Test av nytt veterinærkontor

Jeg har vært fornøyd med veterinærkontoret vi har brukt i Oslo, men det er ingen grunn til å kjøre seks-syv mil og passere mange andre gode klinikker hver gang en skal noe helserelatert med hunden - så i dag har vi testet ut et nytt veterinærkontor etter anbefaling fra de "innfødte".
Førsteinntrykket er i hvert fall veldig godt - hyggelige mennesker som ringer tilbake når de sier at de skal, de husker deg fra telefonen når vi dukket opp for første gang i dag, profesjonelle og koselige, virket som en godt oppdatert klinikk, fine undersøkelsesrom, og ja - mye positivt, rett og slett. Så vi skal helt klart oppsøke Nannestad dyreklinikk igjen.

Dagens besøk var harmløst nok, i grunnen - vi skulle sette den første herpesvaksinen på X'en. Jeg ser flere og flere benytter seg av vaksinen, og jeg synes det er greit å gjøre det jeg kan få gjort for å bistå X'en i å bli drektig. Jeg er dog litt forvirret, for noen sier vaksinen må tas før parring, andre sier at den skal tas først etter parring. Jeg får rett og slett sjekke ut det enda grundigere før neste parring - for i denne omgang har jeg gjort som jeg ble fortalt av veterinær. Den skal jeg ta etter parring, var beskjeden. Så da tenkte ikke jeg noe mer på det. Effekten for tispa og befruktningen er etter hva jeg skjønner den samme, men at vaksine tatt før parring også vil beskytte hannhunden mot å bli smittet. Logisk, jeg burde tenkt på det - men jeg har heller ikke for vane å sette spørsmålstegn ved det jeg blir fortalt av fagfolk jeg stoler på. Men da blir det jo også litt krøll i hodet mitt når fagfolk jeg stoler på sier motsatte ting...

I dag har det blitt observert hoggorm i vårt turområde, grøsse. Jeg vet jo at den må være der ute et eller annet sted, og jeg vet at det er rette varme og årstid for at den kommer fram. Men for det... Må den plage meg der jeg bor? Kan ikke den finne et annet sted? Jeg har enormt store problemer med det ekle vesenet, jeg er livredd det, det gir meg langvarige mareritt etter at jeg har møtt den, og det begrenser meg faktisk noe enormt i hverdagen nå på sommeren. Jeg legger turene på sene kvelder når sola har gått ned, og jeg løper ut når det regner for å gå tur. Jeg har skikkelig angst, jeg "ser" den overalt forkledd som pinner og skygger, jeg speider vilt rundt meg og holder X'en i kort lenke, jeg har høyere puls enn en aerobicinstruktør kan frammane. Jeg vil mye heller møte elg i skogen, de skal jeg klare å håndtere. Der har jeg en viss formening om hva jeg kan gjøre. Men hoggormen? Der er jeg forsvarsløs, og den er nådeløs.

Jeg lengter til høsten, jeg...

Så, mens sola har stekt i dag, har jeg stått i kjelleren og fått unna malingstrøk nummer to i taket. Jeg synes det enda så litt skjoldete og stygt ut da jeg gikk opp igjen, men vi får se hvordan det ser ut når det har tørket. Om jeg sier meg fornøyd med taket, er det bare å male gulvet som står igjen, juhu! Det burde gå raskere også, det er ingen rør eller ledninger som går hulter til bulter på gulvet, som det er i taket... Da er jeg ferdig å male et helt rom, ikke verst! Og enda mer jippi - da kan jeg få flyttet siste halvdel av tingene mine hit, inkludert hvitevarer og vaskemaskin. Det skal bli godt å få laget seg skikkelig mat. Tenk at jeg har bodd her i fire uker uten hvitevarer. Alt går, om en må. Men jeg hadde ikke gjort det om jeg visste det skulle ta så lang tid. Klesvask har jeg fått fikset ved å dra til Oslo ved behov, men jeg har nok strukket strikken og brukt ei bukse en dag lenger enn jeg vanligvis ville gjort, og slikt...

Nå skal jeg gå på flugger.no og bestille fargeprøver til gjesterommet, jeg tenker et eller annet med grønt. 29 kroner for tre fargeprøver er ikke verst, da får en prøvd litt større prøve enn bare å se på de små firkantene. Jeg maler utover A4-ark og teiper opp på veggen, så kan en se hvordan det tar seg ut. Og etterpå skal vi gå tur, forhåpentligvis helt og holdent uten den forbaska ormen...

Parringsferd til Hallstahammar

Hjemmesiden er oppdatert med valpeplaner, og jeg krysser alt jeg har av fingre, tær, øyne og andre kroppsdeler for at jeg hadde med meg mer enn én berner tilbake over grensa til Norge... Jeg er så begeistret for Bosse, og synes de står så godt sammen - denne kombinasjonen har jeg stor tro på. Jeg hadde heller ikke gjort den uten å mene at det var en god kombinasjon hvor jeg selv kunne tenkt meg å beholde noe, men i løpet av påska sto det tydelig fram for meg at dette gleder jeg meg til å så resultatet av, og jeg fikk en skikkelig god følelse i magen og hjertet. Alt stemmer, nå må hun bare bli drektig.

