Ringsekretær

Var ringsekretær for Norsk Grand Danois Klubb i Valhall i dag. Hadde i ringen rottweiler og diverse raser fra gruppe 5 (spisshunder).
Det var rimelig rolig i forhold til dobbelthandling i dag. Skrekkhistorienes materialisering uteblir - heldigvis. Men jeg skulle ønske at de som har meldt på hund og som drar på utstilling kan si ifra når de ikke skal stille hunden. Så slipper jeg å rope 10 ganger på en hund, mens eierne titter på meg og vet så inderlig vel at det er deres hund jeg roper på. Jeg blir veldig glad for de som sier ifra, men det er ikke alle som er like flinke. Og Valhall - og mange andre innendørs utstillinger - er ikke god å rope i, fordi lyden forsvinner i en blanding av gjenklang og dårlig akustikk!
Etter at "min" ring var ferdig, rakk jeg 20 minutters spise- og tissepause før jeg skulle i oppsamlingsringen. Hadde sagt at det var greit, men hadde vel også trodd at det enten ble en oppsamlingsring eller to ringsekretærer i hver sin oppsamlingsring. Det er faktisk en del arbeid, og du må jo ikke glemme at jeg også må forholde meg til og kommunisere med en tredje ring - den store ringen hvor selve finalene går. Jeg krysser av på ei liste hvem som har møtt i oppsamlingsringen, jeg får dem i riktig rekkefølge, også må jeg levere lista til speaker så denne vet hvilke hunder som kommer inn i den store ringen og leser riktig rasenavn. Altså skal jeg ha kontroll på tre ringer, og det blir noen ganger litt mer enn selv jeg klarer. Å være i oppsamlingsringen er også tre timer ekstra arbeid, som vi i grunnen ikke får betalt for. Jeg var i hvert fall dødsliten etterpå, og brukte resten av kvelden hjemme på å ligge i sofaen og ha vondt i hele kroppen. Var for en gangs skyld glad det ikke var hotell og dommermiddag - følte meg alt annet enn sosial nå.
Men likevel så synes jeg det er kjempegøy å være ringsekretær! Jeg lærer utrolig mye, det er en kjempepositiv opplevelse (selv når utstillere ikke alltid sier ifra om de ikke kommer), det er moro og jeg liker det jeg gjør. Men jeg blir så skrekkelig sliten etterpå, at jeg noen ganger lurer på om jeg er helt god. Men det vet jeg jo at jeg ikke er!

Dagen derpå...

Ojojojojojojoj, lite sløv dag i dag. Det ble sent i går, og det ble sent opp i dag.... Hadde intensjoner om å være på lesesalen til tolv, men det gikk bare ikke. Ble liggende og sløve i senga altfor lenge, sen frokost, sløva i sofaen med dårlig TV, sløva i sofaen med bok (ikke pensum...), sløva... Kom meg opp og i klærne til halv fem, for da ringte Hans og lurte på om vi skulle møtes på Rema for å handle...
Vi hadde egentlig tenkt oss på Billy på Chateau Neuf, som hadde gratisforestilling som en oppmerksomhetsgimmick etter dårlige anmeldelser. Men orket ikke... Hans var vel heller ikke 100 prosent i dag. Det endte med at jeg lagde middag mens hans dro på Majorstua for å leie film. Vi spiste deilig lasagne, før vi så på Animatrix fra senga. Liten leilighet gjør at DVD-spiller er ved siden av senga...
For de av dere som likte Matrix-filmene, anbefaler jeg Animatrix. Anbefales også til de som er opptatt av animasjon, for de som er opptatt av science fiction, og framtidsprofetier - men det er lettere å forstå noen av filmene om man har sett Matrix. Animatrix er, som navnet kanskje tilsier, ni animerte kortfilmer i mer eller mindre grad basert på Matrix-trilogien.

Vi er i gang!

