X'en har fått cert!
Endelig, endelig var marginene på vår side - så mange klasseseire med CK som vi har hatt, flere ganger har vi fått bøtteplass og kunnet lukte på certet - og endelig var det vår tur til å få det! Vi har fått oss enda en favorittdommer! :-D
Klubben for Større Selskapshunder (KSS) var arrangør lørdag, og dommer for berner var danske Birgitte Gothen. 33 bernere var påmeldt, som vanlig en overvekt av tisper. Jeg hadde faktisk en sånn underlig god-følelse den dagen, var på godt humør og ikke nervøs. Jeg hadde en følelse av at dette var dagen, og var nesten arrogant klar for å gjøre det bra! Jeg holdt jo helt kjeft om det, en behøver jo ikke å virke som helt blære heller, men hode og hjerte var overbevist om at dette skulle bli en bra dag - enda jeg aldri har stilt for dommeren før. Mulig godfølelsen kom som et resultat av skuffelsen over dommerbytte på søndagen? Opprinnelig var Luis Pinto Texeira satt opp til å dømme oss, som ga X'en fine verdensvinnertittelen, så jeg hadde ambisjoner for søndagen da vi meldte på. Men så ble det dommerbytte til en spanjol jeg ikke en gang fant noe treff på hos google i forhold til å ha dømt berner! Stor skuffelse, en del skepsis til dommeren, spekulerte mye på å få pengene tilbake og bli hjemme, og alle mentale og fysiske krefter var rettet mot lørdagen.
Og det gikk jo riktig så bra! Jeg hørte ingenting av kritikken, men tok imot den røde. Ved line up tittet dommeren en gang på X'en og en gang på en annen hund (jeg får aldri med meg hvilke andre hunder som er i ringen med meg før etterpå...), før hun pekte oss opp til førsteplass, og stokket vel på noen andre også. Vi fikk beskjed om å løpe en runde, og dærsken som jeg løp for å beholde plassen! Store X'en min langet ut og løp fint. Stoppe, stille opp, dommer lar to lengre bak i rekka bytte plass, en runde til og jeg håper veldig - og yes, vi vant! Med høy puls og adrenalin holder jeg pusten og biter meg i tunga, må vente for å se om vi får CK'en, skal aldri ta noe gitt, men du så skuffet jeg hadde blitt om dommer holdt CK'en tilbake! Phuh, den råååsssa sløyfa er vår, ballongen sprekker og jeg jubler.
Så er det rett i beste tispeklasse - ingen juniorer med CK, unghundvinneren fikk CK, og tre fra åpen med CK. Det blir jo garantert bøtteplass, men i dag er ikke det nok, i dag løper vi for cert! Dommer flytter oss foran unghunden, løpe en runde, holder det? Er det bra nok, klarer vi det? Og ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja! Det holdt, vi klarte det, i dag var det vår tur, certet er vårt! X'ens første - ja, jeg sier første, jeg har da tro og håp om flere, dette er den første av forhåpentligvis flere. Skal ikke være kravstor, holder med tre, bare det er de tre rette :-D
OK, roe seg ned, roe ned X'en som blir giret av min jubel, det er jo BIR og BIM. Men jeg har ikke mer å gi, jeg skjelver på hendene og styrer med X'en, og hannhunden løper så fint og står så stramt, og det er helt greit å ta imot BIM-rosetten, jeg har fått mer enn nok! Store gratulasjoner til Toril og Gross (N.Uch. Augustus) som fikk den rød-gule!
Foto: Mari Anne Braathen
X'en fikk forresten grønn-hvit rosett på samme utstilling året før - da ble hun såkalt BIM junior (det er da ingenting som heter det), slått av sin bror Bentley. Er det BIM-utstillingen vår?
Jeg sa til meg selv at det fine med å bli BIM var at en kunne dra hjem tidlig, men en har jo ikke vett på å pakke sakene sine - i stedet blir en gående og skravle og sulle, og brått har finalene begynt, og da kan en jo like godt bli lenge nok til å få heiet på Gross i store ringen!
Løpe i store ringen fikk jeg også gjort, da Maja var blitt beste junior og skulle i BIS junior-finalen. Eier er visst ikke så happy for å gå i ringen selv, så da kan en da saktens hjelpe til og få seg litt trim ;-) Maja er ei søt tispe som sto pent og løp pent inntil hun trodde hun visste hvor muttern satt, hehe, da holdt Stine på å hoppe bukk over dyret! Det var vel ratt 40-50 juniorer med i finalen, og det er jo nesten håpløst og urettferdig. Mange raser er mer ferdig i den alderen enn det en berner er, men da har en nå fått vist seg fram og representert rasen, som det heter.
