Påska

Påska, ja...

I fjor valgte jeg å investere i en ny laptop - ei vifte som sang på siste verset og truet med å lage brannsår i fanget mitt hver gang jeg brukte den, en ustabil lader, et konk batteri og til slutt et skjermkorm som takket for seg; da kunne jeg sløse penger på ny teknikk også (jeg liker å bruke ting til de faktisk ikke henger sammen, jeg, jeg bruker ikke penger i tide og utide på verken mobil eller klær eller annet. Passer det og fungerer det, så bruker jeg det).
Dessverre mente den nye laptopen at den ikke kunne kommunisere med speilrefleksen min - jeg forsto det som at problemet var at kameraet var for gammelt (kjøpt i 2005 eller 2006 - men igjen, det fungerer jo, så hvorfor kjøpe nytt bare fordi det har kommet nye etterpå?), og selvfølgelig fant jeg ikke kameraets installasjons-CD - det ligger jo i en av 12 banankasser med "divv" som enda ikke er pakket ut enda etter ørten flyttinger (jeg bor nå på min tiende adresse siden 2001 - men nå har jeg bodd her i to år og tre dager, og det er det lengste oppholdet jeg har hatt på en eneste adresse etter videregående, og jeg har tenkt til å bli her enda en god stund), og jeg fant ikke drivere å laste ned heller. Så da mistet jeg åpenbart etter hvert all lyst til å ta bilder; de har liten verdi stuck på minnekortet.
Men så fikk jeg tips om å kjøpe en kortleser, kanskje kunne den overprøve kommunikasjonsproblemene mellom laptop og kamera. Og det kunne det! Så brått fikk jeg jo overført alt jeg har tatt av bilder fra september 2012. Det har primært blitt de store anledningene - som lille nieses dåpsdag og første jul, og ikke et eneste bilde av jentene mine.

Men deler av påska skulle jeg tilbringe i Varteig med familien, så da tok jeg med kameraet for å få tatt noen fine turbilder og lekebilder av jentene igjen.
Første påskedag pakket vi sekker med all verdens saker og greier, og skulle på tur. Pappa, min søster med samboer og to barn, jeg og jentene. Vi bakstet oss fram i dyp løssnø, og vandret helt ned til Hesteløkka, som er et nydelig jorde 500 meter bak barndomshjemmet mitt. I "solveggen" på fjellet der laget vi oss base med wetbeds, sitteunderlag og andre lag, og fikk laget et stort bål i snøen.
Jentene fikk godbitsøk i snøen, og løp rundt løse, storkoste seg, og deltok aktivt i påskeegg-jakten som min 11 år gamle nevø ble sendt ut på - for Påskehøna hadde blitt svimmel av all flyingen på natta, bommet på målet, og mistet alle påskeeggene i skogkanten rundt Hesteløkka i stedet for i stua til pappa. Tøysehøne, ass... Men nevø lette målbevisst og ivrig etter de seks påskeeggene, godt assistert av en X'en som VET hva feltsøk er og jobbet strukturert, og en Foenix som ikke hadde peiling på hva hun holdt på med, men ikke var interessert i å gå glipp av potensiell moro.

Mens vi spiste, ble jentene bundet til hvert sitt tre. Det var faktisk første gang Foenix har blitt bundet på det viset, og hun er jo en snill og god hund som gjør det jeg ber henne om, så hun satt bare lettere molefonken og lurte på hvorfor. Mens mora, hun er jo noe mer bortskjemt og uoppdragen, så hun måtte av og til fortelle hvor urettferdig dette var...
Jeg kan jo forstå dem - vi grillet pølser, hadde med deig til pinnebrød, søss hadde bakt sjokoladekake med appelsin, pappa testet et turvaffeljern han fikk til sist farsdag, vi hadde kvikk lunsj og appelsiner, det var kakao med marshmallows og solo, og et realt fråtsegilde. Hvem kan klandre to bernermatvrak for å føle seg utelatt?

Nå ja, ikke helt utelatt, Påskehøna hadde visst sendt med griseører til dem i sekken til pappa, og de pølsene som ble for sorte havnet også i de to store gapene.

Det ble mer godbitsøk på jordet. Foenix vet ikke dette, men det er en del av treningen for å få henne rettet mot feltsøk etter hvert - at hun skal få en forståelse for søkskommando og lete bredt og dypt i et område, hvor hver godbit hun finner selvfølgelig fungerer som en belønning og motivasjon for godt arbeid.

Vi hadde med andre ord en perfekt påskestemningsdag ute, og dette var bare én av flere påskedager i Varteig.

Og etter denne bloggen og ordene jeg har brukt, forventer dere sikkert masse bilder, ikke sant?

Og det kunne dere jo fått, nå som jeg vet hvordan jeg får bildene ut av kameraet.

Hadde det ikke vært for at minnekortet sto igjen i minnekortleseren, som lå på stuebordet på Mogreina.

Jada...

Så i stedet, byr jeg på en liten filmsnutt jeg tok på tur med naboen for et par uker siden, så kan dere jo forsøke å se det vi så...


Elg på isen from Stine Bøe on Vimeo.