Wow, for en dag!
I dag ble Fett lansert. Veldig deilig følelse å komme ut! Så lenge som vi har jobbet for dette - enda jeg kom med først sent i våres, og ikke har vært med på halvparten av planleggingen. Men Fett har blitt en del av meg, og det kriblet skikkelig i magen før vi kom ut. Hvordan ville mottagelsen bli?
Vi kom ut med brask og bram, og ansvarlig redaktør Kristin Førde var i både TV, radio og andre medier gjennom hele dagen. Reaksjonene var selvfølgelig ulike, og noen artikler har det selvfølgelig blitt reaksjoner på og vil vel være litt i mediene framover. Men det er jo ikke noe gøy å være et stille, forsiktig, uskyldig og ydmykt blad som vil gjøre alle til lags. Vi vil jo røske litt opp, få fram sannheter, få fram kvinnebrillene, gjøre oppmerksomme på feministiske vinklinger av saker som i utgangspunktet er veldig maskuline, også videre. Vi har mange gode intensjoner, og jeg er spent på å se Fetts utvikling. Vi har for så vidt allerede hatt redaksjonsmøter for å planlegge neste nummer, men vi lever og ånder for det første nummeret akkurat nå.
Vi hadde lanseringsfest på Gloria Flames på Grønland. Dørene åpnet åtte, men fordi jeg var på teatersport fram til åtte og deretter rotet meg litt bort på Grønland, holdt jeg på å ikke komme inn på festen! Kvart på ni var jeg ved Gloria Flames, og da hadde det vært fullt i lokalet i 25 minutter allerede! Men gud så deilig følelse å kunne gå forbi den lange køen (!), si til dørvakta at jeg sto på gjestelista, skride opp trappa, og vite at jeg var en del av dette. Det manglet bare rød løper og blitzlamper. Mamma, så du meg!!!!! :-) Oppe var det smekkfullt! Av masse kjente navn og fjes innenfor den feministiske verdenen, og disse skulle jeg feste med! Jeg føler at lille meg har fått til veldig mye allerede i livet mitt.
Det var vanvittig kult å få se papirutgaven av Fett. Herlig glossy, catchy, innbydende forside som gjør seg godt på Narvesen, og stilig og proff design som gjør det godt å lese i. Det er jo egentlig bare for detaljer å regne, når man ser på det spennende, varierte, interessante, morsomme, triste, oppsiktsvekkende og underholdende innholdet vårt. Men det er nå en gang slik at for de som i utgangspunktet ikke kjenner til Fett, så er det coveret som selger. På festen var det innslag fra Okkupantertanter, så spilte Animal Alpha for oss - hvor vokalisten også var vår cover girl. Jeg sto en del i vår stand for å selge abonnement, løsnummer og t-skjorter. Flott måte å treffe masse folk på, få skryte uhemmet av bladet vårt, og jeg hadde full oversikt over scenen, dansegulvet, baren og trappa alle måtte gå opp for å komme til oss. Kremplass. Gledelig å se at mange KFL'ere kom, og det var bare stort å tilbringe kvelden med den feministiske eliten i landet. Jeg får litt mindreverdighetskomplekser, men skal vel klare meg! :-)
Deilig, deilig, deilig, deilig, deilig at Fett er ute!!!!!! Gleder meg til det kommer i posten for å kunne kose meg med de 52 sidene, og gleder meg til å begynne å arbeide med neste nummer!!!!

