Ja, jeg skjønner at det er en grunn til at jeg aldri har klart å fylle dagbøkene mine. Jeg er ikke veldig trofast mot dem. Men jeg nekter å ha dårlig samvittighet for en sjelden oppdatert blogg. Dette er et overskuddsprosjekt!
Og overskudd har det vært lite av i det siste. Jeg har i grunnen et veldig enspora liv, styrt rett mot eksamen. Jeg har hatt mappeeksamen. Leverte en i dag (mannsforskning), forrige mandag (natur og kultur: Forholdet mellom mennesker og dyr) og mandag før det igjen (queer teori). Altså tre påfølgende mandager har hatt eksamensinnleveringer. Gjett hva jeg har brukt helgene til...
Jeg har virkelig prioritert mannsforskning og queer teori, og har gjort mitt ytterste for å forstå pensum og levere en reflektert og analytisk eksamen. Har også klart å dra veksler på emnene - la de snakke sammen. Veldig interessant. Har gitt så mye, og vil gjerne ha litt igjen. Tiden vil vise hva sensorene mener... Det tredje emnet, hundeemnet, ble etter hvert veldig nedprioritert. Av mange grunner, ingen prioritert rekkefølge: Jeg ble veldig paff og overrasket da jeg ganske langt uti semesteret oppdaget at pensumlisten var på 1500 sider. Jeg har hørt at normert pensum skal være på 750 sider. Ble litt motløs over alt jeg måtte gjennom da. Emnet viste seg også ikke å være det jeg hadde forventet. Fikk ikke det jeg ønsket å lære, og dette var tross alt et emne jeg tok som et ekstraemne og overskuddsprosjekt. Jeg trenger det ikke, tok det av personlig interesse. Men det var altså ikke som forventet, faktisk ganske skuffende, og nok til at jeg nedprioriterte det. Har brukt minimal tid. Hvis jeg står, så er det ikke rettferdig mot de som jobber mye. Samtidig er det urettferdig med så mye pensum som jeg ikke kan få oversikt over. Jeg håper å stå for å få omgjort maksimalt stipend fra lånekassa, men er forberedt på det meste. Er vel også troendes til å konte om jeg stryker, og da ikke bare pga. lånekassa. Greit å vite at jeg kan gjøre en innsats og levere en ståeksamen, selv når motivasjon og interesse blir presset til minussiden... Helgen før innlevering var også årets begivnehet på Hamar - Norges største utstilling i Vikingskipet. Ble ikke akkurat sittende å lese pensum da, nei. Var ringsekretær lørdag og søndag, med masse sosialt og koselig på fredag og lørdag kveld. Man treffer venner fra hele landet, treffer nye mennesker, ser fantastisk vakre hunder (og ikke fullt så vakre hunder), lærer masse og blir ufatelig sliten. Det hjalp jo også på at jeg ble dårlig søndag morgen, og brukte søndagen på å fly til og fra do... Men jeg fikk gjort ringsekretærjobben min - nesten. Fikk dessverre en telefon på tirsdag om at jeg hadde glemt å la dommeren signere premielistene. I ørska glemte jeg det helt, så kopi av listene må sendes til Portugal. Flaut, men jeg kan ikke annet enn å skylde på feber og dårlig form. Straffen får være at jeg var dårlig denne helga også.
Begynner å komme i julestemning. Hans skal ha eksamen i morgen, og etter det skal vi vaske ned leiligheten, som har blitt nedprioritert i denne søde førjulstid (les: Eksamenstid). Så skal jeg (over)pynte til jul. Hans synes nok det blir for mye, jeg mener bare at leiligheten er for liten for min julestemning. Har kjøpt julestjerner i dag, for å komme litt i gang. Men snart kommer nisser, adventsstake, stearinslys og masse fin julekos. Vanligvis ser jeg for meg å ha pyntet til jul senere, men siden vi ikke er i leiligheten når det er jul, må vi jo ha jul her nå! Stusselig å komme tilbake til en naken leilighet på nyåret som ikke ser ut som jul, og jeg har så mye fin julepynt jeg liker. Så her starter jula ved advent. Men når (!) vi får eget hus vi skal være i hele jula, så drøyer jeg vel litt. Kanskje... Det er jo så koselig med jul! Snart må jeg skrive julekort. Og vi må handle julegaver. Mmmm... Julekos! I dag har jeg bare slappet av med julebrus, julemarsipan og julemusikk. Litt slaraffen innimellom eksamen må man ha.
Jeg ser at forrige gang jeg skrev var 11. oktober, og jeg akter ikke å gjenfortelle alt som har skjedd etter det. Det er ikke så mye å snakke om heller. Forhåpentligvis blir jeg litt raskere framover... Det er ikke et nyttårsforsett. Det er en utopisk ønskedrøm...
29. november 2004
11. oktober 2004
Kjøleskap!
Gratulerer med dagen, Tonje!
Denne dagen har vært lang, men innholdsrik.
Det startet som vanlig med tre timer mannsforskning. Da gikk vi i de gruppene som ble konstruert sist mandag, og kommenterte hverandres eksamensutkast. Jeg er med i ei veldig konstruktiv gruppe, hvor jeg får mye ut av tilbakemeldingene. Vi tåler å gi og få kritikk til og av hverandre, og det er jo det ideelle. Vi diskuterte også problemstillingen, og mener at vi alle har løst den på en forsvarlig måte. Vi fikk også litt kommentarer fra foreleser, men skal få grundigere evaluering/veiledning etter å ha skrevet den andre oppgaven. Men jeg fikk litt å jobbe med fra henne for å styrke oppgaven, og jeg setter pris på å få noe så konkret som hun ga. Da er det lettere å jobbe videre.
Vi ble dog avbrutt av brannalarm! Den ga oss en støkk! Vi føk ut av senteret, ned trappene og til utgangen. Det var litt røyk i fjerde etasje, hvor vi var, men ingenting i forhold til trappa ned til andre og første etasje. Det var helt tett av røyk! Man så ingenting! Verken foran eller bak. Man så knapt nok seg selv, og jeg følte meg utrolig isolert og alene! Samtidig som jeg merket at det var folk rundt meg, for det var jo lyder og det ble dyttet for å komme seg fortest mulig ut. Selv om jeg hørte alt rundt meg, føltes det likevel som om alt var stille. Sært... Men jeg så ingenting, og var redd for å falle i trappa. Det kunne lett skjedd. Og ingen hadde sett det, bare merket det når de tråkket på meg. Virkelig skummelt. Nederst i trappa sto en brannmann som kjeftet på oss for ikke å bruke nødutgangene... Så nå skal studentutvalget be senteret om en brannsikkerhetsomvisning, for vi visste jo ikke hvor nødutgangene var!
Deretter var det tre timer med queer teori, som ble forkortet til to, hvor vi hadde om Judith Butler. Hun er en vanskelig dame, men jeg følte at jeg fikk en viss forståelse av teorien hennes. Den kan virke litt svevende og uhåndgripelig, mendet hjelper for hver gang jeg hører om henne. Essensen i hennes teori er at kjønn ikke er noe du har, men noe du gjør. Altså er ikke kjønn noe essensielt som styrer deg, men heller noe konstruert du kan være litt mer i kontroll over. Samtidig som kjønn ikke blir en fast kategori.
Jeg kom meg hjem, for å sjekke om kjøleskapet var kommet. Vi tømte det i går, og fikk legge frossen mat i fryseren til huseirne, Aud og Trond. De sa at kjøleskapet var lovet å komme mellom ti og fire i dag, så jeg hadde tenkt til å dra i butikken og fylle det opp. Men intet kjøleskap hos oss... Hans kom også hjem etter hvert, og etter å ha middag kommer plutselig et kjøleskap inn i stua! Lykke! Aud hadde ringt i tretiden for å forsikre seg om at de skulle komme. Men det viste seg at de hadde slettet bestillingen vår, og var nå utsolgt. Da hadde Trond blitt passe sint, og bedt dem om å enten skaffe et kjøleskap fra et annet sted, eller låne oss et annet til de kunne skaffe oss det opprinnelige. Og de klarte å finne et kjøleskap i en annen butikk - det var ikke så utsolgt som de først mente. Veldig deilig å ha kjøleskap. Fikk tømt kjøleboksen, og kan nå handle mat igjen!
Men ikke i dag, for jeg måtte løpe til Blindern for å være med på KFøL! Sosial gathering med studiene, for å feire at noen av dem har levert eksamen i dag, og ellers bli kjent med hverandre. Hadde bare tenkt til å være der en liten stund, men var ikke hjemme før midnatt... Men da hadde jeg i hvert fall med meg hjem melk, brød og pålegg fra bensinstasjonen!
Denne dagen har vært lang, men innholdsrik.
Det startet som vanlig med tre timer mannsforskning. Da gikk vi i de gruppene som ble konstruert sist mandag, og kommenterte hverandres eksamensutkast. Jeg er med i ei veldig konstruktiv gruppe, hvor jeg får mye ut av tilbakemeldingene. Vi tåler å gi og få kritikk til og av hverandre, og det er jo det ideelle. Vi diskuterte også problemstillingen, og mener at vi alle har løst den på en forsvarlig måte. Vi fikk også litt kommentarer fra foreleser, men skal få grundigere evaluering/veiledning etter å ha skrevet den andre oppgaven. Men jeg fikk litt å jobbe med fra henne for å styrke oppgaven, og jeg setter pris på å få noe så konkret som hun ga. Da er det lettere å jobbe videre.
Vi ble dog avbrutt av brannalarm! Den ga oss en støkk! Vi føk ut av senteret, ned trappene og til utgangen. Det var litt røyk i fjerde etasje, hvor vi var, men ingenting i forhold til trappa ned til andre og første etasje. Det var helt tett av røyk! Man så ingenting! Verken foran eller bak. Man så knapt nok seg selv, og jeg følte meg utrolig isolert og alene! Samtidig som jeg merket at det var folk rundt meg, for det var jo lyder og det ble dyttet for å komme seg fortest mulig ut. Selv om jeg hørte alt rundt meg, føltes det likevel som om alt var stille. Sært... Men jeg så ingenting, og var redd for å falle i trappa. Det kunne lett skjedd. Og ingen hadde sett det, bare merket det når de tråkket på meg. Virkelig skummelt. Nederst i trappa sto en brannmann som kjeftet på oss for ikke å bruke nødutgangene... Så nå skal studentutvalget be senteret om en brannsikkerhetsomvisning, for vi visste jo ikke hvor nødutgangene var!
Deretter var det tre timer med queer teori, som ble forkortet til to, hvor vi hadde om Judith Butler. Hun er en vanskelig dame, men jeg følte at jeg fikk en viss forståelse av teorien hennes. Den kan virke litt svevende og uhåndgripelig, mendet hjelper for hver gang jeg hører om henne. Essensen i hennes teori er at kjønn ikke er noe du har, men noe du gjør. Altså er ikke kjønn noe essensielt som styrer deg, men heller noe konstruert du kan være litt mer i kontroll over. Samtidig som kjønn ikke blir en fast kategori.
