Velkommen til Bjørndal Spa og Velvære!

Det må ha vært sånt X'en tenkte, da Tumle (Tumle Bompi Bjørn) og Tassen (Tiviniro's Galliano Hot Shot) med eier Lena kom på besøk lørdag. Planen var lang skogstur, og deretter grillkos. Og det ble lang skogstur - en av fordelene ved ikke å være så kjent der en nettopp har flyttet til, så en må prøve ut stier og rote seg litt bort. Det vi håpte var en snarvei, var ikke akkurat det... :-)





X'en tok på seg guiderollen, for å vise gutta sine favorittplasser - eller nye plasser som kunne bli favoritter. Vi har hatt en del regn tidligere, som har gitt mange bekker og dammer som X'en har lekt seg i. De siste dagene har det også vært sol og tørket opp litt, så det var blitt litt mer gytjebad enn svømmebad... Leirinnpakning skal jo være sunt for huden, og Lena og jeg trøstet oss også med at all den stampingen i seig gjørme må være sunt for muskulaturen...









Vi møtte på en mann som var på tur, og han var utrolig velvillig med å komme med videre turforslag, og på eget våkent initiativ kom han med et par veibeskrivelser til et par vann vi kunne vaske bikkjene i... Hehe, vi takket og bukket, og to minutter etterpå husket vi ingen av beskrivelsene, og alt var surret sammen. Høyre før ei bru, venstre etter brua, opp og ned, bak en dal og ned en ås...



Bikkjene var rimelig grå, og de vannene de fant var heller ikke så rene, så vi bestemte oss for at et stort vann kunne være tingen for hundene. De fant faktisk vannet selv, da de brått forsvant ut av stien og ned ei grøft. Der så vi deeet idylliske vannet, rent og fint, trærne speilet seg i det... Men hundene, nei, de valgte å jumpe uti en liten dam ved siden av vannet, som luktet råttent og kjipt... Ikke snakk om at de skulle i det større og renere vannet! Jaja, de hadde det morsomt, og det var i grunnen viktig det og? Så fikk de i hvert fall fordelt møkka jevnere i pelsen...





De tørket ganske greit på vei hjem, og takket være superføhneren fikk vi blåst av en del dritt også. Etter hvert sitt griseøre la de seg ned rundt om, og var egentlig ganske rolige og slitne resten av kvelden. Litt undersøkelse når det begynte å lukte godt fra grillen, og litt rolig tannfekting mellom halvsøsknene.





Tusen takk for en kjempekoselig dag, Lena!

Flere bilder på hjemmesiden.

Tøyse-BIM

Halvsøsknene X'en og Bentley har mest moro utenfor ringen.

Etter søndagens utstilling i Drammen, arrangert av Klubben for Større Selskapshundraser (KSS) kunne X'en dra hjem med sin første BIM-rosett i voksen, offisiell konkurranse. Det kunne jo vært både gøy og gjevt det, hadde det betydd at hun ble beste tispe med cert...

For en gangs skyld - det er jo ikke ofte vi opplever det - var det blitt dommerbytte for berner. Og jeg som meldte på kun på grunn av dommeren som opprinnelig var satt opp... Men, men, vi var jo både påmeldt og innstilt på utstilling den søndagen, så da fikk vi heller prøve denne helt ukjente bulgarieren vi hadde fått. All round-dommeren Kamen Litov viste tydelig at han kommer fra en del av verden som har et helt annet syn på hundehold, hvor hundekulturen er annerledes, og hunders generelle mentalitet er betraktelig vassere enn hos sofahundene i Norge. Han ønsket derfor at handler skulle vise hundens tenner. Og det er greit, det har vi møtt på før, og det er forståelig at en ikke vil grave i munnen på hunder, når en er vant til at kanskje ikke alle fingrene blir med ut igjen hjemme.
Men denne dommeren ønsket heller ikke å ta på hundene what so ever, og det kan jeg ikke huske å ha vært borti før. Her ble en bedømt slik en løp og sto. Vi var flere som reagerte på dommeren, en føler jo at en ikke får full uttelling for pengene. Men, men, det var pent vær (for mennesker, det var for varmt for dyr) og koselig ringside, og vi valgte tross alt selv å gå inn i ringen for dem dommeren. Måten å bedømme på var bare så uvant.

