Vi når stadig nye dybder

Hehe, andre hadde kanskje valgt å holde kjeft om det X’en og jeg har gjort i dag, men jeg gidder ikke – en får ta med seg oppturer og nedturer i hundeholdet, og har en valgt å blogge fra hundeholdet tar en med noen av nedturene.

X’en og jeg deltok på uoffisielt lydighetsstevne i dag – jeg fant annonsen på mandag, påmeldingsfristen var egentlig søndag, men jeg ringte og neida, ikke noe problem å få bli med. Jeg tenkte det kunne være en god anledning til å få mer konkurransetrening.

Stevnet begynte klokka seks, så jeg dro fra jobb litt over fire, tenkte at da hadde jeg god tid. Vel vet jeg det kan være litt kø ut av byen, men at jeg skulle bruke over halvannen time til Ås hadde jeg aldri sett for meg. Jeg kjører jo aldri fra jobb på det tidspunktet ellers, slutter aldri tidligere enn fem. Så det var litt av en oppladning, halvannen time i bilen i solsteika! Vi var varme og tørste begge to da vi kom fram. Heldigvis var arrangør litt forsinket, så vi fikk tid til både å drikke, tisse, drikke litt til, og varme opp. Jeg merket at X’en ikke var helt med, hadde ikke noe sprut og engasjement, så jeg jobbet mye med å belønne kontakt og oppmerksomhet.

Så var vi i gang, med hele to hunder i klasse 1.

Tannvisning, X’en sitter som hun skal, tier.

Fellesdekk, hun legger seg greit, ikke så mye snusing som jeg har sett de to forrige gangene (og det er ikke noe vi har rukket å trene på enda heller). Vi går tilbake, og bare en meter eller to før jeg kommer til henne spretter hun opp – akutt loppe som klør! Vi får 7.5, dommer sier ikke hva hun trekker for, så jeg antar hun trakk såpass for at hun spratt opp for tidlig.

Lineføring, hunden er ikke med, men som vanlig går hun seg opp. Vi går en L, og den første veien er det subbing, hun gjør ikke holdt, følger ikke med i vendingen så jeg snubler i henne, og det er bare klabb, jeg må dra henne. På returen går det så mye bedre, da får vi også en springmarsj, og det er jo moro! Vi hadde saktemarsj første veien… Jeg var for varm og klam til å orke å gå fortere enn jeg gikk, vi hadde det vel ikke så moro akkurat der. Men vi fikk 6.

Fri ved foten, der benyttet X’en anledningen til å fortelle hvor kjedelig dette var, og stakk ut av ringen, og rett inn i bygningen ved siden av. Jeg etter, og ser i alle rom som er der, til jeg oppdager en trapp opp til andre etasje. Øverst i trappa står X’en, logrer og boffer, og løper av gårde. Jeg ser ikke hvor hun går, så jeg må innom alle rom på begge sider av gangen, før jeg finner henne innerst – hun er jo ikke dum, vet hvor det lønner seg å gjemme seg! I fall noen lurer, det ble en null, gitt!

Dekk fra holdt, i det jeg stopper for å gjøre holdt forsvinner X’en igjen, det var ikke noe moro.
Dommer spør da om jeg har en leke som hunden synes er morsom som jeg kan bruke for å motivere henne, så hun ikke får erfart at det fungerer å løpe fra meg. Jeg går til bilen for å hente en kul ball, og der står faktisk X’en med to bein på stigbrettet og håper at jeg skal åpne burdøra. Jeg piper med ballen, overser henne, og går tilbake til ringen. Piper litt til, og da er det ei jente som kommer i fulle farta og vil være med!
Null på dekk fra holdt, og vi går videre. Jeg tenker at nå får vi null på resten, men driter i det, jeg vil bare gjennomføre og få treningen.

Innkalling, X’en sitter fint, så fint at jeg må bruke dobbeltkommando for å få henne til meg – men da kommer hun også i høyt tempo, dog noe lavere enn før. Jeg husker ikke helt, jeg mener at hun runder meg som vanlig, men blir stående litt foran meg, logrende og vente på ball eller moro eller hva nå som skjer i hodet hennes. Men vi fikk null, så det er mulig jeg husker feil, at hun var så vidt ute av ringen? Eller kan en få null for dobbeltkommando på innkalling og manglende avslutning? Dommer hadde som sagt ikke noen åpen bedømmelse, og jeg tenkte ikke på å spørre siden jeg da trodde jeg fikk null på alt uansett.

