Rapport fra konkurransekurs i lydighet

Det er allerede fem uker siden, så kanskje på tide å få blogget fra konkurransekurset X'en og jeg deltok på i oktober hos Kruttlappen hundeskole? Vi er jo litt fast inventar der, er lett med på flere kurs i året, og bedre attest kan en vel ikke gi innehaver og instruktører? I år ble det to kurs, skulle vært et tredje, men det måtte utsettes til en helg jeg ikke kunne - jeg håper jeg får mulighet til flere også neste år, særlig Foenix kan trenge kurs slik at jeg kommer i gang med treningen av henne etter hvert.

Anyways, jeg skulle blogge om X'en sitt kurs, i oktober i år, var det.
Jeg husker jo ikke alt, det er sikkert og visst, sånn går det når en blogger altfor sent. Det verste er jo at jeg blogger primært for min egen del, så jeg kan huske hva vi jobbet med og hvordan vi jobbet med det.

På lineføringen jobbet vi med en teknikk for å overraske X'en og dermed gjøre henne mer fokusert. Hun har en lei tendens til å miste posisjonen fordi hun hopper fram når vi starter og kommer seg aldri inn på rett plass. Derfor begynte jeg hver eneste gang med en 180 graders vending, slik at hun fikk brutt forventningene om hva som skulle skje. Vi hadde også mange vendinger generelt, for å vekke henne litt.
Jeg husker ikke om dette tipset kom på kurset eller på trening senere, men jeg har også begynt å gå mye på skrå, framfor rett fram - da må hunden jobbe mer med å holde posisjonen, og det blir annerledes enn å gå rett fram. Serpentiner, åttetall, 360 graders-vendinger - varier, varier, varier.

Vi jobbet også med hennes gjentagende skjeve holdter og manglende evne til å søke en god utgangsposisjon. Da brukte vi god, gammeldags føring - hjelpe henne på plass med godbiten. Gjenta og gjenta og gjenta og gjenta, hjernevaske hunden...

I og med at jeg hadde meldt på ferdselsprøve uka etter, måtte vi brått introdusere X'en for sitt under marsj, og pirke mer på dekk under marsj.
Begge hadde samme framgangsmåte, men en må selvfølgelig passe seg for ikke å trene på øvelsene samtidig, så en forvirrer hunden.
Gå sakte bakover, kommander, belønn når hunden har lagt/satt seg mens en fortsatt går bakover. Gjenta og gjenta, øk tempoet. Etter hvert kan en gå sidelengs, men sakker da på tempoet før en øker igjen. Til slutt kan en gå framover, først i sakte tempo, og øke jevnt og trutt til en har en fiks ferdig øvelse. Voila! Det var faktisk fascinerende og imponerende å se hvor fort X'en tok øvelsene, og da vi gjennomgikk hele FP-programmet på søndag gjorde hun to veldig fine øvelser i dekk under marsj og stå under marsj. Me likes!

Apporten jobbet vi også med - vårt problem er den lille konflikten som oppstår i om hun skal levere tilbake noe som er så morsomt. Taktikken ble å forflytte seg kjapt bakover når hun springer ut, for å trigge henne til å komme tilbake. Men jeg må stå rolig når hun har begynt å returnere, så det ikke skaper en jakt og girer henne opp. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, hva slags mekanismer som kicket inn hos X'en, men det fungerte i hvert fall bra og vi fikk kjappe og fine opptak og spontane returer. Innsitt og avlevering mangler, men vi tar det steg for steg. Det er så mange moment i apportøvelsen, og det må trenes hver for seg og på ulike måter.

I og med at vi har fått - fanfare - opprykket til klasse 2 i lydighet, går det an å titte litt på øvelsene som kommer der. Flere av dem er også i bruksprogrammet, men en som er helt ny og annerledes er ruta. Derfor hadde vi ei økt med den for å få innput til hvordan den skal øves inn.
X'en digger markører, og elsker når hun kan grabbe tak i en og børne rundt noen seiersrunder og æddabædda-leken. Men vi beholdt lenka på X'en, så hadde hun ikke sjanse til å stikke av med kjegle, og jeg korrigerte et hvert forsøk på å bite over, slikke på eller på andre måter kødde med kjeglene.
For øvrig sto vi rett opp og ned med slakk lenke foran ei ruta på 1x1 meter, cirka, og bare ventet på hva som skjedde. Jeg var passiv og kjedelig, og til slutt bevegde X'en seg framover - og da haglet kjøttbollene når hun befant seg mellom de fire! Det skulle ikke altfor mange forsøkene til før poletten falt, og hun oppsøkte ruta gang på gang. Vi angrep den fra ulike sider for å generalisere, og jeg sa "ruta" hver gang hun fikk belønningen. Så kan vi fortsette å trene øvelsen hjemme, problemet er bare at jeg har tre kjegler, så jeg må skaffe meg en fjerde. Også må jeg passe på å belønne mens hun står, og ikke når hun sitter, slik at jeg ikke får en hund som utfører ting før hun skal.

