Noen ganger får jeg gode impulser, men som regel har jeg ganske dårlige impulser. Jeg fungerer best om jeg lar hjernen ligge i bløt et døgns tid og fundere godt over noe. Da slipper jeg den enerverende bondeangeren dagen etter... Den jeg har i dag...
Så, det begynte med at jeg fant noe i all pelsen på det ene frambeinet til X'en, og trodde først det var en diger knute. Men nei, det var noe som satt fast i huden. I cirka tre minutter tenkte jeg innbitt og vondt på kreft, for vi vet jo at fem til syv år er en krisefase for berneren hvor mye sykdom dukker opp, og X'en er tross alt fem år om to måneder, så jupp, jeg er i litt kriseberedskap mentalt, bare fordi det er sånn JEG fungerer. Ting gjør så mye mindre vondt om en har litt worst case scenario-tankegang som basis. En småhysterisk telefon senere var jeg påminnet om at kreftkuler er under huden. Bada bim bada bom, vi konkluderte med at X'en har fått ei vorte. Tenk så lettet jeg ble når jeg i 1/20 av en time trodde at jeg var i ferd med å miste henne!
Anyway...
Vorta, som er på størrelse med og har struktur som en rosin (og jeg synes rosiner er ganske ekle i utgangspunktet, jeg liker de ikke mye bedre når de sitter på kroppen til hunden min) har kommet rimelig hurtig, tør jeg påstå - jeg hadde gjennomgang av pelsen til X'en før hun dro på feriekoloni hos pappa for ei drøy uke, så den har vokst ut i løpet av den tiden, tør jeg påstå. Jeg har derfor fulgt med som en hønsehaukmor for å se om den vokser.
I går skulle jeg skrelle av mer død underull fra mor og datter, og da gikk det en liten faen i meg. Det er vanskelig å følge med på noe som er gjemt i masse pels. Så da tok jeg saksa fatt, og tenkte jeg skulle finklippe rundt der vorta henger, helt oppe ved albueknølen. Som tenkt, så gjort.
Er dere klar over hvor snål en berner ser ut, med faner som starter langt nede på frambeinet?
Snipp snapp, så måtte jeg jo klippe bort resten av pelsen på det beinet, i håp om å få en mer estetisk (naken)berner igjen. Men det fungerte jo ikke, det ødela jo enhver symmetri, samt at jeg kan bare ikke gå og småhumre av X'en i lang tid framover, stakkaren vil jo få ødelagt enhver selvtillit om jeg skal fnise over hvor rar hun ser ut, selv om det er på grunn av min saks.
Så da skrellet vi av fanene på det andre frambeinet også.
Og jeg hadde en stykk bernertispe oppstilt på trimmebordet mitt, som da egentlig bare hadde noe pels tre steder - i brystet, på halen og fanene på bakbeina.
Det så jo bare teit ut. Lange, tette faner, og ellers pelset som en grosser?
Snipp, snapp, så forsvant fanene på bakbeina også. Hun har nå like mye pels på baksiden som hun har på framsiden av beina sine.
I går tenkte jeg at det var lurt. Hun skal uansett ikke stilles på noen måneder, siden hun er naken (og hun skal parres på neste løpetid, så om hun blir drektig blir det ikke noen utstillinger før NKK Ålesund våren 2013 eller noe sånt noe). Det trekker jo i hvert fall inn mindre søle og skit, det er lettere å se etter flått på beina, og jeg kan følge med på den fordømt ekle og irriterende vorta.
Men jeg angrer som en skadeskutt helt i dag. Hun ser jo så snål ut, som en blanding av en bernervalp og en voksen grosser! Det er meningen at det skal være litt faner på disse dyrene våre, altså. Jeg er nemlig ikke veldig god på å svinge saksa, så det er både hakkete og ujevnt. Hadde jeg enda hatt vett til å klippe bare litt om gangen, for å lære, men neida, vi fjernet alt med en gang, snipp snipp. Det fikk meg også til å innse at jeg ønsker meg en bedre saks, en som er mer tilpasset oss innbitte venstrehendte, så jeg slipper å få vannblemmer og krampe av å bruke den.
Holy macrell, se hvem som er tilbake og blogger! Alt som trengtes etter flere måneders aversjon var å gjøre seg selv til en komplett idiot, og et sadomasochistisk behov for å spre det til flest mulig.
Så hopper jeg elegant over det faktum at siden sist innlegg har Foenix hatt flere gode valpeshowresultat, jeg trodde jeg skulle miste henne da hun spiste noe som slettes ikke lar seg fordøye og satte seg fast i tarmen, og dermed ga hasteoperasjon en onsdag kveld - men hun er en fuckings fighter (eller en Foenix From the Ashes), og i løpet av forsommeren har hun gjort god figur i juniorklasse både her og der, med klasseplassering på to internasjonale utstillinger, CK og annen moro.
Jeg skummer lett over at Foenix og jeg dro på jentetur med Sitronen (den på fire dekk) til Østerrike, og dette var et rite de passage for min del. For snart to år siden smuldret jeg opp, og jeg mistet min selvtillit, min tillit, min styrke, selvstendighet, uavhengighet, egenrådighet og min utforskertrang. Det har vært en pokkers prosess å gå videre - for ja, jeg tror jeg går videre, jeg går ikke tilbake til den jeg var, for det som var har vært, og en kan ikke gå tilbake til noe som ikke lenger er. Jeg er langt fra ferdig, men jeg så på dette som en midtsemestertentamen, eller noe sånt noe. Å sette seg i bilen uten annet selskap enn en hund (og dette er en av få settinger hvor jeg vil si noe som kan ligne på "bare en hund"), kjøre 180-200 mil og klare seg på egenhånd i ni dager var en stor test for meg. Men jeg klarte å gjennomføre det uten panikkanfall, uten angstsammenbrudd og andre episoder, og dermed kom jeg hjem med en følelse av seier og styrke. Jeg kjørte alene, jeg fant fram, jeg hadde forberedt mye overnatting på forhånd, jeg klarte meg, jeg koste meg, jeg snakket litt mindre tysk enn ønsket - men jeg snakket tysk, jeg stilte egenoppdrettet hund på spesialen hvor vi var kun en av ni i klassen som fikk høyeste premiegrad, vi hadde en heller kort opptreden på verdensvinneren på grunn av hennes mørke føtter - men innen jeg var i ringen hadde jeg allerede overvunnet flere uventede situasjoner som for et år siden hadde gjort meg til et skjelvende, gråtende søppelmenneske, så drit i sløyfefargen! Jeg ferierte alene (en stor bøyg for meg, selv om jeg lente meg litt på lenka til Foenix), jeg koste meg alene på konsert, jeg utforsket gamlebyen i Salzburg og østerrikske naturopplevelser - og for å sitere min favorittkarakter i min favorittserie: Oh my God, you should have seen it!
Selv da jeg holdt 130-ish rett etter broa tilbake til Sverige og punkterte, hadde jeg i grunnen hvilepuls fra jeg fikk styrt bilen ut i veiskuldra til vi var tilbake på E6 med nytt dekk. Det mest "opprørende" med den opplevelsen var den klisjeen jeg landet i, da jeg måtte låne toalettet på garasjen som fikset dekket, og fant meg selv i et trangt rom med en stabel porno ved siden av do og en falmet pinup-poster fra 1984 smurt utover hele døra - for det var en bitteliten kalender i det ene hjørnet, må vite. WTF?
Jeg kom hjem og følte meg sterkere, og det føles godt. Jada, jeg gikk på en smell, og har vært mye sliten etter en slik tur, som ble innrammet av ringsekretærarbeid på NKK Lillesand rett før jeg dro og deretter hovedspesialen på Frya rett etter at jeg kom hjem - men det er rent fysisk, og det kan jeg fikse. Jeg kan sove meg uthvilt, men jeg kan ikke sove meg glad eller trygg.
Vet dere hva?
Jeg tror jeg er tilbake!
Jeg er langt fra mål, men jeg begynner å kjenne igjen terrenget i denne løypa jeg er kastet ut i.
Mor og datter har iført seg matchende sommeroutfits, så det blir en stund til de entrer utstillingsringen igjen. Men jeg gleder meg til å stille Foenix videre i juniorklasse til høsten; det er moro å starte på nytt med ny hund. Trolig vil denne sommeren gjøre henne godt, for hun er en slow riser, og har mye valp i seg enda - mest inni hodet, men en del utenpå også. I mellomtiden soler jeg meg i glansen av Hudson, som har begynt å vise fram potene sine i Australia, uten å gjøre skam på seg selv. Jeg håper også å få sett Miko igjen snart, og snart er det tid for røntgenfotografering - grøss og gledelig gru.
Viser innlegg med etiketten helse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten helse. Vis alle innlegg
8. juni 2012
15. september 2011
Vaksinedag
12 ukers-vaksinen var dagens agenda, og siden X'en skal revaksineres i november tok jeg henne med for å få mor og datter samkjørt.
Det føltes noe kaotisk den lille biten fra bilen til døra, når tre hunder i bånd - for første gang alle tre i bånd samtidig - skal inn en dør som går utover, men vi kom oss inn, og derfra var alt bare saligheten. Valpene oppfører seg eksemplarisk, mens X'en lurer på hvorfor hun ikke skal hoppe opp på undersøkelsesbordet med en gang.
Jeg er så fornøyd med Din Veterinær på Kløfta så langt. De er veldig flinke til å håndtere både valper og mor, de setter av god tid, de svarer godt og utfyllende på spørsmål, og jeg føler meg godt tatt imot og tatt vare på der. Nå har vi selvfølgelig vært innom kun for rutineting så langt, men dette blir nok min framtidige klinikk i hverdagen, i hvert fall. En må sondere hvilke muligheter som finnes når en flytter til et nytt område.
Vi var forresten hos Din Veterinær i forrige uke, Foenix og jeg. Stakkars lille ble litt for nysgjerrig på en doven veps som slumret på stuegulvet, og før jeg rakk å fjerne den hadde hun fått den i munnen og hyyyyyylte. Jeg fikk ut vepsen og roet ned Foenix, men hun brakk seg og ristet på hodet, og jeg hadde null is i magen for den lille valpen. Så en kjapp telefon til klinikken, og de ba meg komme ned for å se på henne.
Hun var litt hoven i munnen, men logret og spratt rundt på klinikken. Ikke mer antydning til brekning eller hoderisting. Allmenntilstanden var altså upåklagelig, men vi fikk sitte der en stund og se at hun ikke hovnet opp mer. Veterinæren fikk også fjernet brodden som satt igjen i tunga, og bortsett fra kos og godsnakk, var det heldigvis all behandlingen Foenix trengte denne gangen.
I tillegg til tolvukersvaksine/revaksinering, fikk jeg skaffet ormekur til alle tre. Nå må jeg bare få veid valpene så jeg vet hvor mye de skal ha, cirka - de er ikke veid på flere uker, så jeg er uansett nysgjerrig på hva de veier. Jeg merker i hvert fall lett at Ringgi har noen kilo mer enn Foenix, store gutten.
X'en har noen små blemmer i keisersnittet sitt som jeg fikk de til å titte på, og det er bare litt irritasjon fra den indre suturen. Jeg har nettopp oppdaget de, og jeg koser mye med X'en mens hun ligger på ryggen, så jeg burde oppdaget de før om de har vært der siden snittet. Blemmene har litt guffe, men jeg skal tømme de og rense hver dag, så bør de forsvinne i løpet av en uke. Det er ikke strie "komplikasjonen" etter et keisersnitt, synes jeg.
Agria arrangerer en fotokonkurranse med temaet Dyreglede, og jeg har sendt inn dette som mitt bidrag:
Hvis du også liker bildet, håper jeg du vil gi meg en stemme - det kan du gjøre her.
Det føltes noe kaotisk den lille biten fra bilen til døra, når tre hunder i bånd - for første gang alle tre i bånd samtidig - skal inn en dør som går utover, men vi kom oss inn, og derfra var alt bare saligheten. Valpene oppfører seg eksemplarisk, mens X'en lurer på hvorfor hun ikke skal hoppe opp på undersøkelsesbordet med en gang.
Jeg er så fornøyd med Din Veterinær på Kløfta så langt. De er veldig flinke til å håndtere både valper og mor, de setter av god tid, de svarer godt og utfyllende på spørsmål, og jeg føler meg godt tatt imot og tatt vare på der. Nå har vi selvfølgelig vært innom kun for rutineting så langt, men dette blir nok min framtidige klinikk i hverdagen, i hvert fall. En må sondere hvilke muligheter som finnes når en flytter til et nytt område.
Vi var forresten hos Din Veterinær i forrige uke, Foenix og jeg. Stakkars lille ble litt for nysgjerrig på en doven veps som slumret på stuegulvet, og før jeg rakk å fjerne den hadde hun fått den i munnen og hyyyyyylte. Jeg fikk ut vepsen og roet ned Foenix, men hun brakk seg og ristet på hodet, og jeg hadde null is i magen for den lille valpen. Så en kjapp telefon til klinikken, og de ba meg komme ned for å se på henne.
