Badedag

Resultatet etter flere dager med regn og mye vått tøy kom selvfølgelig i dag - skikkelig snørrforkjøla, sår hals, feber og energi på minussiden. Jeg kaldsvettet etter noen fysiske utskeielser som å få kastet litt søppel på miljøstasjonen. Så da bestemte jeg meg for at i dag blir roligdag uten så mye aktiviteter, i håp om at jeg kommer fortere i form igjen.

Men så har det vært et veldig pent vær i dag, med blå himmel og varmende sol. Jeg kunne ikke søle bort et så godt vær ved kun å sitte under dyna i sofaen. Så da endte jeg med å bade tre bernere, og deretter føne, børste, klippe og stelle pelser.
X'en slipper pels som bare det, det ligger igjen en anselig mengde i badekaret, og det flakset av veldig mye ute også. Nå begynner hun å nærme seg det stadiet hvor de egentlig ikke er så gode å klappe for, fordi de bare har dekkpelsen igjen. Men den er sort og glansfull, så vi har ikke kommet til det grå, flassete grisebuststadiet enda. Poter, faner og ører fikk også en del stell, de hadde fått gro vilt en stund. Det er rart hvordan hun kan ha så massiv produksjon av potepels, men samtidig slippe så store mengder pels. Det rimer ikke...

Valpene fikk selvfølgelig også hver sin tur på trimmebordet. De hadde for det meste tørket mens jeg tok X'ens pels, men vi fikk nå fønet litt for syns skyld, for tilvenningens skyld. Børste og klippe litt, og de ble jo så fine og fluffy! Dermed måtte jeg jo få tatt noen bilder av dem. Jeg orket ikke å ta oppstillingsbilder i dag, men de er fryktelig søte sittende også:

 

 

  

Her er også et bilde jeg tok av dem i helga. De sover gjerne på ryggen, og det gjør mora også, så da er det nok arvelig. Men det er ikke ofte jeg ser valpene ligge så tett sammen.

Avspasering

(Jeg vet dette blir dagens tredje blogginnlegg, men jeg måtte jo komme a jour, og synes det ble bedre med tre blogger enn en enormt lang en).

Det har vært noen travle dager i det siste, med minimal bloggetid. Det har gått i 120 hele døgnet, føles det som, og jeg kjenner på et stort søvnunderskudd akkurat nå. Det blir nok ikke fikset i morgen, og i hvert fall ikke på onsdag, men kanskje torsdag? Jeg tror jeg trenger å reise bort, faktisk, for å få en tvungen pause fra alt som er å gjøre i nyhuset.

I går kom første halvdel av flyttelasset - jeg leide en diger henger og fikk hjelp av familie til å fylle den med mest mulig av møbler, esker og sekker. Nå er alt sammen stablet i stua, det er et salig kaos her, og jeg har ikke peiling på hvor jeg skal begynne.
På morgenen hadde jeg også besøk av en snekkerslektning som hjalp med meg en del innspill til hva jeg kan gjøre her, samt sjekket om det stygge gulvet i gangen og de buede takplatene i stua er på grunn av fukt. Og det er det, men han mener det er kondens i et tomt hus som har ødelagt materialene, og at det ikke er vannlekkasje eller andre ting som kan ha gitt fuktskadene. Det er ikke tegn til ødeleggelser i bærebjelker, underlaget til gulvbelegget og andre steder vi har tittet, så da puster jeg lettet ut over at det ikke blir sykt dyrt å fikse her!
Jeg tror planen nå er å få båret mest mulig av stæsj til kontoret i andreetasje, som brukes som lager for tiden. Da kan jeg pakke ut når jeg har tid, samt at jeg får tømt stua og kan begynne på oppussingsarbeidet - taket skal nemlig rives, og det vil garantert støve en masse. Jeg tror jeg skal skaffe meg vernebriller før det, jeg er lei av å ha tørre og kløende øyne etter å ha pusset tak og murvegger i kjelleren...
Andre halvdel av flyttelasset kommer når jeg er ferdig å male i kjelleren, så jeg må bare få fortgang på de prosjektene også. Jeg føler jeg har fjorten baller i lufta uten å kunne sjonglere, og sliter litt med å finne en fornuftig og effektiv prioritering.

