Siden sist

Tiden flyr...

Men noe nytt og spennende har skjedd siden sist.

Vet ikke om det skjedde før forrige innlegg, men jeg har i hvert fall vært på kino. Team America. Det var jo en... annerledes film! Dukketeater for voksne? Stor underholdning, både rent humoristisk og med politisk slagside.
Ellers har Hans og jeg også sett Kvinner på randen krysser sine egne spor. Tror kanskje også dette skjedde før forrige posting, men da har jeg nå i hvert fall fått det med!

Vi har også fått hevet ut min utslitte kommode, hvor skuffene hang og slang, og var til større bry enn nytte. Onsdag som var så kjørte pappa (som var på besøk) og jeg Oslo rundt for å finne en kommode. Dro først til Jysk på Carl Berner. Fant to kommoder - en tilsvarende den jeg hadde og en annen som var større og virket mer solid. Tror forresten den het kjøpmannsdisk, og ikke kommode... Men vi var litt usikre på om den ble for lang, og dro tilbake til Vinderen for å måle. Var også i telefonisk kontakt med Hans for å få noen innspill. Så dro vi tilbake til Carl Berner for å kjøpe kommode. Men de hadde bare utstillingsmodellen igjen! Derimot hadde de seks kommoder på Linderud, kunne datamaskinen fortelle. Så vi fikk en veibeskrivelse, og kjørte dit. Lykkelig over å finne ny kommode og med sult i magen tok vi veien til McDonalds. Som for øvrig var min fars første besøk på denne eksklusive restaurant - spennende med storbybesøk, ikke sant? Mette og fornøyde fant vi Jysk og bestilte en stykk "Mats". Men de hadde ikke - den siste var solgt for et par timer siden. En utrolig hyggelig og behjelpelig ekspeditør beklaget så mye at vi hadde blitt sendt på bomtur, og ergret seg over at ikke Carl Berner hadde ringt henne for å bekrefte at de hadde kommoden. Hun ringte til Jysk på Alnabru for oss, og der hadde de kommoden! Men problemet var jo at nå var det femten minutter til butikken stengte... Vi fikk tegnet en kjørebeskrivelse, og hev oss i bilen. Etter ti minutter måtte vi konkludere med at vi enten ikke hadde forstått kjørebeskrivelsen eller kjørt feil. Vi var i hvert fall ikke på noe som lignet Alnabru... Det skulle bare være fem-seks minutter å kjøre fra Linderud. Så vi begynte å kjøre hjemover igjen. Men plutselig ser jeg et skilt som henviser til Alnabruterminalen! Jeg hiver meg over telefonen og ringer til Jysk Alnabru, et minutt på åtte. De lover å ikke låse døra, finner fram en kommodo, og guider oss fram til butikken over telefonen. Eksellent service - veldig lettende å få tak i kommode, og at de holdt åpent litt ekstra for oss.
Noen vil sikkert lure på hvorfor jeg ikke bare kunne komme tilbake dagen etter, men det var jo den dagen jeg hadde tilgang på bil. Dermed ville det bli tungvint å frakte kommoden på buss eller tilsvarende en annen dag.
Vi kom tilbake til Vinderen, og tre timer senere hadde jeg og Hans klart å sette opp vår første kommode. OK, ikke like pent resultat overalt - men det er stort sett inn mot veggen eller på undersiden. Vi slo nok løs noen fliser og spikret litt skjevt gjennom veggen, men kommoden funker bra! Resultatet kan du se her!

Ellers har Hans og jeg kommet inn i en svømmerutine, slik at vi besøker bassenget en gang i uka. Har også et håp om å få til en styrketreningsrutine. Og jeg begynner å føle så lite smerte i kneet at jeg skal forsøke en enkel aerobictime til torsdag.

Sist torsdag hadde jeg gruppeframføring i design og kjønn. Vi var tre som jobbet sammen med en artikkel, og la den fram for forelesningen. Spent på forhånd, siden jeg kan minimalt med informatikk. Men jeg bidro med en dypere kjønnsanalyse og noen paralleller, så bidro de to andre med informatikkparalleller. Dermed fungerte vi som en gruppe skal - utfyllende! Kan være litt frustrerende å gå i en forelesning hvor studentene ikke er vant til å tenke og analysere utifra kjønn. Jeg diskuterer utifra andre prinsipper og nivåer enn dem. Men samtidig er det ufattelig interessant å høre synspunktene til noen som ikke er erklærte feminister, som ikke har hørt om Judith Butler, som har sine egne og ufargede perspektiv. Og det er ok å høre noen gutter diskutere kjønn!

