Valpeshowdebut

Sukk, hvor blir tiden av? Det har skjedd så innmari mye som burde vært blogget om, men jeg har ikke nådd over noe. Jeg får se om jeg får gjort noe med det de neste dagene, for nå går vi etter planen inn i en litt roligere tid på hundefronten, og det er ikke så mye potensielt bloggmateriale framover, så da kan en jo blogge i retrospekt, ikke sant? For siden sist blogg har vi gått ny konkurranse, vi har gått på et meget bra kurs, Hudson har hatt besøk av sin nye eier, hans mulighet til å få reise til Australia har blitt avklart - og de har debutert på valpeshow! Og det er det jeg tenker å skrive om nå.

I og med at Hudson ikke kunne reise til planlagt tid, hev jeg meg rundt og fikk meldt på også ham til de to valpeshowene som var i helga. Foenix var for lengst påmeldt, jeg har gledet meg til å starte med ny valpeshowrunde, det er jo en eneste lang sjarmøretappe! For Hudson ville det være fin lærdom å ta med seg før avreise, litt ringtrening før karanteneoppholdet. Dessuten må jeg - uten fnugg av beskjedenhet - få lov til å si at jeg er ganske stolt av ham, han ser veldig fin ut så langt, så da er det jo veldig moro å få vise ham fram i norske ringer før han drar. Jeg kan vel trygt påstå at når han har reist til Australia, vil ikke han bli å se i noen europeisk ring igjen.

Lørdag var det påmeldt åtte valper og søndag var det påmeldt ni valper. Dessverre var Hudson og Foenix alene i de yngste klassene begge dager - det skjer så enormt mye utvikling fra yngste til eldste klasse, og jeg hadde håpet på noen i yngste klasse så jeg kunne ha noen å sammenligne mer realistisk med. Dessuten er det god trening for valpene - de har øvd mye på å springe pent med meg, men å løpe pent selv om andre valper løper foran eller bak har vi ikke fått trent på.

Jaja, det ble fire av fire mulige klasseseire i helga, hehehe. Hudson møtte begge dager i BHK sin "onkel" Ådne (Nøklebyåsen's Ådne, etter Ola, altså en halvbror av X'en). Foenix møtte lørdag i BTK sin "tante" Ålga (Nøklebyåsen's Ålga med Å) og søndag var det Irma (Ille Søte Irma av Hiselfoss) som vant. Det er ingen skam å bli plassert bak disse tre, og det er jo snart juniorklasse for disse.
Mitt mål for helga var å gi valpene gode opplevelser i ringen, og det fikk de virkelig. De storkoste seg, syntes det var helt fantastisk at så mange hadde valgt å komme til Letohallen den helga for å kose på DEM, de travet pent, de likte dommermennene, de sto så godt de kunne og gjorde etter min mening en veldig fin figur i ringen. Det var masse kos, skryt og godbiter for debutantene, så de erfarer at dette utstillingsgamet er bare moro.

Jeg måtte selvfølgelig skynde meg ut etter BHK for å bytte til Foenix i yngste tispeklasse. Da jeg kom tilbake med henne i ringen på lørdag, var jeg ikke kommet langt forbi ringtauet før dommer stoppet meg og spurte om det var "syrran". Så forklarte han meg hvor urettferdig det var å måtte sammenligne to valper som var i så forskjellig utvekslingsstadie og med såpass aldersforskjell - de månedene gjør tross alt en god del for valper. Men han likte virkelig valpene mine, og ville at jeg skulle vite at de var bra selv om vi ikke vant, han likte deres "knubbighet", sa han. Og det synes jeg var veldig hyggelig å høre, selvfølgelig, en blir stolt oppdretter da!
Vel, stolt oppdretter var jeg i grunnen hele helga, mens jeg beundret mine to plush puppies som tøffet rundt i hallen som den mest vanlige ting, hilste på folk, slo seg til ro i valpegrinda når de måtte det, sov midt i kaoset, ble med på alle mine innfall, logret fra halsbåndet og bakover i møte med kjentfolk, og logret fra hoftene og bakover i møte med fremmede. Jeg har fått så mye skryt av alt fra dommerne til fremmede, så det har vært en real kosehelg - en egotripp og en sjarmøretappe. Jeg elsker å stille valper!
Og jeg må i pur nybegynnerstil få si at jeg mistet et hjerteslag da jeg åpnet katalogen og så navnene til valpene. Latrudaer, på trykk, veldig ekte, veldig morsomt. Yeah yeah, det er de små gleder, ikke sant?

