25. mai 2014

God match!

Det er en schizofren følelse, å kunne krølle seg opp i sofaen etter to lange dager i hundens tegn, hvor en må forsøke å både tørke opp etter dagens regn og kjøle ned brent hud etter gårsdagens sol... Selv om det er typisk norsk, er det likevel ikke en enkel omstilling - særlig ikke for ei som nettopp har skrapet is av bilen på morgenen og fyrt i vedovnen for ikke å fryse i stua...

Jaja, å snakke om været er vel også typisk norsk...

I går dømte jeg valpeshow, og det er alltid like trivelig. Det går mye tid til å forberede seg ved å lese rasehistorie og studere rasestandarder, men du verden så lærerikt - og noe jeg synes er oppriktig morsomt og givende.
Arrangør var Australske Gjeterhunder Norge, og jeg fikk en skikkelig fin blomsterbukett i gave, og ei bok om oppdrett jeg har hørt mye godt om - gleder meg til å lese den på sengekanten.


I dag arrangerte Norsk Berner Sennenhundklubb avdeling Oslo og omegn sitt tradisjonelle matchshow og uoffisielle LP-stevne. Jeg hadde meldt på begge jentene i begge deler, og det kom mye godt ut av det.

Foenix ble påmeldt i klasse 1 først og fremst for å støtte avdelingen, for å få en liten status quo-sjekk, og for å teste hvordan X'en ville reagere - om sjalusien ved å se meg i ringen med Foenix ville trigge motivasjonen. Det er en strategi som er greit å sjekke for når begge er konkurranseklare.
For Foenix er ikke konkurranseklar, men vi fikk mye ut av dagens stevne likevel. Til tross for 25 poeng og syv nuller :)
Ti i tannvisning, og jeg er glad for at hun har lært seg å sitte rolig og ikke løpe/hoppe dommeren i møte. 
Fellesdekken - hun la seg kjapt, og lå vakkert i cirka ett minutt, før hun løp til meg glad og fornøyd over å ha vært så flink så lenge. 0
I lineføringen ble det for mye variabel posisjon og litt for mye tur, hun har rett og slett ikke god nok forståelse for posisjon og øvelsen. Men hadde hun gått tur, hadde hun gått i lenkas lengde stramt foran meg, så noe har hun skjønt. Hun forsøkte, hun har en viss forståelse, hun søkte kontakt flere ganger, hun fulgte meg i slakk line hele veien inkludert vendinger, og viste gode takter for at hun skjønner at hun må være på min venstre side - dette er hunden som i fjor syntes lineføring/fri ved foten var best hoppende bakover foran meg for å opprettholde kontakten. Hun spiste ikke gress, hun gikk riktig vei, hun var et eller annet sted til venstre for meg, og har en viss følelse - kjekt å se når jeg tvinges til å legge bort godbitene. Og det må jeg fortsette med, slik at hun lærer seg å følge MEG, og ikke maten. 0
Dekk fra holdt kunne blitt bra, og hun hadde en penere innmarsj nå som lenka var av - men rett før jeg skal gjøre holdt glemmer hun seg bort og hopper foran meg, jeg hoier ut et "øyh!" og får henne inn til meg igjen, får henne i sitt og deretter i dekk, går fra, og i det jeg går forbi henne tilbake blir hun med meg - så hun må få større toleranse på at jeg beveger meg fra henne bakover. 0
Innkalling - hun kommer før dommer ber meg kommandere, det er vanskelig å bli sittende når det er så fryktelig morsomt å komme løpende i fulle farta! Vi har jobbet mye med sitt og bli uten innkallingen, nettopp for at sitten skal være stas i seg selv. Jeg skal eksperimentere med ekstern belønning bak henne på dekk og bli/sitt og bli, for å se om det kan gi henne lavere sug mot meg. Hun ligger lett tre og fire minutter med bare et par godbitbelønninger underveis, så vi er ikke langt unna. Hun har til og med vært med i fellessitt på trening, hvor hun også sitter i et par minutter for bare et par godbiter. Men for å fade de bort må jeg kanskje ha de bak henne, så hun virkelig skjønner fordelen ved å bli? Verdt et forsøk. 0
Stå under marsj har vi trent på én økt, men jeg testet - grei innmarsj, stopper faktisk med bare noen steg ekstra (dog med MYE påvirkning fra meg), men blir med meg når jeg skal gå bak henne - igjen, hun må få økt toleranse for at jeg går fra henne bakover, hun er jo så nysgjerrig og lurer på hva jeg skal. 0
Hopp over hinder hadde jeg et håp om at hun skulle klare, for hun synes det er så moro - men hun har en tendens på trening til å løpe forbi første gang og hoppe de neste, så det er ikke en øvelse hun er sikker på enda. Så i dag løp hun også forbi, glad og fornøyd over å finne snarveien. Søta! Men en får ikke poeng for å være søt. 0
Avstand - jeg tror ikke vi har trent på det mer enn et par ganger, så når jeg sto foran henne og fektet med armene ble det fryktelig morsomt, og hun kom bort til meg for å leke... 0
Helhet - 5. Dommer valgte å belønne at hun har moro, at hun viser glede, og at det er glimtvis noe der, hehehe.