Sentimental mimring

I dag feiret Norsk Berner Sennenhundklubb avdeling Østfold sitt 20 års jubileum med festmiddag på Quality hotell i Sarpsborg. Et tredjetalls tidligere og nåværende bernerentusiaster var samlet for å feire og mimre.
Mamma og pappa var et av fire ektepar som var med å stifte avdelingen, og to av de andre parene var på middagene. Best husker jeg Olav og Mette Nyhus, som også har to døtre som er rundt min og Tonjes alder. De husker jo meg best som ei lita jente som stabba rundt tidlig på 80-tallet, mens jeg ikke syntes de hadde forandret seg noe særlig. Det ble på en måte en litt rar kveld, fordi jeg ble dyttet inn i barndommen igjen. Sliter av og til med at folk "glemmer" hvor gammel jeg tross alt har blitt, og enda ser på meg som mamma og pappas lille jente. Men samtidig er det jo koselig å mimre om ting jeg husker, og bli fortalt ting jeg ikke husker men som har vært med på å forme meg. Berner sennenhund har alltid vært en stor del av livet mitt, og kommer høyst sannsynlig til å være det framover også. Det var både taler, mimring rundt bordene og bilder å se på for å friske opp glemte minner.
Det var en hyggelig fest! Jeg så igjen mennesker jeg ikke har sett på 10 år, jeg så mennesker jeg ofte treffer på utstillinger, og jeg traff mennesker som har kommet til i avdelingen etter at jeg flyttet fra Østfold og som jeg dermed ikke har truffet eller snakket med før. Jeg merker at jeg savner å være i en aktiv avdeling, i et aktivt bernermiljø. En ting er å dra på utstilling, men da er jeg jo oftest på jobb som ringsekretær, og får skravla kjapt med noen når dagen er over. Men det er jo koselig å bli kjent med nye mennesker også. Det blir for langt og kronglete å komme seg til avdelingens samlinger i Sarpsborg en gang i uka, men når Hans og jeg får berner og bil skal det vel bli en ordning. I mellomtiden får jeg leve på drypp nå og da.

Lesesal, troika og studentengasjement

Hver fredag er vi så heldig å få ha lesesal på seminarrommet til Senter for Kvinne- og Kjønnsforskning (SKK). Når jeg sier "vi" så er det altså studenter på kjønn, feminisme og likestilling (KFL). Jeg er et svorent B-menneske, og sliter med å være på plass på lesesalen til klokka ni. Men jeg prøver å være der så tidlig som mulig, og pleier å få lest veldig mye når jeg er der. Det er så rolig og fint, i motsetning til de vanlige lesesalene på universitetet. Deilig at det er relativt få personer, for da blir det mindre bråk og uro. Det er gode luftemuligheter. Og det er en positiv sosial ting, for jeg kjenner jo alle som leser der, så det er så greit å ta lunsjpause og andre pauser med noen. Så får man skravlet litt, og hverdagen blir mer enn bare pensum og eksamenspes. Og er det noe man lurer på i pensum så er jo sjansen for at sidemann har lest det samme stor, i motsetning til på andre lesesaler.
I dag leste jeg pensum i Mannsforskning, for jeg forbereder meg på å skrive eksamensutkast som skal leveres i begynnelsen i oktober. Men så leste jeg i 7. sansen min, og fant ut at jeg også skal levere eksamensutkast i queer og i hundeemnet i samme uke som mann. Så jeg må vri lesefokuset i neste uke. Også må jeg begynne å skrive snart...
SKK ligger ved Ullevål, så det er så greit å handle lunsj på Ica. De har noen fantastiske baguetter de smører på til deg der og da, så du kan få velge fyll. Og i dag var det noen som hadde smakstest på Troika! De skal kanskje lansere en ny type, så jeg måtte smake på begge to og uttale meg om preferanser. Som takk for hjelpen fikk jeg selvfølgelig de to troikasjokoladene, men også en pose med små-troika'er! Og jeg som skal redusere godteinntaket... :-(
Etter lesesalen (som er åpen til fire) var det møte i studentutvalget. Det er et veldig godt utvalg som sitter der i år - mennesker som vil få til noe, og ikke bare øldrikking. Vi hadde møte i nesten to timer, men fikk også vedtatt og diskutert mange saker. Hadde vel ti punkter på sakslisten - men dette var også vårt første møte, så det var jo en del å begynne med sånn i begynnelsen. Jeg er nestleder og webmaster (http://folk.uio.no/stineboe/KFL.html) i utvalget. Var leder forrige studieår, men det ble for mye arbeid - fordi jeg tar på meg for mye. Gjør ting selv for å være sikker på at det blir gjort. Har nesten alltid vært leder når jeg har engasjert meg i noe, så jeg må prøve å bli ledet også. Dessuten blir neste semester veldig tøft, siden det avslutter bachelorgraden min, så jeg vil være fri fra noe lederansvar og ha muligheten til å kunne fordype meg i eksamen og gjøre mitt beste for å komme inn på master.