Jeg ventet løpetid cirka 10. april, forutsatt at hun skulle fortsette å gå med syv måneders mellomrom som hun har gjort de siste gangene. Jeg fant blod på gulvet 31. mars, men jeg fant ingenting på hunden, så mulig det bare var en prøve for å teste reaksjonsevnen min. Men 8. april startet løpetiden, da var det ingen tvil - så en må jo være takknemlig for hund en omtrent kan sjekke kalenderen etter, og som sørget for å stå i påskeferien når hannhundeierne hadde ferie og var tilgjengelig døgnet rundt.

Forut for parringen hadde jeg tatt progesteronprøver for å få hjelp til å anslå parringstidspunkt, og den siste prøven ble tatt onsdag og veterinær mente parring torsdag og lørdag var det ideelle.
Da jeg dro til veterinærhøyskolen på onsdag morgen hadde jeg allerede booket overnatting og var klar for å dra til Sverige - dels fordi jeg veldig gjerne ville komme meg bort og få litt ferie, og dels fordi det uansett ikke ville bli tatt ny progesteronprøve før tidligst tirsdag over påske, så da fikk heller hannhunden si fra når tiden var inne.

For moro skyld lot vi de hilse på hverandre da jeg kom fram tidlig på kvelden, så kunne de i hvert fall starte å bli kjent. Og kjent må en jo kunne påstå at de ble, for det ble parring og henging allerede første kvelden! Det var ingen tvil fra Bosse om at dette var en bra dag, og X'en stilte seg opp, brettet halen til side og var ikke mindre klar.
Skjærtorsdag fikk vi også en parring, etter at de hadde lekt og herjet og fektet og flørtet og holdt på en stund - det er morsomt å se hvordan de treffer så godt sammen mentalt og fysisk i leken, de snakker samme språk, leker med store bevegelser og er veldig enig om hva som er moro. Noen synes X'en blir litt voldsom, og da demper hun seg, men her var det en som ville ha det litt røft, hehehe.
Langfredag var Bosse så ivrig da jeg svingte inn med bilen at han holdt på å gå ut av sitt gode skinn, det ble materielle skader mens han ventet, og det tok ikke mer enn ti minutter fra jeg slo av tenningen til de hang. Og noen påsto at X'en ville være vanskelig å parre... :D
Vi tok turen tilbake på lørdag også. Det startet med et par brøl fra X'en om at han kunne drite i å ri på henne sånn med en gang, men etter litt mer lek og løping og flørting og forspill, hang de jaggu igjen - neppe mer enn et kvarter etter at jeg slo av tenningen.

Så dette gikk jo over all forventning - fire parringer, og de hang fra 15 til 25 minutter hver gang. Meget god tone dem i mellom, og Bosse anser jeg som en real gentleman, som lyttet til tispas behov og forførte henne framfor å buse på.
Jeg dro ikke hjem før utpå søndagen, så fikk både hund og eier en rolig ferietur med minst mulig stress - jeg tror det er viktig også, uansett hvor stabil og tilpasningsdyktig X'en er, synes jeg det er greit at en tar seg god tid når det skal parres. Hadde vi trengt det, hadde jeg blitt lenger enn til søndagen også. Jeg vil gjøre ting på best mulig vis når jeg forsøker å få henne drektig, og må gjøre det som føles riktig for meg. Det finnes tross alt ingen fasit.

Det virket som om parringen på langfredag var den hvor Bosse var mest intens og interessert, så mulig det er dagen med best klaff? Jeg vil i hvert fall bruke fredager som "måledager" og "milepældager" framover.

Tusen takk til Stina og Kaj, som tok så godt vare på oss - disket opp med deilig mat, lekte GPS for meg, har svart på all verdens spørsmål forut for parringen, og virkelig stilt opp. Jeg er dere evig takknemlig!

P for…

X’en og jeg har hatt en deilig ferie, med fokus på P…

P for Påske, med Parsiman og Pluffy kyllinger, selvfølgelig. De som kjenner meg godt vet hvor sliten jeg har vært i det siste (tiåret…?), så i år innvilget vi oss Påskeferie, og satte oss i bilen for å komme bort fra alt.

P for Pysjamas, i et koselig vandrerhjem i Sverige. Jeg hadde booket fire netter, ingen andre bodde der, og resepsjonen var i restauranten 50 meter lenger bort i veien, så vi har bodd i et idyllisk rødt hus på landet helt alene. Jeg har tuslet rundt i Pysjen på morgenen for å lage frokost til oss på kjøkkenet, eller hoppet rett i Pysjen etter kveldsdusjen i andre etasje, før jeg tuslet ned igjen til rommet i første etasje, tittet på første sesong av Gilmore Girls på laptop’en og testet ut ukjent svenskegodis (foreløpig favoritt blant bars er den som heter Co-Co).

P for Prinsejakt, mens X’en og jeg sPankulerte rundt på Strömsholm slott, koste oss i vakre omgivelser, studerte arkitekturen, snuste på blomstene og speidet etter Prinser og andre royale med Plått Plod.