Det jeg er så fornøyd med, er at hun er så himla positiv og happy hele tiden, alt er moro, og hun bare elsker å være i ringen med meg. Jeg slet så lenge med X'en som ga meg finger'n og jogga ut av ringen om det passet henne bedre, som stakk om hun ikke syntes ting var morsomt eller enkelt. Det falt ikke Foenix inn at det var mulig å gå ut av ringen, selv om det var kjentfolk ringside - inkludert hennes firbeinte helt og turkompis Talli. Hun vil være hos meg, hun har så mye samarbeidslyst, hun har masse fart som vil komme til nytte på flere øvelser, hun var konsentrert om å forsøke å få til selv om hun ikke kan - og valgte ikke å gjøre noe annet når hun ikke skjønte hva hun skal, og hun driter i at hun gjør feil, for det var moro lell. Jeg liker den optimismen og lekenheten hennes, og jeg blir så blid av henne også - jeg fantes ikke nervøs i det hele tatt. 

Vi skal fortsette å trene, og jeg skal ikke starte igjen med henne før hun faktisk kan programmet. Men det var likevel en fin sjekk, jeg fikk en del tilbakemelding via henne på hva vi må fokusere på framover. Og jeg ser det jeg har sagt lenge - hun vil bli en bedre konkurransehund enn mora, bare det tekniske faller på plass. Hun har mye mer å by på av seg selv, og er et herlig emne.

Taktikken med å trigge X'ens sjalusi fungerte, og hun var PÅ når vi skulle inn i klasse 2. Vi var eneste ekvipasje, så vi gikk for klasseseier! :D
Fellesdekk med skjult fører - lenge siden vi har trent på det med 100 prosent skjult fører, det har alltid vært et fotballnett eller et bilvindu å se gjennom, så nå måtte jeg stå i to laaaaange minutter uten å se et hårstrå av bikkja. Men hun er stødig og trygg på den øvelsen, jeg kan stole på henne - hun lå og lå og lå og lå. Det må jo ha vært rart for henne, som alltid trener fellesdekk med en diger hurv av andre ekvipasjer, at hun plutselig lå alene midt i en diger ring langt ute på ei gresslette. Men hun gjør det hun skal, fineste lille! 9 poeng, trekk for tregt neddekk.
Fri ved foten - her avslørte jeg at vi har neglisjert å holde øvelsen ved like, mye rust og slurv som gir dårlige vendinger, samt at hun falt tilbake til gamle uvaner med å stå i holdtene. Selv om det er kjedelig, må vi pirke mer på posisjon og presisjon. 6 poeng.
Dekk under marsj - hun kaster seg ikke akkurat i bakken her heller, men jeg er fornøyd ut fra hva hun normalt gjør. Hun har aldri hatt klaskedekk. Hun flyttet seg bakover da jeg gikk bak, det ga ytterligere poengtrekk. Det er ikke noe hun pleier å gjøre, tror jeg, jeg får sjekke - i det siste har vi jobbet utelukkende med dekkmomentet, og ikke hele øvelsen. 7 poeng.
Stå under marsj - litt dårlig reaksjon, og trekk for at jeg hadde mye kroppsspråk. Det var jeg ikke bevisst på en gang, så det skal jeg i hvert fall få bort! 6.5 poeng.
Fremadsending - ruta? Hva er ruta? Betyr det noe? Vi avsluttet med kappløp ut i ruta, så hun i hvert fall ble fortalt hva jeg forsøkte å formidle. 0.

