Pauseblogg

Phuh, en slitsom og lang dag er enda ikke over, men nå trenger jeg en pause i sofaen før siste innsats, gitt.

Dagen startet allerede halv fem, av ren og skjær galskap. Landets største Maxbo åpnet klokka seks i morges, og med noen knalltilbud avertert tenkte jeg å se om jeg kunne spare penger. Kjapp tissing av hund og eier og full fres langs E6, så sto jeg faktisk i køen bare et par minutter over fem. Men jeg er jo ammmatør, der skulle jeg vært flere timer tidligere om jeg skulle fått tatt del i de gjeveste tilbudene. Lang kø og posjonert innslipp i butikken gjorde at jeg ikke var inne før godt over halv syv, faktisk. Men alt foregikk gemyttlig og rolig; fin køkultur og positiv innstilling hos alle sammen. Noen snudde da de kom og så kølengden, men de tok det med et flir. Vi er jo litt gærne...
Det jeg aller mest håpte å få ut av køståingen var long gone innen jeg kom inn, men jeg fikk nå kjøpt billig veggmaling til et soverom (trur eg, eller om det blir et annet rom). Og når jeg likevel var der, kjøpte jeg maling til det første rommet som skal pusses opp når vaskingen er unnagjort - og en oljeovn, det kan jo hende det ikke er så innmari varmt i huset.
Jeg fikk beskjed av mamma om å kjøpe meg en plante i innflyttingsgave, og på Maxbo hadde de orkideer til 79 kroner stykket. Jeg er så glad i den planten - den er vakker, kommer i ulike farger, og overlever selv mitt mangelfulle plantestell. Så da ble det to fine orkideer med meg hjem. Jeg kom etterpå på at jeg ikke har potter til dem som passer, så jeg får stikke innom Plantasjen en dag og finne noe nytt og pent, jeg tror faktisk jeg har liggende rester av et gavekort der. Kjekt! Det skal ikke alltid så mye til for å bli fornøyd.

Vel hjemme igjen var det bare å sette i gang med rydding og vasking før å gjøre det klart til visning. Det er "litt" forskjell på vanlig ryddig og visningsklart, så det krever sine forberedelser. Denne gangen skulle jeg ta visningen selv, det blir dyrt i lengden å ha megler på plass, 1200 kroner per visning skal de ha. Jeg synes det er litt vanskelig, når det kommer spørsmål jeg ikke har sett for meg, men jeg er god på å improvisere! :D
Innimellom rydding og visning fikk jeg jaggu presset inn en legetime også.

Deretter var det å pakke sammen alt jeg tror jeg trenger når jeg i morgen drar til nyhuset på Mogreina for å være der noen dager. Selger møter meg for å overlevere nøkkel og gå gjennom huset for overtagelse, og deretter er det fram med vaskesaker og få skuret huset fra topp til tå. Så, klær til å vaske og male i, klær til å gå tur med X'en i, klær en kan gå i butikken i, mat som ikke trenger hvitevarer eller kjøkkenutstyr for å tilberedes, en god bok, et par DVD'er, feltseng og all verdens ting jeg tror er kjekt å ha - jeg pakker som om jeg skal på fjorten dagers overlevelsestur! :D I dag hentet jeg parabolen som kom i posten, så får vi se når det kommer installatør for å plassere den. Til onsdag kommer det noen for å installere internett, men det utstyret har derimot ikke kommet i posten enda. Hmm... Mon tro om det er sendt til Oslo eller Mogreina?
På lørdag skal jeg hente sofa og stuebord som jeg kjøpte i forrige uke, og når en har fått godsofaen på plass begynner en å få et hjem, har jeg hørt :D

X'en sjekker ut en eske jeg har pakket.

Jeg tok en liten pause nå før jeg skulle pakke bilen, men jeg innser at jeg har et logistikkproblem.
Det ene hundeburet i bilen er fullt av flatpakkede esker jeg fikk donert av Britt - men de må ut for at jeg kan få med meg alt jeg skal ta med til huset. Spørsmålet er hvor jeg kan gjøre av eskene så lenge, for jeg har ikke plass annet enn midt på stuegulvet, og det gjør seg neppe når det er visning på søndag...
Jeg får se om jeg får plass i boden, men da må de hives inn og døra smelles igjen kjapt og hengelåsen smekkes på. Og da må jeg vente til i morgen tidlig, for akkurat nå er det en smal passasje til innerst i boden og fryseren, og den må være tilgjengelig i morgen for at jeg kan ta ut vom til dyret for helga. Så da kan jeg ikke pakke bilen i kveld. Beregne god tid i morgen tidlig til bagasjekabalen, kjenner jeg. Så da kan jeg kanskje finne senga, det er snart 20 timer siden jeg sto opp, jeg kjenner det skal bli godt å innta horisontalen! Jeg håper ting roer seg litt framover, ellers kjenner jeg at kroppen enten streiker eller går på en smell :(

Men først litt orkidéspam:

Kosekurskveld

I går var det nok en kurskveld, jeg har egentlig ikke tid til å blogge derfra, men jeg må gjøre det nå om jeg skal huske skikkelig hva vi gjorde til senere. Så får jeg heller finne ekstragiret etterpå og ta igjen den tapte tiden, for i dag er det nok å gjøre!

Forangående i line var en skikkelig vanskelig øvelse i går, syntes X'en. Vi prøvde uten påvirkning og kommandering som på stevne. Jeg hadde varmet opp med lineføring og vendinger på stedet. Mulig X'en fremdeles var i slikt modus, men jeg har sett det før også - om jeg sier "på plass", får jeg henne ikke til å gå foran. En skal gå ved foten når en går på plass... Så det er ei real nøtt jeg må knekke hos X'en. Men, hun har ikke full forståelse for kommandoen enda, så jeg håper ting løsner når jeg får inn mengdetreningen på denne øvelsen.

Vi tok en budføring med for X'en ny figurant, og vi tok én budføring. Hun løp i fin fart bort til figurant, og kom like kjapt tilbake til meg uten å tjuvstarte. Da avsluttet jeg, flink fører, og belønnet henne masse for å komme tilbake - for som regel er det kulest hos figurant. Flott øvelse i går!

Apportbukken fikk komme ut en tur også, og vi var innom flere av de ulike momentene - holde uten å tygge med hjelp av en pekefinger under haken, holde uten å tygge med en synlig godbit som motivator (tygg=godbiten forsvinner, ikke tygge=godbiten ramler i gapet), jogge på min side med bukken i munnen, kalle henne inn med bukken mellom oss - og faktisk hele øvelsen satt sammen fra A til Å.
Hun har hatt en enorm progresjon med apporten gjennom kurset, og det er minimale tendenser til å leke katt og mus med meg, stikke avgårde med bukken og være rampete. Men vi har mye igjen på avslutningen, som regel stopper hun foran meg. Jeg vil ikke ha innsitt i front, jeg vil ha vanlig avslutning, så der må vi bare hjernevaske mer.
Når jeg kjører hele øvelsen ser jeg også at hun har ivrig fart ut, men egentlig bare lunter inn igjen. Og som den ene instruktøren sa - hun viser en knallfart på innkallingen, så hun kan egentlig. Jeg må bare fortsette å bygge opp motivasjonen for at det er hos meg det er gøy, både ved å løpe fra henne og ved å ha enda bedre belønning som virkelig drar henne mot meg.

Vi kjørte også kjapt gjennom nevnte innkalling, en dekk under marsj - hvor jeg fikk instruktør til å se på, og hun mente at X'en legger seg ganske så momentant, avstandskommando, og litt lek og moro med rygging og dansing og kos.

Avslutningsvis var det fellesdekk, og jeg hadde bestemt meg for å kjøre en enkel variant med høy belønningsfrekvens. De siste treningene har hun ligget med skjult fører, så nå var det på tide å gjøre det til en lett lek igjen. Så jeg sto bare fire-fem meter fra henne, og var borte flere ganger i minuttet og belønnet med pølse. Instruktøren skrøt av meg for å gjøre det, og det varmer jo å få slik tilbakemelding på at en gjør noe riktig :)

VM-deltagelse og årets første spor

Phuh, noen dager forsvinner kjappere enn andre, det er jeg helt sikker på. Tirsdag allerede, og det verste er at det er fredag i morgen - i hvert fall tilsynelatende.
Mye å gjøre, mye å føre...

Torsdag og fredag jobbet jeg som frivillig under VM i Holmenkollen. Det var jo en annen internasjonal begivenhet der for noen uker siden, så de fikk gått opp løyper og prøvekjørt anlegget før det nå var duket for å kåre de beste innenfor hundekjøring!
Jeg meldte meg som frivillig tidligere i vinter, dette var et arrangement jeg gjerne ville bidra til å få gjennomført, kanskje kunne jeg også lære litt mer om en for meg ukjent hundesport og få sett dyktige ekvipasjer konkurrere.

