Ukas tre arbeidsdager er til ende, og da kan også vi ta påskeferie. Det ser ikke ut til at vi skal få det beste været, men det gjør ikke så mye - jeg liker vinteren, men nå er jeg klar for barmark til å trene LP og gå spor. Så noen dager med regn kan kanskje få bort snøen - og kanskje drukne alt av flått og hoggorm også??? ;) Vi har ingen større planer for påska, utover å bli kvitt flere esker og komme videre med oppussingen. Men vi skal ikke stresse - slappe av, kose oss og lade opp batteriene.
Beina i sofaen, en passe dårlig romantisk film på TV, noe snop innen rekkevidde, en snorkende hund nedenfor sofaen, laptop'en i fanget - det er påskeferie for meg. Kanskje banke Hans i en god omgang med Risk? Gode bøker langt unna krimsjangeren venter på å bli lest, god mat er handlet inn, lange turer står på agendaen. Påskeferie!
Jeg har heldigvis en hund som ikke er værsyk, og som trives med tur selv om det regner. Det er nok av de hundene som knapt vil ut og tisse om det pøser ned. I går gikk vi tur sammen med Anette og Norma, og i dag ble det tur med Vibeke og Dina. Det er morsommere for oss begge å gå tur med andre, ikke bare alene.
Er det noen som har gode tips til hvordan en kan få fjernet rust av gamle gjenstander? Maler en over, kan en pusse det bort, eller er det andre løsninger? Vi har noen arvede gjenstander som hadde gjort seg med litt mindre rust... Eller skal en bare anse det som rustikk???
Tusen takk til dere som legger igjen kommentarer i bloggen - veldig koselig! Jeg ser jo at jeg har mange besøkende, og blir litt nysgjerrig på hvem som leser her. Jeg leser også mange blogger, uten å være så flink til å legge igjen kommentarer... Jaja, uansett hvem som leser her, så vil jeg få ønske dere alle sammen en riktig god påske!
31. mars 2010
29. mars 2010
Et hjem skrider frem
En deilig helg er tilbakelagt - ingen avtaler, ingen planer, ingen must do's og must be's. Og likevel har det blitt en effektiv helg. Huset vi kjøpte begynner å bli et hjem! Kjøkkenet er enda litt kaos, vi har litt for mye møbler der og har ikke bestemt oss for hva vi skal gjøre med overskuddet - kaste, gi bort, selge, lagre? Det aller meste er pakket ut. Jeg hadde litt panikk i helga da jeg ikke kunne finne middagstallerkenene, men de dukket til slutt opp i en eske som feilaktig var arkivert som hunderom-eske.
Med nytt, eget, selveid hjem har jeg tatt i bruk et servise som hittil ikke er brukt, det har ikke passet å ta med til studenthybler. Men nå er det på tide - og det har fylt opp kjøkkenskapene. Middagstallerkener, asjetter og kaffekopper til 12, suppeterin, ildfaste former, fat, boller i ulike størrelser, krukker, mugge, sausenebb, lysestaker. Og det er grønt, håper jeg fortsetter å like grønt en stund! Jeg begynte å samle på servicet i 1997, for da begynte vi å stille Majken. Siden hun var "min", tilfalt premiene meg. Og på den tiden var det en dobbeltutstilling i Halden, hvor arrangørene (som jeg mener var Norsk Japansk Spisshundklubb og Norsk Welsh Corgi Klubb) brukte dette servicet som premie. Det er nok flere bernerfolk som har boller i ulike størrelser i grønt eller blått ved navn Luso :) Mamma hadde allerede vunnet flere blå premier i servicet med Movi, og samlet på en del av det. Mens jeg valgte grønt, og endte med å ønske meg hele settet til bursdag og jul. Og nå, 13 år etter første bolle, skal det endelig taes i bruk... Det har gått ut av produksjon, så jeg håper vi ikke knuser noe viktig på en stund. Hundeserviset mitt, hehehe.
Det eneste kjipe er at hver eneste gjenstand i servicet har et hvitt, rundt klistremerke hvor det står Luso. Noen gode tips til hvordan en lett får de av? De etterlater seg papir- og limrester om en bare peller de av.
Ellers på kjøkkenet har jeg fått viljen min, og vi har kjøpt dette skapet fra IKEA:
Jeg har så mange fine gjenstander jeg synes fortjener bedre enn å stå gjemt bak skapdører, så dermed ble det et "utstillingsskap". Det er mye som kunne vært plassert der, men et hjerteskjærende utvalg ble gjort, så får en heller sirkulere litt.
Det er ikke så lett å ta bilde av hele skapet i et rotete kjøkken, men her er noe av innholdet. Jeg har begynt å samle på Mummikoppene, og de må selvfølgelig vises fram! På øverste hylle står 12 håndmalte krystallglass jeg kjøpte på romantisk ferie i Praha. Jeg tviler på at glassene noen gang blir brukt, jeg tør ikke tenke på hvor skjøre de og malingen er... Men de er veldig, veldig lekre! De er i seks forskjellige farger, med gull- og blomsterdekor. Simpelthen vakre! De var ikke dyre, men jeg falt helt for dem, og de er verdifulle for meg. Jeg kjøpte også to blomstervaser da, og de tør jeg å ta i bruk - den ene har fått en bukett tulipaner, den andre står foreløpig til pynt, på samme hylle som keramikk kjøpt på ferie i Latvia. Jupp, jeg er litt souvenirjunkie, men forsøker å kjøpe nyttige ting når jeg er på ferie, ikke bare masseproduserte turistmagneter. Keramikk og lin var det jeg ble fortalt at var spesielt for Latvia, og i helga kom jeg over en fin duk og dekkebrikker i nettopp lin som jeg også hadde kjøpt der. Hadde glemt de... Men det er jo så koselig å få gjensyn med alle vakre ting en har skaffet seg opp gjennom årene, men ikke hatt plass til å bruke før nå. Hittil har det vært lagret på jenterommet hos pappa, men nå skal jeg samle alle "voksentingene" mine i hjemmet vårt. Heldigvis har ikke Hans i like stor grad vært en samler som meg, så vi har ikke dobbelt og trippelt opp av altfor mye - bare noe :D
Hunderommet påsto jeg at skulle bli ferdig i helga, de ordene må jeg bare svelge, og nå lager jeg ingen ny deadline - for det dukker jo stadig opp noe! Jeg hadde glemt at en ledning skal byttes, og det må gjøres før vi kan sette opp de to siste taklistene. Men to vegger har fått lister. Så skal vi sparkle alle spikerpistolhullene. Og vi skal forsøke å få på et tynt lag med silikon mellom gulvbelegg og gulvlister, for å tette og gjøre det mer valpetiss-sikkert. Det skulle vel vært gjort da vi festet listene, men det glemte vi. Og vi brekker ikke opp listene for det!
Jeg oppdaget også at jeg har glemt å male ei fyll-list som er spikret opp rundt døra...
Jada, det er moro å ha noe å gjøre.
På fredag kom også denne i posten:
Det skal også på plass på hunderommet, når jeg får stokket tommeltottene mine ;)
På soverommet har en del av mine klær funnet veien fra søppelsekker til garderobeskap, praktisk... Det er nok rommet som blir sist ferdig, for det er fylt med så mye rart som ikke skal være der. Det er stolleken hos oss, ting som ikke kan settes i et rom enda blir plassert i et annet rom, også bytter vi rundt, flytter og styrer.
Stua begynner også å ta form, det er vel nesten bare detaljer igjen - og det som skal på veggene. Også teller vi på knappene om vi skal ta imot ei spisestue eller ei, men vi bør få tømt stua for det som ikke skal være der for å få bedre oversikt over hvor fullt det vil bli. For også i stua står det selvfølgelig ting som ikke skal være der. For eksempel 20 tomme esker, men de skal en kollega av Hans overta, så han tar med noen på jobb hver dag.
Som dere kanskje skjønner, er stasjonær maskin satt sammen og bilderedigering iverksatt, og jeg har i all min godhet knipset litt detaljbilder - her et tableau (som jeg leste i en interiørblogg at det heter; en dekorativ oppsats, en sammensetting av objekter som skal fungere dekorativt) fra stua:
Den fine symaskina er arvegods fra Hans' farmor, og jeg synes den er så stilig! Den er elektrisk og visstnok fremdeles i funksjon, men det skal jeg nok ikke driste meg til å teste ut... Maskina er foreløpig satt på et annet arvegods. Det har litt for liten bordflate, men symaskina står støtt - det som bekymrer meg mer er bordbeina, om de blir litt vinglete. Jeg får teste med en skikkelig logrende hale - tåler det det, tåler det alt :D
Nå har vi bodd såpass lenge i huset at vi begynner å finne ut hva som ikke fungerer. Og det som virkelig plager oss nå, er oppvarmingen. Huset varmes med fjernvarme som går i gulvene, og vi har i helga hatt en jevn temperatur på 24 grader. Og det med avslåtte ovner! Vi skal få tak i styret/vaktmester for å finne ut hva vi kan gjøre, for det er ikke levelig temperatur. Jeg har gått i singlet i hele helga, mon tro hvordan det blir til sommeren med stekende sol? X'en og synes det er varmt, drikker og peser.
For å få litt mer levelig innetemperatur satte vi verandadøra på gløtt, og det hjalp - på et tidspunkt var vi nede i 22 grader! Juhu...
X'en også syntes det var kjekt at døra kom opp, og smatt ut i hagen. Det var moro! Der ligger det enda 15-20 centimeter med snø, som hun baset og spratt i. Hun demonstrerte jo tidligere at hun kom seg gjennom en høy hekk, så da regner vi med at hun lett kan forsere de lave buskene som går langs den ene siden av hagen. Dermed havnet hun i langline, men det fungerte fint for det, hun hoppet og spratt rundt. Deilig med hage! Hun lå også og kjølte ned magen sin, lurer på om det er valper i den magen... Når snøen har gått, får vi planlegge gjerde. Jeg trodde det var gjerde under snøen, men jeg har lært - en skal ikke tro på visning, en skal dobbeltsjekke.
Så avslutter vi en lang blogg med litt påskestemning:
P.S: Hjemmesiden er oppdatert med valpedagbok.
Med nytt, eget, selveid hjem har jeg tatt i bruk et servise som hittil ikke er brukt, det har ikke passet å ta med til studenthybler. Men nå er det på tide - og det har fylt opp kjøkkenskapene. Middagstallerkener, asjetter og kaffekopper til 12, suppeterin, ildfaste former, fat, boller i ulike størrelser, krukker, mugge, sausenebb, lysestaker. Og det er grønt, håper jeg fortsetter å like grønt en stund! Jeg begynte å samle på servicet i 1997, for da begynte vi å stille Majken. Siden hun var "min", tilfalt premiene meg. Og på den tiden var det en dobbeltutstilling i Halden, hvor arrangørene (som jeg mener var Norsk Japansk Spisshundklubb og Norsk Welsh Corgi Klubb) brukte dette servicet som premie. Det er nok flere bernerfolk som har boller i ulike størrelser i grønt eller blått ved navn Luso :) Mamma hadde allerede vunnet flere blå premier i servicet med Movi, og samlet på en del av det. Mens jeg valgte grønt, og endte med å ønske meg hele settet til bursdag og jul. Og nå, 13 år etter første bolle, skal det endelig taes i bruk... Det har gått ut av produksjon, så jeg håper vi ikke knuser noe viktig på en stund. Hundeserviset mitt, hehehe.
