Det har ikke blitt blogget for mye fra dette kurset som vi går på nå - tiden går så fort, og det er ting som prioriteres over det å blogge...
Jeg føler at vi så raskere og større framgang på forrige kurs - men da startet vi jo på scratch, og lærte masse nye ting. På dette kurset lærer vi i og for seg ikke nye øvelser (det går fremdeles på sitt, dekk, bli, lineføring/fri ved fot, kontakt). Men vi lærer å gjøre øvelsene vanskeligere/mer avansert, vi lærer å styrke hundens forståelse for øvelsene, vi lærer hvordan hunden kan gjøre øvelsene bedre, vi lærer å diskriminere omgivelsene i større grad (uff, det høres i mine ører så fælt ut når instruktøren bruker det begrepet).
For å bli mer konkret:
Vi lærer betydningen av at hunden kan utføre og følge en kommando selv om vi ikke har øyekontakt, selv om vi står med ryggen til, selv om vi ikke er synlige.
Vi lærer betydningen av å trene i ulike settinger, kontekster, med forskjellig underlag og omgivelser.
Vi lærer betydningen av at hunden arbeider med oss, til tross for fristelser i umiddelbar nærhet.
I går øvde på vi på fellessitt med skjult fører - en øvelse i eliteklasse i lydighetskonkurranse. Ikke verst? Instruktøren sa at det var første gang han gikk så langt på dette kurset, men vi var så flinke! Nå er vel ikke akkurat X'en og jeg den ekvipasjen som ligger i tet og banker de andre i LP, men vi klarer nå på et visst nivå hver ny utfordring vi blir presentert for. Og hensikten er jo å trene videre hjemme, man blir ikke ferdig på dette kurset.
Først prøvde instruktøren at alle seks valpene skulle bli sittende, mens vi gikk rundt hushjørnet. Det ble for spennende med så mange valper i nærheten, så vi ble delt i to. Og da klarte vi faktisk å få tre valper til å sitte samtidig, selv om vi forsvant (baklengs) rundt et hjørne. Det hører med til historien at vi gikk tilbake til valpene rimelig raskt, for å rekke å belønne før de reiste seg, men man starter i det små, gjør man ikke?!?
Jeg synes jeg hver kurskveld trenger litt tid på å komme på nett med X'en, at hun trenger fem-ti minutter (mer? Jeg tar ikke tiden) på å falle til ro, konsentrere seg og koble seg opp på mitt nettverk. Det er i og for seg artig at hun blir giret av å være på trening, ser det som lystbetont, og det beviser jo også at vi ikke bare kan trene i stua eller alene på ei grusbane. Vi trenger forstyrrelser.
Jeg merker allerede på bussen på vei til treningen (tror jeg, mulig jeg projiserer) at hun vet noe skal skje. Enda vi tar buss hjem fra jobb også, men hun skjønner tilsynelatende at det er en annen buss i en annen retning.
Det hadde vært lettere å godta energinivået hennes og hvor klar hun er for å jobbe, hadde det ikke vært for at hun er så vokal. Kurskvelden starter med at instruktør prater og forklarer litt, og det har rett og slett ikke valpen tålmodighet til. Så hun bjeffer til meg, tilbyr ulik atferd (setter seg, legger seg, setter seg opp igjen, prøver andre ting) og er høylydt. Ganske irriterende, og jeg har enda ikke funnet noen bra måte som får henne stille (fra ignorering med ryggen til, til ren kjeft). Instruktøren har foreslått å lære henne å bjeffe på kommando, for dermed også å kunne lære henne en tyst-kommando. "For at en hund skal kunne gjøre det som er riktig, må den også kunne vite hva som er galt." (Nå er jo det å gi hals også en øvelse i bruks, uten at vi har tenkt til å få bruk for det)
På forrige kurs pleide jeg å binde X'en noen meter fra meg under slik prating, og da slo hun seg til ro i stillhet, så jeg skal prøve det neste gang. Vi er nå på et litt annet sted, så det er ikke like lett å finne steder å binde valpen.
Vi har forresten flyttet ut av parkeringshuset. Selv om det var rimelig kaldt om mandag, uforberedt på det som man var og følgelig dårlig kledd, er det bedre å være utendørs. Hunden er så mye renere når vi kommer hjem! Lenke og annet utstyr er renere. Vi er renere.
Vi var på valpeshow sist helg, og det rant brunt vann av X'en da hun ble badet på fredagen! Og da var det bare ei uke siden sist bad, så jeg skylder på to kurskvelder i parkeringshuset.
Her er forresten Mikkel, som vi trener med. Eier Linda har fått filmet når de trene av og til, og det er inspirerende å se på!
I det hele tatt bruker jeg tidvis mye tid på nettet for å lese andres blogger, se videoer, lære, bli inspirert, få ideer. Jeg leser alt fra "vanlige" hundeeieres hverdagsbetraktninger, via de som småkonkurrerer i ulike grener, til de som gjør det virkelig bra. Det er takknemlig med folk som gidder å blogge så man kan lære noe - også om ting som er vanskelig, nedturer og hvordan man håndterer disse. Der mangler vel i grunnen min blogg en del enda, for være direkte lærerik for andre... Men så er det nå bare noen hverdagsbetraktninger og -opplevelser fra lille store X'ens liv og leven.
Til sist må jeg jo få presentere dere for mine fjorten nye bestevenner, som jeg gjorde et blidt møte med i går, etter at værgudene hadde sagt sitt (og vi fortsetter å leke med fine linsa vi fikk til jul!):