Provoserende pensum

Dagen i dag var i studienes navn. Lese, kollokvie, lese. Jeg har i hvert fall fått erfare at det er vanskelig for meg å oppleve kritikk av noe av det jeg anser som viktigst i livet mitt. Jeg leser Dominance and affection: The making of pets av Yi-Fu Tuan. Han mener at mennesket dominerer kjæledyrene sine - men understreker at dominans for ham ikke nødvendigvis er så negativt ladet som vi vanligvis tenker det. Vi har et dobbeltsidig forhold til dyrene våre: Dominance og affection. Men han bruker veldig mange ekstreme eksempler på hvordan vi misbruker kjæledyrenes tillit til oss og for å vise hvor slemme menneskene har vært mot dyrene. Han viser til for eksempel ekstremoppdrett, hvor man holder hunder inni små bur til de er over et år gamle, for at de ikke skal kunne vokse seg store, og heller ikke få så mye muskler til å kunne bevege seg, og dermed bli rundt menneskene. Han snakker også om tilfeller hvor mennesker har knekt neseroten på dyr for å få kortere snuter. Han bruker også andre eksempler hvor mennesker prøver å misforme dyr for å gjøre dem penere, mindre, lettere å dominere eller bare mer spesielle og lettere å selge - og statussymbol. Han provoserer meg, fordi jeg jo selvfølgelig mener at det ikke er et slikt forhold verken jeg eller de jeg kjenner har til hundene sine. Og jeg mener at han er veldig selektiv i sin empiribruk, og derfor lite pålitelig. Han trekker fram eksempler fra hele verden og hele historien for å underbygge sin påstand. Og verden har tross alt forandret seg veldig mye. Han skriver om ting som skjedde i en tid da det ikke fantes for eksempel dyrevern og rettigheter. Det er vanskelig å skulle forholde seg ordentlig til denne fyren, for han gjør meg så sint over det jeg mener er dårlig forskningsetikk. Greit nok at han ønsker å provosere for å få oss til å tenke - men han må kunne være saklig for det. Man kan godt diskutere dyrevern og oppdretteretikk i dagens samfunn - men da kan du ikke bruke eksempler fra keiseremperiet Kina og lignende. Dessuten tror jeg vi i Norden har et helt annet syn på hund og hundehold enn andre steder av verden har. Det er for eksempel mange land utenfor Norden som tillater kupering.
Uff, greit nok at mannen provoserer meg og får meg til å tenke over mine valg for framtiden. Men jeg er tvunget til å skrive om ham på eksamen, og må da prøve å ikke virke for sint på ham...

Jeg fikk i hvert fall ut litt sinne ved å trene. Godt å bevege seg, svette og bli skikkelig sliten etter å ha sittet med bøker en hel dag. Hvis bare den forræderiske vekta kunne gå litt nedover, slik at jeg følte jeg fikk litt igjen for all treningen...

Journalisten Stine er i gang!

Uff, det gjorde vondt å stå opp i dag... Men jeg kom meg etter hvert til lesesalen, og fikk lest en del. Droppa trening i dag siden jeg kom så seint i gang, og fikk dermed lest nesten tre artikler - godt fornøyd. Nå er jeg praktisk talt a jour med det som ble forelest i forrige uke - ikke fullt så fornøyd med det.

