X'en og jeg er på en ukes sporkurs, og koser oss masse! Framskritt og tilbakesteg, latter og tårer, gleder og frustrasjoner, lærdom og provokasjon. Nye bekjentskap og trivelig selskap. To dager med pent vær, men i dag ikke like pent...
8.7.09
Vi er på sporkurs!
X'en og jeg er på en ukes sporkurs, og koser oss masse! Framskritt og tilbakesteg, latter og tårer, gleder og frustrasjoner, lærdom og provokasjon. Nye bekjentskap og trivelig selskap. To dager med pent vær, men i dag ikke like pent...
3.7.09
Gåsehuden er der fremdeles
Det er i disse minutter nøyaktig ett år siden at X'en fikk sin juniorverdensvinnertittel. Jeg er i det sentimentale hjørnet for tiden, mimrer og minnes, og etter å ha lest gjennom bloggen jeg skrev fra VV i Stockholm, sett på bilder og gjenopplevd den dagen har jeg på ny gåsehud. Jeg kommer ikke til å glemme den dagen så lett...
Direktesending.
For de som liker repriser.
2.7.09
Juli
Jeg simpelthen elsker kalenderen min - tøffeste ever, med en humor og brådd som treffer meg rett i hjerte og hjerne.
30.6.09
Pedikyr i solnedgang
X'en har fått pedikyr i kveld - kloklipp, stell av potepels og ny bandasje på den oppkuttede poten. Det er så deilig å ha stellebord og få henne opp i arbeidshøyde. Hun har tydeligvis ikke så veldig mye imot bordet selv, for hun blir ofte liggende på bordet lenge etter at hun har fått frikommando. Da gjerne akkompagnert av et blikk som sier "damen, du må gi meg godbit, jeg er jo flink og ligger her helt rolig!" Søta!
29.6.09
Stakkars X'en
Stakkars X'en kuttet seg på et eller annet under badingen i går. Hun virker uberørt, men vi har på desinfiserende middel og en liten bandasje for det. Det gjelder altså ei tredepute på venstre bakbein, for de som ikke ser den digre bandasjen... Det var litt skarpe steiner på bunnen, og da er det fort gjort å få seg et kutt. Ingen halting eller andre smertetegn, så det blir nok ikke amputasjon denne gangen heller. Eier har det verre enn hund :-) Vi håper bare det gror helt fint før vi skal på kurs til uka, så vi kan starte med fire friske poter.
28.6.09
Sommerferie-helg
Jeg har en uke til på jobb før vi skal ha litt ferie, men vi har lekt sommerferie i helga for det. Fredag gjorde vi minst mulig, bare slappet av, koste meg med reker og jordbær, og gikk tur med X'en sent på kvelden/natta når det går an å puste...
I går hadde vi besøk av familien for grilling og kos, jeg lekte med kamera og fikk disse motivene, en smak av sommer:
I dag har vi jaggu også tatt det med ro, men fant ut at vi trengte å kjøle oss ned. Norma og Anette synes også det er varmt, så de ble gjerne med på badetur. Målet var for så vidt også å trene LP, men når det kom til stykket fristet det ikke i varmen. Det er greit å være så oppegående at en kan belønne og korrigere på rett tidspunkt og riktig måte... Sløve hjerner kokt av varme-dag i dag... Så da ble det bare bad, lek og moro for oss fire, og det var i grunnen veldig koselig det og!
Vi var heldig og fant ei bukt som ikke var så folksom, så det var mulig å la hundene bade uten å være til sjenanse for andre. X'en begynte med sin sedvanlige vassing og plasking, men ble etter hvert så giret på flyteapporten som Norma lekte med at hun dristet seg lenger og lenger ut - og brått var hun så langt ute at hun måtte svømme litt. Og dermed var det gjort, og X'en kunne svømme fram og tilbake, rundt og rundt, opp på stranda, ut i vannet igjen uten problem. En barriere var brutt, flinkeste dyret mitt! Vi hadde også pønsket ut en strategi om at det kanskje var lettere å gå lenger ut i vannet - så hun måtte svømme - hvis også jeg var i vannet, så dermed ble det til at jeg også vasset uti. Jeg er ikke så skrekkelig glad i å bade, jeg sliter med vannskrekk etter en drukningsulykke på ungdomsskolen. Men om jeg får forberedt meg mentalt en stund, og har en god dag, kan jeg våge meg uti vannet. Og jeg hadde tenkt lenge på at jeg ville forsøke, for å få X'en til å svømme. Så da fikk også jeg brutt noen barrierer i dag, det endte nemlig med at jeg også la forsiktig på svøm og slapp taket. X'en og jeg svømte fint sammen, ingen kaving eller livreddingsforsøk, så da vet en jo det til en annen gang.