Hinderet - det var på dette stevnet i fjor at X'en satset feil, landet på hinderet, fikk det over seg og fikk en spontan hinderskrekk, hvor hun faktisk stakk fra treningsplassen bare hinderet var der. Vi har hatt en lang, langsom og tålmodig vei tilbake, og jeg kunne omtrent gråte av glede da vi for første gang på et halvt år testet hinderet i konkurransesetting. Sist gang vi forsøkte fungerte det fint på trening, men hun blokkerte på stevne. 
Da vi stilte oss foran hinderet, sa X'en HURRA og spratt over. Hun kom tilbake, og forsøkte to nye ganger å hoppe. Til slutt tok jeg henne i halsbåndet og fortalte henne tydelig at hun måtte vente. Jeg var spent på om det ville få fram noen ny uvilje eller protest (hun liker jo helst å gjøre ting hun tror hun har bestemt å gjøre selv, og ikke det hun blir fortalt, så hun må stadig lures og manipuleres). Men dommer gir klarsignal, jeg kommanderer, hun flyr over, lander ganske så skjevt, og jeg er pisseredd for at hun skal gå rundt siden det da er enklere - så jeg lener meg alt jeg kan mot venstre uten å løfte føttene for å signalisere til henne at jeg ønsker henne over hinderet, og hun hopper som bare det. Litt skurr i avslutningen der, men fy faen hun hoppet på stevne! Det har hun ikke gjort siden NKK Ålesund i fjor, så jeg er så fuckings GLAD! 7 poeng, og det kunne vært 70 for så glad jeg er.

Kontroll - hadde ikke helt kontroll, gitt. Det var en så fin øvelse, men det virker som om hun er lei av den, så vi må finne på noe lurt for å øke motivasjonen. Hun går fint ned i dekk, men sitte opp? Herlighet, jeg får se å bestemme meg for hva hun skal, får jeg. Hun gjør det hun skal etter hvert, men det krever to og fire og fem kommandoer fra dekk til sitt, og det blir ikke så mange poeng av sånt. Ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre, jeg får diskutere det med gode treningsvenner. 
I helhet fikk vi 7, og til sammen ble det 111.5 poeng. Med åtte på de to nullene, ville vi vært oppe i 143.5 poeng, og med finpuss og rustfjerning her og der kan vi lukte på opprykk! Jeg har det overhode ikke travelt, jeg aner ikke en gang hvilke øvelser som er i klasse 3, og hun er snart syv år, så kanskje klasse 3 når hun blir 14? Men nå har vi meldt på vår offisielle klasse 2-debut! SHIT! Mål for 2014 - gullmerke?

Ja, så var det matchshow etter LP, hvor jeg fikk delta med to gjennomvåte hunder etter at det regnet gjennom hele LP-delen.
Jeg har faktisk ikke stilt X'en selv siden pinsetreffet i fjor - hun har bare vært stilt en håndfull ganger etter det, og da har Foenix også vært i åpen klasse, og jeg har latt handlerhjelp ta X'en, siden hun er enklere for fremmede å stille. Så det var veldig koselig å gå inn i ringen med X'en igjen. Hun vet jo nøyaktig hva hun skal, det er trygt og forutsigbart å stille henne, og hun er så voksen nå at hun finner ikke på noe tull. Beina stiller vi der og løpe gjør vi sånn, easy-peasy. Jeg er jo så glad i henne, det er en egen sjarm ved en voksen hund du kjenner ut og inn (selv om hun fremdeles kan overraske meg med nye vrier i lydigheten, men jeg er glad hun fremdeles har egenvilje og lekenhet der, og synes ting er moro).
Hun gikk videre i første runde, men i andre runde møtte vi ti og et halvt år gamle Dina, som imponerte dommer så mye at hun endte med å vinne hele matchshowet. Jeg håper jeg også kan få vise en ti år gammel X'en runde på runde i ringen i 2017! Men i dag ble det topp åtte for henne.