Dermed ble det avspaseringsdag i dag - få en liten pause, hvile ut litt etter noen heftige dager i det siste, og få gjort andre ting. Det startet med tidlig morgen for ny veterinærtime til X'en, også en tur til huset på Bjørndal for å rydde litt der etter gårsdagens flyttesjau. Det er greit at det ser levelig ut for visninger. Jeg fylte også opp bilen med kasser når jeg likevel var der - og fikk med meg trimmebordet til X'en, det har jeg savnet.
Vel hjemme igjen måtte jeg skynde meg til bensinstasjonen for å få levert hengeren vi brukte i går. Egentlig skulle jeg levert den i går kveld, men så stengte de tidligere på grunn av palmesøndag... Jeg har i hvert fall blitt en racer på å hekte av og på hengere, rygge med faenskapen og bruke sidespeilene i mer utstrakt grad.

I går skadet jeg meg forresten, stakkars stakkars meg!
Jeg skulle altså levere hengeren, og på vei ut ser jeg brått at det ligger masse hundebæsj i trappa mi (noen hadde brukt den for å skrape av fra skoen, tenker jeg). Jeg tar noen kjappe moves for ikke å plante venstrebeinet rett i ruka, mister balansen, kjører høyrefoten i dritten, snubler ned trappa og lander på den høyre ankelen.
Det er vondt...
Men jeg måtte jo levere hengeren, og kom meg avgårde. Jeg hadde bestemt meg for å innvilge meg trøstemarsipan til dyr bensinstasjonspris, så skuffelsen over at de brått var stengt ble dermed enda større.

Ankelen er på en måte bedre i dag, fordi den ikke pulserer og er varm - men jeg merker at den ikke er sånn kjempeglad i meg når jeg kjører bil og må bruke gasspedalen.

Anyway, henger ble levert, og da synes jeg at jeg hadde fått unna en god del ting i dag på denne hviledagen. Som om ikke det var nok, har jeg sittet en time med selvangivelsen, jeg har fått besvart og sortert en del mail, jeg har fått oppdatert meg på en del blogger, skrevet egne blogger, jeg har hilst på alle naboene i rekka, jeg har brukt hagemøblene i egen hage og kost meg i sola med laptop, kaldt vann og påskemarsipan. Og jeg har groomet X'en, det var sårt tiltrengt nå, har blitt nedprioriert de siste ukene. Jeg holdt på i halvannen time, men så ble hun fin også - ørene har fått tilbake fasongen, hodet ser bedre ut, klør er korte, poter er trimmet, faner er stusset, skjørteflokene er gredd ut, og hele pelsen har fått en grundig gjennombørsting - nesten ingenting datt av, og jeg ser at hun snart er i full pels nå. Det manger litt i skjørtene enda, men hun har full pels på halen (og den pleier å komme sent). Jeg synes til og med at hun har fått mer pels i fanene, særlig på frambeina, etter denne røytingen. Hun er ikke av de bernerne med lengst pels, så jeg er glad for at det begynner å bli skikkelige faner med både fylde og lengde - det gjør seg!

 

Fine jenta mi! Jeg ga opp prosjekt "bilde av oppstilt X'en", det er ikke så lett å få til alene. Men jeg har skaffet hjelp, så kan vi kanskje få vist nye bilder av frøkna mi. Jeg synes selv hun har utviklet seg noe det siste halvåret, litt mer bredde og dybde i kroppen. Men så blir hun jo fire år over sommeren, så hun er jo voksen først nå.