Jeg jobbet i kafeteriaen, så det ble kaffekoking og kakepushing på meg - masse ferske, nybakte kaker som fristet, det er tøft å stå blant sånt en hel dag. For ikke å snakke om to dager... :D
Kafeterian hadde god plassering i forhold til start og mål, så jeg fikk sett ganske mye gjennom vinduene. I tillegg var det såpass lav salgsaktivitet når det var spennende utendørs at vi også kunne gå ut og se.
Det ble lange dager, nesten 12 timer fra jeg dro hjemmefra til jeg satte nøkkelen i døra igjen. Men det var moro å være med på.
Lørdag tok jeg en ny tur til Holmenkollen, men da kun som turist, og fikk sett det meste av løpene den dagen. De vil si, jeg var jo ikke ute i løypene, men satt på tribunene. Jeg kom hjem igjen med over 800 bilder, skal få laget et fotoalbum av de beste etter hvert. Det hadde nok vært bedre motiv uti løypene, men gøy å se alt fra hovedarenaen også.

Før jeg dro til VM-arenaen, var jeg via et loppemarked - årets første for meg. For en gangs skyld skulle jeg være tidlig ute, men jeg eier ikke loppemarkedkøkultur. Jeg er for forsiktig og høflig, så alle presser seg forbi meg, jeg får ikke sett noe, og blir bare gående og stående rådvill og målløs. Så neste gang lurer jeg på om jeg skal komme litt senere så jeg faktisk får sett noe - de beste sakene går jeg jo glipp av uansett, siden jeg blir parkert og overkjørt av racerne... Men ikke for det, jeg fikk handlet litt, gjorde to kjøp jeg er fornøyd med. Jeg fant tre gamle symaskiner, skulle gjerne hatt en slik igjen. Men de var selvfølgelig solgt, sikkert innen tre minutter etter åpning.
Så, dere som er erfarne loppisgjengere - skal en være der til det starter neste gang, eller er det forbeholdt de som har spisse albuer og fleksibel høflighet?

Resten av helga ble tilbragt hos pappa. Bilen trenger ny reparasjon, og det ser ut til å bli dyyyyyrt, men vi jobber med en A- og en B-plan. I morgen skal jeg sjekke plan A. Hvis ikke er det i hvert fall mye billigere å få det fikset hos pappas faste verksted enn i Oslo.
Søndag fikk X'en gå årets første spor! Jeg fant et jorde hvor det var så å si tint bart en lang strekke langs veien. Så da måtte vi jo bare prøve. Hva husker hun fra i fjor?
Sporet ble på ganske nøyaktig 120 steg, rett strekke. Det blåste hard sidevind, ikke helt heldig, men heldigvis lå ikke vinden maksimalt feil i forhold til i hvilken retning jordet var bart! :D I enden la jeg en porsjon kattemat. Jeg hadde tenkt til å legge det under et lokk, men regnet med at vinden ville ta lokket.
Sporet fikk ligge i cirka et kvarter, ikke vits i å gjøre det vanskeligere etter så lang sporpause - jeg tror ikke hun har sett et spor siden vi var på Sølen i oktober.
X'en skjønte veldig godt hva hun skulle allerede ved bilen - deilig!
Jeg satte henne rett på sporet, jeg ville gjøre det minst mulig komplisert for henne når det var sesongstart. Hun sonderte litt rundt meg, markerte fakkelboksen jeg hadde plantet som sporstartmerking til meg, og fant deretter sporet og gikk avgårde.
Hun lå konsekvent en meter til side for sporet - men det er garantert på grunn av sidevinden. Nå og da gikk hun inn og sjekket i sporkjernen, før hun føk ut til siden igjen - jeg vet ikke sikkert, men vil tro at mer sporerfaring gjør at de lettere merker forskjell på kjerne og sidedufter? Og et eldre spor vil selvfølgelig ha mer konsentrert fert enn dette.
Men X'en jobbet godt, det var hardt drag i lina, og jeg kunne bare lene meg bakover og holde henne igjen mens hun styrte oss avgårde. Hadde hun for høy nese, holdt jeg igjen til hun satte nesa ned igjen - dette skjedde én eneste gang, men jeg er glad for at jeg klarte å huske på å gjøre rett, hehehe. Det har vært lang sporpause for meg også.
Det lå et par gjenstander langs der hun gikk sporet, og hun sjekket de kjapt ut før hun gikk videre - tydelig at hun anslo de for å ha feil duft. Flink jente, på tur hadde hun gjerne plukket de med seg og tatt med seg en stund.
Jeg synes hun gikk et godt spor, selv om det var vanskelige vindforhold. Hun virker også klar for å få pinner i sporet igjen, planen var å legge et nytt spor på mandag, men det skjedde litt for mye til at jeg rakk det. Vi får lete etter mer barmark, og håpe det smelter mer i Oslo snart. I Varteig var det i hvert fall et par jorder det gikk an å gå på.

Mobilbilde av X'en fra en tur i Varteig om mandag - nok av snø der, men nok barmark til å gå spor ikke langt unna.

20-25 meter bak pappas garasje fant vi flere hauger av dette og kraftige elgspor.

Til fredag overtar jeg nøkkelen til det nye huset mitt, så før det er det nok å gjøre her med pakking og forberedelser. Det er også visninger denne uka, så jeg er ikke arbeidsledig... Lege i dag, lege til torsdag, fikse bil, pakke, vaske, rydde, handle inn for de første dagene i nakent hus, og andre forpliktelser. Jada, disse dagene går for fort, derom hersker ingen tvil.

Onsdagens kurskveld

Phuh, nok å gjøre for tiden, men nå må jeg få blogget før jeg glemmer alt som skjedde på kurskvelden som var om onsdag. Noe har jeg allerede glemt...

Jeg varmet opp med lineføring og kontakt, og da hadde X'en ligget noen timer i bilen mens jeg shoppet og kjørte fra butikk til butikk før kurset, og hun var "high as a kite". Det var skikkelig gøy og skikkelig skummelt å gå med henne, for hun var sååå klar for å jobbe, jeg kan ikke huske å ha gått med henne slik før - over så mange meter. Hun landet liksom ikke, men bikket ikke over heller. Hun hadde knallkontakt, paraderte med hackneylignende frambeinsbevegelser, halen hevet, gikk tett, fulgte meg i vendingene, satt som hun skulle, gjorde ikke noe forsøk på å snuse eller orientere seg, og var fenomenal i mine øyne - rett ut av bilen! Det er jo herlig å gå med henne slik, samtidig som jeg merket at hun var såpass høy at jeg ikke er helt overbevist om at jeg hadde kontroll over henne og situasjonen, hehehe. Men tenk om hun kunne gått slik på stevne? Hva skal jeg gjøre for å få det til? Dra på et par timers shopping før start?

Det første som skjedde organisert med instruktør var forangående i line, hvor instruktør kommanderte oss som om det var konkurranse - men X'en hadde fått påvirkning ved at jeg viste henne at jeg hadde lagt godbit i begge ender av banen.
Det første strekket gikk hun ikke så bra, det vil si at hun ikke seg særlig langt foran meg. Men hun kom tilstrekkelig foran til at jeg kunne rose, og hun gjorde seg fortjent til godbiten. På returen - noe vi for øvrig aldri har forsøkt før - gikk hun derimot flott, med strak lenke og akkurat passe fart så jeg ikke må jogge bak henne, og hun responderte fint på gå foran-kommandoen min. Jeg hjelper henne selvfølgelig med å strekke ut hånda når jeg gir kommando, men det er jo gøy å se at hun skjønte det. For moro skyld gikk vi tilbake en gang til, og hun strenet igjen flott fram. Flinke hunden!
Ståmomentet har vi som sagt utsatt til hun skjønner øvelsen for øvrig bedre.

Så var det budføring. Jeg har sett at X'en som regel ikke hilser overstrømmende på mennesker som røyker - enten liker hun slettes ikke lukta, eller så har hun fått ei glo på seg en gang, tenker jeg. Selv om røyken stumpes, hender det at hun ikke hilser like gjerne som vanlig. På bruksstevnet i fjor høst løp hun ikke fram til figuranten, og det er selvfølgelig primært fordi hun ikke hadde fått generalisert øvelsen bra nok. Men hun reagerte også litt da vi hilste på figurant, som sto utenfor ringen og røyket inntil h*n skulle inn.
Misforstå meg rett, det er ikke store reaksjonen eller noe jeg anser som et problem i hverdagen. Hun rynker litt på nesa, går et steg bakover eller vegrer seg for å gå fram til personen. Ofte hjelper det at sigaretten fjernes, for eksempel til hånda bort fra X'en.
Anyway, i og med at jeg tror dette kan forstyrre budføringen for oss, gjorde jeg en avtale med en røyker på kurset. Hun tente en sigarett og røykte den ferdig, så gikk jeg rett i bilen og hentet X'en. Hun spratt fornøyd bort til personen for å hilse, snuste på røykehånda, "grøsset seg" og snøftet, før hun hilste videre. Deretter kjørte vi budføring, hvor hun var kjempeflink, med høyt tempo og strak retning. Dessverre pushet vi henne for langt, så etter tre-fire repetisjoner skar hun ut og fant på noe annet. Vi skulle ha sluttet mens hun enda var på topp. Som instruktøren sa - på konkurranse er det bare en gang fram og tilbake, så det er ikke nødvendig å sende de att og fram gang på gang. Da er det bedre å kjøre en god gjennomgang, belønne masse, flytte seg til et annet sted og gjenta for generaliseringens skyld, belønne masse, ta en pause, gjenta med ny figurant, også videre. Variasjon framfor repetisjon.
Men det så ikke ut til at den ferske røyklukta plaget henne noe.