X'en og jeg i ringen for første gang på et år, slått ut i semifinalen av grand old ladies :)
Foto: Elin Normannseth

Foenix er ikke like enkel å stille, for hun har en tendens til å sprudle over, og har ikke samme tålmodighet, hun vil ha litt mer action, den der. Så jeg har tidvis slitt med å få fram et pent trav, når hun får kengurufnatt, og noen ganger er hun ei real kråke å få til å stå. Jeg var spent på om hun ville komme i utstillingsmodus etter mye moro og action i samme ring tidligere på dagen, men jeg er så fornøyd med hvordan hun oppførte seg i dag, etter en lengre utstillingspause for å røyte. Nå har hun røytet ned, og stilte for dagen uten pels. Men hun travet veldig bra det meste av tiden, og var tålmodig og flink til å stå rolig - og hun fikk prøvd seg mye i dag, for hun gikk helt til finalen! Der ble det en tredjeplass, bak Dina veteran og Othelia valp på fire måneder. Nudistprisen tok vi :D Veldig fornøyd med jenta mi i dag, som begynner å bli voksen både inni seg og utenpå. Hun har mange fine kvaliteter, og de forsvinner ikke med pelsen som falt av. Jeg liker henne så godt!

De fire finalistene - noen liker å posere for kamera!
Foto: Elin Normannseth

Endelig plassering av de fire.
Foto: Elin Normannseth

Premier i lange baner ble det med to så flinke og vakre jenter, og til alt overmål fikk vi også ekstrapremie for å være første påmeldte - det lønner seg å være ivrig i tjenesten! :D Tusen takk til dommere og arrangør for en trivelig dag!

Nå ligger jentene i fullt snorkemodus, og jeg er passe høy og inspirert etter dagen, har studert terminlista og lagt slagplan for videre LP-trening for begge to. En veldig fin helg! Prikken over i'en er at foten som har kranglet ikke gjorde vondt før jeg kom hjem og satte meg ned. For bare to måneder siden var jeg på krykker, og hadde vondt i foten før jeg var over parkeringsplassen om jeg skulle på utstilling. Mens nå sto jeg på føttene i hele går for å dømme, og i dag har jeg faktisk gått to lydighetsprogram, og stilt X'en og Foenix runde på runde på runde - uten at foten har sviktet under meg, hatt smerter eller på andre måter hemmet meg. ME LIKES! Den gjør vondt som et mareritt nå, og jeg frykter den blir verre i morgen etter en natts søvn så den stivner - men jeg har kommet gjennom helga, og det beviser at fysioterapien og strømbehandlingen virker. 

16. april 2014

På tåhev

Det har ikke skjedd forskrekkelig mye i Latrudaklanen siden sist oppdatering, av den enkle grunn at jeg har fått forbud mot å bruke høyrefoten min av fysioterapeuten. Ved å holde meg mest mulig i ro og belaste foten minst mulig, håper vi å teste ut noen hypoteser - kan vi nå et punkt hvor smerten er nullstilt, og bygge foten forsiktig opp igjen? Er det en kronisk smerte? Og hva påvirker foten og påfører mer smerte? Det er møkkpøkk-kjedelig, men jeg vil jo gjerne ha en fot jeg kan bruke, så en får prøve det en kan.

Så da sitter en her da, for det meste, for det er jaggu ikke mye en får gjort uten å legge vekt på foten. Jeg har krykker til avlastning når det er uunngåelig, for eksempel korøvelser - men jeg innså veldig lett at det å danse sensuelt til Hot Stuff eller You Can Leave Your Hat On mens en går på krykker er langt utenfor min liga, i hvert fall :D
Koret jeg synger i - Crème Fraîche - har en stor festkonsert i juni, med 1980-tallstema. Og jeg er så heldig at jeg har fått en solo! Så jeg håper selvfølgelig at jeg er fullstendig på beina igjen til det. Hvis ikke... Så er det smertestillende på apoteket, har jeg hørt.
Konserten er samme helga som NKK Tromsø, som jeg hadde håpet å få med meg i år, men det utgår da med høye kneløft. Det samme gjorde NKK Bergen, siden koret hadde intensiv øvingshelg da. Jeg må få koordinert NKKs terminliste med noen i korstyret, altså ;)

Men jeg fikk med meg dobbeltutstillingen i Letohallen siste helga i mars - på krykker, for å følge fysioterapeutens ordre så langt jeg kan... Det er jo ikke det at det er umulig å legge vekt på beinet, det gjør bare veldig vondt, og vi forsøker derfor å skåne det. Men halve moroa med utstilling er å stille selv, så jeg valgte å ta de rundene med Foenix i ringen selv. Jeg løper jo ikke noe dårligere nå enn jeg har gjort siden fallet i januar 2013 og gjennom hele fjoråret...
Lørdag ble Foenix nummer to i åpen klasse med CK, og jeg var nesten enda mer fornøyd med søndagens tredjeplass siden det var en mye større klasse da.

