Liv og død

For de som følger bloggen min, husker dere kanskje mitt Julejunkieinnlegg med masse julebilder av mitt julepyntede julehjem?
Nå er jula hevet ut, og sirkelen kan avsluttes med disse bildene:

Etter en måned i stua ser treet litt stakkarslig og sliten ut.

Barnålene har flyttet ut av grenene sine...

Juletreet 2011 - like nakent som X'en pleier å bli når hun røyter.

Buska var i grunnen ikke noe penere uten pynten sin, og enda mer barnåler forsvant i prosessen.

Noe av barnålene, jeg rakk å feie opp en god del før jeg tenkte på å ta bilde.

Treet hevet ut i hagen, og lenger har det for så vidt ikke kommet enda, for jeg orker ikke tanken på å presse den dryssende saken inn i bilen for å kjøre på dynga.

Nå kan vi vel snart pynte til påske?

Julejunkie

De som kjenner meg godt, vet at jeg egentlig er en julejunkie - jeg elsker å pynte til jul, og har abnormt mye pynt. Ei venninne som hjalp meg med flyttelasset fikk omtrent anfall midt i trappa da jeg forklarte at hun der bar på banankasse nummer 8 med julepynt.

Jeg er glad i juletradisjonene, og ble for eksempel fryktelig snurt når NRK ikke sendte sitt sedvanlige Julemorgen-program tidlig på julaften, og at de utelot Snikker Andersen-filmen. I romjula fant jeg ut at filmen gikk på NRK3 i stedet, men hey, jeg forventet å finne den på NRK1! Det er nesten så jeg vil ha refundert deler av TV-lisensen.

Jeg er også ganske "konservativ" i juleriet mitt, i den forstand at jeg ikke orker å ta del i julehysteriet som starter i slutten av oktober. Jeg har noen kjøreregler for meg selv, for å få den rette julefølelsen - til den rette tiden på året.

Så, først når det er den første helga i advent er det lov til å spise julemarsipan, julebrus og andre julesmaker. For meg er adventstiden en tid for å gjøre seg klar til jul, kose seg med forberedelser og forventninger. Så, den første adventshelga kommer adventsstake og adventsstjerne opp, jeg finner lysestaken og lilla lys, og om jeg finner i butikken kjøper jeg kubbelys med tall fra 1 til 24. Jeg finner fram sjokoladekalenderen jeg kjøper til en tier på butikken, og jeg henger opp flaxkalenderen som mamma har kjøpt til meg de siste årene på kjøleskapet. Jeg finner fram noen lilla duker og servietter, og dett er dett for en stund.
De neste ukene er til for å skrive julekort (som jeg riktignok som regel har bestilt mye tidligere for å få de klar i tide), gjerne med søte klistremerker og velvalgte ord, helst med julefrimerker og ikke noe slinger i valsen. De neste ukene er for å bake litt - syv slag blir for mye alene, men noen slag må en ha å kose seg med. De neste ukene er for å handle julegaver, kose seg hjemme med jule-CD, julebrus, julemarsipan og innpakking av julegaver. De neste ukene er for å vente åndeløs på den første snøen, som en deretter må ut i med en gang sammen med hundene.

I år håper jeg at jeg innledet en ny tradisjon i heimen. Fjerde søndag i advent inviterte jeg familien på juleverksted. Da pyntet vi først juletreet jeg egenhendig hadde plukket ut og betalt for på fredagen - en first time'r for meg, familien min har alltid tuslet ut i skogen med pølser, ved og kakao, og hugget treet sitt selv. En koselig tradisjon, men jeg dro ut med berlingo'en og visa'et i år. Litt kortere vei å frakte treet også, fra Jessheim ;)
På forhånd hadde jeg tømt alle mine ørten kasser med nisser og annen julepynt, og dandert rundt omkring på hyller, vegger, gulv og vasker.
Deretter hadde vi juleverksted mens grøten putret på komfyren. Jeg lagde julelys - fine juleservietter smeltes fast på store, hvite kubbelys ved hjelp av et passe varmt strykejern (og bakepapir mellom serviett og jern, så ikke stearin stivner på strykejernet).
I grøten var det selvfølgelig mandel - to mandler, til og med. Som den gode vertinne jeg er, fant jeg den ene! :D Marsipangris, mmm...