Innkalling med stå var vi også innom, det er en øvelse jeg har begynt på hjemme alene, og hun har hatt greie reaksjoner. Men med tips fra Line fikk vi enda bedre reaksjoner - nemlig ekstern belønning som sto bak henne. Da var det jaggu mye lettere å bråstoppe, så det skal jeg fortsette å bruke på flere slike øvelser.
Vi forsøkte det samme med avstandskommanderingen, da vi har slitt med at hun trenger to kommandoer for å sitte opp igjen. Men med belønningen rett bak, var det mye lettere å sprette opp.

Valpene var selvfølgelig med for å heie på mamma'n sin:

Juppjupp, en meget effektiv og utbytterik helg, vi lærte mye, fikk pirket en god del, var innom mye forskjellig og fikk mange gode tips med oss videre i treningen. At jeg deretter ble litt mett av alt som heter trening etter fire stevner/konkurranser og ditto forberedelseskjør i løpet av oktober, er en annen sak...

Flere bilder fra helga finnes på hjemmesiden, med direktelenke her.

Det rusles og gåes

Det har vel ikke skjedd veldig mye spennende her siden sist.

Lørdag var jeg på loppemarked, en måtte jo trøsteshoppe litt når en fikk intet mindre enn seks ikke møtt på ei helg. Og jeg fant meg noen fine kupp som fikk meg til å smile litt, så da var jo det vel verdt turen. Inspirert av bloggen til Pia Nelly kjøpte jeg for eksempel en bunke med gamle, smårustne sandkakeformer. Selgeren var euforisk og mente at jeg kunne lage cup cakes i flere år med de formene, mens jeg bare nikket og smilte, og tenkte julepynt. Jeg har nemlig latt meg inspirere av Pias bilder av juletrepynt:

Så på et juleverksted ser jeg for meg å teste ut enten limpistol eller den rååååsa drillen min, og se om ikke litt blonde eller pent tau vil sitte fast og lage en stilig julepynt! Jeg synes de røde filthjertene var enkle og fine også, selv jeg - med 12 tommeltotter - bør kunne klare å lage noe tilsvarende ved hjelp av pepperkakeform, hullmaskin, blyant, saks, filt, bomull og lim? Jeg falt totalt for notekremmerhusene også, så om jeg en dag på et loppemarked finner en gammel sangbok har jeg en plan for den. Ellers finnes det vel ting og tang på nett å printe ut, men det fordrer printer, og det er mangelvare her i heimen.

Søndag var det jo farsdag, så da lekte jeg konditor og dro til min søster hvor det ble servert et bedre måltid til verdens beste pappa. Jeg hadde virkelig slått meg løs og lekt kreativ med kakepyntingsinnkjøpene, men det skjedde noe rart på veien mellom fantasien og virkeligheten... Det går for eksempel ikke an å farge sjokoladeglasur grønn. Da vet dere det...

Før jeg dro til søsters residens, var jeg selvfølgelig ute med hundene. Jeg hadde litt dårlig tid, så det ble til at alle tre ble med på samme tur. Det ble halvannen times passeringstrening, for vi valgte selvfølgelig det tidspunktet hvor alle andre også skulle ut og lee på kroppen. Så for hver jogger vi møtte, var det å få tre hunder i sitt - hvorav to ikke kan kommandoen enda, men de kan "baby, se her" mens jeg står med henda i godbitlomma :D Om ikke hukommelsen er selektiv for meg, mener jeg at hver eneste passering gikk utmerket, og da er jeg jo stolt av trioen min, jeg. Jeg må jo få legge til at valpene gikk uten bånd, så de måtte jo også komme på innkalling før de kunne sitte fint i tiggeposisjon. Men de har blitt så flinke på innkalling - Hudson vet nå også hva han heter. Lenge har han kommet fordi Foenix løper, eventuelt så reagerer han på "Foenix koooom!" - men nå har jeg flere ganger trengt å rope på bare ham, og han reagerer tydelig på navnet sitt. Flink gutt!

