Innkallingstrening

Det er nesten ikke til å tro, men i dag har jeg fått tilbringe over tre timer utendørs sammen med hundene - uten en eneste regndråpe! Hundene var gjennomvåte, selvfølgelig, de oppsøker jo sølepytter å plaske i. Og når jeg sier sølepytter, var det vi manøvrerte oss rundt i dag mer små innsjøer. Det er ikke lenger sølepytt, når X'en står med vann til over puppene.
X'en elsker slike dammer - hun svømmer meget sjelden, og helst på grunn av uflaks, men hun elsker burn outs i vann, og er i ekstase om hun får brase fram i vann så det spruter rundt henne. Så hun var jo klissvåt etter den første "sølepytten".
Datteren hennes har mye nysgjerrighet på vannet, og jumper gjerne uti for å vasse - heldigvis løper hun ikke blindt etter sin mor, da hadde hun jo gått under, men hun spretter gjerne rundt med vann til buken. Med en mor som spruter ned alt i nærheten, ble også Foenix våt fra topp til tå.
Ringgi er en helt annen vannmann - han var så å si tørr da jeg lempet de inn i bilen igjen, og går heller rundt sammen med meg. Jeg tror kanskje han synes at mora er litt vel livsglad rundt vann, og blir litt overveldet av henne.

Etter en lang og fin tur, hvor jeg var tøffing som utforsket ukjente stier/veier i Trandumskogen og likevel fant tilbake til bilen uten problem, var det tid for lydighetstrening.

X'en hadde først ei fin økt, med en knalloppmerksom lineføring. Hun gjorde en fin dekk under marsj, som er oppløftende etter at vi jobbet så vanvittig mye med den sist gang.
På avstandskommanderingen har hun begynt med noe tull - etter første neddekk trenger hun to kommandoer får å gå opp i sitt igjen. Jeg tror kanskje jeg har belønnet den første dekken for mye - jeg har blitt tipset om å belønne den første dekken for å få en hund som ikke spretter opp med en gang, men hun skal jo opp igjen når jeg sier det...
Jeg valgte i dag å avbryte henne når hun ikke hørte første gang - jeg løste henne ut, flyttet oss til et annet sted, og begynte på nytt. På tredje forsøk satte hun seg opp på første forsøk, og da ga jeg meg.
Jeg leser i flere blogger rundt om, og jeg ser noen har en egen kommando de bruker for å fortelle hunden at det var feil. Jeg har ikke tenkt på det før, og jeg tror ikke at jeg trenger det heller - men å si nei, fjerne henne fra posisjonen, ikke belønne noe og begynne på nytt tror jeg kan fungere på henne. Hun vil jo gjerne få til, og hun tåler å bli feilet - og jeg må sette krav til henne for å få ut enda mer i henne, for å få pirket oss bedre, for å tjene inn noen flere halvpoeng på stevner.

Mens jeg tenkte etter hva vi skulle trene på videre, forsvant X'en bort til en annen ekvipasje og stjal den kule leka deres som lå på bakken. Det aksepterer jeg virkelig ikke, så da havnet hun i bilen, så fikk Foenix komme ut for en økt.

Foenix er så superherlig å jobbe med - hun ser på meg med store øyne og trippende poter, som synes alt jeg gjør er superspennende, og bare beundrer jorda jeg går på. Det er herlig å ha valp, og en får nyte det så lenge det varer, og jobbe inn et godt grunnlag nå før hun blir en selvstendig og døv røver, hehehehe :D

Foenix fikk en kort økt med kontakt, før vi jobbet med lineføring. Hun går så herlig og fint ved siden av meg, at det er en fryd! Jeg starter med å rygge og få henne etter, så snur jeg inn på plass og vi går sammen. Hun er så innmari ivrig, og jeg må passe på at jeg ikke belønner henne mens hun hopper. Når hun ser at jeg skal belønne hopper hun opp som det matvraket hun er og hogger som en piraja rundt hånda for å få godbiten. Men det viste seg at om jeg belønner med høyrehånda er det lettere å nå munnen hennes undenfra og unngå hopping og biting. Å ikke bite venstrehånden som fôrer deg er noe jeg får lære henne ved siden av, og ikke i belønningssituasjonen.
Vi hadde også litt innkallingstrening, og hun er så flink der og.
Litt lek var vi innom.
Jeg hadde også tenkt til å trene inn nei hos henne, som vi lærte på valpekurset. Jeg trodde det ville fungere fett på henne som er så matvrak, men jeg får ingen reaksjon, så jeg må prøve noe annet. Jeg kaster godbiten litt fra henne, sier nei og holder henne igjen når hun forsøker å ta godbiten - men hun forsøker jo ikke å ta godbiten!