P for Pain, da jeg snublet og skled ned en liten grusskråning. Minner fra barndommen Presset På, da jeg kjente Plodet som rant langs forsiden av leggen, og så at grusen hadde Penetrert huden og laget et Prekært skru PPsår. Og Puksa helt kaPutt :(

P for Promenad, langs idylliske stier og i fine Parker, med mange muligheter for Photoshoot.

P for Penger, sånne som forsvinner når en drar på shoPPing.

P for Prylar, når Pengene blir til Puter, Potter og annen Pynt.

P for Piller og Papir, som X’en måtte ha før vi kunne forlate Sverige og krysse riksgrensen.

P for Pølser i termos på skogstur med PaPPa og Perneren.

P for Pinnekjøtt, need I say more?

P for Parring, men det er vel ikke noe som Pirrer nysgjerrigheten??? :D

Det var det

Først av alt må jeg få si tusen takk for koselige kommentarer og innspill i bloggen, både på hundeskriblerier og på oppussingstanker. På sistnevnte blir veien litt til mens jeg går, så det jeg forrige uke visste jeg kom til å gjøre i et rom, kan neste uke være endret igjen. Men vi får nå se hvor vi lander til slutt :D Jeg har i hvert fall mange ideer og tanker, noen ganger kræsjer de, så får en foreta en helhetsvurdering før en gjør de store inngrepene.
Akkurat nå har jeg gitt meg selv innkjøpsstopp for en stund, for det forsvant en del penger til diverse diverse, og det kunne vært kjekt å ha penger til mat og regninger også, samt et annet "prosjekt" jeg setter i gang i løpet av få dager - mer informasjon om det kommer senere. Men jeg har mer enn nok maling til at jeg kan male taket på vaskerommet, male murvegger i kjelleren, male gulv i kjelleren, og våtromsmaling til gulvet på vaskerommet. Jeg har kvistlakk til panelet i kjelleren. Jeg skal også gå på med sparkel/fugemasse for å tette sprekker i panelet på soverommet mitt, det har jeg utstyr til å gjøre. Og jeg har maling til å få farge på veggene etterpå. Så jeg tror ikke jeg skal bli arbeidsledig bare fordi jeg har satt hengelås på bankkortet en stund :D

Jeg sa vel i går at jeg hadde som mål i dag å få malt taket i vaskerommet, men så skjedde det ting som endret på planene. Det er ikke alltid at dagene er like forutsigbare, selv ikke for en som går sykemeldt og styrer dagene ganske som en vil.

Dagen startet som planlagt med et bad for X'en. Prosjektet med å finne hennes shampoo foresto meg som totalt håpløst, det er i en av de XX antall banankassene som står i stua. Så hun fikk bruke av min L'Orealshampoo, det duger det og. Føhningen gjorde vi utendørs, på trimmebordet i sola - det er så deilig at det er vær til å ta pelsstellet ute! Det flakset vel knapt et hårstrå av henne, men det er jo uansett deilig å gjøre sånt ute, synes jeg. Hun ble så blank og fin i pelsen, atte, og det er gøy å se henne nystelt og om jeg kan få si det selv, velstelt. X'en er vakker, hun!
Og årsaken til dette tirsdagsbadet, var selvfølgelig at vi hadde bestilt fotoshoot i finværet! Det er jo hyggelig å få tatt nye bilder av dyret, og i og med at vi planlegger valper synes jeg det er greit å ha oppdaterte bilder av henne, slik at potensielle valpekjøpere kan få se utviklingen hennes fra valp til nå, og ikke bare gamle bilder. Som jeg skrev i går, har det skjedd ting med henne siden det ble tatt oppstillingsbilder av henne i september i fjor - det er lettere å sammenligne med bilder enn når en ser henne hver dag. Bildene som ble tatt synes i hvert fall jeg viser en mer voksen og harmonisk satt sammen hund, kroppen står mer i stil til hodet hennes, og hun virker mer nedpå beina sine nå. Men det er klart jeg er någet inhabil og subjektiv på det området! :D Hun har selvfølgelig feil, og ting jeg gjerne skulle sett bedre eller annerledes hos henne. Men jeg har nå funnet en hannhund til henne som jeg mener kan veie opp for noe av dette, vi vet jo alle at den perfekte berner ikke finnes.

JWW-08 Nord.JV-08 Xkumle X-Faktorer av Hiselfoss. Fotograf Siri Guldseth.