I dag var det forelesning i kjønn og vitenskapsteori. Vi hadde om Elizabeth Grosz og Luce Irigaray.
De har det til felles at de mener likestillingsprosjektet må løses på en annen måte enn det som vanligvis forfektes. Enkelt sagt kan man si at de spør likestilling - men hvem skal bli lik hvem? Historien viser at kvinnen er underordnet mannen, både politisk, symbolsk, ideologisk, reelt, også videre. Og den feministiske kampen har hatt som mål å få slutt på denne underordningen. Det vil ingen feminister si noe på! Men mange har gått i den fellen at de gjør kvinnen lik mannen for dermed å øke hennes status. Disse franske filosofene kritiserer for eksempel Simone de Beauvoir for (litt forenklet) å si at "jeg vil ikke være det annet, altså må jeg bli en mann". Siden det for Irigaray og Grosz ikke finnes noe tredje alternativ (enten mann eller kvinne), må løsningen bli å se på nettopp kjønnsforskjellene. At to er forskjellige må ikke tilsvare at den ene blir den andre - sett i et hierarkisk- eller rangeringsperspektiv. Det må være mulig at to forskjeller kan leve side om side. Irigaray og Grosz er heller ikke så opptatt av at mann og kvinne skal sees på som komplementære dikotomier - kanskje er deres forhold (som generaliserte kjønnskategorier) tvert imot preget av disharmoni? De stiller mange spørsmål, for å få oss til å tenke. De gir ikke svar på alle spørsmålene, men mener at det kvinnelige må få status i seg selv. Å være kvinne må være et alternativ, og det å være kvinne kan ikke føre til undertrykking.
Irigaray og Grosz har blitt kritisert for å havne i essensialisme-fellen. Men de mener at de ikke gjør det, for eksempel fordi de aldri definerer hva en kvinne eller det kvinnelige er. De kan heller ikke definere det, fordi de mener at det er foranderlige størrelser, ikke konstante og faste. De snakker ikke om at det og det gir kvinnen status som kvinne - de mener at de som til enhver tid ansees for å være kvinnelig må få samme status som mannlighet - men status som kvinnelig. Kvinner må få være kvinner, og ikke bli fullverdig menn i det de nærmer seg det mannlige.
Vet ikke om dette er forståelig - det er tross alt bare mine inntrykk etter forelesningen, før jeg har fått lest tekstene. Men det er en ny måte å tenke på som jeg må tenke litt over. De er jo helt klart forskjellsfeminister, og det bryter jo på mange måter med mine tanker. Men når jeg går nærmere inn på det, kan det jo hende jeg kan ha en dialog med Irigaray likevel. Jeg mener jo for eksempel at det handler primært om likeverd, og ikke likestilling. Ikke dermed sagt at jeg ikke er for likestilling. Men jeg synes ikke menn og kvinner verken er eller bør være like. Hverken mann og kvinne sammenlignet, eller menn og kvinner innbyrdes. Jeg tror på individet og individualitet, og dermed handler det om at alle må ha lik verdi, like muligheter, like sjanser og lik status.
Det er et spennende studie jeg er på, og jeg må stadig gruble over den verdenen jeg er plassert i. Jeg får hele tiden utfordret mine tanker og meninger, og det er bra! Jeg ser heller ikke på det som et svakhetstegn at jeg forandrer og utvikler meningene mine. Jeg lærer mer, jeg møter kritikk, jeg tar noe av det til meg, jeg modererer meningene, og fortsetter videre mot neste lærdom.