Det eneste kjipe er at hver eneste gjenstand i servicet har et hvitt, rundt klistremerke hvor det står Luso. Noen gode tips til hvordan en lett får de av? De etterlater seg papir- og limrester om en bare peller de av.
Ellers på kjøkkenet har jeg fått viljen min, og vi har kjøpt dette skapet fra IKEA:
Jeg har så mange fine gjenstander jeg synes fortjener bedre enn å stå gjemt bak skapdører, så dermed ble det et "utstillingsskap". Det er mye som kunne vært plassert der, men et hjerteskjærende utvalg ble gjort, så får en heller sirkulere litt.
Det er ikke så lett å ta bilde av hele skapet i et rotete kjøkken, men her er noe av innholdet. Jeg har begynt å samle på Mummikoppene, og de må selvfølgelig vises fram! På øverste hylle står 12 håndmalte krystallglass jeg kjøpte på romantisk ferie i Praha. Jeg tviler på at glassene noen gang blir brukt, jeg tør ikke tenke på hvor skjøre de og malingen er... Men de er veldig, veldig lekre! De er i seks forskjellige farger, med gull- og blomsterdekor. Simpelthen vakre! De var ikke dyre, men jeg falt helt for dem, og de er verdifulle for meg. Jeg kjøpte også to blomstervaser da, og de tør jeg å ta i bruk - den ene har fått en bukett tulipaner, den andre står foreløpig til pynt, på samme hylle som keramikk kjøpt på ferie i Latvia. Jupp, jeg er litt souvenirjunkie, men forsøker å kjøpe nyttige ting når jeg er på ferie, ikke bare masseproduserte turistmagneter. Keramikk og lin var det jeg ble fortalt at var spesielt for Latvia, og i helga kom jeg over en fin duk og dekkebrikker i nettopp lin som jeg også hadde kjøpt der. Hadde glemt de... Men det er jo så koselig å få gjensyn med alle vakre ting en har skaffet seg opp gjennom årene, men ikke hatt plass til å bruke før nå. Hittil har det vært lagret på jenterommet hos pappa, men nå skal jeg samle alle "voksentingene" mine i hjemmet vårt. Heldigvis har ikke Hans i like stor grad vært en samler som meg, så vi har ikke dobbelt og trippelt opp av altfor mye - bare noe :D
Hunderommet påsto jeg at skulle bli ferdig i helga, de ordene må jeg bare svelge, og nå lager jeg ingen ny deadline - for det dukker jo stadig opp noe! Jeg hadde glemt at en ledning skal byttes, og det må gjøres før vi kan sette opp de to siste taklistene. Men to vegger har fått lister. Så skal vi sparkle alle spikerpistolhullene. Og vi skal forsøke å få på et tynt lag med silikon mellom gulvbelegg og gulvlister, for å tette og gjøre det mer valpetiss-sikkert. Det skulle vel vært gjort da vi festet listene, men det glemte vi. Og vi brekker ikke opp listene for det!
Jeg oppdaget også at jeg har glemt å male ei fyll-list som er spikret opp rundt døra...
Jada, det er moro å ha noe å gjøre.
På fredag kom også denne i posten:
Det skal også på plass på hunderommet, når jeg får stokket tommeltottene mine ;)
På soverommet har en del av mine klær funnet veien fra søppelsekker til garderobeskap, praktisk... Det er nok rommet som blir sist ferdig, for det er fylt med så mye rart som ikke skal være der. Det er stolleken hos oss, ting som ikke kan settes i et rom enda blir plassert i et annet rom, også bytter vi rundt, flytter og styrer.
Stua begynner også å ta form, det er vel nesten bare detaljer igjen - og det som skal på veggene. Også teller vi på knappene om vi skal ta imot ei spisestue eller ei, men vi bør få tømt stua for det som ikke skal være der for å få bedre oversikt over hvor fullt det vil bli. For også i stua står det selvfølgelig ting som ikke skal være der. For eksempel 20 tomme esker, men de skal en kollega av Hans overta, så han tar med noen på jobb hver dag.
Som dere kanskje skjønner, er stasjonær maskin satt sammen og bilderedigering iverksatt, og jeg har i all min godhet knipset litt detaljbilder - her et tableau (som jeg leste i en interiørblogg at det heter; en dekorativ oppsats, en sammensetting av objekter som skal fungere dekorativt) fra stua:
Den fine symaskina er arvegods fra Hans' farmor, og jeg synes den er så stilig! Den er elektrisk og visstnok fremdeles i funksjon, men det skal jeg nok ikke driste meg til å teste ut... Maskina er foreløpig satt på et annet arvegods. Det har litt for liten bordflate, men symaskina står støtt - det som bekymrer meg mer er bordbeina, om de blir litt vinglete. Jeg får teste med en skikkelig logrende hale - tåler det det, tåler det alt :D
Nå har vi bodd såpass lenge i huset at vi begynner å finne ut hva som ikke fungerer. Og det som virkelig plager oss nå, er oppvarmingen. Huset varmes med fjernvarme som går i gulvene, og vi har i helga hatt en jevn temperatur på 24 grader. Og det med avslåtte ovner! Vi skal få tak i styret/vaktmester for å finne ut hva vi kan gjøre, for det er ikke levelig temperatur. Jeg har gått i singlet i hele helga, mon tro hvordan det blir til sommeren med stekende sol? X'en og synes det er varmt, drikker og peser.
For å få litt mer levelig innetemperatur satte vi verandadøra på gløtt, og det hjalp - på et tidspunkt var vi nede i 22 grader! Juhu...
X'en også syntes det var kjekt at døra kom opp, og smatt ut i hagen. Det var moro! Der ligger det enda 15-20 centimeter med snø, som hun baset og spratt i. Hun demonstrerte jo tidligere at hun kom seg gjennom en høy hekk, så da regner vi med at hun lett kan forsere de lave buskene som går langs den ene siden av hagen. Dermed havnet hun i langline, men det fungerte fint for det, hun hoppet og spratt rundt. Deilig med hage! Hun lå også og kjølte ned magen sin, lurer på om det er valper i den magen... Når snøen har gått, får vi planlegge gjerde. Jeg trodde det var gjerde under snøen, men jeg har lært - en skal ikke tro på visning, en skal dobbeltsjekke.
Så avslutter vi en lang blogg med litt påskestemning:
P.S: Hjemmesiden er oppdatert med valpedagbok.
26. mars 2010
Snuvaner
Først av alt:
Gratulerer så mye med dagen til Kimito, som var I GÅR! Lille 'Mito ble hele 13 år i går! Det var beskjeden feiring, og i helga skal han være med mamma på jobb på aldershjemmet, hvor han vel skal sove midt på gulvet omkranset av demente damer som sukker over hvilken søt liten kattepus han er... :D
Å flytte gir endringer, og vi jobber med å snu på noen av vanene våre. For eksempel noe så enkelt som oppvask. Hittil har det åpenbart blitt satt på kjøkkenbenken, men nå har vi som sagt for første gang oppvaskmaskin. Så nå må jeg lære meg at ting kan settes rett inn i den... Med en gang, ikke bare når den skal startes...
Der vi bodde før, var det bare å åpne utgangsdøra, krysse gangveien, og så var vi i turterreng og X'en kunne gjøre sitt av bimmelim og bommelom. Nå bor vi noe annerledes, og det står eksplisitt i borettslagets ordensregler at lufting på området ikke er lov - og selvfølgelig føyer en seg etter det. Men X'en har ikke lest reglene, og er vant til å få tisse med en gang hun er ute av døra. Så nå jobber vi med prosjekt "holde seg til vi er inne på turstien". Det er snakk om kanskje hundre meter, så det er ikke akkurat dyremishandling - bare vaner som må snues.
Det burde ikke være noe problem for X'en, hun tilpasser seg lett. Vi har jo også flyttet med jobben, og det tok ikke mange turene hit før hun kunne veien. Hun vet nå hvilke dører vi skal inn, om de åpnes innover eller utover, hvilken vei vi skal ta når vi kommer ut heisen, hvor kontoret mitt er, også videre. Vanedyr :)
I en tidligere blogg snakket jeg om noen uoffisielle stevner i mars jeg planla å gå - men det endte med at jeg droppet dem. Dels fordi jeg var redd for smittefare og unødvendig stress, siden X'en ville være henholdsvis 16 og 23 dager drektig på de to konkurransene - det er jo en periode som i all litteratur trekkes fram som sårbar og risikofylt, siden fosterblærene da skal feste seg. Mulig jeg overdriver og er litt for mye hønemor, men jeg tar ingen sjanser. Dels trengte vi også de dagene for flyttingen, noe måtte nedprioriteres. Men jeg studerer terminlista, og vurderer å melde på til noe i mai, i fall hun går tom. Påmeldingsfristen har ikke gått ut enda, så jeg kan se an hvordan treningen går først... Det blir mer og mer barmark, og mulig å trene uten å skli på is eller vasse i snø.
Det er flere som har etterlyst bilder, og det har blitt dårlig med det fordi den stasjonære maskinen ikke har vært satt sammen. Det er på den jeg laster ned, sorterer, lagrer og redigerer bilder, så foreløpig er alt på kamera. Men jeg håper å få gjort noe med det snart.
Nå gleder jeg meg til helg. Selv om det nok blir en del timer brukt i heimen, skal vi nok få til litt kos og litt fri også. Men påskeferie blir det ikke helt enda. Jeg skal jobbe fullt de tre dagene - alt av ferie og avspasering spares i håp om valper. Jeg jobber også over arbeidstid for å samle enda mer avspasering når jeg kan. Det blir vel gjennomsnittlig en halvtime ekstra hver dag, alle monner drar. Onsdag skal vi egentlig jobbe fem timer, men jeg kliner til med full dag. Håper jeg får igjen for det i mai, i form av valper...
Nevnte jeg at jeg bare tenker på valper for tiden, og at jeg håper så sterkt på at hun er drektig at jeg kunne gitt hva som helst for et kull? Ventetiden brukes til å nyte andres blogger, bilder og filmer av valper - jeg er valpesyk...
Gratulerer så mye med dagen til Kimito, som var I GÅR! Lille 'Mito ble hele 13 år i går! Det var beskjeden feiring, og i helga skal han være med mamma på jobb på aldershjemmet, hvor han vel skal sove midt på gulvet omkranset av demente damer som sukker over hvilken søt liten kattepus han er... :D
Å flytte gir endringer, og vi jobber med å snu på noen av vanene våre. For eksempel noe så enkelt som oppvask. Hittil har det åpenbart blitt satt på kjøkkenbenken, men nå har vi som sagt for første gang oppvaskmaskin. Så nå må jeg lære meg at ting kan settes rett inn i den... Med en gang, ikke bare når den skal startes...