I dag var det redaksjonsmøte både i kulturredaksjonen, samfunn- og debattredaksjonen, og temaredaksjonen til Fett! Men de to siste var slått sammen til ett møte, siden redaktøren i de to for neste nummer er den samme. Mens jeg i Fetts første nummer dessverre står uten byline på noen sak (har en på blokka som jeg aldri fikk helt til, så jeg har den på is til jeg finner en fantastisk knagg å henge den på), har jeg nå signet opp på fire saker til neste nummer. Vet jo ikke hvor langt jeg kommer med noen av dem, men jeg starter i hvert fall med freidig mot!

Ellers en ganske begivenhetsløs dag, som ble veldig lang - når feminister samler seg rundt et bord kan det lett bli diskusjon og sen kveld! Men jeg har det kjempebra, og er så lykkelig for at jeg kom med i Fett. Takk skjebne for alle de små tilfeldighetene i verden som gjør at jeg er der jeg er i dag.

I'm so excited...

Jeg er glad i Judith Butler. Jeg fryder meg over hennes teorier, jeg synes dama er spennende, jeg fatter ikke at ingen andre har tenkt ut hennes tanker tidligere, men hun er jo genial!
Men Judith Butler er ikke lett tilgjengelig. Hun krever sin leser, og du må gjerne prøve flere ganger før du når helt fram til kjernen. Men - for hver gang du leser henne, lærer du noe nytt! Jeg har fått hennes to største verk, Bodies that matter og Gender Trouble, av Hans i sommer, og må se å få lest dem - og ikke bare de utdragene jeg har møtt gjennom pensum. Har dog lest mye sekundærlitteratur og hørt mye om teoriene hennes. Liker, liker, liker!
Men i går var jeg på queerseminar på Senteret for kvinne- og kjønnsforskning, for å høre på et framlegg av ei bok jeg ikke har hørt om av Butler self: Excitable speech - a politics of the performative. Dette var også tungt tilgjengelig... En doktorgradsstipendiat i litteraturvitenskap som skriver om Toril Moi (og da kommer du liksom ikke utenom Judith Butler), og sammenligner disse tos språk og formuleringer, om jeg oppfattet det riktig. Så dette var språkfilosofi, som jo ikke er min sterkeste side... Når også Derrida, Wittgenstein, Cavell og Austin trekkes inn, fikk jeg nok bare en overfladisk forståelse.
Men jeg oppfattet en diskusjon Butler har om ytringsfrihet og statlig regulering. Hun hadde to eksempler på statlig regulering av ytringsfriheten: En mann i militæret kommer ut av det berømte skapet. En annen i militæret føler seg støtt av dette, og saksøker den nyutkommede homofile. Saksøker får medhold, fordi komme ut-sekvensen er en handling - og i militæret er homofile handlinger forbudt! Eksempel to: En mann planter et brennende kors i hagen til en afroamerikansk familie, men blir ikke dømt fordi det bare er snakk om en meningsytring! Yes, dette er USA... Butler bruker begge disse eksemplene som argument mot statlig regulering av ytringsfriheten. Det er bedre at det blir stående som ytringsfrihet, så må vi ta sjansen på å leve ut, definere og repetere ytringer som ligger i grenselandet for det lovlige, for dermed å stå i opposisjon. Opposisjon er bra for å skape diskusjon og utvikling, mener hun.
I den sammenheng anbefaler jeg dere å lese John Stuart Mills On Liberty, hvor han forsvarer ytringsfriheten sterkt - selv de negative og feilaktige ytringene, fordi de er med på å skape ubalanse i den forstand at man hele tiden må vurdere alt som blir sagt, og dermed kommer fram til sannheten. Om noe forblir stående uimotsagt, kan det jo hende at det i stillstanden har blitt en løgn, fordi verden rundt denne sannheten har utviklet seg.
Butler snakket også om språk som performativt. Det mest kjente eksempelet er vel kanskje Austins "herved erklærer jeg dere for mann og kone". Det er spennende å se hvor mye makt det er i språk. Språk kan da være mer enn det verbale og skriftlige, og går også på generelle meningsytringer. For eksempel kan en transvestitt bare i sin eksistens ha en stor meningsutveksling med verden rundt seg. Spennende!
Og oppi det hele: Sensuren. Den er overalt og ingen steder, men utøver mye makt. Skummelt!