Det er mye juniorer som stiller for tiden, X'ens klasse var den største, og det er jo klart det er moro - igjen - å vinne, når en har konkurrenter! X'en har virkelig blomstret i sommer, og vi har hatt noen fantastiske utstillingshelger bak oss. Snart må det komme en nedtur, som gir oss litt bakkekontakt? For ikke bare ble det klasseseier, dommeren likte også dyret så godt at vi fikk CK.
I beste tispeklasse ble vi tildelt en fjerdeplass, så da ble det bøtteplass igjen på trollungen. Kritikken er fantastisk, har vel sjelden sett bedre, så jeg innbiller meg at dette var en dommer som hadde vanskelig for å formulere noe negativt - jeg har selv gått ringsekretær for dommere som sier rett ut at de er for høflig, og at det føles for frekt, til å skrive noe negativt om hundene. Hva har vi da meldt på for?



Ja, og denne BIM-rosetten jeg nevner innledningsvis? Misforstå meg rett, jeg er overhode ikke skuffet over CK og bøtteplass! Men når en først får en BIM-rosett i hånda, kunne det jo vært en offisiell en...
For arrangørene denne helga valgte også å kåre BIR og BIM junior, for å kunne sende den beste til BIS junior. Om jeg ikke husker mye feil, er BIS junior en etterlevning fra "gamle" KSS, og det er jo stas å få komme i en BIS-finale med en ung hund som kanskje ikke kan hamle opp med de eldste helt enda. Men det er jo ingenting som heter BIR og BIM junior, like lite som det er noe som heter BIR og BIM veteran. Det er bare å lese utstillingsregelverket - det er ingen offisielle benevnelser. Det kåres beste veteran, eventuelt beste "det en måtte ønske å kåre". Men her hadde arrangør faktisk fått laget rosetter, så vi har nå en grønn-hvit BIM junior. Og BIR ble selvfølgelig Bentley, vi klarer jo bare ikke å slå den saken, same procedure as på valpeshow... En dag Stian, en dag skal vi slå dere! Det er målet for hele X'ens utstillingskarriere! :-)



beste junior KSS 240808 Bentley - Yo-Yo Bentley av Hiselfoss

Gratulerer med dagen, X'en!

Jada, bursdagen er vel overstått, men feiringen har gått litt i rykk og napp, og nå passer det bra å blogge om det. I dag var også min bursdag, så vi to har hatt jentekveld med masse kos, god mat og pratestund. En liten hviledag for oss begge, etter mange slitsomme dager etter hverandre.



X'en ble altså ett år 16. august. På kvelden feiret vi litt hos pappa, med gave fra "bestefaren" og onkel Even.
Det tok ikke X'en lang tid å skjønne at det gikk an å åpne pakken, rive og slite i papiret - moro!







Helga etter var pappa og søsteren med familie hos oss for grilling og feiring av min bursdag, og da hadde "tante Tonje" også med pakke, samt at "mormora" i Bodø hadde sendt pakke - dyret hadde ikke glemt hva som krevdes, og ble en racer på å makulere gavepapir i pittesmå biter.