Der vi bodde før, var det bare å åpne utgangsdøra, krysse gangveien, og så var vi i turterreng og X'en kunne gjøre sitt av bimmelim og bommelom. Nå bor vi noe annerledes, og det står eksplisitt i borettslagets ordensregler at lufting på området ikke er lov - og selvfølgelig føyer en seg etter det. Men X'en har ikke lest reglene, og er vant til å få tisse med en gang hun er ute av døra. Så nå jobber vi med prosjekt "holde seg til vi er inne på turstien". Det er snakk om kanskje hundre meter, så det er ikke akkurat dyremishandling - bare vaner som må snues.
Det burde ikke være noe problem for X'en, hun tilpasser seg lett. Vi har jo også flyttet med jobben, og det tok ikke mange turene hit før hun kunne veien. Hun vet nå hvilke dører vi skal inn, om de åpnes innover eller utover, hvilken vei vi skal ta når vi kommer ut heisen, hvor kontoret mitt er, også videre. Vanedyr :)
I en tidligere blogg snakket jeg om noen uoffisielle stevner i mars jeg planla å gå - men det endte med at jeg droppet dem. Dels fordi jeg var redd for smittefare og unødvendig stress, siden X'en ville være henholdsvis 16 og 23 dager drektig på de to konkurransene - det er jo en periode som i all litteratur trekkes fram som sårbar og risikofylt, siden fosterblærene da skal feste seg. Mulig jeg overdriver og er litt for mye hønemor, men jeg tar ingen sjanser. Dels trengte vi også de dagene for flyttingen, noe måtte nedprioriteres. Men jeg studerer terminlista, og vurderer å melde på til noe i mai, i fall hun går tom. Påmeldingsfristen har ikke gått ut enda, så jeg kan se an hvordan treningen går først... Det blir mer og mer barmark, og mulig å trene uten å skli på is eller vasse i snø.
Det er flere som har etterlyst bilder, og det har blitt dårlig med det fordi den stasjonære maskinen ikke har vært satt sammen. Det er på den jeg laster ned, sorterer, lagrer og redigerer bilder, så foreløpig er alt på kamera. Men jeg håper å få gjort noe med det snart.
Nå gleder jeg meg til helg. Selv om det nok blir en del timer brukt i heimen, skal vi nok få til litt kos og litt fri også. Men påskeferie blir det ikke helt enda. Jeg skal jobbe fullt de tre dagene - alt av ferie og avspasering spares i håp om valper. Jeg jobber også over arbeidstid for å samle enda mer avspasering når jeg kan. Det blir vel gjennomsnittlig en halvtime ekstra hver dag, alle monner drar. Onsdag skal vi egentlig jobbe fem timer, men jeg kliner til med full dag. Håper jeg får igjen for det i mai, i form av valper...
Nevnte jeg at jeg bare tenker på valper for tiden, og at jeg håper så sterkt på at hun er drektig at jeg kunne gitt hva som helst for et kull? Ventetiden brukes til å nyte andres blogger, bilder og filmer av valper - jeg er valpesyk...
22. mars 2010
Vi har flyttet
Phuh, en ekstremt hektisk uke er vel overstått, nå kan tempoet roes ned, en kan finne tilbake til hvilepuls, og kose seg litt mer i hverdagen.
I uka som gikk har vi kjørt et stramt løp med effektiv tidsutnyttelse, for å bli ferdig med både oppussing og pakking.
Vi har fått låne en del verktøy og maskiner av snille svoger, siden vi ikke hadde så mye slikt selv. Målet var å bli ferdig med den delen av oppussing hvor vi trengte det utstyret innen utgangen av helga, slik at han kunne få tilbake sakene sine. Men søndag ettermiddag måtte vi kaste inn håndkleet og innse at vi hadde begitt oss ut på et for vanskelig prosjekt, og starte på nytt. Det vil si at vi må gjøre noen nye innkjøp, men heldigvis hadde ikke snille svoger noen snekringsplaner framover, så vi kunne bare beholde sakene en stund til. Men vi vil jo gjerne bli ferdig, så vi lager oss en deadline som gulrot og pisk - til helga skal hunderommet være ferdig oppusset!
Det har gått noen flere timer til det arbeidet enn forventet - ting tar tid, særlig når en gjør ting en ikke har gjort før, må prøve seg fram, kommer over utfordringer en ikke hadde tenkt på, må rette opp feil en har gjort... Bare det å male lister tar tid, det skal to-tre strøk til, og hvert strøk trenger fire-fem timer på å tørke - da får en ikke så kjapp progresjon i arbeidet. Heldigvis hadde vi mer enn nok å pakke, sortere, rydde og forberede med flyttingen fra gamleleiligheten, så vi har pendlet mellom de to boligene. Fordelen ved å flytte cirka 500 meter :)
Tirsdag var jeg i nyhuset for å male, og X'en var med meg. Været var pent, så jeg hadde døra stående på vid gap for å få luftet ut lukten av maling og trespon. Foran inngangsdøra har vi en fin platting, så X'en lå og koste seg i snø og sol. Jeg malte vinduskarmene i et vindu vendt ut mot fronten, så jeg kunne se henne hele tiden. Men så ble jeg ferdig med jobben, og gikk til stua for å male listene som lå der på bukker med papplater under.
Når jobben er ferdig, går jeg ut for å ta en prat med X'en. Men der er ingen X! Jeg roper, men ingen respons. Porten er lukket. Inn igjen for å sjekke alle rom, selv om jeg tror jeg burde hørt henne om hun kom inn igjen. Hun har vært uten oppsyn i maks tyve minutter. Jeg finner henne ikke i et eneste rom, sjekker selv de rommene hvor jeg ikke har åpnet dørene i dag. Ingen hund. Tankene svirrer i hodet - har noen åpnet porten og sluppet henne løs? Har hun klart å hoppe over grinda? Hvorfor skulle hun gjøre det? Hun har aldri stukket av når hun er løs hos pappa, for eksempel, hvorfor starte nå?
Jeg går ut av hagen vår, speider, roper - og hvem er det som dukker opp rundt et hjørne og titter på meg? Jo, der var X'en på vift. Hun blir med inn i hagen igjen, og jeg lukker porten godt. Mens jeg står og fabulerer på hvordan hun kom seg ut, kommer naboen hjem. X'en oppdager deres firbeinte medlem, og braser gjennom hekken for å hilse på. Mysteriet løst... Jeg hadde ikke sett for meg at det var mulig for en stor berner, jeg trodde hekken var for tett til at det var mulig. Jeg trodde vel ikke at hun ville ansett det som en potensiell utvei heller... Så her blir det gjerde utover våren! Vi får tenke ut noe lurt, for jeg vil ikke rive den fine hekken, men vi må ha et stengsel på innsiden. Mon tro om det holder med noe hønsenetting, som hekken kan vokse seg inn i, så vi slipper et synlig tregjerde innenfor hekken?
Jaja, X'en fikk hilst på Babben (naboens 12 år gamle labrador), og ble invitert med inn for å se i lekekassa, og de to damene kom lykkelige ut igjen med hver sin and i munnen. X'en er liksom så innmari sjenert når det kommer til andre hunder... Men da har hun hilst på naboen - som for øvrig har hatt berner før, og forhåpentligvis kan de på fire bein ha glede av hverandre. Hun virket betydelig sprekere enn det jeg ser for meg at en tolvåring er, hvor gamle blir egentlig labradorer?
Fredag var den store flyttedagen. Vaske litt i nyhuset så ikke alt som flyttes inn blir stående i sagspon, kjøre til svogers for å låne tilhenger og ta over en del ting de har lagret for oss, videre til pappa for å hente siste rest av flyttelasset mitt der og sette igjen X'en. Rygge med fullastet henger, for første gang, overlevde det også. Tilbake til Oslo, med omkjøring på grunn av trafikkulykke. Klokka fem kom svogers med flyttebil, svigers i egen bil og pappa i egen bil. Svoger og Hans begynte å tømme boden, mens vi andre tømte leiligheten og fylte flyttebilen. Innimellom rakk vi å spise pizza også, det hører med når en flytter. Så til huset vårt, tømme personbiler, henger og flyttebilen. Vaskemaskin monteres, oppvaskmaskin får vi på plass med litt saging i kjøkkeninnredning (det er første gang vi har oppvaskmaskin, det skal bli en luksus jeg kjenner jeg kan bli glad i! Vi har fått overta en gratis, tusen takk!), kjøleskap plasseres og prosjekt "snu dørene" igangsettes for å kunne åpne de fra en mer naturlig vinkel med tanke på skapets plassering. Men vi mangler en skrue for å få det til... Svogers demonstrerer noen enorme muskel- og logistikkevner når de får opp et meget vakkert og meget stort og meget uhåndterlig skap til andre etasje. På under seks timer tømmer vi en bolig og fyller den neste - et utrolig tempo, selv om vi var syv personer om jobben.
Tusen, tusen takk for hjelpen - uvurderlig!
Og selvfølgelig takk for skryt, veldig hyggelig å høre at også andre synes vi har gjort et godt kjøp. Hehe, og som noen konkluderte, så er det høy standard på dagens hunderom :D
Lørdag fikk vi gjort en rekke praktiske ærend, kjekt å utnytte at en har henger tilgjengelig. Elkjøp hadde ikke den skruen vi trengte til kjøleskapet, så den må vi bestille. Det meste av dagen tilbringes i leiligheten for å vaske ned - huseier hadde visning i går, og vi hadde lovet at det skulle se litt anstendig ut der. Så det ble full skuring i håp om at vi ikke behøver komme tilbake - leiligheten vasket fra topp til tå. I snødrevet som kom på søndag sto jeg på terrassen og vasket vinduer utvendig...
Etterpå var det igjen å kjøre til svogers for å levere tilbake henger, og deretter til pappa for å hente X'en. Pappa ventet med middagen klar, snille mannen.
Det ble borti 50 mils kjøring den helga, kjenner jeg er litt lei av E6 fra Oslo til Sarpsborg nå, tre tur-returer på ei uke.
På lørdagskvelden lagde vi oss vår første middag i selveid hus, jeg er sikker på at maten smakte mye bedre. Litt avslapping foran TV'n (også den overtatt gratis, fra en venn av svigers (og min gamle fransklærer)) og oppdagelsesferd av våre kanalmuligheter, før vi tok et par timer med utpakking. Det ser ut til at det meste på kjøkkenet er på plass. Jeg mangler en eske med middagstallerkener, suppeboller og noen ildfaste former, men den ligger sikkert i kaoset. Muligens mer også, men det er det jeg kommer på akkurat nå. Også har vi vært så heldig å få overta kjøkkenbord og stoler, så jeg må bare få hentet det. Godt å ha kjøkkenet oppe og gå, mat må en jo ha hver dag. Jeg har tanker om pynt og stil, men det kommer senere.
Hans har fått pakket ut mye av sine klær, men jeg vil gjøre noen endringer i garderobeskapet mitt først.
På kontoret er pulter og hyller satt opp, internett fungerer, og det er bare å få opp maskinene. Dog må vi skaffe en trådløs router, for nå har vi ledningsbasert internett, og det fungerer ikke for to kontorrotter som oss.