Hundene var nok en drøy time i vannet, før vi gikk til en tom gresslette hvor de kunne få løpe litt. Det ble noen obligatoriske "du har ballen jeg vil ha"-jaktrunder, før de la seg ende ned rundt oss, slitne og fornøyd. Lufttørking og kos, og fire fornøyde jenter kunne etter hvert dra hjem fra en fin badetur. Og jeg har fått en hund som svømmer!
Flere badebilder her.
I går hadde vi besøk av familien for grilling og kos, jeg lekte med kamera og fikk disse motivene, en smak av sommer:
I dag har vi jaggu også tatt det med ro, men fant ut at vi trengte å kjøle oss ned. Norma og Anette synes også det er varmt, så de ble gjerne med på badetur. Målet var for så vidt også å trene LP, men når det kom til stykket fristet det ikke i varmen. Det er greit å være så oppegående at en kan belønne og korrigere på rett tidspunkt og riktig måte... Sløve hjerner kokt av varme-dag i dag... Så da ble det bare bad, lek og moro for oss fire, og det var i grunnen veldig koselig det og!
Vi var heldig og fant ei bukt som ikke var så folksom, så det var mulig å la hundene bade uten å være til sjenanse for andre. X'en begynte med sin sedvanlige vassing og plasking, men ble etter hvert så giret på flyteapporten som Norma lekte med at hun dristet seg lenger og lenger ut - og brått var hun så langt ute at hun måtte svømme litt. Og dermed var det gjort, og X'en kunne svømme fram og tilbake, rundt og rundt, opp på stranda, ut i vannet igjen uten problem. En barriere var brutt, flinkeste dyret mitt! Vi hadde også pønsket ut en strategi om at det kanskje var lettere å gå lenger ut i vannet - så hun måtte svømme - hvis også jeg var i vannet, så dermed ble det til at jeg også vasset uti. Jeg er ikke så skrekkelig glad i å bade, jeg sliter med vannskrekk etter en drukningsulykke på ungdomsskolen. Men om jeg får forberedt meg mentalt en stund, og har en god dag, kan jeg våge meg uti vannet. Og jeg hadde tenkt lenge på at jeg ville forsøke, for å få X'en til å svømme. Så da fikk også jeg brutt noen barrierer i dag, det endte nemlig med at jeg også la forsiktig på svøm og slapp taket. X'en og jeg svømte fint sammen, ingen kaving eller livreddingsforsøk, så da vet en jo det til en annen gang.
Hundene var nok en drøy time i vannet, før vi gikk til en tom gresslette hvor de kunne få løpe litt. Det ble noen obligatoriske "du har ballen jeg vil ha"-jaktrunder, før de la seg ende ned rundt oss, slitne og fornøyd. Lufttørking og kos, og fire fornøyde jenter kunne etter hvert dra hjem fra en fin badetur. Og jeg har fått en hund som svømmer!
Flere badebilder her.
24.6.09
Vi når stadig nye dybder
Hehe, andre hadde kanskje valgt å holde kjeft om det X’en og jeg har gjort i dag, men jeg gidder ikke – en får ta med seg oppturer og nedturer i hundeholdet, og har en valgt å blogge fra hundeholdet tar en med noen av nedturene.
X’en og jeg deltok på uoffisielt lydighetsstevne i dag – jeg fant annonsen på mandag, påmeldingsfristen var egentlig søndag, men jeg ringte og neida, ikke noe problem å få bli med. Jeg tenkte det kunne være en god anledning til å få mer konkurransetrening.
Stevnet begynte klokka seks, så jeg dro fra jobb litt over fire, tenkte at da hadde jeg god tid. Vel vet jeg det kan være litt kø ut av byen, men at jeg skulle bruke over halvannen time til Ås hadde jeg aldri sett for meg. Jeg kjører jo aldri fra jobb på det tidspunktet ellers, slutter aldri tidligere enn fem. Så det var litt av en oppladning, halvannen time i bilen i solsteika! Vi var varme og tørste begge to da vi kom fram. Heldigvis var arrangør litt forsinket, så vi fikk tid til både å drikke, tisse, drikke litt til, og varme opp. Jeg merket at X’en ikke var helt med, hadde ikke noe sprut og engasjement, så jeg jobbet mye med å belønne kontakt og oppmerksomhet.
Så var vi i gang, med hele to hunder i klasse 1.
Tannvisning, X’en sitter som hun skal, tier.
