Pedikyr i solnedgang

X'en har fått pedikyr i kveld - kloklipp, stell av potepels og ny bandasje på den oppkuttede poten. Det er så deilig å ha stellebord og få henne opp i arbeidshøyde. Hun har tydeligvis ikke så veldig mye imot bordet selv, for hun blir ofte liggende på bordet lenge etter at hun har fått frikommando. Da gjerne akkompagnert av et blikk som sier "damen, du må gi meg godbit, jeg er jo flink og ligger her helt rolig!" Søta!

Stakkars X'en

Stakkars X'en kuttet seg på et eller annet under badingen i går. Hun virker uberørt, men vi har på desinfiserende middel og en liten bandasje for det. Det gjelder altså ei tredepute på venstre bakbein, for de som ikke ser den digre bandasjen... Det var litt skarpe steiner på bunnen, og da er det fort gjort å få seg et kutt. Ingen halting eller andre smertetegn, så det blir nok ikke amputasjon denne gangen heller. Eier har det verre enn hund :-) Vi håper bare det gror helt fint før vi skal på kurs til uka, så vi kan starte med fire friske poter.

Sommerferie-helg

Jeg har en uke til på jobb før vi skal ha litt ferie, men vi har lekt sommerferie i helga for det. Fredag gjorde vi minst mulig, bare slappet av, koste meg med reker og jordbær, og gikk tur med X'en sent på kvelden/natta når det går an å puste...

I går hadde vi besøk av familien for grilling og kos, jeg lekte med kamera og fikk disse motivene, en smak av sommer:











I dag har vi jaggu også tatt det med ro, men fant ut at vi trengte å kjøle oss ned. Norma og Anette synes også det er varmt, så de ble gjerne med på badetur. Målet var for så vidt også å trene LP, men når det kom til stykket fristet det ikke i varmen. Det er greit å være så oppegående at en kan belønne og korrigere på rett tidspunkt og riktig måte... Sløve hjerner kokt av varme-dag i dag... Så da ble det bare bad, lek og moro for oss fire, og det var i grunnen veldig koselig det og!
Vi var heldig og fant ei bukt som ikke var så folksom, så det var mulig å la hundene bade uten å være til sjenanse for andre. X'en begynte med sin sedvanlige vassing og plasking, men ble etter hvert så giret på flyteapporten som Norma lekte med at hun dristet seg lenger og lenger ut - og brått var hun så langt ute at hun måtte svømme litt. Og dermed var det gjort, og X'en kunne svømme fram og tilbake, rundt og rundt, opp på stranda, ut i vannet igjen uten problem. En barriere var brutt, flinkeste dyret mitt! Vi hadde også pønsket ut en strategi om at det kanskje var lettere å gå lenger ut i vannet - så hun måtte svømme - hvis også jeg var i vannet, så dermed ble det til at jeg også vasset uti. Jeg er ikke så skrekkelig glad i å bade, jeg sliter med vannskrekk etter en drukningsulykke på ungdomsskolen. Men om jeg får forberedt meg mentalt en stund, og har en god dag, kan jeg våge meg uti vannet. Og jeg hadde tenkt lenge på at jeg ville forsøke, for å få X'en til å svømme. Så da fikk også jeg brutt noen barrierer i dag, det endte nemlig med at jeg også la forsiktig på svøm og slapp taket. X'en og jeg svømte fint sammen, ingen kaving eller livreddingsforsøk, så da vet en jo det til en annen gang.
Hundene var nok en drøy time i vannet, før vi gikk til en tom gresslette hvor de kunne få løpe litt. Det ble noen obligatoriske "du har ballen jeg vil ha"-jaktrunder, før de la seg ende ned rundt oss, slitne og fornøyd. Lufttørking og kos, og fire fornøyde jenter kunne etter hvert dra hjem fra en fin badetur. Og jeg har fått en hund som svømmer!





Flere badebilder her.

Vi når stadig nye dybder

Hehe, andre hadde kanskje valgt å holde kjeft om det X’en og jeg har gjort i dag, men jeg gidder ikke – en får ta med seg oppturer og nedturer i hundeholdet, og har en valgt å blogge fra hundeholdet tar en med noen av nedturene.

X’en og jeg deltok på uoffisielt lydighetsstevne i dag – jeg fant annonsen på mandag, påmeldingsfristen var egentlig søndag, men jeg ringte og neida, ikke noe problem å få bli med. Jeg tenkte det kunne være en god anledning til å få mer konkurransetrening.

Stevnet begynte klokka seks, så jeg dro fra jobb litt over fire, tenkte at da hadde jeg god tid. Vel vet jeg det kan være litt kø ut av byen, men at jeg skulle bruke over halvannen time til Ås hadde jeg aldri sett for meg. Jeg kjører jo aldri fra jobb på det tidspunktet ellers, slutter aldri tidligere enn fem. Så det var litt av en oppladning, halvannen time i bilen i solsteika! Vi var varme og tørste begge to da vi kom fram. Heldigvis var arrangør litt forsinket, så vi fikk tid til både å drikke, tisse, drikke litt til, og varme opp. Jeg merket at X’en ikke var helt med, hadde ikke noe sprut og engasjement, så jeg jobbet mye med å belønne kontakt og oppmerksomhet.

Så var vi i gang, med hele to hunder i klasse 1.

Tannvisning, X’en sitter som hun skal, tier.

Fellesdekk, hun legger seg greit, ikke så mye snusing som jeg har sett de to forrige gangene (og det er ikke noe vi har rukket å trene på enda heller). Vi går tilbake, og bare en meter eller to før jeg kommer til henne spretter hun opp – akutt loppe som klør! Vi får 7.5, dommer sier ikke hva hun trekker for, så jeg antar hun trakk såpass for at hun spratt opp for tidlig.

Lineføring, hunden er ikke med, men som vanlig går hun seg opp. Vi går en L, og den første veien er det subbing, hun gjør ikke holdt, følger ikke med i vendingen så jeg snubler i henne, og det er bare klabb, jeg må dra henne. På returen går det så mye bedre, da får vi også en springmarsj, og det er jo moro! Vi hadde saktemarsj første veien… Jeg var for varm og klam til å orke å gå fortere enn jeg gikk, vi hadde det vel ikke så moro akkurat der. Men vi fikk 6.

Fri ved foten, der benyttet X’en anledningen til å fortelle hvor kjedelig dette var, og stakk ut av ringen, og rett inn i bygningen ved siden av. Jeg etter, og ser i alle rom som er der, til jeg oppdager en trapp opp til andre etasje. Øverst i trappa står X’en, logrer og boffer, og løper av gårde. Jeg ser ikke hvor hun går, så jeg må innom alle rom på begge sider av gangen, før jeg finner henne innerst – hun er jo ikke dum, vet hvor det lønner seg å gjemme seg! I fall noen lurer, det ble en null, gitt!

Dekk fra holdt, i det jeg stopper for å gjøre holdt forsvinner X’en igjen, det var ikke noe moro.
Dommer spør da om jeg har en leke som hunden synes er morsom som jeg kan bruke for å motivere henne, så hun ikke får erfart at det fungerer å løpe fra meg. Jeg går til bilen for å hente en kul ball, og der står faktisk X’en med to bein på stigbrettet og håper at jeg skal åpne burdøra. Jeg piper med ballen, overser henne, og går tilbake til ringen. Piper litt til, og da er det ei jente som kommer i fulle farta og vil være med!
Null på dekk fra holdt, og vi går videre. Jeg tenker at nå får vi null på resten, men driter i det, jeg vil bare gjennomføre og få treningen.