Jeg kom meg hjem, for å sjekke om kjøleskapet var kommet. Vi tømte det i går, og fikk legge frossen mat i fryseren til huseirne, Aud og Trond. De sa at kjøleskapet var lovet å komme mellom ti og fire i dag, så jeg hadde tenkt til å dra i butikken og fylle det opp. Men intet kjøleskap hos oss... Hans kom også hjem etter hvert, og etter å ha middag kommer plutselig et kjøleskap inn i stua! Lykke! Aud hadde ringt i tretiden for å forsikre seg om at de skulle komme. Men det viste seg at de hadde slettet bestillingen vår, og var nå utsolgt. Da hadde Trond blitt passe sint, og bedt dem om å enten skaffe et kjøleskap fra et annet sted, eller låne oss et annet til de kunne skaffe oss det opprinnelige. Og de klarte å finne et kjøleskap i en annen butikk - det var ikke så utsolgt som de først mente. Veldig deilig å ha kjøleskap. Fikk tømt kjøleboksen, og kan nå handle mat igjen!
Men ikke i dag, for jeg måtte løpe til Blindern for å være med på KFøL! Sosial gathering med studiene, for å feire at noen av dem har levert eksamen i dag, og ellers bli kjent med hverandre. Hadde bare tenkt til å være der en liten stund, men var ikke hjemme før midnatt... Men da hadde jeg i hvert fall med meg hjem melk, brød og pålegg fra bensinstasjonen!
10. oktober 2004
8.-10. oktober
Det blir nok et oppsamlingsinnlegg, siden jeg har vært borte i helgen.
Fredag startet det med lesesal på SKK. Jeg kom litt seint, fordi jeg var flink og lagde kyllingsalat til både meg og Hans for lunsj. Det tar tid å spise sunt... Men jeg fikk lest veldig mye når jeg først kom dit. Leser nå Female Masculinity av Judith Halberstam, som er en bok som passer rett inn i mitt interessefelt. Synes tittelen sier seg selv, og sier ikke så veldig mye mer foreløpig. Har lest cirka halvparten av det vi skal lese, så kanskje jeg kommer med flere tanker når jeg har et mer helhetlig inntrykk.
Men jeg må jo si allerede nå at Judith Halberstam er med i et transemiljø i USA, som er med i dramadokumentaren Venus Boyz. Noen har fått høre veldig mye om VB fra meg, fordi jeg ble så bergtatt av tematikken. Hva er kjønn? Finnes kjønn? Trenger vi kjønn? Del La Grace Volcano er med i VB, og hin og Halberstam har sammen laget en bildebok om transer. Hadde vært spennende å se den for å se hvordan kjønn der parodieres og framstilles.
Etter lesesalen var det studentutvalgsmøte, hvor vi allerede nå begynner å planlegge eksamensfest i desember - mange forskjellige måter vi vil gjøre det på. Det er også mer fagpolitiske saker vi jobber med, så dette ser ut til å være et studentutvalg som fungerer veldig bra og hvor ting blir gjort!
Dro deretter til Varteig, hvor tante Birgit var på besøk. Joakim hadde stor moro av at jeg tegnet. Han ga stort sett beskjed om hva jeg skulle tegne, eller så fikk han gjette. Han så at jeg tegnet juletre (grantre), og ba dermed om en julenisse. Ellers gikk det mye i fisk og bil. Nå vet han hva blekksprut er, og vi fikk til en hel familie med "mammablekksprut", "pappablekksprut" og "Joakimblekksprut". Han sa selvfølgelig ikke blekksprut, men jeg klarer ikke å skrive den uttalesen han ga det. Og da jeg tegnet brannmanet var vi skjønt enige om at det var en æsj! :-)
Lørdag var jeg ringsekretær på Norsk Miniatyrhundklubbs utstilling i Moss. Det vil si, det var de ulike rasene som hadde spesialutstillinger. Så først var jeg ringsekretær for boston terriers utstilling, og deretter for bichon havanaise sin utstilling. 42 hunder, og en utrolig avslappet dag! Hadde fem kvarters pause på midten, og maksimal slækk.
Tante stilte to cotton de tulear og to havanaise. Jeg har forelsket meg litt i Ozzy, lille cotton, og han stakk av gårde med cert og BIM! Han ville ikke bevege seg, men var så flott at dommeren så bort fra det. Dessuten er han jo veldig ung, ikke året enda. Dennis cotton fikk CK, og jeg tror han ble andre beste hannhund. Unique havanaise stilte i veteran, men fikk blått - han var bare ikke dommerens type. Diamond havanaise fikk CK og ble fjerde beste hannhund, og fikk være med i oppdretterklasse - etter å ha "badet" i vannskåla...
På kvelden feiret vi bursdagen til Tonje. Det var også utdeling av forsinkede bursdagsgaver til andre personer, så både tante og jeg fikk gaver. Og selvfølgelig Joakim, som vel ikke helt forstår det at andre skal få gaver men ikke ham. Han var skikkelig i slag, og full av julestemning fra dagen før. Etter å ha pakket ut en bil, tok han runden hvor han tok alle i hånda og sa "takk og takk, god jul lille venn!" Da smelter ei tante...
Søndag var en sosial ferd. Hans overnattet i Varteig, og jeg kjørte han ut til Sarpsborg, slik at jeg også fikk truffet både svigermor Mette, svigerfar Kjell og hans Sidsel. Deretter dro jeg til Silje, Morten og Jonas for å forsikre meg om at de hadde det bra. Hjem for å spise middag med familien, og så toget til Oslo. Fikk gjort litt studier på toget, og da er jeg fornøyd med helga!
Fredag startet det med lesesal på SKK. Jeg kom litt seint, fordi jeg var flink og lagde kyllingsalat til både meg og Hans for lunsj. Det tar tid å spise sunt... Men jeg fikk lest veldig mye når jeg først kom dit. Leser nå Female Masculinity av Judith Halberstam, som er en bok som passer rett inn i mitt interessefelt. Synes tittelen sier seg selv, og sier ikke så veldig mye mer foreløpig. Har lest cirka halvparten av det vi skal lese, så kanskje jeg kommer med flere tanker når jeg har et mer helhetlig inntrykk.
Men jeg må jo si allerede nå at Judith Halberstam er med i et transemiljø i USA, som er med i dramadokumentaren Venus Boyz. Noen har fått høre veldig mye om VB fra meg, fordi jeg ble så bergtatt av tematikken. Hva er kjønn? Finnes kjønn? Trenger vi kjønn? Del La Grace Volcano er med i VB, og hin og Halberstam har sammen laget en bildebok om transer. Hadde vært spennende å se den for å se hvordan kjønn der parodieres og framstilles.
Etter lesesalen var det studentutvalgsmøte, hvor vi allerede nå begynner å planlegge eksamensfest i desember - mange forskjellige måter vi vil gjøre det på. Det er også mer fagpolitiske saker vi jobber med, så dette ser ut til å være et studentutvalg som fungerer veldig bra og hvor ting blir gjort!
Dro deretter til Varteig, hvor tante Birgit var på besøk. Joakim hadde stor moro av at jeg tegnet. Han ga stort sett beskjed om hva jeg skulle tegne, eller så fikk han gjette. Han så at jeg tegnet juletre (grantre), og ba dermed om en julenisse. Ellers gikk det mye i fisk og bil. Nå vet han hva blekksprut er, og vi fikk til en hel familie med "mammablekksprut", "pappablekksprut" og "Joakimblekksprut". Han sa selvfølgelig ikke blekksprut, men jeg klarer ikke å skrive den uttalesen han ga det. Og da jeg tegnet brannmanet var vi skjønt enige om at det var en æsj! :-)
Lørdag var jeg ringsekretær på Norsk Miniatyrhundklubbs utstilling i Moss. Det vil si, det var de ulike rasene som hadde spesialutstillinger. Så først var jeg ringsekretær for boston terriers utstilling, og deretter for bichon havanaise sin utstilling. 42 hunder, og en utrolig avslappet dag! Hadde fem kvarters pause på midten, og maksimal slækk.
Tante stilte to cotton de tulear og to havanaise. Jeg har forelsket meg litt i Ozzy, lille cotton, og han stakk av gårde med cert og BIM! Han ville ikke bevege seg, men var så flott at dommeren så bort fra det. Dessuten er han jo veldig ung, ikke året enda. Dennis cotton fikk CK, og jeg tror han ble andre beste hannhund. Unique havanaise stilte i veteran, men fikk blått - han var bare ikke dommerens type. Diamond havanaise fikk CK og ble fjerde beste hannhund, og fikk være med i oppdretterklasse - etter å ha "badet" i vannskåla...
På kvelden feiret vi bursdagen til Tonje. Det var også utdeling av forsinkede bursdagsgaver til andre personer, så både tante og jeg fikk gaver. Og selvfølgelig Joakim, som vel ikke helt forstår det at andre skal få gaver men ikke ham. Han var skikkelig i slag, og full av julestemning fra dagen før. Etter å ha pakket ut en bil, tok han runden hvor han tok alle i hånda og sa "takk og takk, god jul lille venn!" Da smelter ei tante...
Søndag var en sosial ferd. Hans overnattet i Varteig, og jeg kjørte han ut til Sarpsborg, slik at jeg også fikk truffet både svigermor Mette, svigerfar Kjell og hans Sidsel. Deretter dro jeg til Silje, Morten og Jonas for å forsikre meg om at de hadde det bra. Hjem for å spise middag med familien, og så toget til Oslo. Fikk gjort litt studier på toget, og da er jeg fornøyd med helga!
7. oktober 2004
Mental shutdown
Det ble jo et slags utkast, som jeg leverte i dag. Oppgaven bærer veldig preg av at Tuan provoserer meg, og at jeg synes han i grunnen er en stor dust... Og oppgaven bærer veldig preg av at jeg skriver mye ut ifra det jeg husker av pensum, uten å dobbeltsjekke og bruke referanser. Men slikt får komme etter hvert. Det jeg ønsker nå er tilbakemelding på hvordan jeg har valgt å løse oppgaven, så får finpussing komme etter hvert.
Har ikke trent i det hele tatt denne uka, og det føles kjemperart! Var - og dette trodde jeg vel ikke at jeg noen gang kom til å si - veldig deilig å komme seg på trening i dag. Tirsdager og torsdager pleier jeg å gå på noe som heter rygg og rytme. Første halvtimen er enkel aerobic, andre halvtimen er beinhard styrketrening som du kjenner i musklene neste dag. Men jeg kjenner musklene! :-)
Så var det Kanonball med Hans - filmen. Kanonball var vel kanskje det eneste jeg syntes var morsomt i gymmen på skolen, så det var interessant å se. Men de spiller jo med helt andre regler i USA. For eksempel med seks baller og ingen konge! Men de så ut til å ha det moro de også, selv om de ikke fulgte de ordentlige reglene - de jeg kan... :-) Filmen var passe bra, deilig hjerneføde for et utslitt hode. Fint å kunne ta imot noe mindre intellektuelt innimellom.