Fra oss fikk hun to gaver, den ene et digert bein - det blir virkelig satt stor pris på! Den andre gaven bryr hun seg vel mindre om, selv om hun bruker det hver dag: Et stort teppe! Det har blitt plassen hennes, og skåner dermed parkettgulvet litt. (Det ble ikke helt billig å erstatte gulvet i gamle leiligheten, etter slitasje og fuktskader... Neste gang vi flytter håper vi det er til noe eget, og at vi kan legge noe traust og slitesterkt på gulvet...)
Anyway, teppet er rødt med hvite kors - som i det sveitsiske flagget. Og teppet er kjøpt i Sveits, det sikret jeg meg da jeg var der i fjor for å feire den sveitsiske berner sennenhundklubbens hundreårsjubileum. Jeg gikk da og ventet på å høre nytt fra Gro, om det var blitt født en valp til meg etter Lina og Ola. Jeg sjekket hjemmesiden hennes hver morgen og kveld, ventet på SMS... Tankene mine kretset veldig rundt en potensiell valp, og trangen til å kjøpe valpeutstyr ble for stor. Det er for stort til at jeg fikk det i kofferten, så jeg vandret rundt med det teipet opp i en rull, og følte meg som den souvenirjunkien - hva slags turist kjøper egentlig et rødt teppe med hvite kors? Jeg gjør det... Og mange andre bernerfolk, må jeg få legge til. Men jeg følte meg litt dum da jeg vandret rundt i Bern, på togstasjonen, på flyplassen, med den digre rullen... :-)
Og på flyplassen i Geneve, mens jeg ventet på flyet hjem, ringte Gro og fortalte det var født en hannhund og tre tisper. Og jeg bestemte meg da for at dette teppet skulle lille valp få på ettårsdagen sin. Så i et år har det vært gjemt i boden, men nå er det tatt fram.
Nei, jeg har aldri hevdet at jeg er gjennomført rasjonell...






Gratulerer med dagen, godeste X'edyr, vi håper vi skal få feire mange bursdager sammen!

Lyspærenes æra

I løpet av sommeren har vi til fulle fått bevist X'ens beauty, så nå skal vi se om vi får bevist at det også er brain på dyret. Vi har startet på bronsemerkekurs!

Vi har igjen valgt å gå hos Hund i Sentrum, som vi har gått hos tidligere og er så godt fornøyd med. Vår instruktør er Line Torp, som vi også hadde på valpekurset, og jeg liker henne kjempegodt. Hun er ikke redd for å si det hun mener, hun pakker ikke inn kritikk, korrigering eller ros i rosa blonder, og jeg lærer vanvittig mye av henne.

Et åpenbart mål når en starter på bronsemerkekurs er jo bronsemerket, men uansett om vi klarer det eller ei vil vi lære mye underveis. Bare etter to kurskvelder, og noe trening i dagene som var mellom, har vi kommet flere steg videre. Motivasjonen for å trene er også sterkere når en går på kurs, har en instruktør som forventer stadig forbedring, har brukt en del penger på det, og har en prøvedato å forholde seg til...

De to kveldene har vært kjempemorsomme - Line er underholdende og kunnskapsrik, og det er koselige kursdeltagere. Det er mange forskjellige raser, i ulike aldre, og alle har ulike utgangspunkt. Så får tiden vise om vi når det samme målet. Rasene er blant annet collie langhåret, australian shepherd, engelsk springer spaniel, border terrier, lagotto romagnolo, blanding av grå elghund og jämthund, og en sort elghund. Tror det var et par til...

Det er like mange kurskvelder som det er øvelser, så basically skal vi lære en øvelse hver uke. Men vi har allerede begynt på den som regnes som vanskeligst (stå under marsj) nettopp for å ha lengre tid på å få spikret den. Line er også flink til å vise oss hvordan vi kan dele øvelsene opp i bittesmå biter, og ta det gradvis og sette sammen til større helheter. I går jobbet vi mye med at hunden skal kunne stoppe og stå rolig, og det er jo noe vi har trent en del på i forhold til utstillingsringen, så her kom utstillingstreningen til nytte for lydighetstreningen - ikke verst!

