren sa - på konkurranse er det bare en gang fram og tilbake, så det er ikke nødvendig å sende de att og fram gang på gang. Da er det bedre å kjøre en god gjennomgang, belønne masse, flytte seg til et annet sted og gjenta for generaliseringens skyld, belønne masse, ta en pause, gjenta med ny figurant, også videre. Variasjon framfor repetisjon.
Men det så ikke ut til at den ferske røyklukta plaget henne noe.
Jeg kjørte noen dekk under marsj hvor jeg forsøkte å plukke meg ut merker i asfalten hvor jeg ga kommando, og etterpå kunne se om hun lå på merket. Og i fire av fire tilfeller gjorde hun det! Jeg tror nok at hun ikke har verdens raskeste klaskedekk (hvorfor skulle hun ha det i den øvelsen, når hun ikke har det i noen andre?), men det betyr i hvert fall at hun har en reaksjon som inntreffer når kommando gies. Dog burde det vel filmes og observeres av andre for å dobbeltsjekke om det er så bra som jeg tror ;)
Ellers utviklet jeg en hypotese under kurset, om hvorfor hun ved stå under marsj stopper, og deretter går noen steg. Jeg bruker samme kommando når vi trener utstillingsstå og frihandling - og der vil jeg tidvis ha henne til å ta noen flere steg fram for å få strukket bedre i bakbeinsvinklene eller plassere seg bedre med fronten. Kan det være at jeg har bæsjet på leggen ved å bruke samme kommando? Må jeg trene inn øvelsen på nytt med ny kommando? Det hørtes kjedelig ut... Men det er jo slike ting en må gjøre av og til. Det skal sies at jeg begynte å bruke tegn, og da ofte fikk fine stå'er. Men om hun ikke ser på meg har hun ingen reaksjon. So what to do? Pirke mer på håndtegnet og satse på at hun holder kontakten på stevner? Eller trene inn på nytt med annen kommando? Og hva skulle det vært? Og hvor mange stevner må jeg da gå hvor jeg preget av nerver bruker den gamle stå-kommandoen før jeg husker å bruke den nye kommandoen? Jeg heller mot å gå tilbake til håndtegnet, og jeg vet at jeg må ta meg selv et tak i nakken og få jobbet konstruktivt med denne øvelsen - i selskap med andre som kan hjelpe.
Alt dette tenkte jeg vel på et par sekunder mens jeg så at hun lå nøyaktig der jeg tror jeg ga dekk-kommandoen. :D
Apporten jobbet vi selvfølgelig med, og der jobbet hun så bra at jeg fikk gåsehud og nesten trodde jeg var litt lykkelig!
Stikk i strid med all treningsfornuft og pedagogikk, fortsatte jeg nøyaktig der vi avsluttet øvelsen sist uke. Satte henne fra meg - uten lenke, la ned bukken, gikk videre, og kalte henne til meg. Allerede på første forsøk grep hun bukken, og løp rett bort til meg. Jeg måtte hjelpe henne litt rundt meg, og avsluttet i stå - men herregud, så moro at hun valgte meg!
Jeg måtte jo forsøke igjen, og da kom hun inn på plass mer på egen hånd, og jeg fikk hjulpet henne i en sitt uten at hun slapp bukken - hurra!
Og vi forsøker en tredje gang, det er teit å gi seg mens en er på topp... Jeg synes hun begynte å få et for mye luntepreget tempo, så når hun hadde grepet bukken løp jeg litt fra henne - og da økte hun tempo inn til meg! Jeg belønnet det uten å tenke avslutning, en får ta litt om gangen.
På det tidspunktet fikk jeg masse ros av instruktøren for å jobbe godt med henne og gjøre fornuftige ting - sånt vokser jeg jo av... :)
Jeg forsøkte en fjerde gang, men da ble jeg for mye klovn og X'en viste sine gamle "my precious"-takter med bukken - men det kule er at da jeg kalte henne til meg en gang til kom hun til meg med bukken, framfor å enten a) løpe i motsatt retning i sin katten og musa-favorittlek eller b) spytte ut bukken og komme løpende til meg.
Herregud, som jeg digger den hunden! Så mye hun kan og klarer til tross for at hun er stuck med den sucky føreren jeg er. Tenk om noen som hadde peiling på hva de kan, eide og trente henne?
Vi ga oss der for å avslutte positivt og ikke driste skjebnen mer.
Hun fikk også en økt hvor jeg jobbet med rette holdter, på samme måte som før - styring med godbit.