I går fikk jeg hjelp av naboen til å få tatt noen fine bilder av Hudson - dette er jo den siste uka hans her, og jeg prøver å ikke tenke for mye på det, så det ikke skal være så trist - samtidig som jeg tenker masse på det, fordi jeg vil nyte mest mulig av den siste tiden sammen. Jeg vil at hver dag skal vare lenge, jeg vil oppleve mest mulig med ham, jeg koser på ham hele tiden og får ikke nok av ham. Det er rett og slett jævlig å tenke på at avreisen nærmer seg. Jeg har visst det hele tiden - både at han skal dra, og at det blir tungt... Jeg er så trygg på at han får det bra dit han skal, men klart jeg er knyttet til ham etter snart fem måneder i hjertet mitt. Det er i hvert fall bra at jeg har Foenix igjen, tårene renner jo bare jeg skriver om at han skal dra eller jeg tenker på det. Selv om han har vært en håndfull av og til, og er den av de to som finner på mest bøll, og selv om det er mye jobb å ha to valper, så er han en fantastisk herlig valp, en kosegutt og et sjarmtroll, og jeg er så glad i ham. Derfor var det godt å få hjelp til å få tatt noen ok bilder av ham i går, så har jeg i hvert fall de som en del av minnebanken:

Hudson lager Elvisleppe, akkurat som mamma'n sin!

Jeg smelter jo helt når han ser på meg på den måten...

Det ble selvfølgelig tatt et par bilder av søster Foenix også, kjekt å ha senere for å sammenligne utviklingen deres og se hvordan de var i ulike alderstrinn:

Foenix er ei hoppetusse, så vi jobber med å lære at det ikke er lov.

Her er forresten et bilde av X'en som fem måneder gammel:

Hudson er sin mors sønn, men Stina synes han ligner mye på sin far også - kanskje ikke så rart at jeg synes Bosse og X'en er typelike og har en del fellestrekk? Hvem Foenix ligner på, nei, det vet da fåglarna...

Etter fotoshooten ble det en tur med X'en og kelpiejentene til Jeanette, og deretter en litt kortere tur med valpene og kelpiene. Valpene mine er jo høyere enn Jeanettes fullvoksne jenter nå, og synes det var sååå stas å få leke, men ble av og til litt satt ut av kelpienes kjappere og mer voldsomme kroppsspråk. Men, de må jo bare lære at ikke alle hunder snakker likt, det er dialekter ute og går. Så lenge de jogget etter med nysgjerrige ører og logrende haler, er det jo bare fine opplevelser.

I dag har vært en roligere dag for valpene. Jeg hadde ørtogførti ærend som måtte gjøres, en oppsamlingsdag for de praktiske ting, alt sånt som må ringes eller besøkes før tre og kan være vanskelig å få til for oss BB-mennesker...

Så ville naboen ha turfølge, og jeg var ikke lei å be, og siden det skulle være en lengre tur i dag fikk valpene være hjemme. X'en har snorket siden vi kom inn døra for seks timer siden, og jeg kjenner meg litt lemster selv, så da var det en bra tur - og valpene har ikke fått annet enn kos, lufteturer og litt trening i dag. Treningen er å få Hudson til å drikke av vannflaska han skal ha i flyburet, men den syntes jo Foenix var spennende også. Og jo mer spennende hun syntes den var, jo mer interesse fattet Hudson også, og brått skjønte begge to hva den flaska var til for.

Jeg ser nå at jeg ikke har noen bra bilder fra nyere tid av meg og Hudson sammen, så det må jeg få noen til å hjelpe meg med i løpet av uka. Sukk, siste uka, siste gangen vi gjør ditten og datten. Ikke tenke på det, bare kose seg med ham mens han er her, det er lenge til mandag enda...

Ikke Møtt, Ikke Møtt, Ikke Møtt, Ikke Møtt, Ikke Møtt, Ikke Møtt

Det har blitt noen Ikke Møtt fra oss i det siste - X'en var påmeldt begge dager i Herning sist helg, og hun var påmeldt til NKK Hamar, og på alle tre ble det ikke møtt på grunn av pelsen. NKK Drammen ble IM fordi hun var drektig og NKK Kristiansand var IM fordi hun var nyparret. Jeg hadde en viss forventning om at det ble utfallet da jeg meldte på, men det er greit å helgardere seg om ikke planene blir som antatt. Jeg hadde trodd hun skulle hatt pels til Herning, men det har tatt lenger tid nå etter valpene.