Fellesdekk, hun legger seg greit, ikke så mye snusing som jeg har sett de to forrige gangene (og det er ikke noe vi har rukket å trene på enda heller). Vi går tilbake, og bare en meter eller to før jeg kommer til henne spretter hun opp – akutt loppe som klør! Vi får 7.5, dommer sier ikke hva hun trekker for, så jeg antar hun trakk såpass for at hun spratt opp for tidlig.
Lineføring, hunden er ikke med, men som vanlig går hun seg opp. Vi går en L, og den første veien er det subbing, hun gjør ikke holdt, følger ikke med i vendingen så jeg snubler i henne, og det er bare klabb, jeg må dra henne. På returen går det så mye bedre, da får vi også en springmarsj, og det er jo moro! Vi hadde saktemarsj første veien… Jeg var for varm og klam til å orke å gå fortere enn jeg gikk, vi hadde det vel ikke så moro akkurat der. Men vi fikk 6.
Fri ved foten, der benyttet X’en anledningen til å fortelle hvor kjedelig dette var, og stakk ut av ringen, og rett inn i bygningen ved siden av. Jeg etter, og ser i alle rom som er der, til jeg oppdager en trapp opp til andre etasje. Øverst i trappa står X’en, logrer og boffer, og løper av gårde. Jeg ser ikke hvor hun går, så jeg må innom alle rom på begge sider av gangen, før jeg finner henne innerst – hun er jo ikke dum, vet hvor det lønner seg å gjemme seg! I fall noen lurer, det ble en null, gitt!
Dekk fra holdt, i det jeg stopper for å gjøre holdt forsvinner X’en igjen, det var ikke noe moro.
Dommer spør da om jeg har en leke som hunden synes er morsom som jeg kan bruke for å motivere henne, så hun ikke får erfart at det fungerer å løpe fra meg. Jeg går til bilen for å hente en kul ball, og der står faktisk X’en med to bein på stigbrettet og håper at jeg skal åpne burdøra. Jeg piper med ballen, overser henne, og går tilbake til ringen. Piper litt til, og da er det ei jente som kommer i fulle farta og vil være med!
Null på dekk fra holdt, og vi går videre. Jeg tenker at nå får vi null på resten, men driter i det, jeg vil bare gjennomføre og få treningen.
Innkalling, X’en sitter fint, så fint at jeg må bruke dobbeltkommando for å få henne til meg – men da kommer hun også i høyt tempo, dog noe lavere enn før. Jeg husker ikke helt, jeg mener at hun runder meg som vanlig, men blir stående litt foran meg, logrende og vente på ball eller moro eller hva nå som skjer i hodet hennes. Men vi fikk null, så det er mulig jeg husker feil, at hun var så vidt ute av ringen? Eller kan en få null for dobbeltkommando på innkalling og manglende avslutning? Dommer hadde som sagt ikke noen åpen bedømmelse, og jeg tenkte ikke på å spørre siden jeg da trodde jeg fikk null på alt uansett.
På dette tidspunktet spør dommer om jeg ikke vil bryte, men nei, sier jeg, vi fortsetter, det er jeg som bestemmer om vi trener eller ikke, X’en skal ikke få styre det.
Så vi fortsetter med stå under marsj. Jeg bruker ballen for å trigge henne litt, vi begynner å gå, hun går på i et forrykende tempo, jeg jogger etter for å ta henne igjen, på høyde med dommer brøler jeg stå, jeg kommer meg så vidt foran henne og sier stå en gang til, og slenger på en hånd foran snuta, og deretter avslutter øvelsen som vi skal. Og vi får 5! Andre dommere har jo automatisk nullet for to ståkommandoer på den øvelsen, så der tror jeg kanskje dommeren var snill. Men jeg klager ikke, det er jo hyggelig å få karakter i noen øvelser!
Til slutt er det hopp over hinder, som jeg synes vi gjennomfører greit – litt lite elegant inn- og utmarsj, men fint hopp. Fem, så litt usikker på hva som trakk så mye der, når jeg sammenligner med tidligere hopp. Men, spiller ingen rolle.
I helhet fikk vi null, og det var nok rimelig fortjent i dag…
Summen ble ufattelige 69.5 poeng :-D
Jeg trodde altså at jeg fikk null på alle øvelser etter dekk fra holdt, siden jeg hadde med meg ball i ringen. Men så kom klasse 2 inn i ringen, og der hadde alle med seg biteskinn og godbiter og draleke og alt mulig rart – og dommer trakk ingenting for det!
