Rosetter

Jeg lovte å vise fram rosettene jeg har laget, så her kommer de! Jeg ble selv fornøyd, med tanke på at det er "rosetter", ikke rosetter, så får vi bare håpe de faller i smak hos de heldige vinnerne når Osloavdelingen 13. juni avholder sitt matchshow og uoffisielle lydighetsstevne - meld på, meld på!



Til en rosett trenger jeg en isoporring, smalt silkebånd (cirka 3.5 meter), bredt silkebånd (en halv meter), et pent midtbånd (25 centimeter), smalt pyntebånd (cirka en meter), knappenåler og en tekstilpenn - jeg valgte en som gir tykk, sølvfarget tekst med hevet struktur. Ja, og saks, selvfølgelig.



Det smale silkebåndet surrer jeg rundt og rundt, det overlapper så vidt så det ikke skal skinne isopor gjennom. Start og slutt festes med to knappenåler, og jeg bretter inn endene for å unngå rakning. Jeg har surret såpass hardt at det ikke skal skli og løsne, men ikke så hardt at isoporen knekker...



Til å begynne med er det mye silkebånd å holde styr på, men det blir lettere når en nærmer seg slutten.



Jeg har nå et rødt rosett"hode", og sjekker at det ikke er noen bølger i båndene, at det ligger pent og er som det skal.



Som ekstra pynt, surrer jeg med gode mellomrom et offwhite, smalt pyntebånd - dette er formet med hjerter, og er veldig søtt, men det synes ikke så godt på bildet.



Tekstilpennen jeg kjøpte trenger 12 timer på å tørke, så de fire rosetthodene lages ferdig en kveld, og resten fullføres neste dag.
Det lyse midtbåndet får på seg den passende teksten. Siden jeg er keivhendt, skriver jeg siste bokstav/tall først, og beveger hånda mot venstre bokstav for bokstav i feil rekkefølge, så jeg ikke skal smøre noe utover...

Midtbåndet med teksten settes på først, siden det på forsiden skal synes best. Deretter de smale båndene, og til slutt de brede båndene. De er ikke festet superpent, men det er jo rosettens bakside. Jeg har brukt knappenåler og prøver meg fram på hvor skrått de skal festes for å gi det rette rosettpreget.

På baksiden lager jeg også en hempe av det smale båndet, i fall mottageren vil ha mulighet til å henge de opp...

Til slutt klipper jeg til endene med vinkler og spisser.



Og slik ble de i rødt og blått - den blå ble nesten litt stiligere siden jeg brukte to farger, synes jeg.

Det eneste som står igjen er å svi kjapt av i endene på sløyfebåndene, så de ikke skal rakne.

Med tanke på at jeg har materiale til overs, vil jeg tro at hver rosett kostet i underkant av en femtilapp å lage, og jeg har kanskje brukt en time-halvannen på alle fire til sammen.

Stang inn

Det er ingen hemmelighet at jeg liker å dra på utstilling - jeg trenger å dra på utstilling. Får abstinenser, trenger jevnlig påfyll. Men igjen var det blitt et opphold på åtte lange uker, før jeg endelig i helga fikk en etterlengtet dose!

Forberedelsene startet allerede torsdag kveld, da jeg innså at jeg ikke hadde peiling på hvor pelsutstyret og utstillingsstæsjet var. Rettere sagt - jeg visste ikke i hvilken av de åtte banankassene med hundeting de var i. Så det var bare å begynne letingen. Jeg trenger vel ikke å si at det lå i den åttende eska jeg sjekket? Typisk...
Det eneste jeg har hatt tilgjengelig siden vi pakket ned er klotanga, den hadde jeg åndsnærvær nok til å pakke i håndveska, siden den jo brukes jevnlig. Men børste og saks hadde ikke frøkna sett siden før NKK Bø...

Fredag kveld ble som vanlig pelsstelldag. Ørene var rimelig hårete, jeg klippet litt for mye, eller så ble det stor overgang - i hvert fall føltes de ikke riktig å se på. Men det gror jo ut igjen. Jeg fikk klippet under to poter, men så var det blitt så mørkt at jeg ikke turte klippe mer. Så da gikk X'en og jeg opp. Nå skulle virkelig spenningen begynne.

Vi har to bad. I første etasje er det dusjkabinet, men det egner seg av flere grunner dårlig som hundedusj. Så da blir det badet i andre etasje, med badekar. Det er første gang X'en skulle oppi et slikt. På forhånd hadde jeg kjøpt antisklimatte, som jeg har vist fram i bloggen tidligere. Grønn krokodille, husker dere? Men det var for høy kant på karet til at X'en ville hoppe oppi, så da lagde jeg et trappetrinn til henne av en banankasse full av bøker så hun ikke skulle trå gjennom. Da trippet frøkna så fint oppi badekaret.
Vi måtte ta en prat underveis om risting - er det noen som har en hund de kan bade uten at den rister seg? Jeg trodde i min naivitet at badekaret med sine høye kanter ville forhindre så mye vannsprut, men den gang ei - jeg var nesten like våt som X'en etter hvert. Men men, det er jo effektivt å få vasket både hunden, seg selv og badet i én omgang?





Lørdag morgen kimet vekkerklokka 0500. Det er egentlig ikke overraskende at jeg spratt ivrig ut av senga, på samme måte som at det ikke er noen overraskelse at hver morgen når jeg skal på jobb er seig og tung, og klokka ringer alltid for tidlig.
Alt var pakket, så det var bare å hive på seg klærne, klippe ferdig poter og faner, lufte dyret, og komme seg avgårde. Jeg liker å være ute i god tid, håpte å være i hallen rett etter åtte, siden berner var første rase i ringen. Kvart over syv kjørte jeg inn på parkeringen. Det føltes jo unødvendig, kan få mye kvalitetssøvn på de tre kvarterene...

Dagens dommer var John Jakobsen, og det var 30 påmeldte bernere for ham. Han dømte berner - og X'en - to ganger i fjor, så jeg regnet med skarp konkurranse fra de andre han likte da, samtidig som jeg hadde litt forhåpninger om eget resultat siden han ga henne CK begge gangene.
Det viste seg at jeg ikke hadde fått med meg X'en på utstillingen den dagen, det var en annen hund som lignet veldig, men likevel var helt annerledes. Jeg pleier å ha med meg en X'en som er ivrig, oppmerksom, jobber for godbiten, løper på i ringen så jeg må beine for å holde følge, og som står og viser seg fram. Men det viste seg at den hunden jeg hadde med meg måtte hales ut av buret, luntet med meg i ringen uten glød, sto og hang foran dommeren, la seg for å hvile mens andre i klassen ble bedømt, og i det hele tatt var fjern og daff.