Var også på jobb i går kveld, for Hundesport. Var på TV-opptak til Noen Bedre. I presselosjen var det journalister og fotografer fra Varden, Vi Menn, VG... ...og meg!
Sakket litt med fotografen fra VG. Ei jente på min alder som bare har jobbet seg oppover. Imponerende jente, husker dessverre ikke hva hun het. Hun hadde alltid elsket å fotografere, men hadde ikke noen toppkarakterer - som jo trengs for å komme inn på journalisthøyskolen. Dermed hadde hun lært seg selv, lest bøker, prøvd og feilet, prøvd og fått til, tatt alt hun fikk av jobber, jobbet mye gratis for å bevise hva hun kunne - og nå har hun fått vikariat i VG. Slike jenter imponerer meg! Må finne ut hva hun heter, må finne ut hvor hun er om et år.

Mental shut down

Noen dager blir bare informasjonsflommen altfor massiv... Min harddiskplass er begrenset, og jeg vil trenge tid på å fordøye denne dagen.

Det staret med seks (!) timer forelesning. Jeg har åtte i uken, og det meste må jo klumpe seg på ukebegynnelsen...
Først hadde jeg mannsforskning. Tema for dagen var maskulinitet og modernitet - som tidsfestes til cirka 1750 til 1820, pluss pluss minus. Spørsmålet var hvordan maskuliniteten konstrueres i den moderne tid, og svarene var jo ikke akkurat entydige. De ulike forfatterne tok utgangspunkt i for eksempel psykoanalyse, spliden mellom marxisme og radikalfeminisme, samtale- og terapigrunner for menn, ideen om patriarkatet, makt, og essensialisme. Veldig, veldig interessant. Det er for meg helt naturlig å ta emnet mannsforskning. For eksempel får jeg her en nærmere forklaring på hva nettopp patriarkatet er, som mange kvinneforskere kritiserer. Det har blitt understreket i hver tekst og i hver forelesning at vi ikke kan snakke om én maskulinitet, men flere maskuliniteter. For meg var det en av de største selvfølgene jeg tok med meg inn i dette emnet, men det som er spennende er jo å se hvordan mannsforskere forklarer hvordan disse ulike maskulinitetene har oppstått, hvordan de kan utvikles og hva de tror blir framtidens mann. Og veldig få mannsforskere er imot likestilling, så mange sier noe om hvordan de tror likeverd, og fjerning av over-/underordning, kan oppnås. Kvinneforskere må helt klart bli flinkere til å lytte til mannsforskere. Kanskje til og med samarbeide på veien mot likeverd?

De tre neste timene var queer teori, med tema queer teori og akademia. Det er passende, for vi befinner jo oss innenfor akademias rammer! For mange er queer teori det samme som homoforskning eller homoaktivisme. For meg - og mange andre - er queer teori mye mer. Queer teori er for meg en holdning og metode, som kan brukes i alt fra forskning til hverdagslivet. Queer er ute etter å bryte ned normativitet og dekonstruere tattforgitthet'er og andre sannheter for å se hva som befinner seg bak. Er normene sunne, eller bare inngrodde uvaner? Queer teori brukes for eksempel, i tillegg til homoforskning, om transvestitter, transseksuelle og andre genderbenders. Er det bare to kjønn? Er det bare to seksualiteter? Er det heterofile samlivet det mest vanlige og rette for et samfunn? Queer bryter ned kategoriene for å se hva de inneholder, og gi større frihet for de som føler seg låst og determinert av kategoriene. Myten om kjernefamilien står for eksempel sterkt, men kan den det med dagens skilsmissestatistikk?