I går gikk også Line gjennom alle øvelsene med sin klasse 3-hund Kiwi, for å vise oss hvordan det optimalt skal se ut. På den ene siden tenker jeg at det skal vi klare, på den annen side ser jeg også at det krever mye arbeid. Men jeg ser på X'en, og jeg ser en hund som kobler seg opp på mitt nett med en gang, som virkelig vil jobbe med meg, som gjør så godt hun kan, som lærer relativt kjapt, som har begynt å tilby øvelser midt på stuegulvet, på kontoret eller mens vi går tur, som viser glede ved det vi gjør - som er skrudd på i treningsmodus. Vår grande utfordring er å bli kvitt godbitene og lekingen. X'en kan mye, hun, men hun forlanger belønning for å gjøre det, så der må vi jobbe intenst. En rutine tar ikke sååå mange minutter, men likevel er det mye intensitet, motivasjon og konsentrasjon som skal holdes oppe gjennom fem øvelser (ekskludert tannvisning og fellesdekk) uten annet enn dempet ros mellom hver øvelse. Jaja, det er enda langt fram, og vi skal jobbe for dette. Det sa Line fra første stund, at en må jobbe hardt for å få resultat.

Støvtørking og klassevinner

(Disse dagene flyr nå så altfor fort, og det er jo ikke mulig å få blogget så fort en vil - særlig ikke uten nett i leiligheten, men det har vi nå endelig fått).



NBSK avdeling Østfolds spesial var i år flyttet til Rygge, og jeg må bare gi honnør for godt valg av utstillingssted. Det var romslig med parkeringsmuligheter, og kort vei fra bil til ring. Det var gode toaletter. Det var stor plass med rikelig rom for to ringer. Det var rett og slett et idyllisk sted å være, med lite biltrafikk, men lett å finne fra E6.

87 påmeldte bernere ble det til slutt, og så vidt jeg vet debuterte dagens dommer på berner sennenhund. Terje Lindstrøm, et hyggelig bekjentskap med åpen bedømmelse etter klasseplasseringene - jeg liker det!


X'en synes alle dommere er kule!

Min kjære tante har kjøpt seg nytt utstillingstelt, og jeg fikk derfor arve hennes gamle. Dette skulle innvies i dag - tusen takk til alle (!) som ga tips til hvordan det best kunne settes opp. Neste gang jeg skal arve noe, skal det ha bruksanvisning! Med teltet vel oppe, slapp vi X'en inn i teltet, og hun smatt glad og fornøyd ut under teltduken. Right, vi må finne på noe lurt der. Grinder inni hele teltet, kanskje...

Etter litt overtalelse fra Stian, valgte vi å pusse støv av Even og melde han på i veteran. Stian eide Evens far, og ville gjerne se sitt gamle barnebarn i ringen. Even var på utstillingsdagen ni år, ti måneder og en dag, og det var nesten seks år siden sist han var i ringen! Men når gutten har prestert å bli så gammel, og fremdeles er i form, måtte det da gå an å vise han igjen? Veteran var til og med gratis i Rygge, så det var jo ikke som at vi tapte noe på det. Dermed havnet han i ringen. Så, om vi får stille Even hvert sjette år framover, skal vi i grunnen være fornøyd vi!



Even har alltid hatt en massiv pels, som trenger mye stell. Fredag og lørdag gredde, børstet, klippet og nappet jeg i til sammen over to timer, vi fylte en bærepose og vel så det med pels, men så ble han ganske så fin etter hvert! Vi har hittil kunnet si at han ikke har et grått hår, men i løpet av sommeren har det bleknet litt i ansiktet. Og det er klart at han ikke har bevegelsene og tennene til en unghund, men ellers er han i fin form. Så jeg var faktisk stolt over å vise gamle gutten, godeste Even, i veteran.

Vi konkurrerte mot to år yngre Hennesy (N.Uch. Fanaberner'ns Handsome Hennesy), og det er klart at to år gjør stooor forskjell i veteranklasse. Det er ingen skam å bli slått av en så sprek og flott hund som Hennesy - gratulerer til eier Margunn og oppdretter Nina for en bernergutt som holder seg så godt! Vi fikk HP på Even, og som vanlig er det et raust premiebord på Østfoldspesialen. Even sjøl var vel mest fornøyd med alle vaflene! For ikke å snakke om all oppmerksomheten, det var stas å være på utstilling igjen!