Rett før jeg skulle kjøre avgårde til location for fotoshoot'en, kom det telefon om bud på huset vi selger! Uææææhh, det var uventet, jeg tenkte det ikke ville skje noe nå i påska, jeg. Budet som kom var for så vidt latterlig lavt og totalt uinteressant, men 80 minutter senere hadde vi fått forhandlet det opp til så godt som prisantydning og huset er solgt. Oj... Min første reaksjon var en kynisk glede over at strategien vår holdt mål og at isen i magen lønte seg. Min andre reaksjon var lettelse over at det er solgt og at den prosessen nå kan avsluttes - og at jeg nå bare har ett boliglån å betale på og at lommeboka kanskje kan smile litt igjen nærmere sommeren.
Men når jeg kom hjem igjen fra fotografering, kom de andre reaksjonene. Vemodet, tristessen, skuffelsen, sorgen, redselen. Så mange av de følelsene jeg har slåss og jobbet med den siste tiden samlet seg og eksploderte i meg, og jeg gjenopplevde mye av det jeg har mistet, mistet det egentlig om igjen i dag. Nå ble alt så endelig. Det er ingen vei tilbake. Det har blitt mange tårer i løpet av ettermiddagen og kvelden. Jeg er et emosjonelt menneske, og jeg har alltid vært velsignet og forbannet med et stort spekter i følelsesregisteret. Jeg er sjelden helt nøytral til noe, jeg opplever de største gleder, men jeg går også langt ned når jeg opplever noe vondt. Sykdom og diagnosene jeg baler med for tiden gjør også at jeg tømmes for energi, jeg har mindre motstandsdyktighet rent emosjonelt, og beveger meg veldig i ytterpunktene - jeg var høy som en junkie etter bruksstevnet på lørdag, men jeg åker rett i kjelleren nå som sluttstreken for et mer enn ti år langt kapittel i livet mitt er satt. Jeg håper neste kapittel har en happy ending...

Jeg har kanskje nå skrevet mer i bloggen enn dere synes er riktig og ønskelig, men det føles unaturlig å ikke skrive om salget når den øvrige prosessen og flyttingen har fått ta del i bloggen min. Og jeg kan ikke bare skrive at huset er solgt, hurra - jeg har fått mange gratulasjoner i dag, men en kunne like godt sagt kondolerer. Jeg føler meg splittet i reaksjoner, men det er foreløpig sorgen som overvinner gleden. Det er ikke lett å selge et hjem, men det kan tydeligvis likevel settes en pris på det. Jeg håper jeg klarer å gjøre et hjem ut av dette huset en dag.

Avspasering

(Jeg vet dette blir dagens tredje blogginnlegg, men jeg måtte jo komme a jour, og synes det ble bedre med tre blogger enn en enormt lang en).

Det har vært noen travle dager i det siste, med minimal bloggetid. Det har gått i 120 hele døgnet, føles det som, og jeg kjenner på et stort søvnunderskudd akkurat nå. Det blir nok ikke fikset i morgen, og i hvert fall ikke på onsdag, men kanskje torsdag? Jeg tror jeg trenger å reise bort, faktisk, for å få en tvungen pause fra alt som er å gjøre i nyhuset.

I går kom første halvdel av flyttelasset - jeg leide en diger henger og fikk hjelp av familie til å fylle den med mest mulig av møbler, esker og sekker. Nå er alt sammen stablet i stua, det er et salig kaos her, og jeg har ikke peiling på hvor jeg skal begynne.
På morgenen hadde jeg også besøk av en snekkerslektning som hjalp med meg en del innspill til hva jeg kan gjøre her, samt sjekket om det stygge gulvet i gangen og de buede takplatene i stua er på grunn av fukt. Og det er det, men han mener det er kondens i et tomt hus som har ødelagt materialene, og at det ikke er vannlekkasje eller andre ting som kan ha gitt fuktskadene. Det er ikke tegn til ødeleggelser i bærebjelker, underlaget til gulvbelegget og andre steder vi har tittet, så da puster jeg lettet ut over at det ikke blir sykt dyrt å fikse her!
Jeg tror planen nå er å få båret mest mulig av stæsj til kontoret i andreetasje, som brukes som lager for tiden. Da kan jeg pakke ut når jeg har tid, samt at jeg får tømt stua og kan begynne på oppussingsarbeidet - taket skal nemlig rives, og det vil garantert støve en masse. Jeg tror jeg skal skaffe meg vernebriller før det, jeg er lei av å ha tørre og kløende øyne etter å ha pusset tak og murvegger i kjelleren...
Andre halvdel av flyttelasset kommer når jeg er ferdig å male i kjelleren, så jeg må bare få fortgang på de prosjektene også. Jeg føler jeg har fjorten baller i lufta uten å kunne sjonglere, og sliter litt med å finne en fornuftig og effektiv prioritering.

Dermed ble det avspaseringsdag i dag - få en liten pause, hvile ut litt etter noen heftige dager i det siste, og få gjort andre ting. Det startet med tidlig morgen for ny veterinærtime til X'en, også en tur til huset på Bjørndal for å rydde litt der etter gårsdagens flyttesjau. Det er greit at det ser levelig ut for visninger. Jeg fylte også opp bilen med kasser når jeg likevel var der - og fikk med meg trimmebordet til X'en, det har jeg savnet.
Vel hjemme igjen måtte jeg skynde meg til bensinstasjonen for å få levert hengeren vi brukte i går. Egentlig skulle jeg levert den i går kveld, men så stengte de tidligere på grunn av palmesøndag... Jeg har i hvert fall blitt en racer på å hekte av og på hengere, rygge med faenskapen og bruke sidespeilene i mer utstrakt grad.

