En ordinær tur

Det er ikke alltid så lett å vite hva en skal skrive i bloggen, for enten skjer det ikke noe en føler er bloggmateriale - eller så skjer det ting en ikke synes er bloggmateriale. Det begrenser seg hvor mange ganger jeg kan blogge om at jeg sparkler eller maler, og hvor artig er det å blogge om en vanlig skogstur?
Men så vil jeg jo holde bloggen litt levende også, så i dag tok jeg med meg kameraet i skogen og tenkte jeg kunne dokumentere litt fra en helt ordinær, begivenhetsløs tur med X'en:

Her starter turen vår. Vi trenger bare å gå ut av feltet og over veien, så er vi inne i dette herlige turterrenget - vi er heldige!

Vi kan gå lenge på fine skogsveier som dette, og kose oss i stillheten - eller som i dag; lytte til forsvarets øvelse på skytebanene et stykke unna. En kan ikke være skuddredd om en bor ved Sessvollmoen!

Med en neve godbiter i lomma og kamera rundt halsen må det nødvendigvis bli noen poseringsbilder av vakreste X'en.

Vi var velsignet med vakkert vær i dag, og jeg er nesten litt stolt av meg selv som tør å gå tur i så pent vær - men det sies at det ikke er hoggorm i det områder vi frekventerer.

X'en legger inn en liten spurt for å ta meg igjen, etter å ha blitt stående og snuse på et eller annet spennende.

Men den varte ikke så mange meter, den spurten - jeg merker på henne at hun bærer tyngre, orker mindre og ikke har samme spruten. Det blir mest lunting, med noe trav av og til. Men hun vil gjerne være med på tur, og det er bra.

Etter et stykke deler veien seg i to, og gir ulike turmuligheter. I dag valgte vi å gå til høyre.

Det ser ut til å være mye bittekonvall i denne skogen, og jeg synes det er så vakker blomst! Om noen uker kan jeg sikkert plukke fine buketter.

Jeg er så glad i dette turområdet, fine og oversiktlige stier, ro og fred, skog rundt oss, og skjær idyll.

Ikke alt i skogen er like grønt. Men det er morsomt å titte rundt seg og oppdage nye ting der en har gått ørten ganger før.

Ei grønn bjørk blant alle bartrærne. Jeg sa det var en helt ordinær og kjedelig tur!

 

Jeg skulle ønske jeg forsto militærsjargong og visste hva disse skiltene betyr. En skulle jo tro at de markerer retningen for tre ulike løyper...

...men snur en seg 180 grader, peker pilene helt andre veier. Forvirret, vi...

Blant trærne henger poster med treningsøvelser, men vi er rampete og går rett forbi uten å adlyde forsvarets skilting!

X'en trengte en pust i bakken.

Men hun kan posere vakkert også.

Tatt på fersken i å drikke sølevann.

En ny treningspost.

Med ikke helt nypreparerte treningsforhold.

X'en fikk akutt respekt for forsvaret, og valgte å utføre denne treningsposten.

Så møtte vi på vilt i skogen...

Skogstjerne er også en vakker blomst, kanskje det blir buketter med slike i sommer også?

Akkurat denne skogsbiten er så trolsk og eventyraktig med de spredte trærne, myke bunnen og lange skyggene. Og det roper "sporterreng" til meg!

Jeg ble bedt om å ta bilder av drektig mage, men jeg synes ikke det vises så godt enda på oppstillingsbilder, det er ikke noe særlig til bul rundt midten sett ovenfra heller, men når hun legger seg ned får hun mer mage. Hun er jo bare 5.5 uke på vei, så magen kommer om et par uker tenker jeg.

På rygg er hun derimot veldig drektig, men det kommer jo ikke fram på bilde, og må egentlig kjennes heller enn å sees. 

Tenåringsgran - vokst i stammen, men ikke ellers. Høystilt og langstrakt, mangler enda bredde og dybde :D

Vel hjemme hadde ei diger furu blitt kappet ned, så blir det sikkert mer sol og lys for de som bodde i den rekka.

Dagen for øvrig har vært begivenhetsløs og ordinær. Innbruddsalarm ble ferdig installert i dag, jeg har reklamert på en genser som ikke holdt mål og fikk dermed kjøpt meg en bunke rene truser i påvente av å få i gang vaskemaskina... Jeg har grunnet to vegger som skal males i morgen. Og nå har jeg blogget.