På torsdag syntes jeg at X'en virket dypere i buken enn vanlig, så på litt impuls fant jeg fram målebåndet igjen. Jeg la det bort seks uker etter inseminering, og da hadde jeg målt meg fram til samme tall på tre, fire, fem og seks uker. Nå var det 13 dager siden sist måling - og jenta hadde økt med syv centimeter! Jeg måtte faktisk kontakte veterinær, men de beroliget meg med at væskeansamlinger under innbildt drektighet er normalt, og avslo mine tanker om livmorbetennelse, svulst i buken og andre skremselsbilder som datt ned i hodet mitt.

Jeg har etter at vi var i Kirkenes merket at hun har endret atferd, og tolket det en stund som drektighetstegn. Likevel ble jeg tatt på senga av hvordan hun var i Stange, og måtte jobbe med henne. Skulle ikke stå, skulle ikke flyttes, skulle ikke løpe, skulle ikke annet enn å ligge ned. Kanskje ikke så rart at det i kritikken står "ønsker mer sprut i bevegelsene"? Så med det som utgangspunkt, er jeg rett og slett kjempefornøyd med at vi i en klasse på fem fikk en flott andreplass, med CK!

En champion skulle bedømmes før beste tispeklasse, så jeg gikk ut av ringen for kjapt å finne drikke til meg og X'en. Men hun smatt rett inn i buret, og måtte hales ut igjen når vi skulle i ringen. Heldigvis fikk jeg uoppfordret kommentarer fra andre om at hun ikke var seg selv i dag, så det er ikke jeg som leter etter bortforklaringer eller unnskyldninger.
Av 15 tisper hadde åtte eller ni fått CK, så det var mange om beinet. Vi fikk derimot et takk for i dag, ikke overraskende, hehehe.

Det er snart "fødsel", så jeg håper jeg får tilbake hunden min da. Men CK i helga smakte godt :D

Det var godt å kjøre knappe 20 minutter til Hamar, sjekke inn på hotellet, plane ut i senga, og dorme en times tid! Full avslapping med kataloglesing (et høydepunkt når utstillingsdagen er over), snop og kald cola - mens X'en lå rett ut på golvet og ignorerte beinet hun ble tilbudt.



Jeg var nemlig ringsekretær på søndag, så lørdagskvelden var det dommermiddag på hotellet. Det var en koselig middag, fikk skravlet med fjes jeg ikke har sett på lenge, jeg har faktisk ikke vært ringsekretær siden Norsk Vinner i fjor. Så det var trivelig å se igjen "kollegaer".
Søndag var jeg ringsekretær for en danskboende dommer som heldigvis var norsk, for jeg skjønner jo ikke et kvidder av dansk... Særlig ikke tallene, så hvor mange CK skal deles ut? Halv fjers? Og det vil si? Men alle snakket norsk, og vi fikk en bra dag i ringen. Mange forskjellige raser, gøy å ha litt forskjellig i løpet av en dag.
X'en lå i buret sitt bak dommerbordet, jeg tok ikke sjansen på å ha henne i bilen med den varmen som kunne være - det er flere år de på Stange har måttet knuse ruter fordi folk ikke har tenkt på hvor varmt det blir i bilen når vårsola får ta tak og steke et par timer.
Så fort jeg kunne etter at vi var ferdig i ringen dro jeg hjem, orket ikke bli igjen til gruppefinalene. Arrangør forsøkte å shanghaie meg til barn og hund-dommer, det skulle tatt seg ut! Det ville blitt en vond, vond affære for alle parter, med langvarige traumer og sjelesår. Jeg er ikke så barnevennlig, jeg... Sette en sliten Stine i en ring med ti-tolv unger som ikke er i stand til å holde igjen hundene de har fått dyttet på seg av ambisiøse foreldre som mener at DERES unge vil bli den neste Cruftsstjernen hva gjelder handling? Tru'kke det... Nei, snu bilen sørover, og sende en medfølende tanke til dommeren, som på grunn av asken hadde kjørt bil fra Danmark til Stange. 50 mil en vei, da var mine 14 mil brått ikke så lange og mange likevel. Vel, jeg kom meg til Kløftakrysset, der måtte jeg stoppe en liten halvtime for å ta en power nap, eller bli trafikkfarlig.

I dag har jeg vært uggent støl i kroppen etter en helg stort med mye ståing og gåing, har hatt småkramper under føttene. Du vet det har vært en bra helg når du kjenner den så godt på mandagen :D
X'en og jeg gikk en tur i litt raskt tempo etter jobb, det hjelper alltid å få bevegd seg selv om kroppen protesterer og stritter imot. X'en ble spent for Rockyvogna, da kommer tempoet automatisk, virker som om hun synes det er bedre å trekke i et tempo høyere enn det vi ellers har på tur. Hadde hun hatt et sånt tempo og innsats i ringen på lørdag, så...
Vi har også hatt en lydighetsøkt i dag, hvor hun har boblet av iver, vært herlig tøysejente som tilbyr og prøver, som skjønner alt jeg vil hun skal gjøre og jobber godt for tørre biter fra en fôrprøvepose. Hun har åpenbart en bra dag i dag! Vi har fått trent på vendinger, det gikk greit nok, tror hun forventet dekk under marsj som vi har trent mye på i det siste, og derfor sakket litt etter her og der. Men på dekk under marsj i dag kunne jeg gå i et nesten normalt tempo, og fikk klaskedekk på kommando! Flinke hunden har skjønt det, hun! For ikke å hjernevaske henne helt, ble det også et par stå under marsj, og hun blandet ikke - veldig deilig! Jeg kjørte en full avstandskommandering type klasse 2, og den ble utført perfekt, og da var jeg så glad at det eksploderte godbiter og godord og kos og lek rundt hunden. Hun flyttet ikke bakparten noe som helst, og det har hun pleid å gjøre - blir så ivrig at hun på en måte hopper opp og retter på rumpa når hun går fra dekk til sitt.
Som om ikke det var nok, har vi også hatt en knalløkt med apportbukken. Vi kjørte noen runder hvor hun får den i munnen og følger meg i fri ved foten, som avsluttes med vending og utgangsposisjon - tusen takk for tips, Anette - det ser ut til å fungere veldig bra! Deretter la jeg bukken tre-fire meter foran oss, sa "vær så god", X'en jogget ut og jeg fikk lokket henne til meg og inn i utgangsstilling - uten at hun slapp bukken! Masse ros og mat og belønning og glede fra min side, og på det tredje eller fjerde besøket var hun så happy at hun faktisk galloperte ut til bukken, grep den og snudde seg for å komme tilbake til meg før jeg rakk å lokke, og kom med noe hjelp fra meg inn i utgangsstilling med bukken i munnen til jeg tok den - YES! Det er skikkelig framskritt, de siste øktene med bukken har hun enten gått ut, grepet og gått videre bortover med den - eller gått ut, grepet bukken, snudd seg mot meg, sluppet bukken og kommet inn for godbit. Men hun har skjønt noe, hun! Etter den fine øvelsen ga vi oss, avslutte mens vi er på topp, mens hun ble tjatet ørene full om hvor fantastisk hun er...