Bilde av Hudson tatt forrige uke, det ble ingen gode oppstillingsbilder av ham i helga, Letohallen er intet fotostudio...

Også et hodebilde, bare fordi han er så innmari søt og fotogen:

Foenix foran dommerbordet på søndag:

Foenix kan sette et bein foran det andre:

Hudson, litt mer i karpealderen, men det var X'en også, og hun har da fått en meget normal og fin overlinje lell:

To feil og du er ute

Første gang valpene kappet laptopladeren kan en si "uflaks". Men andre gangen det skjer, må en bare si "idioteier som ikke har lært". Valpene klarte å time kappingen i løpet av de beryktede dagene rett før ny innbetaling på konto, også var innbetalingen forsinket, så jeg måtte vente en uke igjen før jeg kunne ta meg råd til ny lader. Heldigvis hadde de kappet laderen på et annet sted enn sist - første gangen kostet ny lader nesten 800 kroner, men nå slapp jeg unna med en universaldel til 49 kroner. Men de trekkes i lommepengene, ja.
Det er for så vidt fremdeles snille valper, det er ikke mye de har tatt. Foenix tok av noen lister rundt trappegelenderet for flere uker siden, men de har jeg fremdeles og kan lime på igjen om jeg ikke skal bytte de ut. De har to ladere på samvittigheten, litt reklame, og to kubbelys. Jeg vet ikke hvorfor stearin er så godt, men de smasker det åpenbart gjerne i seg...

Siden sist har vi fått unna NKK Hamar. X'en var påmeldt i åpen klasse i et optimistisk håp om at hun hadde fått pelsen på plass igjen.
Særlig!
Hun er så langt nede i pels som jeg tror hun kan komme nå, og alt annet enn presentabel. Du vet hunden er særdeles naken når folk spør hvilken rase det er...

Og hvorfor X'en i det hele tatt var i Vikingskipet? Jo, jeg hadde selvfølgelig meldt på i LP1 også. Etter opprykket helga før hadde jeg bestemt meg for å forsøke å ha senkede skuldre og blåse i øvelser og poeng. Målet med konkurransen var å kunne trene på selve konkurransesettingen - forberede mentalt og ha fokus på hva vi gjør mellom øvelsene, hvordan vi går inn i ringen, hvordan jeg varmer opp, hva jeg gjør etter fellesdekk, før individuelt program, hvordan vi rett og slett får en bedre flyt og rytme i programmet, blir et bedre team og kan forbedre karakteren i helhetsinntrykk.

Jeg varmet litt opp utenfor ringen før fellesdekk for å få henne i rett modus og få kontakt. Vi var fjerde ekvipasje i fellesdekken, og hun satt og stirret utover i skipet på alt som skjedde, jeg slet med å holde kontakten hennes, og måtte ha dobbeltkommando på henne ned.

Jaja, jeg la henne i buret ved bernerringen, og gikk tilbake til LP-ringen for å se på Monica og Chilli som startet som nummer to. Med stor spenning og intens hoderegning kunne vi konstatere at hun til tross for null på fellesdekken klarte opprykket akkurat - imponerende! Gratulerer så mye, det er så fortjent!

Jeg hadde tenkt til å varme opp X'en litt uti programmet til den tredje ekvipasjen - men så viser det seg at de trakk seg etter fellesdekken, og det brått er min tur! Jeg løper tilbake til bernerringen, får X'en ut av buret, løper tilbake til LP-ringen og smetter innenfor ringbåndet...