Så, jeg tenkte at det var et ordinært, men uoffisielt stevne. Mens arrangør har sagt til dommer at det er lov til å belønne mellom øvelsene, for å gjøre det ekstra morsomt og spennende i ringen. Som arrangør sa, de har slike stevner for at hundene skal lære at det kan komme overraskelser også på konkurranse. Og det er jo fantastisk å få gå slike stevner! Så jeg kommer gjerne tilbake, de snakket om å ha et nytt i august. De fem (!) andre som deltok på stevne forsto jeg som alle tilhørte arrangørklubben og trente med dem, så de var jo inneforstått med ”spillereglene”, mens jeg som outsider tok dette som et ordinært stevne. Jaja, sånt skjer.
Men vi kom jo på andreplass, hurra for pallplass liksom! :-D Premie fikk vi også – treningsdagbok til meg og ”oral health care-sticks” til X’en.
Jeg synes det er positivt at tannvisning er bankers. Jeg synes det er positivt at X’ens hopper hinder selv på dårlige dager, med tanke på hvor kraftige aversjoner hun hadde for det møkkahinderet. Jeg synes det er positivt at jeg beholder humøret, selv om X’en forlater ringen. OK, humøret og spruten min var ikke som vanlig, jeg var påvirket av vær og lang arbeidsdag og tørste og dritt, men jeg ble verken sur eller sint på X’en.
Etter at konkurransen var ferdig tok jeg med meg X’en og en favorittleke hun ikke har sett siden september inn i ringen, jeg giret henne opp, gikk to skritt fri ved foten, og belønnet masse med lek, gikk fire skritt, belønnet masse med samme leke, gikk fire nye skritt, belønnet masse og avsluttet. Vanligvis girer jeg henne ikke opp så mye før konkurranse, fordi hun bikker over, blir hoppete og skal leke. Men på dager som dette må jeg kanskje gi enda mer av meg selv og hjelpe henne å legge forholdene til rette for å kunne jobbe. På den ene siden var hun påvirket av varmen, men på den annen side er du ikke så veldig påvirket av varmen når du fremdeles kan løpe hurtig på innkalling, kan jobbe på noen øvelser, og kan leke som en gal med long time no see-leken sin! Det er ikke varmen det står på, det er motivasjonen som er primærproblemet vårt. X’en kan øvelsene, men jeg må – igjen – gå i meg selv og bli mer morsom. Jamfør forrige bloggen min, så må jeg lære X’en at lek er MED MEG, at jeg ikke bare er en ballutspytter, men at leken kommer fra meg. Vi må på lekekurs!
For vi pingler ikke ut etter en litt dårlig dag med mange smultringer – vi forsøker igjen!
X’en og jeg deltok på uoffisielt lydighetsstevne i dag – jeg fant annonsen på mandag, påmeldingsfristen var egentlig søndag, men jeg ringte og neida, ikke noe problem å få bli med. Jeg tenkte det kunne være en god anledning til å få mer konkurransetrening.
Stevnet begynte klokka seks, så jeg dro fra jobb litt over fire, tenkte at da hadde jeg god tid. Vel vet jeg det kan være litt kø ut av byen, men at jeg skulle bruke over halvannen time til Ås hadde jeg aldri sett for meg. Jeg kjører jo aldri fra jobb på det tidspunktet ellers, slutter aldri tidligere enn fem. Så det var litt av en oppladning, halvannen time i bilen i solsteika! Vi var varme og tørste begge to da vi kom fram. Heldigvis var arrangør litt forsinket, så vi fikk tid til både å drikke, tisse, drikke litt til, og varme opp. Jeg merket at X’en ikke var helt med, hadde ikke noe sprut og engasjement, så jeg jobbet mye med å belønne kontakt og oppmerksomhet.
Så var vi i gang, med hele to hunder i klasse 1.
Tannvisning, X’en sitter som hun skal, tier.
Fellesdekk, hun legger seg greit, ikke så mye snusing som jeg har sett de to forrige gangene (og det er ikke noe vi har rukket å trene på enda heller). Vi går tilbake, og bare en meter eller to før jeg kommer til henne spretter hun opp – akutt loppe som klør! Vi får 7.5, dommer sier ikke hva hun trekker for, så jeg antar hun trakk såpass for at hun spratt opp for tidlig.
Lineføring, hunden er ikke med, men som vanlig går hun seg opp. Vi går en L, og den første veien er det subbing, hun gjør ikke holdt, følger ikke med i vendingen så jeg snubler i henne, og det er bare klabb, jeg må dra henne. På returen går det så mye bedre, da får vi også en springmarsj, og det er jo moro! Vi hadde saktemarsj første veien… Jeg var for varm og klam til å orke å gå fortere enn jeg gikk, vi hadde det vel ikke så moro akkurat der. Men vi fikk 6.