Vårforberedelser

Flere morgener har vi våknet opp til frost, rim i gresset og skrapebehov for bilen. Jeg kan med andre ord drøye en stund til før jeg dekorerer hagen med blomster og andre ideer. Men jeg planlegger litt i hodet hvordan vi skal ha det hos oss, den første sommeren med egen hage.

En annen del av vårforberedelsene angår X'en. Derfor har jeg vært hos veterinæren og skaffet flåtthalsbånd.
Jeg kan vel ikke påstå at jeg liker å gi henne den type gift, men jeg er ikke så veldig fan av borrelia heller...

I fjor tror jeg at jeg plukket av henne fem-seks flått - tre av disse fikk hun mens vi var på utstilling annet sted. Altså er det ikke mye flått hun får på seg i våre vanlige turområder. Men jeg vet at om vi hadde gått mer tur på Ekeberg, hadde hun trolig hatt mer flått - for vi var der mye i en periode, og da fikk hun nesten alltid flått. Altså er det mulig med store variasjoner innenfor samme område - det er bare ei lita mil til Ekeberg fra oss.

Så det jeg har begynt å tenke på, er om det er lite flått hos oss - eller om flåtthalsbåndet er veldig effektivt. Hvis det er lite flått, trenger jeg da flåtthalsbåndet? Men så reiser vi jo såpass mye rundt på utstillinger og stevner, og da kan halsbåndet ha effekt. Pappa plukket mer flått på Even i fjor enn jeg gjorde på X'en - og det var første året Even har hatt flåtthalsbånd, vanligvis har vi ikke hatt flått i Varteig. Vi har jo hatt berner der siden 1982, men i 2009 dukker de opp. Så X'en kan jo trenge det når vi er der...

Jeg tenker høyt, og det finnes mange flåttmiddel på markedet.

Noen bruker exspot/frontline, som også er gift, men som sprøytes med en ampull i nakke og halefeste. Den virker i fire uker, og må så fornyes. Jeg mente å ha hørt at frontline/exspot mister sin effekt etter shampoonering, og siden X'en stilles mye ville jo effekten forsvinne med en gang. Men så fikk jeg nylig høre av en annen at hun bader sin hund ofte, og det har likevel effekt. Så kanskje er det noe å vurdere? Men blir ikke det dyrere enn halsbåndet, når en må bruke tre-fire-fem doser på en lang sommer?

Noen bruker naturmidler, for eksempel hvitløksbaserte oljer/tabletter. Men har de nok effekt? Noen med erfaringer?

Noen lager også miksturer som sprayes i hundens pels, men vil det fungere på en så godt pelset rase som berner? Dette må også gjentas hver dag, etter hva jeg har forstått, en litt omstendelig prosedyre og lett å glemme.

I Sverige selger de et halsbånd laget av ravsteiner, som i kontakt med pelsen skaper en slags magnetisme av gnissingen som flåtten ikke liker. Jeg har snakket med flere som har gode erfaringer med disse halsbåndene - men både produsent og langhårshundeiere mener halsbåndet har dårlig effekt på langhårede hunder. Jeg forventer at X'en skal røyte ned i sommer, og kanskje da dette halsbåndet kunne vært et alternativ de to-tre månedene hun har grosserlignende pels? Så slipper vi i hvert fall unna litt gift da? De reklamerer med at misfornøyde kunder kan returnere halsbåndet og få tilbake pengene, så jeg lurer på om vi skal bestille et slikt når X'en slipper pelsen utover.

Noen som har andre tips til antiflåttremedier?

En annen del av vårforberedelsene har hittil vært å fornye kortisonpillene jeg bærer på i fall vi møter hoggormen. Det er anbefalt å kaste piller som er eldre enn et år, utløpsdato og alt det. Men da jeg skulle ha nye hos veterinæren nå, fikk jeg beskjed om at de ikke lenger ønsket å selge disse pillene, fordi hunden uansett skal til veterinær.
I 2006 skrev jeg en artikkel for Hundesport om akkurat det dilemmaet - litt tabloidisert viste forskning at bruk av hoggormtabletter ga økt dødelighet. Ikke på grunn av pillene i seg selv, men fordi mange hunder kviknet så til av tablettene at eier ikke oppsøkte veterinær. Tablettene er ikke motgift eller medisin - de er ment som smertestillende og midlertidig behandling, alle hunder som blir bitt av hoggormen SKAL til veterinær.
Jeg vet dette, mange vet dette, mange vet det ikke. Men for meg har det vært en trygghet å ha den lille metallboksen med fem tabletter på nøkkelknippet, og vite at om vi skulle treffe på faenskapen, kan jeg få gitt X'en smertestillende. Primærtipset til alle veterinærer er å holde hunden rolig og få den til veterinæren ASAP. Men jeg er ikke i stand til å bære femti kilo berner, og da trodde jeg at det var bedre at hun fikk smertestillende for å bli i stand til å gå selv til bilen. Bevegelse sprer giften i kroppen, når blodet pumpes rundt i kroppen. Men om tablettene gir mindre smerter og mer ro i kroppen - vil ikke giften da spres mindre enn om en panisk hund skal bukseres ut av skogen?

Jeg skal høre på flere veterinærkontor hva de anbefaler, det er jo mange av dem i Oslo. Jeg er hysterisk redd for å treffe hoggormen - vi har truffet den også, så jeg vet hvordan jeg reagerer, og jeg kan trygt si at det er mitt store mareritt, og jeg blir irrasjonelt hysterisk. Kanskje det egentlig er JEG som skulle hatt noen tabletter?

Idrettsskadd

Nok en kveld med laptop'en i fanget og beina i sofaen - og i dag er jeg så lemster og mørbanket i kroppen at det er rent synd på meg!
Etter ønske fra flere har Osloavdelingen begynt med langturer som ekstratilbud på tirsdagene, i hvert fall er planen å tilby det annenhver tirsdag framover. Noen ønsker å gå lengre tur enn vi vanligvis går, så derfor er det nå mulig å møte en time før og bli med på en runde rundt Nøklevann. Det er en mil rundt. I går brukte vi bare litt over to timer. Det betyr for meg at jeg har gått i et betydelig raskere tempo enn jeg vanligvis har på tur - jeg er mer rusle på tur-typen - X'en får jo bevegd seg uansett når hun løper fram og tilbake, spretter i bekker og koser seg med terrenget. Men for at vi skulle komme rundt vannet til de andre var ferdig med vanlig tur/LP, så vi kunne spise vafler sammen på hytta, måtte vi gå såpass fort. Så i dag merker jeg det i kroppen. Til sammenligning bruker X'en og jeg vanligvis rundt 50 minutter på Sognsvann rundt, som er cirka tre kilometer. Det var en fin tur, blåveisen yret og hundene oppførte seg eksemplariske da vi klarte å havne midt i et orienterlingsløp...