Faens tette fører. Hvorfor må jeg bli så forbanna lydig? Jeg burde jo bedt om tid til å varme opp, jeg burde pustet med magen, jeg burde vært i stand til å få ringpersonalet til å vente på meg.
Jeg gidder ikke en gang å referere mer fra dette programmet - X'en var høy, hun hadde null kontakt, vi samarbeidet ikke, hun gjorde øvelser på gammel vane, fokus var all over the place, jeg ble frustrert, veien til helvete eskalerte for hver øvelse, jeg hørte folk ringside mumle om den stakkars hunden som ikke var startklar, til alt overmål satte X'en seg for å drite (og hun var godt luftet rett før fellesdekken), så fikk jeg kjeft for det av noen ringside, så sklei halsbåndet av X'en og hun tok noen kjeftende raptusrunder i ringen, og jeg var så forbanna på meg selv, så skuffa og så frustrert. Dette stevnet ble alt annet enn det jeg hadde tenkt det skulle få være, og jeg føler at den påmeldingsavgiften var noe så inni gamperæva bortkasta - jeg kunne like godt gått inn i åpen klasse og fått en "good" på grunn av pelsen, så hadde dagen vært fullbragt.

Som dere sikkert skjønner, har jeg ikke helt fått avreagert etter stevnet. Jeg vurderte en stund å droppe all trening og konkurransevirksomhet, dette var åpenbart ikke noe for oss, dette kan vi ikke, og det ble noen bitre tårer over skuffelsen. Jeg legger så mye følelser i alt jeg gjør, og da er nedturene så mye nærmere også. Jeg er et emosjonelt menneske, og med tanke på hvor sliten jeg er og hvor redusert helsa er for tiden, blir jeg mer sårbar. Men, det er ikke noe gøy å gjøre det bra om en ikke kan føle litt, så får en kjempe med nedturene også ;)

Valpene var med i bilen, men det var så varmt ute at jeg valgte å ta de med inn - det ble også rapportert over høyttaleranlegget om hunder som slet i varme biler.
Valpene entret Skipet sammen med sin mor og inntok omgivelsene med høy hale og attitude - dette var et morsomt sted! De fikk en runde hver alene rundt i Skipet, og syntes det var stas, men de var også flink til å ignorere og gå videre når jeg sa det. En kan ikke hilse på alle, nemlig. Standområdet hadde de også stor sans for; mange deilige lukter og tilsynelatende selvforsyning!
På et tidspunkt gikk Foenix med knallkontakt, uten at jeg hadde bedt om det, og da ble jeg så varm om hjertet! Flinke lille valpen!
Vi fant også en tom ring hvor vi fikk trent på å løpe fint og bli tatt på av "dommer", det nærmer seg jo valpeshow!

X'en er fremdeles verdens beste, og jeg vurderer å finne et LP-stevne til i år bare for å avslutte sesongen mer positivt. Men helgene er så få - hvorfor kan ikke noen arrangere et formiddagsstevne i hall en eller annen onsdag utover?

Nok er nok

Hundene og jeg tok en tur på trening i går, siden jeg fikk en fasjonabel invitasjon til middag på Den Gylne Måke først. Veldig koselig selskap i Siri og Jeanette, godt å skravle bikkje med bra mennesker!

På treningen ga jeg X'en en kjapp og lett økt. Jeg regnet med at hun var sliten etter helga, så jeg fokuserte på gamle øvelser og høy belønningsfrekvens.
Det vil si at vi gikk lineføring og jeg belønnet hyppig når hun var i god posisjon, samtidig som jeg forsøkte å gi henne noen overrasker ved å gå i åttetall og serpentiner - et tips jeg har fått for å få en mer oppmerksom hund, at det skjer mer i lineføring/FVF enn rett fram og vinkler.
Avslutningsvis tok jeg en avstandskommando hvor X'en for en gangs skyld reiste seg på første kommando - så da belønnet jeg det og avsluttet.