Badene er utforsket, dog har jeg til gode å få testet badekaret. Men radioen i dusjen er testet, og konseptet virker jo genialt, men i praksis bråker vannet for mye til at jeg hører radioen... Jaja, det er neppe et katta i sekken-kjøp av den grunn. :D
Utover i uka blir det et IKEA-besøk, jeg skriver handleliste/ønskeliste, så får Hans som vanlig begrense meg litt... I stua har vi ikke fått møblert noe særlig, og det er fremdeles en drøss med esker å pakke ut. Vi må finne et system for bodene, hva som skal være hvor. Det er mye å gjøre, men nå er vi på plass, nå er vi i vårt hjem, og kan roe ned tempoet litt, nå har vi ingenting vi skal rekke - annet enn en eventuell fødsel, men det er enda lang tid igjen.
Nå er det tilbake til hverdagen, og jeg lover å være mer tilgjengelig for venner som har etterlyst meg... Jeg skal bli en bedre hundeeier, og jeg skal bruke fritiden min til litt mer enn bare banankasser. I dag har jeg vært i møte i stevnekomiteen til OODK, og i morgen lurer jeg på om jeg skal ta en tur på bernerhytta igjen.
Og snart er det påske! Jeg skal riktignok jobbe fullt de tre dagene, alt av avspasering spares til et eventuelt kull, men det skal bli godt med noen fridager og litt lavere tempo på jobben. For vi har nemlig flyttet på jobben også - det gjorde vi tirsdag til torsdag denne uka, kjempefin oppvarming til egen dyst, og ikke mildt lei pakking når du gjør det hele dagen på jobb og deretter hele kvelden hjemme... Og arbeidet har jo hopet seg opp de dagene vi ikke var operative, så det er litt busy nå. Men i høytidene roer aktiviteten på mail og telefon seg betydelig, så en kan bli ajour med alt annet.
I uka som gikk har vi kjørt et stramt løp med effektiv tidsutnyttelse, for å bli ferdig med både oppussing og pakking.
Vi har fått låne en del verktøy og maskiner av snille svoger, siden vi ikke hadde så mye slikt selv. Målet var å bli ferdig med den delen av oppussing hvor vi trengte det utstyret innen utgangen av helga, slik at han kunne få tilbake sakene sine. Men søndag ettermiddag måtte vi kaste inn håndkleet og innse at vi hadde begitt oss ut på et for vanskelig prosjekt, og starte på nytt. Det vil si at vi må gjøre noen nye innkjøp, men heldigvis hadde ikke snille svoger noen snekringsplaner framover, så vi kunne bare beholde sakene en stund til. Men vi vil jo gjerne bli ferdig, så vi lager oss en deadline som gulrot og pisk - til helga skal hunderommet være ferdig oppusset!
Det har gått noen flere timer til det arbeidet enn forventet - ting tar tid, særlig når en gjør ting en ikke har gjort før, må prøve seg fram, kommer over utfordringer en ikke hadde tenkt på, må rette opp feil en har gjort... Bare det å male lister tar tid, det skal to-tre strøk til, og hvert strøk trenger fire-fem timer på å tørke - da får en ikke så kjapp progresjon i arbeidet. Heldigvis hadde vi mer enn nok å pakke, sortere, rydde og forberede med flyttingen fra gamleleiligheten, så vi har pendlet mellom de to boligene. Fordelen ved å flytte cirka 500 meter :)
Tirsdag var jeg i nyhuset for å male, og X'en var med meg. Været var pent, så jeg hadde døra stående på vid gap for å få luftet ut lukten av maling og trespon. Foran inngangsdøra har vi en fin platting, så X'en lå og koste seg i snø og sol. Jeg malte vinduskarmene i et vindu vendt ut mot fronten, så jeg kunne se henne hele tiden. Men så ble jeg ferdig med jobben, og gikk til stua for å male listene som lå der på bukker med papplater under.
Når jobben er ferdig, går jeg ut for å ta en prat med X'en. Men der er ingen X! Jeg roper, men ingen respons. Porten er lukket. Inn igjen for å sjekke alle rom, selv om jeg tror jeg burde hørt henne om hun kom inn igjen. Hun har vært uten oppsyn i maks tyve minutter. Jeg finner henne ikke i et eneste rom, sjekker selv de rommene hvor jeg ikke har åpnet dørene i dag. Ingen hund. Tankene svirrer i hodet - har noen åpnet porten og sluppet henne løs? Har hun klart å hoppe over grinda? Hvorfor skulle hun gjøre det? Hun har aldri stukket av når hun er løs hos pappa, for eksempel, hvorfor starte nå?
Jeg går ut av hagen vår, speider, roper - og hvem er det som dukker opp rundt et hjørne og titter på meg? Jo, der var X'en på vift. Hun blir med inn i hagen igjen, og jeg lukker porten godt. Mens jeg står og fabulerer på hvordan hun kom seg ut, kommer naboen hjem. X'en oppdager deres firbeinte medlem, og braser gjennom hekken for å hilse på. Mysteriet løst... Jeg hadde ikke sett for meg at det var mulig for en stor berner, jeg trodde hekken var for tett til at det var mulig. Jeg trodde vel ikke at hun ville ansett det som en potensiell utvei heller... Så her blir det gjerde utover våren! Vi får tenke ut noe lurt, for jeg vil ikke rive den fine hekken, men vi må ha et stengsel på innsiden. Mon tro om det holder med noe hønsenetting, som hekken kan vokse seg inn i, så vi slipper et synlig tregjerde innenfor hekken?
Jaja, X'en fikk hilst på Babben (naboens 12 år gamle labrador), og ble invitert med inn for å se i lekekassa, og de to damene kom lykkelige ut igjen med hver sin and i munnen. X'en er liksom så innmari sjenert når det kommer til andre hunder... Men da har hun hilst på naboen - som for øvrig har hatt berner før, og forhåpentligvis kan de på fire bein ha glede av hverandre. Hun virket betydelig sprekere enn det jeg ser for meg at en tolvåring er, hvor gamle blir egentlig labradorer?
Fredag var den store flyttedagen. Vaske litt i nyhuset så ikke alt som flyttes inn blir stående i sagspon, kjøre til svogers for å låne tilhenger og ta over en del ting de har lagret for oss, videre til pappa for å hente siste rest av flyttelasset mitt der og sette igjen X'en. Rygge med fullastet henger, for første gang, overlevde det også. Tilbake til Oslo, med omkjøring på grunn av trafikkulykke. Klokka fem kom svogers med flyttebil, svigers i egen bil og pappa i egen bil. Svoger og Hans begynte å tømme boden, mens vi andre tømte leiligheten og fylte flyttebilen. Innimellom rakk vi å spise pizza også, det hører med når en flytter. Så til huset vårt, tømme personbiler, henger og flyttebilen. Vaskemaskin monteres, oppvaskmaskin får vi på plass med litt saging i kjøkkeninnredning (det er første gang vi har oppvaskmaskin, det skal bli en luksus jeg kjenner jeg kan bli glad i! Vi har fått overta en gratis, tusen takk!), kjøleskap plasseres og prosjekt "snu dørene" igangsettes for å kunne åpne de fra en mer naturlig vinkel med tanke på skapets plassering. Men vi mangler en skrue for å få det til... Svogers demonstrerer noen enorme muskel- og logistikkevner når de får opp et meget vakkert og meget stort og meget uhåndterlig skap til andre etasje. På under seks timer tømmer vi en bolig og fyller den neste - et utrolig tempo, selv om vi var syv personer om jobben.
Tusen, tusen takk for hjelpen - uvurderlig!
Og selvfølgelig takk for skryt, veldig hyggelig å høre at også andre synes vi har gjort et godt kjøp. Hehe, og som noen konkluderte, så er det høy standard på dagens hunderom :D
Lørdag fikk vi gjort en rekke praktiske ærend, kjekt å utnytte at en har henger tilgjengelig. Elkjøp hadde ikke den skruen vi trengte til kjøleskapet, så den må vi bestille. Det meste av dagen tilbringes i leiligheten for å vaske ned - huseier hadde visning i går, og vi hadde lovet at det skulle se litt anstendig ut der. Så det ble full skuring i håp om at vi ikke behøver komme tilbake - leiligheten vasket fra topp til tå. I snødrevet som kom på søndag sto jeg på terrassen og vasket vinduer utvendig...
Etterpå var det igjen å kjøre til svogers for å levere tilbake henger, og deretter til pappa for å hente X'en. Pappa ventet med middagen klar, snille mannen.
Det ble borti 50 mils kjøring den helga, kjenner jeg er litt lei av E6 fra Oslo til Sarpsborg nå, tre tur-returer på ei uke.
På lørdagskvelden lagde vi oss vår første middag i selveid hus, jeg er sikker på at maten smakte mye bedre. Litt avslapping foran TV'n (også den overtatt gratis, fra en venn av svigers (og min gamle fransklærer)) og oppdagelsesferd av våre kanalmuligheter, før vi tok et par timer med utpakking. Det ser ut til at det meste på kjøkkenet er på plass. Jeg mangler en eske med middagstallerkener, suppeboller og noen ildfaste former, men den ligger sikkert i kaoset. Muligens mer også, men det er det jeg kommer på akkurat nå. Også har vi vært så heldig å få overta kjøkkenbord og stoler, så jeg må bare få hentet det. Godt å ha kjøkkenet oppe og gå, mat må en jo ha hver dag. Jeg har tanker om pynt og stil, men det kommer senere.
Hans har fått pakket ut mye av sine klær, men jeg vil gjøre noen endringer i garderobeskapet mitt først.
På kontoret er pulter og hyller satt opp, internett fungerer, og det er bare å få opp maskinene. Dog må vi skaffe en trådløs router, for nå har vi ledningsbasert internett, og det fungerer ikke for to kontorrotter som oss.
Badene er utforsket, dog har jeg til gode å få testet badekaret. Men radioen i dusjen er testet, og konseptet virker jo genialt, men i praksis bråker vannet for mye til at jeg hører radioen... Jaja, det er neppe et katta i sekken-kjøp av den grunn. :D
Utover i uka blir det et IKEA-besøk, jeg skriver handleliste/ønskeliste, så får Hans som vanlig begrense meg litt... I stua har vi ikke fått møblert noe særlig, og det er fremdeles en drøss med esker å pakke ut. Vi må finne et system for bodene, hva som skal være hvor. Det er mye å gjøre, men nå er vi på plass, nå er vi i vårt hjem, og kan roe ned tempoet litt, nå har vi ingenting vi skal rekke - annet enn en eventuell fødsel, men det er enda lang tid igjen.
Nå er det tilbake til hverdagen, og jeg lover å være mer tilgjengelig for venner som har etterlyst meg... Jeg skal bli en bedre hundeeier, og jeg skal bruke fritiden min til litt mer enn bare banankasser. I dag har jeg vært i møte i stevnekomiteen til OODK, og i morgen lurer jeg på om jeg skal ta en tur på bernerhytta igjen.