Har ikke trent i det hele tatt denne uka, og det føles kjemperart! Var - og dette trodde jeg vel ikke at jeg noen gang kom til å si - veldig deilig å komme seg på trening i dag. Tirsdager og torsdager pleier jeg å gå på noe som heter rygg og rytme. Første halvtimen er enkel aerobic, andre halvtimen er beinhard styrketrening som du kjenner i musklene neste dag. Men jeg kjenner musklene! :-)
Så var det Kanonball med Hans - filmen. Kanonball var vel kanskje det eneste jeg syntes var morsomt i gymmen på skolen, så det var interessant å se. Men de spiller jo med helt andre regler i USA. For eksempel med seks baller og ingen konge! Men de så ut til å ha det moro de også, selv om de ikke fulgte de ordentlige reglene - de jeg kan... :-) Filmen var passe bra, deilig hjerneføde for et utslitt hode. Fint å kunne ta imot noe mindre intellektuelt innimellom.
6. oktober 2004
Rykk og napp...
Uff, jeg har ikke klart å få inn noen rytme på å skrive i bloggen. Det blir litt tid mellom hver oppdatering, men jeg prøver å skrive for hver dag, selv om det blir i ettertid. Men det er ikke alle dager det er like mye interessant å skrive om heller.
I dag, for eksempel, har jeg i grunnen bare gjort én ting: Lest. I morgen innen klokken 15:00 skal jeg levere et eksamensutkast. Har jeg skrevet noe? Nei. Men jeg leser for harde livet. Jeg vet jeg er litt sent ute, men dette emnet (Natur og kultur: Forholdet mellom mennesker og dyr) har jeg nedprioritert fordi det er et fritt emne og ikke teller noe i graden min eller for opptak på master. Jeg tar det kun for kos og egennytte, og slapper av med det. Men kanskje for mye. Selv om jeg sier til meg selv at det ikke er så viktig, så vil jeg jo likevel gjøre en god innsats på eksamen. Den skal leveres om halvannen måned, men nå må vi levere for å få veiledning og tilbakemeldinger. Så jeg prøver å forstå ting vi ikke har hatt forelesning om, og gjøre mitt beste. Må lese 50 sider til av ei bok (på nesten 400 sider), så skal jeg begynne å skrive i morgen. Hvor lang tid tar det å skrive åtte sider? Et par timer? Time will tell...
Det ble ikke fikset kjøleskap i dag, forresten. Men huseierne har bestilt nytt, i stedet for å reparere det vi har. Håper det ikke tar altfor lang tid før skapet kommer. Savner kald melk! Og lei av å kaste mat som blir dårlig...
I dag, for eksempel, har jeg i grunnen bare gjort én ting: Lest. I morgen innen klokken 15:00 skal jeg levere et eksamensutkast. Har jeg skrevet noe? Nei. Men jeg leser for harde livet. Jeg vet jeg er litt sent ute, men dette emnet (Natur og kultur: Forholdet mellom mennesker og dyr) har jeg nedprioritert fordi det er et fritt emne og ikke teller noe i graden min eller for opptak på master. Jeg tar det kun for kos og egennytte, og slapper av med det. Men kanskje for mye. Selv om jeg sier til meg selv at det ikke er så viktig, så vil jeg jo likevel gjøre en god innsats på eksamen. Den skal leveres om halvannen måned, men nå må vi levere for å få veiledning og tilbakemeldinger. Så jeg prøver å forstå ting vi ikke har hatt forelesning om, og gjøre mitt beste. Må lese 50 sider til av ei bok (på nesten 400 sider), så skal jeg begynne å skrive i morgen. Hvor lang tid tar det å skrive åtte sider? Et par timer? Time will tell...
Det ble ikke fikset kjøleskap i dag, forresten. Men huseierne har bestilt nytt, i stedet for å reparere det vi har. Håper det ikke tar altfor lang tid før skapet kommer. Savner kald melk! Og lei av å kaste mat som blir dårlig...
5. oktober 2004
Diktsamling søkes!
Jeg rekker jo knapt nok å bli ferdig med det ene eksamensutkastet før det andre skal leveres... Og når skal jeg lese pensum? Jaja, det er jo ikke noe annet å gjøre enn å sette seg ned, bite tenna sammen, sperra opp øynene og la det stå til. Har plukket ut det mest viktige pensum for å kunne skrive et utkast, og håper at jeg kommer i mål. Er sliten av å lese. Utrolig hvor slitsomt det kan være å bare sitte ved et bord og lese.
Glemte meg helt bort, men utover ettermiddagen fikk jeg tatt en pause og sagt ifra til huseier at kjøleskapet ser ut til å være gått føyken. Som han sa: Det var jo jævlig kjipt. De skal ringe til servicemann i morgen, så får vi håpe at det er raskt å fikse. Huseierne er så utrolig koselige! Jeg har hørt mange skrekkhistorier om utleiere som ikke stiller opp, men her vil de skaffe oss nytt kjøleskap så fort som mulig. Og om vi trengte å låne fryseren deres skulle vi mer enn gjerne få lov til det. Men fryseren vår fungerer, det er bare kjøleskapsdelen som er varm.
Tok meg fri på kvelden, for det går så mange fine serier da... Ble sittende litt på nettet, og fant ut at en jeg vet hvem er har fått gitt ut diktsamlingen sin! Det skjedde i 2002, så jeg er ikke veldig oppdatert. Han heter Morten Wintervold, og har gitt ut diktsamlingen Utfall. Vi var med i samme skrivegruppe da jeg studerte i Tromsø. Har lest noen av diktene hans, og liker dem veldig godt! Dette er ei bok jeg må skaffe meg. Uten tvil!
Glemte meg helt bort, men utover ettermiddagen fikk jeg tatt en pause og sagt ifra til huseier at kjøleskapet ser ut til å være gått føyken. Som han sa: Det var jo jævlig kjipt. De skal ringe til servicemann i morgen, så får vi håpe at det er raskt å fikse. Huseierne er så utrolig koselige! Jeg har hørt mange skrekkhistorier om utleiere som ikke stiller opp, men her vil de skaffe oss nytt kjøleskap så fort som mulig. Og om vi trengte å låne fryseren deres skulle vi mer enn gjerne få lov til det. Men fryseren vår fungerer, det er bare kjøleskapsdelen som er varm.
Tok meg fri på kvelden, for det går så mange fine serier da... Ble sittende litt på nettet, og fant ut at en jeg vet hvem er har fått gitt ut diktsamlingen sin! Det skjedde i 2002, så jeg er ikke veldig oppdatert. Han heter Morten Wintervold, og har gitt ut diktsamlingen Utfall. Vi var med i samme skrivegruppe da jeg studerte i Tromsø. Har lest noen av diktene hans, og liker dem veldig godt! Dette er ei bok jeg må skaffe meg. Uten tvil!
4. oktober 2004
Kjøleskapsproblem?
Ja, så fikk jeg levert eksamensutkast i mannsforskning. Alt annet enn fornøyd med det, men jeg har nå i hvert fall presentert en hel del tanker - selv om de ikke nødvendigvis passer sammen og er ferdig behandlet. Vi ble delt inn i grupper på fire som skal forberede opponentkommentarer på hverandre til neste mandag, så det betyr jo at jeg vil få tilbakemelding fra de tre samt foreleser. Trenger å guides videre på denne oppgaven - den var vanskelig!
Da jeg kom hjem var jeg dødsliten, og sovnet relativt kjapt. Våknet etter et par timer, fordi Hans vekket meg da han kom hjem...
Så fikk jeg utnyttet julestemningen jeg fikk i går, og pakket inn julegaver som skal til familien i Ålesund. Tante kommer nedover til helga, så da drar jeg til Varteig for å treffe henne og overlevere julegaver. Følte meg litt dum da jeg spurte på Ica om å få av julepapiret de hadde i et hjørne, men jeg kan jo ikke noe for at jula blir lang i år! :-)
Kjøleskapet ser ut til å være ødelagt. Det er i hvert fall ikke et kjøleskap lenger, bare skap. Har satt termostaten på det kaldeste, men det ser ikke ut til å hjelpe. Vi lar det stå over natta, i fall det bare er litt treigt. Men frykter at det er ødelagt. Hans trodde han hadde merket noe i hvert fall i går kveld. Merker at det begynner å lukte litt vondt i skapet... :-(
Da jeg kom hjem var jeg dødsliten, og sovnet relativt kjapt. Våknet etter et par timer, fordi Hans vekket meg da han kom hjem...
Så fikk jeg utnyttet julestemningen jeg fikk i går, og pakket inn julegaver som skal til familien i Ålesund. Tante kommer nedover til helga, så da drar jeg til Varteig for å treffe henne og overlevere julegaver. Følte meg litt dum da jeg spurte på Ica om å få av julepapiret de hadde i et hjørne, men jeg kan jo ikke noe for at jula blir lang i år! :-)
Kjøleskapet ser ut til å være ødelagt. Det er i hvert fall ikke et kjøleskap lenger, bare skap. Har satt termostaten på det kaldeste, men det ser ikke ut til å hjelpe. Vi lar det stå over natta, i fall det bare er litt treigt. Men frykter at det er ødelagt. Hans trodde han hadde merket noe i hvert fall i går kveld. Merker at det begynner å lukte litt vondt i skapet... :-(
3. oktober 2004
1.-3. oktober
Jeg har vært i Fredrikstad i helgen. Var ringsekretær på kennelklubbens utstilling. Det slår meg hver gang jeg er borte ei helg på utstilling - jeg sover ikke noe godt på hotellrom! Og det er ganske fantastisk å måtte erkjenne, med tanke på at jeg kan sovne overalt. På et gulv, i en bil, i en sofa, i senga mi, i mange andre senger, på en stol, på en buss, over en lesesal, sittende på en trestol i en forelesning, på gresset, liggende i bassenget! Men på hotellrom sliter jeg alltid. Jeg våkner flere ganger i løpet av natta, og det til tross for at jeg har hotellvekking OG vekkerklokke. Lurer på hva problemet er...
Jaja, jeg har hatt to fine dager i utstillingsringen.
Lørdag gikk jeg for Nils Molin. Vi hadde beauceron, bergamasco, hvit gjeterhund, schäferhund, dansk-svensk gårdshund, akita, great japanese dog, hovawart - og berner sennenhund. Var veldig spent på schäfer, aldri hatt det i ringen før. Men det gikk veldig bra. Det var ikke mer enn 11 påmeldte, men jeg blir litt på vakt når man har fått høre om utagerende dobbelthandling. Men det gikk smertefritt. Så nå har jeg vel prøvd det meste som ringsekretær, når det gjelder ulike raser. Beauceron, bergamasco og hvit gjeterhund hadde jeg aldri sett før, men det kan vel ikke være mange raser igjen jeg ikke har sett?