Hun var litt hoven i munnen, men logret og spratt rundt på klinikken. Ikke mer antydning til brekning eller hoderisting. Allmenntilstanden var altså upåklagelig, men vi fikk sitte der en stund og se at hun ikke hovnet opp mer. Veterinæren fikk også fjernet brodden som satt igjen i tunga, og bortsett fra kos og godsnakk, var det heldigvis all behandlingen Foenix trengte denne gangen.
I tillegg til tolvukersvaksine/revaksinering, fikk jeg skaffet ormekur til alle tre. Nå må jeg bare få veid valpene så jeg vet hvor mye de skal ha, cirka - de er ikke veid på flere uker, så jeg er uansett nysgjerrig på hva de veier. Jeg merker i hvert fall lett at Ringgi har noen kilo mer enn Foenix, store gutten.
X'en har noen små blemmer i keisersnittet sitt som jeg fikk de til å titte på, og det er bare litt irritasjon fra den indre suturen. Jeg har nettopp oppdaget de, og jeg koser mye med X'en mens hun ligger på ryggen, så jeg burde oppdaget de før om de har vært der siden snittet. Blemmene har litt guffe, men jeg skal tømme de og rense hver dag, så bør de forsvinne i løpet av en uke. Det er ikke strie "komplikasjonen" etter et keisersnitt, synes jeg.
Agria arrangerer en fotokonkurranse med temaet Dyreglede, og jeg har sendt inn dette som mitt bidrag:
29. april 2011
Test av nytt veterinærkontor
Jeg har vært fornøyd med veterinærkontoret vi har brukt i Oslo, men det er ingen grunn til å kjøre seks-syv mil og passere mange andre gode klinikker hver gang en skal noe helserelatert med hunden - så i dag har vi testet ut et nytt veterinærkontor etter anbefaling fra de "innfødte".
Førsteinntrykket er i hvert fall veldig godt - hyggelige mennesker som ringer tilbake når de sier at de skal, de husker deg fra telefonen når vi dukket opp for første gang i dag, profesjonelle og koselige, virket som en godt oppdatert klinikk, fine undersøkelsesrom, og ja - mye positivt, rett og slett. Så vi skal helt klart oppsøke Nannestad dyreklinikk igjen.
Dagens besøk var harmløst nok, i grunnen - vi skulle sette den første herpesvaksinen på X'en. Jeg ser flere og flere benytter seg av vaksinen, og jeg synes det er greit å gjøre det jeg kan få gjort for å bistå X'en i å bli drektig. Jeg er dog litt forvirret, for noen sier vaksinen må tas før parring, andre sier at den skal tas først etter parring. Jeg får rett og slett sjekke ut det enda grundigere før neste parring - for i denne omgang har jeg gjort som jeg ble fortalt av veterinær. Den skal jeg ta etter parring, var beskjeden. Så da tenkte ikke jeg noe mer på det. Effekten for tispa og befruktningen er etter hva jeg skjønner den samme, men at vaksine tatt før parring også vil beskytte hannhunden mot å bli smittet. Logisk, jeg burde tenkt på det - men jeg har heller ikke for vane å sette spørsmålstegn ved det jeg blir fortalt av fagfolk jeg stoler på. Men da blir det jo også litt krøll i hodet mitt når fagfolk jeg stoler på sier motsatte ting...
I dag har det blitt observert hoggorm i vårt turområde, grøsse. Jeg vet jo at den må være der ute et eller annet sted, og jeg vet at det er rette varme og årstid for at den kommer fram. Men for det... Må den plage meg der jeg bor? Kan ikke den finne et annet sted? Jeg har enormt store problemer med det ekle vesenet, jeg er livredd det, det gir meg langvarige mareritt etter at jeg har møtt den, og det begrenser meg faktisk noe enormt i hverdagen nå på sommeren. Jeg legger turene på sene kvelder når sola har gått ned, og jeg løper ut når det regner for å gå tur. Jeg har skikkelig angst, jeg "ser" den overalt forkledd som pinner og skygger, jeg speider vilt rundt meg og holder X'en i kort lenke, jeg har høyere puls enn en aerobicinstruktør kan frammane. Jeg vil mye heller møte elg i skogen, de skal jeg klare å håndtere. Der har jeg en viss formening om hva jeg kan gjøre. Men hoggormen? Der er jeg forsvarsløs, og den er nådeløs.
Jeg lengter til høsten, jeg...
Så, mens sola har stekt i dag, har jeg stått i kjelleren og fått unna malingstrøk nummer to i taket. Jeg synes det enda så litt skjoldete og stygt ut da jeg gikk opp igjen, men vi får se hvordan det ser ut når det har tørket. Om jeg sier meg fornøyd med taket, er det bare å male gulvet som står igjen, juhu! Det burde gå raskere også, det er ingen rør eller ledninger som går hulter til bulter på gulvet, som det er i taket... Da er jeg ferdig å male et helt rom, ikke verst! Og enda mer jippi - da kan jeg få flyttet siste halvdel av tingene mine hit, inkludert hvitevarer og vaskemaskin. Det skal bli godt å få laget seg skikkelig mat. Tenk at jeg har bodd her i fire uker uten hvitevarer. Alt går, om en må. Men jeg hadde ikke gjort det om jeg visste det skulle ta så lang tid. Klesvask har jeg fått fikset ved å dra til Oslo ved behov, men jeg har nok strukket strikken og brukt ei bukse en dag lenger enn jeg vanligvis ville gjort, og slikt...
Nå skal jeg gå på flugger.no og bestille fargeprøver til gjesterommet, jeg tenker et eller annet med grønt. 29 kroner for tre fargeprøver er ikke verst, da får en prøvd litt større prøve enn bare å se på de små firkantene. Jeg maler utover A4-ark og teiper opp på veggen, så kan en se hvordan det tar seg ut. Og etterpå skal vi gå tur, forhåpentligvis helt og holdent uten den forbaska ormen...
Førsteinntrykket er i hvert fall veldig godt - hyggelige mennesker som ringer tilbake når de sier at de skal, de husker deg fra telefonen når vi dukket opp for første gang i dag, profesjonelle og koselige, virket som en godt oppdatert klinikk, fine undersøkelsesrom, og ja - mye positivt, rett og slett. Så vi skal helt klart oppsøke Nannestad dyreklinikk igjen.
Dagens besøk var harmløst nok, i grunnen - vi skulle sette den første herpesvaksinen på X'en. Jeg ser flere og flere benytter seg av vaksinen, og jeg synes det er greit å gjøre det jeg kan få gjort for å bistå X'en i å bli drektig. Jeg er dog litt forvirret, for noen sier vaksinen må tas før parring, andre sier at den skal tas først etter parring. Jeg får rett og slett sjekke ut det enda grundigere før neste parring - for i denne omgang har jeg gjort som jeg ble fortalt av veterinær. Den skal jeg ta etter parring, var beskjeden. Så da tenkte ikke jeg noe mer på det. Effekten for tispa og befruktningen er etter hva jeg skjønner den samme, men at vaksine tatt før parring også vil beskytte hannhunden mot å bli smittet. Logisk, jeg burde tenkt på det - men jeg har heller ikke for vane å sette spørsmålstegn ved det jeg blir fortalt av fagfolk jeg stoler på. Men da blir det jo også litt krøll i hodet mitt når fagfolk jeg stoler på sier motsatte ting...
I dag har det blitt observert hoggorm i vårt turområde, grøsse. Jeg vet jo at den må være der ute et eller annet sted, og jeg vet at det er rette varme og årstid for at den kommer fram. Men for det... Må den plage meg der jeg bor? Kan ikke den finne et annet sted? Jeg har enormt store problemer med det ekle vesenet, jeg er livredd det, det gir meg langvarige mareritt etter at jeg har møtt den, og det begrenser meg faktisk noe enormt i hverdagen nå på sommeren. Jeg legger turene på sene kvelder når sola har gått ned, og jeg løper ut når det regner for å gå tur. Jeg har skikkelig angst, jeg "ser" den overalt forkledd som pinner og skygger, jeg speider vilt rundt meg og holder X'en i kort lenke, jeg har høyere puls enn en aerobicinstruktør kan frammane. Jeg vil mye heller møte elg i skogen, de skal jeg klare å håndtere. Der har jeg en viss formening om hva jeg kan gjøre. Men hoggormen? Der er jeg forsvarsløs, og den er nådeløs.
Jeg lengter til høsten, jeg...
Så, mens sola har stekt i dag, har jeg stått i kjelleren og fått unna malingstrøk nummer to i taket. Jeg synes det enda så litt skjoldete og stygt ut da jeg gikk opp igjen, men vi får se hvordan det ser ut når det har tørket. Om jeg sier meg fornøyd med taket, er det bare å male gulvet som står igjen, juhu! Det burde gå raskere også, det er ingen rør eller ledninger som går hulter til bulter på gulvet, som det er i taket... Da er jeg ferdig å male et helt rom, ikke verst! Og enda mer jippi - da kan jeg få flyttet siste halvdel av tingene mine hit, inkludert hvitevarer og vaskemaskin. Det skal bli godt å få laget seg skikkelig mat. Tenk at jeg har bodd her i fire uker uten hvitevarer. Alt går, om en må. Men jeg hadde ikke gjort det om jeg visste det skulle ta så lang tid. Klesvask har jeg fått fikset ved å dra til Oslo ved behov, men jeg har nok strukket strikken og brukt ei bukse en dag lenger enn jeg vanligvis ville gjort, og slikt...
Nå skal jeg gå på flugger.no og bestille fargeprøver til gjesterommet, jeg tenker et eller annet med grønt. 29 kroner for tre fargeprøver er ikke verst, da får en prøvd litt større prøve enn bare å se på de små firkantene. Jeg maler utover A4-ark og teiper opp på veggen, så kan en se hvordan det tar seg ut. Og etterpå skal vi gå tur, forhåpentligvis helt og holdent uten den forbaska ormen...
20. mars 2011
Museum og julebord
Jeg har tilbragt noen koselige dager i Varteig hos pappa, og det viste seg å lønne seg! Bilen trengte service, og to kjappe telefoner til mitt faste verksted og pappas faste verksted gjorde at jeg sparte nesten halve regningen i Varteig! Da var ikke det et vanskelig valg. Som om jeg trenger en grunn til å besøke pappa, men det er jo kjekt å kunne kombinere.
Nå vet vi også hvorfor oljelampa ikke ga noe varsel for et par uker siden da bilen stoppet. Det er et brudd i sensoren som registrerer oljenivået, eller noe sånt, jeg snakker ikke bilsk. Men det var i hvert fall en logisk forklaring, og ikke bare teit Stine bak rattet. De rakk dessverre ikke å fikse det under servicen, så jeg skal tilbake og få det reparert. Da skal jeg også på prisantydning på å fikse en karosseriskade jeg har, som verkstedet i Oslo skal ha 12.000 for å fikse. Au...
Det lønte seg å være noen dager hos pappa av flere grunner. Min søster hadde ryddet i sine saker og donert vrakgodset til et loppemarked som er til våren, med mellomlagring hos pappa. Jeg gikk selvfølgelig gjennom eskene og fikk sneket til meg noen ting jeg trenger - nice!
Deretter gikk vi gjennom hundeskapet hos pappa. Han trenger ikke så mye hundesaker for tiden, åpenbart, så da fikk jeg overta det som var i grei stand - for eksempel to stappfulle søppelsekker med tepper, håndklær og laken til å bruke i valpekassa. Før eller senere må jeg da få bruke det?
Rett rundt huset til pappa begynner det å bli litt bart, så når jeg skal dit neste helg skal jeg se om det har tint bort nok snø til å få lagt et enkelt spor på 100-150 meter til X'en, som en start på den sesongen. Jeg fant noen områder i skogen, og det er også noen jorder som begynner å få tilnærmet bare flekker.
Jeg liker snøen, men jeg liker ikke overgangsfasen til vår. Nå som det har begynt å tine og råtne, kan det for min del bare bli borte, tørke opp, og stabilisere seg på 12-14 plussgrader fram til november...
Det er litt rart å komme til pappa enda. Even mangler der. Selv om han ikke gjorde så mye ut av seg, har han etterlatt seg et tomrom. Det merker både pappa og jeg. Jeg er ikke sikker på hva X'en merker. Hun tok en runde rundt og undersøkte alle kriker og kroker da vi kom fram, men om det var for å orientere seg eller for å lete etter Even, vet vi jo ikke. Eller for å lete etter halvspiste griseører Even hadde en tendens til å gjemme/glemme bort.
Mens bilen var inne til service, gikk jeg og pappa på museum. Både Varteig bygdemuseum og Meieriet, det er jo så artig å se hvordan våre forfedre levde. Det verste er at mange av møblene og tingene kunne jeg tenkt meg å ha i egen heim, jeg liker slike gamle ting, jeg... Hundre år gammelt interiør er mye penere enn det en finner på IKEA. (Mobilbilder, derav kvaliteten.)
En artig historie om min tipptipptipp Marthe må jeg få ta med, som pappa fortalte meg.