Nå skal jeg finne senga, og se om jeg kan få sovet en åtte-ni timer - jeg trenger det, særlig siden kvaliteten ikke er så god gjennom hele natta. Jeg drømmer mye, våkner, sover i en dårlig seng, og kan ligge og gruble meg våken. Så da trenger jeg en del timer å gå på for å få nok samlet søvnmengde - og jeg har alltid vært et sovedyr, som trenger mye søvn for å fungere. Er jeg sliten nok, kan jeg godt sove i 24 timer. Og jeg kjenner nå at om jeg bare fikk ei god nok seng, kunne jeg lett tilbragt et døgn i den. Men det har gjort godt med en avspaseringsdag i dag, selv om den ikke har vært blottet for aktivitet. 

I morgen håper jeg å bli ferdig med første malingstrøk i taket på vaskerommet, det får være overordnet mål for den tirsdagen.

Fineste kurskvelden

Ny kurskveld i dag, etter vinterferiepause sist uke.
På programmet sto øvelsene forangående i line og kryp. Vi ble delt i to grupper, for å gjøre treningen mer effektiv. En gruppe på hver instruktør, så byttet vi halvveis.

Vår første økt ble forangående i line.
Dette er en så å si ny øvelse for oss. Vi forsøkte litt på Sølen 2009, men det ble bare tull, X'en skjønte ikke hva vi skulle, hadde ingen framdrift, og ble ikke motivert av ballen i tau som hang på en stolpe.
X'en har liten eller ingen motivasjon ved bruk av ball og leker, det er godbiter og mat som fungerer for henne. For å gi henne et punkt å orientere seg og dras mot, satte vi et beger oppned på et bilpanser, og la en godbit på toppen klart og tydelig for X'en å se. Vi gikk derfra uten at jeg sa noe til henne for ikke å distrahere minnesbildet, snudde oss en ti meter unna, jeg begynte å gå mot bilen igjen for å sjekke hva som skjedde. X'en strente foran meg for å komme tilbake til den vanvittig uimotståelige frolic'en som lå på bilen. Flink hund!

Vi forsøkte igjen, denne gangen ga jeg kommando "gå foran" og pekte framover, og hun gikk foran meg igjen bort til godbiten, hun gikk så på at jeg måtte ta et par løpesteg. Men det er viktig at hun ikke skal få forsyne seg med godbiten selv, så allerede første runden stoppet jeg henne før hun kom helt inntil, hentet godbiten og ga til henne. Dermed blir det lettere å fjerne påvirkningen senere, siden belønningen alltid har kommet fra meg.
Vi forsøkte en gang hvor vi startet i utgangsstilling, jeg sa på plass, ga "gå foran"-kommando, og X'en fortsatte å gå ved min side. Hun seg foran etter hvert, men det var tydelig at hun var usikker. På plass er på plass, faktisk, en skal jo gå pent da.
Så da gikk vi bort fra det til hun faktisk har lært den nye kommandoen.
Vi fortsatte flere ganger, hvor vi varierte på om jeg latet som om jeg la en frolic oppå koppen eller om jeg ikke la noe oppå koppen. X'en tok det hele ganske greit, synes jeg - hun går foran, om hun ikke har skjønt og koblet kommandoen enda, har hun i hvert fall drag mot godbiten. Flinke jenta! Og jeg får henne til å stoppe med en stå-kommando og holder igjen litt i lenka, slik at jeg kunne løpe fram til bilen, finne en godbit i lomma, late som jeg tok den fra begeret, og ga til henne.

Så, ting jeg lærte i dag:
Jeg kan ikke si "på plass" enda, for da hemmer jeg hennes framdrift.
Jeg kan ikke kaste godbiten til henne, for om hun bommer og den faller på bakken, går hun godbitsøk på neste forangående i line-tur.
Jeg skal være forsiktig med å korrigere henne inntil vi har fått inn en stabil og god forangående, for ikke å forvirre henne, hun må få skjønne hva jeg vil før jeg setter ytterligere krav.
Husk å se mot det punktet du vil at hunden skal se, ikke se på hunden - hjelp hunden å retningsbestemme seg med blikket ditt.