Som vanlig avsluttet vi med fellesdekk, og jeg valgte igjen å gå i skjul. Det koster henne ingenting. Hun kan, hun!
Ellers gratulerer vi Kimito så mye med 14 årsdagen i dag!
Jeg varmet opp med lineføring og kontakt, og da hadde X'en ligget noen timer i bilen mens jeg shoppet og kjørte fra butikk til butikk før kurset, og hun var "high as a kite". Det var skikkelig gøy og skikkelig skummelt å gå med henne, for hun var sååå klar for å jobbe, jeg kan ikke huske å ha gått med henne slik før - over så mange meter. Hun landet liksom ikke, men bikket ikke over heller. Hun hadde knallkontakt, paraderte med hackneylignende frambeinsbevegelser, halen hevet, gikk tett, fulgte meg i vendingene, satt som hun skulle, gjorde ikke noe forsøk på å snuse eller orientere seg, og var fenomenal i mine øyne - rett ut av bilen! Det er jo herlig å gå med henne slik, samtidig som jeg merket at hun var såpass høy at jeg ikke er helt overbevist om at jeg hadde kontroll over henne og situasjonen, hehehe. Men tenk om hun kunne gått slik på stevne? Hva skal jeg gjøre for å få det til? Dra på et par timers shopping før start?
Det første som skjedde organisert med instruktør var forangående i line, hvor instruktør kommanderte oss som om det var konkurranse - men X'en hadde fått påvirkning ved at jeg viste henne at jeg hadde lagt godbit i begge ender av banen.
Det første strekket gikk hun ikke så bra, det vil si at hun ikke seg særlig langt foran meg. Men hun kom tilstrekkelig foran til at jeg kunne rose, og hun gjorde seg fortjent til godbiten. På returen - noe vi for øvrig aldri har forsøkt før - gikk hun derimot flott, med strak lenke og akkurat passe fart så jeg ikke må jogge bak henne, og hun responderte fint på gå foran-kommandoen min. Jeg hjelper henne selvfølgelig med å strekke ut hånda når jeg gir kommando, men det er jo gøy å se at hun skjønte det. For moro skyld gikk vi tilbake en gang til, og hun strenet igjen flott fram. Flinke hunden!
Ståmomentet har vi som sagt utsatt til hun skjønner øvelsen for øvrig bedre.
Så var det budføring. Jeg har sett at X'en som regel ikke hilser overstrømmende på mennesker som røyker - enten liker hun slettes ikke lukta, eller så har hun fått ei glo på seg en gang, tenker jeg. Selv om røyken stumpes, hender det at hun ikke hilser like gjerne som vanlig. På bruksstevnet i fjor høst løp hun ikke fram til figuranten, og det er selvfølgelig primært fordi hun ikke hadde fått generalisert øvelsen bra nok. Men hun reagerte også litt da vi hilste på figurant, som sto utenfor ringen og røyket inntil h*n skulle inn.
Misforstå meg rett, det er ikke store reaksjonen eller noe jeg anser som et problem i hverdagen. Hun rynker litt på nesa, går et steg bakover eller vegrer seg for å gå fram til personen. Ofte hjelper det at sigaretten fjernes, for eksempel til hånda bort fra X'en.
Anyway, i og med at jeg tror dette kan forstyrre budføringen for oss, gjorde jeg en avtale med en røyker på kurset. Hun tente en sigarett og røykte den ferdig, så gikk jeg rett i bilen og hentet X'en. Hun spratt fornøyd bort til personen for å hilse, snuste på røykehånda, "grøsset seg" og snøftet, før hun hilste videre. Deretter kjørte vi budføring, hvor hun var kjempeflink, med høyt tempo og strak retning. Dessverre pushet vi henne for langt, så etter tre-fire repetisjoner skar hun ut og fant på noe annet. Vi skulle ha sluttet mens hun enda var på topp. Som instruktøren sa - på konkurranse er det bare en gang fram og tilbake, så det er ikke nødvendig å sende de att og fram gang på gang. Da er det bedre å kjøre en god gjennomgang, belønne masse, flytte seg til et annet sted og gjenta for generaliseringens skyld, belønne masse, ta en pause, gjenta med ny figurant, også videre. Variasjon framfor repetisjon.
Men det så ikke ut til at den ferske røyklukta plaget henne noe.