Jeg kjørte noen dekk under marsj hvor jeg forsøkte å plukke meg ut merker i asfalten hvor jeg ga kommando, og etterpå kunne se om hun lå på merket. Og i fire av fire tilfeller gjorde hun det! Jeg tror nok at hun ikke har verdens raskeste klaskedekk (hvorfor skulle hun ha det i den øvelsen, når hun ikke har det i noen andre?), men det betyr i hvert fall at hun har en reaksjon som inntreffer når kommando gies. Dog burde det vel filmes og observeres av andre for å dobbeltsjekke om det er så bra som jeg tror ;)

Ellers utviklet jeg en hypotese under kurset, om hvorfor hun ved stå under marsj stopper, og deretter går noen steg. Jeg bruker samme kommando når vi trener utstillingsstå og frihandling - og der vil jeg tidvis ha henne til å ta noen flere steg fram for å få strukket bedre i bakbeinsvinklene eller plassere seg bedre med fronten. Kan det være at jeg har bæsjet på leggen ved å bruke samme kommando? Må jeg trene inn øvelsen på nytt med ny kommando? Det hørtes kjedelig ut... Men det er jo slike ting en må gjøre av og til. Det skal sies at jeg begynte å bruke tegn, og da ofte fikk fine stå'er. Men om hun ikke ser på meg har hun ingen reaksjon. So what to do? Pirke mer på håndtegnet og satse på at hun holder kontakten på stevner? Eller trene inn på nytt med annen kommando? Og hva skulle det vært? Og hvor mange stevner må jeg da gå hvor jeg preget av nerver bruker den gamle stå-kommandoen før jeg husker å bruke den nye kommandoen? Jeg heller mot å gå tilbake til håndtegnet, og jeg vet at jeg må ta meg selv et tak i nakken og få jobbet konstruktivt med denne øvelsen - i selskap med andre som kan hjelpe.

Alt dette tenkte jeg vel på et par sekunder mens jeg så at hun lå nøyaktig der jeg tror jeg ga dekk-kommandoen. :D

Apporten jobbet vi selvfølgelig med, og der jobbet hun så bra at jeg fikk gåsehud og nesten trodde jeg var litt lykkelig!
Stikk i strid med all treningsfornuft og pedagogikk, fortsatte jeg nøyaktig der vi avsluttet øvelsen sist uke. Satte henne fra meg - uten lenke, la ned bukken, gikk videre, og kalte henne til meg. Allerede på første forsøk grep hun bukken, og løp rett bort til meg. Jeg måtte hjelpe henne litt rundt meg, og avsluttet i stå - men herregud, så moro at hun valgte meg!
Jeg måtte jo forsøke igjen, og da kom hun inn på plass mer på egen hånd, og jeg fikk hjulpet henne i en sitt uten at hun slapp bukken - hurra!
Og vi forsøker en tredje gang, det er teit å gi seg mens en er på topp... Jeg synes hun begynte å få et for mye luntepreget tempo, så når hun hadde grepet bukken løp jeg litt fra henne - og da økte hun tempo inn til meg! Jeg belønnet det uten å tenke avslutning, en får ta litt om gangen.
På det tidspunktet fikk jeg masse ros av instruktøren for å jobbe godt med henne og gjøre fornuftige ting - sånt vokser jeg jo av... :)
Jeg forsøkte en fjerde gang, men da ble jeg for mye klovn og X'en viste sine gamle "my precious"-takter med bukken - men det kule er at da jeg kalte henne til meg en gang til kom hun til meg med bukken, framfor å enten a) løpe i motsatt retning i sin katten og musa-favorittlek eller b) spytte ut bukken og komme løpende til meg.
Herregud, som jeg digger den hunden! Så mye hun kan og klarer til tross for at hun er stuck med den sucky føreren jeg er. Tenk om noen som hadde peiling på hva de kan, eide og trente henne?
Vi ga oss der for å avslutte positivt og ikke driste skjebnen mer.

Hun fikk også en økt hvor jeg jobbet med rette holdter, på samme måte som før - styring med godbit.

Som vanlig avsluttet vi med fellesdekk, og jeg valgte igjen å gå i skjul. Det koster henne ingenting. Hun kan, hun!

Ellers gratulerer vi Kimito så mye med 14 årsdagen i dag!

Lazy lazy lazy

Etter den søte kløe kommer den sure svie?
En god dag i går gir dagen derpå i dag - jeg har rett og slett ikke orket noe. Det verker ubestemmelig i kroppen, hodet har vært tungt og ute av funksjon, og jeg har bare ikke hatt en god dag.Vanskelig å forklare, vanskelig å sette ord på.
Det verste er at jeg hadde en slags plan for å slappe av i dag, ting jeg skulle gjøre for å pleie kropp og sjel. Men jeg orket faen ikke det en gang...

Jeg har dog trykket 1347 ganger på F5 for å komme inn på altinn, til ingen nytte. Og jeg har satt sammen en flyttekasse, så jeg kan fylle den med nye ting.

Så helt bortkastet har vel ikke dagen vært da?

Busy busy busy

Phuh, i dag synes jeg at jeg har vært effektiv og fått gjort mye. Jeg har fått pakket, og lest gjennom alt av reklame og Aftenposten som kom i helga så jeg har noe å pakke tingene inn i. Jeg har snakket med ørten ulike leverandører av internett for å finne ut hva som blir best for meg i det nye huset, og fikk bestilt det som virket best. Så var det samme runde med TV og kanalleverandører. Men da har jeg de i hvert fall det i boks. Så har jeg studert strøm og leverandører og priser og andre voksne ting. Moro å flytte...

Og når vi fikk surret litt i telefonen med NAV også, var jo dagen fullkommen. Så dumt om de hadde vært enig med seg selv og kunne gi klare svar... Men nå vet jeg i hvert fall at jeg ikke får utbetalt noe i mars, fordi papirmølle tar tid.

Ellers er X'en helt og holdent tilbake til sitt faste og vante i dag, har fått sine måltider, vært på tur, snorker i senga, koser i sofaen, følger med på tingene jeg pakker, og trøster når minnene blir for sterke og noen tårer presser på.
Hun gjorde meg forresten så stolt i stad. På turen møtte vi tre jenter i tiårsalderen. To av de kom kjapt bort og spurte om de kunne få hilse, mens den tredje trakk seg litt unna og forklarte meg at hun var redd for hunder. De to jentene fikk hilse på X'en, og hun koste seg jo med oppmerksomhet, kløing bak ører og rufsing i pelsen. Men så nærmer den tredje jenta seg sakte, men sikkert. Og til slutt står hun og klapper X'en forsiktig oppå hodet, mens hun litt sjenert sier til meg at det er den snilleste hunden hun noen gang har truffet. Da blir jeg jo så stolt, og til alt overmål sto X'en helt rolig og lot de tre kose, logret, men var ellers rolig. Vanligvis ville hun virret på hodet for å se hva hånden gjorde oppå der, men nå lot hun jentene klappe seg slik de ville, og var bare en prakthund. Det er slike små gledesstunder i hverdagen som teller.

Museum og julebord

Jeg har tilbragt noen koselige dager i Varteig hos pappa, og det viste seg å lønne seg! Bilen trengte service, og to kjappe telefoner til mitt faste verksted og pappas faste verksted gjorde at jeg sparte nesten halve regningen i Varteig! Da var ikke det et vanskelig valg. Som om jeg trenger en grunn til å besøke pappa, men det er jo kjekt å kunne kombinere.
Nå vet vi også hvorfor oljelampa ikke ga noe varsel for et par uker siden da bilen stoppet. Det er et brudd i sensoren som registrerer oljenivået, eller noe sånt, jeg snakker ikke bilsk. Men det var i hvert fall en logisk forklaring, og ikke bare teit Stine bak rattet. De rakk dessverre ikke å fikse det under servicen, så jeg skal tilbake og få det reparert. Da skal jeg også på prisantydning på å fikse en karosseriskade jeg har, som verkstedet i Oslo skal ha 12.000 for å fikse. Au...

Det lønte seg å være noen dager hos pappa av flere grunner. Min søster hadde ryddet i sine saker og donert vrakgodset til et loppemarked som er til våren, med mellomlagring hos pappa. Jeg gikk selvfølgelig gjennom eskene og fikk sneket til meg noen ting jeg trenger - nice!
Deretter gikk vi gjennom hundeskapet hos pappa. Han trenger ikke så mye hundesaker for tiden, åpenbart, så da fikk jeg overta det som var i grei stand - for eksempel to stappfulle søppelsekker med tepper, håndklær og laken til å bruke i valpekassa. Før eller senere må jeg da få bruke det?