Hotellet hadde en fantastisk ordning - fra 15:00 til 19:00 hadde de framme vaffelrøre og vaffeljern. Veldig deilig! Er alltid sulten etter en utstillingsdag, og middagen er jo ikke før 20:00. Vi var en hel gjeng som ble sittende i baren og kose oss med vaffel og noe drikke til. Utrolig koselig å få skravle hund. Det er så mange fantastiske mennesker i hundeverdenen! Dommermiddagen var koselig, og jeg fikk diskutert både hund og feminisme med sidemannen; en eldre britisk herre som hadde mye interessant å fortelle.
Søndag hadde jeg chesapeake bay retriever, curly coated retriever, kooikerhond, lagotto romagnolo og flat coated retriever. Ringen "min" var glemt - vi hadde nesten ikke fått noe av det vi skulle ha, fordi den ikke var ring dagen før. Så måtte bruke en del tid på å løpe rundt og etterlyse ditt og datt, som jo også forsinket oss. Hadde verken sløyfer eller trimmebord, for eksempel. Men vi kom oss gjennom dagen i god tid før finalene - takk og lov, siden vår ring var oppsamlingsring! Men de som hadde ring i selve finaleringen var ferdig etter oss... :-)
Jaja, jeg har hatt to fine dager i utstillingsringen.
Lørdag gikk jeg for Nils Molin. Vi hadde beauceron, bergamasco, hvit gjeterhund, schäferhund, dansk-svensk gårdshund, akita, great japanese dog, hovawart - og berner sennenhund. Var veldig spent på schäfer, aldri hatt det i ringen før. Men det gikk veldig bra. Det var ikke mer enn 11 påmeldte, men jeg blir litt på vakt når man har fått høre om utagerende dobbelthandling. Men det gikk smertefritt. Så nå har jeg vel prøvd det meste som ringsekretær, når det gjelder ulike raser. Beauceron, bergamasco og hvit gjeterhund hadde jeg aldri sett før, men det kan vel ikke være mange raser igjen jeg ikke har sett?
Hotellet hadde en fantastisk ordning - fra 15:00 til 19:00 hadde de framme vaffelrøre og vaffeljern. Veldig deilig! Er alltid sulten etter en utstillingsdag, og middagen er jo ikke før 20:00. Vi var en hel gjeng som ble sittende i baren og kose oss med vaffel og noe drikke til. Utrolig koselig å få skravle hund. Det er så mange fantastiske mennesker i hundeverdenen! Dommermiddagen var koselig, og jeg fikk diskutert både hund og feminisme med sidemannen; en eldre britisk herre som hadde mye interessant å fortelle.
Søndag hadde jeg chesapeake bay retriever, curly coated retriever, kooikerhond, lagotto romagnolo og flat coated retriever. Ringen "min" var glemt - vi hadde nesten ikke fått noe av det vi skulle ha, fordi den ikke var ring dagen før. Så måtte bruke en del tid på å løpe rundt og etterlyse ditt og datt, som jo også forsinket oss. Hadde verken sløyfer eller trimmebord, for eksempel. Men vi kom oss gjennom dagen i god tid før finalene - takk og lov, siden vår ring var oppsamlingsring! Men de som hadde ring i selve finaleringen var ferdig etter oss... :-)
1. oktober 2004
Intensiv arbeidsdag
Jeg sliter virkelig med å få skrevet noe fornuftig på mannsforskningseksamensutkastet. Kanskje fordi jeg sliter med å tro på at min tolkning av problemstillingen er riktig, og at jeg er litt usikker på hva enkelte ord i oppgaven egentlig menes med. Denne oppgaven går til helvete... "Trøsten" får være at flere andre jeg snakker med også sliter, så jeg håper vi får god veiledning videre fra foreleser.
Jeg dro på fredagslesesalen på senteret, som i grunnen var ganske tom. Men da var det i hvert fall ikke noen å snakke med, og ingenting å finne på. Skrev og skrev, leste og dobbeltsjekket, tenkte, sammenlignet, skrev og jobbet iherdig. Hadde til slutt ti tettskrevne sider med utkast til oppgave, og ønsket meg sterkt en bærbar en. Men det var veldig ok å skrive med penn, for det gir litt mindre hemninger enn når det lyser til deg fra en skjerm. På den annen side er det bedre å se det på skjerm, fordi du får alt på plass med en gang - i stedet for stjerner og piler på et papir...
Var hjemme rundt fire, og skrev inn det jeg hadde og gjorde oppgaveutkastet mer eller mindre ferdig slik at jeg kan levere det til mandag. Har ikke helt tro på at jeg orker å jobbe med oppgaven når jeg kommer hjem søndag kveld. Fikk akkurat åtte sider (som er maks), med mye rot og strødde tanker og en dårlig rød tråd, men jeg har i hvert fall skrevet ned alt jeg kan komme på av tanker og assosiasjoner, og håper at noe av det er riktig... Nå må jeg dra til Fredrikstad, håper jeg rekker toget... Hvor ble tiden av?
Jeg dro på fredagslesesalen på senteret, som i grunnen var ganske tom. Men da var det i hvert fall ikke noen å snakke med, og ingenting å finne på. Skrev og skrev, leste og dobbeltsjekket, tenkte, sammenlignet, skrev og jobbet iherdig. Hadde til slutt ti tettskrevne sider med utkast til oppgave, og ønsket meg sterkt en bærbar en. Men det var veldig ok å skrive med penn, for det gir litt mindre hemninger enn når det lyser til deg fra en skjerm. På den annen side er det bedre å se det på skjerm, fordi du får alt på plass med en gang - i stedet for stjerner og piler på et papir...
Var hjemme rundt fire, og skrev inn det jeg hadde og gjorde oppgaveutkastet mer eller mindre ferdig slik at jeg kan levere det til mandag. Har ikke helt tro på at jeg orker å jobbe med oppgaven når jeg kommer hjem søndag kveld. Fikk akkurat åtte sider (som er maks), med mye rot og strødde tanker og en dårlig rød tråd, men jeg har i hvert fall skrevet ned alt jeg kan komme på av tanker og assosiasjoner, og håper at noe av det er riktig... Nå må jeg dra til Fredrikstad, håper jeg rekker toget... Hvor ble tiden av?
25. september 2004
Ringsekretær
Var ringsekretær for Norsk Grand Danois Klubb i Valhall i dag. Hadde i ringen rottweiler og diverse raser fra gruppe 5 (spisshunder).
Det var rimelig rolig i forhold til dobbelthandling i dag. Skrekkhistorienes materialisering uteblir - heldigvis. Men jeg skulle ønske at de som har meldt på hund og som drar på utstilling kan si ifra når de ikke skal stille hunden. Så slipper jeg å rope 10 ganger på en hund, mens eierne titter på meg og vet så inderlig vel at det er deres hund jeg roper på. Jeg blir veldig glad for de som sier ifra, men det er ikke alle som er like flinke. Og Valhall - og mange andre innendørs utstillinger - er ikke god å rope i, fordi lyden forsvinner i en blanding av gjenklang og dårlig akustikk!
Etter at "min" ring var ferdig, rakk jeg 20 minutters spise- og tissepause før jeg skulle i oppsamlingsringen. Hadde sagt at det var greit, men hadde vel også trodd at det enten ble en oppsamlingsring eller to ringsekretærer i hver sin oppsamlingsring. Det er faktisk en del arbeid, og du må jo ikke glemme at jeg også må forholde meg til og kommunisere med en tredje ring - den store ringen hvor selve finalene går. Jeg krysser av på ei liste hvem som har møtt i oppsamlingsringen, jeg får dem i riktig rekkefølge, også må jeg levere lista til speaker så denne vet hvilke hunder som kommer inn i den store ringen og leser riktig rasenavn. Altså skal jeg ha kontroll på tre ringer, og det blir noen ganger litt mer enn selv jeg klarer. Å være i oppsamlingsringen er også tre timer ekstra arbeid, som vi i grunnen ikke får betalt for. Jeg var i hvert fall dødsliten etterpå, og brukte resten av kvelden hjemme på å ligge i sofaen og ha vondt i hele kroppen. Var for en gangs skyld glad det ikke var hotell og dommermiddag - følte meg alt annet enn sosial nå.
Men likevel så synes jeg det er kjempegøy å være ringsekretær! Jeg lærer utrolig mye, det er en kjempepositiv opplevelse (selv når utstillere ikke alltid sier ifra om de ikke kommer), det er moro og jeg liker det jeg gjør. Men jeg blir så skrekkelig sliten etterpå, at jeg noen ganger lurer på om jeg er helt god. Men det vet jeg jo at jeg ikke er!
Det var rimelig rolig i forhold til dobbelthandling i dag. Skrekkhistorienes materialisering uteblir - heldigvis. Men jeg skulle ønske at de som har meldt på hund og som drar på utstilling kan si ifra når de ikke skal stille hunden. Så slipper jeg å rope 10 ganger på en hund, mens eierne titter på meg og vet så inderlig vel at det er deres hund jeg roper på. Jeg blir veldig glad for de som sier ifra, men det er ikke alle som er like flinke. Og Valhall - og mange andre innendørs utstillinger - er ikke god å rope i, fordi lyden forsvinner i en blanding av gjenklang og dårlig akustikk!
Etter at "min" ring var ferdig, rakk jeg 20 minutters spise- og tissepause før jeg skulle i oppsamlingsringen. Hadde sagt at det var greit, men hadde vel også trodd at det enten ble en oppsamlingsring eller to ringsekretærer i hver sin oppsamlingsring. Det er faktisk en del arbeid, og du må jo ikke glemme at jeg også må forholde meg til og kommunisere med en tredje ring - den store ringen hvor selve finalene går. Jeg krysser av på ei liste hvem som har møtt i oppsamlingsringen, jeg får dem i riktig rekkefølge, også må jeg levere lista til speaker så denne vet hvilke hunder som kommer inn i den store ringen og leser riktig rasenavn. Altså skal jeg ha kontroll på tre ringer, og det blir noen ganger litt mer enn selv jeg klarer. Å være i oppsamlingsringen er også tre timer ekstra arbeid, som vi i grunnen ikke får betalt for. Jeg var i hvert fall dødsliten etterpå, og brukte resten av kvelden hjemme på å ligge i sofaen og ha vondt i hele kroppen. Var for en gangs skyld glad det ikke var hotell og dommermiddag - følte meg alt annet enn sosial nå.
Men likevel så synes jeg det er kjempegøy å være ringsekretær! Jeg lærer utrolig mye, det er en kjempepositiv opplevelse (selv når utstillere ikke alltid sier ifra om de ikke kommer), det er moro og jeg liker det jeg gjør. Men jeg blir så skrekkelig sliten etterpå, at jeg noen ganger lurer på om jeg er helt god. Men det vet jeg jo at jeg ikke er!
24. september 2004
Dagen derpå...
Ojojojojojojoj, lite sløv dag i dag. Det ble sent i går, og det ble sent opp i dag.... Hadde intensjoner om å være på lesesalen til tolv, men det gikk bare ikke. Ble liggende og sløve i senga altfor lenge, sen frokost, sløva i sofaen med dårlig TV, sløva i sofaen med bok (ikke pensum...), sløva... Kom meg opp og i klærne til halv fem, for da ringte Hans og lurte på om vi skulle møtes på Rema for å handle...