Jeg kjørte noen dekk under marsj hvor jeg forsøkte å plukke meg ut merker i asfalten hvor jeg ga kommando, og etterpå kunne se om hun lå på merket. Og i fire av fire tilfeller gjorde hun det! Jeg tror nok at hun ikke har verdens raskeste klaskedekk (hvorfor skulle hun ha det i den øvelsen, når hun ikke har det i noen andre?), men det betyr i hvert fall at hun har en reaksjon som inntreffer når kommando gies. Dog burde det vel filmes og observeres av andre for å dobbeltsjekke om det er så bra som jeg tror ;)
Ellers utviklet jeg en hypotese under kurset, om hvorfor hun ved stå under marsj stopper, og deretter går noen steg. Jeg bruker samme kommando når vi trener utstillingsstå og frihandling - og der vil jeg tidvis ha henne til å ta noen flere steg fram for å få strukket bedre i bakbeinsvinklene eller plassere seg bedre med fronten. Kan det være at jeg har bæsjet på leggen ved å bruke samme kommando? Må jeg trene inn øvelsen på nytt med ny kommando? Det hørtes kjedelig ut... Men det er jo slike ting en må gjøre av og til. Det skal sies at jeg begynte å bruke tegn, og da ofte fikk fine stå'er. Men om hun ikke ser på meg har hun ingen reaksjon. So what to do? Pirke mer på håndtegnet og satse på at hun holder kontakten på stevner? Eller trene inn på nytt med annen kommando? Og hva skulle det vært? Og hvor mange stevner må jeg da gå hvor jeg preget av nerver bruker den gamle stå-kommandoen før jeg husker å bruke den nye kommandoen? Jeg heller mot å gå tilbake til håndtegnet, og jeg vet at jeg må ta meg selv et tak i nakken og få jobbet konstruktivt med denne øvelsen - i selskap med andre som kan hjelpe.
Alt dette tenkte jeg vel på et par sekunder mens jeg så at hun lå nøyaktig der jeg tror jeg ga dekk-kommandoen. :D
Apporten jobbet vi selvfølgelig med, og der jobbet hun så bra at jeg fikk gåsehud og nesten trodde jeg var litt lykkelig!
Stikk i strid med all treningsfornuft og pedagogikk, fortsatte jeg nøyaktig der vi avsluttet øvelsen sist uke. Satte henne fra meg - uten lenke, la ned bukken, gikk videre, og kalte henne til meg. Allerede på første forsøk grep hun bukken, og løp rett bort til meg. Jeg måtte hjelpe henne litt rundt meg, og avsluttet i stå - men herregud, så moro at hun valgte meg!
Jeg måtte jo forsøke igjen, og da kom hun inn på plass mer på egen hånd, og jeg fikk hjulpet henne i en sitt uten at hun slapp bukken - hurra!
Og vi forsøker en tredje gang, det er teit å gi seg mens en er på topp... Jeg synes hun begynte å få et for mye luntepreget tempo, så når hun hadde grepet bukken løp jeg litt fra henne - og da økte hun tempo inn til meg! Jeg belønnet det uten å tenke avslutning, en får ta litt om gangen.
På det tidspunktet fikk jeg masse ros av instruktøren for å jobbe godt med henne og gjøre fornuftige ting - sånt vokser jeg jo av... :)
Jeg forsøkte en fjerde gang, men da ble jeg for mye klovn og X'en viste sine gamle "my precious"-takter med bukken - men det kule er at da jeg kalte henne til meg en gang til kom hun til meg med bukken, framfor å enten a) løpe i motsatt retning i sin katten og musa-favorittlek eller b) spytte ut bukken og komme løpende til meg.
Herregud, som jeg digger den hunden! Så mye hun kan og klarer til tross for at hun er stuck med den sucky føreren jeg er. Tenk om noen som hadde peiling på hva de kan, eide og trente henne?
Vi ga oss der for å avslutte positivt og ikke driste skjebnen mer.
Hun fikk også en økt hvor jeg jobbet med rette holdter, på samme måte som før - styring med godbit.
Som vanlig avsluttet vi med fellesdekk, og jeg valgte igjen å gå i skjul. Det koster henne ingenting. Hun kan, hun!
Ellers gratulerer vi Kimito så mye med 14 årsdagen i dag!
22. mars 2011
Lazy lazy lazy
Etter den søte kløe kommer den sure svie?
En god dag i går gir dagen derpå i dag - jeg har rett og slett ikke orket noe. Det verker ubestemmelig i kroppen, hodet har vært tungt og ute av funksjon, og jeg har bare ikke hatt en god dag.Vanskelig å forklare, vanskelig å sette ord på.