Fri ved foten, der benyttet X’en anledningen til å fortelle hvor kjedelig dette var, og stakk ut av ringen, og rett inn i bygningen ved siden av. Jeg etter, og ser i alle rom som er der, til jeg oppdager en trapp opp til andre etasje. Øverst i trappa står X’en, logrer og boffer, og løper av gårde. Jeg ser ikke hvor hun går, så jeg må innom alle rom på begge sider av gangen, før jeg finner henne innerst – hun er jo ikke dum, vet hvor det lønner seg å gjemme seg! I fall noen lurer, det ble en null, gitt!
Dekk fra holdt, i det jeg stopper for å gjøre holdt forsvinner X’en igjen, det var ikke noe moro.
Dommer spør da om jeg har en leke som hunden synes er morsom som jeg kan bruke for å motivere henne, så hun ikke får erfart at det fungerer å løpe fra meg. Jeg går til bilen for å hente en kul ball, og der står faktisk X’en med to bein på stigbrettet og håper at jeg skal åpne burdøra. Jeg piper med ballen, overser henne, og går tilbake til ringen. Piper litt til, og da er det ei jente som kommer i fulle farta og vil være med!
Null på dekk fra holdt, og vi går videre. Jeg tenker at nå får vi null på resten, men driter i det, jeg vil bare gjennomføre og få treningen.
Innkalling, X’en sitter fint, så fint at jeg må bruke dobbeltkommando for å få henne til meg – men da kommer hun også i høyt tempo, dog noe lavere enn før. Jeg husker ikke helt, jeg mener at hun runder meg som vanlig, men blir stående litt foran meg, logrende og vente på ball eller moro eller hva nå som skjer i hodet hennes. Men vi fikk null, så det er mulig jeg husker feil, at hun var så vidt ute av ringen? Eller kan en få null for dobbeltkommando på innkalling og manglende avslutning? Dommer hadde som sagt ikke noen åpen bedømmelse, og jeg tenkte ikke på å spørre siden jeg da trodde jeg fikk null på alt uansett.
På dette tidspunktet spør dommer om jeg ikke vil bryte, men nei, sier jeg, vi fortsetter, det er jeg som bestemmer om vi trener eller ikke, X’en skal ikke få styre det.
Så vi fortsetter med stå under marsj. Jeg bruker ballen for å trigge henne litt, vi begynner å gå, hun går på i et forrykende tempo, jeg jogger etter for å ta henne igjen, på høyde med dommer brøler jeg stå, jeg kommer meg så vidt foran henne og sier stå en gang til, og slenger på en hånd foran snuta, og deretter avslutter øvelsen som vi skal. Og vi får 5! Andre dommere har jo automatisk nullet for to ståkommandoer på den øvelsen, så der tror jeg kanskje dommeren var snill. Men jeg klager ikke, det er jo hyggelig å få karakter i noen øvelser!
Til slutt er det hopp over hinder, som jeg synes vi gjennomfører greit – litt lite elegant inn- og utmarsj, men fint hopp. Fem, så litt usikker på hva som trakk så mye der, når jeg sammenligner med tidligere hopp. Men, spiller ingen rolle.
I helhet fikk vi null, og det var nok rimelig fortjent i dag…
Summen ble ufattelige 69.5 poeng :-D
Jeg trodde altså at jeg fikk null på alle øvelser etter dekk fra holdt, siden jeg hadde med meg ball i ringen. Men så kom klasse 2 inn i ringen, og der hadde alle med seg biteskinn og godbiter og draleke og alt mulig rart – og dommer trakk ingenting for det!
Så, jeg tenkte at det var et ordinært, men uoffisielt stevne. Mens arrangør har sagt til dommer at det er lov til å belønne mellom øvelsene, for å gjøre det ekstra morsomt og spennende i ringen. Som arrangør sa, de har slike stevner for at hundene skal lære at det kan komme overraskelser også på konkurranse. Og det er jo fantastisk å få gå slike stevner! Så jeg kommer gjerne tilbake, de snakket om å ha et nytt i august. De fem (!) andre som deltok på stevne forsto jeg som alle tilhørte arrangørklubben og trente med dem, så de var jo inneforstått med ”spillereglene”, mens jeg som outsider tok dette som et ordinært stevne. Jaja, sånt skjer.
Men vi kom jo på andreplass, hurra for pallplass liksom! :-D Premie fikk vi også – treningsdagbok til meg og ”oral health care-sticks” til X’en.
Jeg synes det er positivt at tannvisning er bankers. Jeg synes det er positivt at X’ens hopper hinder selv på dårlige dager, med tanke på hvor kraftige aversjoner hun hadde for det møkkahinderet. Jeg synes det er positivt at jeg beholder humøret, selv om X’en forlater ringen. OK, humøret og spruten min var ikke som vanlig, jeg var påvirket av vær og lang arbeidsdag og tørste og dritt, men jeg ble verken sur eller sint på X’en.