I helga hadde jeg derimot tenkt til å stille henne. Pelsen er ikke akkurat på plass enda, men det hadde vært greit å få stilt henne et par ganger før de større utstillingene kommer, i fall vi har rustet i venstresvingene våre, hun er jo ikke utstilt siden desember 2010. Så jeg tenkte at denne helga kunne være en oppvarmingshelg. Jeg skulle jo uansett stille valpene, så en hund fra eller til?

Jeg gledet meg til å dra til Kongsberg i dag - det er alltid koselig å stille for Arne Foss, og det var såpass mange påmeldt at det ville være mye kjentfolk å se. Det var ikke så mange i Letohallen for fjorten dager siden, og det er mange bernerfolk (og andre raser-folk) jeg ikke har sett på lenge siden vi har hatt barselpermisjon i heimen. Litt skuffende at det ble dommerbytte på valpene, men det fikk så være, det så ikke ut til å bli kollisjon mellom ringene uansett, og det viktigste er at valpene har moro.
Siden jeg virkelig var i støtet og gledet meg til å få omfavne utstillingsabstinensene mine, bestemte jeg meg for å melde på til Orkdal på søndagen, så kunne jeg tilbringe noen dager hos ei venninne i Trøndelag. God plan!

Jeg må få være så ærlig å kunne si i min egen blogg at jeg gledet meg vilt til denne helga - jeg liker å dra på utstillinger, jeg liker å stille egne hunder - og jeg er ganske så stolt av hvordan Foenix og Hudson har utviklet seg så langt. Så det ville være moro å få vise dem fram for flere bernerfolk. Jeg synes de er fine ambassadører for Bosse (pappa'n deres altså, SE Uch Berntiers Opus One) som avlshund også. Og siden Hudson snart drar, var denne helga siste sjanse til å få vist ham fram. Jeg er stolt av F-kullet mitt, rett og slett. Jeg gledet meg til å se igjen folk, få målt valpene mine opp mot andre valper, sjekke hva X'en husker av gamet, komme meg ut og hjemmefra, treffe gamle studievenner i Trøndelag, roadtrip i vakker norsk natur, og alt annet som kunne skje disse dagene.

Men hva skjer når jeg gleder meg til noe?

Det går til helvete.

Hudson har fått en mild utgave av kennelhoste.
Jeg hørte ham harke en gang eller to et par dager, men det hørtes ut som om han bare hatt et rusk i halsen, og jeg koblet det aldri mot kennelhoste fordi det ikke skjedde så ofte. Så jeg dro på trening og turer og var ute i verden med hundene - jeg er veldig lei meg for at vi har smittet noen, men han viste jo ikke mer symptom enn når han spiser en tørr fôrkule litt for fort :(
Onsdag fant jeg derimot masse grønn, størknet snørr på nesa hans da vi sto opp, og da begynte det å ringe noen bjeller. En telefon til veterinær som bekreftet at de få harkene kunne være kennelhoste, men at det var feil type snørr. Vi holdt oss for oss selv et par dager og så an utviklingen til Hudson. Fremdeles bare et par hark per dag, men økt snørrproduksjon - og denne gangen blank og flytende, som veterinær sa var den rette sorten... Så da var det ikke noe annet i går enn å innse at der røk alle de fine planene mine. Jeg kan være så ærlig her at jeg innrømmer det falt noen bitre tårer da, for jeg har gledet meg så veldig! Jeg som er så påpasselig med mine hunder, ikke lar de drikke fremmed vann eller hilse på alt av fremmede bikkjer - og Hudson som er vaksinert for alt mulig rart i og med at han drar! Og likevel får vi kennelhoste. Familien har hatt hund siden 1982, og dette er første gang vi har det. Det er jo sånt som hører med og kan plukkes opp her og der, men det er surt lell. Kunne det ikke vært en annen helg? For jeg vil ikke være den som bevisst oppsøker andre hunder og kanskje påfører dem smitte. Så viktig er ikke utstilling, en må gjøre det riktige da.

Så må jeg jo skynde meg å legge til at Hudson virker overhode ikke plaget, ellers hadde jo hans velferd vært min første bekymring. Han er ikke syk, han er bare smittefarlig - og da er det lov å være skuffet og irritert på skjebnen som stakk kjepper i hjulene våre. Foenix og X'en viser foreløpig ingen tegn til harking og snørring, men de kan være like smittefarlige som Hudson, så derfor ble selvfølgelig alle hjemme.