Vi hadde egentlig tenkt oss på Billy på Chateau Neuf, som hadde gratisforestilling som en oppmerksomhetsgimmick etter dårlige anmeldelser. Men orket ikke... Hans var vel heller ikke 100 prosent i dag. Det endte med at jeg lagde middag mens hans dro på Majorstua for å leie film. Vi spiste deilig lasagne, før vi så på Animatrix fra senga. Liten leilighet gjør at DVD-spiller er ved siden av senga...
For de av dere som likte Matrix-filmene, anbefaler jeg Animatrix. Anbefales også til de som er opptatt av animasjon, for de som er opptatt av science fiction, og framtidsprofetier - men det er lettere å forstå noen av filmene om man har sett Matrix. Animatrix er, som navnet kanskje tilsier, ni animerte kortfilmer i mer eller mindre grad basert på Matrix-trilogien.
Vi hadde egentlig tenkt oss på Billy på Chateau Neuf, som hadde gratisforestilling som en oppmerksomhetsgimmick etter dårlige anmeldelser. Men orket ikke... Hans var vel heller ikke 100 prosent i dag. Det endte med at jeg lagde middag mens hans dro på Majorstua for å leie film. Vi spiste deilig lasagne, før vi så på Animatrix fra senga. Liten leilighet gjør at DVD-spiller er ved siden av senga...
For de av dere som likte Matrix-filmene, anbefaler jeg Animatrix. Anbefales også til de som er opptatt av animasjon, for de som er opptatt av science fiction, og framtidsprofetier - men det er lettere å forstå noen av filmene om man har sett Matrix. Animatrix er, som navnet kanskje tilsier, ni animerte kortfilmer i mer eller mindre grad basert på Matrix-trilogien.
23. september 2004
Vi er i gang!
Wow, for en dag!
I dag ble Fett lansert. Veldig deilig følelse å komme ut! Så lenge som vi har jobbet for dette - enda jeg kom med først sent i våres, og ikke har vært med på halvparten av planleggingen. Men Fett har blitt en del av meg, og det kriblet skikkelig i magen før vi kom ut. Hvordan ville mottagelsen bli?
Vi kom ut med brask og bram, og ansvarlig redaktør Kristin Førde var i både TV, radio og andre medier gjennom hele dagen. Reaksjonene var selvfølgelig ulike, og noen artikler har det selvfølgelig blitt reaksjoner på og vil vel være litt i mediene framover. Men det er jo ikke noe gøy å være et stille, forsiktig, uskyldig og ydmykt blad som vil gjøre alle til lags. Vi vil jo røske litt opp, få fram sannheter, få fram kvinnebrillene, gjøre oppmerksomme på feministiske vinklinger av saker som i utgangspunktet er veldig maskuline, også videre. Vi har mange gode intensjoner, og jeg er spent på å se Fetts utvikling. Vi har for så vidt allerede hatt redaksjonsmøter for å planlegge neste nummer, men vi lever og ånder for det første nummeret akkurat nå.
Vi hadde lanseringsfest på Gloria Flames på Grønland. Dørene åpnet åtte, men fordi jeg var på teatersport fram til åtte og deretter rotet meg litt bort på Grønland, holdt jeg på å ikke komme inn på festen! Kvart på ni var jeg ved Gloria Flames, og da hadde det vært fullt i lokalet i 25 minutter allerede! Men gud så deilig følelse å kunne gå forbi den lange køen (!), si til dørvakta at jeg sto på gjestelista, skride opp trappa, og vite at jeg var en del av dette. Det manglet bare rød løper og blitzlamper. Mamma, så du meg!!!!! :-) Oppe var det smekkfullt! Av masse kjente navn og fjes innenfor den feministiske verdenen, og disse skulle jeg feste med! Jeg føler at lille meg har fått til veldig mye allerede i livet mitt.
Det var vanvittig kult å få se papirutgaven av Fett. Herlig glossy, catchy, innbydende forside som gjør seg godt på Narvesen, og stilig og proff design som gjør det godt å lese i. Det er jo egentlig bare for detaljer å regne, når man ser på det spennende, varierte, interessante, morsomme, triste, oppsiktsvekkende og underholdende innholdet vårt. Men det er nå en gang slik at for de som i utgangspunktet ikke kjenner til Fett, så er det coveret som selger. På festen var det innslag fra Okkupantertanter, så spilte Animal Alpha for oss - hvor vokalisten også var vår cover girl. Jeg sto en del i vår stand for å selge abonnement, løsnummer og t-skjorter. Flott måte å treffe masse folk på, få skryte uhemmet av bladet vårt, og jeg hadde full oversikt over scenen, dansegulvet, baren og trappa alle måtte gå opp for å komme til oss. Kremplass. Gledelig å se at mange KFL'ere kom, og det var bare stort å tilbringe kvelden med den feministiske eliten i landet. Jeg får litt mindreverdighetskomplekser, men skal vel klare meg! :-)
Deilig, deilig, deilig, deilig, deilig at Fett er ute!!!!!! Gleder meg til det kommer i posten for å kunne kose meg med de 52 sidene, og gleder meg til å begynne å arbeide med neste nummer!!!!
I dag ble Fett lansert. Veldig deilig følelse å komme ut! Så lenge som vi har jobbet for dette - enda jeg kom med først sent i våres, og ikke har vært med på halvparten av planleggingen. Men Fett har blitt en del av meg, og det kriblet skikkelig i magen før vi kom ut. Hvordan ville mottagelsen bli?
Vi kom ut med brask og bram, og ansvarlig redaktør Kristin Førde var i både TV, radio og andre medier gjennom hele dagen. Reaksjonene var selvfølgelig ulike, og noen artikler har det selvfølgelig blitt reaksjoner på og vil vel være litt i mediene framover. Men det er jo ikke noe gøy å være et stille, forsiktig, uskyldig og ydmykt blad som vil gjøre alle til lags. Vi vil jo røske litt opp, få fram sannheter, få fram kvinnebrillene, gjøre oppmerksomme på feministiske vinklinger av saker som i utgangspunktet er veldig maskuline, også videre. Vi har mange gode intensjoner, og jeg er spent på å se Fetts utvikling. Vi har for så vidt allerede hatt redaksjonsmøter for å planlegge neste nummer, men vi lever og ånder for det første nummeret akkurat nå.
Vi hadde lanseringsfest på Gloria Flames på Grønland. Dørene åpnet åtte, men fordi jeg var på teatersport fram til åtte og deretter rotet meg litt bort på Grønland, holdt jeg på å ikke komme inn på festen! Kvart på ni var jeg ved Gloria Flames, og da hadde det vært fullt i lokalet i 25 minutter allerede! Men gud så deilig følelse å kunne gå forbi den lange køen (!), si til dørvakta at jeg sto på gjestelista, skride opp trappa, og vite at jeg var en del av dette. Det manglet bare rød løper og blitzlamper. Mamma, så du meg!!!!! :-) Oppe var det smekkfullt! Av masse kjente navn og fjes innenfor den feministiske verdenen, og disse skulle jeg feste med! Jeg føler at lille meg har fått til veldig mye allerede i livet mitt.
Det var vanvittig kult å få se papirutgaven av Fett. Herlig glossy, catchy, innbydende forside som gjør seg godt på Narvesen, og stilig og proff design som gjør det godt å lese i. Det er jo egentlig bare for detaljer å regne, når man ser på det spennende, varierte, interessante, morsomme, triste, oppsiktsvekkende og underholdende innholdet vårt. Men det er nå en gang slik at for de som i utgangspunktet ikke kjenner til Fett, så er det coveret som selger. På festen var det innslag fra Okkupantertanter, så spilte Animal Alpha for oss - hvor vokalisten også var vår cover girl. Jeg sto en del i vår stand for å selge abonnement, løsnummer og t-skjorter. Flott måte å treffe masse folk på, få skryte uhemmet av bladet vårt, og jeg hadde full oversikt over scenen, dansegulvet, baren og trappa alle måtte gå opp for å komme til oss. Kremplass. Gledelig å se at mange KFL'ere kom, og det var bare stort å tilbringe kvelden med den feministiske eliten i landet. Jeg får litt mindreverdighetskomplekser, men skal vel klare meg! :-)
Deilig, deilig, deilig, deilig, deilig at Fett er ute!!!!!! Gleder meg til det kommer i posten for å kunne kose meg med de 52 sidene, og gleder meg til å begynne å arbeide med neste nummer!!!!
18. september 2004
Sentimental mimring
I dag feiret Norsk Berner Sennenhundklubb avdeling Østfold sitt 20 års jubileum med festmiddag på Quality hotell i Sarpsborg. Et tredjetalls tidligere og nåværende bernerentusiaster var samlet for å feire og mimre.
Mamma og pappa var et av fire ektepar som var med å stifte avdelingen, og to av de andre parene var på middagene. Best husker jeg Olav og Mette Nyhus, som også har to døtre som er rundt min og Tonjes alder. De husker jo meg best som ei lita jente som stabba rundt tidlig på 80-tallet, mens jeg ikke syntes de hadde forandret seg noe særlig. Det ble på en måte en litt rar kveld, fordi jeg ble dyttet inn i barndommen igjen. Sliter av og til med at folk "glemmer" hvor gammel jeg tross alt har blitt, og enda ser på meg som mamma og pappas lille jente. Men samtidig er det jo koselig å mimre om ting jeg husker, og bli fortalt ting jeg ikke husker men som har vært med på å forme meg. Berner sennenhund har alltid vært en stor del av livet mitt, og kommer høyst sannsynlig til å være det framover også. Det var både taler, mimring rundt bordene og bilder å se på for å friske opp glemte minner.
Det var en hyggelig fest! Jeg så igjen mennesker jeg ikke har sett på 10 år, jeg så mennesker jeg ofte treffer på utstillinger, og jeg traff mennesker som har kommet til i avdelingen etter at jeg flyttet fra Østfold og som jeg dermed ikke har truffet eller snakket med før. Jeg merker at jeg savner å være i en aktiv avdeling, i et aktivt bernermiljø. En ting er å dra på utstilling, men da er jeg jo oftest på jobb som ringsekretær, og får skravla kjapt med noen når dagen er over. Men det er jo koselig å bli kjent med nye mennesker også. Det blir for langt og kronglete å komme seg til avdelingens samlinger i Sarpsborg en gang i uka, men når Hans og jeg får berner og bil skal det vel bli en ordning. I mellomtiden får jeg leve på drypp nå og da.
Mamma og pappa var et av fire ektepar som var med å stifte avdelingen, og to av de andre parene var på middagene. Best husker jeg Olav og Mette Nyhus, som også har to døtre som er rundt min og Tonjes alder. De husker jo meg best som ei lita jente som stabba rundt tidlig på 80-tallet, mens jeg ikke syntes de hadde forandret seg noe særlig. Det ble på en måte en litt rar kveld, fordi jeg ble dyttet inn i barndommen igjen. Sliter av og til med at folk "glemmer" hvor gammel jeg tross alt har blitt, og enda ser på meg som mamma og pappas lille jente. Men samtidig er det jo koselig å mimre om ting jeg husker, og bli fortalt ting jeg ikke husker men som har vært med på å forme meg. Berner sennenhund har alltid vært en stor del av livet mitt, og kommer høyst sannsynlig til å være det framover også. Det var både taler, mimring rundt bordene og bilder å se på for å friske opp glemte minner.