På kvelden var det foredrag av Øystein Sørensen om kontrafaktisk historieskriving (han var på Først og Sist om fredag) på studenthuset, samt spørsmål fra salen. Veldig interessant! Det er jo dette vi innenfor akademia holder på med - tolker og tipper hva som kunne ha skjedd, utifra det vi vet skjedde og andre omstendigheter rundt. Noen kjønnsforskere prøver jo for eksempel å finne ut NÅR kvinnen først ble undertrykket av og underlegen mannen, og hvilke OMSTENDIGHETER som lå bak dette. Da er det kanskje mulig å snu utviklingen mot likestilling? Det er i hvert fall en feministisk metode.

Mye å fordøye i dag, men resten av uka blir i hvert fall mentalt lettere.

Det første steget

Ja, så var det første steget unnagjort for min blogg - weblogg, nettdagbok, kall det hva du vil. Men her vil i hvert fall mange av mine tanker og gjerninger komme fram!

Jeg var på redaksjonsseminar for Fett om lørdag - og er ganske gira for tiden! Fett er et nytt feministisk tidsskrift (derav navnet) i Norge - jeg tror jeg tør påstå at det er det første tidsskriftet som er laget med et feministisk utgangspunkt og med en bred leserskare som mål. Fett skal for eksempel distribueres på Narvesen, og ikke bare sendes til spesielt interesserte (abbonenter). Jeg håper flest mulig kommer til å kjøpe og lese dette bladet. Vi lever i en verden som fremdeles trenger feminismen, men det er ikke alle som innser det. Håpet er at flere skal få opp øynene for hva som skjer i verden etter å ha lest Fett. Vi kommer til å skrive rene feministiske artikler, og vi kommer til å ha heller "vanlige" artikler - men med feministisk swung eller utgangspunkt. Jeg har lært utrolig mye av å sitte i denne redaksjonen, og jeg er stolt over å få lov til å være med på å utarbeide en slik historisk begivenhet! Første utgivelse er 23. september, så løp til Narvesen for å kjøpe! Det bør også legges til at alle vi som jobber med Fett gjør det utifra idealisme - ingen lønn eller lukrative frynsegoder her, nei. Dugnadsarbeid og selvoppofrelse for å få alt til ligger bak, og drivkraften er selvfølgelig at vi er feminister med sterke meninger og tro på at et tidsskrift kan være med på å gjøre forandring!

Det jeg ikke har gjort i helga er å lese... Jeg har ikke fått forberedt meg til forelesningene i morgen... Jeg er så på hælene, og hater det. Men jeg har ikke helt klart å komme inn i en god lesemodus enda - en måned ut i semesteret. Det er mye å lese, og mye er vanskelig. Det skal ikke bare leses, det skal jo også forstås - og huskes. Jeg vet ikke om min studieteknikk er ideell, men når jeg leser så streker jeg under det jeg synes er viktig(st) med farge, og om jeg med en gang ser noen røde tråder eller andre linjer skriver jeg de ned i margen. Parallellt med dette tar jeg notater jeg setter i en ringperm. Dermed har jeg kanskje bare fem tettskrevne sider å lese for å repetere ei hel bok, men samtidig er det lett å finne fram til det gode sitatet jeg trenger i oppgava mi, fordi det er farget med for eksempel grønt. Jeg regner med å jobbe med 20 sider i timen, om jeg er effektiv og mottagelig. Og med mellom 300 og 500 sider å lese hver uke, sier det seg selv at jeg bruker tid på å lese. Å studere er en heltidsjobb, bortsett fra at det er jævlig dårlig betalt! Fleksibel arbeidstid med gode muligheter for hjemmekontor, men dog. Ingen frynsegoder, ingen lønnsøkning i det siste... :-( Dermed er man avhengig av å jobbe ved siden av. Særlig om man som jeg vil ønsker å bruke minst mulig av studielånet. Det er bedre å jobbe litt ved siden av studiene enn å bale med studielån de neste 20 årene.
Jaja, det er ei undervisningsfri uke snart, så jeg får prøve å lese ekstra mye da, så jeg kommer a jour.

Nå skal jeg se Spin City, lage matpakke for i morgen (kyllingsalat!), og så SOVE!