Og jaggu tror jeg "farfar" Stian koste seg med barnebarnet også. Han fikk blankofullmakt til å skjemme ham bort, og hadde lange prate- og kosestunder med Even.


Sånn kan det gå når en plutselig pusser støv av dyret...



Det er lenge siden jeg har stilt to hunder på samme utstilling, det var jo rent så det føltes som litt stress og pes - særlig med to hunder i to klasser etter hverandre! Men en romslig pause etter hannhundene gjorde det mulig å gjøre klar X'en til junior. Hun var litt opprørt - enebarn som hun er - over at jeg hadde viet andre hunder enn henne oppmerksomhet, men det gikk fort over etter en godbit. Hun er billig sånn...



Om jeg husker riktig, var det 12 tisper påmeldt i klassen, så vi skulle få litt å bryne oss på. X'en og jeg gjorde jobben vår, og fikk den røde - det er jo inngangsbilletten til potensiell moro.





Jeg er så konsentrert på den hunden jeg til enhver tid har i lenka, at det er lite annet jeg får med meg i ringen når jeg selv er der. Så jeg aner for eksempel veldig lite om hvor mange som fikk rødt, hvem som ble plassert, eller hva som ellers skjedde. X'en og jeg er på jobb, vi. Og vi fikk betalt for jobben, for vi kunne løpe inn til klasseseier! Med CK! Vakreste jenta, det!


Fremdeles glad for CK og klasseseier, men vi valgte å beholde klærne på denne dagen...


Også X'en setter stor pris på en CK!



I beste tispeklasse var det takk for i dag, men kjære vene - hun er ung. Dommeren hadde mye pent å si om henne, men også at hun er ung.

BIR ble pappa Ola og BIM ble tante Trulte, så da holdt vi det i familien! :-) Tispecertet gikk forresten til samme tispe som i fjor; Dale Gudbrand's DeeDee ZaAm. Hannhundcertet gikk til Lord Legolas av Hiselfoss. Siden dommeren var nyautorisert, vil han vel trolig snart bli satt opp som bernerdommer på en NKK-utstilling, så da vet vi jo hvem som kommer løpende dit! :-)

Østfold pleier alltid å tilby uoffisiell lydighetskonkurranse, en fin mulighet for å få prøvd seg for de som synes offisiell virker skummelt, og å få mer konkurransetrening for de som allerede har entret den "virkelige lydighetsverdenen". Men med bare to påmeldte ble det avlyst. Det er for dårlig. Har rasemiljet i Norge kapitulert, og er fornøyd med å se på berneren som en sofahund eller utstillingshund? Er det alt vi streber mot? Skryter vi ikke av rasens anvendelighet, høye potetfaktor og at den faktisk er en brukshund?

X'en gleder seg stort!

Båndtvangen er endelig over, og X'en fryder seg over å få boltre seg fritt med bekker og spennende lukter. Til dere politikere som vurderer og skal avgjøre helårs båndtvang i Oslo: Har dere tenkt på hva det vil gjøre for hundenes velferd? La oss fornuftige og ansvarsfulle hundeeiere få glede oss over marka, ikke bruk kollektiv avstraffelse på grunn av noen slepphendte hundeeiere! Båndtvangen begrenser hundenes livskvalitet. Det finnes ikke den langline i verden som kan erstatte det å få boltre seg fritt.

Strippeshow og bøtteplass

Nå er det skikkelig lenge siden jeg har fått blogget, og jeg har samtidig så mye jeg kan skrive om… Men jeg får ta litt om gangen. Hovedproblemet er at vi ikke har fått internett i den nye leiligheten enda, så blogging må skje i dødtid på jobben. Og det er ikke så mye dødtid å snakke om.