X'en var veldig klar for mer lydighet da de fikk bytte plass i bilen, og nå ble det en økt med innkalling.
X'en har en veldig fin innkalling - hun reagerer kjapt på kommando og løper så fort hun bare kan. Men hun har en veldig skjev avslutning. Så jeg fikk god hjelp til å teste ulike teknikker der i dag.

Først skulle jeg kaste en leke framover i det hun rundet meg. På første forsøk løp hun rett bort til leken på min venstre side. På andre forsøk stoppet hun bak meg og grep leken jeg gjemte på ryggen. På tredje forsøk var leken gjemt i jakkeermet, og hun løp for så vidt etter når jeg kastet den. Men hun løp ikke tett inntil min venstre side, og det var jo målet - å få henne nærmere meg.

Neste strategi ble derfor å gå et par steg fram i det hun rundet meg, så hun må bevisst oppsøke meg og finne posisjonen, ikke bare slenge ned ræva der den lander.
Dette ga veldig kjapt bedre respons - på første forsøk satt hun helt rett, men for langt fra meg. Som er en forbedring, hun har pleid å sitte langt fra meg OG skjevt.
På andre forsøk ble jeg oppfordret til å bevege meg framover mot høyre, slik at jeg forsvinner mer fra henne. Dette ga enda bedre resultat, så jeg skal jobbe med den strategien framover, se om vi får henne til å skjønne hvor hun skal. Hun har nemlig flott fart hele veien, hun har tett bue bak meg (jeg vet den buen kan være diiiiger på konkurranser, men det er jo nettopp avslutningen av alle våre øvelser som stinker og må forbedres - og som jeg nå tar tak i).
Et annet grep vi tok, var at jeg går fra henne i ulike vinkler, slik at ikke innkallingen blir rett fram hver gang. Det ga henne et overraskelsesmoment, gjorde henne litt mer obs, vekket henne. Det er spennende å få prøve slike små grep og se hvor stor effekt det har - og det er så godt å få innspill fra andre når en selv ikke har mer kreativitet.

Ellers har jeg fått malt første strøk på gulvet i vedboden, samt første strøk på den ene delen av vinduskarmen. Så i dag synes jeg at jeg har vært flink og effektiv.

Spordebut

En burde kanskje i demokratiets ånd si at dagens høydepunkt var å få avlegge stemme og bidra til å si fra hva slags samfunn en ønsker seg. Men jeg må nok si at det er nede på en tredjeplass over dagens høydepunkt. Dog, det er ikke verst at jeg kan snakke om flere høydepunkt i løpet av en og samme dag, ikke sant?
 
Høydepunkt 1:
Jeg la ut spor til X'en på cirka 160 meter, to vinkler, og det krysset flere breie stier. Liggetid cirka 40 minutter.

X'en var veldig gira da jeg tok henne ut av bilen - trolig fordi hun hadde fått sitte og se på høydepunkt 2 og bygge opp forventning og sjalusi. X'en begynte for så vidt sporet allerede ved bilen, men ved min sporstart gjennomførte jeg våre rutiner. Hun var litt for høy og døv til å høre på min sittkommando, så jeg vet ikke om jeg skal gidde å mase så mye på at hun skal sitte før vi starter, det blir en konfliktfylt start på sporet, og det er strengt tatt ikke nødvendig at hun sitter, bare hun ikke tjuvstarter.

På kommando løp hun ut to meter, sonderte i en halvsirkel før hun løp - ja, løp - rett fram. Og deretter løp vi mer eller mindre hele sporet, hun krysset veier, hun tok den første vinkelen som jeg bevisst la rett etter en vei, hun braste gjennom krattene jeg hadde gått i, og hun ga meg en real jobb med å holde følge - jeg var veldig glad for at jeg hadde sporhansker på i dag, som gir meg bedre grep på sporlina.

Da vi kom til sporslutten, var kattematen borte! Noen andre må ha spist den, og X'en lette og lette for å finne belønningen sin. Heldigvis hadde jeg en håndfull godbiter i lomma, så hun fikk det - men jeg merket at hun var litt forvirret og ikke følte seg helt ferdig. Jeg belønnet og roste alt jeg kunne, så får jeg ta med en tupperware-boks til neste sporslutt.