Det var en hyggelig fest! Jeg så igjen mennesker jeg ikke har sett på 10 år, jeg så mennesker jeg ofte treffer på utstillinger, og jeg traff mennesker som har kommet til i avdelingen etter at jeg flyttet fra Østfold og som jeg dermed ikke har truffet eller snakket med før. Jeg merker at jeg savner å være i en aktiv avdeling, i et aktivt bernermiljø. En ting er å dra på utstilling, men da er jeg jo oftest på jobb som ringsekretær, og får skravla kjapt med noen når dagen er over. Men det er jo koselig å bli kjent med nye mennesker også. Det blir for langt og kronglete å komme seg til avdelingens samlinger i Sarpsborg en gang i uka, men når Hans og jeg får berner og bil skal det vel bli en ordning. I mellomtiden får jeg leve på drypp nå og da.
17. september 2004
Lesesal, troika og studentengasjement
Hver fredag er vi så heldig å få ha lesesal på seminarrommet til Senter for Kvinne- og Kjønnsforskning (SKK). Når jeg sier "vi" så er det altså studenter på kjønn, feminisme og likestilling (KFL). Jeg er et svorent B-menneske, og sliter med å være på plass på lesesalen til klokka ni. Men jeg prøver å være der så tidlig som mulig, og pleier å få lest veldig mye når jeg er der. Det er så rolig og fint, i motsetning til de vanlige lesesalene på universitetet. Deilig at det er relativt få personer, for da blir det mindre bråk og uro. Det er gode luftemuligheter. Og det er en positiv sosial ting, for jeg kjenner jo alle som leser der, så det er så greit å ta lunsjpause og andre pauser med noen. Så får man skravlet litt, og hverdagen blir mer enn bare pensum og eksamenspes. Og er det noe man lurer på i pensum så er jo sjansen for at sidemann har lest det samme stor, i motsetning til på andre lesesaler.
I dag leste jeg pensum i Mannsforskning, for jeg forbereder meg på å skrive eksamensutkast som skal leveres i begynnelsen i oktober. Men så leste jeg i 7. sansen min, og fant ut at jeg også skal levere eksamensutkast i queer og i hundeemnet i samme uke som mann. Så jeg må vri lesefokuset i neste uke. Også må jeg begynne å skrive snart...
SKK ligger ved Ullevål, så det er så greit å handle lunsj på Ica. De har noen fantastiske baguetter de smører på til deg der og da, så du kan få velge fyll. Og i dag var det noen som hadde smakstest på Troika! De skal kanskje lansere en ny type, så jeg måtte smake på begge to og uttale meg om preferanser. Som takk for hjelpen fikk jeg selvfølgelig de to troikasjokoladene, men også en pose med små-troika'er! Og jeg som skal redusere godteinntaket... :-(
Etter lesesalen (som er åpen til fire) var det møte i studentutvalget. Det er et veldig godt utvalg som sitter der i år - mennesker som vil få til noe, og ikke bare øldrikking. Vi hadde møte i nesten to timer, men fikk også vedtatt og diskutert mange saker. Hadde vel ti punkter på sakslisten - men dette var også vårt første møte, så det var jo en del å begynne med sånn i begynnelsen. Jeg er nestleder og webmaster (http://folk.uio.no/stineboe/KFL.html) i utvalget. Var leder forrige studieår, men det ble for mye arbeid - fordi jeg tar på meg for mye. Gjør ting selv for å være sikker på at det blir gjort. Har nesten alltid vært leder når jeg har engasjert meg i noe, så jeg må prøve å bli ledet også. Dessuten blir neste semester veldig tøft, siden det avslutter bachelorgraden min, så jeg vil være fri fra noe lederansvar og ha muligheten til å kunne fordype meg i eksamen og gjøre mitt beste for å komme inn på master.
I dag leste jeg pensum i Mannsforskning, for jeg forbereder meg på å skrive eksamensutkast som skal leveres i begynnelsen i oktober. Men så leste jeg i 7. sansen min, og fant ut at jeg også skal levere eksamensutkast i queer og i hundeemnet i samme uke som mann. Så jeg må vri lesefokuset i neste uke. Også må jeg begynne å skrive snart...
SKK ligger ved Ullevål, så det er så greit å handle lunsj på Ica. De har noen fantastiske baguetter de smører på til deg der og da, så du kan få velge fyll. Og i dag var det noen som hadde smakstest på Troika! De skal kanskje lansere en ny type, så jeg måtte smake på begge to og uttale meg om preferanser. Som takk for hjelpen fikk jeg selvfølgelig de to troikasjokoladene, men også en pose med små-troika'er! Og jeg som skal redusere godteinntaket... :-(
Etter lesesalen (som er åpen til fire) var det møte i studentutvalget. Det er et veldig godt utvalg som sitter der i år - mennesker som vil få til noe, og ikke bare øldrikking. Vi hadde møte i nesten to timer, men fikk også vedtatt og diskutert mange saker. Hadde vel ti punkter på sakslisten - men dette var også vårt første møte, så det var jo en del å begynne med sånn i begynnelsen. Jeg er nestleder og webmaster (http://folk.uio.no/stineboe/KFL.html) i utvalget. Var leder forrige studieår, men det ble for mye arbeid - fordi jeg tar på meg for mye. Gjør ting selv for å være sikker på at det blir gjort. Har nesten alltid vært leder når jeg har engasjert meg i noe, så jeg må prøve å bli ledet også. Dessuten blir neste semester veldig tøft, siden det avslutter bachelorgraden min, så jeg vil være fri fra noe lederansvar og ha muligheten til å kunne fordype meg i eksamen og gjøre mitt beste for å komme inn på master.
16. september 2004
Provoserende pensum
Dagen i dag var i studienes navn. Lese, kollokvie, lese. Jeg har i hvert fall fått erfare at det er vanskelig for meg å oppleve kritikk av noe av det jeg anser som viktigst i livet mitt. Jeg leser Dominance and affection: The making of pets av Yi-Fu Tuan. Han mener at mennesket dominerer kjæledyrene sine - men understreker at dominans for ham ikke nødvendigvis er så negativt ladet som vi vanligvis tenker det. Vi har et dobbeltsidig forhold til dyrene våre: Dominance og affection. Men han bruker veldig mange ekstreme eksempler på hvordan vi misbruker kjæledyrenes tillit til oss og for å vise hvor slemme menneskene har vært mot dyrene. Han viser til for eksempel ekstremoppdrett, hvor man holder hunder inni små bur til de er over et år gamle, for at de ikke skal kunne vokse seg store, og heller ikke få så mye muskler til å kunne bevege seg, og dermed bli rundt menneskene. Han snakker også om tilfeller hvor mennesker har knekt neseroten på dyr for å få kortere snuter. Han bruker også andre eksempler hvor mennesker prøver å misforme dyr for å gjøre dem penere, mindre, lettere å dominere eller bare mer spesielle og lettere å selge - og statussymbol. Han provoserer meg, fordi jeg jo selvfølgelig mener at det ikke er et slikt forhold verken jeg eller de jeg kjenner har til hundene sine. Og jeg mener at han er veldig selektiv i sin empiribruk, og derfor lite pålitelig. Han trekker fram eksempler fra hele verden og hele historien for å underbygge sin påstand. Og verden har tross alt forandret seg veldig mye. Han skriver om ting som skjedde i en tid da det ikke fantes for eksempel dyrevern og rettigheter. Det er vanskelig å skulle forholde seg ordentlig til denne fyren, for han gjør meg så sint over det jeg mener er dårlig forskningsetikk. Greit nok at han ønsker å provosere for å få oss til å tenke - men han må kunne være saklig for det. Man kan godt diskutere dyrevern og oppdretteretikk i dagens samfunn - men da kan du ikke bruke eksempler fra keiseremperiet Kina og lignende. Dessuten tror jeg vi i Norden har et helt annet syn på hund og hundehold enn andre steder av verden har. Det er for eksempel mange land utenfor Norden som tillater kupering.
Uff, greit nok at mannen provoserer meg og får meg til å tenke over mine valg for framtiden. Men jeg er tvunget til å skrive om ham på eksamen, og må da prøve å ikke virke for sint på ham...
Jeg fikk i hvert fall ut litt sinne ved å trene. Godt å bevege seg, svette og bli skikkelig sliten etter å ha sittet med bøker en hel dag. Hvis bare den forræderiske vekta kunne gå litt nedover, slik at jeg følte jeg fikk litt igjen for all treningen...
Uff, greit nok at mannen provoserer meg og får meg til å tenke over mine valg for framtiden. Men jeg er tvunget til å skrive om ham på eksamen, og må da prøve å ikke virke for sint på ham...
Jeg fikk i hvert fall ut litt sinne ved å trene. Godt å bevege seg, svette og bli skikkelig sliten etter å ha sittet med bøker en hel dag. Hvis bare den forræderiske vekta kunne gå litt nedover, slik at jeg følte jeg fikk litt igjen for all treningen...
15. september 2004
Journalisten Stine er i gang!
Uff, det gjorde vondt å stå opp i dag... Men jeg kom meg etter hvert til lesesalen, og fikk lest en del. Droppa trening i dag siden jeg kom så seint i gang, og fikk dermed lest nesten tre artikler - godt fornøyd. Nå er jeg praktisk talt a jour med det som ble forelest i forrige uke - ikke fullt så fornøyd med det.
I dag var det redaksjonsmøte både i kulturredaksjonen, samfunn- og debattredaksjonen, og temaredaksjonen til Fett! Men de to siste var slått sammen til ett møte, siden redaktøren i de to for neste nummer er den samme. Mens jeg i Fetts første nummer dessverre står uten byline på noen sak (har en på blokka som jeg aldri fikk helt til, så jeg har den på is til jeg finner en fantastisk knagg å henge den på), har jeg nå signet opp på fire saker til neste nummer. Vet jo ikke hvor langt jeg kommer med noen av dem, men jeg starter i hvert fall med freidig mot!
Ellers en ganske begivenhetsløs dag, som ble veldig lang - når feminister samler seg rundt et bord kan det lett bli diskusjon og sen kveld! Men jeg har det kjempebra, og er så lykkelig for at jeg kom med i Fett. Takk skjebne for alle de små tilfeldighetene i verden som gjør at jeg er der jeg er i dag.
I dag var det redaksjonsmøte både i kulturredaksjonen, samfunn- og debattredaksjonen, og temaredaksjonen til Fett! Men de to siste var slått sammen til ett møte, siden redaktøren i de to for neste nummer er den samme. Mens jeg i Fetts første nummer dessverre står uten byline på noen sak (har en på blokka som jeg aldri fikk helt til, så jeg har den på is til jeg finner en fantastisk knagg å henge den på), har jeg nå signet opp på fire saker til neste nummer. Vet jo ikke hvor langt jeg kommer med noen av dem, men jeg starter i hvert fall med freidig mot!