Og snart er det påske! Jeg skal riktignok jobbe fullt de tre dagene, alt av avspasering spares til et eventuelt kull, men det skal bli godt med noen fridager og litt lavere tempo på jobben. For vi har nemlig flyttet på jobben også - det gjorde vi tirsdag til torsdag denne uka, kjempefin oppvarming til egen dyst, og ikke mildt lei pakking når du gjør det hele dagen på jobb og deretter hele kvelden hjemme... Og arbeidet har jo hopet seg opp de dagene vi ikke var operative, så det er litt busy nå. Men i høytidene roer aktiviteten på mail og telefon seg betydelig, så en kan bli ajour med alt annet.
17. mars 2010
Valpeplaner lansert
Nå er valpeplanene endelig offentliggjort på hjemmesiden - jeg vet flere har vært nysgjerrig på hannhundvalg, men hjemmesiden har blitt nedprioritert i flyttekaoset. Det tar lengre tid å lage en fem generasjoners stamtavle i HTML enn å kludre litt i bloggen, og jeg ville presentere ham ordentlig når han skulle offentliggjøres.
Jeg vet jo ikke om det blir valper enda, men det er lov å håpe enn så lenge. Og om ikke vi får noen Zorrovalper, kanskje andre kan få øynene opp for denne gode, vakre gutten som for tiden befinner seg i Norge, nærmere bestemt Kirkenes. Det er bare en flyreise unna ;)
Jeg vet jo ikke om det blir valper enda, men det er lov å håpe enn så lenge. Og om ikke vi får noen Zorrovalper, kanskje andre kan få øynene opp for denne gode, vakre gutten som for tiden befinner seg i Norge, nærmere bestemt Kirkenes. Det er bare en flyreise unna ;)
15. mars 2010
Mimreblogg
Her ryddes, sorteres, kastes og ryddes det all mass, og jeg fant igjen Boka om Latrudas fem kull så langt. Artig å lese i den, hvor det er notert fakta rundt hver parring og dertil hørende løpetid, fødselsvekter, utvikling, litt om fødslene.
Vår første parring ”husker” jeg veldig godt, selv om det er henimot umulig – jeg var drøye tre år da det skjedde… Men jeg har nok sett noen bilder og fått høre historier flere ganger. Parringen skjedde i januar i Stockholmsområdet, og det var styggkaldt. Laika og Holly (S.Uch. Nord.V-85 Berntier’s Holiday) fant visstnok tonen veldig godt, og hadde evig lang henging. Det var vinteren over alle vintre (det er jo alltid det i slike historier…). Det var kaldt, kaldere enn kaldest, jeg stabbet rundt som en michelin-baby, godt påkledd og snurpet sammen i bobledress og luer. Har jeg sett på bilder.
Da jeg dro nordover med X’en, tenkte jeg på nettopp denne parringsturen. Kan det bli for kaldt for hunder til å få til en parring? Hvor mye klær må jeg ha på meg for å holde ut en femti minutters henging i borti 30 minus? Veterinæren vi inseminerte hos fortalte uoppfordret om noen kuldeskader på jur og testikler (hannhunders, ikke egne), men ellers gikk det overraskende bra i dette været. Så da så…
Det ble i hvert fall syv valper av den kalde Stockholmsparringen.
Kull nummer to finner jeg ikke så mye info om i boka – antagelig var det en ordinær og problemfri parring, siden den er så åpenbart strippet for anekdoter og mimring. Men det ble seks valper, i hvert fall. Riktignok var det syv fødte, men en tispevalp døde i forbindelse med fjerning av ulveklør, hun mistet for mye blod og visnet hen.
Tredje kullet viser det seg at ble inseminering – jeg hadde glemt det, til jeg leste i boka. Men når jeg ser det skrevet, demrer det for meg. Jeg husker at hannhunden ikke var så ivrig, så vi lurte på om vi kanskje var for tidlig ute. Men eier hadde en annen hannhund, så denne fikk sjekke ut Minnie vår, og det var ingen tvil – det var rett tidspunkt! Denne hannhunden skulle ikke brukes i avl, og vi hadde jo lyst på valper etter han som ikke var interessert. Eller om det var Minnie som ikke ville, jeg husker ikke, jeg var åtte og et halvt år. De fikk ikke til parring, i hvert fall. Så det ble inseminering på veterinærhøyskolen, og senere kom det seks velskapte valper.
Også på det fjerde kullet ble det inseminering, siden hannhunden befant seg i Sveits. Det var importert frossenvare, som av veterinærhøyskolen fikk klar kritikk for kvalitet. Så endte også det meste av sæden med å bli destruert, fordi det knapt sto til liv. Men selv med dårlig sæd, fikk vi et kull på fire. Riktignok en dødfødt, men i hvert fall et godt resultat med tanke på utgangspunktet.
Det er slike historier jeg liker å mimre tilbake til og grunne på, her jeg sitter med tispe som er inseminert på ikke optimalt vis… Det kan bli valper lell, jeg knuger på håpet!
Så hadde vi fire forsøk på kull på Tabitha som ikke gikk – først inseminering med ovennevnte utvannete sæd fra Sveits. Så tok vi turen til Skåne, hvor det ikke var helt kjemi mellom hannhund og tispe, og det derfor endte med inseminering. Fremdeles ingen valper. Nytt forsøk med tredje hannhund, som også bodde i Sverige, hvor det ble parring uten heng – og ingen valper. Vi forsøkte samme hannhund på et fjerde forsøk, men heller ikke nå ble det valper. Til slutt fikk tispa livmorbetennelse, og måtte fjerne alt inventaret…
Det er en historie jeg ikke liker å tenke på, ting skal ikke være så vanskelig. Hvor mye penger som gikk i de forsøkene aner jeg ikke, men nok til at jeg ser mamma har skrevet navneforslag i boka: Latruda’s Expensive Memory Tabitha.
Så langt har jeg brukt over 15.000 på denne parringen – blir det en Latrudas Fattigmann?
Men så kom femte kullet, hvor vi fant en hannhund bare tre mil unna, og det ble fire parringer fire dager på rad. Der ble det riktignok keisersnitt på grunn av pressveer som ikke kom i gang, men det ble i hvert fall en lykkelig slutt med seks valper. Jeg foreslo at en av valpene skulle hete Latruda’s Endelig, da det nå var åtte år siden sist kull, men ble nedstemt i familierådet.
Jeg venter spent på å få skrive det neste kapittelet i Latrudas historie… Det er over 11 år siden sist kull…
Vår første parring ”husker” jeg veldig godt, selv om det er henimot umulig – jeg var drøye tre år da det skjedde… Men jeg har nok sett noen bilder og fått høre historier flere ganger. Parringen skjedde i januar i Stockholmsområdet, og det var styggkaldt. Laika og Holly (S.Uch. Nord.V-85 Berntier’s Holiday) fant visstnok tonen veldig godt, og hadde evig lang henging. Det var vinteren over alle vintre (det er jo alltid det i slike historier…). Det var kaldt, kaldere enn kaldest, jeg stabbet rundt som en michelin-baby, godt påkledd og snurpet sammen i bobledress og luer. Har jeg sett på bilder.
Da jeg dro nordover med X’en, tenkte jeg på nettopp denne parringsturen. Kan det bli for kaldt for hunder til å få til en parring? Hvor mye klær må jeg ha på meg for å holde ut en femti minutters henging i borti 30 minus? Veterinæren vi inseminerte hos fortalte uoppfordret om noen kuldeskader på jur og testikler (hannhunders, ikke egne), men ellers gikk det overraskende bra i dette været. Så da så…
Det ble i hvert fall syv valper av den kalde Stockholmsparringen.
Kull nummer to finner jeg ikke så mye info om i boka – antagelig var det en ordinær og problemfri parring, siden den er så åpenbart strippet for anekdoter og mimring. Men det ble seks valper, i hvert fall. Riktignok var det syv fødte, men en tispevalp døde i forbindelse med fjerning av ulveklør, hun mistet for mye blod og visnet hen.
Tredje kullet viser det seg at ble inseminering – jeg hadde glemt det, til jeg leste i boka. Men når jeg ser det skrevet, demrer det for meg. Jeg husker at hannhunden ikke var så ivrig, så vi lurte på om vi kanskje var for tidlig ute. Men eier hadde en annen hannhund, så denne fikk sjekke ut Minnie vår, og det var ingen tvil – det var rett tidspunkt! Denne hannhunden skulle ikke brukes i avl, og vi hadde jo lyst på valper etter han som ikke var interessert. Eller om det var Minnie som ikke ville, jeg husker ikke, jeg var åtte og et halvt år. De fikk ikke til parring, i hvert fall. Så det ble inseminering på veterinærhøyskolen, og senere kom det seks velskapte valper.
Også på det fjerde kullet ble det inseminering, siden hannhunden befant seg i Sveits. Det var importert frossenvare, som av veterinærhøyskolen fikk klar kritikk for kvalitet. Så endte også det meste av sæden med å bli destruert, fordi det knapt sto til liv. Men selv med dårlig sæd, fikk vi et kull på fire. Riktignok en dødfødt, men i hvert fall et godt resultat med tanke på utgangspunktet.
Det er slike historier jeg liker å mimre tilbake til og grunne på, her jeg sitter med tispe som er inseminert på ikke optimalt vis… Det kan bli valper lell, jeg knuger på håpet!
Så hadde vi fire forsøk på kull på Tabitha som ikke gikk – først inseminering med ovennevnte utvannete sæd fra Sveits. Så tok vi turen til Skåne, hvor det ikke var helt kjemi mellom hannhund og tispe, og det derfor endte med inseminering. Fremdeles ingen valper. Nytt forsøk med tredje hannhund, som også bodde i Sverige, hvor det ble parring uten heng – og ingen valper. Vi forsøkte samme hannhund på et fjerde forsøk, men heller ikke nå ble det valper. Til slutt fikk tispa livmorbetennelse, og måtte fjerne alt inventaret…
Det er en historie jeg ikke liker å tenke på, ting skal ikke være så vanskelig. Hvor mye penger som gikk i de forsøkene aner jeg ikke, men nok til at jeg ser mamma har skrevet navneforslag i boka: Latruda’s Expensive Memory Tabitha.
Så langt har jeg brukt over 15.000 på denne parringen – blir det en Latrudas Fattigmann?
Men så kom femte kullet, hvor vi fant en hannhund bare tre mil unna, og det ble fire parringer fire dager på rad. Der ble det riktignok keisersnitt på grunn av pressveer som ikke kom i gang, men det ble i hvert fall en lykkelig slutt med seks valper. Jeg foreslo at en av valpene skulle hete Latruda’s Endelig, da det nå var åtte år siden sist kull, men ble nedstemt i familierådet.
Jeg venter spent på å få skrive det neste kapittelet i Latrudas historie… Det er over 11 år siden sist kull…
13. mars 2010
Levealder
For de som er litt engasjert i berner sennenhunden, er ikke spørsmål rundt levealder ukjent. Hvorfor er gjennomsnittalderen så lav? Hva kan vi gjøre? Hvilke strategier skal legges?