På jobben i dag skulle jeg i et møte utenfor huset, og jeg var så stiv at jeg orket ikke å gå dit - så det ble taxi tur-retur... Det ville vel vært en liten halvtime å gå, så ingen snartur i utgangspunktet.
Møtet var hos Forsvarsdepartementet, og det var jo et kult sted - en blanding av nybygg og gammelt festningsverk, med sikkerhetskontroller og sluser og levering av ID for å få komme inn.

Siden jeg likevel var i sentrum, gikk jeg innom Panduro og kjøpte litt av hvert der. Det skal bli til fire rosetter, som jeg gir i gavepremie på Osloavdelingens arrangement 13. juni. Det blir rosett til nummer en og to i LP uansett klasse og til en og to i matchshowet. Siden jeg sitter i styret vet jeg at vi ikke planlegger rosetter, og jeg kom på en "patent" mamma benyttet på et treff i Østfoldavdelingen for hundre år siden. Jeg har puslet med de i kveld, og er i hvert fall selv veldig fornøyd så langt - bilder kommer når de er helt ferdig!

X'en er åpenbart ikke like merket av gårsdagens tur som jeg er, så jeg får vel kreke meg ut med henne for en kveldslufting.

Giftinformasjonen

Jeg fikk kjent på utstillingsabstinensene i helga, etter hvert som resultatene tikket inn. Det røkket litt i venstrehånda, jeg skulle gjerne vært der... Lommebok og parring stoppet meg fra å melde på - det er langt og dyrt til Bergen, og utstillingsbudsjettet er litt redusert i år mens vi etablerer oss i nyheimen. Men gode dommere kan gjøre noe med lommebokas velvillighet, så når situasjonen ble som den ble skulle jeg gjerne vært der - det skulle vært en klausul i utstillingsreglene om at en kan melde på etter fristen ved dommerbytte... En får jo pengene tilbake ved ordinære dommerbytter, så hvorfor ikke??? :D
Lørdag har jeg allerede rapportert om, søndagen ble i grunnen også skapelig for X'ens foreldre. Ola ble beste hannhund og BIM - og mamma Lina ble beste tispe og BIR! Herlige damen, måtte ingen fortelle henne hvor gammel hun er! Jeg har sagt det før og gjentar meg selv gjerne - jeg håper X'en har arvet mye av Lina!
Lina var eneste tispe som fikk CK. X'en har fått CK av dommeren før, mon tro om hun hadde fått det i helga og... Æsj nei, ingen vits i å tenke på potensielt tapte cert, umulig å angre på ting en ikke får gjort om på.

Utstillingsbudsjettet er posjonert utover på noen utstillinger i nærheten, og selv om jeg har vært mutt og tenkt at jeg ikke VIL på utstilling, fordi jeg heller ville ha valper, begynner jeg å glede meg nå. Jeg meldte på noen utstillinger av "pliktfølelse" - jeg burde jo dra, når de er nærme og hunden har pels. Men det var ingen gnist i meg, ingen yes, det er utstilling igjen! Men nuh, nuh er alt så meget bedre, og jeg tenker faen heller, hun er enda ung og kan få valper senere, så får vi heller jakte mer heder og ære i mellomtiden. Stine har lagt planer og strategier! *fnise frydefullt*




X'en koste seg med margbein i helga, uvitende om hvilke planer jeg har lagt for hennes kropp og hjerne!

Søndag hadde vi invitert svogers til middag. Med seg hadde de fem-seks banankasser med ting Hans hadde hatt lagret i barndomshjemmet, så nå får han ikke lenger si at jeg har mye rart samlet - det har han og! Svogers hadde også tatt med seg verktøykassa, og fikk hjulpet oss med den evinnelige ledningen vi skulle ha byttet på hunderommet. Vi finnes ikke praktisk anlagt, men det var jo veldig enkelt når en så hvordan det ble gjort... Jaja, det betyr faktisk at vi snart er ferdig med hunderommet. Det mangler en list vi knakk og må få kjøpt ny, så skal vi støvsuge og vaske ned for å få ut alt trestøv, og så kan vi sparkle resten av spikerhullene.


X'en og Markus er jevngamle, bare et par dager skiller dem i alder. Markus synes X'en er innmari stor og innmari spennende, og det er som alltid like morsomt å se hvor flink X'en er til å anpasse seg de hun møter, og tar det i deres tempo.


Markus var sååå nysgjerrig, og syntes den lange tunga og våte nesa var rare greier!


Med is både inni og utenpå magen, ble det en liten vask - til stor undring fra Markus' side. Slikke sånn?


Kjøre litt bil sammen...


Modige Markus klapper på store hunden!

Det er lys i tunnelen, og en kan begynne å tenke på møblering og utpakking av alle eskene. X'en har faktisk åtte banankasser og to søppelsekker som må tømmes... Det er både utstyr og premier, og en hel banankasse med diverse snacks og snop vi har klart å samle opp.

Selv om det har minket litt i den.

En dag i forrige uke kom jeg nemlig hjem til en pose revet i fillebiter - det var en pose som lå øverst i godtebanankassa. Eskene har fått stå i ro i fire uker, men nå ble fristelsen for stor, og hun har tømt posen for innhold. Innholdet var tre griseører, så jeg var jo litt spent på hvordan magen ville takle det, men det gikk fint. Hun har sikkert kost seg flere minutter med de tre ørene...
Like greit gikk det ikke i går, da kom vi hjem og fant en maltraktert after eight-eske på gulvet. Den var ikke full, men hun har nok spist 10-12 plater. Eska har stått på bordet lenge, uten at hun har vist interesse. Til nå.
For sikkerhets skyld ringte jeg Giftinformasjonen - sjokolade kan jo være giftig for hunder. Jeg regnet egentlig med at det var for lite sjokolade med tanke på hennes kroppsvekt, men greit å konferere med ekspertisen. For alt jeg visste kunne minten være verre. Giftinformasjonen er lagret på mobilen min, alltid greit å ha de kjapt tilgjengelig, de og veterinærvakta. Telefonnummeret er 22591300 - uhellet kan fort være ute, så skriv det ned. De svarte meg kjapt og greit, og bekreftet det jeg trodde - altfor liten mengde til å utgjøre noen fare. Heldigvis.



Utover ettermiddagen tok Hans og jeg en tur til IKEA - tenk, to IKEA-turer på to dager (søndag teller ikke når de har stengt likevel)! Vi dro til Slependen, siden det var noen ting jeg ville ha som ikke ble ført på Furuset. Med streng hånd og regime fra Hans kom vi oss gjennom uten å handle noe mer enn det vi hadde på lista, fikk betalt, kjøpt den obligatoriske softisen (som forresten var litt festlig, med selvforsyning. Moro for barna, sto det på et skilt. Moro for Stine'r også... Selv om isen var litt sloppy og mye mindre enn den du får fra betjeningen på Furuset - for det var jo ferdigporsjonert, en kunne ikke åpne kjeften og tømme innpå!)