Ellers en ganske begivenhetsløs dag, som ble veldig lang - når feminister samler seg rundt et bord kan det lett bli diskusjon og sen kveld! Men jeg har det kjempebra, og er så lykkelig for at jeg kom med i Fett. Takk skjebne for alle de små tilfeldighetene i verden som gjør at jeg er der jeg er i dag.
14. september 2004
I'm so excited...
Jeg er glad i Judith Butler. Jeg fryder meg over hennes teorier, jeg synes dama er spennende, jeg fatter ikke at ingen andre har tenkt ut hennes tanker tidligere, men hun er jo genial!
Men Judith Butler er ikke lett tilgjengelig. Hun krever sin leser, og du må gjerne prøve flere ganger før du når helt fram til kjernen. Men - for hver gang du leser henne, lærer du noe nytt! Jeg har fått hennes to største verk, Bodies that matter og Gender Trouble, av Hans i sommer, og må se å få lest dem - og ikke bare de utdragene jeg har møtt gjennom pensum. Har dog lest mye sekundærlitteratur og hørt mye om teoriene hennes. Liker, liker, liker!
Men i går var jeg på queerseminar på Senteret for kvinne- og kjønnsforskning, for å høre på et framlegg av ei bok jeg ikke har hørt om av Butler self: Excitable speech - a politics of the performative. Dette var også tungt tilgjengelig... En doktorgradsstipendiat i litteraturvitenskap som skriver om Toril Moi (og da kommer du liksom ikke utenom Judith Butler), og sammenligner disse tos språk og formuleringer, om jeg oppfattet det riktig. Så dette var språkfilosofi, som jo ikke er min sterkeste side... Når også Derrida, Wittgenstein, Cavell og Austin trekkes inn, fikk jeg nok bare en overfladisk forståelse.
Men jeg oppfattet en diskusjon Butler har om ytringsfrihet og statlig regulering. Hun hadde to eksempler på statlig regulering av ytringsfriheten: En mann i militæret kommer ut av det berømte skapet. En annen i militæret føler seg støtt av dette, og saksøker den nyutkommede homofile. Saksøker får medhold, fordi komme ut-sekvensen er en handling - og i militæret er homofile handlinger forbudt! Eksempel to: En mann planter et brennende kors i hagen til en afroamerikansk familie, men blir ikke dømt fordi det bare er snakk om en meningsytring! Yes, dette er USA... Butler bruker begge disse eksemplene som argument mot statlig regulering av ytringsfriheten. Det er bedre at det blir stående som ytringsfrihet, så må vi ta sjansen på å leve ut, definere og repetere ytringer som ligger i grenselandet for det lovlige, for dermed å stå i opposisjon. Opposisjon er bra for å skape diskusjon og utvikling, mener hun.
I den sammenheng anbefaler jeg dere å lese John Stuart Mills On Liberty, hvor han forsvarer ytringsfriheten sterkt - selv de negative og feilaktige ytringene, fordi de er med på å skape ubalanse i den forstand at man hele tiden må vurdere alt som blir sagt, og dermed kommer fram til sannheten. Om noe forblir stående uimotsagt, kan det jo hende at det i stillstanden har blitt en løgn, fordi verden rundt denne sannheten har utviklet seg.
Butler snakket også om språk som performativt. Det mest kjente eksempelet er vel kanskje Austins "herved erklærer jeg dere for mann og kone". Det er spennende å se hvor mye makt det er i språk. Språk kan da være mer enn det verbale og skriftlige, og går også på generelle meningsytringer. For eksempel kan en transvestitt bare i sin eksistens ha en stor meningsutveksling med verden rundt seg. Spennende!
Og oppi det hele: Sensuren. Den er overalt og ingen steder, men utøver mye makt. Skummelt!
Var også på jobb i går kveld, for Hundesport. Var på TV-opptak til Noen Bedre. I presselosjen var det journalister og fotografer fra Varden, Vi Menn, VG... ...og meg!
Sakket litt med fotografen fra VG. Ei jente på min alder som bare har jobbet seg oppover. Imponerende jente, husker dessverre ikke hva hun het. Hun hadde alltid elsket å fotografere, men hadde ikke noen toppkarakterer - som jo trengs for å komme inn på journalisthøyskolen. Dermed hadde hun lært seg selv, lest bøker, prøvd og feilet, prøvd og fått til, tatt alt hun fikk av jobber, jobbet mye gratis for å bevise hva hun kunne - og nå har hun fått vikariat i VG. Slike jenter imponerer meg! Må finne ut hva hun heter, må finne ut hvor hun er om et år.
Men Judith Butler er ikke lett tilgjengelig. Hun krever sin leser, og du må gjerne prøve flere ganger før du når helt fram til kjernen. Men - for hver gang du leser henne, lærer du noe nytt! Jeg har fått hennes to største verk, Bodies that matter og Gender Trouble, av Hans i sommer, og må se å få lest dem - og ikke bare de utdragene jeg har møtt gjennom pensum. Har dog lest mye sekundærlitteratur og hørt mye om teoriene hennes. Liker, liker, liker!
Men i går var jeg på queerseminar på Senteret for kvinne- og kjønnsforskning, for å høre på et framlegg av ei bok jeg ikke har hørt om av Butler self: Excitable speech - a politics of the performative. Dette var også tungt tilgjengelig... En doktorgradsstipendiat i litteraturvitenskap som skriver om Toril Moi (og da kommer du liksom ikke utenom Judith Butler), og sammenligner disse tos språk og formuleringer, om jeg oppfattet det riktig. Så dette var språkfilosofi, som jo ikke er min sterkeste side... Når også Derrida, Wittgenstein, Cavell og Austin trekkes inn, fikk jeg nok bare en overfladisk forståelse.
Men jeg oppfattet en diskusjon Butler har om ytringsfrihet og statlig regulering. Hun hadde to eksempler på statlig regulering av ytringsfriheten: En mann i militæret kommer ut av det berømte skapet. En annen i militæret føler seg støtt av dette, og saksøker den nyutkommede homofile. Saksøker får medhold, fordi komme ut-sekvensen er en handling - og i militæret er homofile handlinger forbudt! Eksempel to: En mann planter et brennende kors i hagen til en afroamerikansk familie, men blir ikke dømt fordi det bare er snakk om en meningsytring! Yes, dette er USA... Butler bruker begge disse eksemplene som argument mot statlig regulering av ytringsfriheten. Det er bedre at det blir stående som ytringsfrihet, så må vi ta sjansen på å leve ut, definere og repetere ytringer som ligger i grenselandet for det lovlige, for dermed å stå i opposisjon. Opposisjon er bra for å skape diskusjon og utvikling, mener hun.
I den sammenheng anbefaler jeg dere å lese John Stuart Mills On Liberty, hvor han forsvarer ytringsfriheten sterkt - selv de negative og feilaktige ytringene, fordi de er med på å skape ubalanse i den forstand at man hele tiden må vurdere alt som blir sagt, og dermed kommer fram til sannheten. Om noe forblir stående uimotsagt, kan det jo hende at det i stillstanden har blitt en løgn, fordi verden rundt denne sannheten har utviklet seg.
Butler snakket også om språk som performativt. Det mest kjente eksempelet er vel kanskje Austins "herved erklærer jeg dere for mann og kone". Det er spennende å se hvor mye makt det er i språk. Språk kan da være mer enn det verbale og skriftlige, og går også på generelle meningsytringer. For eksempel kan en transvestitt bare i sin eksistens ha en stor meningsutveksling med verden rundt seg. Spennende!
Og oppi det hele: Sensuren. Den er overalt og ingen steder, men utøver mye makt. Skummelt!
Var også på jobb i går kveld, for Hundesport. Var på TV-opptak til Noen Bedre. I presselosjen var det journalister og fotografer fra Varden, Vi Menn, VG... ...og meg!
Sakket litt med fotografen fra VG. Ei jente på min alder som bare har jobbet seg oppover. Imponerende jente, husker dessverre ikke hva hun het. Hun hadde alltid elsket å fotografere, men hadde ikke noen toppkarakterer - som jo trengs for å komme inn på journalisthøyskolen. Dermed hadde hun lært seg selv, lest bøker, prøvd og feilet, prøvd og fått til, tatt alt hun fikk av jobber, jobbet mye gratis for å bevise hva hun kunne - og nå har hun fått vikariat i VG. Slike jenter imponerer meg! Må finne ut hva hun heter, må finne ut hvor hun er om et år.
13. september 2004
Mental shut down
Noen dager blir bare informasjonsflommen altfor massiv... Min harddiskplass er begrenset, og jeg vil trenge tid på å fordøye denne dagen.
Det staret med seks (!) timer forelesning. Jeg har åtte i uken, og det meste må jo klumpe seg på ukebegynnelsen...
Først hadde jeg mannsforskning. Tema for dagen var maskulinitet og modernitet - som tidsfestes til cirka 1750 til 1820, pluss pluss minus. Spørsmålet var hvordan maskuliniteten konstrueres i den moderne tid, og svarene var jo ikke akkurat entydige. De ulike forfatterne tok utgangspunkt i for eksempel psykoanalyse, spliden mellom marxisme og radikalfeminisme, samtale- og terapigrunner for menn, ideen om patriarkatet, makt, og essensialisme. Veldig, veldig interessant. Det er for meg helt naturlig å ta emnet mannsforskning. For eksempel får jeg her en nærmere forklaring på hva nettopp patriarkatet er, som mange kvinneforskere kritiserer. Det har blitt understreket i hver tekst og i hver forelesning at vi ikke kan snakke om én maskulinitet, men flere maskuliniteter. For meg var det en av de største selvfølgene jeg tok med meg inn i dette emnet, men det som er spennende er jo å se hvordan mannsforskere forklarer hvordan disse ulike maskulinitetene har oppstått, hvordan de kan utvikles og hva de tror blir framtidens mann. Og veldig få mannsforskere er imot likestilling, så mange sier noe om hvordan de tror likeverd, og fjerning av over-/underordning, kan oppnås. Kvinneforskere må helt klart bli flinkere til å lytte til mannsforskere. Kanskje til og med samarbeide på veien mot likeverd?
De tre neste timene var queer teori, med tema queer teori og akademia. Det er passende, for vi befinner jo oss innenfor akademias rammer! For mange er queer teori det samme som homoforskning eller homoaktivisme. For meg - og mange andre - er queer teori mye mer. Queer teori er for meg en holdning og metode, som kan brukes i alt fra forskning til hverdagslivet. Queer er ute etter å bryte ned normativitet og dekonstruere tattforgitthet'er og andre sannheter for å se hva som befinner seg bak. Er normene sunne, eller bare inngrodde uvaner? Queer teori brukes for eksempel, i tillegg til homoforskning, om transvestitter, transseksuelle og andre genderbenders. Er det bare to kjønn? Er det bare to seksualiteter? Er det heterofile samlivet det mest vanlige og rette for et samfunn? Queer bryter ned kategoriene for å se hva de inneholder, og gi større frihet for de som føler seg låst og determinert av kategoriene. Myten om kjernefamilien står for eksempel sterkt, men kan den det med dagens skilsmissestatistikk?