I går skadet jeg meg forresten, stakkars stakkars meg!
Jeg skulle altså levere hengeren, og på vei ut ser jeg brått at det ligger masse hundebæsj i trappa mi (noen hadde brukt den for å skrape av fra skoen, tenker jeg). Jeg tar noen kjappe moves for ikke å plante venstrebeinet rett i ruka, mister balansen, kjører høyrefoten i dritten, snubler ned trappa og lander på den høyre ankelen.
Det er vondt...
Men jeg måtte jo levere hengeren, og kom meg avgårde. Jeg hadde bestemt meg for å innvilge meg trøstemarsipan til dyr bensinstasjonspris, så skuffelsen over at de brått var stengt ble dermed enda større.

Ankelen er på en måte bedre i dag, fordi den ikke pulserer og er varm - men jeg merker at den ikke er sånn kjempeglad i meg når jeg kjører bil og må bruke gasspedalen.

Anyway, henger ble levert, og da synes jeg at jeg hadde fått unna en god del ting i dag på denne hviledagen. Som om ikke det var nok, har jeg sittet en time med selvangivelsen, jeg har fått besvart og sortert en del mail, jeg har fått oppdatert meg på en del blogger, skrevet egne blogger, jeg har hilst på alle naboene i rekka, jeg har brukt hagemøblene i egen hage og kost meg i sola med laptop, kaldt vann og påskemarsipan. Og jeg har groomet X'en, det var sårt tiltrengt nå, har blitt nedprioriert de siste ukene. Jeg holdt på i halvannen time, men så ble hun fin også - ørene har fått tilbake fasongen, hodet ser bedre ut, klør er korte, poter er trimmet, faner er stusset, skjørteflokene er gredd ut, og hele pelsen har fått en grundig gjennombørsting - nesten ingenting datt av, og jeg ser at hun snart er i full pels nå. Det manger litt i skjørtene enda, men hun har full pels på halen (og den pleier å komme sent). Jeg synes til og med at hun har fått mer pels i fanene, særlig på frambeina, etter denne røytingen. Hun er ikke av de bernerne med lengst pels, så jeg er glad for at det begynner å bli skikkelige faner med både fylde og lengde - det gjør seg!

 

Fine jenta mi! Jeg ga opp prosjekt "bilde av oppstilt X'en", det er ikke så lett å få til alene. Men jeg har skaffet hjelp, så kan vi kanskje få vist nye bilder av frøkna mi. Jeg synes selv hun har utviklet seg noe det siste halvåret, litt mer bredde og dybde i kroppen. Men så blir hun jo fire år over sommeren, så hun er jo voksen først nå.

Nå skal jeg finne senga, og se om jeg kan få sovet en åtte-ni timer - jeg trenger det, særlig siden kvaliteten ikke er så god gjennom hele natta. Jeg drømmer mye, våkner, sover i en dårlig seng, og kan ligge og gruble meg våken. Så da trenger jeg en del timer å gå på for å få nok samlet søvnmengde - og jeg har alltid vært et sovedyr, som trenger mye søvn for å fungere. Er jeg sliten nok, kan jeg godt sove i 24 timer. Og jeg kjenner nå at om jeg bare fikk ei god nok seng, kunne jeg lett tilbragt et døgn i den. Men det har gjort godt med en avspaseringsdag i dag, selv om den ikke har vært blottet for aktivitet. 

I morgen håper jeg å bli ferdig med første malingstrøk i taket på vaskerommet, det får være overordnet mål for den tirsdagen.

Med godfølelsen på stevne

Lørdag konkurrerte X'en og jeg i bruks igjen, over et halvt år etter debuten (hvilket er helt naturlig når vintersesongen har vært i mellomtiden).

Det var kanskje litt tidlig å starte allerede nå, det er jo ikke så lenge siden snøen gikk. Men jeg er jo velsignet blottet for skam og strategiske konkurranseevner, så jeg starter når jeg vil og ikke ut fra når jeg burde :D Og jeg ville bare komme i gang fortest mulig med konkurransesesongen, og meldte oss på til det første stevnet jeg fant på østlandet.
Vi har jo også gått kurs i nettopp brukslydighet i vinter, så jeg så på dette stevnet som en mulighet for en slags avsluttende eksamen, hvor en virkelig kan få testet status og hva en har lært. Så satte jeg min lit til at X'en ikke hadde glemt å bruke nesa i løpet av vinteren, da jeg meldte på før vi hadde fått gått et eneste spor i 2011...

Vi fikk i hvert fall en kjempefin oppvarming til stevnet, hvor jeg tilbragte torsdag og fredag hos pappa, og hadde sporgåing på agendaen. Vi kan ikke trene for mye LP før stevner, fordi X'en rett og slett blir lei og bare presterer dårlig på konkurransen. Så etter kursavslutningen på onsdag fikk hun vel knapt høre en eneste lydighetskommando.
Men sporgåing er jo ikke pirk og mas og krav på samme måte, så jeg satset på at det gikk bra å ha en slags krampaktig mengdetrening disse to dagene. Før dette hadde hun i år bare gått et 100 meter langt jordespor og to-tre skogsspor på 50-60 meter hver.