Innkalling, X’en sitter fint, så fint at jeg må bruke dobbeltkommando for å få henne til meg – men da kommer hun også i høyt tempo, dog noe lavere enn før. Jeg husker ikke helt, jeg mener at hun runder meg som vanlig, men blir stående litt foran meg, logrende og vente på ball eller moro eller hva nå som skjer i hodet hennes. Men vi fikk null, så det er mulig jeg husker feil, at hun var så vidt ute av ringen? Eller kan en få null for dobbeltkommando på innkalling og manglende avslutning? Dommer hadde som sagt ikke noen åpen bedømmelse, og jeg tenkte ikke på å spørre siden jeg da trodde jeg fikk null på alt uansett.

På dette tidspunktet spør dommer om jeg ikke vil bryte, men nei, sier jeg, vi fortsetter, det er jeg som bestemmer om vi trener eller ikke, X’en skal ikke få styre det.

Så vi fortsetter med stå under marsj. Jeg bruker ballen for å trigge henne litt, vi begynner å gå, hun går på i et forrykende tempo, jeg jogger etter for å ta henne igjen, på høyde med dommer brøler jeg stå, jeg kommer meg så vidt foran henne og sier stå en gang til, og slenger på en hånd foran snuta, og deretter avslutter øvelsen som vi skal. Og vi får 5! Andre dommere har jo automatisk nullet for to ståkommandoer på den øvelsen, så der tror jeg kanskje dommeren var snill. Men jeg klager ikke, det er jo hyggelig å få karakter i noen øvelser!

Til slutt er det hopp over hinder, som jeg synes vi gjennomfører greit – litt lite elegant inn- og utmarsj, men fint hopp. Fem, så litt usikker på hva som trakk så mye der, når jeg sammenligner med tidligere hopp. Men, spiller ingen rolle.

I helhet fikk vi null, og det var nok rimelig fortjent i dag…
Summen ble ufattelige 69.5 poeng :-D

Jeg trodde altså at jeg fikk null på alle øvelser etter dekk fra holdt, siden jeg hadde med meg ball i ringen. Men så kom klasse 2 inn i ringen, og der hadde alle med seg biteskinn og godbiter og draleke og alt mulig rart – og dommer trakk ingenting for det!
Så, jeg tenkte at det var et ordinært, men uoffisielt stevne. Mens arrangør har sagt til dommer at det er lov til å belønne mellom øvelsene, for å gjøre det ekstra morsomt og spennende i ringen. Som arrangør sa, de har slike stevner for at hundene skal lære at det kan komme overraskelser også på konkurranse. Og det er jo fantastisk å få gå slike stevner! Så jeg kommer gjerne tilbake, de snakket om å ha et nytt i august. De fem (!) andre som deltok på stevne forsto jeg som alle tilhørte arrangørklubben og trente med dem, så de var jo inneforstått med ”spillereglene”, mens jeg som outsider tok dette som et ordinært stevne. Jaja, sånt skjer.

Men vi kom jo på andreplass, hurra for pallplass liksom! :-D Premie fikk vi også – treningsdagbok til meg og ”oral health care-sticks” til X’en.

Jeg synes det er positivt at tannvisning er bankers. Jeg synes det er positivt at X’ens hopper hinder selv på dårlige dager, med tanke på hvor kraftige aversjoner hun hadde for det møkkahinderet. Jeg synes det er positivt at jeg beholder humøret, selv om X’en forlater ringen. OK, humøret og spruten min var ikke som vanlig, jeg var påvirket av vær og lang arbeidsdag og tørste og dritt, men jeg ble verken sur eller sint på X’en.

Etter at konkurransen var ferdig tok jeg med meg X’en og en favorittleke hun ikke har sett siden september inn i ringen, jeg giret henne opp, gikk to skritt fri ved foten, og belønnet masse med lek, gikk fire skritt, belønnet masse med samme leke, gikk fire nye skritt, belønnet masse og avsluttet. Vanligvis girer jeg henne ikke opp så mye før konkurranse, fordi hun bikker over, blir hoppete og skal leke. Men på dager som dette må jeg kanskje gi enda mer av meg selv og hjelpe henne å legge forholdene til rette for å kunne jobbe. På den ene siden var hun påvirket av varmen, men på den annen side er du ikke så veldig påvirket av varmen når du fremdeles kan løpe hurtig på innkalling, kan jobbe på noen øvelser, og kan leke som en gal med long time no see-leken sin! Det er ikke varmen det står på, det er motivasjonen som er primærproblemet vårt. X’en kan øvelsene, men jeg må – igjen – gå i meg selv og bli mer morsom. Jamfør forrige bloggen min, så må jeg lære X’en at lek er MED MEG, at jeg ikke bare er en ballutspytter, men at leken kommer fra meg. Vi må på lekekurs!

For vi pingler ikke ut etter en litt dårlig dag med mange smultringer – vi forsøker igjen!

St. Hansfeiring

Jeg har i grunnen ikke så sterkt forhold til St. Hans, kan ikke huske at jeg har pleid å markere det noe særlig, men i går var vi altså på feiring. OODK sto som arrangør, det falt jo sammen med tirsdagstrening.

Før det hele begynte gikk jeg en rusletur med X’en rundt i området hvor OODK holder til, før jeg plasserte henne i bilen med rikelige mengder vann – og skygge. Jeg parkerte bilen helt oppi noen trær, og danderte frontruta med solskjermsbeskyttelsen jeg kjøpte på Crufts, den har jeg blitt veldig glad i. Jeg brer det over buret på utstilling, og henger det på den siden av bilen som sola skinner når det trengs.

OODK sto for grill og solgte grillmat til de som ikke hadde medbragt. Men først var det sprint – en kan jo ikke løpe på fulle mager! Det var seks mulige klasser, jeg forsøkte intens å agitere også for vektklasser, type over og under 40 kilo, men fikk ikke gehør. X’en måtte løpe i klasse stor, ikke noen ekstra stor... De andre klassene var liten, mellom, liten veteran, stor veteran, og border collie. En sytti meter lang strekning ble målt nøyaktig opp – vi leker ikke sprint! Midt i løypa samlet det seg et pressekorps. Jeg var dog mest spent på grillen som sto et par meter bortenfor starten, X’en vet nok hva en grill er, ville den fange hennes interesse?

I god tid før X’en skulle løpe tok jeg henne ut av bilen og varmet henne opp, det er tross alt mye som skjer i kroppen ved en slik spurt. Deretter ble hun overlevert han som hadde fått jobben med å holde igjen hundene mens eier løp. X’en virket ikke veldig interessert i meg da jeg løp, det var jo stas å få sitte i fanget på en ny kompis!
På et tidspunkt følte jeg at jeg hadde løpt langt, så jeg hev armen i været som frisignal for X’en. Og hun kom i dundrefart, jeg hørte omtrent at hun pustet meg i nakken, og vi krysset faktisk mållinja på likt! Litt tidlig ute der altså, hun sakket jo på slutten når hun nærmet seg meg. Var det noen som sa konkurranseinstinkt og strateg?