Deretter fikk valpene hver sin gode økt. Mye av økta består bare i å være med meg på banen, se på livet, hilse på hunder og mennesker, ignorere hunder, få belønning for å ha kontakt med meg, kunne kjede seg litt i bånd mens jeg skravler med folk, og slikt. Jeg var nemlig ikke flink til å gjøre det med X'en som valp - da skjedde det alltid noe, og hun har dermed slitt litt med å kjede seg, akseptere at det blir passivt en stund.

Valpene fikk også trene på utstilling, hvor jeg jobber med å stå pent, løpe pent, og få sjekket tenner og eventuelle baller av diverse tanter på treningsplassen.

De er så flinke, men også veldig forskjellige. Ringgi har et jevnt, bestemt tempo, bra steglengde - men synes det er lettest å løpe bak meg, da ser han jo hvor han skal. Stakkaren har jo ikke lært helt å gå i bånd enda, men med en godbit foran nesa løper han flott ved min side. Foenix, derimot, kan ikke få godbit per i dag, for da løper hun på to bein og hogger etter fingrene for å få tak i godbiten, det lille matvraket. Hun er mer energisk og har mye sprut, så hun må temmes litt for ikke å gallopere - men når hun traver, føles det også veldig godt i lenka, hun langer ut og hun vil med mer trening trolig fint kunne løpe litt foran meg i lenka, hvilket jeg synes er stilig.

De er også forskjellige når de skal stå - Ringgi er en traust traktor som står stødig og rolig på sine fire bein, han står og står og er bare pen. Foenix har mer makk i rumpa, er nysgjerrig på hånda mi som flytter på bakbeinet, skal bare slenge en suss i min retning, eller kanskje sette ei hoggtann i nesa mi, hun skal hoppe litt rundt og hun skal teste om hun får belønning for å gjøre andre ting også. Men herlighet, de er drøyt tre måneder gamle, og viser kjempefin progresjon for hver gang vi trener. Foenix har begynt å forstå at det lønner seg å stå med fire bein i bakken for å få godbit, og om hun bare kan stå rolig kan en jo få flyttet litt på noen bein også :D
Misforstå meg rett - de får korte treningsøkter, med lave krav og mye belønning - alt skal være positivt og som en lek for valpene.
Jeg er så svak for Foenix, hun er en valp som spruter av iver, hun har så mange kreative ideer, hun lærer fort, og hun logrer hele tiden. Jeg er så glad for at jeg beholdt henne.

Jeg fylte bilen med bikkjer og dro på trening i dag også, men jeg kjente da jeg kom dit at jeg var møkkasliten og lei, det har vært stevne og trening tre dager på rad, nok er nok, dette var jeg lei og orket ikke. Så jeg dro igjen etter ti minutter, og har slækket i sofaen resten av kvelden med en snorkende X'en vekselsvis i armkroken og fotenden. Det blir ikke mer lydighet på noen dager nå, jeg er ikke så hardcore, vi liker avveksling både tobeinte og firbeinte.

I rykk og napp

Da er konkurransehelgen vel overstått - med D-spor på lørdag og lydighet klasse 1 på søndag la jeg kanskje terskelen høyt etter et halvt år uten konkurranse, men det er ikke så mange stevner å ta av på høsten, og jeg ville få sjekket mest mulig om hvor X'en ligger på de ulike øvelsene, så vi vet hva vi skal fokusere på i treningen framover.

Lørdag førte bruksstevnet oss til Larvik. Jeg følte meg ikke helt opplagt for dette etter bare to timer med søvn - og den ene timen ble en bonustime da jeg klarte å forsove meg, og bråvåknet fem minutter før jeg skulle ha reist! Det ble ikke bedre tid av dårlig merket omkjøring i Oslo heller, så jeg var litt stresset og oppkavet. Heldigvis hadde jeg beregnet god tid nedover, så jeg endte med å ankomme kun ti minutter etter planen.