Jeg er så forbanna fornøyd med sporet hun gikk i dag. Jeg innrømmer lett at det var for mye høy nese, at min linebruk var så å si ikke-eksisterende slik hun dro på, og at jeg ikke hadde veldig kontroll på henne - men jeg er råfornøyd over at hun viste slik iver og intensitet, og at hun gikk sporet så nøye, tok vinklene omtrent i fotefarene mine, og oste av sporlyst. Det var masse motivasjon i henne, og vi trengte et slik spor etter vår lange pause.

Neste spor kan jeg legge inn krav igjen, nå har hun bevist for meg at nesa er skrudd på igjen etter barselpermisjonen. Flinkeste X'en min!  

Høydepunkt 2:
Foenix har også fått en treningsøkt i dag.

Først lekte vi med to nye identiske leker hun har fått, før jeg satte henne i bilen og la ut spor til henne og X'en.

Foenix fikk et ti-tolv meter langt spor, og jeg hadde lagt ut en liten pølsebit for hver andre meter, cirka. I slutten lå en av lekene vi nettopp hadde brukt, da jeg ønsker å framelske Foenix' gjenstandsinteresse og lekelyst. Leken har jeg knyttet lang snor i, så snora hang over en gren slik at jeg lett kunne sette i gang med lek om hun fant vaskebjørnen sin. Liggetiden ble den tiden det tok å gå ut X'ens spor etterpå.

Dette er altså det første sporet Foenix er borti, sett bort fra noen godbitsøk valpene har fått - altså at jeg har slengt ut en neve godbiter utover et større område.

Foenix fant godbitdepoet jeg la først, og deretter satt hun som et tent lys rett foran meg og lurte på hva hun kunne gjøre for å få mer.
Jeg forholdt meg helt passiv, gikk etter hvert et lite steg fram, og da begynte hun å lete mer. Vi tok det som en rusletur, hvor jeg passet på å gå bak henne, og forsøkte å gå forover kun når hun gikk forover, så jeg ikke presser henne. Et par ganger tok jeg et lite steg fram når hun bare satt og så på meg med de intense og søte øynene sine. Det var tydelig at hun lette og søkte når hun bevegde seg, så jeg er veldig fornyød med valpen min. Hun har jo også de siste ukene lært at det lønner seg å sitte med øyekontakt, så ikke rart at hun bød på den atferden i dag.

Det ble nok litt for lite godbiter til å motivere nesa mer ned i bakken, så jeg skal bruke flere neste gang - rett og slett for å dra nesa ned mot bakken og hjelpe henne i gang. Hun er såpass matvrak at jeg tror det er en bra metode for henne.

Hun fant vaskebjørnen sin i slutten og lekte litt med den, men jeg ser at den ikke akkurat betyr halleluja og julaften for henne, så det skal vi jobbe mye med utenfor sporet.
Jeg synes hun viste lovende takter, men jeg kjenner også at jeg er ganske lett å glede - hun er jo så søt uansett hva hun gjør, så hun har stor sjanse for suksess uansett hva hun prøver på, i mine øyne :D Men hey, hun er 11 uker, treningen SKAL være lek og moro, hun skal ikke vite at vi trener, og skal bare ha mange positive erfaringer om at det å forholde seg til meg byr på moro og lønner seg.

Den eneste nedturen er vel at hun snart er for stor for selen sin. Så jeg er usikker på hva jeg skal gjøre. Gidder jeg å kjøpe ny sele som holder ti kilo framover, så en ny sele, og enda en sele, før hun kan dele sporsele med sin mor? Finnes det superfleksible sporseler som kan passe en valp på 12 kilo og en voksen på 45 kilo? Tips mottas med stor takk!

Det var dog veldig gøy å se i dag hvor på X'en ble etter at jeg hadde hatt Foenix ute. Foenix reagerte også da jeg tok ut X'en, og var klar for mer. Så jeg tror dette skal bli en verdifull taktikk og metode i treningen vår framover - sette de opp mot hverandre, spille på sjalusien og begges tro på at de er universets sentrum.
Det har jeg i hvert fall tidligere sett at får X'en til å skjerpe seg - sette henne i buret og låne bikkja til en kompis, så er hun så mye mer på i neste økt.