Så var grillene klare, og det var bare å kose seg med god mat og trivelig skravling. Etterpå var det premieutdeling, med premie til alle. I X’ens klasse var det 13 hunder som løp, og store lille dyret mitt klarte å beine seg til en tiendeplass! Det hadde jeg ikke trodd, jeg var overbevist om at hun ville komme sist! Det var under halvannet sekund opp til vinneren, og bare 18 hundredeler opp til nummer ni – en australian shepherd som konkurrerer i klasse tre i agility. Flinke, raske dyret mitt! X’en løp på 7.86, så får vi se om hun kan løpe fortere neste år? Det ble ikke sjekket for med- og motvind. :-)

Etter litt mer sosialisering blant tobeinte, fikk X’en komme ut av bilen igjen for en LP-økt. Hun hadde vokalt gitt flere signal om at hun syntes det å sitte i bilen rett og slett var kjipt, og at hun trodde vi var her for å gjøre mer moro. Hun kjenner Brekkeplassen, hun!
Da jeg tok henne ut var hun faktisk så giret på å jobbe at hun en stund spratt og trippet lineføring, men vi fikk sanset oss litt og fant konsentrasjonen. Planen er å kjøre en liten hjernevask på at dekk fra holdt, innkalling og stå under marsj kommer i den rekkefølgen på konkurranse, siden jeg mistenker at hun har blandet og forvekslet øvelsene på de to siste stevnene. Så vi gikk gjennom de tre en gang, og belønnet deretter masse med ballek. Jeg gjentok trippelen, og skulle igjen avslutte med ballek. Nå har jeg lært at belønning knyttet til stå under marsj skal komme bakfra for å forhindre framdrift, så da jeg sto ved siden av X’en kastet jeg bare ballen rett bakover. Vi bråsnur oss begge to, og ser ingenting. Ballen er helt borte! Og et par meter bak meg var det et stort område med høyt gress og annen vegetasjon – kanskje 30-40 centimeter høyt. Jeg gikk bort til det, uten å se ballen, men antok at den måtte være der. Jeg fikk sendt X’en ut i marka, hun snuste rundt, og kjapt etter logrer hun vilt som i funn og er i ferd med å klaske ned i dekk (det er sånn vi leker med ball – Stine hiver, X’en løper etter, får tak i, og legger seg ned for å bite på ballen. Vi har ikke helt skjønt at det kan bli mer moro om vi kommer tilbake med ballen...) – men jeg får avbrutt henne med høylydt ros, roper henne til meg og løper litt bakover. Og yes - hun spretter opp og kommer mot meg, med ballen i kjeften! Den spytter hun riktignok ut igjen, men da er hun på området med klippet gress, og vi kan se hvor den er. Så et aldri så lite feltsøk? Dog har vi et avleveringsproblem. Jeg har forsøkt å lære X’en at det er positivt å komme tilbake til meg for å leke mer, og belønnet med godbit for at hun kommer. Men framfor å komme med ballen helt inn til meg og bytte den i frolic, spytter hun ut ballen et par meter før hun kommer til meg så kjeften er tom og klar for godbit (tenker jeg at hun tenker...) Jaja, vi får ta tak i det etter hvert, det blir jo en utfordring både i apporteringsøvelse, feltsøk – og det kunne jo vært artig å leke med henne uten at jeg må ha fem-seks baller i lommene å pælme av gårde. For det er moro å løpe etter ball, og hun er veldig forventningsfull når jeg har ball. Men derfra til å leke MED meg er vanskelig... Jeg har noen tanker om hvordan jeg skal løse det, vi har bare ikke kommet så langt. Vi må trene på å leke også, ikke bare trene på lydighet...

Jeg tok av uvisse grunner ikke med meg kamera i dag, heldigvis har jeg fått stjele fra pressekorpset. Jeg skulle dog ønske jeg hadde kamera da X’en fikk løpe løs i en blomsterskråning – hun galopperte rundt så løvetannstøvet sto rundt henne, ren og skjær St. Hansidyll!

Sprintbildene er lånt av Tonje Lorem:












Stilbilder i gallop er ikke alltid kledelig og flatterende...

Ingenting

Først var det dobbeltutstilling i Kristiansand, så var det syttendemaifeiring alle andre steder enn i eget hjem, så var det en svipptur til Ålesund, etterfulgt av Frya, så kom en helg som sporinstruktør og NKK Drammen, og sist helg var det LP-stevne og matchshow. Er det rart jeg er sliten, går med dårlige batterier og kort lunte, sover dårlig men sovner overalt, og ikke orker noe? En kan jo ikke akkurat bruke jobben som ladestasjon heller... Så ubeskrivelig deilig det var å gå inn i denne helga, og vite at jeg skulle gjøre ingenting!

Fredag hadde jeg riktignok ambisjoner om å gå spor, men siden det regnet så hardt at det overdøvet radioen i bilen da vi forlot jobb fant jeg ut at så innbarket bruksmenneske er jeg ikke (enda), og det ble innendørs lydighetstrening (kryp og utgangsstilling), lasagne, TV og ellers bare ting jeg hadde lyst til å gjøre. Og resten av helga har gått i samme tralten.

Vi var dog en svipptur til Sarpsborg på lørdag for svogers’ innflytningsfest – endelig er hus, garasje og terrasse på plass! Det var en utrolig artig kveld, jeg lo så jeg fikk vondt i magemusklene – tenke seg til å kunne ha det sosialt med mennesker som ikke har hund? Nå ja, det var en med en dansk-svensk gårdshund der, så vi fikk jo pratet litt hund. Men i det store og det hele skravlet vi om... Ja, hva snakket en om? Ikke husker jeg, men morsomt var det!

X’en er jo så søt når vi kommer til svigermors hus – hun kjenner seg igjen, hun. Hun spurtet til inngangsdøra, stelte seg på trappa, og tittet inn av vinduet ved siden av døra, logret ivrig. ”Det er hunder der inne som jeg kan leke med, og koselige damen som har rart til meg!” lyste det av øynene hennes. Men svigers og hundene var ikke hjemme, vi skulle bare låne soveplass. X’en lette etter guttene til svigermor over hele huset og hagen, men de var ikke å finne. Kjipern!

Ellers har helga bestått av stort sett ingenting – i hvert fall ingenting av betydning, hvem gidder lese blogg om ordinære rusleturer, mini-LP-økter på stuegulvet og husarbeid? Bare en laidback helg, og det var jaggu på tide. Men som Hans sa – jeg kan ikke skylde på noen andre enn meg selv. Eller kan jeg? Er det min skyld at det skjer mye spennende på en gang?

Selv om vi har hatt en ingenting-helg, har andre vært på farta – så vi må få gratulere X’ens vakre bror Xerxes (Xerxes Xavier av Hiselfoss) med cert og BIR begge dager på Oppdal – og på plassen bak begge dager kom Xerxes’ ”samboer” og X’ens halvbror Kaizer (N.Uch. Kaizer Kompis av Hiselfoss)! Vi gratulerer også Torill og Gross (Augustus) med championat i Sandefjord! Godt å kunne glede seg over andres gode resultat.

Og siden denne bloggen ble så full av mening og underholdningsverdi, får jeg spe på med et maleri med X’en som modell. Kunstner er Blondiemamma:

Endelig spor igjen

Det har blitt mye lydighetstrening i det siste, som forberedelse til de tre stevnene vi har gått. Nå som de er overstått har jeg gjort meg en "evaluering" for å se hva vi må trene mer på, om noe må trenes annerledes, også videre. Det ser ikke ut til at vi får til noen ny LP-start før over sommeren, så da kan vi roe ned til ordinær treningsrytme igjen. Og det betyr jo at jeg får frigjort tid og kan ta opp igjen aktiviteter som rett og slett har vært liggende på hylla. Det er i hvert fall halvannen måned siden sist X'en gikk spor, så nå var det på tide å børste støv av sporlina.