Rett rundt huset til pappa begynner det å bli litt bart, så når jeg skal dit neste helg skal jeg se om det har tint bort nok snø til å få lagt et enkelt spor på 100-150 meter til X'en, som en start på den sesongen. Jeg fant noen områder i skogen, og det er også noen jorder som begynner å få tilnærmet bare flekker.
Jeg liker snøen, men jeg liker ikke overgangsfasen til vår. Nå som det har begynt å tine og råtne, kan det for min del bare bli borte, tørke opp, og stabilisere seg på 12-14 plussgrader fram til november...

Det er litt rart å komme til pappa enda. Even mangler der. Selv om han ikke gjorde så mye ut av seg, har han etterlatt seg et tomrom. Det merker både pappa og jeg. Jeg er ikke sikker på hva X'en merker. Hun tok en runde rundt og undersøkte alle kriker og kroker da vi kom fram, men om det var for å orientere seg eller for å lete etter Even, vet vi jo ikke. Eller for å lete etter halvspiste griseører Even hadde en tendens til å gjemme/glemme bort.

Mens bilen var inne til service, gikk jeg og pappa på museum. Både Varteig bygdemuseum og Meieriet, det er jo så artig å se hvordan våre forfedre levde. Det verste er at mange av møblene og tingene kunne jeg tenkt meg å ha i egen heim, jeg liker slike gamle ting, jeg... Hundre år gammelt interiør er mye penere enn det en finner på IKEA. (Mobilbilder, derav kvaliteten.)

Kontoret til Olav Spydevold, som skrev bygdeboka i Varteig, et manus på bortimot 2.000 sider.

Hva kan denne gamle esken skjule? Moderne kronestykke for å vise størrelsen.

Denne esken har inneholdt nette, feminine sigaretter!

Et herlig skatoll, med mange skuffer og detaljer.

Et vakkert skap med enkle, men fine dekorasjoner.

Kroneseng med fint sengetøy og nattkjole. Me likes!

Vakre gardiner, og jeg har spurt veldig pent om mamma - som har bedt meg si fra om det er noe håndarbeid jeg trenger - kan forsøke å lage noe lignende som stuegardiner til meg i bursdagsgave.

I et tidligere besøk i museet hadde pappa snublet over denne huspostillen, som viste seg å være mer enn gjennomsnittlig interessant for oss.

Her er omslaget til postillen. Der har det sirlig blitt ført opp oversikt over barna etter hvert som de er født. Og Marthe Evensdatter er min tipp-tipp-tipp-oldemor! Ordene er trolig ført i penn av min tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar.

En artig historie om min tipptipptipp Marthe må jeg få ta med, som pappa fortalte meg.
Dette var mens Danmark-Norge lå i krig med Sverige, rettere sagt Danmark og Sverige var mildt sagt uenig om hvem som skulle ha Norge. Svenske soldater oppsøkte ulike gårder for å rekvirere hester og annet utstyr de trengte i sin krigføring. De kom også til Bøe, hvor det fantes én hest på gården, og den ville altså soldatene ta. De var urokkelige, inntil min tøffe tipptipptipp kom ut og snakket med øverstkommanderende. Hun tilbød ham en butt med smør om de lot hesten være. Og det gikk de med på!

Tilbake til 2011, på lørdag var det julebord. Selvfølgelig. Det er innmari mye som skjer i november og desember, så også OODK har lagt sin årsfest til vinteren. Veldig koselig å gjøre noe i mars, som er en ellers kjedelig og hendelsesløs måned.
Vi skulle på Wallmans, og jeg kan bare anbefale en tur dit. Sang- og dansenumrene var underholdende og imponerende! Han som ble benevnt som butler var en slitsom og platt klovn, etter min smak, med litt for mye underbuksehumør, slapsticks og krampaktig humor. Det kunne passet i en annen setting, men ikke der. For ikke å glemme maten, den var også veldig god! Det sto tapas på bordene da vi kom, som en liten pirrende forrett. Krydderpølse, ost, sterk tomatsuppe og en fiskesak vi ikke helt klarte å identifisere, men godt var det - med deilig brød til. Forretten var sashimi av laks servert med salat på glassnudler, koriander og chili. Til hovedrett en utsøkt biff som smeltet på tunga servert med ristede poteter, gresskar, sopp og bacon samt en trøffelsjy. Nå som jeg leser menyen på nett ser jeg at det var gresskar, jeg trodde kanskje det var kålrot, men da har jeg vel spist gresskar :D Dessert var vaniljepannacotta med kirsebærkompott. Jeg er ikke så glad i kirsebær, men alt annet var veldig godt. De hadde gode ting i baren også, gitt, og en lystig gjeng fra OODK var de siste som forlot stedet. Festen fortsatte annet steds, og det var vel heller tidlig enn sent før jeg kom meg hjem.

Der ble jeg møtt av en glad X'en, som spratt ut for å spise snø og tisse. Jeg så at vannskåla i gangen var tom, så jeg fylte den opp. X'en kom inn igjen og drakk begjærlig. Jeg satte meg i sofaen for å spise kebab'en jeg hadde tatt med hjem. Så ser jeg mot kjøkkenet, og opdager at lokket til fôrtønna ligger på gulvet. Hjertet synker i magen, jeg kjenner meg veldig våken og edru, og går for å sjekke. Og jada, X'en har klart å forsyne seg av tørrfôret. Jeg anslår mengden hun har fått i seg til å være tre-fire liter.
En kjapp sjekk av X'en og jeg kan konstatere at hun har en meget full og hard buk. Men den virker massiv og full, ikke hul og luftfylt når jeg dunker på den.
Jeg bestemmer meg for å holde meg våken lengst mulig for å følge med på utviklingen hennes, men etter to timer har jeg så vondt i øynene at jeg bare må legge meg. Jeg tar X'en med opp på soverommet, så jeg kan ha kontroll på henne, men hun bare turner i senga og maser på kos - jeg er redd for at hun skal slynge i gang en magedreining, så hun får legge seg der hun vil i stedet.
Jeg sover ekstremt overfladisk, våkner hver gang jeg hører X'en flytte seg, jeg hører hun drikke vann og avbryter henne i det, men jeg var ikke tilstedeværende nok til å ta vannet fra henne.
Etter et par timer begynner hun å boffe forsiktig nedi stua, og den lyden kjenner jeg - noen må på do! Så kjapt ut i nattkjole og muck boots, hvor X'en bæsjer enorme mengder.
Jeg småslumrer en liten time til, før X'en igjen boffer. Ut igjen, hvor hun både bæsjer og tisser. Magen kjennes mye bedre nå, så å si som normalt.
Jeg slapper av et par timer til, før jeg kommer meg opp. Jeg har vel ikke følt meg veldig våken og opplagt i dag, men det viktigste er at X'en virker i fint slag. Hun har ikke fått mat, så magen kan roe seg helt, og hun har bare fått lufteturer i bånd. Men hun har virket helt som seg selv.
Det var neppe noen reell dramatikk i natt, men jeg ble vanvittig redd, og det ble ikke bedre av at jeg jo visste jeg ikke var kjørbar. Vi har mistet fire bernere til magedreining, så det sitter et permanent spøkelse på min høyre skulder og minner meg på hvor fort det kan gå, hvor lite som skal til og hvor viktig det er å komme seg kjapt til veterinær. Mulig jeg overreagerer på en forspist bernerfrøken, men heller det enn å miste henne.
Jeg har oppbevart tørrfôret på samme måte i flere måneder, men da har hun endelig skjønt hvordan den åpnes. Så da får jeg finne på noe lurt i stedet.

Så, en rolig søndag er snart over, senga blir forlokkende i kveld. Men jeg har da fått gjort litt fornuftige ting i dag - pakket mer saker, meldt flyttemelding her og der, bestilt ettersending av posten, og andre slike ting som hører med i en flytteprosess.

e-BUY

Siden jeg sover dårlig og dermed bruker mye tid foran laptop'en for tiden, blir det til at en soser rundt og stadig kommer over funn på nettet.

Inntil nylig var ebay ukjent farvann for meg, men da jeg først hadde klart å sose meg inn dit, ble jeg jaggu der en stund også! Dernest oppdaget jeg jo at det er ebay i ulike land, så da måtte en jo utforske enda mer. Skumle saker... Det er litt for lett å handle der, bare noen knappetrykk og et passord til paypal, så er det gjort! Jeg har heldigvis vært flink til å holde meg i skinnet enn så lenge, men jeg har sett meg ut det jeg tror kan bli gavepremie fra kennel Latruda på Frya - og selvfølgelig ting jeg kan ønske meg selv. Jeg har ofte fått høre at ting kan være billigere på ebay, og det er sant. Men om en handler mye, er det ikke så billig lenger. En får skjermsikle litt nå og da for å få ut litt shoppingabstinenser, og bruke det som inspirasjon. Jeg skal for eksempel ha nye knotter til kjøkkeninnredningen i nyheimen, og søkte for moro skyld dette opp. Dumt... Det vil jo ta flere timer å gå gjennom det utvalget som finnes der! Men jeg får lære meg å bruke mer presise søk etter hvert, finne ut hva ting heter på engelsk.