Kunnskap og informasjon vil alltid være viktig i avlsarbeid og raseforedling. Jeg er veldig glad for at NBSK har innført Still going strong-lista, så en kan vite hvilke gamle bernere vi faktisk har i dette landet. Både for å vite hvilke eldre hannhunder en kan vurdere for avl, for å få mer oversikt over hvilke linjer som gir gamle hunder, og for å synliggjøre at ikke alle faller om fem år gamle av kreft. I skrivende stund er det 72 bernere på lista - og jeg må få gjenta min oppfordring i siste nummer av Berner'n: Få de gamle bernerne på utstilling, vis de fram i veteranklasse, synliggjør at rasen kan få veteraner, vær stolt av god, gammel årgang! Og selv om jeg har sagt det før, må jeg igjen få gi honnør til de avdelingene som lar veteraner stille gratis på de ulike spesialene, jeg tror det gjør at flere veteraner stilles.
En annen oppfordring går selvfølgelig til alle oppdrettere i landet om å rapportere inn avkom som kvalifiserer til å stå på lista ved å ha fylt åtte år, hold lista mest mulig oppdatert og levende!
Det jeg nå savner, er en liste over de bernerne som har blitt gamle, selv om de ikke lenger lever. Det er flott å få sin berner på Still going strong-lista, og det er herlig å kunne ha en hund på lista lenge. Det er desto tristere å se at navn har forsvunnet siden sist oppdatering. Jeg kunne tenke meg en liste over bernere som har blitt over åtte år, selv om de ikke lever lenger, en form for levealdersoversikt. Den lista ville vært en viktig ressurs i avlsarbeidet, hvor en dermed kan sjekke levealder generasjoner bakover.
Forslaget er kastet over til NBSK, jeg håper det finnes både personressurser og tekniske løsninger for å få det til. Så vil jeg få takke for Still going strong-lista, jeg blir oppriktig glad hver gang nye navn kan legges til, og jeg blir oppriktig vemodig når et navn må fjernes. Men den er verdifull, og jeg håper at ikke bare jeg ser verdien av oversikten. Det burde være prestisje for en oppdretter å ha avkom på lista, når en tenker på realitetene for rasens levealder. Jeg er i hvert fall stolt av at fem av seks valper i vårt forrige kull nådde veteranalder, og den sjette manglet bare et par måneder på å nå samme milepæl. For familiehundens eiere er det viktigere, enn om den blir champion.
Det er lenge siden grensene til Europa ble åpnet, og det er stor utveksling av avlsdyr. I min "smurfing på nett" har jeg kommet over tilsvarende Still going strong-lister i andre land, og i fall ikke alle andre vet om dem kommer de her:
Finland
Levealder for cirka 700 finske bernere, uansett dødstidspunkt (åpnes i excel). Dokumentet sist oppdatert februar 2010, for nyere oppdateringer følg med her.
Still going strong (åpnes i PDF). Dokument sist oppdatert august 2009, for nyere oppdateringer følg med her.
Levealder OG dødsårsak for over 300 finske bernere (åpnes i excel). Dokument sist oppdatert februar 2010, for nyere oppdateringer følg med her. Dokumentet er på finsk, men ved hjelp av Google Translate får du en viss forståelse av dødsårsak.
Danmark:
Still going strong - vær oppmerksom på at berneren må ha fylt ni år for å komme med på denne lista.
Storbritannia:
Still going strong, over åtte år. Med bilder av en del også.
Gone but not forgotten - hunder som nå har gått bort, men passerte åtte år.
En bildeside for bernere som har passert ti år - send gjerne inn bilde, de tar imot utlendinger også!
Vet du om interessante sider og oversikter for levealder på rasen? Legg gjerne igjen en kommentar med tips!
Kunnskap og informasjon vil alltid være viktig i avlsarbeid og raseforedling. Jeg er veldig glad for at NBSK har innført Still going strong-lista, så en kan vite hvilke gamle bernere vi faktisk har i dette landet. Både for å vite hvilke eldre hannhunder en kan vurdere for avl, for å få mer oversikt over hvilke linjer som gir gamle hunder, og for å synliggjøre at ikke alle faller om fem år gamle av kreft. I skrivende stund er det 72 bernere på lista - og jeg må få gjenta min oppfordring i siste nummer av Berner'n: Få de gamle bernerne på utstilling, vis de fram i veteranklasse, synliggjør at rasen kan få veteraner, vær stolt av god, gammel årgang! Og selv om jeg har sagt det før, må jeg igjen få gi honnør til de avdelingene som lar veteraner stille gratis på de ulike spesialene, jeg tror det gjør at flere veteraner stilles.
En annen oppfordring går selvfølgelig til alle oppdrettere i landet om å rapportere inn avkom som kvalifiserer til å stå på lista ved å ha fylt åtte år, hold lista mest mulig oppdatert og levende!
Det jeg nå savner, er en liste over de bernerne som har blitt gamle, selv om de ikke lenger lever. Det er flott å få sin berner på Still going strong-lista, og det er herlig å kunne ha en hund på lista lenge. Det er desto tristere å se at navn har forsvunnet siden sist oppdatering. Jeg kunne tenke meg en liste over bernere som har blitt over åtte år, selv om de ikke lever lenger, en form for levealdersoversikt. Den lista ville vært en viktig ressurs i avlsarbeidet, hvor en dermed kan sjekke levealder generasjoner bakover.
Forslaget er kastet over til NBSK, jeg håper det finnes både personressurser og tekniske løsninger for å få det til. Så vil jeg få takke for Still going strong-lista, jeg blir oppriktig glad hver gang nye navn kan legges til, og jeg blir oppriktig vemodig når et navn må fjernes. Men den er verdifull, og jeg håper at ikke bare jeg ser verdien av oversikten. Det burde være prestisje for en oppdretter å ha avkom på lista, når en tenker på realitetene for rasens levealder. Jeg er i hvert fall stolt av at fem av seks valper i vårt forrige kull nådde veteranalder, og den sjette manglet bare et par måneder på å nå samme milepæl. For familiehundens eiere er det viktigere, enn om den blir champion.
Det er lenge siden grensene til Europa ble åpnet, og det er stor utveksling av avlsdyr. I min "smurfing på nett" har jeg kommet over tilsvarende Still going strong-lister i andre land, og i fall ikke alle andre vet om dem kommer de her:
Finland
Levealder for cirka 700 finske bernere, uansett dødstidspunkt (åpnes i excel). Dokumentet sist oppdatert februar 2010, for nyere oppdateringer følg med her.
Still going strong (åpnes i PDF). Dokument sist oppdatert august 2009, for nyere oppdateringer følg med her.
Levealder OG dødsårsak for over 300 finske bernere (åpnes i excel). Dokument sist oppdatert februar 2010, for nyere oppdateringer følg med her. Dokumentet er på finsk, men ved hjelp av Google Translate får du en viss forståelse av dødsårsak.
Danmark:
Still going strong - vær oppmerksom på at berneren må ha fylt ni år for å komme med på denne lista.
Storbritannia:
Still going strong, over åtte år. Med bilder av en del også.
Gone but not forgotten - hunder som nå har gått bort, men passerte åtte år.
En bildeside for bernere som har passert ti år - send gjerne inn bilde, de tar imot utlendinger også!
Vet du om interessante sider og oversikter for levealder på rasen? Legg gjerne igjen en kommentar med tips!
12. mars 2010
Crufts 2010
I går ble en dag for mimring - det føles som om det ikke er lenge siden vi tok turen til Birmingham for å delta på Crufts, men det er altså ett år siden... I går dro Crufts i gang igjen, og berner ble bedømt. Og resultater oppdateres jevnlig gjennom dagen, så jeg var rimelig aktiv på F5-knappen for å se hva som skjedde der. Jeg har ikke hørt om noen norske bernere som skulle i ilden, i hvert fall var det ingen norskeide bernere på resultatlista. Men en norskoppdrettet bernerhanne som bor i Ungarn ble plassert i veteranklassen - Siktor the Showmaker av Milkcreek. Og en annen sterk prestasjon er tispen som fikk reserve-CC, Clashaidy Nidelva Flowing of Balahunz. Hun er etter hva jeg forstår datter av norskfødte Dale Gudbrand's C-Geilo ZaLa. Les navnet hennes en gang til. Trøndere, noe dere kjenner igjen? ;)
Full resultatoversikt finnes her. Mulig jeg har oversett andre fine norskættede resultat, det beklager jeg, jeg bare googlet de to beste i hvert kjønn.
Ellers skrider oppussingen framover, om enn sakte. Ting Tar Tid. Særlig når en ikke alltid vet helt hva en holder på med. Men i går ble vi i hvert fall ferdig med fyll-listene til dør og vindu på valperommet. Så da kan vi kappe til og male de egentlige listene, kanskje vi klarer det i løpet av neste uke? Da er det bare lister oppe og nede på veggene igjen. Ja, og alt dette skal males, samt vinduskarmen som er der fra før av. En har rett og slett ikke tid til å jobbe når en pusser opp, det er ikke så mange timer etter jobb en har til utnyttelse, i hvert fall ikke om en også skal rydde, sortere, kaste og pakke der en enda bor... I går var jeg ansvarlig for den elektriske slipemaskinen, og huhei så tungt! Jeg er venstrehendt, men den dumme boksen er skrudd sammen slik at en må holde inn sikkerhetsknapp og kjøreknapp samtidig, og det er bare mulig med høyrehånda. Urettferdig... I dag er jeg lemster i høyre tommel, og kjenner det litt i høyre side av ryggen etter å ha brukt en side av kroppen som vanligvis bare slenger etter min dominante venstreside... Men, spikerpistol kan brukes med begge hender, og spikerpistol er heftig!
Denne uka har X'en og jeg trent litt lydighet, lenge siden sist, men nå som det dukker opp snøfrie flekker kan en få gjort litt moro igjen. Vi plukket opp dekk under marsj igjen, og det er så gøy å se hvor mye hun husker enda det må være flere måneder siden vi var innom øvelsen sist. Jeg synes det virker som om vi skal få en finere dekk under marsj enn stå under marsj, men det er selvfølgelig lettere å få et par ekstrasteg på en stå enn på en dekk, da må hun jo i så fall krype videre... Og det virker som om dekkbevegelsen allerede nå kommer kjappere enn stopp'en i stå'en. Foreløpig gjør jeg øvelsen i sakte marsj, så det som blir utfordringen er å få inn normalt tempo og like fin reaksjon. Men jeg blir stolt av snuppa, som tar ting så fort.
Innkalling med stå har vi også jobbet med, dritartig øvelse, synes X'en. Og der er hun litt teit, hun begynner jo å tenke selv. Veldig unødvendig, så der må jeg være kreativ og lurere enn henne. Jeg kaller inn, hun kommer i full fart, og stopper fin-fint. Har jeg sagt stå enda? Nei... Det bekrefter jo bare at den hunden gjør alt for godbit, for jeg har brukt "kaste godbit mot hunden mens du sier stå"-metoden, så nå stopper hun gjerne i håp om at det skal komme flyvende godbiter. Jeg vet mange bruker samme metode, men med ball, men X'en synes godbit er cirka sytten ganger bedre enn ball. Så jeg må lure henne litt med å ha mange vanlige innkallinger innimellom, variere hvor langt hun får løpe før jeg sier stå, og kanskje begynne å belønne henne hos henne. Altså kalle inn, gi ståkommando, gå bort til henne og gi henne godbiten, gå tilbake og kalle inn videre. Jeg tror jeg får en finere stå da, og ikke en hund som virrer rundt med hodet for å lete etter svevematen. På den måten vil jeg jo også lettere få bort håndtegnet mitt, trur eg...