Det er egentlig et brudd med tradisjonen å pynte treet så tidlig, men i og med at jeg bor hos pappa i forbindelse med juledagene fant jeg ut at om jeg skulle ha tre måtte det pyntes så tidlig at jeg faktisk rakk å nyte det. En kan jo ikke pynte juletre tredje juledag.

Med treet på plass kunne jeg også finne fram nissesekken og fylle med ferdig innpakkede gaver, så de var klare for avreise til pappa på lille julaften.

Lille julaften måtte jeg skaffe en siste julegave, selv om jeg liker å være ferdig før juledagene, men når gaven kun selges på Skiptvet rådhus er det greit. Det var ikke mye rush og kø der!
Kvelden ble tilbragt hos pappa med søster og nevø - og som tradisjonen påbyr; pynting av nissehuset og pynting av juletreet. Den samme maten som vi har hatt i alle år ble fortært mens vi så på programmet vi har sett på i alle år - Grevinnen og hovmesteren.

Dagen av alle dager hadde som sagt ikke den helt tradisjonelle starten, i og med at NRK hadde amputert programmet sitt. Men jeg fikk nå med meg Tre nøtter til Askepott, Reisen til Julestjernen og Disneys Jul, mens pappa og jeg spiste den tradisjonelle julefrokosten vår - med sikkert 20 forskjellige pålegg, nystekte rundstykker, kakao med krem og masse deilig frukt en overhode ikke orker noe av. Ikke at en orker 20 ulike påleggslag heller, men det prioriteres over epler og clementiner.
For å effektivisere hadde nissen tydeligvis avlevert alle julegavene hos min søster, hvor vi skulle feire kvelden. Men utover formiddagen dukket det opp ei strømpe med masse godteri, så da slapp jeg å lure på om jeg rakk å bli sulten mellom den store frokosten og middagen! :D
Hundene fikk seg en fin tur på rimfrossent underlag, før vi dro til min søster. Der hadde vi en veldig koselig kveld med åtte til bords - pinnekjøtt på menyen, selvfølgelig, noe annet aksepteres ikke.
Et hav av pakker som tok flere timer å åpne opp, dog i relativt rolig tempo så en hadde en viss sjanse for å se hva noen av de andre fikk i noen av pakkene. Jeg må ha vært forskrekkelig snill i 2011, eller så har ønskelista mi blitt tolket som en handleliste!
Jeg fikk blant annet Nordic Cab-vogn med både meier og hjul - kjempegave! Den har allerede blitt prøvd av X'en, og hun jogget ubesværet til tross for at det må være halvannet år siden hun sist sto mellom skjekene. Nå som snøen har kommet, kan en jo få brukt meiene også, ikke bare hjula...

Jeg tenkte ikke på å ta bilder av mitt adventspyntede hus, men her kommer et bilderas av noe av julestemningen i huset mitt:

Jentene foran juletreet vårt, og gavesekken - pakken dere så vidt ser til høyre er et stort maleri min søster og samboer fikk i gave. Malerier er skikkelig pes å pakke inn, store og uhåndterlige. Men det var kveldens høydepunkt å se ansiktsuttrykkene deres når de fikk åpne gaven og se maleriet de forelsket seg fullstendig i, men ikke fikk kjøpt pga stengt galleri, da vi var i Ålesund i høst for en 75-årsdag.

Kommoden i stua med diverse nisser på toppen - Nissefar og Nissemor med lysestaker tok over etter adventslysestaken.
Tapeten er fondvegg i stua, mens øvrige vegger har hvitt panel, forresten.

Den ene bokhylla med diverse nisser og lysestaker. Mye av pynten har jeg et forhold til og vet hvem jeg fikk av eller når jeg kjøpte.

"Og ikke en krok var ledig" - toppen av CD-stativet er ypperlig for litt julekos.

Stuevinduet mitt.