I helga har det vært to utstillinger, vi har selvfølgelig stilt på begge to – og godt var det, abstinensene begynte å bli ganske kraftige. Det er faktisk over seks uker siden sist utstilling! Det var til gjengjeld verdensvinneren i Stockholm, og fallhøyden var rimelig høy i helga…

Lørdag var det NKK Drammen, og dit var også Linda og Mikkel påmeldt. Siden Linda foreløpig ikke er så mobil, lovte jeg å hente dem på Kløfta. Så har Linda lovet å passe X’en neste gang vi trenger det (og Linda, jeg har allerede funnet en helg jeg trenger pass!) i retur. Venner må jo kunne hjelpe hverandre! Så fikk jeg også sett det fine huset hun har kjøpt seg, det er et drømmested som må bli kjempefint å ha hunder på etter hvert. Skikkelig sjarmerende med det falleferdige hundehuset med rusten kjettinglenke foran også! Hehehehe, ikke så lett å få alt i orden etter å ha bodd der bare i en uke eller to.

Anyway, vi vendte nesa mot Drammen, og sto i kø rett ved innkjørselen til området i ikke mindre enn en halvtime. Vanligvis er det noe bevegelse når en står i kø, men her var det full stillstand. Jeg aner ikke hva som skjedde. Klokka passerte ni, og det kom flere telefoner fra venner og bekjente som lurte på om ikke kanskje jeg skulle på utstilling? Men endelig løsnet det, og da vi kom fram til innkjøringen sto to politibetjenter og dirigerte! Vi kjørte et stykke, fikk betalt for parkeringen, og kjørte videre med beskjed om at det ”sikkert var noen ledige plasser der nede”… Jaja, det var faktisk ikke så langt å gå til utstillingsplassen, så vi fikk med oss alt pikkpakket og fant ringene våre.
Jeg hater å komme heseblesende til ringen på den måten, og kom egentlig aldri helt a jour. Katalog rakk jeg aldri å kjøpe. Så måtte jeg finne nytt halsbånd, siden det jeg vanligvis bruker var blitt ødelagt, og reservehalsbåndet var blitt for lite til å tre over hodet til X’en.

Fra Trøndelagen hadde Tone og Stig kommet, så jeg fikk hilse på brorsan Xerxes – en stor og fin gutt, han er jo så god! Han debuterte i junior, men seieren gikk til halvbroren Bentley og Stian – med CK og Cruftskvalifisering.
Jeg skravlet rett og slett bort det meste av hannhundene, med kjente og kjære en ikke har sett på lenge, og brått var det tid for juniorklasse tispe. Jeg hadde på forhånd en skikkelig dårlig følelse for denne dagen, noe i meg sa at dette ikke skulle bli vår dag. Jeg var faktisk overbevist om blått, og hadde forsonet meg greit med det da vi gikk inn i ringen.
Det var en ganske stor klasse, syv-åtte-ni juniortisper. Dommer Ingela Gram spurte om X’ens alder, og jeg sa som sant var at hun var ett år den dagen. Dommeren kvitterte med et "gratulerer med dagen", før vi fikk løpe fram og tilbake. X’en var i slag, vi trivdes i ringen, og det føltes som om vi fikk ut vårt ytterste.
Og X’en fikk sin røde sløyfe! Siden vi var blant de første i klassen, kunne X’en ligge i skyggen en stund før plasseringen på denne varme dagen.