Dette var mens Danmark-Norge lå i krig med Sverige, rettere sagt Danmark og Sverige var mildt sagt uenig om hvem som skulle ha Norge. Svenske soldater oppsøkte ulike gårder for å rekvirere hester og annet utstyr de trengte i sin krigføring. De kom også til Bøe, hvor det fantes én hest på gården, og den ville altså soldatene ta. De var urokkelige, inntil min tøffe tipptipptipp kom ut og snakket med øverstkommanderende. Hun tilbød ham en butt med smør om de lot hesten være. Og det gikk de med på!
Tilbake til 2011, på lørdag var det julebord. Selvfølgelig. Det er innmari mye som skjer i november og desember, så også OODK har lagt sin årsfest til vinteren. Veldig koselig å gjøre noe i mars, som er en ellers kjedelig og hendelsesløs måned.
Vi skulle på Wallmans, og jeg kan bare anbefale en tur dit. Sang- og dansenumrene var underholdende og imponerende! Han som ble benevnt som butler var en slitsom og platt klovn, etter min smak, med litt for mye underbuksehumør, slapsticks og krampaktig humor. Det kunne passet i en annen setting, men ikke der. For ikke å glemme maten, den var også veldig god! Det sto tapas på bordene da vi kom, som en liten pirrende forrett. Krydderpølse, ost, sterk tomatsuppe og en fiskesak vi ikke helt klarte å identifisere, men godt var det - med deilig brød til. Forretten var sashimi av laks servert med salat på glassnudler, koriander og chili. Til hovedrett en utsøkt biff som smeltet på tunga servert med ristede poteter, gresskar, sopp og bacon samt en trøffelsjy. Nå som jeg leser menyen på nett ser jeg at det var gresskar, jeg trodde kanskje det var kålrot, men da har jeg vel spist gresskar :D Dessert var vaniljepannacotta med kirsebærkompott. Jeg er ikke så glad i kirsebær, men alt annet var veldig godt. De hadde gode ting i baren også, gitt, og en lystig gjeng fra OODK var de siste som forlot stedet. Festen fortsatte annet steds, og det var vel heller tidlig enn sent før jeg kom meg hjem.
Der ble jeg møtt av en glad X'en, som spratt ut for å spise snø og tisse. Jeg så at vannskåla i gangen var tom, så jeg fylte den opp. X'en kom inn igjen og drakk begjærlig. Jeg satte meg i sofaen for å spise kebab'en jeg hadde tatt med hjem. Så ser jeg mot kjøkkenet, og opdager at lokket til fôrtønna ligger på gulvet. Hjertet synker i magen, jeg kjenner meg veldig våken og edru, og går for å sjekke. Og jada, X'en har klart å forsyne seg av tørrfôret. Jeg anslår mengden hun har fått i seg til å være tre-fire liter.
En kjapp sjekk av X'en og jeg kan konstatere at hun har en meget full og hard buk. Men den virker massiv og full, ikke hul og luftfylt når jeg dunker på den.
Jeg bestemmer meg for å holde meg våken lengst mulig for å følge med på utviklingen hennes, men etter to timer har jeg så vondt i øynene at jeg bare må legge meg. Jeg tar X'en med opp på soverommet, så jeg kan ha kontroll på henne, men hun bare turner i senga og maser på kos - jeg er redd for at hun skal slynge i gang en magedreining, så hun får legge seg der hun vil i stedet.
Jeg sover ekstremt overfladisk, våkner hver gang jeg hører X'en flytte seg, jeg hører hun drikke vann og avbryter henne i det, men jeg var ikke tilstedeværende nok til å ta vannet fra henne.
Etter et par timer begynner hun å boffe forsiktig nedi stua, og den lyden kjenner jeg - noen må på do! Så kjapt ut i nattkjole og muck boots, hvor X'en bæsjer enorme mengder.
Jeg småslumrer en liten time til, før X'en igjen boffer. Ut igjen, hvor hun både bæsjer og tisser. Magen kjennes mye bedre nå, så å si som normalt.
Jeg slapper av et par timer til, før jeg kommer meg opp. Jeg har vel ikke følt meg veldig våken og opplagt i dag, men det viktigste er at X'en virker i fint slag. Hun har ikke fått mat, så magen kan roe seg helt, og hun har bare fått lufteturer i bånd. Men hun har virket helt som seg selv.
Det var neppe noen reell dramatikk i natt, men jeg ble vanvittig redd, og det ble ikke bedre av at jeg jo visste jeg ikke var kjørbar. Vi har mistet fire bernere til magedreining, så det sitter et permanent spøkelse på min høyre skulder og minner meg på hvor fort det kan gå, hvor lite som skal til og hvor viktig det er å komme seg kjapt til veterinær. Mulig jeg overreagerer på en forspist bernerfrøken, men heller det enn å miste henne.
Jeg har oppbevart tørrfôret på samme måte i flere måneder, men da har hun endelig skjønt hvordan den åpnes. Så da får jeg finne på noe lurt i stedet.
Så, en rolig søndag er snart over, senga blir forlokkende i kveld. Men jeg har da fått gjort litt fornuftige ting i dag - pakket mer saker, meldt flyttemelding her og der, bestilt ettersending av posten, og andre slike ting som hører med i en flytteprosess.
Nå vet vi også hvorfor oljelampa ikke ga noe varsel for et par uker siden da bilen stoppet. Det er et brudd i sensoren som registrerer oljenivået, eller noe sånt, jeg snakker ikke bilsk. Men det var i hvert fall en logisk forklaring, og ikke bare teit Stine bak rattet. De rakk dessverre ikke å fikse det under servicen, så jeg skal tilbake og få det reparert. Da skal jeg også på prisantydning på å fikse en karosseriskade jeg har, som verkstedet i Oslo skal ha 12.000 for å fikse. Au...
Det lønte seg å være noen dager hos pappa av flere grunner. Min søster hadde ryddet i sine saker og donert vrakgodset til et loppemarked som er til våren, med mellomlagring hos pappa. Jeg gikk selvfølgelig gjennom eskene og fikk sneket til meg noen ting jeg trenger - nice!
Deretter gikk vi gjennom hundeskapet hos pappa. Han trenger ikke så mye hundesaker for tiden, åpenbart, så da fikk jeg overta det som var i grei stand - for eksempel to stappfulle søppelsekker med tepper, håndklær og laken til å bruke i valpekassa. Før eller senere må jeg da få bruke det?
Rett rundt huset til pappa begynner det å bli litt bart, så når jeg skal dit neste helg skal jeg se om det har tint bort nok snø til å få lagt et enkelt spor på 100-150 meter til X'en, som en start på den sesongen. Jeg fant noen områder i skogen, og det er også noen jorder som begynner å få tilnærmet bare flekker.
Jeg liker snøen, men jeg liker ikke overgangsfasen til vår. Nå som det har begynt å tine og råtne, kan det for min del bare bli borte, tørke opp, og stabilisere seg på 12-14 plussgrader fram til november...
Det er litt rart å komme til pappa enda. Even mangler der. Selv om han ikke gjorde så mye ut av seg, har han etterlatt seg et tomrom. Det merker både pappa og jeg. Jeg er ikke sikker på hva X'en merker. Hun tok en runde rundt og undersøkte alle kriker og kroker da vi kom fram, men om det var for å orientere seg eller for å lete etter Even, vet vi jo ikke. Eller for å lete etter halvspiste griseører Even hadde en tendens til å gjemme/glemme bort.
Mens bilen var inne til service, gikk jeg og pappa på museum. Både Varteig bygdemuseum og Meieriet, det er jo så artig å se hvordan våre forfedre levde. Det verste er at mange av møblene og tingene kunne jeg tenkt meg å ha i egen heim, jeg liker slike gamle ting, jeg... Hundre år gammelt interiør er mye penere enn det en finner på IKEA. (Mobilbilder, derav kvaliteten.)
 |
| Kontoret til Olav Spydevold, som skrev bygdeboka i Varteig, et manus på bortimot 2.000 sider. |
 | |
| Hva kan denne gamle esken skjule? Moderne kronestykke for å vise størrelsen. |
 |
| Denne esken har inneholdt nette, feminine sigaretter! |
 |
| Et herlig skatoll, med mange skuffer og detaljer. |
 |
| Et vakkert skap med enkle, men fine dekorasjoner. |
 |
| Kroneseng med fint sengetøy og nattkjole. Me likes! |
 |
| Vakre gardiner, og jeg har spurt veldig pent om mamma - som har bedt meg si fra om det er noe håndarbeid jeg trenger - kan forsøke å lage noe lignende som stuegardiner til meg i bursdagsgave. |
 |
| I et tidligere besøk i museet hadde pappa snublet over denne huspostillen, som viste seg å være mer enn gjennomsnittlig interessant for oss. |
 |
| Her er omslaget til postillen. Der har det sirlig blitt ført opp oversikt over barna etter hvert som de er født. Og Marthe Evensdatter er min tipp-tipp-tipp-oldemor! Ordene er trolig ført i penn av min tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar. |
Dette var mens Danmark-Norge lå i krig med Sverige, rettere sagt Danmark og Sverige var mildt sagt uenig om hvem som skulle ha Norge. Svenske soldater oppsøkte ulike gårder for å rekvirere hester og annet utstyr de trengte i sin krigføring. De kom også til Bøe, hvor det fantes én hest på gården, og den ville altså soldatene ta. De var urokkelige, inntil min tøffe tipptipptipp kom ut og snakket med øverstkommanderende. Hun tilbød ham en butt med smør om de lot hesten være. Og det gikk de med på!
Tilbake til 2011, på lørdag var det julebord. Selvfølgelig. Det er innmari mye som skjer i november og desember, så også OODK har lagt sin årsfest til vinteren. Veldig koselig å gjøre noe i mars, som er en ellers kjedelig og hendelsesløs måned.
Vi skulle på Wallmans, og jeg kan bare anbefale en tur dit. Sang- og dansenumrene var underholdende og imponerende! Han som ble benevnt som butler var en slitsom og platt klovn, etter min smak, med litt for mye underbuksehumør, slapsticks og krampaktig humor. Det kunne passet i en annen setting, men ikke der. For ikke å glemme maten, den var også veldig god! Det sto tapas på bordene da vi kom, som en liten pirrende forrett. Krydderpølse, ost, sterk tomatsuppe og en fiskesak vi ikke helt klarte å identifisere, men godt var det - med deilig brød til. Forretten var sashimi av laks servert med salat på glassnudler, koriander og chili. Til hovedrett en utsøkt biff som smeltet på tunga servert med ristede poteter, gresskar, sopp og bacon samt en trøffelsjy. Nå som jeg leser menyen på nett ser jeg at det var gresskar, jeg trodde kanskje det var kålrot, men da har jeg vel spist gresskar :D Dessert var vaniljepannacotta med kirsebærkompott. Jeg er ikke så glad i kirsebær, men alt annet var veldig godt. De hadde gode ting i baren også, gitt, og en lystig gjeng fra OODK var de siste som forlot stedet. Festen fortsatte annet steds, og det var vel heller tidlig enn sent før jeg kom meg hjem.
Der ble jeg møtt av en glad X'en, som spratt ut for å spise snø og tisse. Jeg så at vannskåla i gangen var tom, så jeg fylte den opp. X'en kom inn igjen og drakk begjærlig. Jeg satte meg i sofaen for å spise kebab'en jeg hadde tatt med hjem. Så ser jeg mot kjøkkenet, og opdager at lokket til fôrtønna ligger på gulvet. Hjertet synker i magen, jeg kjenner meg veldig våken og edru, og går for å sjekke. Og jada, X'en har klart å forsyne seg av tørrfôret. Jeg anslår mengden hun har fått i seg til å være tre-fire liter.
En kjapp sjekk av X'en og jeg kan konstatere at hun har en meget full og hard buk. Men den virker massiv og full, ikke hul og luftfylt når jeg dunker på den.
Jeg bestemmer meg for å holde meg våken lengst mulig for å følge med på utviklingen hennes, men etter to timer har jeg så vondt i øynene at jeg bare må legge meg. Jeg tar X'en med opp på soverommet, så jeg kan ha kontroll på henne, men hun bare turner i senga og maser på kos - jeg er redd for at hun skal slynge i gang en magedreining, så hun får legge seg der hun vil i stedet.
Jeg sover ekstremt overfladisk, våkner hver gang jeg hører X'en flytte seg, jeg hører hun drikke vann og avbryter henne i det, men jeg var ikke tilstedeværende nok til å ta vannet fra henne.
Etter et par timer begynner hun å boffe forsiktig nedi stua, og den lyden kjenner jeg - noen må på do! Så kjapt ut i nattkjole og muck boots, hvor X'en bæsjer enorme mengder.
Jeg småslumrer en liten time til, før X'en igjen boffer. Ut igjen, hvor hun både bæsjer og tisser. Magen kjennes mye bedre nå, så å si som normalt.
Jeg slapper av et par timer til, før jeg kommer meg opp. Jeg har vel ikke følt meg veldig våken og opplagt i dag, men det viktigste er at X'en virker i fint slag. Hun har ikke fått mat, så magen kan roe seg helt, og hun har bare fått lufteturer i bånd. Men hun har virket helt som seg selv.