Diverse plantepynt samlet i ei potte - det var fordelt på juleplantene mine, men de hadde avgått ved døden da jeg tok bildene. 

En fyrstikkeske med gammeldags motiv som jeg har fått i gave av mamma - right up my alley, og ikke har jeg hatt hjerte til å bruke av den enda heller...

Nesenissene mine.

To søte lysestaker jeg fikk i julegave i 2010. Foenix har dessverre gått tur med den ene, og vingen knakk, men superlim redder det meste.

Detaljer fra juletreet, som er dekorert med intet mindre enn to ulike belysninger. Først sluttet den ene å virke, fant en annen, og jaggu sluttet den å virke til slutt også. Så noen må minne meg på å kjøpe ny i god tid før 2012-treet dras inn.

Mitt juletre er overhode ikke overpyntet, det hadde bare litt færre grener enn jeg har pynt...

Bernerkule!

Enda en bernerkule!

Engleuro som henger i døråpningen inn til kjøkkenet.

En fin lykt jeg fikk av en god venninne for noen år siden, men aldri har hatt noe sted å henge opp. Denne skal få bli helårs, for det var så koselig å få litt lys i den delen av stua.
I bakgrunnen henger julekort jeg har fått i posten på en snor.

Kjøkkenvinduet med gardiner i bonderutete mønster som mamma har sydd til meg, og tre store pepperkakeformer i rødt bånd.

Flere nisser og julepynt fra en annen bokhylle. Lucia og ternegutt hører selvfølgelig også med!

Julepynten blir stående en stund til - jeg synes det er koselig, og den skal nytes en stund. Jula varer jo helt til påske?

Det rusles og gåes

Det har vel ikke skjedd veldig mye spennende her siden sist.

Lørdag var jeg på loppemarked, en måtte jo trøsteshoppe litt når en fikk intet mindre enn seks ikke møtt på ei helg. Og jeg fant meg noen fine kupp som fikk meg til å smile litt, så da var jo det vel verdt turen. Inspirert av bloggen til Pia Nelly kjøpte jeg for eksempel en bunke med gamle, smårustne sandkakeformer. Selgeren var euforisk og mente at jeg kunne lage cup cakes i flere år med de formene, mens jeg bare nikket og smilte, og tenkte julepynt. Jeg har nemlig latt meg inspirere av Pias bilder av juletrepynt:

Så på et juleverksted ser jeg for meg å teste ut enten limpistol eller den rååååsa drillen min, og se om ikke litt blonde eller pent tau vil sitte fast og lage en stilig julepynt! Jeg synes de røde filthjertene var enkle og fine også, selv jeg - med 12 tommeltotter - bør kunne klare å lage noe tilsvarende ved hjelp av pepperkakeform, hullmaskin, blyant, saks, filt, bomull og lim? Jeg falt totalt for notekremmerhusene også, så om jeg en dag på et loppemarked finner en gammel sangbok har jeg en plan for den. Ellers finnes det vel ting og tang på nett å printe ut, men det fordrer printer, og det er mangelvare her i heimen.

Søndag var det jo farsdag, så da lekte jeg konditor og dro til min søster hvor det ble servert et bedre måltid til verdens beste pappa. Jeg hadde virkelig slått meg løs og lekt kreativ med kakepyntingsinnkjøpene, men det skjedde noe rart på veien mellom fantasien og virkeligheten... Det går for eksempel ikke an å farge sjokoladeglasur grønn. Da vet dere det...

Før jeg dro til søsters residens, var jeg selvfølgelig ute med hundene. Jeg hadde litt dårlig tid, så det ble til at alle tre ble med på samme tur. Det ble halvannen times passeringstrening, for vi valgte selvfølgelig det tidspunktet hvor alle andre også skulle ut og lee på kroppen. Så for hver jogger vi møtte, var det å få tre hunder i sitt - hvorav to ikke kan kommandoen enda, men de kan "baby, se her" mens jeg står med henda i godbitlomma :D Om ikke hukommelsen er selektiv for meg, mener jeg at hver eneste passering gikk utmerket, og da er jeg jo stolt av trioen min, jeg. Jeg må jo få legge til at valpene gikk uten bånd, så de måtte jo også komme på innkalling før de kunne sitte fint i tiggeposisjon. Men de har blitt så flinke på innkalling - Hudson vet nå også hva han heter. Lenge har han kommet fordi Foenix løper, eventuelt så reagerer han på "Foenix koooom!" - men nå har jeg flere ganger trengt å rope på bare ham, og han reagerer tydelig på navnet sitt. Flink gutt!