Tips for videre trening til neste gang:
Etter hvert fjerne godbiten fra "kaffekoppen" (det punktet jeg ønsker å dra hennes oppmerksomhet mot, hjelpemiddelet enn så lenge, for eksempel en fakkelboks på stang jeg har kjøpt), bare late som om jeg legger noe ut.
Varier hvor du plasserer "kaffekoppen", så ikke hunden låser seg på ett sted, men dermed får trent inn å gå mot det punktet du ser mot.
Varier også på ulike plasser, ikke bare ulike steder på treningsplassen.
Gå mot "kaffekoppen" fra begge kanter - gå til den, stå, belønn, passer, snu, gå tilbake.
Vis hunden "kaffekoppen", legg den i bilen/gå en tur/gjør noe annet/ta en pause, og se om hunden fremdeles skjønner det når dere kommer tilbake.
Plasser "kaffekoppen" uten at hunden ser det, for å se om hunden skjønner kommandoen/øvelsen, så finner den belønningen om den skjønner det.

Kanskje ikke så spennende for alle å lese, men dette er min personlige huskeliste. Det er viktig å huske at hunder er forskjellige, så dette er ingen fasitinnlæring enhver kan kopiere og etterape. Men dette er strategien for X'en og meg framover.

Deretter byttet vi instruktør (nå lyver jeg, for de andre på gruppa fikk selvfølgelig også trene forangående i line, og det er jo alltid lærerikt å se hvordan andre hunder tar øvelsen, men det gidder jeg ikke å referere her), for å trene på kryp:
Her har X'en og jeg forsøkt oss litt hjemme innendørs, og vi har brukt samme metode som vi fortsatte med i dag - heldigvis, så er jeg kanskje ikke helt på trynet som hundefører!
Så, jeg ned på knærne, og "drar" X'en framover med en godbit rett foran snuta, mens jeg holder hånda lett oppå ryggen hennes for å forhindre at hun blir for høy. Det er albuene og brystet som er viktigst å holde nede på bakken, og det skal gå i sakte tempo.
Innendørstreningen har stagnert fordi hun sklir på gulvet og ikke får tak til framdriften, men utendørs gikk det så det kven.
Jeg må passe på så hun ikke blir for kjapp og for høy - jeg tror det er viktig at jeg ikke bruker en for tennende godbit, at en tørr frolic holder mer enn nok. Dette er ingen kjøttbolleøvelse enn så lenge.

Tips til videre trening til neste gang:
Øke avstanden mellom min hånd og hennes snute.
Legge ut en godbitsti og la henne jobbe seg framover selv, men holde igjen med en hånd på ryggen og en finger på halsbåndet om hun blir for høy og kjapp.
Etter hvert kan en reise seg litt og gå bøyd sammen med hunden, og til slutt står en oppreist og går med hunden. Så lett, hehehehehe!

Viktige huskeregler for all trening, som ble understreket av begge instruktørene:
Det er viktig å tørre å utfordre hunden for å sjekke hva den har forstått.
Det er like viktig å tørre å gå tilbake til lettere stadier om hunden viser at den ikke mestrer nivået du legger treningen på eller ting begynner å bli slurvete.
Sørg alltid for å tilrettelegge treningen slik at hunden kan lykkes!

Gode huskeregler å ta med seg.

Gruppa mi ble ferdig litt før den andre, så vi hadde noen minutter til å gjøre hva vi ville før vi skulle avslutte med fellesdekk. Jeg gikk litt lineføring, som var knall. Vi tok en perfekt dekk fra holdt, og en meget akseptabel stå under marsj. Hun trengte en dobbeltkommando midt i avstanden, men jeg var heller ikke så flink til å vente med å gi kommando til hun så på meg. Litt mer is i magen, kanskje.