X'en og jeg har fått plass på et ukeslangt sporkurs som begynner om under fire uker, og da jeg innså hvor kort tid det er igjen ga det påfyll til sporbehovet. Greit at en skal lære på kurs, men det er nå kjekt om vi får gått litt spor og frisket opp hukommelsen til X'en før vi drar opp, så vi ikke behøver å starte helt på scratch.

Etter jobb tok dermed X'en og jeg turen oppover til Maridalen. Jeg hadde tenkt å legge et spor på cirka 150 meter, med en vinkel cirka halvveis, men terrenget passet liksom ikke sånn... Det er ikke så lett å planlegge et ukjent terreng. Det endte med et spor på cirka 250 meter, og ingen markerte vinkler, men ikke akkurat rett fram heller. Jeg gjorde det veldig enkelt for meg selv, og fulgte en smal sti som viste seg å gå i en bue, så jeg lettere kan sjekke at X'en går der hun skal. Spørsmålet er om jeg lurer meg selv, at hun skjønner hva en sti er og går på terreng og ikke sporet... Jeg må hive meg ut i lyngen snart, bokstavelig talt. Ja, på slutten av sporet krysset vi en bred sti, og fortsatte på en smal sti en 30-40 meter til sporslutten.

Mens sporet fikk ligge, gikk vi en tur en times tid. Etter å ha ligget til ladning på kontoret hele dagen trenger hun å få ut litt energi, i hvert fall for å kunne konsentrere seg om og å fly lavt nok til å kunne jobbe. Terrenget var småkupert og tempoet var ikke bedagelig, så vi ble litt andpustne begge to - sikkert sunt og bra, inntil jeg skled i vissent granbar og falt bakover. Jeg fikk heldigvis tatt meg for med høyrehånda, men dermed gikk jo også det meste ut over høyrehånda :-( Takk og lov for at jeg er venstrehendt!

Tilbake til bilen var det på med selen. Tre-fire meter før sporstart kommanderte jeg X'en i dekk, og byttet fra lenke til sporsele. Jeg tror jeg vil ha det som vår startrutine, for da får hun en større ro over seg, framfor den maniske, inderlige stress-spurt-tjuvstarten hun har hatt på en del spor.
Utstyret på plass og eier i posisjon, så får hun søk-kommandoen. Hun reiser seg og begynner å søke rundt der vi sitter. Hun skjønner ikke hva vi skal, oppfører seg som om jeg har hevet godbiter utover plassen og sagt "søk", så jeg hjelper henne i gang ved å gå litt nærmere sporstart, peker mot bakken og gir ny kommando.
X'en orienterer seg litt, prøver seg fram, før hun finner sporet og går på. Jeg merker sporet med klesklyper og fargerike tøyremser, og den ene klesklypa er festet så lavt (rettere sagt har kvisten knelt av tyngden) at X'en får tak i den, knepper den av kvisten, og legger seg ned for å tygge på den. Kjapt får jeg byttet den til meg mot noen frolic, en god deal synes X'en, og sporer videre etter min kommando.
Lenger bort gjentar det seg, hun får tak i en ny klesklype, og vi bytter. Jeg lurer på om hunden er klar for å finne pinner i sporet? Må testes ut! Er det tilfeldig at hun knepper av klesklypene, eller kjenner hun lukta mi?

X'en jobber ikke like dypt som jeg hadde ønsket, og jeg hører på nesa hennes at det ikke er den samme intensiteten hele tiden. Noen ganger går hun på, om det er på overvær eller om hun følger stien vet jeg jo ikke, men jeg gjør mitt beste for å holde henne tilbake til hun igjen bruker nesa si som jeg vil.
Etter drøye hundre meter kommer vi til et parti hvor hun sliter en del - akkurat der møtte jeg en mann med valp da jeg la ut sporet, de kom mot meg på den stien jeg gikk, så det er mulig det er mange duftinntrykk der, at nesa er forvirret. Hun legger seg rett og slett ned, og bare titter på meg.
Jeg gir et par søkskommandoer, men hun finner ikke ut av det. Dermed velger jeg å hjelpe henne videre, ved å gå et par meter i riktig retning. Da finner hun sporet, og tøffer videre - og jeg roser masse, det er tross alt et langt spor hun må jobbe for uten særlig til belønning. Men jeg merker også at om jeg roser for kraftig/engasjert begynner hun å surre litt, pendle mer i sporet - blir hun ukonsentrert av meg, mon tro?

Selv om jeg ikke hører det smeller i nesa hele tiden og selv om hun ikke går så dypt i lyngen som ønsket, føler jeg likevel at hun jobber det meste av tiden. Hun går på en helt annen måte enn da vi gikk tur, for eksempel, hun passerer elgbæsj uten å blunke mens hun ville smake da vi gikk tur. Hun stopper ikke for det som virker som vilkårlig snusing på rare flekker, hun jobber seg framover i sporet. Tror jeg. Det er lenge siden sist for oss begge, så vi må begge repetere dette - jeg må friske opp hvordan jeg kan lese henne, hun må friske opp hva spor er, og jeg må få lagt et spor som hun ikke kan følge ved hjelp av stien.

Avslutningen er pen, hun krysser den brede stien uten problem og tøffer videre på den smale stien på andre siden. Jeg holder litt igjen for at hun ikke skal ta sporslutten (kattemat, som vanlig) på overvær, men hun går stødig, med nesa i bakken. Faktisk går hun forbi sporslutten - jeg vinklet rett av stien for å legge kattematen litt gjemt (jeg møtte en mann også på denne stien da jeg la ut sporet), mens X'en fortsetter rett fram, hopper over en trestamme jeg VET jeg ikke gikk over, og sporer videre. Og da skjønner jeg hva som har skjedd - jeg forlot sporet rett nedenfor den trestammen, så hun har plukket opp sporet jeg nødvendigvis etterlot da jeg var ferdig å legge sporet. En blir jo ikke ferdig å legge et spor bare fordi en lager en sporslutt, duftene er jo igjen etter hvert fotspor en gjør!
Men heldigvis sporer X'en seg tilbake mot sporslutten, framfor å velge sporet tilbake til bilen. Så da fant hun sporslutten likevel, om enn med en liten omvei. Og neste gang skal sporleggeren gjøre en bedre jobb... Jeg er i hvert fall glad for at jeg slapp å stoppe henne, avbryte en god jobb og ta henne tilbake for å gi henne sporslutten, hun fikk jobbe seg fram hele veien, så belønningen ble reell, og jeg måtte ikke si at "nå jobber du feil". Hun tok heller ikke maten på overvær, hun var fint i bakken hele tiden på dette stadiet. Flinkeste dyret mitt!

De som kan å gå spor vil finne masse å kommentere, men for meg var dette et godt spor for oss, med tanke på hvor lenge siden sist det er. Nå skal vi få gått spor jevnlig framover, så vi er i en god steam når sporkurset starter.

Matchshow

I går arrangerte Osloavdelingen matchshow, og selvfølgelig stiller en opp og støtter avdelingen sin! Jeg hadde egentlig tenkt til å ta det lugnt og laidback, så jeg droppet å bade X'en. Men søndag morgen måtte jeg børste og klippe litt før jeg dro likevel, et visst konkurranseinstinkt kicket inn, hehehe!

Påmeldingsavgiften var satt lavt for å få med flest mulig, og 28 bernere var påmeldt - jeg synes det er et bra siffer. Det er tross alt første gang avdelingen arrangerer dette, men vi håper det blir en tradisjon, for det ble en trivelig dag! Skal en klage på noe, må det være at sola var litt for sterk...