Det verste er at jeg hadde en slags plan for å slappe av i dag, ting jeg skulle gjøre for å pleie kropp og sjel. Men jeg orket faen ikke det en gang...
Jeg har dog trykket 1347 ganger på F5 for å komme inn på altinn, til ingen nytte. Og jeg har satt sammen en flyttekasse, så jeg kan fylle den med nye ting.
Så helt bortkastet har vel ikke dagen vært da?
En god dag i går gir dagen derpå i dag - jeg har rett og slett ikke orket noe. Det verker ubestemmelig i kroppen, hodet har vært tungt og ute av funksjon, og jeg har bare ikke hatt en god dag.Vanskelig å forklare, vanskelig å sette ord på.
Det verste er at jeg hadde en slags plan for å slappe av i dag, ting jeg skulle gjøre for å pleie kropp og sjel. Men jeg orket faen ikke det en gang...
Jeg har dog trykket 1347 ganger på F5 for å komme inn på altinn, til ingen nytte. Og jeg har satt sammen en flyttekasse, så jeg kan fylle den med nye ting.
Så helt bortkastet har vel ikke dagen vært da?
Busy busy busy
Phuh, i dag synes jeg at jeg har vært effektiv og fått gjort mye. Jeg har fått pakket, og lest gjennom alt av reklame og Aftenposten som kom i helga så jeg har noe å pakke tingene inn i. Jeg har snakket med ørten ulike leverandører av internett for å finne ut hva som blir best for meg i det nye huset, og fikk bestilt det som virket best. Så var det samme runde med TV og kanalleverandører. Men da har jeg de i hvert fall det i boks. Så har jeg studert strøm og leverandører og priser og andre voksne ting. Moro å flytte...
Og når vi fikk surret litt i telefonen med NAV også, var jo dagen fullkommen. Så dumt om de hadde vært enig med seg selv og kunne gi klare svar... Men nå vet jeg i hvert fall at jeg ikke får utbetalt noe i mars, fordi papirmølle tar tid.
Ellers er X'en helt og holdent tilbake til sitt faste og vante i dag, har fått sine måltider, vært på tur, snorker i senga, koser i sofaen, følger med på tingene jeg pakker, og trøster når minnene blir for sterke og noen tårer presser på.
Hun gjorde meg forresten så stolt i stad. På turen møtte vi tre jenter i tiårsalderen. To av de kom kjapt bort og spurte om de kunne få hilse, mens den tredje trakk seg litt unna og forklarte meg at hun var redd for hunder. De to jentene fikk hilse på X'en, og hun koste seg jo med oppmerksomhet, kløing bak ører og rufsing i pelsen. Men så nærmer den tredje jenta seg sakte, men sikkert. Og til slutt står hun og klapper X'en forsiktig oppå hodet, mens hun litt sjenert sier til meg at det er den snilleste hunden hun noen gang har truffet. Da blir jeg jo så stolt, og til alt overmål sto X'en helt rolig og lot de tre kose, logret, men var ellers rolig. Vanligvis ville hun virret på hodet for å se hva hånden gjorde oppå der, men nå lot hun jentene klappe seg slik de ville, og var bare en prakthund. Det er slike små gledesstunder i hverdagen som teller.
Og når vi fikk surret litt i telefonen med NAV også, var jo dagen fullkommen. Så dumt om de hadde vært enig med seg selv og kunne gi klare svar... Men nå vet jeg i hvert fall at jeg ikke får utbetalt noe i mars, fordi papirmølle tar tid.
Ellers er X'en helt og holdent tilbake til sitt faste og vante i dag, har fått sine måltider, vært på tur, snorker i senga, koser i sofaen, følger med på tingene jeg pakker, og trøster når minnene blir for sterke og noen tårer presser på.
Hun gjorde meg forresten så stolt i stad. På turen møtte vi tre jenter i tiårsalderen. To av de kom kjapt bort og spurte om de kunne få hilse, mens den tredje trakk seg litt unna og forklarte meg at hun var redd for hunder. De to jentene fikk hilse på X'en, og hun koste seg jo med oppmerksomhet, kløing bak ører og rufsing i pelsen. Men så nærmer den tredje jenta seg sakte, men sikkert. Og til slutt står hun og klapper X'en forsiktig oppå hodet, mens hun litt sjenert sier til meg at det er den snilleste hunden hun noen gang har truffet. Da blir jeg jo så stolt, og til alt overmål sto X'en helt rolig og lot de tre kose, logret, men var ellers rolig. Vanligvis ville hun virret på hodet for å se hva hånden gjorde oppå der, men nå lot hun jentene klappe seg slik de ville, og var bare en prakthund. Det er slike små gledesstunder i hverdagen som teller.