Det var neppe noen reell dramatikk i natt, men jeg ble vanvittig redd, og det ble ikke bedre av at jeg jo visste jeg ikke var kjørbar. Vi har mistet fire bernere til magedreining, så det sitter et permanent spøkelse på min høyre skulder og minner meg på hvor fort det kan gå, hvor lite som skal til og hvor viktig det er å komme seg kjapt til veterinær. Mulig jeg overreagerer på en forspist bernerfrøken, men heller det enn å miste henne.
Jeg har oppbevart tørrfôret på samme måte i flere måneder, men da har hun endelig skjønt hvordan den åpnes. Så da får jeg finne på noe lurt i stedet.
Så, en rolig søndag er snart over, senga blir forlokkende i kveld. Men jeg har da fått gjort litt fornuftige ting i dag - pakket mer saker, meldt flyttemelding her og der, bestilt ettersending av posten, og andre slike ting som hører med i en flytteprosess.
11. mars 2011
Viktig informasjon for grensepasserende
Det har den siste tiden vært snakk om et urovekkende funn som ble gjort i Sverige - bendelorm. Den er relativt ufarlig for hund og katt, men kan gi alvorlige sykdommer for mennesker. Ormen finnes i mange land, og i disse landene kan en ikke gjøre det vi tar som en selvfølge her i Norge: Gå ut i skogen for å plukke sopp og bær, og spise uten desinfisering (som koking/steking) først. Funnene i Sverige er enda få og små, men så er vel heller ikke hele landet kartlagt heller. Det er også viktig å ta tak i problemet før det eskalerer ut av kontroll, synes jeg.
Som en sikkerhetsanordning har norske myndigheter gjennom Mattilynet kommet med føringer for alle som reiser fra Sverige til Norge med hund og katt. Den kan du lese her.
Kort fortalt skal hunder og katter som føres inn i landet via Sverige nå behandles med ormekur. Tabletter en kan gi er for eksempel drontal, droncit og panacur (legg merke til at ikke alle tablettyper anbefales gitt til drektige tisper, for dere som skal til utlandet og parre). Tablettene er i Norge reseptbelagt, så det kan være greit å ta seg en tur til veterinær med en gang, og sørge for å ha tabletter liggende hjemme. Eventuelt kan en kjøpe tablettene reseptfritt i Sverige.
I motsetning til ormekurbehandlingen som gis etter opphold i Danmark, krever ikke behandling etter å ha vært i Sverige stempel i pass og veterinærbevitning. Mattilsynet har laget et egenerklæringsskjema som kan fylles ut og må oppbevares minst tre måneder etter at tablettene ble gitt.
Ordningen gjelder fra og med i morgen, fredag 11. mars. Tablettene skal gies tidligst 48 timer før innreise, men anbefales gitt så sent som mulig før grensepassering.
For de som reiser ofte til Sverige med hund, kan en gi tabletter hver fjerde uke, men maks 28 dagers mellomrom mellom hver kur.
Jeg har sett ulike reaksjoner på facebook og i fora. Dette gjelder jo hunder som skal til utlandet for å stille, parres eller være med på ferie. Jeg ser flere stiller spørsmål ved om hunden må markkures etter en tur til Svinesund mens hunden sitter i bilen hele tiden og kun luftes i Norge. Jeg vet ikke hva Mattilsynet ville svart, men jeg lurer nå på hvorfor hunden må være med i det hele tatt jeg, da... ;)
Mattilsynet anbefaler også at hunder som har vært i Sverige i løpet av høsten og vinteren blir kuret. I og med at X'en var på Stora Stockholm i desember, har hun nå fått sin dose drontal, så er jeg sikker på at hun ikke bærer på uhumskheter.
Som en sikkerhetsanordning har norske myndigheter gjennom Mattilynet kommet med føringer for alle som reiser fra Sverige til Norge med hund og katt. Den kan du lese her.
Kort fortalt skal hunder og katter som føres inn i landet via Sverige nå behandles med ormekur. Tabletter en kan gi er for eksempel drontal, droncit og panacur (legg merke til at ikke alle tablettyper anbefales gitt til drektige tisper, for dere som skal til utlandet og parre). Tablettene er i Norge reseptbelagt, så det kan være greit å ta seg en tur til veterinær med en gang, og sørge for å ha tabletter liggende hjemme. Eventuelt kan en kjøpe tablettene reseptfritt i Sverige.
I motsetning til ormekurbehandlingen som gis etter opphold i Danmark, krever ikke behandling etter å ha vært i Sverige stempel i pass og veterinærbevitning. Mattilsynet har laget et egenerklæringsskjema som kan fylles ut og må oppbevares minst tre måneder etter at tablettene ble gitt.
Ordningen gjelder fra og med i morgen, fredag 11. mars. Tablettene skal gies tidligst 48 timer før innreise, men anbefales gitt så sent som mulig før grensepassering.
For de som reiser ofte til Sverige med hund, kan en gi tabletter hver fjerde uke, men maks 28 dagers mellomrom mellom hver kur.
Jeg har sett ulike reaksjoner på facebook og i fora. Dette gjelder jo hunder som skal til utlandet for å stille, parres eller være med på ferie. Jeg ser flere stiller spørsmål ved om hunden må markkures etter en tur til Svinesund mens hunden sitter i bilen hele tiden og kun luftes i Norge. Jeg vet ikke hva Mattilsynet ville svart, men jeg lurer nå på hvorfor hunden må være med i det hele tatt jeg, da... ;)
Mattilsynet anbefaler også at hunder som har vært i Sverige i løpet av høsten og vinteren blir kuret. I og med at X'en var på Stora Stockholm i desember, har hun nå fått sin dose drontal, så er jeg sikker på at hun ikke bærer på uhumskheter.
25. august 2010
Ødelagt ankel og LP-pirking
Etter en blogg med en kjapp og overfladisk sommeroppsummering er det kanskje litt kjedelig at det blir det samme for de siste dagene også - men det er min blogg og min tidsklemme, så da så :D
Mandag i forrige uke ble vakre, vakre, snille, søte, gode, herlige, fantastiske og vår helt egne spesielle X'en tre år! Jeg er litt begeistret for den hunden... Men hun fikk ikke strie feiringen, for jeg våknet någet handicappet den morgenen.
Etter en Bjerkehelg med for mye ståing og gåing sa høyreankelen takk for seg, og hadde hovnet kraftig opp. Det prikket og ilet i foten, og jeg hadde ikke sjanse å stå på foten. Vondt :( Så det ble hjemmekontor med beinet hevet høyt, ispose, og en særdeles passiv tilværelse. Hans hadde lang dag på jobben og møter etterpå, så X'en var ren innendørs kosehund den dagen.
Dog med et lite unntak, for jeg tok fram en tunnel jeg overtok fra tante Birgit sist vi møttes, hennes hunder hadde allerede en slik å leke med. X'en syntes den var pittelitt skummel, når den rullet under henne (det er ikke mulig å forankre den på noe vis, så den er helt rund og triller), men hun kom seg da gjennom noen ganger, og jobbet gjerne for å få tak i frolic'en som jeg la inni. Det ble i hvert fall noen morsomme bilder, der jeg lå på magen og knipset!
X'en lurer litt på hva jeg sitter ved andre enden for...
Forsøk på å hypnotisere frolic'en ut av tunnelen.
Titte.
Nysgjerrigheten tar overhånd!
På vei gjennom. Lykta for å forhindre den verste rullingen.
Peneste bursdagsberneren!
Søndag fikk X'en bursdagsgaven fra oss - kløv! Det har jeg ønsket meg lenge, men det er jo rimelig dyrt, og har ikke vært en prioritert investering. Men så kom jeg over en som skulle selges brukt til en billig penge, jeg fikk avtalt et møte med eier for å prøve at den passet, og vips hadde X'en fått seg kløv! Hun strutter av stolthet når hun bærer den, helt klart en hund som liker å jobbe. Den er også veldig enkel å feste på, så jeg gleder meg til å ta den i bruk, for eksempel for å handle mat. Jeg kunne også tenke meg en dagstur på fjellet nå i september, har et par ledige søndager da. Så om noen har forslag til fine steder å gå tur, tas det imot med takk. Jeg ser for meg maks kjøring et par timer hver vei, og en tur som kan ta tre-fire-fem timer, pluss pauser.
Ankelen ja, den ble mindre og mindre utover uka, og jeg kunne belaste den mer og mer.
Tirsdag var det oppstart i Osloavdelingen i bernerklubben, med styremøte og dugnad. Vi har det vi synes er et variert og bra program for høsten, så håper vi medlemmene synes det samme.
Jeg har meldt på nytt LP-stevne, så får vi se om X'en har tenkt til å få løpetid da. Mellom første og andre løpetid gikk hun syv og en halv måned, mellom andre og tredje løpetid var det så å si på dagen syv måneder. Om hun går på dagen syv måneder nå også, rekker vi stevnet akkurat :D Men jeg er forberedt på at vi må stå over - vanskelig å planlegge løpetider, så får vi heller bare fortsette å trene som om det er et stevne foran oss. Jeg har plottet et stevne til utover høsten, så vi skal få konkurrert i år, løpetiden kan ikke kræsje med begge de to stevnene. Jeg hadde håpet å få konkurrert mer i LP i år, men jeg har valgt å prioritere andre ting, og dermed brukt opp helgene mine. Jeg gleder meg til månedene vi har foran oss, i hvert fall hvis ting blir som planlagt og ønsket. Jeg gleder meg, men vil ikke jinxe noe ved å avsløre det her - det får heller bli berettet om i ettertid...
Men det er jo klart, i det en påmelding er sendt inn kommer alvoret, og en gjør noe med treningen. Det er viktig for meg å konkurrere, da får jeg betydelig bedre og jevnere treninger... På lørdag hadde jeg hyret privatinstruktør, som har konkurrert i elite. Margrete fikk pirke på vår fri ved foten, samt at vi var innom noen andre øvelser også. Innkalling, dekk under marsj og budføring sto på programmet. Det ble mange innkallinger, da X'en var høy som et raveparty og tjuvstartet på to innkallinger på rad. Deretter la hun seg hver gang jeg gikk fra henne. Men det hjelper jo å huske hvilken kommando en pleier å bruke, så da ble hun sittende til slutt, og tok et par korrekte, fine innkallinger. Dekk under marsj gikk overraskende bra, med tanke på at den bare er trent hjemme. Men hun skjønte den andre steder også, hun. Den er akseptabel pluss, men kan bli bedre ved at jeg ikke gir så mye hjelpetegn. Vi forsøkte på stå under marsj også, men det hadde hun i hvert fall aldri sett, og sikkert ikke siden sist stevne i juni, så den droppet vi med en gang, og tar en dag vi ikke har prentet på dekk under marsj først. Budføringen gikk også bra, det er bare kult å løpe fram og tilbake for å få frolic! Hun skjønte mye mer nå, trenger betydelig mindre hjelp - flinkisen!
Det er alltid nyttig å få andre til å se på det en gjør. Og jeg fikk med meg noen nyttige tips, hvor JEG skal gå bedre - og da går dyret bedre også. At det å gå skal være slik en stor kunst... :D Å bli instruert av Margrete var en skikkelig selvtillitsboost, for hun skrøt sånn av X'ens kontakt, iver, reaksjon og fart, og jobben jeg har lagt i henne. Det varmer, og jeg håper så veldig at jeg skal føkke til minst mulig på neste stevne. Men framover skal vi trene i ulike settinger som kan få fram nervene mine, nettopp for å få erfart mer det å skulle prestere og gjøre som normalt, selv om nervene klør og svirrer på huden og i blodårene. For vi er gull på trening, og skrapmetall i konkurranse...
X'en og Asti fant tonen fort, etter å ha fått avklart kjapt og greit at bakenden hennes faktisk er personal matters.
Jo mer søle, jo mer moro, og jo mer vellykket har turen vært!
Asti var ikke like stor fan av spa i skogen som det X'en er, men han så helt klart verdiene i slikt!
Søte Asti
Etter treningen gikk vi en fin runde i skogen som Margrete viste meg, hvor X'en fikk løpe og leke med syv måneder gamle schäfergutten Asti. Også kalt Arti, og det syntes X'en virkelig at han var!
Tusen takk for hjelpen, Margrete!
Bildene har hun stått for.
Det er greit for X'en å få gå tur med andre hunder av og til, at ikke vi bare suller rundt med våre samtaler og faste runder.
I går var sesongen virkelig i gang, med første treff i avdelingen - om jeg telte riktig var det 15 hunder som møtte! X'en hadde stor moro med å få børne løs med de andre, hun simpelthen elsker at båndtvangen er over!
Vi har også funnet en ny flekk med våteksem - men den er bare på størrelse med en mynt, så jeg håper at vi har funnet det så tidlig at vi skal få kvelt det med en gang. Vi er i hvert fall i gang med samme prosedyre som sist, og har klippet godt. Pelsen på det forrige stedet har begynt å gro, men hun vil nok se snål ut i god tid framover...