Januar oppsummert

En ny måned er i gang, og det er kanskje på tide å oppsummere januar - ble det en god start på året?
Jeg klarte med et nødskrik (31. januar) å få til en treningsøkt. Ikke bra! Har dog gått en del turer, men ikke nok, langt og fort nok til å kunne telle som en aerobictime akkurat... Unnskyldningen (og det er en ganske god en!) får være at jeg har gjort noe rart med kneet, slik at det er vondt å bøye det. Nå er det mulig å både stå og gå på det - det klarte jeg ikke for en uke siden. Men siden jeg gjorde det rare (tror det er en kombo av diverse fall og utsklidninger) med kneet har det ikke gått an å bøye det skikkelig uten masse smerter som sprer seg oppover låret og nedover leggen. Kommer meg nå opp trapper, er veldig glad for den framgangen. Men de heftige løfta og bevegelsene som venter meg i en treningssal gjør at det ikke blir noe aerobic på en stund. Må derfor finne alternativ treningsform. Bole overkroppen? :-)

I disse tider avslutter vi arbeidet med årets første nummer av Fett. Det kommer ut 8. mars, og blir et dobbeltnummer. Tror det blir veldig mange bra saker. Jeg ser ut til å bli representert med tre, etter at en fjerde ble tatt ut for å vente på neste nummer. Vi har heldigvis alltid dette luksusproblemet - for mange artikler. Det er godt å kunne vrake noen. Da kan vi også fokusere på kvalitet og nyhetsinteresse. Og er artikkelen god nok, kan den jo enten legges ut på hjemmesiden eller stå over til neste nummer.

Det har vært mye å gjøre med Fett, som gjør at det har blitt lite tid for studiene. Dessverre. Dette semesteret er veldig viktig, så fra nå av blir det full innsats. Det ene emnet blir nok høyrehåndarbeid (da jeg er keivhendt...), fordi det er primært én grunn til at jeg tar det: Lånekassa krever en studieprogresjon på 30 studiepoeng per semester for å innvilge fullt lån og stipend. Det betyr at jeg ikke satser på noe annet enn bestått. Men det er ikke karakterer, bare bestått/ikke bestått. Håper jeg skal klare det. Emnet heter INF3250 Design og kjønn - og er altså et informatikkemne. Har aldri vært informatikkstudent før, så det er jo litt artig. Skal se på hvordan og hva slags betydning design kan ha i kjønn, ulike kjønnsbetydning for relasjonen til informatikk, også videre. Noe er ganske så banalt så langt, fordi det har vært teorier om hva kjønn er. Som jeg har veldig god kontroll over. Men vi får se hvordan det blir. Eksamen er en prosjektoppgave - ta bilde av ti artefakter og analysere de ut i fra ulike teorier på pensum.
Det andre emnet er KFL2010 - kjønn og vitenskapsteori. Ex.phil har for evig og alltid gitt meg et ganske så anstrengt forhold til vitenskapsteori, men her går det veldig bra - føler jeg i hvert fall så langt. Det ble brått mer relevant og hensiktsmessig når det er snakk om kjønn. Enten er det nye vitenskapsteorier som evner å inkludere et kjønnsperspektiv, eller så handler det om kritikk fra kjønnsforskere av rådende vitenskapsteorier. Veldig spennende!
Det tredje emnet jeg tar er nok det viktigste. Det er på en måte mellomfaget mitt, og karakteren jeg får vil bli sett på når jeg søker master for høsten. Jeg skal ta utgangspunkt i en liten del av KFL2010 (en person, et uttrykk, en begivenhet, et perspektiv, osv.) og fordype meg i det over en 20 siders oppgave og selvvalgt pensum. Og det krever jo sitt arbeid.
Derfor blir det nesten bare studiearbeifd for meg de fire neste månedene.

Nå ja, litt annet skal det vel bli. Jeg skal være ringsekretær noen helger, fordi jeg synes det er utrolig gøy og lærerikt. Deilig å gjøre noe annet enn studier av og til. Og det er en liten inntektskilde.
Jeg har tatt på meg noen journalistartikler, som jeg vil få betalt for (i motsetning til Fett, som er altfor ny).
Jeg skal bistå med korrekturlesing og litt annet arbeid på en masteroppgave, som jeg også vil få betalt for.
Altså sørger jeg for litt inntekt, og får litt avbrekk fra lesing og oppgaveskriving. Også hadde det jo også vært fint om jeg klarte å treffe venner innimellom. Og være sammen med Hans. Ja, også trene. Trene skulle jeg også...