Tomt

Jeg ble visst helt tom denne uka, tom for energi, pågangsmot, arbeidslyst og initiativ. Jeg fikk gjort masse på mandag, også ble det bråtomt. Og når kroppen har satt på bremsene, er det bare å lytte og innrette seg deretter. Så da har det blitt noen innholdsløse dager her, med lav prestasjonslist. Det er greit det også, av og til.

Bare for å gjøre noe helt annet, har jeg vasket det meste av kjøkkeninnredningen her. Når jeg har slike dager som jeg har hatt nå, holder det i grunnen å vaske et skap, før en har en lengre pause. Men en får vel ikke vasket så mye mer enn ett skap i slengen heller.
Det var deilig å kunne åpne noen kasser og få ut innholdet - en føler seg litt mer på plass, en er litt mer hjemme, for ikke å snakke om at det er realt praktisk å få ut kopper og glass. Det er langt unna ferdig, men det er en start.

Ellers har jeg puslet med småprosjekt - når en pusser opp og holder på med ting som tar dager og uker, er det av og til veldig deilig å gå på prosjekt en er garantert å ha fått fullført i løpet av fem minutter, et kvarter, en time. Det er godt å bli ferdig med noe også, ikke bare gjøre noe. Så jeg har for eksempel prøvd ut fire forskjellige farger til valperommet, og nå tatt en avgjørelse på hvilken farge vi går for. Alle som har vært innom den siste tiden har også fått velge farge, og alle går for den samme fargen - så enten er de tre andre så latterlig stygge at det bare er én farge en kan leve med, eller så er det faktisk en ganske ok farge. Det skal bli spennende å se hvordan den blir på alle veggene, men det blir jo uansett brytninger med bilder, bokhylle, skap, rosetter og annet.
Gjestesenga er skrudd sammen, så nå kan jeg ta imot besøk standsmessig (med mindre de krever sofa, det har jeg foreløpig ikke tenkt til å skru sammen før taket er ferdig).

Nei, en kan ikke bare pusse opp, en må leve litt også. Så framover skal jeg bli flinkere til det, ikke bare fylle dagene med maling og sparkel, men ta meg tid til å lese i en god bok, gå på kino, besøke en venn, få besøk av en venn som ikke må pusse opp med meg - rett og slett slappe mer av, stresse mindre, og være mer tilstede i hverdagen. Jeg har vært så stressa og fokusert på oppussingen, og nå har jeg råkjørt meg helt tom. Alt må ikke bli helt ferdig først - det er ikke mulig. Jeg ventet med å møblere soverommet, fordi jeg skulle male det først. Jeg ventet med å henge opp klær, fordi jeg skulle male skapene først. Drit heller, nå er senga på plass og klesskapet fylt opp. Nå sover jeg godt, i hvert fall bedre, på nettene og finner klær med en gang jeg står opp. Det er verdi i sånt og. Jeg ventet med å pakke ut servise og bestikk til kjøkkenet var malt, men når skal jeg rekke å male alt sammen? Nei, en får ta litt om gangen, og heller komme seg på plass med ting og tang så det kan være litt hjem og litt levelig også. Så får jeg heller tømme kjøkkenskapene den dagen jeg bestemmer meg for å bytte ut innredningen. Det skal vel gå det, også.

Det skulle ikke mer til før jeg følte meg mer hjemme her - fått på plass kjøleskapsmagneter, har mine ting rundt meg, det blir mer personlig og ikke bare et oppholdssted.

X'en er også særdeles tilfreds med at gjestesenga er på plass, og måtte prøve den med en gang hun oppdaget den:

Valperommet har rosa vegger, og det orker jeg bare ikke, så til uka blir det malt. Det er ikke sååå fryktelig lenge til valpene kommer, så dette rommet skal jeg få helt i stand - men det er jeg også supermotivert for!
Jeg skal male veggene, jeg skal bruke våtromssilikon mellom lister og belegg for å gjøre det mer tissesikkert, og jeg skal forsøke å få noen til å hjelpe meg å sy gardiner av et stoff jeg har kjøpt. Så er det alt det andre en må gjøre av forberedelser, men det kan dere leser mer om i valpedagboka i morgen - da skal magen måles igjen også.

Vaskehjelp

For å ta det viktigste først - hjemmesiden er oppdatert med valpeplaner og valpedagbok - nå som X'en er bekreftet drektig, vil jeg gjøre det meste av oppdateringer i valpedagboken, i hvert fall det viktigste. Det vil nok skinne gjennom i bloggen at jeg har drektig hund også - men jeg prøver å samle alt i en dagbok, så det er lettere for valpekjøpere og andre å følge utviklingen. Så husk å sjekke hjemmesiden!