Matchshowet var lagt til Skullerudstua, og det var jo så deilig å kunne bruke cirka 12 minutter i bilen, og oppmøte klokka 11. Jeg liker slike søndager!

Det var trekning av startrekkefølgen, og X'en fikk startnummer 1 - altså skulle vi få åpne ballet. Vi skulle møte Toril og Voffi (Blomsten Bibbi), som vi også har møtt noen ganger i juniorklasse, så vi er vant til å duellere! Dagens dommer var Astrid Hennum, og hun ga åpen bedømmelse for hvert par, og begrunnet avgjørelsene sine - det er lærerikt og bra, både for de i og utenfor ringen. I dag trakk X'en det lengste strået foran Voffi, men Toril fikk ekstrapremie som første utslåtte og smilte for det! :-)

I andre runde møtte vi Marianne og veteranen Toya (Toyota M av LeeArmand), og dommeren var imponert over Toyas bevegelser i første runde. X'ens bevegelser, derimot, kan fremdeles bli bedre. Men likevel vant vi, om jeg ikke husker helt feil likte dommeren hodet hennes veldig godt, og det ble utslagsgivende.

Så var det pause for barn og hund, og det kunne i grunnen trenges, en pustepause i skyggen for hundene, og drikkepause for både to- og firbeinte.





Men så kom tredje runde, og dette var semifinalen! Her møtte vi Janne og Carmen (One More's Injection Special), og dermed ble det takk for i dag til X'en. Carmen endte opp som dagens vinner av matchshowet, så kanskje X'en eeeegentlig ble nummer to??? :-D Moro å komme helt til semifinalen, og ingen skam å bli slått av vinneren.

Ekvipasjen som derimot på ordentlig ble nummer to i finalen, var Toril og Gross (Augustus), som jeg hadde fått med meg i håp om at Toril skulle få en koselig og ikke så gravalvorlig debut som handler, og benytte anledningen til å få litt utstillingstrening. Gross har vært på flere utstillinger, men nå skal Toril stille han selv for første gang. Og en kan ikke klage med andreplass i matchshowet på debuten - du kan du, Toril! Du virket i hvert fall rimelig fornøyd, der du bar deg skakk av alle premiene!


Toril og Gross

For det var mye premier, avdelingen hadde fått drøssevis av sponsorgaver og gavepremier, og det er jo kjempekjekt! Alle ekvipasjer fikk deltagerpremie, og det var så mye loddpremier at trekningen tok over en time!
Det så lenge mørkt ut, og veldig mange gule Q'er ble ropt opp - en av få blokker jeg ikke hadde kjøpt lodd fra, men til slutt snudde hellet, og jeg kunne innkassere intet mindre enn fire gevinster! Det ble både sekk til meg, snacks til dyret og andre ting.

Tusen takk for en trivelig søndag, vi håper det gjentas neste år!

Bunnrekord, men blid lell

Det er kanskje drøyt å snakke om rekorder i både den ene og den andre retningen, etter å ha gått kun tre stevner - men faktum er at X'en og jeg gikk vårt tredje offisielle lydighetsstevne i dag, vi fikk den dårligste poengsummen vi noen gang har fått - men jeg er veldig fornøyd med konkurransen for det!

Dagens arrangør var Oslo og omegn dressurklubb, og som medlem stiller en selvfølgelig opp for å hjelpe til med å dra stevnet vel i havn. Så det var opp klokka seks og vende snuta mot Maridalen. X'en kjente seg som vanlig igjen, og var rimelig klar for moro da vi kom fram.
Det var 15 påmeldt i klasse 1, og vi hadde startnummer 14, så vi hadde god tid til å lufte, varme opp, slappe av, lufte litt til, og i det hele tatt gjøre oss klar. Egentlig er det litt ekkelt å ha så sent startnummer, for når jeg først er på stevneplassen vil jeg bare komme i gang, få gjort det vi skal gjøre. Venting er oppskrytt... Men jeg var i hvert fall heldig og hadde en liten, men innmari trivelig, heiagjeng som hjalp meg å få tiden til å gå, blant annet ved å fortelle om sine store opplevelser i lydighetsringen. Flere av historiene dreide seg om hunder som gjør fra seg i ringen, og hvor kjipt det er når en vet at hunden har hatt all verdens sjanser til å gjøre fra seg før konkurransen starter.

Tredje og siste fellesdekk, og vår tur. Vi får igjen tier på tannvisning, så jeg tør påstå at X'en nå har etablert en god forståelse for at øvelsen foregår sittende på rumpa. Og det er jeg godt fornøyd med, godt å se resultat der en legger ned en ekstra innsats.




Tannvisning, X'en kan sitte sanset selv om potensiell ny bestevenn kommer bortom, hun!

Fellesdekk, jeg synes selv hun ligger litt urolig, snuser litt, titter litt rundt seg, blir veldig opptatt av en gjeng med hunder som sitter bak henne og bjeffer. Men hun reiser seg ikke, flytter ikke på posisjonen, så hun vet at hun skal ligge. Dog lurer jeg på om jeg skal jobbe inn en flatdekk, for å spikre øvelsen ytterligere. I dag fikk vi ikke noe trekk for hvordan hun lå, derimot fikk vi halvannet poeng trekk for dobbeltkommando for å få henne opp igjen, altså 8,5.




Ligge litt pent, snuse litt rundt.


Men veldig fornøyd med dyret sitt for det!

Lineføring, jeg merker at hun ikke er helt med, men når jeg kommer opp i fart (jeg trenger jo litt aksellereringstid!) går det bedre. Vi går en hestesko, og når vi kommer til andre langside på returen mister jeg henne helt - for da må hun tisse! Nei... Det er jo automatisk null, det. Jeg har i hvert fall ikke dårlig samvittighet for at hun ikke var godt luftet, for det var hun, og hun tisset senest rett før fellesdekken. Hun skulle ikke trenge å tisse igjen så fort. Men hun har vært et tissetroll i dag, så kanskje er det en løpetid i anmarsj?




Rimelig skjeve sitter, men hun holder fin kontakt når vi går.

Fri ved foten, også her kommer det seg når vi er oppe i marsjfart, hun ligger litt lenger fram enn jeg er vant til, så jeg er ikke helt bekvem med situasjonen, hun er så på og jeg lurer på om hun vil koke over og stikke av. Men hun går bra, så vidt jeg kan se. På andre langside får vi en holdt, og i det jeg stopper spretter lenka ut av høyrelomma mi! X'en lurer selvfølgelig veldig på hva dette er, og blir stående med lang hals, altså ingen sitt der. Når vi kommer tilbake på den langsiden mener X'en at hun burde bort for å sjekke det som falt ut i stad, så jeg må hanke henne inn med litt navn og hoj'ing - men jeg får hanket henne inn! Det er jeg veldig fornøyd med - at jeg klarte å lese henne, være litt frampå, og få hennes oppmerksomhet og kontakt tilbake. Vi får 7, på grunn av manglende holdt og litt styring. Men jeg er fornøyd lell!
Dog har jeg fått nye tanker i hodet. Lenka. Hva fankern gjør jeg med den? Den er for stor til å ha i lomma, men for kort til å binde rundt kroppen. Må jeg bytte ut fine lydighetslenka mi, som er fin og rååssssa med teksten "one of us is a bitch?" Jeg synes lengden er så fin, for vi trenger ikke to meters-lenke til lineføring. Æsj altså, dette må jeg gruble på, så mye pirk og detaljer i LP ass! :D



Dekk fra holdt, en øvelse vi vanligvis gjør godt, men i dag ble det litt kryss i hodet til X'en. Innmarsj, jeg stopper, hun blir stående og ser fornøyd på meg. Jeg kommanderer sitt, for jeg VET at det blir null om jeg går rett fra stå til dekk - øvelsen heter dekk fra holdt. Men X'en kan stå hun, så jeg må gi tre sitt-kommandoer før hun klarer å sette lille stumpen ned på gresset. Og deretter må jeg jaggu til med to dekkommandoer også, før hun skjønner hva vi holder på med. Men resten av øvelsen går bra, i det minste, sitter opp på første kommando. Det ble en null, gitt.