Så var det til vareutleveringen for å få en madrass vi hadde bestilt i butikken, fått ordrebekreftelse på og betalt for i kassa. Etter TRE kvarter ble vårt nummer ropt opp, og de kunne fortelle at varen ikke var på lager. Da ble Stine sur... Hvorfor kunne ikke de i butikken se det da vi bestilte varen? Hvorfor tok de imot bestilling på noe de ikke hadde inne? Nei, det visste ikke han i utleveringen. Var varen tilgjengelig på Furuset, så vi kunne hente den der? Nei. Når kommer varen inn igjen? Kanskje om en ukes tid? sa mannen nølende. Om vi ikke bare kunne komme innom og sjekke nå og da? Nei, slettes ikke, litt service må vel selv IKEA kunne yte? Kan vi hente varen på Furuset, som er mye nærmere oss en Slependen? Nei, det var nok vanskelig...
Køen bak meg var lang og jeg begynte å bli litt mer irritert enn godt er i en slik situasjon, så jeg takket for meg og dro med en tordensky over hodet hadde jeg vært tegneseriefigur. Sikkert med mange rare tegn i snakkebobla også...
Men i dag har jeg snakket med kundeservice - ikke Anna, men en ekte stemme, hørtes det ut som. Dealen er at jeg ringer til mandag for å sjekke at madrassen har kommet inn, kjører til Slependen for å hente madrassen selv - og får et gavekort på 150 kroner i kompensasjon :D Det skal vi HELT sikkert få brukt opp på et tidspunkt :D :D :D

Årsmøte

Så er nok en dag snart over, slapper av med litt sjokolade, skal gi X'en en luftetur, før jeg finner senga og koser meg med ei god bok som ligger på nattbordet. Jeg er så begeistret for Terry Pratchetts Discworld-serie! Det er morsomme og gripende bøker - satire, kritikk, parodi, humor, tiden flyr når jeg får en av de bøkene mellom hendene. Jeg har lest hele serien før, det vil si, jeg har brukt noen år på de bøkene. Jeg møtte Hans for 11 år siden, og han introduserte de bøkene for meg på et relativt tidlig tidspunkt, og det er ikke altfor lenge siden jeg var ferdig med serien. Det er 36 bøker i serien, den 37. ble utgitt i fjor - og nylig fant jeg ut at bok 38 er skrevet, snart trykket! Det tar litt tid å lese serien, med andre ord, og det går litt i rykk og napp når jeg har tid til å lese. Men nå er jeg i en god steam! Roe ned, senke skuldrene og la pulsen dale.
Bøkene kan forresten leses hver for seg, de er rimelig så uavhengig av hverandre, selv om det finnes karakterer som går igjen i flere bøker.

Hvor motsetningsfylt det enn må høres, har jeg hatt en kosetur på IKEA i dag. Vibeke spurte om vi skulle stikke innom på vei til årsmøtet i NBSK, og jeg var ikke lei å be. Jeg hadde egentlig ikke noe særlig på handlelista, men fikk da kjøpt litt for det, bare suste rundt, sugde inspirasjon og gjorde noen innkjøp. Jeg var ganske flink, synes jeg, kjøpte nesten bare nyttige ting.
Jeg har for eksempel kjøpt denne:

Rettere sagt kjøpte jeg to av den, da jeg er usikker på om den vil dekke badekaret helt - for det er altså ei antisklimatte. X'en trenger et bad, over to måneder siden sist, noe pelsen bærer preg av, men jeg har ikke villet ta henne oppi et glatt kar. Men nå kan vi bade, med tidenes kuleste krokodille i karet! Jeg har også funnet på nett et kult dusjforheng, som vil passe i stil, men har ikke fått sjekket om noen butikk kan bestille det for meg - for jeg fant det selvfølgelig hos en leverandør, ikke vanlig nettbutikk... Jeg har det ikke travelt :)

Så var det årsmøte, med et ikke altfor stort oppmøte, og ikke altfor mange forhåndsstemmer, men det ble da et greit årsmøte for det. Bare synd det kræsjet med NKK Bergen, hvor mange var. Men vi fikk da valgt tillitsvalgte og vedtatt det som skulle vedtas.
Og i Bergen har X'ens pappa Ola igjen blitt best i rasen, og hennes mamma Lina ble både 2 BTK og BIS3 veteran!

(Bilde av Lina fra BIS-plasseringen i Bø.)

Et par sjokoladebananer til nå, så skal jeg finne boka hvor mine favorittkarakterer introduseres!

Skyggesiden

En uke er gått, en rar uke. Jeg er slapp, sliten, trøtt, lemster og ukonsentrert. Mye hodepine, svimmel, ufokusert og er et susehue. Det går i jobb og husarbeid, rutiner og kjedsommelighet. Men jeg har fått planlagt litt morsomme ting utover vår og sommer, så en får brutt monotonien. Noen ting er dessverre allerede avlyst, men jeg håper noen av planene skal la seg gjennomføre. Men fremdeles sår av brent skade, eller noe sånt, gleder jeg meg ikke altfor mye, så slipper skuffelsen å bli så stor.

Jada, syter fremdeles, det er et kryss oppe i høyre hjørne som stopper sytet om det plager deg ;)

Tirsdag startet årets grillsesong, en årlig tradisjon i Osloavdelingen. Matlysten min var på bærtur og ingenting smakte godt, men jeg fikk vandrepremiene for Even og X'ens seire i fjor - det var stas! De får henge på veggen et år, før neste års vinnere i veteran og eksteriør skal få overta de for et år. Vandrepremien overtas til odel og eie om samme hund vinner den tre ganger - jeg kan garantere at Even ikke vil få sin til odel og eie! X'en ligger foreløpig sist på årets ranking, men siden hun gikk tom skal vi i få stilt litt i sommer - så lenge pelsen rekker, i hvert fall. Så får vi se om vi får til noen poenggivende resultat? Rød sløyfe gir et poeng, så jeg håper da det! :D
Plaketten til X'en må forresten returneres, for navnet hennes er skrevet feil. Hislefoss, står det. Rett skal være rett!



Ellers skjer det ikke så mye - X'en har vært hjemme alene mens vi er på jobb denne uka, og hun sover nok mye. For onsdag kveld oppdaget jeg brune fotspor og sorte hår på det hvite lakenet vårt. Vi sliter fremdeles med varmen i huset, som gjør at det blir dårlig luft og liten sirkulasjon her inne, og det merkes særlig på soverommet når vi skal legge oss. Må finne på noe lurt der...