I går fikk jeg hjelp av naboen til å få tatt noen fine bilder av Hudson - dette er jo den siste uka hans her, og jeg prøver å ikke tenke for mye på det, så det ikke skal være så trist - samtidig som jeg tenker masse på det, fordi jeg vil nyte mest mulig av den siste tiden sammen. Jeg vil at hver dag skal vare lenge, jeg vil oppleve mest mulig med ham, jeg koser på ham hele tiden og får ikke nok av ham. Det er rett og slett jævlig å tenke på at avreisen nærmer seg. Jeg har visst det hele tiden - både at han skal dra, og at det blir tungt... Jeg er så trygg på at han får det bra dit han skal, men klart jeg er knyttet til ham etter snart fem måneder i hjertet mitt. Det er i hvert fall bra at jeg har Foenix igjen, tårene renner jo bare jeg skriver om at han skal dra eller jeg tenker på det. Selv om han har vært en håndfull av og til, og er den av de to som finner på mest bøll, og selv om det er mye jobb å ha to valper, så er han en fantastisk herlig valp, en kosegutt og et sjarmtroll, og jeg er så glad i ham. Derfor var det godt å få hjelp til å få tatt noen ok bilder av ham i går, så har jeg i hvert fall de som en del av minnebanken:

Hudson lager Elvisleppe, akkurat som mamma'n sin!

Jeg smelter jo helt når han ser på meg på den måten...

Det ble selvfølgelig tatt et par bilder av søster Foenix også, kjekt å ha senere for å sammenligne utviklingen deres og se hvordan de var i ulike alderstrinn:

Foenix er ei hoppetusse, så vi jobber med å lære at det ikke er lov.

Her er forresten et bilde av X'en som fem måneder gammel:

Hudson er sin mors sønn, men Stina synes han ligner mye på sin far også - kanskje ikke så rart at jeg synes Bosse og X'en er typelike og har en del fellestrekk? Hvem Foenix ligner på, nei, det vet da fåglarna...

Etter fotoshooten ble det en tur med X'en og kelpiejentene til Jeanette, og deretter en litt kortere tur med valpene og kelpiene. Valpene mine er jo høyere enn Jeanettes fullvoksne jenter nå, og synes det var sååå stas å få leke, men ble av og til litt satt ut av kelpienes kjappere og mer voldsomme kroppsspråk. Men, de må jo bare lære at ikke alle hunder snakker likt, det er dialekter ute og går. Så lenge de jogget etter med nysgjerrige ører og logrende haler, er det jo bare fine opplevelser.

I dag har vært en roligere dag for valpene. Jeg hadde ørtogførti ærend som måtte gjøres, en oppsamlingsdag for de praktiske ting, alt sånt som må ringes eller besøkes før tre og kan være vanskelig å få til for oss BB-mennesker...

Så ville naboen ha turfølge, og jeg var ikke lei å be, og siden det skulle være en lengre tur i dag fikk valpene være hjemme. X'en har snorket siden vi kom inn døra for seks timer siden, og jeg kjenner meg litt lemster selv, så da var det en bra tur - og valpene har ikke fått annet enn kos, lufteturer og litt trening i dag. Treningen er å få Hudson til å drikke av vannflaska han skal ha i flyburet, men den syntes jo Foenix var spennende også. Og jo mer spennende hun syntes den var, jo mer interesse fattet Hudson også, og brått skjønte begge to hva den flaska var til for.

Jeg ser nå at jeg ikke har noen bra bilder fra nyere tid av meg og Hudson sammen, så det må jeg få noen til å hjelpe meg med i løpet av uka. Sukk, siste uka, siste gangen vi gjør ditten og datten. Ikke tenke på det, bare kose seg med ham mens han er her, det er lenge til mandag enda...