Jeg tar de tre oppvarmingssporene med litt harelabb her, og oppsummerer kjapt:
Torsdag la jeg først et jordespor på 350 meter, med to vinkler og fire gjenstander. Det var helt katastrofalt, og ble innledet med at jeg ikke helt husket hvor starten var. Neste gang skal den markeres, vet jeg... Jeg innså jo også at den pokkers stubben er identisk over hele jordet, det er ingen kjennetegn å gå etter, så jeg hadde ikke sjanse til å hjelpe X'en. Det hadde jo vært fint det, om hun visste hva hun skulle hvor - men det virket ikke som om hun noen gang fant sporet. Derimot fant hun tre av gjenstandene mens vi surret rundt mer eller mindre i et usystematisk feltsøk i langline... Det kjipe er at selv om jeg tok gjenstandsfunnstedet som utgangspunkt, klarte hun aldri å slå videre på noe spor. Blæh...

Deretter forflyttet vi oss til skogen, hvor jeg håpte hun ville gå bedre (selv om hun har hatt massivt og som regel mer trykk på jordespor tidligere). Det var ganske fuktig der jeg gikk, men ikke surklevått. Helt vindstille, myyyye elgbæsj siden jeg klarte å finne deres B&B-område på min ferd, og massiv merking for å kunne vite litt hvor hunden gikk. Det vil si, ved vinkel nummer to gikk jeg tom for merking, så derfra var det på lykke og fromme. Jeg la ut fem pinner, bare for å få muligheten til å belønne mange ganger om hun plukket de. Mengdetrening all over, til krampa tar oss :D Sporet ble nok på en 300 meter, og utformet som et D-spor. Det fikk ligge en drøy halvtime, og jeg synes X'en gikk knallbra! Fint driv, godt trekk i lina, mye dyp nese. Den første vinkelen tok hun kjapt, den andre måtte hun dobbeltsjekke litt i andre retninger før hun helt korrekt smalt avgårde til venstre. Hun plukket de to første pinnene, men de andre ofret vi til skogsguden. Jeg kan selvfølgelig skylde på at det i flere strekker var mye hogst og litt vanskeligere å finne sporet, og at pinner dermed ble nedprioritert. Men pinner er hennes svakhet, så vi jobber videre med det. Det fine er at de to hun plukket forsøkte hun å avlevere til meg - snudde og kom meg i møte. Jeg ser apporttreningen i LP har hjulpet også her, herlig!

Fredag la jeg bare ett spor, så hun ikke skulle være helt utslitt til stevnet... Hvis sporet gikk dårlig, hadde jeg dog bestemt meg for å la henne gå et kortkort ferskt spor for å trigge motivasjonen.
Fredagssporet ble også i skog, knappe 250 meter, tre pinner og ellers som et D-spor. Pappa ble med for å se X'en jobbe og plukke merkebånd. Rett etter at vi begynte sporet, kom det også en annen person etter oss for å skravle med pappa. Men det dret vel X'en i, det var faktisk et spor å gå! Hun jobbet godt, tok den første vinkelen ganske presist. Ved den andre vinkelen var det nok litt mye vind som ga henne overvær, så hun kappet vinkelen en del - men hun nølte ikke da hun tøffet videre. Det som derimot var vanskelig, var da sporet krysset en skogsvei og forsvant opp en liten skråning. Der måtte hun jobbe litt og sjekke godt i alle 360 gradene, før hun ble enig med seg selv og forsvant nesten der jeg hadde gått (hun gikk på andre siden av et tre). Alt i alt synes jeg hun jobbet godt og gikk effektivt, og hun fikk også med seg to av pinnene, som hun igjen kom mot meg for å avlevere.