Knaggrekke med bernermotiv, bare ti dollar!

Et skilt med den selvinnsikt en etter hvert får med berner i hus. 13 dollar, ikke ille pris det heller.

Jeg har søkt på både "bernese mountain dog" og "berner sennenhund" på ebay.com, ebay.co.uk, ebay.no, ebay.de og ebay.ch - sistnevnte med håp om å finne noen skatter i rasens hjemland, men det er den tyske, britiske og amerikanske versjonen som gir flest treff.

Wall sticker (eller som det heter på tysk: Wandtattoo) med bernermotiv, kanskje noe å vurdere nå som en skal pusse opp nytt hus? Rundt 15 euro, ikke så verst pris for et stort bilde.

Det er lov til å drømme og henge seg opp i detaljer når en er lei av å finne den perfekte veggfargen til kjøkkenet eller sammenligne priser på driller.

Ellers på min ferd snublet jeg nylig over Etsy.com, hvor en kan kjøpe hjemmelagede ting, gjenbruk og tilbehør fra ulike mer eller mindre private tilbydere. Og har du sett, også der får du opp noen treff om du søker på rasenavn.

Et varselskilt som dette burde kanskje befinne seg både i private hjem og på offentlige plasser!

En søt pute som snakker til meg og min stil.

For de som foretrekker å handle på norske nettsteder, eller synes det er enklere å orientere seg på norsk, har vi ekvivalenten Epla.no/. Etter at jeg fullførte bernerbroderiet tidligere i uka, har jeg fått lyst til å gjøre mer håndarbeid, det er koselig å ha noen småprosjekt å drive med. Så jeg har brukt denne siden til å finne inspirasjon til småting jeg kan forsøke å lage selv. Men jeg vet jeg er helt amøbe i håndarbeid og vel ligger på samme nivå som en femteklassing. Så mer kompliserte ting tipser jeg mamma om, og ønsker meg i bursdagsgave. Så får jeg heller trene opp mine egne ferdigheter med prøve- og feilemetoden på mindre prosjekt. Jeg har noen planer i hodet, så får vi se hva jeg får til. Stay tuned!

Valpesyk

X'en seks uker gammel.

Jeg er så valpesyk for tiden! Jeg ser andre oppdrettere parrer sine tisper, venter, tar ultralyd, og kan glede seg over (store) kull. Jeg ser valpebilder på facebook, i blogger og på hjemmesider. Jeg blir helt dårlig av misunnelse! Nå er det for pokker min tur!

Favnen full av gutta fra vårt forrige kull. I 1998. Det var i forrige årtusen, det.

Med X'en i armene, fire uker gammel, i 2007.

Jeg venter på løpetid. Den er riktignok ikke forventet før i april, om tre-fire uker. Men, må hun på død og liv gå vanlig syklus nå som jeg skal parre henne? Kan hun ikke starte bittelittegranne før bare nå? På trass kommer sikkert løpetiden i slutten av mai nå, bare fordi jeg venter sånn. Eller så kommer løpetiden når det passer som verst, som julaften på kjerringa og alt det der.

Jeg synes jeg ser løpetidstegn hele tiden. Vasker hun seg ikke litt oftere bak nå? Jeg har faktisk nylig sjekket med papir og gransket henne nøye, men det er ingenting å se. Bank i bordet, det hadde jo vært som bare faen om hun fikk livmorbetennelse eller lignende nå.
Jeg synes hun tisser mye oftere på tur nå. Markeringsbehov? Si fra til nabolagets hanner at det nærmer seg? Det bor et par bernerhanner i området, men det var ikke de jeg hadde tenkt til å bruke. Håper hun liker ham som jeg har valgt til henne ;)
Jeg synes hun virker mer vimsete og ufokusert, lettere å avspore og mer opptatt av å snuse og sjekke. Men så vet jeg jo også at jo mer en leter etter tegn, jo mer ser en. Menneskehjernen er litt skrudd, en ser helst det en vil se.
Hun sover jo i senga med meg når hun vil, for tiden har jeg hvite laken. Jeg drømmer om å våkne og finne røde flekker på lakenet, så vi er i gang! En natt drømte jeg så intenst og virkelighetstro om at hun hadde fått løpetid og alt jeg måtte organisere i forhold til parringsturen. Da jeg våknet opp hadde JEG fått mensen! Nedtur...

Lina (Ch. Enslige Evelina av Hiselfoss) dier sin fire uker gamle datter X'en.

Jeg skriver lange lister over ting jeg må huske å kjøpe, jeg leser bøker for å friske opp kunnskapen fra NKKs Oppdretterskole om parring, drektighet og fødsel. Jeg leser andres blogger for å suge til meg av deres erfaringer. Jeg pønsker på valpenavn. Jeg sjekker tidligere avkom til hannen jeg skal bruke. Jeg forbereder og dagdrømmer.

Seks uker gamle valper - til venstre X'en og til høyre broren Xerxes (Xerxes Xavier av Hiselfoss).

Drømmen om et valpekull, håpet om å se X'ens gode egenskaper og kvaliteter gå videre i sine avkom, ambisjonene om å komme i gang med oppdrettergjerningen, lysten til å videreføre Latruda-navnet, spenningen ved å se om valpene blir som en håper med utgangspunkt i kombinasjonen en gjør, forventningene til å bli kjent med potensielle valpekjøpere og se de gi en Latruda et godt hjem, takknemligheten over å ha fått ja til å bruke en hannhund jeg liker kjempegodt, utfordringene jeg enda ikke kjenner men begjærlig vil omfavne. Det er det som gir meg oksygen til å puste, energi til å stå oppreist og gnist til å gå videre nå.

X'en ni uker gammel.

X'en ni uker gammel.

Vel, egentlig passer det særdeles dårlig om X'en får løpetid nå. Jeg er tross alt midt oppi en flytting, jeg hadde håpet å bli ferdig med å pakke, transportere, vaske og pusse opp litt først. Det er mye praktisk som må ordnes i nyheimen med bank, megler, strøm, internett, tv, flyttemeldinger, møbelinnkjøp og utpakking. Jeg hadde håpet å få bodd oss litt inn før vi reiser avgårde på parringsferd til det store utland. Samtidig skal jeg selge et hus her i Oslo, det er arbeid med det også. Det passer simpelthen ikke med løpetid og parring akkurat nå. Det ville simpelthen bare passe veldig dårlig, hører du løpetid, det passer veldig dårlig?!?!

*krysse fingrene*

Apport, kjeks og nattlige begivenheter

Nok en kurskveld er omme, og jeg er så innmari fornøyd med hvordan hunden min jobber og takler nye utfordringer.
I dag byttet vi kurssted, da det var fullt av vann og is på Sharif's. Så da endte vi en annen parkeringsplass, så å si tørr og bar, og mer i le så det ikke blåste like mye som hos dekkgiganten. Dog var det litt lastebiltrafikk og litt bråk fra lessing av containere og trailere enkelte stunder, men det er jo bare god forstyrrelse å ta med seg.

Det første og verste X'en fikk trene på i dag, var det å slappe av og vente på sin tur. Herlighet, det er kjipt opplegg! Da er jeg slem mot hunden min, når hun bare må ligge i ro, se på at de andre jobber, og ikke få gjøre noe selv. Og hun kommer med høylydte protester, så jeg må jo si jeg setter pris på arbeidslysten hennes, men det er veldig viktig at hun kan være i en treningssituasjon uten at det skjer noe med henne hele tiden også. Så da ble det sånn. Jeg vil gjerne at hun skal ligge og slappe av, og akseptere at det ikke er henne alt i verden dreier seg om. I dag ble det for det meste at hun lå i dekk, lå på kommando. Men jeg er veldig observant på å bruke en annen kommando enn når jeg skal ha dekk i lydighet, "legg deg" som brukes hjemme også når hun står midt foran TV'en eller av andre grunner må ha beskjed om å gå og legge seg. Så håper jeg hun tar hintet etter hvert og kan slappe av, og ikke ligge og vente på ny kommando.

Ellers trente vi på forangående i line igjen, og hun viser veldig gode takter der - hun gikk et langt strekke i dag med fint drag i lina uten at det ble gallopp framover. Det liker vi! Hun går på ekstern forsterkning, har ikke fått forståelse for kommandoen, men så har vi heller ikke trent på den øvelsen siden sist kurskveld, bare fokusert på helgas LP-stevne. Jeg og instruktør ble også enig om at vi skal vente med å legge på en ståkommando til hun har forstått det å gå foran, slik at vi får inn en fin gange før vi kompliserer det. Jeg har trent med begge deler og timet belønningen feil, slik at jeg fikk en hund som gikk litt foran, stoppet av seg selv og snudde seg mot meg for å få belønningen sin, og måtte jages videre for å gå mer før hun igjen stoppet. Nå har vi fått bort det igjen, men derfor skal vi fokusere bare på å gå, gå, gå og gå.