Foenix får nye valpeshow, dog ikke så mange, det er lite valpeshow utover. X'en får prestere på rutine når hun skal i ringen neste gang. Hudson skal selvfølgelig stilles i Australia. Men jeg skulle ønske flere hadde fått sett ham her, før han dro, når han uansett ble så lenge og mulighetene var der. Det er greit med Ikke Møtt når det ligger en antagelse om det ved påmelding. Men Ikke Møtt på grunn av syke hunder irriterer meg. Særlig når to hunder strengt tatt ikke er syke, og den tredje ikke har redusert allmenntilstand og så langt i dag ikke har harket en eneste gang. Da er det lov å mugge litt på skjebnen...

For å bevise at han er i utmerket form og i slag, har Hudson gjort fantestreker i dag. Igjen. Han gjør så mye ramp og må passes godt på, og han er en luring som tilsynelatende ikke en gang trenger å tenke for å finne på nye streker. Han er en utspekulert liten bøllegutt, og har kostet meg noen lapper i ødelagte ting... Han har for eksempel tatt laptop-laderen to ganger, han har en forkjærlighet for å knaske stearinslys, han var ikke gamle gutten før han sto på bakbeina og plukket ting fra kjøkkenbenken han ville ha, og kom joggende inn på stua med skarpe kniver og andre farlige gjenstander i munnen. Han har lært meg en del om å rydde og valpesikre bedre, men han ligger av og til et hakk foran meg. Sist helg fikk han tak på mobilen min, så den avgikk ved døden.
I dag holdt han på å sette seg i livslang lommepengegjeld.
I påvente av murer og elektriker som skal fullføre oppussingen i stua, har jeg ikke gjort annet enn å blokkere inngangen til den delen av stua med diverse som valpene ikke skal komme seg under, over, gjennom eller forbi. Trodde jeg. Tidligere i dag tok jeg et malingstrøk på indre vinduskant og ny vinduskarm, og pakket penselen inn i plast så den ikke var våt av vann når jeg skulle ta strøk nummer to noen timer senere. Dette la jeg fra meg på det jeg trodde var et sikkert sted.
I mellomtiden oppdaget jeg at jeg manglet noen ingredienser til morgendagens farsdagskake (nemlig selve kakemiksen fra Toro, hehehehe, jeg er da ingen baker!), så jeg svippet bort på Kiwi. Tre kilometer unna. Riktignok brukte jeg noen minutter på å avgjøre hvilken av miksene jeg skulle ha, det er jo så mange valg! Blåbærmuffins? Sjokoladecookies? Sjokoladekake? Brownies? Gulrotkake? Pavlova? Gjærbakst? Den andre sjokoladekakevarianen? Rosa muffins? Jeg hadde litt beslutningsvegring en stund, før jeg til slutt fant meg i kassa med en pakke.

Anyways, vel hjemme ble jeg møtt av tre lykkelige hunder, jeg var jo borte en tyve minutters tid!
- Hvorfor er du hvit på nesa, spør jeg Hudson, og kjenner etter om han har fått noe superdisgusting snørr på seg. - Har du kommet deg inn i stua og snust på vinduskarmen? spør jeg ham. Han logrer ivrig og er lykkelig for all oppmerksomheten.
Jeg går inn på kjøkkenet med handleposen, og deretter til stua for å se om det er noen stygge merker i malingen på karmen som må fikses. Og da ser jeg marerittet: To tredjedeler av sofaen min (som er splitter ny, by the way, riktignok billig sofa for å tåle hundepåvirket slitasje, men litt lenger hadde jeg tenkt å ha den) er insmurt i hvit maling, og rundt om i sofaen ligger ødelagte ubrukte pensler, ødelagt brukt pensel, markeringsteip er makulert, en dorull har blitt til konfetti, og en slik støvmopp med lange fargerike hår er drysset over malingen i sofaen som et jævla kakestrøssel. Åh, da var jeg så sint at alle tre hundene la seg på kjøkkenet før jeg var ferdig med alle banneordene jeg kan og noen nye jeg lagde underveis. Jeg fikk sanset meg og sjekket Hudson nærmere uten å være sint, og fant ingen rare farger inni munnen hans. Jeg ringte Giftinformasjonen for sikkerhets skyld, men de mente at det ikke var noe problem med vannløselig maling i så små mengder. Og ut fra utseendet på pensel, sofa og hund, har han nok tygd mest i håndtaket og sveivet penselen rundt i sofaen.
Så var det fram med white spirit og kluter for å få skuret sofaen sort igjen, mens jeg fabulerte på om det var penest med sort maling eller sort sprittusj oppå alt det hvite. Men bank i bordet, det ser ut til at jeg har fått bort alt sammen, selv om det er en viss struktur i skinnet på sofaen som malingen lå nedi. Men det gikk med en halvliter white spirit, så i morgen må jeg få vasket sofaen med såpevann så det ikke er farlig for noen å sitte i den - nå er den enda bedre sperret bort enn den var, så ingen hunder kan komme bort til den. Jeg antar jeg også bør smøre sofaen inn med et eller annet for å motvirke sprekker i skinnet etter all white spiriten. Vil olivenolje fungere, mon tro? Eller kanskje en god krem fra Body Shop?