Så kom stevnedagen, deilig da å bo hos pappa og bare ha to mils kjøring på morgenen! Det var seks påmeldte ekvipasjer, fem møtte, og jeg hadde satt som mål å komme på en topp seks-plassering (!) og få bedre poengsum enn på debuten.
Jeg var så nervøs at jeg omtrent brakk meg, jeg følte meg skikkelig uvel, og var ikke veldig høy i hatten. Heldigvis skulle vi gå LP'en helt til sist, så jeg kunne få slappe litt av med sporet først - uansett hvor dårlig X'en går spor, er det sjelden jeg blir nervøs der - det er ikke like mye jeg kan kødde det til, vi har bare moro, og jeg setter min lit til hennes nese.
Sporterrenget lå en halvannen mil unna klubbhytta, så vi kjørte i samlet flokk. Sporene skulle gå på toppen av en ås, hvor det nok har rent godt unna med snø og smeltevann i vårløsningen, for det var overraskende tørt i sporterrenget. Jeg fant knapt noe fuktig mose å sette føttene i, og kunne lett gått med joggesko framfor de vanntette sokkene og støvlene jeg hadde dratt på meg :D
Jeg er usikker på hvor lenge X'ens spor fikk ligge - borti en time, tenker jeg. Hun var veldig klar for å jobbe og visste godt hva hun skulle. Men hun gjorde akkurat som jeg ville - gikk i dekk med en gang ved sporstarten, inhalerte ferten mens jeg skiftet fra lenke til sporline, var sanset og fin, og startet nesa ved sporet uten å jumpstarte fem meter innover i vilkårlig retning som hun av og til gjør... Jeg lot meg ikke merke av dommeren som fulgte etter oss, og lot X'en gjøre jobben.
Det ble kjapt tydelig at hun syntes det var vanskelig, og jeg følte at jeg gikk fremmedspor - kjente ikke noe som helst igjen. Hun jobbet og jobbet, men måtte stadig litt ut til begge sider for å dobbeltsjekke. Jeg gikk med slakk sporline i en hånd, selv om jeg forsøkte å holde igjen og holde den stram - hun hadde dårlig framdrift. Men brått hadde hun funnet en pinne, hvor hun valgte å legge seg ned for å tygge på den... Jaja, jeg belønnet verbalt lell, fikk plukket den ut av kjeften hennes og sendte henne videre. Sporet gikk ikke så snorrett som jeg pleier å legge mine spor, det var stadig svake retningsendringer, og jeg hadde for lengst glemt hvor vinkelen var. Jeg er faktisk enda ikke sikker på når hun tok vinkelen, for den var nok ikke skarpt 90 grader den heller. Mer som en stadig økende kurve. På et tidspunkt var jeg overbevist om at hun helt hadde falt av sporet og  bare var på tur - selv om jeg merket at hun brukte nesa og jobbet på, hun ga seg ikke - ikke én eneste gang snudde hun seg mot meg for å få hjelp, så hun hadde nok en viss kontroll, selv om det var tungt å gå. Jeg visste ikke helt om jeg kunne stole på at hun hadde sporet, jeg kjente ikke nok i lina og måtte satse på at kroppsspråket jeg leste var riktig. Men brått sto hun med en pinne i kjeften - flinke jenta mi! Hun virket også sikrere i siste del av sporet, selv om hun datt av enda et sted og måtte jobbe seg inn på sporet igjen. Men jeg følte likevel at hun hadde noe mer drag i lina, og virket mer fremadrettet. Jeg var sikker på at vi hadde strøket, men valgte å la henne jobbe så lenge hun ikke ga tegn til å gi opp, og brått sto hun med sluttpinnen i kjeften også! Og da var jeg så ubeskrivelig stolt av henne, at jeg ga jevnt faen i at vi nok fikk null, for hun hadde vist at hun ikke gir opp under vanskelige forhold (vi har vel ikke gått tørre spor i år, det har jo vært fuktig overalt), hun jobbet som bare det, OG hun fant alle pinnene. Det viser en arbeidslyst og en kapasitet som jeg virkelig verdsetter i henne, og hun imponerte meg faktisk, jeg hadde ikke trodd hun ville stå på og holde ut så lenge.
Jeg var både lettet og overrasket over at dommer ga oss poeng - vi fikk faktisk 6.5 poeng. Han måtte trekke for at hun mistet sporet to ganger, han måtte trekke for manglende framdrift, og han måtte trekke for at vi nok brukte en del tid. Men i og med at hun fant alle tre pinnene og kom i mål, synes han vi fortjente mer enn bare fem poeng. Så jeg takket stort mens jeg lot det regne kjøttboller på X'en. Fine jenta, tenk at vårt usikkerhetsmoment pinnene skulle bli det som reddet inn litt flere poeng?

På dette tidspunktet var det skrekkelig varmt, og jeg fryktet for LP'en nå - både jeg og hund peste og kjente på en varme vi ikke er helt vant til enda. Så jeg durte til nærmeste butikk og kjøpte tre halvannenlitersflasker med vann til å dynke X'en i, samt tilbød både henne og meg å drikke. Hun var dyvåt i pelsen da vi startet LP'en, men jeg ville ha en god start, og ikke risikere at hun var for varm til å orke noe. Vi er ikke vant til eller glad i varmen, vi går helst ut når det er mer kjølig og levelig ute, vi.

Først ut var budføringen, som jeg var rimelig sikker på at vi ville nulle på, siden hun har tøyset så mye med den i det siste. Men en må jo bare prøve? Fram og tilbake for å hilse på figurant, i utgangsposisjon, jeg gir kommando, og hun blir sittende. Jeg gir en kommando til, og da får hun fart på seg. Hun galloperte faktisk ut! Hun setter seg om vanlig skjevt hos figurant, og jeg TROR også hun måtte bruke to kommandoer før X'en igjen løp tilbake til meg. Jeg mener å ha hørt at det trekkes to poeng for HVER dobbeltkommando i bruks, og da med skjeve sitter i tillegg, skal en vel ikke klage over at en fikk 5.5 i budføringen, tross alt. Jeg er fornøyd med at hun i det hele tatt løp ut, så får vi jobbe videre med øvelsen fram til neste stevne. Vi kan jo ikke være perfekt enda???