Ikke Møtt, Ikke Møtt, Ikke Møtt, Ikke Møtt, Ikke Møtt, Ikke Møtt

Det har blitt noen Ikke Møtt fra oss i det siste - X'en var påmeldt begge dager i Herning sist helg, og hun var påmeldt til NKK Hamar, og på alle tre ble det ikke møtt på grunn av pelsen. NKK Drammen ble IM fordi hun var drektig og NKK Kristiansand var IM fordi hun var nyparret. Jeg hadde en viss forventning om at det ble utfallet da jeg meldte på, men det er greit å helgardere seg om ikke planene blir som antatt. Jeg hadde trodd hun skulle hatt pels til Herning, men det har tatt lenger tid nå etter valpene.

I helga hadde jeg derimot tenkt til å stille henne. Pelsen er ikke akkurat på plass enda, men det hadde vært greit å få stilt henne et par ganger før de større utstillingene kommer, i fall vi har rustet i venstresvingene våre, hun er jo ikke utstilt siden desember 2010. Så jeg tenkte at denne helga kunne være en oppvarmingshelg. Jeg skulle jo uansett stille valpene, så en hund fra eller til?

Jeg gledet meg til å dra til Kongsberg i dag - det er alltid koselig å stille for Arne Foss, og det var såpass mange påmeldt at det ville være mye kjentfolk å se. Det var ikke så mange i Letohallen for fjorten dager siden, og det er mange bernerfolk (og andre raser-folk) jeg ikke har sett på lenge siden vi har hatt barselpermisjon i heimen. Litt skuffende at det ble dommerbytte på valpene, men det fikk så være, det så ikke ut til å bli kollisjon mellom ringene uansett, og det viktigste er at valpene har moro.
Siden jeg virkelig var i støtet og gledet meg til å få omfavne utstillingsabstinensene mine, bestemte jeg meg for å melde på til Orkdal på søndagen, så kunne jeg tilbringe noen dager hos ei venninne i Trøndelag. God plan!

Jeg må få være så ærlig å kunne si i min egen blogg at jeg gledet meg vilt til denne helga - jeg liker å dra på utstillinger, jeg liker å stille egne hunder - og jeg er ganske så stolt av hvordan Foenix og Hudson har utviklet seg så langt. Så det ville være moro å få vise dem fram for flere bernerfolk. Jeg synes de er fine ambassadører for Bosse (pappa'n deres altså, SE Uch Berntiers Opus One) som avlshund også. Og siden Hudson snart drar, var denne helga siste sjanse til å få vist ham fram. Jeg er stolt av F-kullet mitt, rett og slett. Jeg gledet meg til å se igjen folk, få målt valpene mine opp mot andre valper, sjekke hva X'en husker av gamet, komme meg ut og hjemmefra, treffe gamle studievenner i Trøndelag, roadtrip i vakker norsk natur, og alt annet som kunne skje disse dagene.

Men hva skjer når jeg gleder meg til noe?

Det går til helvete.

Hudson har fått en mild utgave av kennelhoste.
Jeg hørte ham harke en gang eller to et par dager, men det hørtes ut som om han bare hatt et rusk i halsen, og jeg koblet det aldri mot kennelhoste fordi det ikke skjedde så ofte. Så jeg dro på trening og turer og var ute i verden med hundene - jeg er veldig lei meg for at vi har smittet noen, men han viste jo ikke mer symptom enn når han spiser en tørr fôrkule litt for fort :(
Onsdag fant jeg derimot masse grønn, størknet snørr på nesa hans da vi sto opp, og da begynte det å ringe noen bjeller. En telefon til veterinær som bekreftet at de få harkene kunne være kennelhoste, men at det var feil type snørr. Vi holdt oss for oss selv et par dager og så an utviklingen til Hudson. Fremdeles bare et par hark per dag, men økt snørrproduksjon - og denne gangen blank og flytende, som veterinær sa var den rette sorten... Så da var det ikke noe annet i går enn å innse at der røk alle de fine planene mine. Jeg kan være så ærlig her at jeg innrømmer det falt noen bitre tårer da, for jeg har gledet meg så veldig! Jeg som er så påpasselig med mine hunder, ikke lar de drikke fremmed vann eller hilse på alt av fremmede bikkjer - og Hudson som er vaksinert for alt mulig rart i og med at han drar! Og likevel får vi kennelhoste. Familien har hatt hund siden 1982, og dette er første gang vi har det. Det er jo sånt som hører med og kan plukkes opp her og der, men det er surt lell. Kunne det ikke vært en annen helg? For jeg vil ikke være den som bevisst oppsøker andre hunder og kanskje påfører dem smitte. Så viktig er ikke utstilling, en må gjøre det riktige da.