Vi var innom budføring, og fikk noen fine slag med en for henne ukjent figurant. Hun mistet tidvis tempoet, varierte på om hun sprang ut eller om hun luntet ut. Men - jeg ser en enorm forbedring fra sist periode vi trente mye på dette. Da kom hun enten i full fart, eller så glemte hun hva hun skulle og forsvant snusende bortover bakken i helt feil retning. Mens både i dag og sist gang oppsøker hun figuranten på rimelig strakeste vei. Det er positivt, da har hun fått større forståelse for hva hun skal, så er tempo noe vi kan jobbe inn parallelt.
Jeg fikk selvfølgelig også vært figurant på budføring, og jobbet med cairn terrieren Emil - det er noe helt annet å jobbe med en så liten hund! Bare det å belønne blir en helt annen jobb. Men han er jo så god og søt, og syntes jeg hadde innmari bra snadder i lomma.

Ellers jobbet vi mest med apporten i dag.
Den har ikke X'en sett siden jeg var på Sølen i oktober, og jeg er så begeistret for henne, hun husket veldig godt den øvelsen. En skulle tro at etter fem måneders pause fra en øvelse må en gå mange, mange steg tilbake når treningen taes opp igjen. Men X'en har en egen evne til å tenke på ting og skjønne det mens vi har en pause, så jeg synes hun i dag jobbet betydelig bedre med bukken enn sist - i den forstand at hun viste mye større forståelse for at JEG er den som utløser fest og belønning. Hun viste ingen tendenser til "juhu, jeg har bukken, det ha'kke du, og du skal faen tute måtte jobbe for å få den tilbake igjen!" Så må jeg legge til at jeg trener kun apport med lenka på, nettopp for at hun ikke skal få tatt seg slike seiersrunder med "byttet" sitt, men i dag trengte jeg lenka primært som sikkerhetsnett, jeg trengte ikke å bruke den per se.
Tipsene og rådene jeg fikk i dag er de samme som jeg har fått før og jobbet etter, så det bekrefter bare at jeg og mine treningsvenner har tenkt fornuftig i forhold til X'en og apporten.
Apportøvelsen har et dusin moment å fokusere på, og det synes jeg gjør øvelsen så morsom å trene på. En kan stadig finne punkter å forbedre, og det er mange sjanser til å gjøre framgang - også er det så innmari befriende å se alle momentene satt sammen til en flott øvelse med poletten på plass!
I dag jobbet vi med kjeksingen hennes, at hun skal kunne sitte rolig ved min side og holde bukken uten å bruke den som hubba bubba... Hun har ingen kjeksing i full fart, men blir det rolig kommer tennene. Jeg vet ikke helt hvorfor, for hun burde være stor nok i kjeften til å kunne holde den på plass, så mulig det bare er en uvane. Nå har jeg i hvert fall fokus på å belønne når hun holder den rolig, dernest lære henne kommandoen "hold" for å kunne gi henne bukken og forvente at hun holder uten å tygge, og jeg motvirker tyggingen med en liten finger holdt løst under underkjeven hennes.
Vi jobbet med å holde bukken selv om det er fristende å slippe den - for eksempel skal den ikke spyttes ut bare fordi hånda mi nærmer seg, hun skal holde bukken selv om jeg tar i bukken - den skal kun avleveres på kommando. Og det har jeg ikke begynt å lære henne enda, for det blir neppe noe problem.
Og vi jobbet med det å oppsøke meg når bukken er plukket opp - jeg legger bukken et par meter foran henne, gir "apport"-kommandoen, og når hun har plukket den forsvinner jeg fra henne. Hun følger med fordi hun er i lenka, men jeg hadde aldri stram lenke, så jeg tror jeg kan sjekke snart om hun følger etter meg uten lenka. En må pushe litt grenser for å se om en har kommet framover. Når hun kommer på høyde med meg, har jeg pleid å belønne henne for å finne meg.
I dag innførte jeg et nytt moment, krevde mer av henne før hun fikk belønning. Ikke bare måtte hun komme på høyde med meg, men hun måtte også sette seg og være i utgangsposisjon for å få en godbit.
Som sagt, jeg synes det er morsomt å jobbe med apporten, og det er så mye en kan variere treningen med.

Avslutningsvis ble det som vanlig fellesdekk. Det gikk en gærning i meg, og jeg bestemte meg for å kjøre full fellesdekk med skjult fører - hun har ikke blitt utsatt for det før, bare i korte stunder med hyppig belønning. Instruktørene valgte også å kjøre fire minutters fellesdekk. Så da fikk virkelig X'en kjørt seg.
Jeg sto så jeg kunne se henne hele tiden, men hun kan ikke ha sett meg i det hele tatt. Hun stirret i den retningen jeg forsvant, men det var ikke antydning til å reise seg, hun virket så stødig og trygg der hun lå. Flinke jenta mi!

Og nå er vi kommet hjem og fått varmen i oss, jeg spiser middag, og hun ligger og snorker i sofaen ved siden av meg. Vi er begge enig om at toseter er for trangt for oss, så vi ønsker oss en bred treseter i nyheimen. Minst.

Døgnrytmen min er ganske crappy for tiden, jeg sliter med å få sove. De siste nettene har jeg ikke fått sove før i fem-seks-tiden på morgenen. Og framfor å vri meg i senga til lakenet har falt av senga, blir jeg sittende oppe til jeg tror jeg er så stuptrøtt at jeg vil sovne lell. En får sett mye dårlig TV på den måten, eller oppdatert seg på en drøss med blogger, smurfet på nettet etter oppussings- og interiørtips. Eller fullføre et broderi som har ligget i kommoden halvferdig altfor lenge. Jeg kan ikke huske sist jeg tok i den nåla, det kan godt tenkes at det er noe jeg begynte på da jeg bodde hjemme, altså kanskje i forrige millennium... Men hey, ingen skal få si at ikke jeg fullfører det jeg begynner på! Mønsteret husker jeg sto på trykk i Berner'n en gang, lånt fra den finske sennenhundklubbens medlemsblad.

Ufokusert LP-stevne

I går var det LP-stevne igjen, og jeg hadde satt meg noen mål for dagen: Jeg skulle forsøke å legge bort nervene, få fram mer moro og glede i ringen, bli flinkere til å gjøre det til en positiv opplevelse for X'en, og bare kose oss.

Stevnet var i Mjøndalshallen, og jeg var tidlig ute i og med at jeg husket det som et meget trangt sted da vi var der på valpeshow i 2008. Men det var mye bedre plass i år, heldigvis. Men det er likevel greit å være framme en times tid før det starter, synes jeg, så en rekker å finne seg en stasjon, gå flere turer til og fra bilen (jeg orker ikke drasse bag, stol, bur og hund i en omgang), lufte hunden, fikse startnummer når en ikke har printer, skifte sko, lande og finne litt hvilepuls.
Vi hadde startnummer 2, men ble tredje ekvipasje i vår fellesdekk fordi en annen trengte å gå først. Og det liker jeg - jeg liker best å starte som nummer tre eller senere i fellesdekken. Dermed har jeg bedre tid mellom fellesøvelsene og de individuelle øvelsene, føler meg mindre stresset og får gjort greiene våre.
Dommer for dagen var Erik Brenden, som jeg har konkurrert for før, og synes er en veldig behagelig dommer å gå for.

Vi startet med tannvisning, hvor det ble full pott. 10 poeng.

Fellesdekk i to minutter, og jeg ble så glad for at X'en ble liggende da jeg kom inntil igjen fram til jeg ga kommando! Kanskje har hun lært etter den ene treningsøkten jeg tok på det om onsdag? Jeg kjente jeg slappet av enda mer og gledet meg til å se om hun ble liggende i de to inviduelle øvelsene med dekk. Dommer ga oss 9 poeng, han hadde ønsket en raskere neddekk. Helt fair, jeg er enig, jeg.