Ellers går det mye i oppussing her, selvfølgelig, en blir ikke ferdig på en-to-tre med det. Ting tar faktisk mye lengre tid enn forventet, og jeg har brukt hele uka på å rive stendverket i stuetaket. Jeg har ikke energi, balanse eller styrke til å holde på en hel arbeidsdag, så etter tre-fire timer med jobbing er jeg egentlig ganske sliten, jeg. Jeg kunne i og for seg klart en ny økt utover kvelden, men det bråker ganske mye når jeg holder på, så for nabofredens skyld lar jeg være. Heldigvis er jeg ferdig med bråkearbeid for en stund, så i dag har jeg fått utnyttet hele dagen.
Riktignok har jeg igjen en meter med stend som jeg ikke får ned, men jeg har en teori om at jeg trenger en sag, så den får vente til jeg har shoppet det i morgen. Jeg begynner å få en rikholdig samling av diverse verktøy, snart bør jeg kanskje bytte ut Rema 1000-posen med en verktøykasse???

I dag begynte jeg med sparklingsarbeidet, og det er gøy å gjøre noe annet en stund nå - både for kroppens arbeidsstilling og for hjernens avveksling.
På endeveggen i stua skal jeg ha tapet, og det er tynne riller mellom platene som er der nå, så de må tettes for å gi en mest mulig jevn overflate til tapeten - samt diverse spikerhull og andre skader på veggen. Det er seks slike riller (mellom de til sammen syv platene), og to av dem har jeg sparklet. På en tredje kjørte jeg akrylmasse. Når det er tørt i morgen, kan jeg sammenligne og se hva som ga best resultat og minst merarbeid. Jeg har en følelse av at akrylmassen vinner, men hva vet jeg om oppussing? Jeg bruker prøve og feile (minst mulig)-metoden! :D

Så har jeg også begynt i taket. For at det skal virke mer overkommelig, har jeg bestemt meg for å fokusere på en og en gipsplate, framfor å ta hele taket i en svusj. Det er viktig med delmål...
Først vasket jeg taket, for å få bort støv og annen shit. Dernest gikk jeg amok med pistol og akrylmasse, for å tette noen stygge groper jeg klarte å lage under min voldsutøvelse for å få ned stendverket... Brått føk både brekkjern og hammer gjennom gipsplaten... Men, det blir bra med litt gugge i hølet, tenker jeg! Jeg blir nok aldri noen plastisk kirurg, men jeg har likevel tro på at jeg har fått fikset taket så det overflatemessig kan se helt greit ut. I og med at akrylmasse ikke kan pusses, har jeg vært forsiktig med å ta for mye, jeg tar heller en ekstra gang med sparkel over for å få en glattest mulig finish. Også må jeg kjøpe meg en ekstra bred sånn dings som en smører gørra utover med (hah! Jeg SA jeg ikke kan noe om oppussing), for den jeg har nå er like bred som gropene, og da blir det vanskeligere å få det jevnt.

Mens jeg venter på at akrylmassen skal få tørke i natt, har jeg begynt å sparkle spikerhull, skader og skjøter mellom gipsplatene. Jeg kom vel cirka halvveis på første gipsplate, så gikk jeg tom for sparkel! Krise, her har jeg arbeidslyst og pågangsmot, også har jeg ikke utstyret i orden. Jaja, får håpe jeg har samme energien i morgen også.
Så får vi se hvor mange runder med pussepapir og sparkel som må til. Fagmannen jeg handlet hos anbefalte at jeg sparklet, pusset, sparklet, pusset, malte et teststrøk for å se hvordan det ble, eventuelt sparklet og pusset mer, og deretter siste malingstrøk. Så jada, det skal ta tid... Men billigere enn å spikre opp nytt tak. Så får vi se hvor langt tålmodigheten rekker...

Siden jeg fremdeles hadde energi og arbeidslyst, tenkte jeg å få tatt andre strøk på vaskeromsgulvet i kjelleren. Det har tatt henimot ei uke for det første strøket å tørke, men etter at jeg åpnet et par vinduer har tørken gått kjappere. Jeg vil gjerne ha det rommet ferdig snart, for jeg får ikke satt på plass vaskemaskina før gulvet er ferdig malt.
Stor var derfor skuffelsen da jeg åpnet spannet, og så at malingen var ødelagt :( Jeg har misforstått instruksene jeg fikk i butikken, og i morgen må jeg få kjøpt et nytt spann til cirka 700 kroner... For ja, jeg bruker jo ikke ordinær maling i et våtrom. Det er så surt at jeg har ødelagt så dyr maling, jeg er litt irritert på meg selv og litt skuffet over at jeg klarte å misforstå instruksen. Jeg pleier å være god på å skjønne ting... Jaja, en lærer vel av dette også.