20. mars 2011
Museum og julebord
Jeg har tilbragt noen koselige dager i Varteig hos pappa, og det viste seg å lønne seg! Bilen trengte service, og to kjappe telefoner til mitt faste verksted og pappas faste verksted gjorde at jeg sparte nesten halve regningen i Varteig! Da var ikke det et vanskelig valg. Som om jeg trenger en grunn til å besøke pappa, men det er jo kjekt å kunne kombinere.
Nå vet vi også hvorfor oljelampa ikke ga noe varsel for et par uker siden da bilen stoppet. Det er et brudd i sensoren som registrerer oljenivået, eller noe sånt, jeg snakker ikke bilsk. Men det var i hvert fall en logisk forklaring, og ikke bare teit Stine bak rattet. De rakk dessverre ikke å fikse det under servicen, så jeg skal tilbake og få det reparert. Da skal jeg også på prisantydning på å fikse en karosseriskade jeg har, som verkstedet i Oslo skal ha 12.000 for å fikse. Au...
Det lønte seg å være noen dager hos pappa av flere grunner. Min søster hadde ryddet i sine saker og donert vrakgodset til et loppemarked som er til våren, med mellomlagring hos pappa. Jeg gikk selvfølgelig gjennom eskene og fikk sneket til meg noen ting jeg trenger - nice!
Deretter gikk vi gjennom hundeskapet hos pappa. Han trenger ikke så mye hundesaker for tiden, åpenbart, så da fikk jeg overta det som var i grei stand - for eksempel to stappfulle søppelsekker med tepper, håndklær og laken til å bruke i valpekassa. Før eller senere må jeg da få bruke det?
Rett rundt huset til pappa begynner det å bli litt bart, så når jeg skal dit neste helg skal jeg se om det har tint bort nok snø til å få lagt et enkelt spor på 100-150 meter til X'en, som en start på den sesongen. Jeg fant noen områder i skogen, og det er også noen jorder som begynner å få tilnærmet bare flekker.
Jeg liker snøen, men jeg liker ikke overgangsfasen til vår. Nå som det har begynt å tine og råtne, kan det for min del bare bli borte, tørke opp, og stabilisere seg på 12-14 plussgrader fram til november...
Det er litt rart å komme til pappa enda. Even mangler der. Selv om han ikke gjorde så mye ut av seg, har han etterlatt seg et tomrom. Det merker både pappa og jeg. Jeg er ikke sikker på hva X'en merker. Hun tok en runde rundt og undersøkte alle kriker og kroker da vi kom fram, men om det var for å orientere seg eller for å lete etter Even, vet vi jo ikke. Eller for å lete etter halvspiste griseører Even hadde en tendens til å gjemme/glemme bort.
Mens bilen var inne til service, gikk jeg og pappa på museum. Både Varteig bygdemuseum og Meieriet, det er jo så artig å se hvordan våre forfedre levde. Det verste er at mange av møblene og tingene kunne jeg tenkt meg å ha i egen heim, jeg liker slike gamle ting, jeg... Hundre år gammelt interiør er mye penere enn det en finner på IKEA. (Mobilbilder, derav kvaliteten.)
En artig historie om min tipptipptipp Marthe må jeg få ta med, som pappa fortalte meg.
Dette var mens Danmark-Norge lå i krig med Sverige, rettere sagt Danmark og Sverige var mildt sagt uenig om hvem som skulle ha Norge. Svenske soldater oppsøkte ulike gårder for å rekvirere hester og annet utstyr de trengte i sin krigføring. De kom også til Bøe, hvor det fantes én hest på gården, og den ville altså soldatene ta. De var urokkelige, inntil min tøffe tipptipptipp kom ut og snakket med øverstkommanderende. Hun tilbød ham en butt med smør om de lot hesten være. Og det gikk de med på!
Tilbake til 2011, på lørdag var det julebord. Selvfølgelig. Det er innmari mye som skjer i november og desember, så også OODK har lagt sin årsfest til vinteren. Veldig koselig å gjøre noe i mars, som er en ellers kjedelig og hendelsesløs måned.