Nå raser pelsen av, så da slipper jeg å belaste foten i utstillingsringen på en stund. Jeg er ikke helt fortrolig med hennes syklus enda, siden hun verken har løpt eller røytet så ofte. X'ens syklus kjenner jeg ut og inn, så der vet jeg hva jeg har å forholde meg til, og kan spå omtrent på datoen når hun får løpetid - og når hun har og ikke har pels. Mens Foenix virker som om enten er ustabil og variabel, eller fremdeles stabiliserer seg. Hun er snart tre år, men har bare hatt to løpetider.
Jaja, pels kommer og går, da sparer vi påmeldingspenger så lenge, og kommer tilbake når vi føler for det. I mellomtiden trener vi lydighet på stuegulvet - korte treminuttersøkter nå og da er enklere for foten enn to timer på fellestrening i klubben enn så lenge.



Og dette er hvorfor jeg ikke kan trene lydighet med jentene i samme rom, for sjalusien kicker inn, og begge vil vise hva de kan. Her jobbet jeg med neddekk og oppsitt på Foenix, og vi gjentok flere repetisjoner før jeg oppdaget at X'en lå bare et par meter unna og adlød hver eneste kommando! Tullehunden min, verdens beste X, hun har slettes ikke lyst til å bli satt til siden. Og det er hun heller ikke, vi jobber oss mot en klasse 2-debut. Jeg synes bare det er så mye enklere å trene en hund om gangen!

Derfor gjorde jeg slik i neste omgang:

Jeg er ikke helt sikker på hva det sier om jentene, når to langkoster i døra er nok for å sperre de borte...

Ellers er det årsmøte i NBSK om ti dager, og jeg håper flest mulig dukker opp for å støtte klubbdemokratiet og la sin stemme bli hørt - hvis ikke, er lørdag siste frist for å sende inn forhåndsstemme på personvalg, i det minste.

Der hører jeg oppvaskmaskina nærmer seg ferdig, så da skal jeg teste en muffinsoppskrift. Jeg har invitert til sosialt lag over påske, men jeg kan jo ikke risikere å matforgifte gode venner, så jeg får teste ut på forhånd. Jeg hører også Matt Bomer rope på meg fra DVD-hylla, så det blir nok en ny episode av White Collar i kveld. Jeg har aldri vært glad i krim og blod og gørr og for mye spenning, så dette er ikke en god høytid for meg TV-messig. Men White Collar er helt perfekt, et spenningsnivå jeg fikser, fulgt av sjarme, karisma og rett type humor.

Jeg håper alle har en riktig god påske!

28. mars 2014

Oj oj oj...

Se hvem som blogger!

Jupp, Latruda-gjengen har fått tilbake blogglysten. Nesten et år etter sist innlegg... For de som lurer på hva som skjedde i 2013, har jeg en oppsummering på hjemmesiden med det viktigste, så vi bare spoler over det, og hopper til 2014 i denne bloggen.

På hundefronten har det egentlig ikke skjedd så mye så langt i år, ikke å skrive om, i hvert fall.

Foenix ble parret lille nyttårsaften og nyttårsaften, men dessverre var vi for sent ute, så hun gikk tom. Hun hadde progesteron på 7 på fredag, og ut fra normal stigning ville onsdag vært en god dag å parre på. Så tok vi ny blodprøve mandag morgen bare for å sjekke at hun ikke steg senere enn forventet - men frøkna som i enhver sammenheng er full av fart steg selvfølgelig mye kjappere enn "boka" - hun var allerede på 42, og parring er anbefalt mellom 20 og 40. Første parring skjedde cirka 12 timer etter blodprøva, så da var hun sikkert på 50 allerede, og langt forbi eggløsning.
Vi prøver igjen neste gang, men dessverre har Foenix hittil gått 11 måneder mellom hver løpetid. Nå har hun riktignok bare hatt to løpetider, så jeg håper at hun skal legge inn et sommerløp nå, at hun bare har trengt tid på å stabilisere seg hormonelt. Men jeg holder ikke pusten mens jeg venter.