På kvelden var det foredrag av Øystein Sørensen om kontrafaktisk historieskriving (han var på Først og Sist om fredag) på studenthuset, samt spørsmål fra salen. Veldig interessant! Det er jo dette vi innenfor akademia holder på med - tolker og tipper hva som kunne ha skjedd, utifra det vi vet skjedde og andre omstendigheter rundt. Noen kjønnsforskere prøver jo for eksempel å finne ut NÅR kvinnen først ble undertrykket av og underlegen mannen, og hvilke OMSTENDIGHETER som lå bak dette. Da er det kanskje mulig å snu utviklingen mot likestilling? Det er i hvert fall en feministisk metode.
Mye å fordøye i dag, men resten av uka blir i hvert fall mentalt lettere.
Det staret med seks (!) timer forelesning. Jeg har åtte i uken, og det meste må jo klumpe seg på ukebegynnelsen...
Først hadde jeg mannsforskning. Tema for dagen var maskulinitet og modernitet - som tidsfestes til cirka 1750 til 1820, pluss pluss minus. Spørsmålet var hvordan maskuliniteten konstrueres i den moderne tid, og svarene var jo ikke akkurat entydige. De ulike forfatterne tok utgangspunkt i for eksempel psykoanalyse, spliden mellom marxisme og radikalfeminisme, samtale- og terapigrunner for menn, ideen om patriarkatet, makt, og essensialisme. Veldig, veldig interessant. Det er for meg helt naturlig å ta emnet mannsforskning. For eksempel får jeg her en nærmere forklaring på hva nettopp patriarkatet er, som mange kvinneforskere kritiserer. Det har blitt understreket i hver tekst og i hver forelesning at vi ikke kan snakke om én maskulinitet, men flere maskuliniteter. For meg var det en av de største selvfølgene jeg tok med meg inn i dette emnet, men det som er spennende er jo å se hvordan mannsforskere forklarer hvordan disse ulike maskulinitetene har oppstått, hvordan de kan utvikles og hva de tror blir framtidens mann. Og veldig få mannsforskere er imot likestilling, så mange sier noe om hvordan de tror likeverd, og fjerning av over-/underordning, kan oppnås. Kvinneforskere må helt klart bli flinkere til å lytte til mannsforskere. Kanskje til og med samarbeide på veien mot likeverd?
De tre neste timene var queer teori, med tema queer teori og akademia. Det er passende, for vi befinner jo oss innenfor akademias rammer! For mange er queer teori det samme som homoforskning eller homoaktivisme. For meg - og mange andre - er queer teori mye mer. Queer teori er for meg en holdning og metode, som kan brukes i alt fra forskning til hverdagslivet. Queer er ute etter å bryte ned normativitet og dekonstruere tattforgitthet'er og andre sannheter for å se hva som befinner seg bak. Er normene sunne, eller bare inngrodde uvaner? Queer teori brukes for eksempel, i tillegg til homoforskning, om transvestitter, transseksuelle og andre genderbenders. Er det bare to kjønn? Er det bare to seksualiteter? Er det heterofile samlivet det mest vanlige og rette for et samfunn? Queer bryter ned kategoriene for å se hva de inneholder, og gi større frihet for de som føler seg låst og determinert av kategoriene. Myten om kjernefamilien står for eksempel sterkt, men kan den det med dagens skilsmissestatistikk?
På kvelden var det foredrag av Øystein Sørensen om kontrafaktisk historieskriving (han var på Først og Sist om fredag) på studenthuset, samt spørsmål fra salen. Veldig interessant! Det er jo dette vi innenfor akademia holder på med - tolker og tipper hva som kunne ha skjedd, utifra det vi vet skjedde og andre omstendigheter rundt. Noen kjønnsforskere prøver jo for eksempel å finne ut NÅR kvinnen først ble undertrykket av og underlegen mannen, og hvilke OMSTENDIGHETER som lå bak dette. Da er det kanskje mulig å snu utviklingen mot likestilling? Det er i hvert fall en feministisk metode.
Mye å fordøye i dag, men resten av uka blir i hvert fall mentalt lettere.
12. september 2004
Det første steget
Ja, så var det første steget unnagjort for min blogg - weblogg, nettdagbok, kall det hva du vil. Men her vil i hvert fall mange av mine tanker og gjerninger komme fram!
Jeg var på redaksjonsseminar for Fett om lørdag - og er ganske gira for tiden! Fett er et nytt feministisk tidsskrift (derav navnet) i Norge - jeg tror jeg tør påstå at det er det første tidsskriftet som er laget med et feministisk utgangspunkt og med en bred leserskare som mål. Fett skal for eksempel distribueres på Narvesen, og ikke bare sendes til spesielt interesserte (abbonenter). Jeg håper flest mulig kommer til å kjøpe og lese dette bladet. Vi lever i en verden som fremdeles trenger feminismen, men det er ikke alle som innser det. Håpet er at flere skal få opp øynene for hva som skjer i verden etter å ha lest Fett. Vi kommer til å skrive rene feministiske artikler, og vi kommer til å ha heller "vanlige" artikler - men med feministisk swung eller utgangspunkt. Jeg har lært utrolig mye av å sitte i denne redaksjonen, og jeg er stolt over å få lov til å være med på å utarbeide en slik historisk begivenhet! Første utgivelse er 23. september, så løp til Narvesen for å kjøpe! Det bør også legges til at alle vi som jobber med Fett gjør det utifra idealisme - ingen lønn eller lukrative frynsegoder her, nei. Dugnadsarbeid og selvoppofrelse for å få alt til ligger bak, og drivkraften er selvfølgelig at vi er feminister med sterke meninger og tro på at et tidsskrift kan være med på å gjøre forandring!
Det jeg ikke har gjort i helga er å lese... Jeg har ikke fått forberedt meg til forelesningene i morgen... Jeg er så på hælene, og hater det. Men jeg har ikke helt klart å komme inn i en god lesemodus enda - en måned ut i semesteret. Det er mye å lese, og mye er vanskelig. Det skal ikke bare leses, det skal jo også forstås - og huskes. Jeg vet ikke om min studieteknikk er ideell, men når jeg leser så streker jeg under det jeg synes er viktig(st) med farge, og om jeg med en gang ser noen røde tråder eller andre linjer skriver jeg de ned i margen. Parallellt med dette tar jeg notater jeg setter i en ringperm. Dermed har jeg kanskje bare fem tettskrevne sider å lese for å repetere ei hel bok, men samtidig er det lett å finne fram til det gode sitatet jeg trenger i oppgava mi, fordi det er farget med for eksempel grønt. Jeg regner med å jobbe med 20 sider i timen, om jeg er effektiv og mottagelig. Og med mellom 300 og 500 sider å lese hver uke, sier det seg selv at jeg bruker tid på å lese. Å studere er en heltidsjobb, bortsett fra at det er jævlig dårlig betalt! Fleksibel arbeidstid med gode muligheter for hjemmekontor, men dog. Ingen frynsegoder, ingen lønnsøkning i det siste... :-( Dermed er man avhengig av å jobbe ved siden av. Særlig om man som jeg vil ønsker å bruke minst mulig av studielånet. Det er bedre å jobbe litt ved siden av studiene enn å bale med studielån de neste 20 årene.
Jaja, det er ei undervisningsfri uke snart, så jeg får prøve å lese ekstra mye da, så jeg kommer a jour.
Nå skal jeg se Spin City, lage matpakke for i morgen (kyllingsalat!), og så SOVE!
Jeg var på redaksjonsseminar for Fett om lørdag - og er ganske gira for tiden! Fett er et nytt feministisk tidsskrift (derav navnet) i Norge - jeg tror jeg tør påstå at det er det første tidsskriftet som er laget med et feministisk utgangspunkt og med en bred leserskare som mål. Fett skal for eksempel distribueres på Narvesen, og ikke bare sendes til spesielt interesserte (abbonenter). Jeg håper flest mulig kommer til å kjøpe og lese dette bladet. Vi lever i en verden som fremdeles trenger feminismen, men det er ikke alle som innser det. Håpet er at flere skal få opp øynene for hva som skjer i verden etter å ha lest Fett. Vi kommer til å skrive rene feministiske artikler, og vi kommer til å ha heller "vanlige" artikler - men med feministisk swung eller utgangspunkt. Jeg har lært utrolig mye av å sitte i denne redaksjonen, og jeg er stolt over å få lov til å være med på å utarbeide en slik historisk begivenhet! Første utgivelse er 23. september, så løp til Narvesen for å kjøpe! Det bør også legges til at alle vi som jobber med Fett gjør det utifra idealisme - ingen lønn eller lukrative frynsegoder her, nei. Dugnadsarbeid og selvoppofrelse for å få alt til ligger bak, og drivkraften er selvfølgelig at vi er feminister med sterke meninger og tro på at et tidsskrift kan være med på å gjøre forandring!
Det jeg ikke har gjort i helga er å lese... Jeg har ikke fått forberedt meg til forelesningene i morgen... Jeg er så på hælene, og hater det. Men jeg har ikke helt klart å komme inn i en god lesemodus enda - en måned ut i semesteret. Det er mye å lese, og mye er vanskelig. Det skal ikke bare leses, det skal jo også forstås - og huskes. Jeg vet ikke om min studieteknikk er ideell, men når jeg leser så streker jeg under det jeg synes er viktig(st) med farge, og om jeg med en gang ser noen røde tråder eller andre linjer skriver jeg de ned i margen. Parallellt med dette tar jeg notater jeg setter i en ringperm. Dermed har jeg kanskje bare fem tettskrevne sider å lese for å repetere ei hel bok, men samtidig er det lett å finne fram til det gode sitatet jeg trenger i oppgava mi, fordi det er farget med for eksempel grønt. Jeg regner med å jobbe med 20 sider i timen, om jeg er effektiv og mottagelig. Og med mellom 300 og 500 sider å lese hver uke, sier det seg selv at jeg bruker tid på å lese. Å studere er en heltidsjobb, bortsett fra at det er jævlig dårlig betalt! Fleksibel arbeidstid med gode muligheter for hjemmekontor, men dog. Ingen frynsegoder, ingen lønnsøkning i det siste... :-( Dermed er man avhengig av å jobbe ved siden av. Særlig om man som jeg vil ønsker å bruke minst mulig av studielånet. Det er bedre å jobbe litt ved siden av studiene enn å bale med studielån de neste 20 årene.
Jaja, det er ei undervisningsfri uke snart, så jeg får prøve å lese ekstra mye da, så jeg kommer a jour.
Nå skal jeg se Spin City, lage matpakke for i morgen (kyllingsalat!), og så SOVE!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