Etter at konkurransen var ferdig tok jeg med meg X’en og en favorittleke hun ikke har sett siden september inn i ringen, jeg giret henne opp, gikk to skritt fri ved foten, og belønnet masse med lek, gikk fire skritt, belønnet masse med samme leke, gikk fire nye skritt, belønnet masse og avsluttet. Vanligvis girer jeg henne ikke opp så mye før konkurranse, fordi hun bikker over, blir hoppete og skal leke. Men på dager som dette må jeg kanskje gi enda mer av meg selv og hjelpe henne å legge forholdene til rette for å kunne jobbe. På den ene siden var hun påvirket av varmen, men på den annen side er du ikke så veldig påvirket av varmen når du fremdeles kan løpe hurtig på innkalling, kan jobbe på noen øvelser, og kan leke som en gal med long time no see-leken sin! Det er ikke varmen det står på, det er motivasjonen som er primærproblemet vårt. X’en kan øvelsene, men jeg må – igjen – gå i meg selv og bli mer morsom. Jamfør forrige bloggen min, så må jeg lære X’en at lek er MED MEG, at jeg ikke bare er en ballutspytter, men at leken kommer fra meg. Vi må på lekekurs!
For vi pingler ikke ut etter en litt dårlig dag med mange smultringer – vi forsøker igjen!
St. Hansfeiring
Jeg har i grunnen ikke så sterkt forhold til St. Hans, kan ikke huske at jeg har pleid å markere det noe særlig, men i går var vi altså på feiring. OODK sto som arrangør, det falt jo sammen med tirsdagstrening.
Før det hele begynte gikk jeg en rusletur med X’en rundt i området hvor OODK holder til, før jeg plasserte henne i bilen med rikelige mengder vann – og skygge. Jeg parkerte bilen helt oppi noen trær, og danderte frontruta med solskjermsbeskyttelsen jeg kjøpte på Crufts, den har jeg blitt veldig glad i. Jeg brer det over buret på utstilling, og henger det på den siden av bilen som sola skinner når det trengs.
OODK sto for grill og solgte grillmat til de som ikke hadde medbragt. Men først var det sprint – en kan jo ikke løpe på fulle mager! Det var seks mulige klasser, jeg forsøkte intens å agitere også for vektklasser, type over og under 40 kilo, men fikk ikke gehør. X’en måtte løpe i klasse stor, ikke noen ekstra stor... De andre klassene var liten, mellom, liten veteran, stor veteran, og border collie. En sytti meter lang strekning ble målt nøyaktig opp – vi leker ikke sprint! Midt i løypa samlet det seg et pressekorps. Jeg var dog mest spent på grillen som sto et par meter bortenfor starten, X’en vet nok hva en grill er, ville den fange hennes interesse?
I god tid før X’en skulle løpe tok jeg henne ut av bilen og varmet henne opp, det er tross alt mye som skjer i kroppen ved en slik spurt. Deretter ble hun overlevert han som hadde fått jobben med å holde igjen hundene mens eier løp. X’en virket ikke veldig interessert i meg da jeg løp, det var jo stas å få sitte i fanget på en ny kompis!
På et tidspunkt følte jeg at jeg hadde løpt langt, så jeg hev armen i været som frisignal for X’en. Og hun kom i dundrefart, jeg hørte omtrent at hun pustet meg i nakken, og vi krysset faktisk mållinja på likt! Litt tidlig ute der altså, hun sakket jo på slutten når hun nærmet seg meg. Var det noen som sa konkurranseinstinkt og strateg?
Så var grillene klare, og det var bare å kose seg med god mat og trivelig skravling. Etterpå var det premieutdeling, med premie til alle. I X’ens klasse var det 13 hunder som løp, og store lille dyret mitt klarte å beine seg til en tiendeplass! Det hadde jeg ikke trodd, jeg var overbevist om at hun ville komme sist! Det var under halvannet sekund opp til vinneren, og bare 18 hundredeler opp til nummer ni – en australian shepherd som konkurrerer i klasse tre i agility. Flinke, raske dyret mitt! X’en løp på 7.86, så får vi se om hun kan løpe fortere neste år? Det ble ikke sjekket for med- og motvind. :-)
Etter litt mer sosialisering blant tobeinte, fikk X’en komme ut av bilen igjen for en LP-økt. Hun hadde vokalt gitt flere signal om at hun syntes det å sitte i bilen rett og slett var kjipt, og at hun trodde vi var her for å gjøre mer moro. Hun kjenner Brekkeplassen, hun!