I mellomtiden fokuserer vi på utstilling, lydighet - og nå som snøen går; spor.
Vi "mistet" mange utstillinger i vinter, da jeg valgte å ikke melde henne på da hun var parret. Det er alltid en viss smitterisiko når en drar et sted med flere hundre hunder samlet, og det er en del av gamet at en en sjelden gang kan komme hjem med lus, kennelhoste, eller noe annet smittsomt (siden jeg fikk X'en i 2007 har jeg en eneste gang fått med meg noe hjem fra utstilling, så det skjer ikke ofte) - men drektige tisper er vanskeligere å behandle, og derfor tar jeg de forhånndsreglene og holder parret tispe hjemme. Dermed mistet vi flere småutstillinger og Vestfoldspesialen. Men, en må jo prioritere, og 2014 var året jeg håpte på nytt valpekull, så kunne vi heller stille i 2015.

Jaja, vi fikk nå med oss NKK Bø, hvor det ble excellent og ikke noe mer i en diger åpen klasse.
Neste var NKK Kristiansand, hvor jeg meldte på begge to - X'en mangler storcertet, og jeg trodde dommer ville like hennes type bedre enn Foenix. Men jaggu slo datra mora, og fikk en fjerdeplass av 14. Det må jeg si meg fornøyd med, for en hund som enda er ung og uferdig, og utvikler seg sent, men godt.
Hun skal også i Letohallen i helga, og deretter forventer jeg at pelsen ramler av i den utstillingsfrie perioden her på Østlandet, slik at jeg ikke har noe å stille når sesongen virkelig starter fra slutten av mai og utover sommeren. Det kan jo hende en har flaks, men jeg tviler.

Hva skal en stakkars utstillingsjunkie gjøre da?

Vel, jeg dømte et valpeshow 1. mars, og det var kjempemorsomt. Jeg storkoser meg virkelig både i ringen og med alle forberedelsene og researcharbeidet jeg gjør for å sette meg inn i rasene. Jeg er også invitert til å dømme et nytt valpeshow i mai.

Ellers trener vi lydighet, med håp om å starte for begge to - X'en skal opp i klasse 2, og Foenix skal debutere.

X'en er ikke altfor langt unna å kunne starte i en ny klasse. Vi har hatt god framgang på et par problemøvelser.
Apporten ser ut til å ha løsnet, med myyyye tålmodighet. Jeg må fortsette å passe meg så jeg ikke framprovoserer konflikten vi hadde der, som førte til at hun nektet å komme inn med bukken og heller ville ha den selv. Men per i dag gjør hun perfekt apportering hver gang jeg prøver - og jeg tester kun én gang per lydighetstrening, og heller ikke på hver trening. Slik har vi nå 100 prosent suksessrate, og hun synes øvelsen har blitt dritkul - inkludert å komme inn til meg.
Hinderet har også løsnet, etter at hun fikk det over seg på et stevne i fjor, og dermed fikk full blokkering på hinderet. Fra å nekte å være i nærheten av spetakkelet, har hun nå gått tilbake til hoppgleden hun hadde og tjuvstarter på en halv meters høyde. Helt herlig!

X'en hopper hinder.

En siste utfordring er at hun ikke liker at hinderet flyttes på, eller at planker fjernes/legges til, mens hun er i nærheten - det skaper vel en viss konnotasjon til da det falt over henne. Så det vi trener på nå, er rett og slett at en "dommer" gjør hinderet klart for øvelsen, mens hun må sitte i nærheten uten å få rømme. Står hinderet helt rolig uten å bli rørt er det helt ufarlig, men det kan jo tenkes det kommer hoppende etter henne når dommeren legger på en planke. Tullehund. Men i skal da bli kvitt det også, den hunden gjør ganske mye for godbit.

Innkalling med stå begynner også å se skapelig ut, i hvert fall poengverdig. Vi må få ned bremselengden, men jeg vil ikke drepe farten og intensiteten hennes ellers i momentet. Hun er heldigvis en lang hund, så vi har litt å gå på :D


Avstandskommandering har vi forlenget avstand på, og det er litt sånn haba-haba. Hun reagerer ikke alltid på første kommando når jeg står syv meter unna, men reagerer kjapt og presist på andre eller tredje kommando, så hun vet jo hva hun skal. Jeg må bli flinkere til å korrigere når hun ikke adlyder, tenker jeg, hun kan få litt krav når hun egentlig kan øvelsen.
Vi har også jobbet med å få raskere neddekker, som jeg synes viser resultat. Hun vil aldri slenge seg i bakken, men hun behøver jo ikke å skli sakte ned som om hun får juling for å dekke.