Vi skulle på Wallmans, og jeg kan bare anbefale en tur dit. Sang- og dansenumrene var underholdende og imponerende! Han som ble benevnt som butler var en slitsom og platt klovn, etter min smak, med litt for mye underbuksehumør, slapsticks og krampaktig humor. Det kunne passet i en annen setting, men ikke der. For ikke å glemme maten, den var også veldig god! Det sto tapas på bordene da vi kom, som en liten pirrende forrett. Krydderpølse, ost, sterk tomatsuppe og en fiskesak vi ikke helt klarte å identifisere, men godt var det - med deilig brød til. Forretten var sashimi av laks servert med salat på glassnudler, koriander og chili. Til hovedrett en utsøkt biff som smeltet på tunga servert med ristede poteter, gresskar, sopp og bacon samt en trøffelsjy. Nå som jeg leser menyen på nett ser jeg at det var gresskar, jeg trodde kanskje det var kålrot, men da har jeg vel spist gresskar :D Dessert var vaniljepannacotta med kirsebærkompott. Jeg er ikke så glad i kirsebær, men alt annet var veldig godt. De hadde gode ting i baren også, gitt, og en lystig gjeng fra OODK var de siste som forlot stedet. Festen fortsatte annet steds, og det var vel heller tidlig enn sent før jeg kom meg hjem.
Der ble jeg møtt av en glad X'en, som spratt ut for å spise snø og tisse. Jeg så at vannskåla i gangen var tom, så jeg fylte den opp. X'en kom inn igjen og drakk begjærlig. Jeg satte meg i sofaen for å spise kebab'en jeg hadde tatt med hjem. Så ser jeg mot kjøkkenet, og opdager at lokket til fôrtønna ligger på gulvet. Hjertet synker i magen, jeg kjenner meg veldig våken og edru, og går for å sjekke. Og jada, X'en har klart å forsyne seg av tørrfôret. Jeg anslår mengden hun har fått i seg til å være tre-fire liter.
En kjapp sjekk av X'en og jeg kan konstatere at hun har en meget full og hard buk. Men den virker massiv og full, ikke hul og luftfylt når jeg dunker på den.
Jeg bestemmer meg for å holde meg våken lengst mulig for å følge med på utviklingen hennes, men etter to timer har jeg så vondt i øynene at jeg bare må legge meg. Jeg tar X'en med opp på soverommet, så jeg kan ha kontroll på henne, men hun bare turner i senga og maser på kos - jeg er redd for at hun skal slynge i gang en magedreining, så hun får legge seg der hun vil i stedet.
Jeg sover ekstremt overfladisk, våkner hver gang jeg hører X'en flytte seg, jeg hører hun drikke vann og avbryter henne i det, men jeg var ikke tilstedeværende nok til å ta vannet fra henne.
Etter et par timer begynner hun å boffe forsiktig nedi stua, og den lyden kjenner jeg - noen må på do! Så kjapt ut i nattkjole og muck boots, hvor X'en bæsjer enorme mengder.
Jeg småslumrer en liten time til, før X'en igjen boffer. Ut igjen, hvor hun både bæsjer og tisser. Magen kjennes mye bedre nå, så å si som normalt.
Jeg slapper av et par timer til, før jeg kommer meg opp. Jeg har vel ikke følt meg veldig våken og opplagt i dag, men det viktigste er at X'en virker i fint slag. Hun har ikke fått mat, så magen kan roe seg helt, og hun har bare fått lufteturer i bånd. Men hun har virket helt som seg selv.
Det var neppe noen reell dramatikk i natt, men jeg ble vanvittig redd, og det ble ikke bedre av at jeg jo visste jeg ikke var kjørbar. Vi har mistet fire bernere til magedreining, så det sitter et permanent spøkelse på min høyre skulder og minner meg på hvor fort det kan gå, hvor lite som skal til og hvor viktig det er å komme seg kjapt til veterinær. Mulig jeg overreagerer på en forspist bernerfrøken, men heller det enn å miste henne.
Jeg har oppbevart tørrfôret på samme måte i flere måneder, men da har hun endelig skjønt hvordan den åpnes. Så da får jeg finne på noe lurt i stedet.
Så, en rolig søndag er snart over, senga blir forlokkende i kveld. Men jeg har da fått gjort litt fornuftige ting i dag - pakket mer saker, meldt flyttemelding her og der, bestilt ettersending av posten, og andre slike ting som hører med i en flytteprosess.