Bilen har fått sommerdekk - vi forsøkte selv sist helg, men skruene satt så pokkers godt at prosjektet ble skrinlagt, og jeg tok turen til Sharif's. De var så raske at jeg rakk ikke å lese mer enn 20 sider av pocketen min!
Vel hjemme fikk X'en hjelpe meg med siste del av dekkskiftet. Jeg har nemlig lånt Rockyvogna til Osloavdelinga, så hun ble spent for og fikk kjøre et og et dekk fra parkeringsplassen til boden. Fin liten jobb for en liten bruksberner, det! Det er ikke sånn kjempelangt fra bil til bod, så vi måtte selvfølgelig gå litt omveier for moro skyld, hun var riktig så flink, selv om en fartsdump krevde litt ekstra muskelstyrke.

Våryr???

Jeg ser mange kjenner en våryr følelse bre om seg. Det gjør ikke jeg. For jeg er vårsur...

Jeg LIKER vinteren. Jeg elsker snø og kuldegrader, jeg liker det meste med den årstiden. Men nå?

Nå er det råtne snørester, det liker jeg ikke.
Det er is der snø har smeltet på dagen og frøset på natta. Det liker jeg ikke.
Det er gjørme overalt.
Smeltevann.
Skogen er en blanding av tæle og myr, og egentlig ubrukelig, i hvert fall til å legge spor - som er en av de få positive tingene en ikke får gjort på vinteren.
Alt er skittent og ukoselig, og jaggu blir det ikke like skittent inne som ute selv om poter tørkes på dørstokken.
Snøen forsvinner, og erstattes av endeløse mengder av søppel og bæsj som idioter tror forsvinner med smeltingen, og derfor legger fra seg gjennom vinteren.

Sola skinner, sikkert trivelig nok - om en ikke er plaget av soleksem, som er på sitt mest intense på våren når en ikke er vant til sola og vårsola skinner på sitt verste. Det klør, selv gjennom klærne.

Og vi vet vel hva vi har foran oss, når sola får sterkere grep? Da kommer hoggormen fram, flåtten eksploderer, og andre insekt en slettes ikke vil ha noe å gjøre med.
For våre sorte, pelsede venner er sola bare varm og dovnende, plagsom og lammende - og jeg reagerer på sola som en berner i full pels - sløves ned, svetter, blir apatisk, og får kraftige solbrentskader bare jeg går ut etter posten. Og nå flytter jo alt av utstillinger og stevner utendørs!

Som om ikke det er nok, har båndtvangshelvete kommet igjen. Det er ikke det at jeg ikke skjønner hva båndtvangen er godt for - men den er jo ikke til noe godt for meg og X'en, og jeg synes jo det er mye triveligere å gå på tur når X'en kan få boltre seg fritt. Jeg liker rådyr og fugler - men jeg kjører egopupp og vil ha det bra for meg og X'en, og vi har det bedre uten lenke.

Bad og moro, sier du, kjøle seg ned og fin trening? Kanskje det, om en ikke har vannskrekk og faktisk kan svømme...

I år hadde jeg faktisk gledet meg til vår og sommer - hele min eksistens har siden lenge før jul kretset rundt det å få en uforglemmelig og fantastisk vår. Alt jeg har gjort, tenkt, sagt, ment og planlagt har dreid seg om én ting - vårvalper, sommervalper, Latrudas F-kull. Så går X'en som kjent tom, og jeg er bare så skuffa, lei meg, bitter, sint, motløs, tom. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå, må planlegge resten av året helt på nytt - alt var lagt opp etter valpekull og å beholde valp. Brått har jeg to tomme måneder uten valpekull å ta meg av, og jeg kan legge planer, men jeg aner ikke hva jeg skal finne på da, har strengt tatt ikke lyst til å finne på noe, alt er en dårlig erstatning, en fattig trøst. Jeg ønsket så veldig dette valpekullet, og det hjelper INGENTING når noen trøster med at jeg bare kan parre på neste løpetid. Det var NÅ jeg ville ha valper. Tenk så fint å ha valper født rundt første mai, som kan tilbringe masse tid ute, som kommer til sine nye eiere på en årstid hvor all trening og sosialisering er enklere. Jeg har gledet meg så veldig, men sitter igjen med en følelse av å ha mistet noe - et savn, en sorg, en skuffelse, en rådvillhet.

X'en er ikke den første tispa som har gått tom, og jeg vet jeg har sagt at det er en sannsynlighet med tanke på parringsforholdene - men jeg var likevel ikke skikkelig innstilt på det, jeg har i hvert fall reagert mye sterkere enn jeg hadde trodd. Kanskje irrasjonelt, kanskje egoistisk. Men dette har vært drømmen min så lenge, hvordan reagerer du når du ser i øyekroken at oppfyllelse av drømmen er innen rekkevidde, også snappes den vekk når du er på det mest euforiske?
Det har blitt noen tårer, jeg har investert så mye av meg selv i dette kullforsøket. Hvis Petter Northug brekker beinet fjorten dager før OL, sier du ikke at uff da, men du kan jo være med i OL om fire år igjen.
Hvis en syvåring får tannverk på bursdagen sin, sier du ikke at jaja, men det er snart jul og nye kaker.
Jeg har latet som ingenting i bloggen siden jeg fant ut at hun er tom - men sannheten er at jeg går i koma, jeg får ikke gjort noe fornuftig, jeg gråter litt nå og da, jeg sover dårlig, jeg klarer ikke konsentrere meg, det gjør vondt å se X'en, jeg er lei av alle jeg må fortelle at nei, det blir visst ikke valper, hehe, jada, det kommer ny løpetid, jada, hun er da så ung, nei, sånt skjer.
Dette er mitt tap, min sorg, min reaksjon. Jeg skal få ristet det av meg og gå videre - men jeg har ingenting å se fram til akkurat nå, ingenting å glede meg til.

Nei, det er ingenting som er bra ved våren...

Dette er min blogg, jeg skriver hva jeg vil, for meg er det terapi å skrive av seg tristesse og bitterhet. Hvis du synes jeg er teit, er det ditt problem. Jeg har i hvert fall drømmer jeg forsøker å få oppfylt, og jeg tør å investere følelser i min jakt på livslykke. Jeg investerte, jeg tapte, men jeg skal vinne - til slutt.

Påska 2010

Da må vel påska 2010 sies å være vel overstått - riktignok må påskekyllingene pakkes ned, men det skal jeg vel få til etter hvert, i hvert fall før julepynten skal fram :D

Det ble bypåske i år, jeg hørte at ni av ti tilbringer påska hjemme, men den manglende trafikken på veiene viste i hvert fall at veldig få jobber i påska. Men det gjorde vi, stakkars oss...
Ellers ble det turer, litt lydighetstrening, noe oppussing, møblering og rydding i heimen, trivelig lag med venner og familie, god mat, avslapping og planlegging av våren.

Skjærtorsdag og 1. april har dere jo allerede fått se innblikk i hvordan vi hadde det, ved hjelp av EFIT.