Ellers er det ikke så lenge til overtagelse av huset i Oslo, så det går også med tid til å vaske seg ut der, og få hentet de siste tingene en ikke fikk med på forrige runde med flytting. I går var det en lang dag med vasking, og derfor ble X'en med. Jeg hadde med vaskebøtte herfra, og bar den selvfølgelig vanlig i hånda fra bilen til huset. Men X'en tok et grep i bøtte og insisterte på å bære den, hun, så da fikk hun nesten få lov til det - søta! Så slik gikk hun de sytti-åtti metrene fra bilen til inngangsdøra:

Jeg hjalp henne å få et bedre tak i bøtta som kanskje kunne gi henne litt bedre sikt ;)

Nei, framfor å mugge over tom sparkel og ødelagt maling, er det vel bedre å bruke kreftene på noe konstruktivt. Det kommer fort nok en dag hvor jeg ikke orker en dritt, sover 14 timer og ikke får gjort noe som helst. Den kan være her i morgen for alt jeg vet, så en får gjøre noe mens en orker. Jeg tenker jeg skal angripe badet, jeg har endelig fått kjøpt dusjstang - så kan en kanskje dusje uten å få vann overalt.
Men før jeg kan skru opp dusjstanga (ting kan jo ikke være helt A4 og rett fram, kan det vel?) må jeg skru ned baderomsskapet. Badet er ikke så stort, og ikke helt lurt bygget. Over toalettet er det et vindu, og vinduet sniker seg innover mot vasken som er ved siden av toalettet. Dermed må skapet med speil som henger over vasken henge delvis over badekaret. Jeg kan jo ikke feste dusjstanga på skapet, så da får jeg skru det ned og få opp mitt morsomme dusjforheng med grønne hoppende frosker :D Også får jeg lete etter et smalt skap til å henge midt over vasken, uten at det kommer i veien for verken vindu eller dusjstang. Jeg har lett litt uten å finne, skulle tro sånt fantes, men enn så lenge har jeg ikke hatt hellet med meg. I verste fall holder det med et enkelt speil som har en hylle under, jeg må ikke nødvendigvis ha skap på badet. Men en hylle til tannbørsten og et speil til morratrynet hadde vært kjekt. Jeg tar gjerne imot tips om hvor en kan lete!

Fiddler on the roof

Da jeg våknet i dag, var det med et smil, og rett etterpå kom en telefon med for meg gode nyheter. Jeg følte rett og slett at dette kunne bli en bra dag, og at i dag kunne jeg klare alt!
I dusjen nynnet jeg på denne:

Jeg har laget meg en framdriftsplan for å ha noen mål for hver dag. Jeg hadde mange punkt på dagens liste, men fant ut at jeg skulle starte på prosjekt rive stendverket i stuetaket, siden det er greit å utnytte dagslyset til slikt - det er ingen lamper i stua enda, nemlig.
Jeg gikk på med godt humør og pågangslyst, overbevist om at dette arbeidet ville jeg få fullført lett i løpet av dagen - hvor lang tid kan det egentlig ta?

Etter et par timer hadde jeg fått ut halvparten av spikrene på den første av ti rekker med stendverk, og jeg hadde klart å kjøre brekkjern og hammer opp i gipsplatene og laget fire stygge groper. Da var pågangsmotet, entusiasmen og oppussingsselvtilliten rimelig lav, kan du si. Det er vanskelig å få tak i spikrene, og jeg må bende på listene i håp om at spikrene løsner. Men da hender det at gipsen gir etter, og jeg står der med ekle groper. Jeg kjører taktikken bende list og banke den på plass igjen, i håp om at spikrene blir stående og nå kan dras ut med hammeren. Men de fleste står fast i lista og blir med tilbake inn i gipsen. Phuck... 

Jeg føk avgårde på Clas Ohlson, for å kjøpe en dings jeg hadde hørt mye godt om - og den skulle kunne dra ut spiker selv uten utstikkende spikerhode, slik jeg forsto den. Men da jeg kom hjem skjønte jeg ikke noe av hvordan den skulle brukes, enten har jeg misforstått dens genialitet, eller så er jeg evneveik hva gjelder CO-dingser :(

Så, jeg har allerede ødelagt stuetaket, og ikke evner jeg å fortsette arbeidet jeg har påbegynt heller. Nice! 