Nå vet vi også hvorfor oljelampa ikke ga noe varsel for et par uker siden da bilen stoppet. Det er et brudd i sensoren som registrerer oljenivået, eller noe sånt, jeg snakker ikke bilsk. Men det var i hvert fall en logisk forklaring, og ikke bare teit Stine bak rattet. De rakk dessverre ikke å fikse det under servicen, så jeg skal tilbake og få det reparert. Da skal jeg også på prisantydning på å fikse en karosseriskade jeg har, som verkstedet i Oslo skal ha 12.000 for å fikse. Au...
Det lønte seg å være noen dager hos pappa av flere grunner. Min søster hadde ryddet i sine saker og donert vrakgodset til et loppemarked som er til våren, med mellomlagring hos pappa. Jeg gikk selvfølgelig gjennom eskene og fikk sneket til meg noen ting jeg trenger - nice!
Deretter gikk vi gjennom hundeskapet hos pappa. Han trenger ikke så mye hundesaker for tiden, åpenbart, så da fikk jeg overta det som var i grei stand - for eksempel to stappfulle søppelsekker med tepper, håndklær og laken til å bruke i valpekassa. Før eller senere må jeg da få bruke det?
Rett rundt huset til pappa begynner det å bli litt bart, så når jeg skal dit neste helg skal jeg se om det har tint bort nok snø til å få lagt et enkelt spor på 100-150 meter til X'en, som en start på den sesongen. Jeg fant noen områder i skogen, og det er også noen jorder som begynner å få tilnærmet bare flekker.
Jeg liker snøen, men jeg liker ikke overgangsfasen til vår. Nå som det har begynt å tine og råtne, kan det for min del bare bli borte, tørke opp, og stabilisere seg på 12-14 plussgrader fram til november...
Det er litt rart å komme til pappa enda. Even mangler der. Selv om han ikke gjorde så mye ut av seg, har han etterlatt seg et tomrom. Det merker både pappa og jeg. Jeg er ikke sikker på hva X'en merker. Hun tok en runde rundt og undersøkte alle kriker og kroker da vi kom fram, men om det var for å orientere seg eller for å lete etter Even, vet vi jo ikke. Eller for å lete etter halvspiste griseører Even hadde en tendens til å gjemme/glemme bort.
Mens bilen var inne til service, gikk jeg og pappa på museum. Både Varteig bygdemuseum og Meieriet, det er jo så artig å se hvordan våre forfedre levde. Det verste er at mange av møblene og tingene kunne jeg tenkt meg å ha i egen heim, jeg liker slike gamle ting, jeg... Hundre år gammelt interiør er mye penere enn det en finner på IKEA. (Mobilbilder, derav kvaliteten.)
 |
| Kontoret til Olav Spydevold, som skrev bygdeboka i Varteig, et manus på bortimot 2.000 sider. |
 | |
| Hva kan denne gamle esken skjule? Moderne kronestykke for å vise størrelsen. |
 |
| Denne esken har inneholdt nette, feminine sigaretter! |
 |
| Et herlig skatoll, med mange skuffer og detaljer. |
 |
| Et vakkert skap med enkle, men fine dekorasjoner. |
 |
| Kroneseng med fint sengetøy og nattkjole. Me likes! |
 |
| Vakre gardiner, og jeg har spurt veldig pent om mamma - som har bedt meg si fra om det er noe håndarbeid jeg trenger - kan forsøke å lage noe lignende som stuegardiner til meg i bursdagsgave. |
 |
| I et tidligere besøk i museet hadde pappa snublet over denne huspostillen, som viste seg å være mer enn gjennomsnittlig interessant for oss. |
 |
| Her er omslaget til postillen. Der har det sirlig blitt ført opp oversikt over barna etter hvert som de er født. Og Marthe Evensdatter er min tipp-tipp-tipp-oldemor! Ordene er trolig ført i penn av min tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar. |
Dette var mens Danmark-Norge lå i krig med Sverige, rettere sagt Danmark og Sverige var mildt sagt uenig om hvem som skulle ha Norge. Svenske soldater oppsøkte ulike gårder for å rekvirere hester og annet utstyr de trengte i sin krigføring. De kom også til Bøe, hvor det fantes én hest på gården, og den ville altså soldatene ta. De var urokkelige, inntil min tøffe tipptipptipp kom ut og snakket med øverstkommanderende. Hun tilbød ham en butt med smør om de lot hesten være. Og det gikk de med på!
Tilbake til 2011, på lørdag var det julebord. Selvfølgelig. Det er innmari mye som skjer i november og desember, så også OODK har lagt sin årsfest til vinteren. Veldig koselig å gjøre noe i mars, som er en ellers kjedelig og hendelsesløs måned.