Spor var første post på programmet. Terrenget lå på andre siden av et stort jorde, så vi tok med oss hundene og bandt i skogkanten mens sporene ble lagt. For vår del er det egentlig en fordel, for X'en blir så utrolig motivert av å se meg gå ut spor.
Terrenget var en blanding av knusktørt/dødt og veldig vått. Vi krysset to småbekker og gikk langs en annen, blant annet.
X'en var høy da jeg selet på henne, og jeg fryktet at hun skulle koke over. Men det gikk veldig bra når hun fikk starte på sporet sitt, hun visste jo hva hun skulle.
Hun holdt et fint tempo, var ivrig og jobbet lekent og villig. Jeg synes hun gikk veldig bra til seg å være, og fulgte godt der jeg mente å huske at jeg hadde lagt sporet. Som vanlig sjekker hun ut i flere retninger ved sporets start og ved vinkler, men ellers synes jeg hun gikk bra.
Første pinne plukket hun og gikk videre med, men da jeg så at hun hadde funnet den fikk jeg lett kalt henne til meg for avlevering og ros. Hun fortsatte også lett på sporet videre, og det har vært et problem i treningen for henne - mulig jeg roser for mye så hun mister takten, og må finne en bedre balanse der.
Andre pinne gikk hun over, uten at jeg helt vet hvorfor - mulig det gikk litt for fort der, eller at hun bare ikke er pinnetrygg nok enda.
Sluttpinnen fant hun lett, og selv om vi ikke har gått så lange spor siden før parring, var hun mer enn klar for å gå mer.
Dommer ga oss 7 poeng i sporet, og med tanke på at det automatisk er to poeng trekk for å gå over en pinne er jeg kjempefornøyd. Han synes hun hadde litt mye pendling her og der, men jeg vet jo at hun gikk kjempebra til seg å være - mer trening og mer rutine, så vil hun gå stødigere også.
Dommer og "ringpersonellet" i Larvik og omegn Hundeklubb var for øvrig meget hyggelige bekjentskap, og de kom med mange gode treningsråd videre. Også ble jeg så varm i hjertet når dommeren etter sporet snakket om "når dere kommer til C-klassen" (at jeg da kan plukke pinnene som X'en går over, om jeg ser de selv). Tenk at noen tror at vi kan komme oss videre?

Tilbake til klubbhuset var det budføring og lydighet.
Budføringen nullet vi på - X'en flyttet seg ikke før på tredje kommando, og da tok jeg et steg fram samtidig. Etter avtale sørget figurant da for å være skikkelig klovn og moro, slik at det ble en fin treningsøkt for de hundene som ikke gjorde øvelsen. På figurantens kommando kom X'en tilbake med en gang. Men, som jeg kan huske har vi trent budføring en eneste gang etter parring, så kanskje ikke så rart om X'en ikke husket hva det handlet om?

Gressbanen var ikke helt plan, det var gjørmete og tungt å gå etter alt regnet som har vært, og jeg fikk aldri noen bra rytme der ute. Det er ingen god unnskyldning, men litt forklaring.
På lineføringen kom jeg aldri helt inn i rett tempo og flyt, og da kan ikke hunden gå så bra heller. X'en hang, jeg brukte lina mye, hun fikk ikke med seg alle holdter, de hun fikk med seg var skjeve, jeg brukte dobbeltkommandoer og det var en pine å gå en lang og krevende lineføring. 6 poeng var bedre enn forventet, jeg trodde vi strøk.
Null fikk vi derimot på forangående i line som vi sto over, dekk under marsj (enda så mye vi har trent på den dekket hun ikke før jeg hadde gått unna og snudd), apportering (hun ga meg fingeren og nektet avlevering) og hopp over hinder (hun landet skjevt, la seg enda skjevere og gikk dermed rett fram og rundt hinderet på vei tilbake).
Men, jeg trøster meg med at hun har to bankers øvelser som - bank i bordet og kryss fingrene - ikke svikter. På innkallingen fikk vi 9.5, noe trekk for skjev sitt. På fellesdekken fikk vi full score.

Det ble 142 poeng til sammen, og en fjerdeplass av seks møtte - så det var flere som hadde en vanskelig dag.