Jeg fikk blåst av meg litt frustrasjon på et forum jeg henger på, og fikk beskjed om å kontakte den og den personen i den og den butikken. Så jeg plottet inn adressen på GPS'en og dro tilbake til Jessheim, for å finne Øivind hos Byggpartner.
Og der fikk jeg oppmuntrende råd, veiledning, tips og støtte - alt går, det tar bare litt lengre tid av og til, som han sa. 
Jeg er jo så sær, jeg har litt for mye skal klare selv-stolthet, er ikke så flink til å spørre om hjelp. Jeg er en djevel på å google info og lese på forum hvordan andre har gjort ting i sine prosjekt, men jeg er redd for å virke dum i byggforretninger, redd for ikke å forstå, redd for å avsløre at jeg ikke har peiling på oppussing og nok har tatt meg vann over hodet. Men her fikk jeg i hvert fall forklaringer på norsk og ikke snekkersk, og fornyet tillit til at jeg kan klare dette. 

Stendene er festet med cirka ti centimeter lange spikre, hvilket Øivind hos Byggpartner synes var latterlig, det trengs slettes ikke så lange spiker. Så de som har fikset taket har overdrevet både spikernes størrelse og tettheten - for det er cirka 30 spiker per stendrad, det vil si cirka 3.5 meter. Det kan være opptil tre spikre på samme område. Redd for å få taket i hodet, much?
Det gjør ikke jobben min noe lettere, kan du si, men med list og lempe og fordeling av tyngde utover hele lista har jeg i dag fått ned tre av ti stendrader. 30 prosent av jobben er gjort - og jeg har kjøpt inn akrylmasse til å tette gropene jeg har laget og eventuelt vil komme til å lage, samt sparkel til å tette hundrevis av spikerhull.
Inkludert to butikkturer, en lunsj og et par frustrasjonsutbrudd, brukte jeg fem timer på å få ned den første raden. Jeg brukte 50 minutter på den andre og 45 minutter på den tredje. Men da var klokka sent og kroppen mørbanket, så da ga jeg meg. Jeg har et håp om at jeg skal klare det som gjenstår i morgen - nå har jeg jo mer teknikk inne, så det bør gå på en moderat arbeidsdag. Så kan jeg sparkle og pusse og styre i helga.

En blir jo rimelig frustrert mens en holder på, og lurer på hvorfor i alle dager en syntes dette prosjektet var så lurt. 
Jeg tok meg selv i å nynne på følgende sang, i hvert fall refrenget:

Og da kom jeg forresten på at de har en annen låt, hvis tittel jeg har lurt på til F-kullet, just for the fun of it:

Min type humor for ordspill, i hvert fall! :D 
Neida, det blir ingen Latruda som heter det, for det passer nemlig ikke inn i navnetemaet jeg har planlagt...

Her er forresten det eneste bildet jeg tok på min Sverige-Danmarks-tur forrige helg, fra Lidköping. Ringen var i en ishockeyhall, og jeg synes det var litt morsomt, har ikke sett tilsvarende før (mobilbilde, derfor kvaliteten):

Her er et bilde av X'en og etnahunden Lundii på tur i helga, de gikk utmerket sammen, størrelse ingen hindring:

Lundii er et luksusdyr, det er X'en også for den saks skyld, og de liker sin komfort. På lørdagskvelden oppdaget jeg Lundii liggende på soverommet mitt på dyna mi - mens X'en lå betuttet ved siden av på gulvet! (mobilbilder, derfor kvaliteten)

Det kommer en blogg senere om make over'en som foregår i stua, men jeg kan jo by på noen illustrasjonsbilder med X'en i fokus så lenge:

X'en har kontroll på hvor tommestokken er. Og ja, så gild og rød er stua vår. Er det rart jeg pusser opp???

Sa du kaos?

 Er dette det drektige blikket alle snakker om? Eller godblunker hun bare til meg??? :D

Hun er jo bare "litt" nysgjerrig, og følger med på det jeg gjør. Men hun kan også ligge oppe og snorksove seg gjennom hamring og bråk fra meg. Når hun hører det blir helt stille over litt tid kommer hun joggende ned trappa, for da vet hun at jeg har tatt pause og sitter ved laptop'en, og da skal hun sitte i armkroken og ha kos. Sukk, jeg er så glad i den hunden!