Innkalling fra sitt, hun sitter godt, men responderer med en gang jeg begynner å rope, løper i hundreogsnørrogførti som vanlig, børner forbi meg og jeg er et øyeblikk redd for at hun skal ut og hilse på heiagjengen min som sitter rett bak oss, men hun kommer inn til meg - og avslutter i sittende!!! Hurra!!! Vi får åtte, trekk for en stor bue og skeiv sitt, men det driter vel jeg i, hunden avsluttet i sitt! Og jeg VET at hun slenger rævva ned der den lander på innkalling, hun trenger også litt bremselengde med den farta... Knise, er ikke lett å være en så petite semitrailer som det X'en er!
Og, jeg er bevisst på at jeg ikke holder armene bak på ryggen - de kvepper litt i meg og de holder på å havne bak, så det forundrer meg ikke om det er noe jeg har fått for meg at jeg skal gjøre for å være skikkelig på stevner. Men nå lå de strake langs etter kroppen min - flinke føreren!










Fineste innkallingen, bare pittebittelitte skjev i innsitten sin!

Stå under marsj, igjen skjer det noe rart i hodet til X'en. Jeg sier på plass og begynner å gå, mens hun blir sittende igjen godt og vel. Jeg kaller henne til meg, og hun kommer i et byks på min høyre side når vi er på høyde med dommeren, jeg brøler stå og vrir overkroppen mot henne, hun stopper greit, og vi avslutter øvelsen som normalt. Men fordi vi ikke har noen marsj til å innlede stå'en blir det en null.

Dette er på hypotesestadiet, men jeg tror X'en blander øvelser. Jeg tror at hun under dekk fra holdt trodde vi hadde stå under marsj, og jeg tror at hun under stå under marsj trodde vi skulle ha en innkalling til. Jeg har trent veldig mye innkalling denne uka for å få bort ståen hun avsluttet med på de forrige stevnene, og da har det jo gjerne blitt både fire og fem innkallinger etter hverandre - ikke rart om hun tror det kan være mer enn én på konkurranse også.
I hodet mitt har det vært en god idé ikke å trene på øvelsene i riktig rekkefølge, for at hun ikke skal lære det utenat og begynne å tenke/gjøre selv. Men nå viser det seg jo sannsynligvis at hun tenker selv likevel, så da bør jeg kanskje av og til trene de tre øvelsene etter hverandre for å gi henne en rutine og sikkerhet på hva vi faktisk skal gjøre.

Fritt hopp over hinder - åtte! Da var jeg så happy at jeg fikk ikke helt med meg hva dommeren kommenterte, men det er jo mulig at han trakk for litt tjuvstart? Eller at utmarsjen er litt rotete, siden hun havner så langt foran meg, og må stoppe for å vente? Så spørsmålet er: Kan jeg få henne til å hoppe saktere, eller må jeg springe forbi hinderet som om vi var på agilitybanen? Jaja, jeg er særdeles fornøyd med at hun hopper så lett og ledig over, det var ikke mye føring jeg ga i dag.






Fineste hoppet, og i det minste stopper hun og venter til jeg får tatt henne igjen!

I helhetsinntrykk får vi 7, dommer synes jeg jobber mye for å få til, og belønner innsatsen, og han ser mye godt i hunden. Og det er gode ord å få med seg!

Sluttsummen blir 102,5 poeng, den dårligste summen vi har fått på de tre startene - men bare to poeng under det jeg fikk på Frya - og en null mer! Så poengsummene vi faktisk får er bra! Vi endte på en trettendeplass, så med 14 møtte klarte vi jaggu også å slå noen.

Jeg må forresten fortelle om startnummer 101 i klasse 1. Ekvipasjen visste ikke at de skulle gå konkurranse før i morges - da troppet utdrikningslaget til fører/brud opp på døra og geleidet henne til LP-debut i Maridalen! Nå hadde hun jo trent litt med hunden sin, men var vel ikke akkurat innstilt på å konkurrere enda. Men det gikk kjempebra, og de kom rimelig høyt opp på resultatlista også - sølvmerke og sporty innsats!

Deretter var jeg skriver for eliteklasse, og det var artig å se på. Lærerikt, og det var litt godt å se at det ikke var tier etter tier der heller, og at også eliteekvipasjer kan samle på smultringer.
Etter et godt, men kanskje litt for varmt, stevne var det bare å rydde og kaste søppel, før en vendte solbrente nesetipper hjem igjen. X'en snorker godt, og jeg er ikke helt opplagt selv... Men det har vært en fin dag!







Tusen takk til Marianne Lindbäck Johnsen for bilder!

Juni

Ny måned, og vel så det, og virkelig på tide med en ny tegning fra min latviske feministiske kalender.

Gode øyeblikk og sentimentalitet

I dag har vært en fin dag, på alle måter. Ekskursjon på jobben, med lærerikt og spennende museumsbesøk, og deretter en veldig trivelig lunsj - jeg fråtset reker, hjemmebakt brød med aioli, og sjokoladekake til magen oj'et seg! Så ut for å handle bursdagsgave til svigermor, hvor Hans og jeg var skjønt enig om hva vi vil gi og fant det med en gang. En kjapp runde på IKEA, hvor jeg også fant det jeg skulle ha uten større hindringer, og det til 29 kroner - jeg mente å ha lest 129 kroner på nettsidene. Fineste hundrelappene spart :-D

Så kunne X'en få sitt, og vi gikk en fin tur. Vi møtte flere hunder, og det er så godt og tilfredsstillende å se at hun blir flinkere og flinkere til å kunne gå forbi uten å måtte hilse! Jeg sørger for at hun ikke får hilst, men det er så positivt at hun faktisk søker kontakt med meg (i forventning om godbit, men det er helt greit) når vi passerer hunden. Verre er det når vi møter noen som lar hunden få full line eller flexiline på frislepp, men de vi møtte i dag var i samme modus som meg - vi skal gå forbi hverandre, vi kan prates en annen gang.
Jeg hadde forresten en interessant passering før helga. Jeg gikk tur med Even og X'en, midt i en sving i en nedoverbakke setter de seg ned for å bæsje synkront. Mens jeg sorterer lenker og bæsjeposer ser jeg det kommer to jenter på min alder gående oppover mot oss. "Faen, der står det to hunder!" hører jeg den ene si til den andre, og hun holder en hund i bånd. De er en seks-syv meter fra meg, og den andre jenta kommer nærmere meg og spør om det er tisper eller hannhunder. Det er en av hver, svarer jeg. "Faen", hører jeg igjen fra jenta med hunden. Enden på visa er at hun løfter opp hunden, holder den tett inntil seg, holder beskyttende rundt den med begge armene, går omtrent sidelengs forbi meg med ryggen delvis mot meg, med mest mulig av veien mellom oss. Fascinerende... Enten har hennes hund store problem med andre hunder, eller så må mine to ha sett ufattelig blodtørstige ut. Uansett synes jeg hele opplegget var bare trist. Og for the record, X'en satt rolig under hele seansen og Even snuste på blomster som en annen Ferdinand, så jeg følte ikke at jeg ga noen sterke signal om kaos og trussel...