Jeg gjør så godt jeg kan for å holde området tørt, frotterer og blåser henne etter tur (det er i grunnen nødvendig uavhengig av våteksemen, det har vært en fuktig uke. Til tross for grundig blåsing, finner vi på morgenen slike crime scene-omriss der hun har sovet i løpet av natta. Gleden ved å ha pelshund! :D), har bare på halsbånd når jeg må, også videre. Jeg har vært i fire-fem forskjellige apotek for å få tak i bacimycin pudder, men alle svarer det samme - det leveres ikke fra produsenten lenger. Jeg fant en nettbutikk som hadde det i utvalget, sendte inn bestilling og ble trukket penger fra kontoen. Så kom en mail om at ordren var kansellert fordi varen ikke fantes lenger. Da bør de kanskje fjerne den fra nettbutikken sin? Sånt irriterer meg mer enn gjennomsnittlig... I dag fant jeg en annen nettbutikk som skal føre bacimycin, har både bestilt og betalt igjen, og krysser fingrene for at de faktisk har. Jeg liker så godt å bruke det pudderet, mye mindre klin enn salvene jeg bruker nå.
Jaja, bare hun blir kvitt dritten, er det det viktigste.
Mandag i forrige uke ble vakre, vakre, snille, søte, gode, herlige, fantastiske og vår helt egne spesielle X'en tre år! Jeg er litt begeistret for den hunden... Men hun fikk ikke strie feiringen, for jeg våknet någet handicappet den morgenen.
Etter en Bjerkehelg med for mye ståing og gåing sa høyreankelen takk for seg, og hadde hovnet kraftig opp. Det prikket og ilet i foten, og jeg hadde ikke sjanse å stå på foten. Vondt :( Så det ble hjemmekontor med beinet hevet høyt, ispose, og en særdeles passiv tilværelse. Hans hadde lang dag på jobben og møter etterpå, så X'en var ren innendørs kosehund den dagen.
Dog med et lite unntak, for jeg tok fram en tunnel jeg overtok fra tante Birgit sist vi møttes, hennes hunder hadde allerede en slik å leke med. X'en syntes den var pittelitt skummel, når den rullet under henne (det er ikke mulig å forankre den på noe vis, så den er helt rund og triller), men hun kom seg da gjennom noen ganger, og jobbet gjerne for å få tak i frolic'en som jeg la inni. Det ble i hvert fall noen morsomme bilder, der jeg lå på magen og knipset!
X'en lurer litt på hva jeg sitter ved andre enden for...
Forsøk på å hypnotisere frolic'en ut av tunnelen.
Titte.
Nysgjerrigheten tar overhånd!
På vei gjennom. Lykta for å forhindre den verste rullingen.
Peneste bursdagsberneren!
Søndag fikk X'en bursdagsgaven fra oss - kløv! Det har jeg ønsket meg lenge, men det er jo rimelig dyrt, og har ikke vært en prioritert investering. Men så kom jeg over en som skulle selges brukt til en billig penge, jeg fikk avtalt et møte med eier for å prøve at den passet, og vips hadde X'en fått seg kløv! Hun strutter av stolthet når hun bærer den, helt klart en hund som liker å jobbe. Den er også veldig enkel å feste på, så jeg gleder meg til å ta den i bruk, for eksempel for å handle mat. Jeg kunne også tenke meg en dagstur på fjellet nå i september, har et par ledige søndager da. Så om noen har forslag til fine steder å gå tur, tas det imot med takk. Jeg ser for meg maks kjøring et par timer hver vei, og en tur som kan ta tre-fire-fem timer, pluss pauser.
Ankelen ja, den ble mindre og mindre utover uka, og jeg kunne belaste den mer og mer.
Tirsdag var det oppstart i Osloavdelingen i bernerklubben, med styremøte og dugnad. Vi har det vi synes er et variert og bra program for høsten, så håper vi medlemmene synes det samme.
Jeg har meldt på nytt LP-stevne, så får vi se om X'en har tenkt til å få løpetid da. Mellom første og andre løpetid gikk hun syv og en halv måned, mellom andre og tredje løpetid var det så å si på dagen syv måneder. Om hun går på dagen syv måneder nå også, rekker vi stevnet akkurat :D Men jeg er forberedt på at vi må stå over - vanskelig å planlegge løpetider, så får vi heller bare fortsette å trene som om det er et stevne foran oss. Jeg har plottet et stevne til utover høsten, så vi skal få konkurrert i år, løpetiden kan ikke kræsje med begge de to stevnene. Jeg hadde håpet å få konkurrert mer i LP i år, men jeg har valgt å prioritere andre ting, og dermed brukt opp helgene mine. Jeg gleder meg til månedene vi har foran oss, i hvert fall hvis ting blir som planlagt og ønsket. Jeg gleder meg, men vil ikke jinxe noe ved å avsløre det her - det får heller bli berettet om i ettertid...
Men det er jo klart, i det en påmelding er sendt inn kommer alvoret, og en gjør noe med treningen. Det er viktig for meg å konkurrere, da får jeg betydelig bedre og jevnere treninger... På lørdag hadde jeg hyret privatinstruktør, som har konkurrert i elite. Margrete fikk pirke på vår fri ved foten, samt at vi var innom noen andre øvelser også. Innkalling, dekk under marsj og budføring sto på programmet. Det ble mange innkallinger, da X'en var høy som et raveparty og tjuvstartet på to innkallinger på rad. Deretter la hun seg hver gang jeg gikk fra henne. Men det hjelper jo å huske hvilken kommando en pleier å bruke, så da ble hun sittende til slutt, og tok et par korrekte, fine innkallinger. Dekk under marsj gikk overraskende bra, med tanke på at den bare er trent hjemme. Men hun skjønte den andre steder også, hun. Den er akseptabel pluss, men kan bli bedre ved at jeg ikke gir så mye hjelpetegn. Vi forsøkte på stå under marsj også, men det hadde hun i hvert fall aldri sett, og sikkert ikke siden sist stevne i juni, så den droppet vi med en gang, og tar en dag vi ikke har prentet på dekk under marsj først. Budføringen gikk også bra, det er bare kult å løpe fram og tilbake for å få frolic! Hun skjønte mye mer nå, trenger betydelig mindre hjelp - flinkisen!
Det er alltid nyttig å få andre til å se på det en gjør. Og jeg fikk med meg noen nyttige tips, hvor JEG skal gå bedre - og da går dyret bedre også. At det å gå skal være slik en stor kunst... :D Å bli instruert av Margrete var en skikkelig selvtillitsboost, for hun skrøt sånn av X'ens kontakt, iver, reaksjon og fart, og jobben jeg har lagt i henne. Det varmer, og jeg håper så veldig at jeg skal føkke til minst mulig på neste stevne. Men framover skal vi trene i ulike settinger som kan få fram nervene mine, nettopp for å få erfart mer det å skulle prestere og gjøre som normalt, selv om nervene klør og svirrer på huden og i blodårene. For vi er gull på trening, og skrapmetall i konkurranse...
X'en og Asti fant tonen fort, etter å ha fått avklart kjapt og greit at bakenden hennes faktisk er personal matters.
Jo mer søle, jo mer moro, og jo mer vellykket har turen vært!
Asti var ikke like stor fan av spa i skogen som det X'en er, men han så helt klart verdiene i slikt!
Søte Asti
Etter treningen gikk vi en fin runde i skogen som Margrete viste meg, hvor X'en fikk løpe og leke med syv måneder gamle schäfergutten Asti. Også kalt Arti, og det syntes X'en virkelig at han var!
Tusen takk for hjelpen, Margrete!
Bildene har hun stått for.
Det er greit for X'en å få gå tur med andre hunder av og til, at ikke vi bare suller rundt med våre samtaler og faste runder.
I går var sesongen virkelig i gang, med første treff i avdelingen - om jeg telte riktig var det 15 hunder som møtte! X'en hadde stor moro med å få børne løs med de andre, hun simpelthen elsker at båndtvangen er over!
Vi har også funnet en ny flekk med våteksem - men den er bare på størrelse med en mynt, så jeg håper at vi har funnet det så tidlig at vi skal få kvelt det med en gang. Vi er i hvert fall i gang med samme prosedyre som sist, og har klippet godt. Pelsen på det forrige stedet har begynt å gro, men hun vil nok se snål ut i god tid framover...
Jeg gjør så godt jeg kan for å holde området tørt, frotterer og blåser henne etter tur (det er i grunnen nødvendig uavhengig av våteksemen, det har vært en fuktig uke. Til tross for grundig blåsing, finner vi på morgenen slike crime scene-omriss der hun har sovet i løpet av natta. Gleden ved å ha pelshund! :D), har bare på halsbånd når jeg må, også videre. Jeg har vært i fire-fem forskjellige apotek for å få tak i bacimycin pudder, men alle svarer det samme - det leveres ikke fra produsenten lenger. Jeg fant en nettbutikk som hadde det i utvalget, sendte inn bestilling og ble trukket penger fra kontoen. Så kom en mail om at ordren var kansellert fordi varen ikke fantes lenger. Da bør de kanskje fjerne den fra nettbutikken sin? Sånt irriterer meg mer enn gjennomsnittlig... I dag fant jeg en annen nettbutikk som skal føre bacimycin, har både bestilt og betalt igjen, og krysser fingrene for at de faktisk har. Jeg liker så godt å bruke det pudderet, mye mindre klin enn salvene jeg bruker nå.
Jaja, bare hun blir kvitt dritten, er det det viktigste.
10. august 2010
Oppdatering om X'en
Tusen takk for alle råd og tips mot våteksem, både via bloggen og andre kanaler :)
Så lenge jeg ser at eksemen blir bedre for hver dag, har jeg foreløpig utsatt veterinærbesøk. Og det er ganske tøft gjort av meg, som vanligvis flyr til veterinær rimelig kjapt. Men å holde pelsen kort klarer jeg også, må ikke til veterinær for å barbere. Og om remediene jeg bruker nå bidrar til å tørke inn shiten, trenger vi ikke å proppe kroppen full av antibiotika.
Det er ikke lenger gul verk i eksemen, den hissige rødmen er betydelig redusert, det blir stadig mindre skorper, og jeg synes eksemområdet gradvis krymper.
Behandling vi bruker nå er cirka som følger:
På morgenen sprayes hun med optima-spray på eksemen, og jeg smører sinksalve rundt området.
Et par ganger i løpet av arbeidsdagen har jeg behandlet med bacimycin-pudder, nå bruker jeg bacimycinsalve (opprørt forklaring kommer lenger ned).
Når jeg kommer hjem vasker jeg området godt med medisinsk grønnsåpe, for å få bort salverester og all verdens dritt som legger seg i salven når hun ligger på gulvet eller snuser rundt i grøfter - når hun rett og slett simpelthen eksisterer og er hund, jeg dytter henne ikke inn i et trangt bur for å ha salven i fred... Deretter føhner jeg så tørt jeg bare kan, og det er i grunnen ikke alltid så enkelt, for hun skikkelig misliker å føhnes i ansiktet, og området går jo så høyt opp på halsen. Med med strengestemmen på, og en godbit i sikte (som hun får først når vi er helt ferdig) velger hun om ikke å samarbeide, så i hvert fall å resignere. Så har jeg pleid å bruke bacimycinpudder, siden det gjør helt tørt, men det gjør jeg altså ikke nå, forklaring lenger ned.
Og før vi legger oss er det ny runde med optimaspray og sinksalve, slik at vi neste morgen kan finne fine salveflekker hvert sted på gulvene hun har ligget i løpet av natta. Og sinksalven kan forskningsmessig dokumentere at hunder beveger seg i løpet av natta, forflytter seg og har flere sovesteder i løpet av en natt. Sinksalve - nå også som akilleshæl for de som argumenterer for å bruke bur om natta :D
De første nettene sov hun derimot med potesokk, så hun ikke skulle klore seg til blods, men nå gjør hun så få forsøk på å klø seg i løpet av dagen at det virker som om hun har det bedre. Jeg finner i hvert fall ikke sinksalve på venstre bakfot :D
Jeg har fått spørsmål om hun kan stilles likevel på Bjerke, og svaret per i dag er at det avgjør jeg på fredags kveld. Slik hun er nå, vil jeg ikke stille henne.
Jeg hadde en klønete formulering i sist blogg som jeg må få korrigere - jeg skrev at jeg ikke kan huske at vi har hatt våteksem på hundene hjemme. Selvfølgelig har mine foreldre hatt våteksem, med 11 bernere i hus fra 1982 og til i dag. Men jeg kan ikke huske det, altså har jeg ingen klar formening om hvordan det ser ut og skal behandles. Jeg hadde ingen gjenkjennelsesfaktor å støtte meg på da jeg diagnostiserte X'en, det var bok-kunnskap som basis der.
Men så var det bacimycinpudderet...
Lørdag dro jeg på apoteket for å kjøpe ny forsyning, siden jeg hadde brukt opp boksen. Strener rett bort til riktig hylle, men finner ingen boks. Pris- og merkelapp henger derimot på hylla, så jeg spør en av de ansatte om de har mer igjen et annet sted. Mannen sjekker, og det viser seg altså at bacimycinpudder er tatt ut av produksjon! Jeg kunne muligens enda finne det hos andre apotek som ikke var gått tom enda, men de ville ikke få mer fra leverandøren.