Ruta har vi testet i hele to økter. Første gang viste hun stor forståelse, og andre gang begynte hun bare å kødde, så den er i sannhet en work in progress. Men vi skal nok få til noe der også.

Foenix har trent masse småmoment, så jeg snart kan begynne å sette sammen til øvelser. Det er langt unna startklart, men hun lærer kjapt, og jeg trener mer nå som snøen er borte og temperaturen bedre...
Tannvisning er grei, hun har forstått at det lønner seg å sitte rolig, og ikke hoppe dommeren i møte for å si HEI!
Fellesdekk har hun vært med på flere ganger, og det blir bare bedre og bedre. Hun trenger hjelpetegn for å gå ned i dekk, men den fades mer og mer bort. Jeg kom på her om dagen at hun kanskje må lære seg "sitt opp" også, men det ser ut til at hun tar kjapt.

Lineføring har vært et langt lerret å bleke for en hund som foretrakk å hoppe bakover foran meg for best mulig å opprettholde øyekontakt. Jeg har ikke fått eliminert den tendensen helt, og hun bør helst være ganske sliten for å trene posisjon og lineføring/fri ved foten. Men det blir bedre og bedre, og hun har i hvert fall mye penere sitter enn mora noen gang har hatt. Vendinger betyr for henne hopp og sprett og jogge bakover, så jada, det er nok å ta tak i. Temposkifter har vi heller ikke testet.

Dekk fra holdt og stå under marsj har vi ikke sett på, utover at hun lærer seg dekk til fellesdekk - og dekk fra holdt. Men vi får jo ingen innmarsj før lineføringen/fri ved foten er på plass.

Innkalling er momentvis innmari bra - hun kommer DRITFORT, hun kommer ganske fint inn på plass - bedre enn mora, i hvert fall, hun reagerer kjapt - men den sitt og bli-biten er ikke helt på plass. Hun kan sitt og bli inntil en viss avstand, så det er bare snakk om å tøye. Jeg kan ha tre parkeringsplasser mellom oss, uten at hun reiser seg, og det er vel en seks meter eller så? Sånn er det å trene på parkeringsplass når det er snø overalt ellers :D

Hinderet har vi også testet, og det blir også en racerøvelse, bare poletten falt ned om at det lønte seg å hoppe over, ikke gå rundt. Hun er så kjapp og spretten, at det nok blir en favorittøvelse, og hun har snart klasse 2-hinderet inne.

Avstanden har vi også tittet litt på, momentvis, så hun har mange glimt her og der som er veldig bra, og det er ikke uoverkommelig å få dette til å bli et konkurranseprogram.
Hun har en mye høyere intensitet og motivasjon enn X'en, hun vil og vil og vil, blir ikke lei, og elsker å jobbe. Men hun har mer utfordringer i det å være sanset og passiv, så vi trener faktisk mye på å sitte i ro UTEN å tilby alternativ, fordi hun må lære seg at ikke alt skal være fart og spenning. Hun lærer kjapt, og er så fin å jobbe med, bare jeg har blitt kjent med henne og funnet ut hva hun trenger annerledes enn X'en trenger. Hun er en hund som jeg vil komme lenger med enn X'en. Selv om X'en for lengst hadde debutert da hun var på Foenix sin alder, har jeg heller ikke skyndet meg med Foenix. Vi har god tid, og det kommer til å bli knallbra til slutt.

Og Stine? Stine går jevnlig til fysioterapeut for å få fikset en fot som har vært så å si kronisk vond siden januar 2013. Jeg merker god framgang, og det er så godt å ha en fot som tåler den type belastning som ansees som normalt - for eksempel å gå en tur med jentene. Selv om jeg akkurat i dag helst ikke skal sette vekt på foten, etter et tilbakesteg i progresjonen. Jeg skal holde foten i ro, så jeg får sitte mest mulig i helga, men jeg må jo i ringen med Foenix.


Blogglysten ser ut til å være tilbake, så la oss håpe det ikke går nesten et år til neste gang...