Skal vi spandere på oss et fjerde høydepunkt i dag?
Ja, jeg har fått malt ferdig veggen som skal males i vedbua. Da gjenstår bare den stygge vinduskarmen og gulvet - to strøk på begge deler, tenker jeg. Også må jeg få festet fluenetting, som det er på de andre kjellervinduene, for å holde både mus og katter og insekt ute. Kanskje jeg kan bruke noe av myggnettingen fra Sølen i fjor?

Blåmandag...

Øsj, for en tung dag det er i dag. Kroppen verker etter en slitsom helg hvor jeg har presset meg selv mer enn godt er. Men så er det jo litt verdt det når en har moro, treffer gamle venner og nye folk, lærer mer om hund og får gjøre ting en synes er artig - nemlig å være ringsekretær. Så etter to dager på beina i sola har jeg nå en kropp som verker i ledd og muskler, solbrentheten svir, jeg er trøtt og energiløs, og knasker piller. Men jeg må få lov til å ha litt moro jeg også, og heller kjenne på den sure svien etter den søte kløen. Jeg tror det er medisin av og til å gjøre slike ting en trives godt med, selv om en egentlig ikke er i form til det.

Valpene har selvfølgelig ikke vært alene i helga - min snille søster og nevø har tilbragt helga hos meg - så fikk de seg en storbyweekend på Mogreina, juhu! Det har vært en veldig koselig helg med god mat og godt selskap, og alle firbeinte har blitt tatt så godt vare på. Joakim synes valpene er riktig så spennende, og har så mange lure tanker og ideer, han ser jo valpene og oppdrett på en helt annen måte enn jeg gjør.
For eksempel lurte han på hvordan X'en fant en pappa til valpene. Han tenkte litt, før han foreslo at vi kanskje hadde gått til zoobutikken! Ikke så dumt tenkt, vel?

Ikke bare har de passet valper, skiftet på valpekassa, tatt seg av X'en og disket opp med middag til meg - Tonje og Joakim hadde også med seg malerklær og lurte på om det var noe jeg trengte hjelp med. Så da har de vært så snille og tatt første strøket på en halv vegg i kjelleren. Egentlig hadde jeg tenkt til å få fjernet malingen på den veggen for å få fram de røde mursteinene, som en kontrast til alt det andre i kjelleren. Men så innså jeg at det ble altfor mye pøt for nå, så da maler jeg heller den veggen grå også, som de andre murveggene.

Det må være lov å justere ønsker og drømmer litt underveis, når en finner ut hva som er mulig, hva som er dyrt, hva som tar tid og hva som kan bli pent. Jeg har for eksempel kastet inn håndkleet for stuetaket - det er for vanskelig til at jeg klarer å gjøre sparklingen og malingen alene, det blir ikke pent. Så jeg har hatt en maler her til å fullføre taket for meg. Men så mente han at gipsplatene jeg avdekket er såpass gamle og slitt, at de vil bidra til å gjøre taket stygt om kort tid. Så han anbefalte at jeg fikk spikret opp nye gipsplater utenpå - en ekstrakostnad nå, men det vil holde taket mye penere over mye lenger tid. Selv om det er dyrt å pusse opp, må en tenke litt langsiktig også. Og jeg vil helt sikkert irritere meg om jeg tar en snarvei, når jeg om et halvt år sitter i sofaen og ser ujevnheter og sprekker i taket jeg la så mye penger i. Så da legger vi enda litt penger i taket.
Juli er jo ikke det beste tidspunktet å finne ut at en vil ha ting gjort, siden folk har ferie, men jeg har vært i kontakt med et par snekkere som kan få sett på taket i løpet av denne uka. Så krysser jeg fingrene for at jeg har et stuetak klart snart. Når taket er klart, kan jeg også gå på veggene. Og da kan jeg få opp sofa, stuebord, bokhyller, lamper, pynteting, bøker, bilder, gardiner - alt det som skal være i ei stue. Som jeg savner å slenge meg i sofaen, og så deilig det skal bli å få det mer som et hjem her. En må ha ei stue... Og jeg er så glad for at jeg bestemte meg for å overlate dette til profesjonelle, så kanskje det kan bli ferdig før fellesferien er over, om jeg er riktig heldig.
På dager som dette, når kroppen streiker, er det i hvert fall greit å ha "kontordag" og få administrert litt oppussing, making of a home, valpebesøk, så får jeg ta igjen de fysiske utskeielsene senere. Det er sikkert bedre i morgen, hvem har vel noensinne hørt om en blåtirsdag?