Og til de som lurer, nei, selvfølgelig har jeg ikke bilder av helvetet her, det var i grunnen ikke det første jeg tenkte på.
Hudson er en liten håndfull, det skal han ha, og han er så kreativ og utspekulert. Men heldigvis for ham er han så søt at han tilgies lett. Det var en fem minutters tid jeg skulle ønske det var i går han skulle dratt til Australia, men det gikk fort over, og jeg gruer meg fremdeles til han skal dra.

Vedkurv søkes

Stua ble pusset opp i helga, og jeg må bare få si at jeg er så innmari fornøyd med resultatet! Jeg hadde snekker til å gjøre arbeidet, så dette er ikke selvskryt, det er bare gledesutbrudd! Det har vært så gøy å planlegge, pønske, drømme, fantasere, sjekke, se for seg og bygge et idealbilde av sin egen stue - også blir resultatet enda bedre enn jeg håpte på - da kan en ikke annet enn å smile! Bilder kommer etter hvert, men nå er det så lite som gjenstår - trur eg - at nå venter jeg til det er møblert. For akkurat nå må jeg vente på elektriker til å få trukket nye ledninger i stua, siden de ble fjernet i oppussingsarbeidet. Så håper jeg det ikke er lang ventetid for snekkere nå til dags. Mureren må jeg vente nesten en måned før kunne - men nå er det bare en ukes tid til han kommer, så da er det jo ikke lenge igjen.

Murer, ja, jeg fikk meg nemlig en real overraskelse da vi fjernet gammel ovn for å montere ny ovn. Det viste seg at det går hull tvers gjennom pipa fra meg og inn til naboen (rekkehus) - og hos henne var det helt åpent, altså kunne det blitt noen stygge overraskelser om jeg hadde forsøkt å fyre i den gamle, stygge ovnen jeg har kastet ut nå. Så da må en ha murer for å fikse det. Siden min nye ovn ikke passer inn i det gamle hullet uansett, tetter vi det opprinnelige hullet og lager nytt hull i det andre røret som går i pipa - slik det opprinnelig skulle ha vært; et rør per enhet. Det var lettest arbeid, sa mureren, så da gjør vi det slik. Jeg gleder meg til å få på plass vedovnen min, fyre opp, legge meg under ullpledd med bikkjene rundt meg i sofaen, høre på knitringen av ved som brenner, og kjenne varmen sige innover. For nå fryser jeg... I og med at alt av ledninger er fjernet i stua, er det ikke strie varmen der - 12 grader sist jeg sjekket, så hundene og jeg har flyttet opp en etasje for å holde varmen der - gjesterommet er nå dagligstue, hehehe. Det er ikke varmeovn på det rommet heller, men det er i hvert fall varmere. Så får jeg finne på noe lurt utover vinteren for å få mer varme i øverste etasje også. Det er panelovn på både gjesterom og soverom, men de var plassert slik at det ble brannfarlig å sette senger foran, og det var unaturlig å ha sengene et annet sted. Så da må jeg få flyttet på ovnene. Men det krever elektriker, og jeg har simpelthen ikke råd til å gjøre alt på en gang. Jeg får bruke en oljeovn om det blir kaldere, men jeg har også tro på at vedovn og strøm i stua vil spre varme til soverommet også. Ellers har jeg jo to bernere til å varme meg.