Jeg klarer simpelthen ikke å forstå hvorfor, det er jo så praktisk å ha pudderversjonen.
Ellers begynner stakkars X'en å bli litt border sennenhund. Det har i grunnen ikke blitt det samme aktivitetsnivået som hun er vant til, siden hun ikke kan ha på seg halsbånd eller sele. Når hun har fått lufteturer har hun gått med slakk lenke hele tiden, og det er ikke så likt henne. Så jeg har tolket det som at hun kvier seg for å stramme halsbåndet, at det gjør vondt.
Jeg har heller ikke vært så keen på å slippe henne løs, da hun har en egen evne til å oppsøke vann/fukt for å ta seg et dypp. Favorittaktivitet på tur er burn out fram og tilbake i våte grøfter/bekker. Og det føles simpelthen ikke forenlig med det å skulle holde våteksemen tørr.
Men nå begynner hun å trekke mer i lenka, så det har nok healet nok til at hun kan ha på seg halsbånd på lengre tur. Vi har også hatt tre dager på rad uten regn, altså er det tørrere ute, og vi kan gå tryggere uten lenke. Så i dag skal hun få litt fysisk aktivitet igjen, det hadde hun gledet seg til om hun visste det, for det koker litt i kroppen hennes, stakkars.
Derimot har hun fått noen lydighetsøkter, og hun er sååå på og oppmerksom, bobler og tilbyr masse forskjellig om det passer seg. Vi har blant annet jobbet med utgangsstilling, pirket med vendinger på stedet og å finne riktig posisjon etter å ha gått bare et par steg. Dekk under marsj og avstandskommandering er også øvelser vi har jobbet med.
På lørdag hadde vi innflytningsfest, veldig koselig, og X'en fikk sjarmert seg til kos fra både den ene og den andre.
Så lenge jeg ser at eksemen blir bedre for hver dag, har jeg foreløpig utsatt veterinærbesøk. Og det er ganske tøft gjort av meg, som vanligvis flyr til veterinær rimelig kjapt. Men å holde pelsen kort klarer jeg også, må ikke til veterinær for å barbere. Og om remediene jeg bruker nå bidrar til å tørke inn shiten, trenger vi ikke å proppe kroppen full av antibiotika.
Det er ikke lenger gul verk i eksemen, den hissige rødmen er betydelig redusert, det blir stadig mindre skorper, og jeg synes eksemområdet gradvis krymper.
Behandling vi bruker nå er cirka som følger:
På morgenen sprayes hun med optima-spray på eksemen, og jeg smører sinksalve rundt området.
Et par ganger i løpet av arbeidsdagen har jeg behandlet med bacimycin-pudder, nå bruker jeg bacimycinsalve (opprørt forklaring kommer lenger ned).
Når jeg kommer hjem vasker jeg området godt med medisinsk grønnsåpe, for å få bort salverester og all verdens dritt som legger seg i salven når hun ligger på gulvet eller snuser rundt i grøfter - når hun rett og slett simpelthen eksisterer og er hund, jeg dytter henne ikke inn i et trangt bur for å ha salven i fred... Deretter føhner jeg så tørt jeg bare kan, og det er i grunnen ikke alltid så enkelt, for hun skikkelig misliker å føhnes i ansiktet, og området går jo så høyt opp på halsen. Med med strengestemmen på, og en godbit i sikte (som hun får først når vi er helt ferdig) velger hun om ikke å samarbeide, så i hvert fall å resignere. Så har jeg pleid å bruke bacimycinpudder, siden det gjør helt tørt, men det gjør jeg altså ikke nå, forklaring lenger ned.
Og før vi legger oss er det ny runde med optimaspray og sinksalve, slik at vi neste morgen kan finne fine salveflekker hvert sted på gulvene hun har ligget i løpet av natta. Og sinksalven kan forskningsmessig dokumentere at hunder beveger seg i løpet av natta, forflytter seg og har flere sovesteder i løpet av en natt. Sinksalve - nå også som akilleshæl for de som argumenterer for å bruke bur om natta :D
De første nettene sov hun derimot med potesokk, så hun ikke skulle klore seg til blods, men nå gjør hun så få forsøk på å klø seg i løpet av dagen at det virker som om hun har det bedre. Jeg finner i hvert fall ikke sinksalve på venstre bakfot :D
Jeg har fått spørsmål om hun kan stilles likevel på Bjerke, og svaret per i dag er at det avgjør jeg på fredags kveld. Slik hun er nå, vil jeg ikke stille henne.
Jeg hadde en klønete formulering i sist blogg som jeg må få korrigere - jeg skrev at jeg ikke kan huske at vi har hatt våteksem på hundene hjemme. Selvfølgelig har mine foreldre hatt våteksem, med 11 bernere i hus fra 1982 og til i dag. Men jeg kan ikke huske det, altså har jeg ingen klar formening om hvordan det ser ut og skal behandles. Jeg hadde ingen gjenkjennelsesfaktor å støtte meg på da jeg diagnostiserte X'en, det var bok-kunnskap som basis der.
Men så var det bacimycinpudderet...
Lørdag dro jeg på apoteket for å kjøpe ny forsyning, siden jeg hadde brukt opp boksen. Strener rett bort til riktig hylle, men finner ingen boks. Pris- og merkelapp henger derimot på hylla, så jeg spør en av de ansatte om de har mer igjen et annet sted. Mannen sjekker, og det viser seg altså at bacimycinpudder er tatt ut av produksjon! Jeg kunne muligens enda finne det hos andre apotek som ikke var gått tom enda, men de ville ikke få mer fra leverandøren.
Jeg klarer simpelthen ikke å forstå hvorfor, det er jo så praktisk å ha pudderversjonen.
Ellers begynner stakkars X'en å bli litt border sennenhund. Det har i grunnen ikke blitt det samme aktivitetsnivået som hun er vant til, siden hun ikke kan ha på seg halsbånd eller sele. Når hun har fått lufteturer har hun gått med slakk lenke hele tiden, og det er ikke så likt henne. Så jeg har tolket det som at hun kvier seg for å stramme halsbåndet, at det gjør vondt.
Jeg har heller ikke vært så keen på å slippe henne løs, da hun har en egen evne til å oppsøke vann/fukt for å ta seg et dypp. Favorittaktivitet på tur er burn out fram og tilbake i våte grøfter/bekker. Og det føles simpelthen ikke forenlig med det å skulle holde våteksemen tørr.
Men nå begynner hun å trekke mer i lenka, så det har nok healet nok til at hun kan ha på seg halsbånd på lengre tur. Vi har også hatt tre dager på rad uten regn, altså er det tørrere ute, og vi kan gå tryggere uten lenke. Så i dag skal hun få litt fysisk aktivitet igjen, det hadde hun gledet seg til om hun visste det, for det koker litt i kroppen hennes, stakkars.
Derimot har hun fått noen lydighetsøkter, og hun er sååå på og oppmerksom, bobler og tilbyr masse forskjellig om det passer seg. Vi har blant annet jobbet med utgangsstilling, pirket med vendinger på stedet og å finne riktig posisjon etter å ha gått bare et par steg. Dekk under marsj og avstandskommandering er også øvelser vi har jobbet med.
På lørdag hadde vi innflytningsfest, veldig koselig, og X'en fikk sjarmert seg til kos fra både den ene og den andre.
5. august 2010
Våteksem...
Ja, da får vi prøve det også - jeg klarer ikke å huske at vi har hatt det på bernerne hjemme, men jeg var ikke mye i tvil da jeg oppdaget det på X'en.
Det startet med at hun ristet på hodet og klødde seg. Jeg tenkte ørebetennelse, men inni ørene var hun lys og fin, og nesten ingen ørevoks. Jeg renset likevel ørene og stusset litt pels inni, for å se om det hjalp. Mens hun likevel var oppe på trimmebordet fikk hun en grundig pelsomgang.
Hun er altså så søt, hopper frivillig opp på bordet, selv om jeg ikke har bedt henne om det. Hun har helt klart positive assosiasjoner til å bli stelt, når hun selv tar initiativ til det. Men så ender vel nesten hver eneste pelsøkt med en liten godbit også, så hun er jo hjernevasket på at trimmebord = mat... :D
Selv om hun er ferdig å røyte, er det alltids noe en kan gjøre på trimmebordet. Jeg har fulgt godt med på potekuttet hennes, og det har grodd så fint - nå kan jeg nesten ikke finne det igjen, så det gikk heldigvis bra. Men det har altså gått snart en måned siden kuttet, før poten er helt tilbake til normalen utseendemessig.
Jeg er også tilhenger av å holde pelsen under potene kortest mulig - det gjør at de trekker mindre shit inn utenfra, og det gir bedre potefeste på glatte gulv og lignende. Jeg er ikke flink til å ha faste rutiner, men hun får klippet potene jevnlig for det.
Og når hun da først står på bordet for å klippe poter, og eventuelle klør, tar jeg gjerne et tak med børsten for å få av løse hår og gi luft til øvrig pels. Av og til bruker jeg blåseren også, for å få litt volum i pelsen, blåse bort sand og støv, og ventilere huden.
Det høres kanskje ut som mye arbeid, men om en ser bort fra utstillingsgrooming og røyteskrelling, bruker jeg neppe mer enn ti minutter i uka - heller litt stell ofte enn mye stell en sjelden gang.
Denne hoderistingen startet før helga, så på fredag var hun på trimmebordet, uten at jeg fant noe unormalt.
På mandag ble det ny runde på bordet, denne gangen ganske grundig. Vi hadde tilbragt helga på svenskekysten, og frykten for flått gjorde at jeg tok en nøye gjennomgang av pelsen. Men ikke noe mistenkelig ble funnet.
På tirsdag opplevde jeg flere ganger under turen vår at hun satte seg ned for å klø - meget underlig! Ørene kunne jeg ikke finne noe i, og det virket som om hun klødde seg litt lenger ned. Så vel hjemme var det igjen opp på trimmebordet, og jeg tok av flåtthalsbåndet i fall det var innblandet i årsaken. Hun ble børstet grundig med en fin kam langs nakke og hals der flåtthalsbåndet har vært. Bakbeinet hennes gikk som en trommestikke mens jeg gredde, og jeg fikk av noe løs pels fra brystkassa - men noe annet unormalt kunne jeg ikke se.
Jeg gir dere en såpass detaljert beskrivelse av de siste dagene, så dere skal skjønne hvor brått det kan oppstå:
I går, dagen etter, sitter Hans og klør på X'en, og finner en liten, klissete pelstove. Under pelsen er det rødt og fuktig, og jeg tenker med en gang våteksem. Opp på trimmebordet og fram med saksa, og den avdekker et stort område som er rødt, skorpete, klissete, ømt og sårt. Det så ikke så stort ut til å begynne med, kanskje en femtiøring, men etter hvert som pelsen kom av ble den vekslet til en femtilapp...
Jeg drysset på bacimycinpulver et par ganger i går og i morges for å tørke og lege eksemen. Ny runde da vi kom hjem fra jobb, sammen med sinksalve som jeg hadde fått kjøpt.
Jeg har også blitt anbefalt å skaffe optimasprayen, men etter å ha kontaktet 12 ulike forretninger i Oslo uten napp, har jeg vel nesten gitt opp - det hjelper ikke å bestille den på nett og få utover til uka, jeg trenger den i går!
Vi har klippet ganske mye pels rundt eksemen, fordi den lange pelsen hennes legger seg i klisset, så for å beskytte og minske irritasjonen i eksemen har hun blitt ganske skamklipt.
Det mest frustrerende akkurat nå, er at eksemen er høyt oppe på halsen - og jeg kvier meg for å sette på halsbånd, det vil nødvendigvis ligge oppå eksemen. Jeg vurderte sele, men den vil også komme borti. Jeg merker på lufteturene vi har hatt hittil at hun går med konsekvent slakk lenke, og det pleier hun ikke, så jeg tolker det som at hun forsøker å holde halsbåndet løst or at det ikke skal stramme på våteksemen. Ellers er allmenntilstanden hennes fin.
Men jeg er bekymret, for det er ikke så lett å holde eksemen tørr.
X'en drikker utrolig rotete og sølete, det spruter når hun lepjer i seg vann - og hun har ikke skjønt enda at hun må holde munnen igjen til vannet er svelget. Så hun kan bli litt våt i brystet når hun drikker vann. Vanligvis ikke noe problem, men nå renner det rett ned i våteksemen. Men jeg fikk tips om å kjøpe babysmekke til henne, kanskje hun skal få det??? :D
Deretter må jeg gjete henne så hun ikke legger seg i vannsølet rundt matskåla, for da legger hun våteksemen rett i vannet. I det hele tatt er det vanskelig når hun ligger på magen med flatt hode, jeg er redd det skal bli for tett for huden... :(
LP-trening må vi også legge på hylla en stund, for hun er jo så matglad at det kan komme tiggedråper eller sikkel fra henne - som renner rett ned i eksemen...