Så må en vel si noen valpeord også. Jeg klynger meg fremdeles til håpet, men har studert terminlista, og verden går vel ikke under om hun går tom. Det er mange spennende arrangement jeg kan tenke meg å delta på om hun ikke skal ha barselpermisjon i sommer. Vi skal nok få dagene til å gå for det. Jeg melder på til det vi vil delta på, hvor påmeldingsfristen er før jeg kan si om hun er drektig, så slipper jeg å risikere å sitte hjemme med tom hund når det er artige ting ute i verden. Får jeg ikke valper, skal vi i hvert fall ha annen moro. Men, jeg har også studert terminlista og funnet valpeshow som passer med forventet fødsel 1. mai... Schizofren? Ja, pittelitt...
Jeg tenkte ikke på å måle X'en før parring, kanskje jeg skulle gjort det, så kan jeg måle henne igjen om et par uker? I morgen er to uker siden inseminering... Men jeg tror vi bare har tommestokker for tiden, det er kanskje ikke det mest hendige i denne sammenheng :D
Full resultatoversikt finnes her. Mulig jeg har oversett andre fine norskættede resultat, det beklager jeg, jeg bare googlet de to beste i hvert kjønn.
Ellers skrider oppussingen framover, om enn sakte. Ting Tar Tid. Særlig når en ikke alltid vet helt hva en holder på med. Men i går ble vi i hvert fall ferdig med fyll-listene til dør og vindu på valperommet. Så da kan vi kappe til og male de egentlige listene, kanskje vi klarer det i løpet av neste uke? Da er det bare lister oppe og nede på veggene igjen. Ja, og alt dette skal males, samt vinduskarmen som er der fra før av. En har rett og slett ikke tid til å jobbe når en pusser opp, det er ikke så mange timer etter jobb en har til utnyttelse, i hvert fall ikke om en også skal rydde, sortere, kaste og pakke der en enda bor... I går var jeg ansvarlig for den elektriske slipemaskinen, og huhei så tungt! Jeg er venstrehendt, men den dumme boksen er skrudd sammen slik at en må holde inn sikkerhetsknapp og kjøreknapp samtidig, og det er bare mulig med høyrehånda. Urettferdig... I dag er jeg lemster i høyre tommel, og kjenner det litt i høyre side av ryggen etter å ha brukt en side av kroppen som vanligvis bare slenger etter min dominante venstreside... Men, spikerpistol kan brukes med begge hender, og spikerpistol er heftig!
Denne uka har X'en og jeg trent litt lydighet, lenge siden sist, men nå som det dukker opp snøfrie flekker kan en få gjort litt moro igjen. Vi plukket opp dekk under marsj igjen, og det er så gøy å se hvor mye hun husker enda det må være flere måneder siden vi var innom øvelsen sist. Jeg synes det virker som om vi skal få en finere dekk under marsj enn stå under marsj, men det er selvfølgelig lettere å få et par ekstrasteg på en stå enn på en dekk, da må hun jo i så fall krype videre... Og det virker som om dekkbevegelsen allerede nå kommer kjappere enn stopp'en i stå'en. Foreløpig gjør jeg øvelsen i sakte marsj, så det som blir utfordringen er å få inn normalt tempo og like fin reaksjon. Men jeg blir stolt av snuppa, som tar ting så fort.
Innkalling med stå har vi også jobbet med, dritartig øvelse, synes X'en. Og der er hun litt teit, hun begynner jo å tenke selv. Veldig unødvendig, så der må jeg være kreativ og lurere enn henne. Jeg kaller inn, hun kommer i full fart, og stopper fin-fint. Har jeg sagt stå enda? Nei... Det bekrefter jo bare at den hunden gjør alt for godbit, for jeg har brukt "kaste godbit mot hunden mens du sier stå"-metoden, så nå stopper hun gjerne i håp om at det skal komme flyvende godbiter. Jeg vet mange bruker samme metode, men med ball, men X'en synes godbit er cirka sytten ganger bedre enn ball. Så jeg må lure henne litt med å ha mange vanlige innkallinger innimellom, variere hvor langt hun får løpe før jeg sier stå, og kanskje begynne å belønne henne hos henne. Altså kalle inn, gi ståkommando, gå bort til henne og gi henne godbiten, gå tilbake og kalle inn videre. Jeg tror jeg får en finere stå da, og ikke en hund som virrer rundt med hodet for å lete etter svevematen. På den måten vil jeg jo også lettere få bort håndtegnet mitt, trur eg...
Så må en vel si noen valpeord også. Jeg klynger meg fremdeles til håpet, men har studert terminlista, og verden går vel ikke under om hun går tom. Det er mange spennende arrangement jeg kan tenke meg å delta på om hun ikke skal ha barselpermisjon i sommer. Vi skal nok få dagene til å gå for det. Jeg melder på til det vi vil delta på, hvor påmeldingsfristen er før jeg kan si om hun er drektig, så slipper jeg å risikere å sitte hjemme med tom hund når det er artige ting ute i verden. Får jeg ikke valper, skal vi i hvert fall ha annen moro. Men, jeg har også studert terminlista og funnet valpeshow som passer med forventet fødsel 1. mai... Schizofren? Ja, pittelitt...
Jeg tenkte ikke på å måle X'en før parring, kanskje jeg skulle gjort det, så kan jeg måle henne igjen om et par uker? I morgen er to uker siden inseminering... Men jeg tror vi bare har tommestokker for tiden, det er kanskje ikke det mest hendige i denne sammenheng :D
6. mars 2010
Stor utvikling på en uke
Tusen takk for alle koselige og oppmuntrende kommentarer jeg har fått denne uka, både i bloggen og andre steder - det varmer og trøster!
Jeg trodde jeg skulle klare å holde meg litt avmålt og nøytral, anslå X'en som ikke drektig, og gå videre. Men sannheten er at jeg tenker på det hver dag, lar det prege hverdagen, håper innbitt og gleder meg pittelitt - om det holder å ønske seg valper for at hun skal være drektig, blir dette et veldig stort kull!
I dag er det en uke siden inseminering, og jeg kan vel ikke påstå å se de store tegnene, hehehe! Selvfølgelig leter jeg og selvfølgelig finner jeg - sover hun ikke litt mer, er hun ikke litt mer glupsk i matfatet, virker hun ikke litt mer voksen? Jeg tror til og med hun kanskje har lagt seg ut, jeg! :D
Etter at vi overtok nøklene, har vi fokusert på oppussing, og da av det rommet som skal være hunderom - det har hele tiden vært planen å få det ferdig så fort som mulig, i håp om at X'en skulle bli drektig. Det er litt vondt å planlegge oppussing og innredning av et rom vi kanskje ikke får brukt til det jeg aller helst vil bruke det til med det første - men når vi kom i gang og ting ble mer praktisk, var det bare morsomt. Det er gøy å se at tankene i hodet ligner på de faktiske resultatene, og at ting blir så fint som jeg selv trodde og ønsket.
Torsdag og fredag hadde vi noen store handlerunder, blant annet på Maxbo - det er butikk med mye rart, det! Hadde aldri vært innom en Maxbo før, jeg... Men dit må en komme tilbake flere ganger, en butikk med stor grad av kjekt-å-ha-faktor, eller hva-pokker-er-det-der-faktor. Jeg har i hvert fall lært mye om oppussing på disse dagene.
Snille svogeren til Hans kom innover både i går og i dag for å hjelpe oss, siden han har de to tommeltottene som det er meningen en skal ha, mens Hans og jeg har et snes på deling... Også har han så fantastisk mye morsomt verktøy vi kunne låne - sirkelsag, stikksag, spikerpistol, vinkel, borr, dingser og finurligheter, noe for enhver situasjon.
Jeg tenker å blogge om rommet når det er ferdig oppusset - hva vi har gjort og hvordan det gikk, så jeg skal ikke si for mye nå - morsommere å fortelle med bilder som illustrerer, siden jeg har knipset en del så langt. En må jo dokumentere når en har gjort seg til gjeldsslave! Men nå er vi i hvert fall slitne etter 12 timers økt i dag, og det er trestøv i øyne, ører, hår, munn, klær, overalt. Men det er morsomt, jeg føler meg for en gangs skyld kreativ, det er inspirerende og lærerikt, og jeg nyter å få endre på huset til vårt HJEM. Jeg er faktisk så høy på oppussing (må ha inhalert noe sparkel eller fugemasse i dag...) at jeg har bestemt meg for å SY gardiner til hunderommet selv... Jeg kan ikke sy... Eller, jeg har ingen syerfaring, så muligheten for at jeg ikke kan sy er ganske så stor... Men jeg fant metervare jeg falt for, og bare må ha. Så da får jeg forsøke, og heller krype til korset/ringe mamma, om det ikke er like lett som jeg tror...
Rommet har i hvert fall endret karakter totalt på disse dagene, og jeg gleder meg til å få på plass møbler og stæsj, se det endelige resultatet. Vi har ingen oppussingsplaner for resten av huset så langt, vi får se hva tid og penger strekker til. Blir det valper, skal det i hvert fall ikke pusses opp på lenge.
Jeg trodde jeg skulle klare å holde meg litt avmålt og nøytral, anslå X'en som ikke drektig, og gå videre. Men sannheten er at jeg tenker på det hver dag, lar det prege hverdagen, håper innbitt og gleder meg pittelitt - om det holder å ønske seg valper for at hun skal være drektig, blir dette et veldig stort kull!
I dag er det en uke siden inseminering, og jeg kan vel ikke påstå å se de store tegnene, hehehe! Selvfølgelig leter jeg og selvfølgelig finner jeg - sover hun ikke litt mer, er hun ikke litt mer glupsk i matfatet, virker hun ikke litt mer voksen? Jeg tror til og med hun kanskje har lagt seg ut, jeg! :D
Etter at vi overtok nøklene, har vi fokusert på oppussing, og da av det rommet som skal være hunderom - det har hele tiden vært planen å få det ferdig så fort som mulig, i håp om at X'en skulle bli drektig. Det er litt vondt å planlegge oppussing og innredning av et rom vi kanskje ikke får brukt til det jeg aller helst vil bruke det til med det første - men når vi kom i gang og ting ble mer praktisk, var det bare morsomt. Det er gøy å se at tankene i hodet ligner på de faktiske resultatene, og at ting blir så fint som jeg selv trodde og ønsket.
Torsdag og fredag hadde vi noen store handlerunder, blant annet på Maxbo - det er butikk med mye rart, det! Hadde aldri vært innom en Maxbo før, jeg... Men dit må en komme tilbake flere ganger, en butikk med stor grad av kjekt-å-ha-faktor, eller hva-pokker-er-det-der-faktor. Jeg har i hvert fall lært mye om oppussing på disse dagene.