Jeg er på den ene siden skuffet over lydigheten, og på den andre siden er jeg ikke overrasket - vi trenger mer trygghet og generalisering på de øvelsene. På en veldig god dag kunne hun gjort det bra, men det var mer nærliggende at en øvelse ville gå dritt. Men at alle skulle gå dritt? Jaja, vi skal ikke gi oss. Om vi får bare 5 i alle øvelsene vi nullet på nå, og beholder øvrige poeng, er det mer enn nok til opprykk, faktisk. Vi er 18 poeng unna å få et godkjent spor, og det er det vi har som mål i bruksen per i dag.
Det er ikke flere stevner i år, men da har vi et halvt år til å trene for vårsesongen. Da, dere!

På vei hjem stoppet vi i Sandefjord for å besøke Miko (Latrudas Fingers Crossed), men det besøket skal få en egen blogg.

Lørdag kveld var jeg så sliten og trøtt etter en lang dag, så jeg vurderte sterkt å droppe søndagens stevne. Heldigvis var det senere oppmøte og kortere kjøredistanse, så jeg kunne sove litt lenger, og kom meg likevel opp og avgårde søndag morgen. Jeg krysset fingrene for startnummer i andre fellesdekk, slik at jeg kunne lufte hunder, spise frokost, tisse og våkne litt på stevneplassen.

Dumt.

Jeg hadde startnummer 1, jeg...

Jaja, jeg fikk luftet X'en godt, og jeg fulgte deretter planen om å korrigere ethvert forsøk på snusing rundt og i ringen.

Tannvisningen gikk supert, 10 poeng, og hun satt med super kontakt mens dommer hilste på de øvrige ekvipasjene (åtte ekvipasjer i fellesdekken) - vanligvis en veldig kjedelig ventetid for X'en som gjør at hun tester ting. Jeg pratet lavt til henne, roste og skrøt av henne, og hun så skikkelig fokusert og oppmerksom ut.
Fellesdekk - hun la seg kjappere enn vanlig, og lå helt stille - tidvis med flatdekk uten at jeg noen gang har bedt henne om det. Hun var kanskje någet kjapp opp igjen etterpå, men dommeren så ikke det, og vi fikk 10 poeng. Dommer kommenterte at hun var kjapt opp og ned for å være så tung.

Deretter ut for oppvarming, og jeg klarte å holde meg rolig, ikke føle et press på å komme tilbake i ringen. Jeg fikk gjort det jeg ville, og jeg sørget fortsatt for at hun ikke får snuse og sose rundt, med kontakt på vei inn i ringen igjen.

Lineføringen var særdeles mye bedre enn dagen før, men litt tauing ble det... Sakte marsj var heller ikke så pen og hun falt noe ut. 7.5 poeng.
Under dekk fra holdt stoppet hun under innmarsjen for å klø seg. Jeg gikk tilbake for å hente henne, og resten av øvelsen gikk supert. Dommer sa jeg egentlig hadde brutt øvelsen ved å gå tilbake, men fordi hovedmomentet ble så bra utført skulle han være snill og gi oss 5 poeng. Da vet jeg i hvert fall det til senere - heller vente på hunden/kalle henne til meg, enn å gå tilbake til henne. Jeg tok ikke i henne, men startet innmarsjen på nytt fra der hun satt.
Innkalling fra sitt, 9 poeng. Rask respons, kjapp i farta, skjev sitt - jeg digger henne der!
Stå under marsj 7.5 poeng. Hun har en lei tendens til å sakke av ved innmarsjen, så jeg må jobbe mer der - jeg safer nå inn øvelsen ved å slenge på en "stå" mens hun bremser ned i god tid før dommeren, og likevel går hun et par steg etterpå. Møkkaøvelse...
Fritt hopp over hinder bragte oss 9 poeng. Hun satt rolig, kom kjapt og ivrig, og det var sikkert den skjeve sitten som trakk for oss. Jeg klager ikke!
Avstandskommandering 8 poeng - jeg måtte ha en dobbeltkommando på oppsitten. Det skjer ofte, men vi jobber med det.
Helhetsinntrykk 7 - det er min skyld og handler om hvordan jeg fikler med X'en mellom og før øvelsene. Jeg må få mer rutine og trygghet der.