Jeg fikk forresten min første hageplante i helga, av Astrid. Og den skal hete Babushka!

Nå er middagen ferdig, så da skal jeg innta litt næring, før X'en og jeg skal gå tur i regnet. Deilig, en treffer aldri på hoggormen i slik nedbør! 

Jeg glemte forresten i forrige blogg at en annen av X'ens halvbrødre også gjorde det bra mens jeg var på utstillingsreise forrige helg - mens jeg var i Danmark var nemlig Yaban Yorokobi av Hiselfoss i Sverige, og fikk med seg svenskecert og ny tittel hjem - gratulerer! 

Kaoskontroll

Jeg har vært tyst en stund nå, har ikke orket å blogge i en slitsom uke hvor jeg ikke har vært i form på noen som helst måte. Men det går likar no, som de synger.
Og litt har en jo fått gjort. Forrige helg var jeg sjåfør og heiagjeng for ei venninne som skulle på utstilling i Hillerød og Lidköping, så det ble vel en 130 mil bak rattet i løpet av fredag, lørdag og søndag - men hva gjør en ikke for cert- og titteljakter? Helt normalt. Det unormale var at jeg ikke så en eneste berner bli utstilt disse dagene, for de ble bedømt motsatt dag av den vi var på både i Sverige og Danmark. Og det var litt trist, for jeg skulle gjerne heiet og jublet da X'ens halvbror Yo-Yo Bentley av Hiselfoss på søndag fikk cert, CACIB, BIR og BIG3 - og dermed ble dansk og internasjonal utstillingschampion! Gratulerer så mye til Bentley, Stian og Catrine - vel fortjent til en vakker, vakker bernerhannhund!

X'en var selvfølgelig ikke med til utstilling og utland, hun har en mild karantene på grunn av påskens parringer. Riktignok var hun påmeldt i både åpen klasse og lydighet klasse 1 på Norsk Kennel Klubs utstilling i Kristiansand, men den påmeldingen ble sendt inn før parring i fall noe skulle oppstå som gjorde at vi likevel dro - helgardering, kalles slikt. Derfor ble hun etter parring også påmeldt til NKK Drammen. Da har en muligheten, selv om en selvfølgelig håper vi ikke kan, men ligger hjemme og ruger på valper...
Så mens jeg var på utstillingsturné, var X'en på ferie hos Anette, Norma og Orry på Bygdøy. De sa det hadde gått veldig bra, og at hun hadde oppført seg eksemplarisk! Sånt varmer selvfølgelig.

Så var det en uke med mye biltull. Mandag ble den levert på verkstedet, og både ved timesbestillingen og innleveringen sa jeg fra om hva det gjaldt og at det var en reklamasjonssak. Mitt egentlige verksted har funnet feilen, men fordi det mener det går på garantien anbefalte de å ta reparasjonen direkte på merkeverkstedet for å lette reklamasjonsprosessen.
Tirsdag får jeg telefon om at de har funnet feilen, men ikke der mitt egentlige verksted mener feilen ligger. Nei nei, men bare bilen blir fikset er jo det greit. De må bytte en del til 1.500 kroner, men jaja, en kan jo ikke protestere på det, jeg kan ikke bil.
Delen ankommer ikke før onsdag, og utover dagen får jeg en telefon om at delen er byttet, men det reparerte ikke bilen... Så de skulle sette i gang med nytt feilsøk.
Torsdag ringer jeg for å purre et svar, og minne dem på at jeg må ha tilbake bilen før helga. De sier de feilsøker enda, men regner med at bilen er ferdig så jeg kan hente den på fredag.
Fredag vekkes jeg av en telefon fra verkstedet, hvor de klarer å spørre hva som egentlig var galt med bilen! Jeg kjenner jeg blir litt matt, men forklarer så godt jeg kan, og minner om at verkstedet mitt fant feilen og kan fortelle om dette på fagspråk. Jeg spør også når jeg kan hente bilen, i og med at jeg må ha den i helga. Når som helst før 1900 er svaret, og jeg parerer at jeg da kommer en gang etter 1700 så jeg unngår den verste rushtrafikken.
1715 ankommer jeg verkstedet og stengte dører - for de stengte visst tidligere på fredager! DA ble jeg sint, da! Heldigvis har en selger ikke forlatt åstedet, og kan hjelpe meg å finne nøkkel. Jeg kjenner at jeg fyrer noe innmari, men klarer å besinne meg, det er ikke selgeren som har gjort en slett jobb og gitt meg feilaktig informasjon.
I går fikk jeg ny telefon fra verkstedet og tilbud om ny time for videre feilsøk om nesten en måned. Da jeg forklarte at det ikke går kollektivt her jeg bor, og at jeg gjerne ville ha en lånebil den tiden de må ha bilen for i det hele tatt å komme meg hjem, fikk jeg tilbud om å leie en bil til over 300 kroner dagen. Det er ikke interessant i det hele tatt, kjenner jeg. Men jeg har fått luftet frustrasjonen min med kloke hoder, som mener at jeg skal gi dette verkstedet fingeren og prøve et annet sted - også skal jeg sjekke om jeg har krav på gratis leiebil gjennom NAF eller forsikringen. Så i morgen blir en telefondag, jeg er ikke komfortabel med å kjøre bilen slik den er nå, jeg kan faktisk risikere at motoren ryker.