Så lot jeg X'en ligge i buret og kjede seg og gire seg litt opp. Da jeg tok henne ut igjen var hun helt på meg, respnderte kjapt på kommandoer, ga meg all sin kontakt og oppmerksomhet, og jeg fikk en skikkelig god følelse.
Men så kom vi inn i ringen, og da forsvant hun for meg. Hun tittet nysgjerrig rundt seg og syntes det var en fin ring vi hadde fått :D Jeg fikk oppmerksomheten hennes, men i det vi begynte å gå falt hun bort. Det lå fragmenter langs den ene ringsiden, det var bare papir, men det var noe X'en ønsket å utforske, dessverre. Så hun ble gående og spore det meste av lineføringen, glemte å sette seg, hang i vendingene, jeg ga henne et par korrekser, og da gadd hun i hvert fall ikke å sette seg. Jadda, en bedriten øvelse... Hun går fint under springmarsjen, men resten var crap selv om jeg gjorde det jeg kunne for å gå fort og dermed få henne med meg. Jeg slang inn noen dobbeltkommandoer for å få kontakten hennes, men til ingen nytte. Hun var på tur, hun. Nå kan en selvfølgelig skylde på de spennende fragmentene, at vi gikk på teppe (har vi gjort det før?) og at det var annet underlag utenfor ringen. Men jeg skal bruke en annen loslitt unnskyldning: Jeg tror det er løpetid i anmarsj som gjorde henne så snusete, ufokusert og ukonsentrert. Jeg har merket det på henne ellers, at på turer går hun mye og snuser, hun "hører" ikke mine beskjeder, og jeg må ha en høyere belønningsfrekvens når vi har trent for å lykkes. Så mulig det er hormoner i kroppen som kødder med hodet hennes. Jeg håper det, at vi ikke har en så dårlig lineføring. Vi gikk bedre sist helg, selv om ikke den var bra. Men på andre stevner og på trening pleier vi å ha en knallfin lineføring. Jaja, jeg har jo uansett tenkt til å jobbe mer med vendingene framover, og får legge inn en del arbeid i lineføringen generelt, så det blir en morsom kontaktøvelse og ikke en rusletur i lenke :D

Men, jeg klarte å legge alle følelser og reaksjoner bort, nullstilte meg, og gjorde klart for neste øvelse. Smilte og lo, og jobbet med X'en for å få henne mer på nett.

Dekk fra holdt, av en eller annen grunn føler jeg at X'en var mye mer på nå - det er nok både fordi vi ikke gikk langs den ringsiden hvor alle fragmentene lå, og sikkert fordi lenka kom av og det blir mer "lydighet" for henne. Jeg følte jeg hadde full kontroll på henne og på øvelsen, hun la seg kjappere enn på fellesdekken og ble liggende da jeg kom inntil. Herlig! Vi fikk 9 på øvelsen, jeg antar det kunne vært enda raskere reaksjoner? Er ikke sikker, er ikke så nøye, vi fikk 9!

Innkalling fra sitt, hun reagerer momentant og kommer i et vilt tempo, fyker rett forbi meg, snuser i fragmentene på teppet og må ha en påminnelse om å komme tilbake til meg, kommer lykkelig tilbake og setter seg skeivt. Det er godt hun er søt! :D Vi fikk 7 poeng, som dommer sa var det en vakker øvelse fram til hun kom på høyde med meg. Han tipset også om at direkte innsitt ville fjerne det problemet, men jeg vet ikke om jeg har lyst til å trene inn det. Jeg har jo uansett et generelt problem med at hun forsvinner i vendinger og når hun havner bak meg, så jeg må jobbe mer med det uansett. Nå har jeg jo begynt å løpe fra henne på innkallinger for å vekke henne litt, så jeg skal fortsette med det framover, samt sørge for å trene innkalling slik at hun kalles inn til steder hun ikke har fått snuse og sjekke ut - dermed må nysgjerrigheten for et nytt sted overvinnes av hvor bra det er å komme inn til meg.

Stå under marsj, igjen føler jeg at jeg har kontroll og at ting går veldig bra. Jeg ser i øyekroken at hun stopper til, hun står rolig nok når jeg kommer forbi, og hun blir lett med meg videre - men så havner hun litt for langt fram når jeg skal gjøre holdt, og må ta en ekstrarunde rundt meg for å komme på plass. Dommer sier også at vel reagerer hun på min kommando, men hun går litt ekstra etterpå - veldig tydelig på filmen, det har ikke jeg sett i trening. Så vi må bare jobbe videre med denne drittøvelsen, den er liksom vår akilleshæl, den... Men vi fikk nå i hvert fall 6.5 poeng.

Hopp over hinder, det er jo X'ens favorittøvelse blitt, så gøy å få hoppe! Hun kommer i glade byks, tror ikke hinderet var noe hun måtte ta sats for å komme over en gang, og forsvinner igjen bak meg for å sjekke ut mer av disse fragmentene som lå på den langsiden. Nok en gang må jeg kalle henne til meg. 7.5 poeng fikk vi på den øvelsen.

Avstandskommandering, jeg er egentlig veldig fornøyd med øvelsen. Vi får 8.5 poeng, og på filmen er det tydelig hvor stor forskjell det er på hennes intensitet om hun skal opp eller ned. Hun burde jo kunne bruke tyngdekraften til sin fordel for å hive seg kjappere ned, men det er nesten litt motstand i neddekkene hennes - mens hun spretter opp i sitt som en jojo. Så der har jeg en jobb foran meg, det gjelder jo i tre ulike øvelser i det programmet.

I helhet får vi 7 poeng. Dommer trekker for at hun virker såpass ufokusert, ukonsentrert og uengasjert mellom øvelsene - detter ut, jeg må stadig vekk jobbe med henne for å få kontakt og for å få henne i utgangsposisjon mellom øvelsene, og hun har en del dårlige avslutninger. Jeg kan jo bare si meg enig, hun var ikke helt på nett i går. Jeg håper det er noe så "lett" som løpetid som kommer, at jeg ikke har større utfordringer enn det foran meg. Jeg har gått gjennom konkurransekarrieren vår, og kan ikke huske at hun har vært så ufokusert før. Jeg kan heller ikke huske at vi har startet rett før løpetid før, så jeg har ikke noe å sammenligne med.

Jaja, her er film fra stevnet:


LP-stevne 13. mars 2011 from Stine Bøe on Vimeo.


Jeg er veldig fornøyd med at jeg nådde målet om å ha det moro i ringen, bare kose oss, legge bort nervene, jobbe positivt med X'en mellom øvelsene og ta det som en lek.
Det er en stor bonus at hun ble liggende i dekk når jeg kom inntil på alle tre øvelser hvor det skjer, siden det var et problem på sist stevne.
Jeg trodde da jeg kom ut av ringen at vi ville ende på en kjedelig lav poengsum, men vi endte jo faktisk på 151.5 poeng, og det er vår nesthøyeste poengsum så langt. Så det hjelper å ha det moro i ringen! Så må jeg bare få X'en litt mer på nett.

I og med at jeg forventer løpetid i nærmeste framtid, har vi ikke meldt på flere lydighetsstevner. En får ikke starte med løpetid, og da gidder jeg ikke risikere å kaste bort masse startkontingenter. Så i "verste" fall får vi ikke startet igjen før valpene er levert, det vil si september eller senere. Men jeg har et så sterkt ønske om at hun skal bli drektig nå, jeg vil så veldig gjerne ha disse valpene, jeg har tro på kombinasjonen og alt ligger til rette for dette kullet nå, så det er ikke så veldig stort offer å ikke starte i LP, altså!

Men det vi skal jobbe med framover, er primært konkurransetrening. Imitere konkurransesituasjoner og pirke på hvordan en oppfører seg mellom øvelser. Jeg må hjernevaske henne på at det er vanvittig moro å være i utgangsposisjon, slik at det skal bli enklere å få henne klar for hver nye øvelse. Hun har aldri vært en hund som oppsøker min venstre side i en flott sitt fra ulike vinkler, men så har jeg heller ikke jobbet så mye med det med henne. Så jeg må gjøre henne mer posisjonssugen. Det vil jo også gi meg mye gratis i forhold til å diskriminere bort alt annet som virker spennende i avslutningen av øvelsene. Da behøver jeg heller ikke å taue henne så mye rundt i ringen, jeg kan slappe mer av og stole på at hun blir i ringen og gjerne oppsøker utgangsposisjon når jeg sier at hun skal det. Vi har trent altfor mye enkeltøvelser og pirket moment, vi må sette det sammen til et konkurranseprogram også.
En annen ting vi skal trene på, er kjappere og gladere neddekker. Jeg tror nok litt av problemet er at jeg har brukt dekk som time out når vi har hatt konflikter, så det ligger en liten straff-dimensjon i det for henne, og dermed blir de litt motvillige og motstridende for henne. Gode tips til innlæring av kjappe dekker er hjertelig velkomment. Jeg har forsøkt å bruke snaddermat som jeg fører kjapt ned mot bakken foran henne, men det gir ikke ønsket resultat. Hun blir sittende og bruker poten for å "grave" maten ut av neven min, eller stirrer hypnotiserende på meg mens det drypper fra munnen!

Ellers var det hyggelig å være på stevne i går, selv om det ble en lang dag. Jeg skravlet med kjentfolk, fikk tittet på masse LP, litt agility og venner som deltok på valpeshowet. Det er snålt, men en kommer så lett i snakk med fremmede folk på slike stevner. Jeg var møkksliten da jeg kom hjem, og dagen i dag har vært en real dagen derpå med vondt i kroppen og vondt i sjelen. Men det er verdt det når en får jobbe med hunden sin, lære mer om LP og oppleve så mye mestring i løpet av noen minutter i en konkurransering.