Ja, også forsøker hun selvfølgelig å klø seg med bakbeinet, så hun må passes der. Det hjelper ikke å sette på en skjerm, når skjermen vil gå rett over eksemen :( I natt fikk hun en potesokk, så ikke klørne kan skrape opp noe, i det minste.
Blir hun ikke bedre i løpet av morgendagen, blir det veterinær på lørdag for å få antibiotika.
Våteksem, plutselig var den der, enda så ofte hun har fått pelsgjennomganger i det siste. Men slik er den - en dag ingenting, neste dag stort utbrudd. Og etter hva googlesøk kan fortelle, sprer det seg lett, så jeg er litt på tuppa på å få stoppet dette. Håper det jeg bruker virker. Snart. Både fordi jeg jo merker at hun har et ubehag - jeg vil at hunden min skal ha det bra, og fordi det er et særdeles upraktisk sted å ha våteksem.
Jeg har innstilt meg på at det ikke blir noe Bjerke på oss i år. Vi har hatt over to måneders utstillingspause på grunn av pelsens fravær, så jeg hadde gledet meg til å komme i gang igjen - og jeg var spent på kritikken fra lørdagens dommer, som er berneroppdretter. Så jeg er både skuffa og lei meg for dette, dog i en underordnet grad, X'ens velvære kommer alltid først. Og selvfølgelig - har våteksemen tørket inn og blitt borte, kan hun jo stilles. Men jeg innstiller meg like godt på at jeg blir publikummer i år, så kommer det alltid nye utstillinger - selv storcertutstillinger...
Det startet med at hun ristet på hodet og klødde seg. Jeg tenkte ørebetennelse, men inni ørene var hun lys og fin, og nesten ingen ørevoks. Jeg renset likevel ørene og stusset litt pels inni, for å se om det hjalp. Mens hun likevel var oppe på trimmebordet fikk hun en grundig pelsomgang.
Hun er altså så søt, hopper frivillig opp på bordet, selv om jeg ikke har bedt henne om det. Hun har helt klart positive assosiasjoner til å bli stelt, når hun selv tar initiativ til det. Men så ender vel nesten hver eneste pelsøkt med en liten godbit også, så hun er jo hjernevasket på at trimmebord = mat... :D
Selv om hun er ferdig å røyte, er det alltids noe en kan gjøre på trimmebordet. Jeg har fulgt godt med på potekuttet hennes, og det har grodd så fint - nå kan jeg nesten ikke finne det igjen, så det gikk heldigvis bra. Men det har altså gått snart en måned siden kuttet, før poten er helt tilbake til normalen utseendemessig.
Jeg er også tilhenger av å holde pelsen under potene kortest mulig - det gjør at de trekker mindre shit inn utenfra, og det gir bedre potefeste på glatte gulv og lignende. Jeg er ikke flink til å ha faste rutiner, men hun får klippet potene jevnlig for det.
Og når hun da først står på bordet for å klippe poter, og eventuelle klør, tar jeg gjerne et tak med børsten for å få av løse hår og gi luft til øvrig pels. Av og til bruker jeg blåseren også, for å få litt volum i pelsen, blåse bort sand og støv, og ventilere huden.
Det høres kanskje ut som mye arbeid, men om en ser bort fra utstillingsgrooming og røyteskrelling, bruker jeg neppe mer enn ti minutter i uka - heller litt stell ofte enn mye stell en sjelden gang.
Denne hoderistingen startet før helga, så på fredag var hun på trimmebordet, uten at jeg fant noe unormalt.
På mandag ble det ny runde på bordet, denne gangen ganske grundig. Vi hadde tilbragt helga på svenskekysten, og frykten for flått gjorde at jeg tok en nøye gjennomgang av pelsen. Men ikke noe mistenkelig ble funnet.
På tirsdag opplevde jeg flere ganger under turen vår at hun satte seg ned for å klø - meget underlig! Ørene kunne jeg ikke finne noe i, og det virket som om hun klødde seg litt lenger ned. Så vel hjemme var det igjen opp på trimmebordet, og jeg tok av flåtthalsbåndet i fall det var innblandet i årsaken. Hun ble børstet grundig med en fin kam langs nakke og hals der flåtthalsbåndet har vært. Bakbeinet hennes gikk som en trommestikke mens jeg gredde, og jeg fikk av noe løs pels fra brystkassa - men noe annet unormalt kunne jeg ikke se.
Jeg gir dere en såpass detaljert beskrivelse av de siste dagene, så dere skal skjønne hvor brått det kan oppstå:
I går, dagen etter, sitter Hans og klør på X'en, og finner en liten, klissete pelstove. Under pelsen er det rødt og fuktig, og jeg tenker med en gang våteksem. Opp på trimmebordet og fram med saksa, og den avdekker et stort område som er rødt, skorpete, klissete, ømt og sårt. Det så ikke så stort ut til å begynne med, kanskje en femtiøring, men etter hvert som pelsen kom av ble den vekslet til en femtilapp...
Jeg drysset på bacimycinpulver et par ganger i går og i morges for å tørke og lege eksemen. Ny runde da vi kom hjem fra jobb, sammen med sinksalve som jeg hadde fått kjøpt.
Jeg har også blitt anbefalt å skaffe optimasprayen, men etter å ha kontaktet 12 ulike forretninger i Oslo uten napp, har jeg vel nesten gitt opp - det hjelper ikke å bestille den på nett og få utover til uka, jeg trenger den i går!
Vi har klippet ganske mye pels rundt eksemen, fordi den lange pelsen hennes legger seg i klisset, så for å beskytte og minske irritasjonen i eksemen har hun blitt ganske skamklipt.
Det mest frustrerende akkurat nå, er at eksemen er høyt oppe på halsen - og jeg kvier meg for å sette på halsbånd, det vil nødvendigvis ligge oppå eksemen. Jeg vurderte sele, men den vil også komme borti. Jeg merker på lufteturene vi har hatt hittil at hun går med konsekvent slakk lenke, og det pleier hun ikke, så jeg tolker det som at hun forsøker å holde halsbåndet løst or at det ikke skal stramme på våteksemen. Ellers er allmenntilstanden hennes fin.
Men jeg er bekymret, for det er ikke så lett å holde eksemen tørr.
X'en drikker utrolig rotete og sølete, det spruter når hun lepjer i seg vann - og hun har ikke skjønt enda at hun må holde munnen igjen til vannet er svelget. Så hun kan bli litt våt i brystet når hun drikker vann. Vanligvis ikke noe problem, men nå renner det rett ned i våteksemen. Men jeg fikk tips om å kjøpe babysmekke til henne, kanskje hun skal få det??? :D
Deretter må jeg gjete henne så hun ikke legger seg i vannsølet rundt matskåla, for da legger hun våteksemen rett i vannet. I det hele tatt er det vanskelig når hun ligger på magen med flatt hode, jeg er redd det skal bli for tett for huden... :(
LP-trening må vi også legge på hylla en stund, for hun er jo så matglad at det kan komme tiggedråper eller sikkel fra henne - som renner rett ned i eksemen...
Ja, også forsøker hun selvfølgelig å klø seg med bakbeinet, så hun må passes der. Det hjelper ikke å sette på en skjerm, når skjermen vil gå rett over eksemen :( I natt fikk hun en potesokk, så ikke klørne kan skrape opp noe, i det minste.
Blir hun ikke bedre i løpet av morgendagen, blir det veterinær på lørdag for å få antibiotika.
Våteksem, plutselig var den der, enda så ofte hun har fått pelsgjennomganger i det siste. Men slik er den - en dag ingenting, neste dag stort utbrudd. Og etter hva googlesøk kan fortelle, sprer det seg lett, så jeg er litt på tuppa på å få stoppet dette. Håper det jeg bruker virker. Snart. Både fordi jeg jo merker at hun har et ubehag - jeg vil at hunden min skal ha det bra, og fordi det er et særdeles upraktisk sted å ha våteksem.
Jeg har innstilt meg på at det ikke blir noe Bjerke på oss i år. Vi har hatt over to måneders utstillingspause på grunn av pelsens fravær, så jeg hadde gledet meg til å komme i gang igjen - og jeg var spent på kritikken fra lørdagens dommer, som er berneroppdretter. Så jeg er både skuffa og lei meg for dette, dog i en underordnet grad, X'ens velvære kommer alltid først. Og selvfølgelig - har våteksemen tørket inn og blitt borte, kan hun jo stilles. Men jeg innstiller meg like godt på at jeg blir publikummer i år, så kommer det alltid nye utstillinger - selv storcertutstillinger...
4. juni 2010
Kløe og midlertidig allergi
Det ble en hektisk pinse i år - vel hjemme søndag kveld, sove litt lenge på mandag for å komme seg skikkelig igjen, og så var det bare å sette seg ned med dokument, summaries og reiseplanlegging resten av dagen. Sjukt tidlig tirsdag morgen (dog akseptabelt tidspunkt å stå opp om det hadde vært snakk om en utstilling...) sto jeg nemlig opp for å ta fly til Bergen og delta på en konferanse. Det har vært sykemeldinger på jobben, så torsdag ettermiddag ble det klart at jeg måtte steppe inn og dra vesterut for å dekke konferansen med en artikkel eller tre. Så da måtte jeg jo forberede meg på hva de skulle snakke om, siden det var en retning innenfor mitt fagfelt som er helt ukjent for meg.
Det ble to trivelige dager i Bergen, om enn drit-tunge for hodet mitt, det tar på å ta imot forelesning på forelesning om ting en ikke kan, på engelsk. Jeg er litt rusten i studenthodet mitt, og jeg har ikke så ofte den type oppdrag i jobben. Men jeg overlevde - fikk til og med sett det meste av første semifinalen i Eurovision Song Contest på hotellrommet tirsdagskvelden, med champagnebrus, potetgull og sjokolade til!
Jeg kom hjem onsdag utover kvelden, og da var det rett i styremøte i borettslaget.
Torsdag var jeg litt sliten. Pittelitt sliten...
Og når jeg er sliten, begynner jeg å tenke destruktive tanker. Så nå endte jeg som hønemor, og hang meg opp i at X'en klødde så veldig. Hun klødde jo flere ganger i lydighetsringen, og altså i eksteriørringen, på Frya. Hva nytt hadde skjedd?
Jo, onsdag før Frya fikk hun på seg flåtthalsbåndet. Altså kan hunden ha blitt allergisk!
Riktignok hadde hun tilsvarende halsbånd sommeren 2008 og 2009, uten at jeg husker noen reaksjon. Men jeg fikk ved bekreftet at intoleranse eller allergi kan oppstå etter hvert.
Torsdag fikk hun en tur på trimmebordet, og jeg gredde av en bæsjepose med hardpresset pels, og bakbeinet hennes gikk som et stempel mens jeg skrellet av.
Så da tok jeg den for meg tunge avgjørelsen å ta av flåtthalsbåndet - jeg liker slettes ikke at hun skal gå ubeskyttet, særlig siden jeg fant flått i tisseturområdet vårt. Men hun skal ikke gå og klø heller. Så av med scaliboren, og oppi karet for å få ut eventuelle rester som kunne gi fortsatt kløe. Da fikk jeg samtidig prøvd en balsam jeg var blitt anbefalt, som skal gjøre røyteperioden noe kortere. Hørtes lovende ut!
I mellomtiden fortalte Anette meg at dyret faktisk klødde seg i lydighetsringen i Kristiansand også, og da haddde hun jo ikke fått på seg halsbåndet enda. Og jaggu fortsatte ikke dyret å klø seg selv om halsbåndet var av!
Misforstå meg rett, det var ingen jevnlig, manisk og hyppig kløe - det er bare jeg som leter og finner... Noterte sirlig i bakhodet hver gang jeg så bakbeinet bevege seg... Og finkjemmet pelsen for å se etter noe muffens i hud og pels. Uten hell.
På lørdag ble det ny runde med børsten, for å få av alt det som balsamen var lovet å løsne - og det kom av en god del. Og X'en klødde seg fremdeles, og jeg tok nok en beslutning (sukk, livet er fylt med avgjørelser en må fatte...) - X'en er ikke allergisk mot flåtthalsbåndet likevel, X'en synes det er godt å få av løs pels og synes den kan klø litt - kanskje hun til og med bare klør normalt av og til... Så nå er halsbåndet satt på igjen, og jeg skal trekke inn hønemorantennene mine. Til neste gang... ;)
Det ble to trivelige dager i Bergen, om enn drit-tunge for hodet mitt, det tar på å ta imot forelesning på forelesning om ting en ikke kan, på engelsk. Jeg er litt rusten i studenthodet mitt, og jeg har ikke så ofte den type oppdrag i jobben. Men jeg overlevde - fikk til og med sett det meste av første semifinalen i Eurovision Song Contest på hotellrommet tirsdagskvelden, med champagnebrus, potetgull og sjokolade til!
Jeg kom hjem onsdag utover kvelden, og da var det rett i styremøte i borettslaget.
Torsdag var jeg litt sliten. Pittelitt sliten...