Jeg var kjempefornøyd da jeg gikk ut av ringen - X'en var tidvis heit og småbjeffet mellom et par øvelser, men jeg holdt hodet kaldt og hadde henne under kontroll. Jeg klarte å puste og jeg følte meg rimelig komfortabel i konkurranseringen - det var stor forskjell fra dagen før. Så uavhengig av poengsum, var jeg godt fornøyd med denne gjennomkjøringen.
Jeg husker aldri poengene jeg får underveis og koeff'ene, så jeg ante ikke poengsummen. Dog fikk jeg etter hvert et håp om en god plassering, når jeg så den ene ekvipasjen etter den andre nulle på både en og to øvelser. Jeg har ikke altfor god konkurranseselvtillit, så i LP håper jeg alltid at jeg ikke skal bli sist, at vi i hvert fall skal klare å slå én ekvipasje, at vi ikke skal være dårligst.

Det var 18 påmeldt i klassen og tok sin tid, så X'en fikk hvile i bilen med griseøre, mens jeg tok ut valpene hver sin gang, og fikk i meg noe frokost.

Så var det tid for premieutdeling. Det ene nummeret etter det andre ble ropt opp, og jeg ventet på å få høre startnummer 1. Poengsummene ble høyere og høyere, og jeg begynte å få puls og religiøse takter, mens jeg ba om at jeg ikke måtte ha fått 159.5 poeng. Hva som helst, bare ikke det. Jeg prøvde å roe meg ned, kritikken min måtte være glemt eller ligge feilsortert, det kunne ikke ha gått så bra - vi fikk jo bare 5 på dekk fra holdt, det var ikke et perfekt stevne.
Og så kom det - på fjerdeplass, katalognummer 1 med 160.5 poeng! Åh herregud som jeg jublet - førstepremie og opprykk til klasse 2! Jeg måtte felle noen tårer mens jeg bare lo, og måtte ta imot en pose med godbiter, sløyfer og en pokal. X'en tok av når jeg ble så emosjonell, så først nappet hun kritikken ut av hånda mi og fikk revet den i fem biter før jeg fikk stoppet henne. Så flerret hun opp bæreposen, og uten at jeg vet hvordan det skjedde knakk lokket på pokalen også! Fine lydighetshunden, det! :D

Prikken over i'en ble fotografering av oss fire som fikk førstepremie - det føltes så bra å få være med på et slikt bilde, endelig var vi en del av kremen!
Noen ler sikkert av meg, men jeg var så innmari glad for å få til dette, og det betyr så mye for meg.
Jeg vet at det ikke var noe solid opprykk, men hey, grensa går ved 160 poeng, og nå var vi på rett side.

Vi kommer ikke til å sprette opp i klasse 2 med en gang. Vi trenger fremdeles mer konkurranseerfaring, jeg trenger mer rutine og trygghet, og vi må bli mer stabile. Dessuten har vi ikke klasse 2-programmet inne. Flere av øvelsene er også i D-spor (hinderet, dekk under marsj, apporten), så jeg kan bruke bruksen til å få sjekket status for klasse 2-programmet. Vi har en lang vinter å trene på, så får vi se hva som skjer når snøen går.
Vi har inne et par påmeldinger til i klasse 1 i år, og jeg er forberedt på at vi kan være nede på lave poengsummer igjen da. Men det var innmari moro å klare opprykket i helga, da fikk jeg fornyet tro på at vi har noe i dette gamet å gjøre. For ikke å snakke om at det faktisk er et halvt år siden vi konkurrerte sist og X'en har hatt minimalt med trening mellom parring og valpelevering, så dette er knallbra! Jeg er imponert over henne, også at hun presterte enda bedre på konkurransedag nummer 2!