Snille svogeren til Hans kom innover både i går og i dag for å hjelpe oss, siden han har de to tommeltottene som det er meningen en skal ha, mens Hans og jeg har et snes på deling... Også har han så fantastisk mye morsomt verktøy vi kunne låne - sirkelsag, stikksag, spikerpistol, vinkel, borr, dingser og finurligheter, noe for enhver situasjon.
Jeg tenker å blogge om rommet når det er ferdig oppusset - hva vi har gjort og hvordan det gikk, så jeg skal ikke si for mye nå - morsommere å fortelle med bilder som illustrerer, siden jeg har knipset en del så langt. En må jo dokumentere når en har gjort seg til gjeldsslave! Men nå er vi i hvert fall slitne etter 12 timers økt i dag, og det er trestøv i øyne, ører, hår, munn, klær, overalt. Men det er morsomt, jeg føler meg for en gangs skyld kreativ, det er inspirerende og lærerikt, og jeg nyter å få endre på huset til vårt HJEM. Jeg er faktisk så høy på oppussing (må ha inhalert noe sparkel eller fugemasse i dag...) at jeg har bestemt meg for å SY gardiner til hunderommet selv... Jeg kan ikke sy... Eller, jeg har ingen syerfaring, så muligheten for at jeg ikke kan sy er ganske så stor... Men jeg fant metervare jeg falt for, og bare må ha. Så da får jeg forsøke, og heller krype til korset/ringe mamma, om det ikke er like lett som jeg tror...
Rommet har i hvert fall endret karakter totalt på disse dagene, og jeg gleder meg til å få på plass møbler og stæsj, se det endelige resultatet. Vi har ingen oppussingsplaner for resten av huset så langt, vi får se hva tid og penger strekker til. Blir det valper, skal det i hvert fall ikke pusses opp på lenge.
4. mars 2010
2. mars 2010
Emosjonell karusell
Det har skjedd veldig mye den siste uka, ting som jeg opplever både positivt og negativt, så akkurat nå er jeg en blanding av glad og fortvilet, spent og nervøs, lettet og skuffet...
I går fikk vi nøklene til huset vårt - da ble det brått veldig offisielt, veldig vårt, veldig endelig. Etter at huseier, rettelse; tidligere huseier, hadde dratt gikk Hans og jeg rundt med målebånd, penn og papir. Vi har møblert litt på papiret, så får vi se hvordan det blir i praksis. Bør kanskje måle møblene også, og sjekke at det vi ser for oss faktisk er gjennomførbart... Det er veldig spennende, og jeg gleder meg til å lage et hjem ut av dette sammen med Hans. Jeg gleder meg til å ha noe eget vi kan gjøre helt som vi vil med, ha god plass og virkelig tre inn i livet. Men det er jo også noe skummelt - økonomiske forpliktelser, økende interesse for rentenivå, har vi sjekket alt godt nok, er huset så bra som vi tror? Det er mye jeg/vi gjerne vil pusse opp, men det er av estetiske hensyn, så vi utsetter det enn så lenge. Nå er det viktigste å komme på plass, samt få i stand det som er tenkt som hunderommet. Så får det andre bli overskuddsprosjekt "der framme" en gang.
X'en inspiserer sitt nye hjem.
I helga kom forresten svar fra styret på vår søknad om hundehold, og den var godkjent. Heldigvis, for da var jeg allerede dratt avgårde på parringsferd med X'en.
Dessverre ble det ikke parring - X'en og den utvalgte hadde mye moro, og koste seg sammen i fire dager, forsøkte og forsøkte, red og flørtet med stor iver - men kom ikke over den siste kneika som hadde gitt parring. Dessverre.
Det var en av faktorene jeg tok med i vurderingen av hannen - denne turen ville bli et møte mellom to firbeinte debutanter eid av mennesker som har liten eller ingen parringserfaring, og jeg hadde nok håpet og trodd at det skulle være lettere enn det viste seg å være. Det var heller ikke så mye hjelp tilgjengelig rundt oss, men vi havnet til slutt hos en veterinær for inseminering. Han hadde inseminert fem-seks tisper før gjennom sin yrkeskarriere, og bare en av disse tispene ble drektige - så jeg er ikke veldig optimistisk. Veterinær fikk tømt hannen, halvparten rant ved injeksjon ut i fanget mitt - og det blir det lite valper av. Men resten kom på plass i X'en, og hun sto med hevet bakpart i over tyve minutter, mer enn det kunne vi ikke få gjort under de omstendighetene.
Så en stor del av meg anslår dette som en bomtur, at det ikke kan bli valper av det der. Mens en bitteliten del av meg tviholder på et bittelite håp om at kanskje, kanskje, kanskje kan det likevel ha vært nok sæd, riktig dag og tilstrekkelig innsats. Så jeg føler meg schizofren - en blanding av skuffet og lei meg, men samtidig gleder jeg meg bittelitt til det som kanskje kan skje rundt 1. mai. Jeg fyker mellom håp og faktisk nesten sorg så langt.
Jeg var selvfølgelig forberedt på at hun kunne gå tom, en har aldri garantier, men som regel kan en jo håpe fram til ultralyd, i det minste. Nå starter jeg med nedturen og ble fratatt muligheten til å glede meg spent en måneds tid...
Jeg hadde gledet meg så veldig til sommervalper og bernervalper, jeg har ikke klart å tenke på så mye annet de siste månedene. At vi fikk et så fint hus som er perfekt for valpekull, også får jeg ikke valpekull til huset... Jeg er lei meg, skuffa, tom og sliten. Akkurat nå er det liksom ikke så moro med flytting og oppussing heller, samtidig som jeg bør fokusere mest mulig på det framfor å spekulere på oddsene for at X'en er drektig. Jeg har stirret etter dette drektige blikket de kan få, jeg ser ikke en dritt forskjell på bikkja, så da er hun kanskje tom??? Nei, jeg får finne på noe annet å okkupere tankene mine med, melde på til de utstillingene jeg ikke tenkte å melde på til på grunn av drektighet/fødsel/valping, og la livet gå videre. Så får tiden vise hva vi skal bedrive sommeren med. X'en er jo ung, vi har god tid. Jeg har også lært veldig mye i denne prosessen, så ikke så galt at det ikke er godt for noe.
Og - jeg angrer ikke på at jeg dro så langt og usentralt, jeg ønsket virkelig å bruke denne hannhunden, og tok bevisst de sjansene og risikoene det innebar. Jeg hadde bare håpet at resultatet skulle bli bedre enn dette...
Det er ikke bare solskinnshistorier ved å drive oppdrett.
I går fikk vi nøklene til huset vårt - da ble det brått veldig offisielt, veldig vårt, veldig endelig. Etter at huseier, rettelse; tidligere huseier, hadde dratt gikk Hans og jeg rundt med målebånd, penn og papir. Vi har møblert litt på papiret, så får vi se hvordan det blir i praksis. Bør kanskje måle møblene også, og sjekke at det vi ser for oss faktisk er gjennomførbart... Det er veldig spennende, og jeg gleder meg til å lage et hjem ut av dette sammen med Hans. Jeg gleder meg til å ha noe eget vi kan gjøre helt som vi vil med, ha god plass og virkelig tre inn i livet. Men det er jo også noe skummelt - økonomiske forpliktelser, økende interesse for rentenivå, har vi sjekket alt godt nok, er huset så bra som vi tror? Det er mye jeg/vi gjerne vil pusse opp, men det er av estetiske hensyn, så vi utsetter det enn så lenge. Nå er det viktigste å komme på plass, samt få i stand det som er tenkt som hunderommet. Så får det andre bli overskuddsprosjekt "der framme" en gang.
X'en inspiserer sitt nye hjem.
I helga kom forresten svar fra styret på vår søknad om hundehold, og den var godkjent. Heldigvis, for da var jeg allerede dratt avgårde på parringsferd med X'en.
Dessverre ble det ikke parring - X'en og den utvalgte hadde mye moro, og koste seg sammen i fire dager, forsøkte og forsøkte, red og flørtet med stor iver - men kom ikke over den siste kneika som hadde gitt parring. Dessverre.
Det var en av faktorene jeg tok med i vurderingen av hannen - denne turen ville bli et møte mellom to firbeinte debutanter eid av mennesker som har liten eller ingen parringserfaring, og jeg hadde nok håpet og trodd at det skulle være lettere enn det viste seg å være. Det var heller ikke så mye hjelp tilgjengelig rundt oss, men vi havnet til slutt hos en veterinær for inseminering. Han hadde inseminert fem-seks tisper før gjennom sin yrkeskarriere, og bare en av disse tispene ble drektige - så jeg er ikke veldig optimistisk. Veterinær fikk tømt hannen, halvparten rant ved injeksjon ut i fanget mitt - og det blir det lite valper av. Men resten kom på plass i X'en, og hun sto med hevet bakpart i over tyve minutter, mer enn det kunne vi ikke få gjort under de omstendighetene.
Så en stor del av meg anslår dette som en bomtur, at det ikke kan bli valper av det der. Mens en bitteliten del av meg tviholder på et bittelite håp om at kanskje, kanskje, kanskje kan det likevel ha vært nok sæd, riktig dag og tilstrekkelig innsats. Så jeg føler meg schizofren - en blanding av skuffet og lei meg, men samtidig gleder jeg meg bittelitt til det som kanskje kan skje rundt 1. mai. Jeg fyker mellom håp og faktisk nesten sorg så langt.
Jeg var selvfølgelig forberedt på at hun kunne gå tom, en har aldri garantier, men som regel kan en jo håpe fram til ultralyd, i det minste. Nå starter jeg med nedturen og ble fratatt muligheten til å glede meg spent en måneds tid...
Jeg hadde gledet meg så veldig til sommervalper og bernervalper, jeg har ikke klart å tenke på så mye annet de siste månedene. At vi fikk et så fint hus som er perfekt for valpekull, også får jeg ikke valpekull til huset... Jeg er lei meg, skuffa, tom og sliten. Akkurat nå er det liksom ikke så moro med flytting og oppussing heller, samtidig som jeg bør fokusere mest mulig på det framfor å spekulere på oddsene for at X'en er drektig. Jeg har stirret etter dette drektige blikket de kan få, jeg ser ikke en dritt forskjell på bikkja, så da er hun kanskje tom??? Nei, jeg får finne på noe annet å okkupere tankene mine med, melde på til de utstillingene jeg ikke tenkte å melde på til på grunn av drektighet/fødsel/valping, og la livet gå videre. Så får tiden vise hva vi skal bedrive sommeren med. X'en er jo ung, vi har god tid. Jeg har også lært veldig mye i denne prosessen, så ikke så galt at det ikke er godt for noe.
Og - jeg angrer ikke på at jeg dro så langt og usentralt, jeg ønsket virkelig å bruke denne hannhunden, og tok bevisst de sjansene og risikoene det innebar. Jeg hadde bare håpet at resultatet skulle bli bedre enn dette...
Det er ikke bare solskinnshistorier ved å drive oppdrett.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