Ingenting

Det er rart med det, selv om en går hjemme hver dag og av og til må sjekke med kalenderen på laptop'en hvilken dag det er - så vil jeg gjerne ha helg og helgefølelse, jeg også! I dag hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke skulle gjøre en dritt, og bare hvile - med det resultat at jeg faktisk har fått gjort en hel del. Det er lett å innfri når forventningen er minimalisert :D

X'en og jeg sov til jeg våknet, det er deilig, vite at en ikke må opp og rekke noe, men kan sove til en føler seg uthvilt, eller ikke får sove lenger. Etterfulgt av en sløv morgen med kosestund i senga sammen med hunden, sen frokost hvor jeg både kokte meg egg og kakao (rett i koppen, men vannet må kokes det og).

Magedreiningspøkelset har fått fast plass på skuldra mi, og det er visse forholdsregler jeg liker å ta. Jeg vet ikke hvor mye det har for seg, når en vet at hunder som lever etter lignende regler likevel får mageutspilning/-dreining. Men det gir meg en ro, og det er ikke så vanskelig å følge reglene for meg. Så hos meg er det alltid ei god pause mellom fôring og tur. Det er klart at når jeg skal på jobb har jeg ingen skrupler med å gi X'en mat, lufte henne i bånd så hun får tømt blæra, og deretter dra fra henne. Men om vi skal på tur, vil jeg ikke gi henne mat rett før eller rett etterpå. Så etter at hun hadde fått frokost i dag sullet jeg rundt i huset og fikk pakket ned mer kjøkkenutstyr - nå må jeg få lest ferdig helgas Aftenposten for å få pakket inn de største tingene. Og jaggu rørte jeg ihop en gjærdeig, fikk lyst til å lage litt helgekos og god niste for morgendagen.

I dag har vært en aldeles nydelig dag, med så å si blå himmel og sol. Fuglene kvitrer i hagen, og det sildrer lett av smeltevann fra takrenner og nedover skråninger. Våren kommer. Flere steder hvor det er brøytet er det kommet fram bar bakke - med gjørme og stas...
På dagens tur droppet jeg faktisk jakka og lot den ligge hjemme, jeg kjente på gårsdagens tur at den ble litt vel varm nå. På tide å ta fram en lettere jakke snart. I dag gikk jeg tur i en tynn ullgrenser og en tynn fleecegenser. Jeg liker snøen og vinteren, men det er deilig å kunne gå litt lettere kledd også.

Snøen i skogen er råtten og ekkel nå, så akkurat i dag orket ikke kroppen min å bakste med slikt føre. Det ble til at vi fulgte brøytede småveier og lagde oss en sløyfe. Men for å akvitisere og mosjonere X'en ekstra, benyttet jeg meg av brøytehauger og skråninger med slik råtten snø. Samtidig fikk X'en trent litt på å sanse seg og adlyde kommandoer. Nå har jeg som praksis at vi ikke skal trene lydighet dagen før et stevne, da skal det bare være lek og moro, fri i hodet og kroppslig utfoldelse. Men jeg tror ikke hun anså det vi gjorde i dag som trening.
Hun måtte sitte og vente, mens jeg kastet en enslig frolic så langt avgårde oppover skråningen jeg klarte. På min kommando fikk hun lov til å løpe avgårde og finne godbiten. Det er ganske tungt å base i slik snø, så det ble fin kondisjonstrening for henne, og latmannstrening for eieren, hehehe.
Ganske raskt endret jeg taktikk for å innføre en vanskeligere dimensjon. Hun måtte sitte med ryggen til mens jeg kastet godbiten, slik at hun ikke kunne følge med og se hvor den landet. Dermed måtte hun bruke nesa for å finne den, og følgelig bevege seg mer i snøen.
Det kjipe er jo at en slik liten godbit ikke er så lett å kaste langt, de har ikke noe tyngde som hjelper den avgårde. Men, X'en hadde tydelig moro, der hun logret og sitret og søkte rundt i snøskråninger.
Det skal ikke alltid så mye til for å variere turene og gi litt mer aktivitet for disse hundene våre.

Jeg har vel begått kardinalsynd nummer 1 for fotografer i dag - så nydelig vær, og jeg lot bevisst kameraet ligge hjemme. Jeg orket ikke å bære med meg det tunge speilreflekskameraet, kroppen var sliten nok i dag.
Jeg kjenner mer og mer at jeg ønsker meg et enkelt kompaktkamera som jeg kan ta med på slike dager, som kan ligge trygt i ei lomme og tas fram ved behov. Jeg har ofte med mobilen, men kvaliteten der er simpelthen ikke noe jeg synes er stas å blogge med så ofte. Jeg trenger for så vidt også ny mobil snart, for jeg har mistet en tast og skjermen begynner å bli ripete. Men jeg vil heller ha et kompaktkamera med filmfunksjon, de holder veldig høy kvalitet og ingen mobil kan slå dem på det. Jeg får skrive det på ønskelista til nissen. Bare så synd det er trekvart år igjen til han kommer tilbake :D

Det har også vært spadag på Bjørndal i dag, og X'en fikk et grundig bad. Det er nesten to måneder siden sist, jeg har rett og slett ikke orket innimellom fotografering av heimen og visninger. Det blir mye pels på badet etter et bernerbad, og jeg har vært rimelig standby for visning i det siste, dermed har det passet dårlig å bade henne. Vanligvis hadde jeg badet henne oftere, også for å hjelpe pelsen av og på igjen.
Men med visningsfri helg var det dags for bad. Såpevannet som rant av henne var faktisk brunt, en skulle ikke tro de kunne bli så skitne når det er hvit snø ute og dette huset vaskes grundig omtrent ukentlig for visninger. Men nå er hun ren og fluffy, og ser jo nesten ut som om hun har pels :D

Jeg ser at pelsen kommer gradvis tilbake, og hun har også begynt med den typiske skvettingen på tur. Så jeg blir overrasket om hun utsetter løpetiden nå for parring. Men, jeg tar ingenting for gitt, og er klar for å dra når som helst. Det eneste som gjenstår fra min side nå er progesteronprøve, booking av overnatting og herpesvaksiner. Og det kan jeg åpenbart ikke gjøre enda.

Her er forresten en liten filmsnutt fra BIR-bedømmelsen i bernerringen på Crufts i går. Crufts har lagt ut flere filmer fra ulike raser og gruppebedømmelsene på youtube, for den som er nysgjerrig og vil søke opp mer:

En dag med mest avslapping, men også litt fornuft, er snart over. Jeg må prøve å komme meg tidlig i seng i kveld, så jeg er våken og klar for stevnet i morgen. Niste er klar, og det ble skolebrød med RÅSA melis, som jeg skal foreta en smaksprøve av nå med en god film til:

Nedtelling

Det slo meg i stad at det bare er tre uker til jeg overtar nøkkelen på Mogreina, og det ga jo diverse tanker i hodet. Dels det vemodige ved å flytte, og at det nærmer seg. Og dels det praktiske, med ting som må ordnes. Så i dag har jeg pakket noen esker med kjøkkenting - jeg trenger neppe å ha stående framme servise til 12 personer de siste ukene jeg bor her, det er ikke nå jeg org'er stort middagsselskap :D Dessverre har jeg begrenset lagringsplass, i og med at huset fremdeles må være visningsklart, og bodene er nå fulle med esker og annet stæsj. Jeg får pakke til det er helt fullt, og pønske ut noe lurt etter det.

Så må en også ordne ting som strøm, internett og TV - i hvert fall de to første tingene er jeg nok like avhengig av. Det går ikke kabel inn til huset, så jeg må få TV via andre kilder, for eksempel antenne eller parabol. Jeg har vurdert mobilt bredbånd som nettkilde, men det er jo så mange aktører der ute. Er det noen som har noe å anbefale, i forhold til både TV og nett? Eventuelt frarådninger?

X'en og jeg fikk oss en fin tur i snøen i dag (vi går tur uten at jeg blogger om det også, altså, men i dag har jeg bilder, det gidder jeg ikke ta på hver tur vi går), jeg synes i grunnen det siste snøfallet var veldig velkomment. Det er da mye mer behagelig å gå tur nå, enn da vi bare hadde is og slaps. Det kan ikke være bare meg som mener det? Jeg skulle ønske det gikk an å gå direkte fra full vinter til grønn vår.
Her er et par bilder jeg tok av X'en, crappy mobilkvalitet i skumringen får gå:

Jeg tok også noen filmsnutter med mobilen hvor X'en boltrer seg i snøen med lek og godbitsøk. Jeg får dessverre ikke til å redigere mobilfilmene, verken sette de sammen til en film eller noe annet moro, så da får det heller bli flere småsnutter:

Ellers ble berner bedømt på Crufts i dag, og for de som er nysgjerrige på resultat, finnes de her.

Ja, og bloggen har fått en liten make over, jeg ble så lei av fargen jeg hadde her. For å synliggjøre de koselige kommentarene jeg får, har jeg også lagt til en app i menyen som viser de fem siste kommentarene.
Tusen takk til alle som gidder å lese bloggen!