De fleste fikk rødt, så vi var en del som skulle konkurrere om plassene. Vi løp en runde, så ble X’en ganske kjapt henvist opp til førsteplassen. Litt mer flytting av de andre hundene, og vi ble bedt om å ta en runde til. Jeg er ikke helt dum, jeg skjønte jo at dette sto om førsteplassen, så jeg løp på, brukte hele ringen og gjorde det jeg kunne for å få vist X’ens bevegelser og attitude uten at det bikker over i hopp og lek. "1, 2, 3 og 4", sa dommeren, pekte nedover på rekka, og stoppet oss ved plasseringene – yes, vi vant! Veldig glad tok jeg et lite seiershopp i det vi stoppet, landet, og innså at skjørtet mitt lå i en pen liten bylt nede på bakken… Jeg kunne jo ikke annet enn å le høyt og hjertelig, fremdeles glad over seieren, og få dratt på meg klærne..! Heldigvis hadde jeg valgt å ha tights under, i fall det skulle bli litt kaldt...
Det er klart at spontane strippeshow vekker oppmerksomhet, kanskje endog begeistring (?) ringside, så jeg må jo bare få takke for alle kommentarer, spøker og kompliment… :-) Jeg har lært at det er viktig å sørge for at ekvipasjen syns, å sørge for å stjele dommerens oppmerksomhet, jeg gjør simpelthen bare mitt beste! Og for de som ble mer opptatt av rumpa mi enn premieringen: Vi fikk også CK!

Ja, ikke for det, noen fikk faktisk med seg at det ble CK og videre deltagelse i beste tispeklasse, for de lovte å stå klar med kamera når jeg entret ringen igjen!
Men jeg lurte dem, jeg, for jeg fikk i mellomtiden festet skjørtet til tightsen med tre-fire startnummerklyper. Hah!
Med klasseseier ble X’en kvalifisert for Crufts 2009 – igjen. Dobbelkvalifisering betyr vel obligatorisk deltagelse, det?



I "gamle dager", da det fantes en vinnerklasse, var jo spørsmålet om hvem som kunne få cert’et rimelig åpent – det sto mellom juniorvinner, unghundvinner og en drøss med åpen klasse-tisper med rødt. Nå som det plasseres også i åpen klasse, er det brått bare fire hunder det står mellom - de tre klassevinnerne og beste veteran uten championat. (Det kan også gå til en championklassedeltager som ikke er norsk champion, men det var ingen av de i Drammen). Likevel blir antall kandidater drastisk redusert etter hvert, og før jeg gikk inn i beste tispeklasse tenkte jeg faktisk litt på at cert-potensialet var der. Et cert rager tross alt mye høyere enn en CK. Det er ikke første gang vi er i beste tispeklasse, men tidligere har vi ikke vært klassevinnere (med unntak av verdensvinneren i Stockholm, men da rakk jeg aldri å tenke på cert, vi bare ble med på det vi ble kalt inn til, vi…) Halvbroren Bentley fikk den sure plassen bak certet i beste hannhundklasse, så mulighetene er der… Og jeg kan jo late som om vi ledet i en hel runde? Alle tispene med CK ble kalt inn, og som vinner av yngste klasse sto jo vi først. Dommeren ville se alle en runde, og vi ledet. Hehe  Dommeren plukket fram noen hunder, og ba oss løpe igjen. Midt i runden slår det meg at det bare er tre hunder foran meg. Vi stoppes, jeg teller kjapt en gang til for sikkerhets skyld, og jo da – vi har blitt nummer fire i beste tispeklasse! Lille valpen, ettåringen, har slått en hel bråte med andre tisper, og fått en fin grønn bøtteplass! Vår første bøtteplass! Det gir jo også poeng til klubbens mestvinnendeliste, steike, nå satser vi på mestvinnende! :-D Jeg vil tro vi ligger på rundt femtiendeplass etter den dagen! :-D

Dommeren foretrakk de yngre Hiselfoss-hundene, og Gro stilte derfor med en veldig ung oppdretterklasse – hvor også X’en var med. Hundene var ti, 12, 20 og 25 måneder – det lover godt for framtiden! Det ble hederspremie, men andreplass bak en gruppe med voksne, ferdige hunder – ingen skam det. Hvis jeg forsto det riktig, ble kennel LeeArmand plassert i BIS oppdretter, og jaggu ble ikke BIR berner N.S.Uch. Bernerdalen’s Uno Amigo Bueno BIS2! Gratulerer så mye!