Forrige uke løste jeg kollektivproblemet ved å bo i huset i Oslo, så fikk jeg pakket ferdig og vasket litt. Søndag fikk jeg god hjelp av familie og Astrid til å flytte så å si resten av flyttelasset fra Oslo til Mogreina. Smekkfull henger og tre fullastede biler ble resultatet, nå gjenstår bare en åtte-ti banankasser og fire enkle stoler som jeg regner med å klare å få i egen bil når jeg må inn igjen for å vaske, legetimer og andre Osloærend. Tusen takk for hjelpen, folkens, jeg er imponert over hva dere får til! Jeg er ikke akkurat velmuskulert, så jeg er veldig takknemlig for at andre dro opp ermene og trådde til.
Nå har jeg rene luksushuset her på Mogreina - i kjelleren har jeg fått på plass fryseboks, og vaskemaskina er båret ned. På kjøkkenet har jeg fått inn komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskinen. På soverommet har jeg fått senga mi på plass. Så nå kan jeg jo spise normal mat tilberedt på normal måte, og sove behagelig i en seng jeg våkner uthvilt fra. Ikke verst!

Det er fremdeles et overveldende kaos her, men jeg jobber meg gjennom det, og har en slags plan. Jeg prøver å få gjort noe hver dag, i hvert fall, så en kan se at det er skjedd endringer når en legger seg.

I går fikk jeg tatt første malingstrøket på gulvet i vaskerommet, det har jeg vært flink og utsatt leeeenge. Jeg fryktet malingsøl når to ulike bokser skulle blandes før bruk, og jeg lurte litt på om det ville bli vanskelig å få malt uten å bli isolert i et hjørne langt fra døra. Men det gikk kjempebra, jeg føler meg jo nesten litt flink. Jeg vet ikke hva jeg kan før jeg har forsøkt... Malingen har 24 timers tørketid, så jeg er i grunn glad jeg ikke malte meg fast i et hjørne!

En tur på Obs ble det også, med en handleliste hvor det bare sto "Alt" - nå skulle tomt kjøleskap fylles opp!

Og i dag har X'en og jeg kost oss helt alene i skogen, fant en ny runde vi utforsket som viste seg å være passe lang akkurat nå. Ellers har jeg holdt på å pakke ut og styre i huset - fjerne flyttelasset som fyller stua slik at jeg kan fortsette med taket (det skulle liksom vært ferdig til helga, men en fikk jo ikke gjort noe mens en var strandet i Oslo uten bil), fylle klesskapene og komme litt mer i stand. Det er mye en ikke er klar over at betyr en del i hverdagen før det er borte. En tar en del for gitt, men jeg har altså levd uten hvitevarer siden 31. mars, for eksempel. Alt går, men det går bedre med! :D

Lørdag var jeg forresten ringsekretær, veldig moro - det var schäferspesial, og jeg var forberedt på sirkus. Men jeg synes ting foregikk mer gemyttlig og organisert enn forventet. Det var en god tone både i og utenfor ringen, hundene oppførte seg bra, dommeren var særdeles sympatisk og hadde åpen bedømmelse på samtlige hunder (48 påmeldte). Selvfølgelig var det dobbelthandling og trippelhandling, og på en ordinær utstilling hadde jeg slåt ned på det. Men på spesialer får de kjøre sitt løp så lenge ingen plages av det. Hundene viste ingen tegn på stress av showet, og jeg sto for det meste og gliste, det er jo litt underholdende når en ikke er vant til den måten å stille hund på! Men jeg lot meg også imponere, for eksempel i beste hannhundklasse ville dommer se bevegelsene forfra og bakfra på de fem-seks med CK samtidig - så de gikk så tett som det bare var mulig å få til opp og ned ringen. Uten problem.