Da jeg tok henne ut var hun faktisk så giret på å jobbe at hun en stund spratt og trippet lineføring, men vi fikk sanset oss litt og fant konsentrasjonen. Planen er å kjøre en liten hjernevask på at dekk fra holdt, innkalling og stå under marsj kommer i den rekkefølgen på konkurranse, siden jeg mistenker at hun har blandet og forvekslet øvelsene på de to siste stevnene. Så vi gikk gjennom de tre en gang, og belønnet deretter masse med ballek. Jeg gjentok trippelen, og skulle igjen avslutte med ballek. Nå har jeg lært at belønning knyttet til stå under marsj skal komme bakfra for å forhindre framdrift, så da jeg sto ved siden av X’en kastet jeg bare ballen rett bakover. Vi bråsnur oss begge to, og ser ingenting. Ballen er helt borte! Og et par meter bak meg var det et stort område med høyt gress og annen vegetasjon – kanskje 30-40 centimeter høyt. Jeg gikk bort til det, uten å se ballen, men antok at den måtte være der. Jeg fikk sendt X’en ut i marka, hun snuste rundt, og kjapt etter logrer hun vilt som i funn og er i ferd med å klaske ned i dekk (det er sånn vi leker med ball – Stine hiver, X’en løper etter, får tak i, og legger seg ned for å bite på ballen. Vi har ikke helt skjønt at det kan bli mer moro om vi kommer tilbake med ballen...) – men jeg får avbrutt henne med høylydt ros, roper henne til meg og løper litt bakover. Og yes - hun spretter opp og kommer mot meg, med ballen i kjeften! Den spytter hun riktignok ut igjen, men da er hun på området med klippet gress, og vi kan se hvor den er. Så et aldri så lite feltsøk? Dog har vi et avleveringsproblem. Jeg har forsøkt å lære X’en at det er positivt å komme tilbake til meg for å leke mer, og belønnet med godbit for at hun kommer. Men framfor å komme med ballen helt inn til meg og bytte den i frolic, spytter hun ut ballen et par meter før hun kommer til meg så kjeften er tom og klar for godbit (tenker jeg at hun tenker...) Jaja, vi får ta tak i det etter hvert, det blir jo en utfordring både i apporteringsøvelse, feltsøk – og det kunne jo vært artig å leke med henne uten at jeg må ha fem-seks baller i lommene å pælme av gårde. For det er moro å løpe etter ball, og hun er veldig forventningsfull når jeg har ball. Men derfra til å leke MED meg er vanskelig... Jeg har noen tanker om hvordan jeg skal løse det, vi har bare ikke kommet så langt. Vi må trene på å leke også, ikke bare trene på lydighet...
Jeg tok av uvisse grunner ikke med meg kamera i dag, heldigvis har jeg fått stjele fra pressekorpset. Jeg skulle dog ønske jeg hadde kamera da X’en fikk løpe løs i en blomsterskråning – hun galopperte rundt så løvetannstøvet sto rundt henne, ren og skjær St. Hansidyll!
Sprintbildene er lånt av Tonje Lorem:
Stilbilder i gallop er ikke alltid kledelig og flatterende...
Før det hele begynte gikk jeg en rusletur med X’en rundt i området hvor OODK holder til, før jeg plasserte henne i bilen med rikelige mengder vann – og skygge. Jeg parkerte bilen helt oppi noen trær, og danderte frontruta med solskjermsbeskyttelsen jeg kjøpte på Crufts, den har jeg blitt veldig glad i. Jeg brer det over buret på utstilling, og henger det på den siden av bilen som sola skinner når det trengs.
OODK sto for grill og solgte grillmat til de som ikke hadde medbragt. Men først var det sprint – en kan jo ikke løpe på fulle mager! Det var seks mulige klasser, jeg forsøkte intens å agitere også for vektklasser, type over og under 40 kilo, men fikk ikke gehør. X’en måtte løpe i klasse stor, ikke noen ekstra stor... De andre klassene var liten, mellom, liten veteran, stor veteran, og border collie. En sytti meter lang strekning ble målt nøyaktig opp – vi leker ikke sprint! Midt i løypa samlet det seg et pressekorps. Jeg var dog mest spent på grillen som sto et par meter bortenfor starten, X’en vet nok hva en grill er, ville den fange hennes interesse?
I god tid før X’en skulle løpe tok jeg henne ut av bilen og varmet henne opp, det er tross alt mye som skjer i kroppen ved en slik spurt. Deretter ble hun overlevert han som hadde fått jobben med å holde igjen hundene mens eier løp. X’en virket ikke veldig interessert i meg da jeg løp, det var jo stas å få sitte i fanget på en ny kompis!