På dette tidspunktet spør dommer om jeg ikke vil bryte, men nei, sier jeg, vi fortsetter, det er jeg som bestemmer om vi trener eller ikke, X’en skal ikke få styre det.

Så vi fortsetter med stå under marsj. Jeg bruker ballen for å trigge henne litt, vi begynner å gå, hun går på i et forrykende tempo, jeg jogger etter for å ta henne igjen, på høyde med dommer brøler jeg stå, jeg kommer meg så vidt foran henne og sier stå en gang til, og slenger på en hånd foran snuta, og deretter avslutter øvelsen som vi skal. Og vi får 5! Andre dommere har jo automatisk nullet for to ståkommandoer på den øvelsen, så der tror jeg kanskje dommeren var snill. Men jeg klager ikke, det er jo hyggelig å få karakter i noen øvelser!

Til slutt er det hopp over hinder, som jeg synes vi gjennomfører greit – litt lite elegant inn- og utmarsj, men fint hopp. Fem, så litt usikker på hva som trakk så mye der, når jeg sammenligner med tidligere hopp. Men, spiller ingen rolle.

I helhet fikk vi null, og det var nok rimelig fortjent i dag…
Summen ble ufattelige 69.5 poeng :-D

Jeg trodde altså at jeg fikk null på alle øvelser etter dekk fra holdt, siden jeg hadde med meg ball i ringen. Men så kom klasse 2 inn i ringen, og der hadde alle med seg biteskinn og godbiter og draleke og alt mulig rart – og dommer trakk ingenting for det!
Så, jeg tenkte at det var et ordinært, men uoffisielt stevne. Mens arrangør har sagt til dommer at det er lov til å belønne mellom øvelsene, for å gjøre det ekstra morsomt og spennende i ringen. Som arrangør sa, de har slike stevner for at hundene skal lære at det kan komme overraskelser også på konkurranse. Og det er jo fantastisk å få gå slike stevner! Så jeg kommer gjerne tilbake, de snakket om å ha et nytt i august. De fem (!) andre som deltok på stevne forsto jeg som alle tilhørte arrangørklubben og trente med dem, så de var jo inneforstått med ”spillereglene”, mens jeg som outsider tok dette som et ordinært stevne. Jaja, sånt skjer.

Men vi kom jo på andreplass, hurra for pallplass liksom! :-D Premie fikk vi også – treningsdagbok til meg og ”oral health care-sticks” til X’en.

Jeg synes det er positivt at tannvisning er bankers. Jeg synes det er positivt at X’ens hopper hinder selv på dårlige dager, med tanke på hvor kraftige aversjoner hun hadde for det møkkahinderet. Jeg synes det er positivt at jeg beholder humøret, selv om X’en forlater ringen. OK, humøret og spruten min var ikke som vanlig, jeg var påvirket av vær og lang arbeidsdag og tørste og dritt, men jeg ble verken sur eller sint på X’en.

Etter at konkurransen var ferdig tok jeg med meg X’en og en favorittleke hun ikke har sett siden september inn i ringen, jeg giret henne opp, gikk to skritt fri ved foten, og belønnet masse med lek, gikk fire skritt, belønnet masse med samme leke, gikk fire nye skritt, belønnet masse og avsluttet. Vanligvis girer jeg henne ikke opp så mye før konkurranse, fordi hun bikker over, blir hoppete og skal leke. Men på dager som dette må jeg kanskje gi enda mer av meg selv og hjelpe henne å legge forholdene til rette for å kunne jobbe. På den ene siden var hun påvirket av varmen, men på den annen side er du ikke så veldig påvirket av varmen når du fremdeles kan løpe hurtig på innkalling, kan jobbe på noen øvelser, og kan leke som en gal med long time no see-leken sin! Det er ikke varmen det står på, det er motivasjonen som er primærproblemet vårt. X’en kan øvelsene, men jeg må – igjen – gå i meg selv og bli mer morsom. Jamfør forrige bloggen min, så må jeg lære X’en at lek er MED MEG, at jeg ikke bare er en ballutspytter, men at leken kommer fra meg. Vi må på lekekurs!

For vi pingler ikke ut etter en litt dårlig dag med mange smultringer – vi forsøker igjen!