Så må jeg jo skynde meg å legge til at Hudson virker overhode ikke plaget, ellers hadde jo hans velferd vært min første bekymring. Han er ikke syk, han er bare smittefarlig - og da er det lov å være skuffet og irritert på skjebnen som stakk kjepper i hjulene våre. Foenix og X'en viser foreløpig ingen tegn til harking og snørring, men de kan være like smittefarlige som Hudson, så derfor ble selvfølgelig alle hjemme.

Foenix får nye valpeshow, dog ikke så mange, det er lite valpeshow utover. X'en får prestere på rutine når hun skal i ringen neste gang. Hudson skal selvfølgelig stilles i Australia. Men jeg skulle ønske flere hadde fått sett ham her, før han dro, når han uansett ble så lenge og mulighetene var der. Det er greit med Ikke Møtt når det ligger en antagelse om det ved påmelding. Men Ikke Møtt på grunn av syke hunder irriterer meg. Særlig når to hunder strengt tatt ikke er syke, og den tredje ikke har redusert allmenntilstand og så langt i dag ikke har harket en eneste gang. Da er det lov å mugge litt på skjebnen...

For å bevise at han er i utmerket form og i slag, har Hudson gjort fantestreker i dag. Igjen. Han gjør så mye ramp og må passes godt på, og han er en luring som tilsynelatende ikke en gang trenger å tenke for å finne på nye streker. Han er en utspekulert liten bøllegutt, og har kostet meg noen lapper i ødelagte ting... Han har for eksempel tatt laptop-laderen to ganger, han har en forkjærlighet for å knaske stearinslys, han var ikke gamle gutten før han sto på bakbeina og plukket ting fra kjøkkenbenken han ville ha, og kom joggende inn på stua med skarpe kniver og andre farlige gjenstander i munnen. Han har lært meg en del om å rydde og valpesikre bedre, men han ligger av og til et hakk foran meg. Sist helg fikk han tak på mobilen min, så den avgikk ved døden.
I dag holdt han på å sette seg i livslang lommepengegjeld.
I påvente av murer og elektriker som skal fullføre oppussingen i stua, har jeg ikke gjort annet enn å blokkere inngangen til den delen av stua med diverse som valpene ikke skal komme seg under, over, gjennom eller forbi. Trodde jeg. Tidligere i dag tok jeg et malingstrøk på indre vinduskant og ny vinduskarm, og pakket penselen inn i plast så den ikke var våt av vann når jeg skulle ta strøk nummer to noen timer senere. Dette la jeg fra meg på det jeg trodde var et sikkert sted.
I mellomtiden oppdaget jeg at jeg manglet noen ingredienser til morgendagens farsdagskake (nemlig selve kakemiksen fra Toro, hehehehe, jeg er da ingen baker!), så jeg svippet bort på Kiwi. Tre kilometer unna. Riktignok brukte jeg noen minutter på å avgjøre hvilken av miksene jeg skulle ha, det er jo så mange valg! Blåbærmuffins? Sjokoladecookies? Sjokoladekake? Brownies? Gulrotkake? Pavlova? Gjærbakst? Den andre sjokoladekakevarianen? Rosa muffins? Jeg hadde litt beslutningsvegring en stund, før jeg til slutt fant meg i kassa med en pakke.