Her er forresten ovnen jeg har kjøpt, jeg har drømt om en slik lenge, og det blir så fiiiint i stua mi. Som dere sikkert skjønner, går jeg mer for en gammeldags stil enn en klassisk eller moderne. Mye fine vedovner å se i katalogene, men jeg ble hele tiden dratt tilbake til denne:

Og med vedovn i hus, må en selvfølgelig ha vedkurv også. Jeg var på Jula i dag for å kjøpe en jeg hadde sett meg ut, men så viste det seg at det var sesongvare og utilgjengelig nå :( Det jeg vil bruke som vedkurv er egentlig ei blomsterpotte, men jeg synes den var fin til ved, jeg:

Jeg kan ikke vente til sommeren med vedkurv, så jeg har tittet litt rundt på nett for å finne andre kandidater. Jeg ønsker meg en vedkurv som er tett, for å slippe flismøl og vedrester over hele stua. Den trenger ikke å være så praktisk å bære, for jeg har ved i sekk og ser for meg å ta opp en og en sekk og helle i vedkurven. Jeg vil at den skal være fin, men ikke dyr. Og jeg vil at den skal være så stor at jeg bare kan tømme en sekk oppi - jeg gidder ikke disse vedkurvene der du må stable veden sirlig. Veden skal bare oppbevares fram til den brennes, men jeg vil ha den i et pent møbel.

Jeg fant denne i en blogg, men den er selvfølgelig hjemmelaget. Jeg eier ikke slike evner, så det får bli med siklingen:

Denne er fra Home & Cottage, veldig søt, men jeg tror den vil lage en del søl - samt at H&C pleier å være rimelig dyrt i forhold til hva jeg synes en vedkurv er verdt:

Jeg fant noen kurver på Jysk trukket med stoff innvendig, så de er både søte og praktiske i forhold til søl. Men jeg er usikker på om de blir for små, jeg må se de live tror jeg. Dessuten er jeg litt ambivalent til kurver - blir ikke de veldig fine å gnage på for valper, mon tro?

Denne fra Skeidar synes jeg også var ganske kul, men så var den litt dyr også...

Jaja, jeg får titte rundt og se hva jeg ender opp med - jeg tenkte også meg en tur til blant annet Olemann og andre antikvitets-/bruktsjapper, for å se om jeg finner noe kult og passende.

Og nå kom jeg på at jeg vil ha en søt dings å putte tennbrikettene oppi også...

Det kan ta litt tid før stua er fiks ferdig, skjønner jeg :D

Med list og lempe

En kan ikke bare skrive om hunder, en må skrive om bikkjer også. Og noen ganger er det oppussing som står på agendaen. Det er lenge, veldig lenge, siden jeg har gjort noe oppussingsrelatert i heimen, men nå har jeg fått motivasjon og spark i rumpa til å gjøre en innsats igjen.
Til helga kommer snekker for å gjøre en innsats i stua med ting jeg ikke klarer. Men noe klarer jeg, så i dag har jeg tilbragt noen timer i kjelleren for å male taklister. Jeg fant for et halvt år siden i Drammen noen veldig fine lister jeg ikke klarte å glemme, så da tar jeg som et tegn at det er meningen at jeg skal ha de. Jeg har ikke funnet de til salgs i Jessheimstraktene, men på Lillestrøm hadde de, så da har jeg vært en tur der i dag.

Listene er i isopor og skal bare limes på veggen, og kom med noen nydelige "utskjæringer". De kostet en tier per meter mer enn vanlige, ferdigmalte taklister, men det er det verdt. Det er uansett ikke mange metrene jeg trenger i stua mi. De selges i pakker på to meter, mens lasterommet på bilen er 1.8 meter... Men, heldigvis er isopor litt fleksibelt, så jeg fikk de med meg hjem. En list knakk, men de må jo skjæres til uansett.
Kvelden har jeg brukt til å male 14 meter med list. De kom i hvit isopor, så for å få en mer glinsende overflate og få bort isoporpreget har jeg gitt de et strøk med eggeskallfarget maling jeg hadde stående - og jeg tror det holder med et strøk, hurra! Dessverre hadde jeg ikke nok maling, så jeg må skaffe mer i morgen. Det jeg lurer på, er om jeg skal male 18 eller 20 meter. Jeg kan nemlig returnere uåpnede pakker. Når jeg måler stua, får jeg den til å bli nøyaktig 18 meter i omkrets. Så skal jeg ha hjørneklosser også, da forsvinner en liten halvmeter. Altså burde det holde med ni lister á to meter. I teorien. Praksis, derimot. Jaja, jeg tror jeg lar den siste forbli uåpnet, så får jeg heller male den når den er hengt opp om vi trenger den.