Vel hjemme måtte vi selvfølgelig feire certet, så X'en fikk en sølvfoliepyntettallerken med en ønskerett av to ytrefiletbiter og en boks kattemat med kyllingsmak, krydret med et dryss av beinformede godbiter. Bon apetit! Eieren pimpet champagnebrus, lagde seg en lakserett, og koste seg med ferdigkake og stratos.
Snaddermat til vakker jente!
Reneste aluminiumsfolien i mils omkrets...
Søndag morgen våknet jeg omtrent i det jeg ropte på elgen i porselenstelefonen - jaha, hadde skjebnen tatt avgjørelsen for meg med tanke på utstillingen? Før jeg dro på lørdag sonderte jeg litt hvordan dommer hadde dømt, og fikk da vite at han var tidligere oppdretter av berner! Da er det jo grunn til å tro at mannen ikke bare har sett rasen, men har en formening om hva han vil ha og liker. Kanskje han skulle få en sjanse? Men nei, her sto jeg med en kropp i ulage, skulle jeg ta det som et tegn?
Jeg satte meg i sofaen under et pledd og leste litt, og kjente kroppen roe seg. Tittet etter hvert på klokka. Jeg ville rekke inn til Drammen til innkallingstid (ikke første rase i ringen noen av dagene - hvor ofte skjer det???), selv om jeg kjørte normalt... Pokker heller, vi skipper frokost for ikke å gjøre kroppen mer i ulage, og ser hvor langt vi kommer!
Og vi kom helt fram til Drammen, der dommer Adolfo Martinez Noguera dømte i et rolig tempo, så jeg hadde god tid. Kroppen fremdeles helt rolig. Sulten, men ikke i øvrig opprør.
Kirsti og Lille My, som ble stående bak oss dagen før, ankommer stedet og jeg sier at vi får vel bytte på det i dag vel? Kirsti er - ikke overraskende - enig i det, hehehe!
Hannhundene er ferdig bedømt, så begynne tispene. Og da skjer det noe underlig. Den ene etter den andre trekker seg for dommeren! Tar et skritt bak, rygger, stivner i kroppen, viser tegn i ansiktet at de ikke er helt komfortable. Hva skjer? Det er jo de samme tispene som stilte i går, har det vært kollektivt skremmeskudd i løpet av natta? Hva kan det være? Noen lurer på om det er lyden av dommerteltet som blafrer i vinden, men noen av tispene satt jo i telt før de kom inn i ringen. Er det solbrillene til dommeren? Lukter han? Er han så røff med dem? Jeg vil tro over halvparten av tispene viste en usikkerhet eller ubehag, som det ikke var tegn til dagen før eller når en har sett de på andre utstillinger. Underlig. Jaja, jeg går inn i åpen klasse med X'en, og er forberedt på det meste. Hun er sist i klassen, så det er litt tid å vente.
Foran dommerbordet hilser dommer på X'en, og hun reagerer som vanlig - står stødig og lar ham sjekke tenner, logrer når han begynner å ta på henne. Jeg sniffer litt, men kan ikke kjenne noe sterkt etterbarberingsvann. Ikke er han slem heller - han kjenner ordentlig på hunden, men han kaster seg ikke over henne. Og han prater til X'en hele tiden! Bonita, Bonita, Senorita, Senorita, mucho bueno, mucho bueno. Verken jeg eller X'en kan spansk, men hun logrer og jeg smiler - tror kanskje han liker dyret mitt? Men hva vet jeg, han kan jo ha sagt det til alle som har vært i ringen i helga. Bjørnen er ikke skutt.
Vi sikrer oss den røde, og det er tid for plassering. Og hurra, også i dag får vi førsteplassen! Med CK! Da står det mellom Lille My og oss i dag igjen, og nå er det - som jeg lovte Kirsti - deres tur! De ender også som BIR, gratulerer! Da bytter vi igjen neste gang da, eller? :-D :-D :-D
For en helg! Vårt første cert på lørdag, og da spilte det egentlig ikke noen rolle hvordan det gikk på søndag - men jeg er glad for at jeg dro, andre beste tispe er også gøy å ta med seg!
Tusen takk til alle som har ringt, sendt SMS, mailet og på andre måter gratulert og gledet seg med oss - det er mye rart en opplever i hundeverdenen, men jaggu får en mange gode venner også!
Veldig slitsomt å være så vakker!