Etter hvert som snøen har smeltet, ser vi mer av hvordan hagen er. Dette burde forklare hvorfor X'en ikke kan være der alene enda:


Det gjerdet jeg trodde gikk rundt hele hagen viser seg på den ene langsiden å være kun en særdeles glissen hekk... Men, vi har en ganske stor veranda, og har improvisert en midlertidig løsning der:


X'en er jo ikke vant til å få være ute som hun vil, og hun er ikke direkte begeistret for å være ute alene. Hun vil gjerne ut, men vi skal være med, eller så skal døra i det minste stå åpen! Så dette blir en slags hjemme alene-trening på nytt.

Kameraet ble egentlig ikke brukt så mye i påska, men det kom fram da vi fikk besøk av Sandra og Aiko. Aiko er en syv måneder gammel shiba, de har møttes før, og Aikovalpen har vokst masse! Valpetiden er altfor kort, uansett rase.
Noen bilder av deres rolige lek innendørs, etter at vi hadde gått tur:










Vi forsøkte oss på noen oppstillingsbilder, men de ble innendørs denne gangen, derfor ikke optimale bilder:



X'en og ville leke utstilling, så da fikk Sandra prøve seg på noe større enn det hun er vant til! :D






Men kista vi brukte som bord var slettes ikke stor nok for lille X'en...

Premiene strømmer på!

Nå har jeg fått pokalene for mestvinnende i eksteriør og mestvinnende veteran i Norsk Berner Sennenhundklubb avdeling Oslo og omegn. De ble egentlig delt ut på avdelingens vinterfest i februar, men da var jeg i Kirkenes. Disse blir fine å få på plass i premieskapet!

Vakreste Even og X'en...

LP-gjennomkjøring

Det er mulig å bli høy på LP, og i går var en slik dag!
Etter ønske fra noen av avdelingens medlemmer hadde Oslogruppa satt opp ekstra lydighetstrening i går (de ble opprinnelig ikke satt opp altfor ofte, i fall det ikke var stor nok interesse for slik trening, så dette var jo koselig feedback for oss i styret), og denne gangen ble det laget ring og faket et stevne - og det er trening X'en og jeg trenger, finne fram nervene og lære seg å håndtere de, og gi X'en erfaringer med lek og moro i ringen.
Vi har ligget litt lavt sosialt hittil med tanke på smittefare for drektige tisper, men nå er jo ikke det noe vi trenger å bekymre oss for lenger...

Før lydighetstreninga fikk X'en en liten times tur, det begynner å bli veldig deilig å gå ute - vi gikk på en bar vei, det er passe temperatur, og jeg speider febrilsk etter bar skogbunn vi kan bruke til spor. Men det ligger en del snø i terrenget enda. Jaja, det forsvinner jo til slutt, jeg er bare lei av råtten og skitten snø. Der det ikke er snø, ligger det mye vann og flyter over tælebakke, så det er vanskelig å gå spor der også.

Seks ekvipasjer ble med på gårsdagens LP-trening, og resten gikk tur. Med på treningen ble også et nytt bekjentskap - Monica avdelingsleder fant på parkeringsplassen en mann med berner, og fikk sugd tak i de. Berneren er nesten åtte år, og de hadde aldri hørt om raseklubben eller avdelingen. Men nå har de truffet oss, så får vi se om de kommer tilbake, alltid hyggelig å treffe nye mennesker, og den spreke hannhunden må vi jo bli bedre kjent med ;)

Treningen startet med fellesdekk, og bortsett fra at X'en trengte to kommandoer på å legge seg gikk den fint. Vanligvis dekker hun kjapt, men nå var hun nok lei av dekk - for mens vi sto foran klubbhytta og folk kom sigende la jeg henne stadig i dekk for at hun ikke skulle hoppe fram og hilse på alle som kom - rett og slett litt ro- og beherskelsestrening. Så hun var nok ikke innmari fornøyd med meg og mitt dekkbehov, og viste det i ringen. Jaja, hun lå i hvert fall fint - til tross for at hunden ved siden av ikke kunne øvelsen, og det derfor ble en del "uro" fra eier som gikk fram og tilbake for å belønne og slikt. Rett bak X'en varmet en annen ekvipasje opp med heftig dralek, og hun snudde seg bakover en gang. Men et kjapt nei fra meg fikk hodet i riktig retning, og hun lå strøkent resten - til ros fra meg, selvfølgelig. Jeg ga også noen forstyrrelser, siden jeg tok tiden - så jeg fiklet med mobilen, sa fra når tiden startet, var halvveis og over. X'en er jo ikke vant til at jeg står og prater under fellesdekken, men det lot hun seg ikke merke av - flinkeste! Det er en øvelse jeg har forsøkt å trene med forskjellige forstyrrelser, så vi får igjen for det. I helga trente vi fellesdekk med skjult fører - men siden vi trente alene var det noe vanskelig å vite om hun lå i ro. Dermed ble det fellesdekk med titten rundt hjørnet - jeg sto i skjul, men tittet rundt hjørnet for å se at hun lå. X'en så meg nok, men det ble i hvert fall en ny situasjon. Første gang reiste hun seg etter hvert og kom joggende for å se hva jeg drev med, men andre gang lå hun i tre minutter før jeg gikk tilbake!
Ellers i helga trente vi mest på avstandskommandering, dekk under marsj, apport og innkalling med stå - så da vi i går kjørte gjennom klasse 1-programmet var det for første gang på veldig lenge, noen av øvelsene har vel ikke X'en sett i år i det hele tatt.

Jeg hadde bestemt meg for at vi bare skulle ha moro i ringen - så jeg belønnet mellom hver øvelse, og jeg belønnet underveis i lineføring og fri ved foten. Jeg klovnet mer enn jeg ville gjort på et stevne, og forsøkte å leke oss gjennom programmet. Om ikke X'en lærte noe, fikk i hvert fall jeg en gjennomkjøring uten å dø på meg - for jeg fikk jo nerver av at det sto fem-seks personer og så på, det skal ikke mer til.

Lineføringen gikk veldig bra - oppmerksom og fin kontakt, jeg følte at hun hele tiden var med meg. Jeg gikk bedre enn på lenge - lange og kjappe steg for å få flyt, men tid nok i vendingene til at X'en rekker å snu den "lille" kroppen sin. Skjeve holdter, men det vet vi jo...
Det hjalp selvfølgelig at jeg hadde en kvart frolic klar i hånda for å gi på et passende øyeblikk, men hun viste i hvert fall at vi kan. Nå er lydighetssesongen i gang igjen for oss, og vi skal gjøre oss stevneklare.

Fri ved foten var litt dårligere, hun har ikke like god posisjon, kommer litt langt fra meg, synes jeg, kunne gått tettere. Men da får vi prente mer på det. Det er en øvelse vi bør og kan trene mer på, men det er morsommere å trene på fartsøvelser...