På et tidspunkt følte jeg at jeg hadde løpt langt, så jeg hev armen i været som frisignal for X’en. Og hun kom i dundrefart, jeg hørte omtrent at hun pustet meg i nakken, og vi krysset faktisk mållinja på likt! Litt tidlig ute der altså, hun sakket jo på slutten når hun nærmet seg meg. Var det noen som sa konkurranseinstinkt og strateg?
Så var grillene klare, og det var bare å kose seg med god mat og trivelig skravling. Etterpå var det premieutdeling, med premie til alle. I X’ens klasse var det 13 hunder som løp, og store lille dyret mitt klarte å beine seg til en tiendeplass! Det hadde jeg ikke trodd, jeg var overbevist om at hun ville komme sist! Det var under halvannet sekund opp til vinneren, og bare 18 hundredeler opp til nummer ni – en australian shepherd som konkurrerer i klasse tre i agility. Flinke, raske dyret mitt! X’en løp på 7.86, så får vi se om hun kan løpe fortere neste år? Det ble ikke sjekket for med- og motvind. :-)
Etter litt mer sosialisering blant tobeinte, fikk X’en komme ut av bilen igjen for en LP-økt. Hun hadde vokalt gitt flere signal om at hun syntes det å sitte i bilen rett og slett var kjipt, og at hun trodde vi var her for å gjøre mer moro. Hun kjenner Brekkeplassen, hun!
Da jeg tok henne ut var hun faktisk så giret på å jobbe at hun en stund spratt og trippet lineføring, men vi fikk sanset oss litt og fant konsentrasjonen. Planen er å kjøre en liten hjernevask på at dekk fra holdt, innkalling og stå under marsj kommer i den rekkefølgen på konkurranse, siden jeg mistenker at hun har blandet og forvekslet øvelsene på de to siste stevnene. Så vi gikk gjennom de tre en gang, og belønnet deretter masse med ballek. Jeg gjentok trippelen, og skulle igjen avslutte med ballek. Nå har jeg lært at belønning knyttet til stå under marsj skal komme bakfra for å forhindre framdrift, så da jeg sto ved siden av X’en kastet jeg bare ballen rett bakover. Vi bråsnur oss begge to, og ser ingenting. Ballen er helt borte! Og et par meter bak meg var det et stort område med høyt gress og annen vegetasjon – kanskje 30-40 centimeter høyt. Jeg gikk bort til det, uten å se ballen, men antok at den måtte være der. Jeg fikk sendt X’en ut i marka, hun snuste rundt, og kjapt etter logrer hun vilt som i funn og er i ferd med å klaske ned i dekk (det er sånn vi leker med ball – Stine hiver, X’en løper etter, får tak i, og legger seg ned for å bite på ballen. Vi har ikke helt skjønt at det kan bli mer moro om vi kommer tilbake med ballen...) – men jeg får avbrutt henne med høylydt ros, roper henne til meg og løper litt bakover. Og yes - hun spretter opp og kommer mot meg, med ballen i kjeften! Den spytter hun riktignok ut igjen, men da er hun på området med klippet gress, og vi kan se hvor den er. Så et aldri så lite feltsøk? Dog har vi et avleveringsproblem. Jeg har forsøkt å lære X’en at det er positivt å komme tilbake til meg for å leke mer, og belønnet med godbit for at hun kommer. Men framfor å komme med ballen helt inn til meg og bytte den i frolic, spytter hun ut ballen et par meter før hun kommer til meg så kjeften er tom og klar for godbit (tenker jeg at hun tenker...) Jaja, vi får ta tak i det etter hvert, det blir jo en utfordring både i apporteringsøvelse, feltsøk – og det kunne jo vært artig å leke med henne uten at jeg må ha fem-seks baller i lommene å pælme av gårde. For det er moro å løpe etter ball, og hun er veldig forventningsfull når jeg har ball. Men derfra til å leke MED meg er vanskelig... Jeg har noen tanker om hvordan jeg skal løse det, vi har bare ikke kommet så langt. Vi må trene på å leke også, ikke bare trene på lydighet...
Jeg tok av uvisse grunner ikke med meg kamera i dag, heldigvis har jeg fått stjele fra pressekorpset. Jeg skulle dog ønske jeg hadde kamera da X’en fikk løpe løs i en blomsterskråning – hun galopperte rundt så løvetannstøvet sto rundt henne, ren og skjær St. Hansidyll!
Sprintbildene er lånt av Tonje Lorem:
Stilbilder i gallop er ikke alltid kledelig og flatterende...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