Jaja, det var gode øyeblikk, ja.

Etter turen i dag tok jeg en kjapp lydighetsøkt. De siste gangene har jeg forsøkt ulike ting for å øke intensiteten, motivasjonen og fokusen til X'en under lineføring/fri ved fot - jeg vil at hun skal gå som hun går under springmarsj uansett tempoart. Så i det siste har jeg fokusert på å gjøre den treningen vanvittig artig, så hun skal ha masse positive assosiasjoner. Og misforstå meg rett, jeg har ikke tidligere forsøkt å gjøre treningen kjedelig, men nå har jeg enda mer bevisst og planlagt fokus på å ha masse lek, belønning, moro og action. Jeg har måttet prøve meg fram på hva som fungerer best for henne - forsøkt ulike leker og forskjellige måter å bruke de, men det viser seg (igjen) at hun akkurat i de to øvelsene kicker mest på mat. Så da hjelper det ikke å ha lommene fulle av baller, konger og pipedyr, når en kvart frolic får henne til å svømme i øynene og nistirre på meg så hun snubler i fortauskantene. Vi har også trent på å gå fortere, siden springmarsjen er så fin på henne. Da må jeg bare øke tempoet på de to andre tempoartene også, så nå går vi faktisk så fort jeg klarer uten at det blir springmarsj. Og hun er helt med, det er så gøy! Sakte marsj blir ikke akkurat så sakte, men jeg har tydelige temposkifter, og det er så vidt jeg vet det viktigste. Å skru opp tempo er nå en ting, men vi har da også måttet jobbe med holdt'er og vendinger med det nye tempoet som bakteppe, så får vi se hvordan utslaget blir på neste konkurranse.
Vi tok også et par innkallinger, etter å ha drillet på utgangsstillinger. Og både i dag og på tirsdag avsluttet hun i sitt, så jeg skjønner ikke helt hvorfor hun på de to stevnene har avsluttet i stå. Dog avsluttet hun den første innkallingen på tirsdag i stå, og da hadde jeg hendene på ryggen. Jeg klarer selvfølgelig ikke å huske om jeg hadde hendene på ryggen på stevnene, men jeg vet nå i hvert fall at jeg IKKE skal ha det på neste stevne, hvis det er det som gjør at hun endrer utgangsstilling... Rare dyret mitt, skulle likt å vite hva som foregår i hodet hennes.
Ja, og på tirsdag var hun med i fellesdekk med 12 - tolv - hunder, og hun lå rolig hele tiden, til tross for hunder som reiste seg, rullet seg på ryggen, eiere som gikk fram og tilbake for å belønne. Men, hun hadde snusing, så jeg må få bort det. Jeg tok en dekk i dag, hvor jeg roste hvert tiende sekund uten at hun hadde snust - men den dekken var på grus, jeg vil tro det er mer å snuse på i gresset.
Summa summarum, det har vært fine treningsøkter denne uka, og dagen i dag har bare vært fin. Kvelden ble avsluttet med kloklipp uten en bloddråpe, ingenting har vært kjipt eller negativt i dag!

Ingenting, inntil jeg leser en venns blogg, og ser at vedkommendes hund bare blir dårligere og dårligere, og at det muligens snart er slutt for den firbeinte vennen. Det gjør meg så vondt å lese det, og du skal vite at jeg tenker mye på dere! Det er så vondt, så vondt å tenke på å skulle miste hundene våre som vi er så glad i, tanken på å miste X'en eller Even gir meg kaldsvette og klump i halsen, jeg har ikke hatt nok tid med noen av dem, uansett om de er 21 eller 128 måneder.

Lydighetstrening med forstyrrelser

Cirka en kvart skole hadde sommeravslutning på stedet hvor kveldens lydighetstrening var. OODK har et fint sted i Maridalen, og det lokker andre til grill og lek. Treningen ble med andre ord ikke helt som planlagt, det kokte litt i hodet til X'en blant alle barna. Jaja, det er trening i sånt også.

Flere LP-bilder

Jeg har fått lov til å stjele et par LP-bilder fra i går, fotograf er Monica.


Lineføring


Fri ved foten


Fritt hopp over hinder - se hun er høyt over, da! Søte, vakre, snille, flinke, gode X'en! Og fører med mega-happy-face som klapper og jubler!


Dekk fra holdt

NKK Drammen og nytt LP-stevne

En rimelig våt og lang utstillingsdag er over, og det er veldig deilig å sitte henslengt i sofaen med snop og brus, glo på TV og redigere bilder fra dagen.

X'en har etter hvert vært på en del utstillinger, og jeg har med all tydelighet mistet oversikten. For jeg meldte på til NKK Drammen, og først etterpå innså jeg at vi jo hadde stilt for dommeren før... Nå var det riktignok borti et år siden, men vi gjorde det ikke akkurat kjempebra da, så jeg hadde ikke så store forhåpninger. Og jeg fikk rett - det ble en blå i dag, med trekk for mye av det samme som han kommenterte i kritikken i fjor. Og det er en jevn dommer vi stilte for i dag, for tispa som fikk certet av ham for et år siden fikk det også i dag!
Men nå har jeg lært, alltid sjekke om vi har stilt for dommeren før, før jeg melder på. Amatør...
Jeg var også en sving inne med Even, men han har blitt så tynn i det siste at dommer valgte å holde tilbake HP'n pga ikke i god nok utstillingskondisjon. Og jeg må si meg enig med det, han kunne godt hatt litt mer på ribbeina, jeg bare lurer på hvordan vi skal få han opp i vekt, han vil simpelthen ikke alltid spise maten sin. Selv vom kan han bare snuse på og gå i fra. Mens neste dag kan han spise med glødende appetitt. Vi har også gitt ham leverpulver og andre smakstilsetninger i maten, men ikke til noen overdreven suksess.

Tilbake til utstillingsringen, så ble X'ens pappa BIR, og i gruppa fikk han en finfin tredjeplass. X'ens mamma slo til med BIM - og selvfølgelig beste veteran. X'en tok del i Olas avlsklasse, og i store ringen ble vi BIS3. Kennel Hiselfoss ble også BIS4 oppdretter, så det har i grunnen vært en fin dag i dag - i dag også :-) Jeg har også sett flere av X'ens halvsøsken, og jeg liker det jeg ser.

Men, det har ikke bare vært venstresvinger i dag, vi har også gått lydighet - det startet vi morgenen med, var så heldig å ha fått tidlig startnummer så jeg ble ferdig i relativt god tid til Even skulle inn i veteran.

Vi var på første fellesdekk, og den ble litt knotete i dag fordi noen skulle bytte nummer og rekkefølge og jeg vet ikke helt hva som skjedde, men det tok i hvert fall tid før vi kom i gang. Deretter fikk ekvipasjen før oss mange, mange sjanser på tannvisningen. Så det tok tid før det var X'ens tur, og hun begynte å kjede seg litt der vi sto rett opp og ned. Hun la seg ned flere ganger og var ganske uengasjert, men jeg er likevel fornøyd med at hun valgte det som løsning framfor å innby til lek eller på andre måter forsøke å få utløp for energi.
Og jeg er enda mer fornøyd med at vi fikk en tier på tannvisningen - hun sitter uten antydning til å skulle hilse mer på dommer enn hun kan, og jeg bør vel snart kunne senke skuldrene og tro at hunden kan øvelsen? Det er ikke det at en avbrutt sitt vil gi så stort poengtrekk, men det er unødvendig så lenge vi kan klare å gjøre øvelsen til en tier.