Jeg fant også fram hinderet, full av optimisme etter den utmerkede treningen på mandag. Hun smatt forbi to ganger, det vil si, i det jeg så at hun siktet inn på siden av hinderet hoppet jeg fram mot henne og ropte "nei!", hun skal ikke få noen løsning på å gå forbi, hun har stor nok forståelse for øvelsen til å tåle korreksjon, og hun er sterk nok i huet til å tåle at jeg brøler litt ;)
Men så fikk vi vel til fem-seks repetisjoner på rad hvor hun gjorde riktig, så det er den første som er den vanskelige. Dessverre får en bare en sjanse på konkurranse, så jeg er innstilt på en smultring der - men jeg skal ha litt krampaktig trening de neste dagene med følgende strategi:
Om hun går forbi hinderet på første forsøk, avslutter jeg treningen og går inn igjen - avbryter treningen stille og rolig, no more fun med hinderet da. Så prøver vi heller igjen etter 15 eller 50 eller 500 minutter.
Men: Jeg skal også legge forholdene bedre til rette for at hun lykkes på første forsøk. Senke høyden fra 60 centimeter, sette en hinderplanke oppetter hinderet på hver side som stengsel, og hjelpe henne litt med en godbit. Om hun da lykkes, er det full jubel og masse belønning og hurra meg rundt. Så fjerner vi hjelp for hver gang hun lykkes. Jeg er komfortabel med å nulle på den øvelsen til helga, men jeg kan likevel forsøke å få inn øvelsen - hun kunne den i høst, så den burde være rett rundt hjørne i hukommelsen hennes.

Så avsluttet vi med fellesdekk, hvor jeg halve tiden sto med ryggen til, gikk inntil og belønnet, og tok siste halvdel med øynene på henne. Flinke jenta ligger og ligger, men det gjør hun jo, og jeg er så glad for at det ser ut til at det ikke er noe problem å innføre nye moment i dekken.

Jeg var rett og slett høy på lykke og adrenalin etter denne kurskvelden, en glemmer at det er kaldt, blåser surt og magen skriker etter mat når en har en vellykket treningsøkt. Hunden var flink og tok ting kjapt, instruktørene skrøt og jeg storkoste meg med med min fantastiske hund. Slike kvelder gir virkelig en energiboost, og gjør godt for kropp og sjel. Gode kurs burde bli dekket av frikortet...

Så, dette var siste trening før stevnet, jeg liker å ha noen treningsfrie dager for ikke å tverre ut X'en, men at hun tvert imot er litt heit og klar for å jobbe igjen når vi går inn i ringen. Jeg gjør et unntak med hinderet, men hun synes det er så gøy i seg selv at jeg tror det vil gå greit. Litt leit at alt stemte så bra i dag, for de sier jo at dårlige generalprøver gir gode premierer... ;)

En annen forberedelse til stevnet vi gjorde i dag, var potestell. Jupp, hun blir ikke akkurat badet for å gå LP, og det er når hun er så nedrøytet og naken som hun er nå jeg virkelig prioriterer bruks'en. Men potene, de skal være velstelte.
Årsaken er enkel: Om det er glatt underlag, er jeg overbevist om at hun går bedre med godt fotfeste. For lange klør og for mye pels under potene gjør at hun kan skli, og det gjør særlig avstandskommanderingen dårligere. Om hun sklir fra dekk til sitt, letter hun på rumpa for å sette seg bedre og få mer balanse, tror jeg i hodet mitt i hvert fall - uansett vil jeg ikke ha den rumpeløften, og hun kommer oftere med den om hun sklir.
Så, da er det pedikyr, og selvfølgelig i god tid før stevnet i fall jeg klipper klørne for langt og hun blir halt.
Jeg gjør det samme før utstillinger også, og jeg gjør selvfølgelig pelsstell etter behov. Men det er en del av forberedelsesrutinene når et startnummer har kommet i innboksen :)

Nyklippet pote.

Trimmebordet er satt bort mens vi har visninger, så da foregår pelsstellet i sofaen mens jeg sitter på gulvet - det gir grei arbeidshøyde. Og X'en kan slappe totalt av mens fine lanken blir stelt.

Slapper av mens jeg steller bakbeina.

Søta, med fire nystelte poter. Hun trives i sofaen, hun.