Vi skulle på Wallmans, og jeg kan bare anbefale en tur dit. Sang- og dansenumrene var underholdende og imponerende! Han som ble benevnt som butler var en slitsom og platt klovn, etter min smak, med litt for mye underbuksehumør, slapsticks og krampaktig humor. Det kunne passet i en annen setting, men ikke der. For ikke å glemme maten, den var også veldig god! Det sto tapas på bordene da vi kom, som en liten pirrende forrett. Krydderpølse, ost, sterk tomatsuppe og en fiskesak vi ikke helt klarte å identifisere, men godt var det - med deilig brød til. Forretten var sashimi av laks servert med salat på glassnudler, koriander og chili. Til hovedrett en utsøkt biff som smeltet på tunga servert med ristede poteter, gresskar, sopp og bacon samt en trøffelsjy. Nå som jeg leser menyen på nett ser jeg at det var gresskar, jeg trodde kanskje det var kålrot, men da har jeg vel spist gresskar :D Dessert var vaniljepannacotta med kirsebærkompott. Jeg er ikke så glad i kirsebær, men alt annet var veldig godt. De hadde gode ting i baren også, gitt, og en lystig gjeng fra OODK var de siste som forlot stedet. Festen fortsatte annet steds, og det var vel heller tidlig enn sent før jeg kom meg hjem.
Der ble jeg møtt av en glad X'en, som spratt ut for å spise snø og tisse. Jeg så at vannskåla i gangen var tom, så jeg fylte den opp. X'en kom inn igjen og drakk begjærlig. Jeg satte meg i sofaen for å spise kebab'en jeg hadde tatt med hjem. Så ser jeg mot kjøkkenet, og opdager at lokket til fôrtønna ligger på gulvet. Hjertet synker i magen, jeg kjenner meg veldig våken og edru, og går for å sjekke. Og jada, X'en har klart å forsyne seg av tørrfôret. Jeg anslår mengden hun har fått i seg til å være tre-fire liter.
En kjapp sjekk av X'en og jeg kan konstatere at hun har en meget full og hard buk. Men den virker massiv og full, ikke hul og luftfylt når jeg dunker på den.
Jeg bestemmer meg for å holde meg våken lengst mulig for å følge med på utviklingen hennes, men etter to timer har jeg så vondt i øynene at jeg bare må legge meg. Jeg tar X'en med opp på soverommet, så jeg kan ha kontroll på henne, men hun bare turner i senga og maser på kos - jeg er redd for at hun skal slynge i gang en magedreining, så hun får legge seg der hun vil i stedet.
Jeg sover ekstremt overfladisk, våkner hver gang jeg hører X'en flytte seg, jeg hører hun drikke vann og avbryter henne i det, men jeg var ikke tilstedeværende nok til å ta vannet fra henne.
Etter et par timer begynner hun å boffe forsiktig nedi stua, og den lyden kjenner jeg - noen må på do! Så kjapt ut i nattkjole og muck boots, hvor X'en bæsjer enorme mengder.
Jeg småslumrer en liten time til, før X'en igjen boffer. Ut igjen, hvor hun både bæsjer og tisser. Magen kjennes mye bedre nå, så å si som normalt.
Jeg slapper av et par timer til, før jeg kommer meg opp. Jeg har vel ikke følt meg veldig våken og opplagt i dag, men det viktigste er at X'en virker i fint slag. Hun har ikke fått mat, så magen kan roe seg helt, og hun har bare fått lufteturer i bånd. Men hun har virket helt som seg selv.
Det var neppe noen reell dramatikk i natt, men jeg ble vanvittig redd, og det ble ikke bedre av at jeg jo visste jeg ikke var kjørbar. Vi har mistet fire bernere til magedreining, så det sitter et permanent spøkelse på min høyre skulder og minner meg på hvor fort det kan gå, hvor lite som skal til og hvor viktig det er å komme seg kjapt til veterinær. Mulig jeg overreagerer på en forspist bernerfrøken, men heller det enn å miste henne.
Jeg har oppbevart tørrfôret på samme måte i flere måneder, men da har hun endelig skjønt hvordan den åpnes. Så da får jeg finne på noe lurt i stedet.
Så, en rolig søndag er snart over, senga blir forlokkende i kveld. Men jeg har da fått gjort litt fornuftige ting i dag - pakket mer saker, meldt flyttemelding her og der, bestilt ettersending av posten, og andre slike ting som hører med i en flytteprosess.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