Siden dette var X’ens ettårsdag, var planen å finne en bursdagsgave til henne. Jeg var innom ulike ting i de ulike stands, men kom fram til at mye av det var ting JEG ville ha, og ikke nødvendigvis X’en. Så da får heller jeg ønske meg det til min egen bursdag.
Linda og Mikkel hadde også vunnet juniorklasse, med Crufts-kvalifisering – gratulerer! Det høres jo innmari fint ut! :-) Vi fikk pakket sammen sakene våre, jeg innser at jeg desperat trenger tralle om jeg skal fortsette å reise tungt, og på vei ut nappet X’en til seg et griseøre som sto i en kurv ved en stand. "Dette skal jeg ha, dette har jeg fortjent", formelig lyste det ut av øynene hennes. Og hun har i grunnen rett i det, bøtteplasser kan belønnes med et griseøre, særlig på bursdagen. Litt flau måtte jeg jo trekke fram lommeboka, men damen i standen hadde heldigvis sans for hunder med initiativ og næringsvett… Hun hadde også ei diiiiiiger knoke, som jeg fant ut måtte være ypperlig bursdagsgave til dyret. Men siden hun skulle stilles dagen etter også, fikk hun ikke grise til labber, bein og bryst med det – vi tar igjen feiringen over helga!

P.S. Hvis noen har bilder av X’en og meg fra juniorklasse, vil jeg veldig, veldig gjerne at de slettes og destrueres. Slike strippebilder kan så lett misbrukes på nett…

Playdate med Mikkel

Jeg skrev i en blogg for ikke så lenge siden at vi var på vei til Mikkel og Linda for en playdate, så her kommer en blogg om det.
På den ene siden skjer det ikke så mye spennende for tiden, på den annen side skjer det noe hele tiden nå - siden vi er på flyttefot. Men det er ikke noe å skrive hjem om... Så da går jeg heller litt tilbake i tid og blogger om ting jeg ikke har funnet tid til å blogge om tidligere... Hvem har sagt at alt må være up-to-date og i kronologisk rekkefølge? Og når har jeg sagt at jeg liker å være som alle andre? Here goes:

Dette er altså mandag 28. juli, for de som henger seg opp i sånt, og vi (som er X'en og meg) skulle treffe Linda og Mikkel i Torshovdalen. Det er et stort grøntområde hvor det går an å løpe idiot for hundene, men også å finne skygge til å slappe av i. For å unngå den verste sola og varmen, møttes vi ganske tidlig på formiddagen.

Første post på programmet var å ta noen fine seiersbilder - Mikkel hadde vært på svensk colliespesial i helga, hvor han vant klassen med CK og endte som femte beste hannhund, og jeg ønsket meg skrytebilde av X'en etter VV som jeg enda ikke hadde klart å få tatt ordentlig. (Men de bildene kommer senere, for Linda er på flyttefot, så jeg har ikke fått bildene. Jeg er også på flyttefot, så jeg kan ikke spå når jeg har internettid heller...)
Etter relativt tålmodig posering, fikk de lov til å løpe, leke, herje, pese, hvile, drikke vann, løpe og leke litt til:













Mikkel kan drikke fra spruteflaske!

















Mikkel og X'en vil få minne om hvor viktig det er å ha med nok vann til ethvert behov på så varme dager!









Ja, og husk vannskål! minner X'en på.



Deretter gikk ferden til pappa i Varteig, og X'en viste stor gjensynsglede og ble fort husvarm - hun kjente seg igjen, hun! Her hadde hun bodd, ja. Ikke at hun ikke har slått seg til ro før, det var bare så tydelig at hun kunne høre til der.



Avslørt!



Tirsdag hadde Joakim nevø bursdag.





Fra oss fikk han sverd og skjold (i plast, selvfølgelig!), da han synes riddere er innmari kult. At det var kjøpt i ridderbyen Toledo bryr ham vel mindre...



Men akkurat nå er trylling kulest av alt!





Med litt hjelp fra Henrik går alt så bra.



Joakim skal bli entertainer når han blir stor...



Make a wish!



Kimito (og mamma) var kommet på besøk fra Bodø.