Og når jeg er sliten, begynner jeg å tenke destruktive tanker. Så nå endte jeg som hønemor, og hang meg opp i at X'en klødde så veldig. Hun klødde jo flere ganger i lydighetsringen, og altså i eksteriørringen, på Frya. Hva nytt hadde skjedd?
Jo, onsdag før Frya fikk hun på seg flåtthalsbåndet. Altså kan hunden ha blitt allergisk!
Riktignok hadde hun tilsvarende halsbånd sommeren 2008 og 2009, uten at jeg husker noen reaksjon. Men jeg fikk ved bekreftet at intoleranse eller allergi kan oppstå etter hvert.
Torsdag fikk hun en tur på trimmebordet, og jeg gredde av en bæsjepose med hardpresset pels, og bakbeinet hennes gikk som et stempel mens jeg skrellet av.
Så da tok jeg den for meg tunge avgjørelsen å ta av flåtthalsbåndet - jeg liker slettes ikke at hun skal gå ubeskyttet, særlig siden jeg fant flått i tisseturområdet vårt. Men hun skal ikke gå og klø heller. Så av med scaliboren, og oppi karet for å få ut eventuelle rester som kunne gi fortsatt kløe. Da fikk jeg samtidig prøvd en balsam jeg var blitt anbefalt, som skal gjøre røyteperioden noe kortere. Hørtes lovende ut!
I mellomtiden fortalte Anette meg at dyret faktisk klødde seg i lydighetsringen i Kristiansand også, og da haddde hun jo ikke fått på seg halsbåndet enda. Og jaggu fortsatte ikke dyret å klø seg selv om halsbåndet var av!
Misforstå meg rett, det var ingen jevnlig, manisk og hyppig kløe - det er bare jeg som leter og finner... Noterte sirlig i bakhodet hver gang jeg så bakbeinet bevege seg... Og finkjemmet pelsen for å se etter noe muffens i hud og pels. Uten hell.
På lørdag ble det ny runde med børsten, for å få av alt det som balsamen var lovet å løsne - og det kom av en god del. Og X'en klødde seg fremdeles, og jeg tok nok en beslutning (sukk, livet er fylt med avgjørelser en må fatte...) - X'en er ikke allergisk mot flåtthalsbåndet likevel, X'en synes det er godt å få av løs pels og synes den kan klø litt - kanskje hun til og med bare klør normalt av og til... Så nå er halsbåndet satt på igjen, og jeg skal trekke inn hønemorantennene mine. Til neste gang... ;)
23. april 2010
Vårforberedelser
Flere morgener har vi våknet opp til frost, rim i gresset og skrapebehov for bilen. Jeg kan med andre ord drøye en stund til før jeg dekorerer hagen med blomster og andre ideer. Men jeg planlegger litt i hodet hvordan vi skal ha det hos oss, den første sommeren med egen hage.
En annen del av vårforberedelsene angår X'en. Derfor har jeg vært hos veterinæren og skaffet flåtthalsbånd.
Jeg kan vel ikke påstå at jeg liker å gi henne den type gift, men jeg er ikke så veldig fan av borrelia heller...
I fjor tror jeg at jeg plukket av henne fem-seks flått - tre av disse fikk hun mens vi var på utstilling annet sted. Altså er det ikke mye flått hun får på seg i våre vanlige turområder. Men jeg vet at om vi hadde gått mer tur på Ekeberg, hadde hun trolig hatt mer flått - for vi var der mye i en periode, og da fikk hun nesten alltid flått. Altså er det mulig med store variasjoner innenfor samme område - det er bare ei lita mil til Ekeberg fra oss.
Så det jeg har begynt å tenke på, er om det er lite flått hos oss - eller om flåtthalsbåndet er veldig effektivt. Hvis det er lite flått, trenger jeg da flåtthalsbåndet? Men så reiser vi jo såpass mye rundt på utstillinger og stevner, og da kan halsbåndet ha effekt. Pappa plukket mer flått på Even i fjor enn jeg gjorde på X'en - og det var første året Even har hatt flåtthalsbånd, vanligvis har vi ikke hatt flått i Varteig. Vi har jo hatt berner der siden 1982, men i 2009 dukker de opp. Så X'en kan jo trenge det når vi er der...
Jeg tenker høyt, og det finnes mange flåttmiddel på markedet.
Noen bruker exspot/frontline, som også er gift, men som sprøytes med en ampull i nakke og halefeste. Den virker i fire uker, og må så fornyes. Jeg mente å ha hørt at frontline/exspot mister sin effekt etter shampoonering, og siden X'en stilles mye ville jo effekten forsvinne med en gang. Men så fikk jeg nylig høre av en annen at hun bader sin hund ofte, og det har likevel effekt. Så kanskje er det noe å vurdere? Men blir ikke det dyrere enn halsbåndet, når en må bruke tre-fire-fem doser på en lang sommer?
Noen bruker naturmidler, for eksempel hvitløksbaserte oljer/tabletter. Men har de nok effekt? Noen med erfaringer?
Noen lager også miksturer som sprayes i hundens pels, men vil det fungere på en så godt pelset rase som berner? Dette må også gjentas hver dag, etter hva jeg har forstått, en litt omstendelig prosedyre og lett å glemme.
I Sverige selger de et halsbånd laget av ravsteiner, som i kontakt med pelsen skaper en slags magnetisme av gnissingen som flåtten ikke liker. Jeg har snakket med flere som har gode erfaringer med disse halsbåndene - men både produsent og langhårshundeiere mener halsbåndet har dårlig effekt på langhårede hunder. Jeg forventer at X'en skal røyte ned i sommer, og kanskje da dette halsbåndet kunne vært et alternativ de to-tre månedene hun har grosserlignende pels? Så slipper vi i hvert fall unna litt gift da? De reklamerer med at misfornøyde kunder kan returnere halsbåndet og få tilbake pengene, så jeg lurer på om vi skal bestille et slikt når X'en slipper pelsen utover.
Noen som har andre tips til antiflåttremedier?
En annen del av vårforberedelsene har hittil vært å fornye kortisonpillene jeg bærer på i fall vi møter hoggormen. Det er anbefalt å kaste piller som er eldre enn et år, utløpsdato og alt det. Men da jeg skulle ha nye hos veterinæren nå, fikk jeg beskjed om at de ikke lenger ønsket å selge disse pillene, fordi hunden uansett skal til veterinær.
I 2006 skrev jeg en artikkel for Hundesport om akkurat det dilemmaet - litt tabloidisert viste forskning at bruk av hoggormtabletter ga økt dødelighet. Ikke på grunn av pillene i seg selv, men fordi mange hunder kviknet så til av tablettene at eier ikke oppsøkte veterinær. Tablettene er ikke motgift eller medisin - de er ment som smertestillende og midlertidig behandling, alle hunder som blir bitt av hoggormen SKAL til veterinær.
Jeg vet dette, mange vet dette, mange vet det ikke. Men for meg har det vært en trygghet å ha den lille metallboksen med fem tabletter på nøkkelknippet, og vite at om vi skulle treffe på faenskapen, kan jeg få gitt X'en smertestillende. Primærtipset til alle veterinærer er å holde hunden rolig og få den til veterinæren ASAP. Men jeg er ikke i stand til å bære femti kilo berner, og da trodde jeg at det var bedre at hun fikk smertestillende for å bli i stand til å gå selv til bilen. Bevegelse sprer giften i kroppen, når blodet pumpes rundt i kroppen. Men om tablettene gir mindre smerter og mer ro i kroppen - vil ikke giften da spres mindre enn om en panisk hund skal bukseres ut av skogen?
Jeg skal høre på flere veterinærkontor hva de anbefaler, det er jo mange av dem i Oslo. Jeg er hysterisk redd for å treffe hoggormen - vi har truffet den også, så jeg vet hvordan jeg reagerer, og jeg kan trygt si at det er mitt store mareritt, og jeg blir irrasjonelt hysterisk. Kanskje det egentlig er JEG som skulle hatt noen tabletter?
En annen del av vårforberedelsene angår X'en. Derfor har jeg vært hos veterinæren og skaffet flåtthalsbånd.
Jeg kan vel ikke påstå at jeg liker å gi henne den type gift, men jeg er ikke så veldig fan av borrelia heller...
I fjor tror jeg at jeg plukket av henne fem-seks flått - tre av disse fikk hun mens vi var på utstilling annet sted. Altså er det ikke mye flått hun får på seg i våre vanlige turområder. Men jeg vet at om vi hadde gått mer tur på Ekeberg, hadde hun trolig hatt mer flått - for vi var der mye i en periode, og da fikk hun nesten alltid flått. Altså er det mulig med store variasjoner innenfor samme område - det er bare ei lita mil til Ekeberg fra oss.
Så det jeg har begynt å tenke på, er om det er lite flått hos oss - eller om flåtthalsbåndet er veldig effektivt. Hvis det er lite flått, trenger jeg da flåtthalsbåndet? Men så reiser vi jo såpass mye rundt på utstillinger og stevner, og da kan halsbåndet ha effekt. Pappa plukket mer flått på Even i fjor enn jeg gjorde på X'en - og det var første året Even har hatt flåtthalsbånd, vanligvis har vi ikke hatt flått i Varteig. Vi har jo hatt berner der siden 1982, men i 2009 dukker de opp. Så X'en kan jo trenge det når vi er der...
Jeg tenker høyt, og det finnes mange flåttmiddel på markedet.
Noen bruker exspot/frontline, som også er gift, men som sprøytes med en ampull i nakke og halefeste. Den virker i fire uker, og må så fornyes. Jeg mente å ha hørt at frontline/exspot mister sin effekt etter shampoonering, og siden X'en stilles mye ville jo effekten forsvinne med en gang. Men så fikk jeg nylig høre av en annen at hun bader sin hund ofte, og det har likevel effekt. Så kanskje er det noe å vurdere? Men blir ikke det dyrere enn halsbåndet, når en må bruke tre-fire-fem doser på en lang sommer?
Noen bruker naturmidler, for eksempel hvitløksbaserte oljer/tabletter. Men har de nok effekt? Noen med erfaringer?
Noen lager også miksturer som sprayes i hundens pels, men vil det fungere på en så godt pelset rase som berner? Dette må også gjentas hver dag, etter hva jeg har forstått, en litt omstendelig prosedyre og lett å glemme.
I Sverige selger de et halsbånd laget av ravsteiner, som i kontakt med pelsen skaper en slags magnetisme av gnissingen som flåtten ikke liker. Jeg har snakket med flere som har gode erfaringer med disse halsbåndene - men både produsent og langhårshundeiere mener halsbåndet har dårlig effekt på langhårede hunder. Jeg forventer at X'en skal røyte ned i sommer, og kanskje da dette halsbåndet kunne vært et alternativ de to-tre månedene hun har grosserlignende pels? Så slipper vi i hvert fall unna litt gift da? De reklamerer med at misfornøyde kunder kan returnere halsbåndet og få tilbake pengene, så jeg lurer på om vi skal bestille et slikt når X'en slipper pelsen utover.
Noen som har andre tips til antiflåttremedier?
En annen del av vårforberedelsene har hittil vært å fornye kortisonpillene jeg bærer på i fall vi møter hoggormen. Det er anbefalt å kaste piller som er eldre enn et år, utløpsdato og alt det. Men da jeg skulle ha nye hos veterinæren nå, fikk jeg beskjed om at de ikke lenger ønsket å selge disse pillene, fordi hunden uansett skal til veterinær.
I 2006 skrev jeg en artikkel for Hundesport om akkurat det dilemmaet - litt tabloidisert viste forskning at bruk av hoggormtabletter ga økt dødelighet. Ikke på grunn av pillene i seg selv, men fordi mange hunder kviknet så til av tablettene at eier ikke oppsøkte veterinær. Tablettene er ikke motgift eller medisin - de er ment som smertestillende og midlertidig behandling, alle hunder som blir bitt av hoggormen SKAL til veterinær.
Jeg vet dette, mange vet dette, mange vet det ikke. Men for meg har det vært en trygghet å ha den lille metallboksen med fem tabletter på nøkkelknippet, og vite at om vi skulle treffe på faenskapen, kan jeg få gitt X'en smertestillende. Primærtipset til alle veterinærer er å holde hunden rolig og få den til veterinæren ASAP. Men jeg er ikke i stand til å bære femti kilo berner, og da trodde jeg at det var bedre at hun fikk smertestillende for å bli i stand til å gå selv til bilen. Bevegelse sprer giften i kroppen, når blodet pumpes rundt i kroppen. Men om tablettene gir mindre smerter og mer ro i kroppen - vil ikke giften da spres mindre enn om en panisk hund skal bukseres ut av skogen?
Jeg skal høre på flere veterinærkontor hva de anbefaler, det er jo mange av dem i Oslo. Jeg er hysterisk redd for å treffe hoggormen - vi har truffet den også, så jeg vet hvordan jeg reagerer, og jeg kan trygt si at det er mitt store mareritt, og jeg blir irrasjonelt hysterisk. Kanskje det egentlig er JEG som skulle hatt noen tabletter?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