Anyways, vel hjemme ble jeg møtt av tre lykkelige hunder, jeg var jo borte en tyve minutters tid!
- Hvorfor er du hvit på nesa, spør jeg Hudson, og kjenner etter om han har fått noe superdisgusting snørr på seg. - Har du kommet deg inn i stua og snust på vinduskarmen? spør jeg ham. Han logrer ivrig og er lykkelig for all oppmerksomheten.
Jeg går inn på kjøkkenet med handleposen, og deretter til stua for å se om det er noen stygge merker i malingen på karmen som må fikses. Og da ser jeg marerittet: To tredjedeler av sofaen min (som er splitter ny, by the way, riktignok billig sofa for å tåle hundepåvirket slitasje, men litt lenger hadde jeg tenkt å ha den) er insmurt i hvit maling, og rundt om i sofaen ligger ødelagte ubrukte pensler, ødelagt brukt pensel, markeringsteip er makulert, en dorull har blitt til konfetti, og en slik støvmopp med lange fargerike hår er drysset over malingen i sofaen som et jævla kakestrøssel. Åh, da var jeg så sint at alle tre hundene la seg på kjøkkenet før jeg var ferdig med alle banneordene jeg kan og noen nye jeg lagde underveis. Jeg fikk sanset meg og sjekket Hudson nærmere uten å være sint, og fant ingen rare farger inni munnen hans. Jeg ringte Giftinformasjonen for sikkerhets skyld, men de mente at det ikke var noe problem med vannløselig maling i så små mengder. Og ut fra utseendet på pensel, sofa og hund, har han nok tygd mest i håndtaket og sveivet penselen rundt i sofaen.
Så var det fram med white spirit og kluter for å få skuret sofaen sort igjen, mens jeg fabulerte på om det var penest med sort maling eller sort sprittusj oppå alt det hvite. Men bank i bordet, det ser ut til at jeg har fått bort alt sammen, selv om det er en viss struktur i skinnet på sofaen som malingen lå nedi. Men det gikk med en halvliter white spirit, så i morgen må jeg få vasket sofaen med såpevann så det ikke er farlig for noen å sitte i den - nå er den enda bedre sperret bort enn den var, så ingen hunder kan komme bort til den. Jeg antar jeg også bør smøre sofaen inn med et eller annet for å motvirke sprekker i skinnet etter all white spiriten. Vil olivenolje fungere, mon tro? Eller kanskje en god krem fra Body Shop?

Og til de som lurer, nei, selvfølgelig har jeg ikke bilder av helvetet her, det var i grunnen ikke det første jeg tenkte på.
Hudson er en liten håndfull, det skal han ha, og han er så kreativ og utspekulert. Men heldigvis for ham er han så søt at han tilgies lett. Det var en fem minutters tid jeg skulle ønske det var i går han skulle dratt til Australia, men det gikk fort over, og jeg gruer meg fremdeles til han skal dra.

Vedkurv søkes

Stua ble pusset opp i helga, og jeg må bare få si at jeg er så innmari fornøyd med resultatet! Jeg hadde snekker til å gjøre arbeidet, så dette er ikke selvskryt, det er bare gledesutbrudd! Det har vært så gøy å planlegge, pønske, drømme, fantasere, sjekke, se for seg og bygge et idealbilde av sin egen stue - også blir resultatet enda bedre enn jeg håpte på - da kan en ikke annet enn å smile! Bilder kommer etter hvert, men nå er det så lite som gjenstår - trur eg - at nå venter jeg til det er møblert. For akkurat nå må jeg vente på elektriker til å få trukket nye ledninger i stua, siden de ble fjernet i oppussingsarbeidet. Så håper jeg det ikke er lang ventetid for snekkere nå til dags. Mureren må jeg vente nesten en måned før kunne - men nå er det bare en ukes tid til han kommer, så da er det jo ikke lenge igjen.

Murer, ja, jeg fikk meg nemlig en real overraskelse da vi fjernet gammel ovn for å montere ny ovn. Det viste seg at det går hull tvers gjennom pipa fra meg og inn til naboen (rekkehus) - og hos henne var det helt åpent, altså kunne det blitt noen stygge overraskelser om jeg hadde forsøkt å fyre i den gamle, stygge ovnen jeg har kastet ut nå. Så da må en ha murer for å fikse det. Siden min nye ovn ikke passer inn i det gamle hullet uansett, tetter vi det opprinnelige hullet og lager nytt hull i det andre røret som går i pipa - slik det opprinnelig skulle ha vært; et rør per enhet. Det var lettest arbeid, sa mureren, så da gjør vi det slik. Jeg gleder meg til å få på plass vedovnen min, fyre opp, legge meg under ullpledd med bikkjene rundt meg i sofaen, høre på knitringen av ved som brenner, og kjenne varmen sige innover. For nå fryser jeg... I og med at alt av ledninger er fjernet i stua, er det ikke strie varmen der - 12 grader sist jeg sjekket, så hundene og jeg har flyttet opp en etasje for å holde varmen der - gjesterommet er nå dagligstue, hehehe. Det er ikke varmeovn på det rommet heller, men det er i hvert fall varmere. Så får jeg finne på noe lurt utover vinteren for å få mer varme i øverste etasje også. Det er panelovn på både gjesterom og soverom, men de var plassert slik at det ble brannfarlig å sette senger foran, og det var unaturlig å ha sengene et annet sted. Så da må jeg få flyttet på ovnene. Men det krever elektriker, og jeg har simpelthen ikke råd til å gjøre alt på en gang. Jeg får bruke en oljeovn om det blir kaldere, men jeg har også tro på at vedovn og strøm i stua vil spre varme til soverommet også. Ellers har jeg jo to bernere til å varme meg.

Her er forresten ovnen jeg har kjøpt, jeg har drømt om en slik lenge, og det blir så fiiiint i stua mi. Som dere sikkert skjønner, går jeg mer for en gammeldags stil enn en klassisk eller moderne. Mye fine vedovner å se i katalogene, men jeg ble hele tiden dratt tilbake til denne:

Og med vedovn i hus, må en selvfølgelig ha vedkurv også. Jeg var på Jula i dag for å kjøpe en jeg hadde sett meg ut, men så viste det seg at det var sesongvare og utilgjengelig nå :( Det jeg vil bruke som vedkurv er egentlig ei blomsterpotte, men jeg synes den var fin til ved, jeg:

Jeg kan ikke vente til sommeren med vedkurv, så jeg har tittet litt rundt på nett for å finne andre kandidater. Jeg ønsker meg en vedkurv som er tett, for å slippe flismøl og vedrester over hele stua. Den trenger ikke å være så praktisk å bære, for jeg har ved i sekk og ser for meg å ta opp en og en sekk og helle i vedkurven. Jeg vil at den skal være fin, men ikke dyr. Og jeg vil at den skal være så stor at jeg bare kan tømme en sekk oppi - jeg gidder ikke disse vedkurvene der du må stable veden sirlig. Veden skal bare oppbevares fram til den brennes, men jeg vil ha den i et pent møbel.

Jeg fant denne i en blogg, men den er selvfølgelig hjemmelaget. Jeg eier ikke slike evner, så det får bli med siklingen:

Denne er fra Home & Cottage, veldig søt, men jeg tror den vil lage en del søl - samt at H&C pleier å være rimelig dyrt i forhold til hva jeg synes en vedkurv er verdt:

Jeg fant noen kurver på Jysk trukket med stoff innvendig, så de er både søte og praktiske i forhold til søl. Men jeg er usikker på om de blir for små, jeg må se de live tror jeg. Dessuten er jeg litt ambivalent til kurver - blir ikke de veldig fine å gnage på for valper, mon tro?

Denne fra Skeidar synes jeg også var ganske kul, men så var den litt dyr også...

Jaja, jeg får titte rundt og se hva jeg ender opp med - jeg tenkte også meg en tur til blant annet Olemann og andre antikvitets-/bruktsjapper, for å se om jeg finner noe kult og passende.

Og nå kom jeg på at jeg vil ha en søt dings å putte tennbrikettene oppi også...

Det kan ta litt tid før stua er fiks ferdig, skjønner jeg :D