Malerier

Selv om det er tre knusbedårende og tidvis underholdende skatter som har kommet til i heimen, hender det at jeg klarer å løsrive meg nok til at jeg får fortsatt noe av oppussingsarbeidet i huset.
Den siste uka har jeg kommet lenger med malearbeidet i kjelleren, og nå er faktisk det ene lagerrommet ferdigmalt. I hvert fall per i dag, det som eventuelt gjenstår er kun kosmetikk og ikke prioritert. Det er et lagerrom, det trenger ikke å være såå pent. Men med to nymalte murvegger (de to andre er trepanel, og siden de er helt greie beholder jeg de slik) og gulv ser det i hvert fall betydelig bedre ut nå. Om jeg skulle få ånden over meg og ikke noe annet er viktigere (hehehehehe, som om jeg noen gang kommer til et slikt punkt i dette "oppussingsobjektet"), kunne jeg tenkt meg å male listene og døra. Jeg spekulerer også på å få sydd noen søte gardiner til å ha på vinduet, som en koselig prikk over i'en. Men jeg aner ikke hvordan jeg får festet ting til murvegg, så jeg vet ikke om jeg vil få opp gardinstang der?

Etter at det første strøket på gulvet ble tatt i forrige uke, satte jeg selvfølgelig opp en sperre så ikke X'en skulle gå inn. Vanligvis har hun veldig respekt for mine dørsperrer, så da jeg satte en langkost på skrå i døråpningen var jeg helt oppriktig sikker på at det ville holde for henne.
Noe senere hørte jeg et rart brak fra kjelleren, og kunne ikke skjønne det. Vel hadde jeg satt på vaskemaskinen som står der, men jeg hadde jo ikke noe liggende oppå maskinen - hva annet kunne ha ramlet ned?
Jeg valgte av ukjent grunn å gruble litt, før jeg tuslet ned for å se. Og der fant jeg X'en liggende i trapperommet, hvilket hun ofte gjør for å kjøle seg ned litt. Men når jeg gikk til lagerrommet, så jeg dette:

Jeg tittet rundt meg, og rett ved egne føtter fant jeg dette:

Og tittet jeg lenger bortover kjelleren, så jeg dette:

"Men X'en, hva er det som har skjedd?" spurte jeg henne overrasket, og hun tittet på meg med et bedrøvet blikk. Så reiste hun seg opp, plukket opp Peggy og la henne ved siden av seg:

Men jeg tror altså ikke på henne, for Peggy har betydelig mindre poter, og de var heller ikke sorte på undersiden. Så hvem vet hva som egentlig har skjedd i kjelleren???

I helga ble strøk nummer to tatt, så mørket ble litt jevnere og mørkere sort (ja, malingen er visstnok sort, men den blir mer mørk grå live - greit nok, jeg hadde bare tenkt å kjøre sorte gulv i kjelleren for å matche med vaskerommet som har kullsort gulv). Og da jeg forlot lagerrommet, satte jeg en diger kasse i døråpningen så ingen skulle kunne snike seg inn igjen.

Fra før av sto det ei hylle på rommet, som jeg har fått plassert en god del livsnødvendigheter jeg ikke kan slippe ut av mitt liv:

Jeg har ei IVAR-hylle som også skal få plass der, så kan jeg få lagret enda mer av julepynt, hagesaker, overskuddskjøkkenutstyr, ti år gamle selvangivelser, prosjekt i dvale, verktøy og andre finurligheter. Det er også nok gulvplass til at jeg kan plassere vinterdekk, hagemøbler, grill og slikt der. Det er deilig å ha mye lagerplass, når en er et lite hyperaktivt hamster som meg! :D
I tillegg til dette rommet, har jeg et noe mindre rom (hvor diverse er lagret mens jeg venter på at malingen her skal tørke) hvor jeg tenkte å lagre veden. Og enda har jeg et lite rom (tidligere toalett) som kan innredes som lager om jeg trenger. Og da har jeg ikke tatt med trapperommet og det største rommet i kjelleren - der har jeg foreløpig fryseboks stående, og har litt treningsutstyr jeg tenkte å sette opp for ikke å sponse SATS lenger. Men jeg skal alltids få satt inn noen hyller der, om behovet dukker opp.

Det er deilig å si det: Et rom er ferdigmalt. Endelig noe som er ferdig, blant alle halvferdige og upåbegynte prosjekt...