En øvelse jeg lenge har hevdet er vår kremøvelse er fellesdekk, og også i dag ble det "bare" 8 der. Hun hadde en litt seig dekk (kanskje fordi jeg nettopp hadde avbrutt noen av dekkene hun tok mens hun kjedet seg og ventet på vår tannvisning?), og det var mye snusing og sondering mens hun lå, bevegde litt på en labb og var i det hele tatt ikke så rolig som jeg innbiller meg at hun er. Jeg begynner jo nesten å lure på om jeg kan huske så feil hvordan hun ligger på fellesdekk på treninger - eller om det er at jeg har hatt mye mildere krav enn dommeren, og derfor akseptert det som nå gir poengtrekk? Vi får kjøre litt ekstra trening på denne og belønne når hun ligger i ro. Dog satte hun seg opp på første kommando, i motsetning til på Frya, så jeg lar det bero som problem litt til.

Lineføring 7.5 - vi gikk en L, og den første siden var veldig interessant, ting hun måtte snuse på, en veldig forlokkende bakke å undersøke. Hun var rett og slett ikke helt på nett med meg. Den langsiden måtte undersøkes begge veier, mens den andre siden kunne hun gå mye finere. Jeg mener å huske at hun droppet en holdt også.

Fri ved foten 5 - her ble det mye rart. På den første siden av L'en klarte hun både å være litt for langt foran og å henge etter, måtte sniffe rundt, mye spennende på bakken, på akkurat den langsiden, som under lineføringen. På vei tilbake mistet jeg henne med et par meter, så jeg snudde meg og klappet litt i hendene for å få henne til meg, og da kom hun joggende, men vi rotet til avslutningen. Hehe, skal vel være glad for at vi fikk karakter i det hele tatt.









Og igjen går hun nydelig i springmarsj, så jeg må fortsatt forsøke å gå raskere - samt fokusere FVF-treningen på å gjøre det morsommere, at gleden og spenningen og iveren i springmarsjen blir med også i de to andre tempoene.

Her, mellom øvelsene, tok X'en en æresrunde ut av ringen, trolig ble hun så giret av min klapping og roping at hun kokte litt. Rett ved ringbåndet lå det en bæsjepose fra en tidligere ekvipasje som dret i ringen, så X'en sugde tak i posen og løp en luftetur med den... Men hun kom tilbake, og det er nå et framskritt at hun løper ut mellom øvelsene så vi ikke kan få noen null!

Dekk fra holdt 8.5 - hurra! Akkurat nå klarer jeg ikke å huske helt hva vi ble trukket for, men jeg tror det var ønske om kjappere dekk? Ikke så nøye, jeg er veldig fornøyd med karakteren :-)

Stilstudie:

Vi er klar


I ferd med å gå - legg merke til labben!


Vi går


Og dekk

Innkalling 8 - hun sitter fint mens jeg går fra, responderer kjapt på min kommando, godt tempo for størrelsen (jeg blir veldig glad når dommeren tar slike hensyn!), men hun avslutter i stående, setter seg riktignok til slutt ned i det dommeren avslutter øvelsen. Og dette liker jeg ikke, nå har hun to ganger på rad avsluttet øvelsen stående, så det må vi ta tak i. Jeg har vært syk siden Frya, så vi har ikke rukket annet enn en intens hinderøkt denne uka, så jeg har ikke fått korrigert den stående avslutningen hun innførte på Frya.



Stå under marsj 0 - og det er min, min, min skyld, jeg kløna til hele dritten. X'en i utgangsstilling, jeg får et mentalt anfall av noe slag og begynner å gå uten å gi henne kommando, kommer på at hun kanskje må være med og at dette ikke er innkalling, snur meg og sier noe sånt som "men kom da X'en", hvorpå hun løper fram til meg på min høyre side. På høyde med dommeren kræsjer hjernecellene mine - kan jeg kommandere henne i stå fra høyre? Hun er da allerede et stykke foran meg, men i et anfall av optimistisk idioti gir jeg en ståkommando. X'en stopper i og for seg, men det hadde hun sikkert gjort uansett hva jeg sa, jeg går fram, henter henne og tar henne med tilbake til litt før dommeren, går på nytt framover, gir ståkommando på høyde med dommeren, og avslutter øvelsen slik den skal avsluttes. Hvis en må bruke to ståkommandoer er det automatisk null, sier dommer, så mulig jeg kunne rodd øvelsen i land om jeg ikke hadde sagt stå første gangen. Men, når jeg kløner det så jævlig til fortjener vi ikke noe annet enn null heller.

Hopp over hinder 5 - og det er jeg så veldig, veldig godt fornøyd med! Vi har jobbet så mye for å få henne til å hoppe, hun har hatt ulike aversjoner mot hinderet, men på de siste treningene har det gått supert. Det gikk supert før Frya, men hun smatt forbi på konkurransen for det. Det gikk supert på trening på torsdag, så jeg var spent nå. Men hun hoppet med iver og glede! Jeg ga en del hjelpere - økte tempo da vi nærmet oss hinderet, "lokket" henne med luregodbit (altså en hund formet som om det var godbit der), styrte henne over, hoppkommando - jeg husker ikke alt jeg gjorde, jeg var bare opptatt av å få henne over og gjøre øvelsen til en lek. Og da hun hoppet ble jeg så glad at jeg jublet og klappet i hendene! Og slikt blir jo X'en glad av også, så hun hoppet på meg. Men så kom jeg på at øvelsen ikke var helt ferdig, så vi avsluttet utmarsjen til dommer kommanderte holdt, hehehe.
Hunden hoppet godt, så det er jo jeg som tar fra oss en del poeng. Men det driiiiiter jeg i, for X'en hoppet hinder og vi har hatt et supert gjennombrudd i treningen som vi også har klart å få med oss ut i konkurranseringen. X'en er god, hun!

Helhetsinntrykk 5, hehe, det er jo pittelitt rusk å trekke for både her og både der, liksom.

Summa summarum ble dette 117 poeng, så vi slo oss selv med 12.5 poeng fra sist. Vi reduserte to nuller til en i dag, hun viste igjen at hun kan jobbe og samarbeide selv om hun har en æresrunde rett før. Jeg er så fornøyd med henne! Vi har ting å jobbe med, vi har som mål å gjennomføre en konkurranse uten null og dermed sølvmerket, vi har som mål at X'en holder seg innenfor ringbådet til vi er ferdig med alle øvelsene. Men, vi har moro i ringen, og det er det viktigste. En annen utfordring er å jobbe mer med oppvarming - hva trenger hun, hva fungerer godt for henne? Hva kan jeg gjøre, uten at det minner om øvelsene vi skal gjøre i ringen, så hun blir lei før vi starter - som på Frya? I dag fokuserte jeg på generell kontakt, og belønnet det, jeg tok litt springmarsj siden hun synes det er gøy, og av alle ting trente vi på å rygge - for det er kjempegøy, og jeg kan belønne i hytt og pine uten å tenke på at vi ødelegger noen øvelse, det er bare lek.
Jeg som har ventet på løpetid, siden det er over seks måneder siden forrige, er bare så glad for at vi har fått gått disse to stevnene nå (løpetid gir startforbud i klasse 1), og jeg er så motivert for å trene videre og pirke mer for å få enda høyere poengsummer.