Ellers må jeg si tusen takk for alle koselige kommentarer i bloggen og tips til både oppussing, innredning, hagestell, og slikt.
Jeg fikk spørsmål om hvordan det går med X'en, og hun har det bare bra, ligger på gulvet ved siden av meg og gumler på middagsrestene mine.

Jeg skal få avtalt time for ultralyd, så en kan finne ut om det er noe inni magen hennes. Jeg er egentlig ganske trygg på at hun er drektig - men så vet jeg jo også at håpet gjør at en tolker alle tegn slik en vil, og en finner de tegnene en har lest i boka at en skal finne! Jeg har hatt en sånn underlig visshet siden tredje parring om at jupp, nå er hun drektig. Så jeg kommer til å bli enormt skuffet om hun er tom, selvfølgelig, eller om noe går galt framover. Jeg prøver å forberede meg på at hun er tom, men det er ikke så lett når en så veldig gjerne vil.

Hun har hatt det obligatoriske oppkastet - men det hadde hun ved sist kullforsøk også. Hun kastet opp to ganger torsdag morgen, og deretter hev hun seg over matfatet. Så redusert matlyst har hun ikke hatt, men det har jeg litt vanskelig for å se for meg at hun kan få også... Hun er jo bildet på matvrak på Wikipedia...

Jeg synes hun har blitt en anelse tynnere, er det noen som spiser for henne eller er det tilfeldig? Hvis jeg får UL rimelig kjapt, drøyer jeg tilleggsfôring til jeg eventuelt ser at det er noe der, hun er ikke for tynn, og jeg vil ikke fôre henne feit til NKK Drammen om hun er tom heller. Vekta kan jo gå opp og ned ellers også, avhengig av aktivitetsnivå. Jeg har gått mer og lengre turer med henne i det siste, det kan gjøre noe med forbrenningen. Vi har heller ikke trent lydighet på evigheter, så hun får ikke ekstra næring fra godbiter for tiden.

Hun har mistet pels på magen, rundt brystvortene, og det skal jo være et godt tegn - og et tegn jeg aldri fant i fjor. De fire fremste pattene har også vokst, og er nå like store som de fire bakerste. Vanskelig å si om de fire bakerste har vokst, jeg har i grunnen aldri målt størrelsen, og hvem husker vel hvordan de så ut for fire uker siden? Men for alt jeg vet vokste de slik etter forrige løpetid også, jeg sjekket jo ikke sånt da.

Jeg synes hun virket mer hoven og hadde litt utflod bak en stund etter parring, jeg fant dog aldri noe tydelig "majones", men hun vasker seg så flittig og hyppig at det er jaggu ikke lett å finne noe i det hele tatt.

Hun virker mer klengete og intens i kosingen sin, hvilket overrasker meg, jeg trodde ikke hun kunne bli mer kosete. Men hun kan for eksempel ta framlabben rundt meg for omtrent å holde meg fast i kosingen, hun på en måte krever litt mer inderlighet. Tror jeg. Eller om jeg bare legger opp til det selv og får de tegnene jeg ønsker meg...

Jeg synes også hun virker litt roligere på tur, men hun har aldri vært noen stor racer når vi går på tur alene. I helga gikk vi sammen med Lundii til Astrid, og da ble X'en med på en burn out, ellers tasset hun rundt oss. Det er ikke unormalt, men det er ikke helt normalt heller. Hun er slik nå på alle turer, før har det variert mer på dagsform, humør og innfall. Men kanskje sender jeg noen rare signal som gjør at hun holder seg i nærheten?

Hun virker også litt mer stinn i magen, som om hun alltid nettopp har spist og er hard og fylt. Jeg vet en kan kjenne foster nå, men jeg aner ikke hvordan jeg skal kjenne og tør uansett ikke klemme hardt nok.

Drektig, tom, hvem vet? Jeg gleder meg til UL, så slipper en å se positive tegn og jobbe med å snu de til noe normalt, forklare det som innbilt. Hun fikk faktisk litt melk etter løpetiden i september, så hvem vet? Jeg ser i hvert fall fram til å få et svar, så slipper en å gruble så mye - eller tenke hardt på å ikke gruble!

Værmeldingen sier...

Uff, jeg glemte jo min favorittdings til hagen i forrige blogginnlegg, skam på meg!

 

 Denne fantastiske værstasjonen fra Lobelia ønsker jeg meg inderlig! Jeg digger den rått!