Jeg har blitt så glad i disse listene, og håper de tar seg like ut bra på veggene som jeg tror. Små gleder i livet, hehehe.

Lister ligger til tørk. Dette er det største kjellerrommet mitt, hvor jeg ikke har fått malt gulvet enda. Like greit, så var det ikke så nøye om det dryppet i dag.

Sukk, så søt og vakker list! Denne er et godt bilde på hva slags stil jeg liker.

Den nederste er umalt, den øverste nymalt.

Ellers lar jeg meg glede av de små ting også, og har fått på plass noe fint på vaskerommet:

Norgesglass pyntet med blonde og fylt med vaskepulver - praktisk, og veldig søt! Jeg betalte 90 kroner for tre slike Norgesglass på et loppemarked, og liker dem veldig godt. Jeg hadde tre mindre fra før av, hvor jeg har tørket sopp på kjøkkenbenken. I et av de andre store har jeg hundekjeks, og i det tredje tenkte jeg å ha stearinslys eller telys eller noe sånt oppi, og sette i bokhylla. Fin dekorasjon, og da blir lysene mer tilgjengelig for meg som liker så godt å ha levende lys rundt meg. Jeg kan godt tenke meg flere slike glass, så jeg får ha øynene med meg når loppemarkedsesongen starter til høsten igjen.

I en av de ørten u-utpakkede banankassene mine har jeg også denne fra IKEA:

En søt blonde rundt denne også, og fylt med skyllemiddel, så har jeg et fint sett. Tipset fant jeg i en eller annen interiørblogg jeg snublet over, og noterte i et dokument med store og små ideer jeg vil gjøre her.

Jeg kunne tenkt meg ei hylle på vaskerommet - det er ikke pent å ha stående alt av vaskemidler på varmtvannstanken. Jeg har plater av ulike materialer jeg kan skjære til og lage hylle, hvilket er bra da jeg ser for meg ei hylle som går rundt et hjørne - da går den delvis over vaskemaskinen og vasken som står ved siden av. For jeg kan jo ikke ha ting stående på vaskemaskina, det ristes av. Anyways, det som stopper meg er at jeg ikke vet hvordan jeg skal få skrudd det fast i murvegg. Akkurat den veggen ser ut til å være murstein.   Noen tips? Drillen min vil i hvert fall ikke lage merke i veggen en gang. Må en ha egen murdrill?

Turbilder

Høsten kan være veldig vakker, og gårsdagen var dessverre ikke en slik dag. Likevel bestemte jeg meg for å ta med fotoapparatet ut på tur - det er noe med at Hudson snart drar og jeg vil forevige flest mulige øyeblikk og minner.

I går var jeg skikkelig sprek, og gikk først en tur med valpene og deretter en tur med X'en og naboen. Det er godt for X'en å få litt alenetid, samt at hun av og til blir for voldsom i leken med valpene. Hun ser ut til å trives med å ha selskap på tur, men av og til blir hun for ivrig, så om vi går tur uten valpene kan hun få gå løs hele tiden. Dessuten går jeg lenger tur med bare X'en enn med alle tre, hun trenger og orker mer.

Det var overhode ikke gode fotoforhold i går, og de fleste bildene ble uskarpe, tåkete, mørke og kjipe. Det er ikke alle disse bildene jeg er like fornøyd med heller, men noen ganger må en bare få spamme sin egen blogg med valper som leker og mødre som bader.

Først et bilde av to tente lys som venter på frokost, her får ingen mat om de hopper og maser, og bernermatvrak lærer det ganske så fort:

Foenix på jordet:

Hudson på jordet:

Fulle farta:

Foenix:

Søskenkjærlighet:

Noe er veldig spennende. Vi ser ofte rådyr som gresser på disse jordene på tidlige morgener og sene kvelder.

En kort, en lang...

Fint med haler en kan holde seg fast i:

Store, fine, oversiktlige jorder rett utenfor dørterskelen:

Flinke valpene kommer på innkalling selv om de var langt unna:

Kunst i naturen:

X'en på tur med kelpienaboene:

Vanngøy, selv i november:

Hun ser skabbete ut, men pelsen er tilsynelatende på vei opp igjen, hurra!

X'en og Blaze:

X'en og Talli: