Mikos bursdagsfeiring

Tenk at St. Hanstrioen min allerede er ett år gamle!

24. juni var den store dagen. Foenix fikk en begrenset bursdagsfeiring, da vi var bortreist i håp om å lage halvsøsken. Disse vil dog i så fall få etternavnet Hiselfoss, ikke Latruda. Men vi skal helt klart ta det igjen - om ikke annet så må vi feire at hun nå er avlest med A på hoftene. Albuene er også sendt inn, og jeg tygger på negler og fingertupper i ventetiden.

Brødrene er også lovet røntget i løpet av sommeren, så får vi det ute av verden.

En som derimot har fått feiret ettårsdagen sin, er Miko (Latrudas Fingers Crossed), og vi har fått disse bildene fra festen hans:

Miko på valpeshow

Søndag 29. januar arrangerte Norsk Berner Sennenhundklubb avdeling Vestfold sin første spesial, og en må jo støtte opp om slike initiativ! Siden Miko (Latrudas Finger Crossed) bor på de trakter, spurte jeg også eierne hans veldig pent om de kunne tenkte seg å melde på, og det gjorde de gjerne.
Jeg hadde nok sett for meg betydelig flere valper på en spesial enn de seks som ble påmeldt, og hadde håpet å få sammenlignet både Miko og Foenix med jevnaldrende valper. Men, men, det viktigste den dagen var at jeg fikk sett Miko igjen!
Han fløy solo i sin klasse og landet inn en suveren klasseseier, hehehe. Fronten og bakparten hans kommuniserer dårlig for tiden, og han har vokst litt her og mest der, men han har i mine øyne et herlig hode og en massiv beinstamme - også så fin som han er inni hodet sitt! Jeg digger utviklingen hans - han entret utstillingshallen med nysgjerrighet og iver, dette var jo bare kult. Det var ikke så lett å se bevegelser på underlaget i ringen, men jeg fikk studert ham nærmere på utsiden. De fylte syv måneder rett før utstillingen, og det er ikke alltid den peneste alderen, hehehe.
Miko er en kjempeherlig gutt, og det var så godt å se ham igjen. Han har det supert, og jeg liker utviklingen hans - så glad og trygg gutt, og med det herlige hodet sitt.

Foenix stilte i en dobbelt så stor klasse, og ble nummer to av to - vinneren var ei kusine, som har kommet mye lenger i utviklingen og som jeg liker veldig godt, så ingen sure miner over det.

Vi måtte jo forsøke oss på noen gruppebilder, uten at det ble de store blinkskuddene ut av det:

X'en flankert av to av sine avkom - Foenix og Miko.

Mye morsommere å kline litt enn å stå pent oppstilt!

Foenix og Miko, søster og bror.

Foenix med tørkleet hun fikk i premie.

X'en flankert av datter og sønn.

Bernerspann

For mange år siden fikk jeg kloa i to små melkespann som skulle kastes - søppel, sa de. Skatter med stort potensiale, sa jeg. Jeg visste at disse ville jeg ha som dekorasjon på et framtidig hunderom, med masse falske solsikker oppi. De lå lagret lenge i påvente av å bo et sted hvor vi kunne ha et hunderom, og til slutt kom dagen - men da fant jeg ut at jeg ville være vågal og få malt på dette arvegodset. Jeg grublet litt på om det ville ødelegge nostalgien og autentisiteten - jeg liker ikke å male og "ødelegge" arvegods. Men jeg kom fram til at siden vi ikke hadde noen nostalgiske minner eller knyttet affeksjonsverdi til melkespannene, kunne de males. Så da var det å kontakte snille og dyktge Hilde Berntsen, for å høre om hun hadde mulighet til å ta på seg oppdraget. Og det hadde hun!

Nå har jeg fått spannene tilbake, og de ble over enhver forventning! Jeg er storfornøyd med resultatet. Det eneste drawbacket er at de ble for pene til å gjemmes bort på hunderommet - disse må få en sentral plass i stua!

Her er bildene Hilde har brukt som utgangspunkt:

Starten på Latrudaeventyret - til høyre vår første berner Laika, og hennes døtre Latruda's Dark Lady (i midten, Darkie) og Latruda's Trulte (til venstre, Trulte).

En naken X'en sitter modell.

Dette er selvfølgelig F-kullet fra i fjor sommer - Miko (Latrudas Fingers Crossed), Hudson (Latrudas Four Leaf Clover) og Foenix (Latrudas Foenix From the Ashes).

Tusen, tusen takk, Hilde, disse er fantastiske skatter!

Det rusles og gåes

Det har vel ikke skjedd veldig mye spennende her siden sist.

Lørdag var jeg på loppemarked, en måtte jo trøsteshoppe litt når en fikk intet mindre enn seks ikke møtt på ei helg. Og jeg fant meg noen fine kupp som fikk meg til å smile litt, så da var jo det vel verdt turen. Inspirert av bloggen til Pia Nelly kjøpte jeg for eksempel en bunke med gamle, smårustne sandkakeformer. Selgeren var euforisk og mente at jeg kunne lage cup cakes i flere år med de formene, mens jeg bare nikket og smilte, og tenkte julepynt. Jeg har nemlig latt meg inspirere av Pias bilder av juletrepynt:

Så på et juleverksted ser jeg for meg å teste ut enten limpistol eller den rååååsa drillen min, og se om ikke litt blonde eller pent tau vil sitte fast og lage en stilig julepynt! Jeg synes de røde filthjertene var enkle og fine også, selv jeg - med 12 tommeltotter - bør kunne klare å lage noe tilsvarende ved hjelp av pepperkakeform, hullmaskin, blyant, saks, filt, bomull og lim? Jeg falt totalt for notekremmerhusene også, så om jeg en dag på et loppemarked finner en gammel sangbok har jeg en plan for den. Ellers finnes det vel ting og tang på nett å printe ut, men det fordrer printer, og det er mangelvare her i heimen.

Søndag var det jo farsdag, så da lekte jeg konditor og dro til min søster hvor det ble servert et bedre måltid til verdens beste pappa. Jeg hadde virkelig slått meg løs og lekt kreativ med kakepyntingsinnkjøpene, men det skjedde noe rart på veien mellom fantasien og virkeligheten... Det går for eksempel ikke an å farge sjokoladeglasur grønn. Da vet dere det...

Før jeg dro til søsters residens, var jeg selvfølgelig ute med hundene. Jeg hadde litt dårlig tid, så det ble til at alle tre ble med på samme tur. Det ble halvannen times passeringstrening, for vi valgte selvfølgelig det tidspunktet hvor alle andre også skulle ut og lee på kroppen. Så for hver jogger vi møtte, var det å få tre hunder i sitt - hvorav to ikke kan kommandoen enda, men de kan "baby, se her" mens jeg står med henda i godbitlomma :D Om ikke hukommelsen er selektiv for meg, mener jeg at hver eneste passering gikk utmerket, og da er jeg jo stolt av trioen min, jeg. Jeg må jo få legge til at valpene gikk uten bånd, så de måtte jo også komme på innkalling før de kunne sitte fint i tiggeposisjon. Men de har blitt så flinke på innkalling - Hudson vet nå også hva han heter. Lenge har han kommet fordi Foenix løper, eventuelt så reagerer han på "Foenix koooom!" - men nå har jeg flere ganger trengt å rope på bare ham, og han reagerer tydelig på navnet sitt. Flink gutt!

I går fikk jeg hjelp av naboen til å få tatt noen fine bilder av Hudson - dette er jo den siste uka hans her, og jeg prøver å ikke tenke for mye på det, så det ikke skal være så trist - samtidig som jeg tenker masse på det, fordi jeg vil nyte mest mulig av den siste tiden sammen. Jeg vil at hver dag skal vare lenge, jeg vil oppleve mest mulig med ham, jeg koser på ham hele tiden og får ikke nok av ham. Det er rett og slett jævlig å tenke på at avreisen nærmer seg. Jeg har visst det hele tiden - både at han skal dra, og at det blir tungt... Jeg er så trygg på at han får det bra dit han skal, men klart jeg er knyttet til ham etter snart fem måneder i hjertet mitt. Det er i hvert fall bra at jeg har Foenix igjen, tårene renner jo bare jeg skriver om at han skal dra eller jeg tenker på det. Selv om han har vært en håndfull av og til, og er den av de to som finner på mest bøll, og selv om det er mye jobb å ha to valper, så er han en fantastisk herlig valp, en kosegutt og et sjarmtroll, og jeg er så glad i ham. Derfor var det godt å få hjelp til å få tatt noen ok bilder av ham i går, så har jeg i hvert fall de som en del av minnebanken:

Hudson lager Elvisleppe, akkurat som mamma'n sin!

Jeg smelter jo helt når han ser på meg på den måten...

Det ble selvfølgelig tatt et par bilder av søster Foenix også, kjekt å ha senere for å sammenligne utviklingen deres og se hvordan de var i ulike alderstrinn:

Foenix er ei hoppetusse, så vi jobber med å lære at det ikke er lov.

Her er forresten et bilde av X'en som fem måneder gammel:

Hudson er sin mors sønn, men Stina synes han ligner mye på sin far også - kanskje ikke så rart at jeg synes Bosse og X'en er typelike og har en del fellestrekk? Hvem Foenix ligner på, nei, det vet da fåglarna...

Etter fotoshooten ble det en tur med X'en og kelpiejentene til Jeanette, og deretter en litt kortere tur med valpene og kelpiene. Valpene mine er jo høyere enn Jeanettes fullvoksne jenter nå, og synes det var sååå stas å få leke, men ble av og til litt satt ut av kelpienes kjappere og mer voldsomme kroppsspråk. Men, de må jo bare lære at ikke alle hunder snakker likt, det er dialekter ute og går. Så lenge de jogget etter med nysgjerrige ører og logrende haler, er det jo bare fine opplevelser.

I dag har vært en roligere dag for valpene. Jeg hadde ørtogførti ærend som måtte gjøres, en oppsamlingsdag for de praktiske ting, alt sånt som må ringes eller besøkes før tre og kan være vanskelig å få til for oss BB-mennesker...

Så ville naboen ha turfølge, og jeg var ikke lei å be, og siden det skulle være en lengre tur i dag fikk valpene være hjemme. X'en har snorket siden vi kom inn døra for seks timer siden, og jeg kjenner meg litt lemster selv, så da var det en bra tur - og valpene har ikke fått annet enn kos, lufteturer og litt trening i dag. Treningen er å få Hudson til å drikke av vannflaska han skal ha i flyburet, men den syntes jo Foenix var spennende også. Og jo mer spennende hun syntes den var, jo mer interesse fattet Hudson også, og brått skjønte begge to hva den flaska var til for.

Jeg ser nå at jeg ikke har noen bra bilder fra nyere tid av meg og Hudson sammen, så det må jeg få noen til å hjelpe meg med i løpet av uka. Sukk, siste uka, siste gangen vi gjør ditten og datten. Ikke tenke på det, bare kose seg med ham mens han er her, det er lenge til mandag enda...