Dekk fra holdt - perfekt! Satte seg med en gang, kjapp neddekk, vi kan jo denne øvelsen så godt, vi bare klusser den til på stevnene...

Stå under marsj - den var dårlig, hun beveget seg mer enn to lengder etter kommando - en kommando jeg plutselig ga på feil måte. Vi tok den på nytt, med riktig kommando, og da satt den noe bedre, men vi må helt klart repetere den for å få en mer bombastisk stopp. Anette må hjelpe oss med det, hun hadde så fin teknikk sist vi så på øvelsen!

Innkalling - X'en prøvde å bli med meg da jeg gikk, men ellers var øvelsen knall - flott fart, inn i sitt og bare moro!

Fritt hopp over hinder - fin innmarsj, jeg er litt usikker på om hun trenger hoppkommandoen eller hopper på eget initiativ, men for syns skyld må jeg jo si "hopp"! Hun lander alltid foran meg - kan hun fly så fort over et hinder? Jeg må som vanlig ta noen løpesteg for å ta henne igjen, vet ikke helt om jeg kan få henne til å hoppe saktere, eller om jeg må leve med at hun er en lang hund som lander langt framme - vi får i hvert fall avsluttet øvelsen sammen. Men vi kan helt klart innføre litt trening på å gå mot hinderet uten å hoppe, så hun ikke får et så sterkt sug at hun kan komme til å tjuvstarte. Nå har jeg eget hinder, så bare jeg kommer meg ut i hagen kan vi jo sette det opp der og ta et hopp per kveld eller så :) Samtidig som hindersuget hennes er gull verdt i klasse 2-hoppet... Vanskelig balansegang. Kanskje. Vi får se.

Alt i alt er jeg veldig godt fornøyd med gjennomkjøringen vår av klasse 1-programmet. Det var nyttig å se hvor mye som sitter etter vinterdvalen, og nå vet vi hva vi må jobbe mye med (fri ved foten, stå under marsj), hva vi kan pirke mer på (hinderet), og hva som er rimelig bankers (fellesdekk, dekk fra holdt, innkalling). Vi viste også for oss selv at vi kan gå et helt program, med en kvart frolic oppi ermet. Den gode følelsen vi hadde i går, den skal vi ta med oss videre! Leken og gleden, og fokusere på X'ens forventning om belønning og moro som gir så fin arbeidsinnsats.
Herregud, så fornøyd jeg var i går!

Etter lang bernerpat på hytta over god sjokoladekake avsluttet vi kvelden med en telefon til politiet for å tipse om en gjeng idioter som lekte med fyrverkeri. De rakk dessverre å dra før politiet kom, og det var for tåkete til at vi klarte å se bilene - vi var ikke så keen på å gå helt oppi fyrverkeriet, de skjøt det mer bortover enn oppover. Jeg var i hvert fall glad for at ikke X'en er skuddredd, der hun satt i bilen da vi kom til parkeringsplassen. Hun lå helt rolig i bilen da jeg åpnet billuka. Jammen er jeg heldig som har verdens beste berner!

Tristesse

Oppussingstips for strykejern

I en tidligere blogg etterlyste jeg tips til rustent arvegods, og ble bedt om å legge ut bilder. Det gjelder to gjenstander, den ene fant jeg ikke da jeg svinset rundt med kamera sist, men den andre er allerede satt på plass der jeg vil ha den - i vinduskarmen på badet nede. Det er et ganske rustent strykejern, og jeg får ikke bestemt meg for om det er pent/autentisk/rustikt slikt det er nå, eller om det hadde vært best å gjøre noe med det. Og hva er i så fall dette "noe" jeg kan gjøre med det? Male det sort? Og der stoppet min kreativitet og kunnskap...









Innspill mottas med stor takk!

I helga fikk jeg overlevert premie som jeg vant på pinsetreffet på Frya i fjor - det er min sendrektighet og beslutningsvegring når det kom til valg av bilde som gjør at premien ikke kom før nå. Premien var nemlig malt porselen etter bilde, og ble gitt til beste veteran i hvert kjønn. Så jeg har nå Even malt på porselen - utført av Karin Hoff. Også Hilde Berntsen har foreviget gubbegutten, da vi på Agderspesialen i fjor fikk premie for dagens eldste berner, og Hilde hadde malt ham.
Her er Even i Karins hånd:



Ingen tvil om at det er Even, det gliset og hodet er ganske så karakteristisk for ham!
Hatten av for Karin og Hildes talenter, jeg er umåtelig takknemlig for å ha disse porselensminnene av Even når han en dag ikke er her lenger.

EFIT 1. april 2010

I går arrangerte Hundesonen EFIT (Et Foto I Timen - de som vil tar på samme dag et foto i timen, for å gi et innblikk i hvordan dagen har vært), og her er mitt bidrag:

10:30 - sen og god påskefrokost, med dekorert egg, pisket krem i kakaoen og linselus


11:30 - kjøtt til familiemiddag senere i uka stekes, og siden jeg er så effektivt multitaskende får jeg endelig også lest medlemsbladet til Oslogruppa


12:30 - påska er her, og påskegodtet kan settes fram :D


13:30 - tid for sparkling av spikerhull i dørlister og litt annet oppussingsarbeidet


14:30 - tid for lunsj, jeg fikk lyst på sveler. Det meste går i fryseren, kjekt å ha noe en kan ta opp på kort varsel om det for eksempel blir valper her, og et og annet besøk...


15:30 - fotografering av rustent strykejern for senere blogg


16:30 - tid for avansert kirurgi i håp om å gi Gakk-akk et nytt og bedre liv. Gakk-akk er dessverre rammet av påført ensidig drastisk hofteleddsdysplasi, hvor hofteskåla ikke har noen som helst form for støtte. Gakk-akk er dessuten diagnostisert med traumatisk OCD i den ene vingen, Gakk-akk har fått et kraftig ryggmargsbrokk, og har dessuten åpen strupehals.


17:30 - da er vi ute på tur, men været er så ustabilt at jeg tør ikke ta med kamera. Det gjorde jeg rett i, for vi var innom haglskur, øsende regn, opphold - for ikke å snakke om vadetur i en liten innsjø over tælebakke...

18:30 - nå er vi derimot inne fra turen igjen, og det er kraftig behov for en god omgang med plutoduken (særlig siden jeg faktisk ikke vet hvor blåseren vår er for tiden... Den er jo så liten og lett å rote bort...)


19:30 - visittid for Gakk-akk, og hjertelig gjensyn for X'en...


20:30 - surfer på Det Søte Liv for å finne en god kake jeg kan servere senere i påska


21:30 - stekt laks til middag, beina i sofaen, Mythbusters på TV, livet er godt :)


22:30 - pelsterapi på gulvet, litt vanskelig å få et godt bilde av, men veldig koselig :)