Så var det lineføringen, som jeg selv synes var ganske vakker - jeg følte hun var helt med, masse fin kontakt, ikke noen lugging i lenka ved helt omvendinger, hun satte seg på alle holdter, fine temposkifter - ja, jeg var altså fornøyd og etter min standard var det ikke noe å pirke på. Jeg slet dog med å høre kommandanten, av en eller annen grunn trodde jeg alltid han sa "springmarsj venstre om" eller "springmarsj høyre om", altså at jeg skulle springe ved hver vending. Han sa visst ikke det, uten at jeg vet hva han sa, men jeg tror ikke de trakk for at jeg ikke hadde vasket øra. Vi fikk åtte poeng, og dommeren sa ikke en dritt mellom øvelsene, hvilket jeg simpelthen nøt - jeg behøvde ikke å forholde meg til ham, det var en egen kommandant som instruerte, og jeg gikk mye mer avslappet enn på kurskveldene til og med - jeg smilte og lo, spøkte litt, klarte å belønne X'en mellom øvelsene, holdt henne oppe og synes jeg jobbet godt OG koste meg. Og da er det faktisk det viktigste for meg. I kritikkskjemaet er det under bemerkninger på lineføringen skrevet at hun går langt fra og at hun pendler. Hun er nok ikke klistret rundt låret mitt når hun går, og det er mulig hun pendler, men jeg er fornøyd med at hun gikk så bra som hun gikk, så får vi perfeksjonere mer senere.

Forangående i line hoppet vi over, ikke vits i å forsøke noe der en gang. Null poeng, sjokkerende nok :D

Dekk under marsj hadde jeg håp om at skulle gå bra, for hun har i ni av ti tilfeller gjort den som jeg vil. Men jeg hørte selv at jeg sa kommandoen helt feil, og hun ble stående - men jeg tror det var en ganske grei stå under marsj, altså... Null poeng.

Innkalling, den husker jeg ingenting av, så da var det vel ikke noe spesielt som skjedde der? Ni poeng, og sikkert trekk for skjev sitt. (Tro det eller ei, men vi jobber faktisk med å få bort de skjeve sittene.)

Apportering hadde jeg bestemt meg for å prøve, for kanskje kunne en redde inn en femmer. Jeg kastet, hun tjuvstartet, jeg brølte "NEI!", og tenkte at nå gir hun meg fingeren, kommandanten sa kommander, jeg sa apport til hunden som nå sto et par meter foran meg, hun beinet ut til bukken, snudde seg og luntet tilbake til meg, stoppet et par meter foran meg, jeg sa "på plass", hun tittet på meg, jeg sa "X'en på plass" ganske blidt, hun tuslet inn og satte seg bak meg, og jeg fikk bukken. Kanskje ikke så overraskende at det ble 0 poeng, i kommentarfeltet står det for mange dobbeltkommandoer, så kanskje kunne vi reddet den inn om hun hadde kommet på den første på plass'en? Jaja, den er ikke ferdig innlært den øvelsen, vi bare starter, vi.

Fritt hopp over hinder var jeg også overbevist om at hun ville utføre knall - det er jo favorittøvelsen, hvor hun gjerne tjuvstarter. Men det er mulig hun var for varm nå, sliten i topplokket. Jeg kommanderte uten at hun leet seg. På tredje eller fjerde forsøket sprang jeg fram til hinderet, og da hoppet hun. Jeg visste jo at vi fikk null, så jeg ville bare få pushet henne til å gjøre øvelsen. Fikk henne i sitt, kommanderte tilbake, og på andre kommando hoppet hun tilbake. Hun har fin margin over hinderet, snudde så grusen spola på andre siden av hinderet, og gjør øvelsen vakkert - sånn utenom syv ekstrakommandoer :D Vi legger det på dagsform og sliten hund.

Til slutt kunne X'en få slappe av med fellesdekk, og det er jo ikke noe stress for henne. Selv om nabohunden reiste seg opp og ruslet rundt lå hun like rolig, og jeg liker at vi har en bankers øvelse. Jeg var også veldig bevisst på hvordan jeg kommanderte, siden jeg på debuten fikk masse trekk for dobbeltkommando fordi jeg så ned på henne mens jeg ga kommando. Så nå tittet jeg rett fram. Vi fikk faktisk ti poeng på fellesdekken, og det har vi vel sjelden fått i ordinær LP fordi de trekker for tempo i neddekk og oppsitt - vi liker å få tiere!

Summa summarum ble det 156.5 poeng (320 er maks, så det er liksom ikke kjempebra...), og sisteplass. Men vi nådde målet, og fikk over 30 poeng mer enn på debutstevne. Vi er også bare 3.5 poeng fra å få "godkjent" på stevnet, og det er vårt bruksmål i 2011. Hadde vi fått et halvt poeng ekstra på sporet, har det såpass høy koeffisient at vi ville nådd årsmålet - så jeg gleder meg til neste stevne, til tross for tre nuller (pluss forangående i line) føler jeg likevel at vi er mye sikrere i øvelsene og en bedre konkurranseekvipasje nå enn for et halvt år siden. Det føles ikke som om vi er så langt unna før vi er der.
For ikke å glemme at jeg er knallfornøyd med at JEG mistet nervene før sporet, og at vi kunne kose oss under LP'en. X'en logret og jeg smilte, og vi jobbet som et godt team, uten å bli keitete nervevrak. DET var høydepunktet den dagen.

Rompresentasjon: Kontoret

Det er tre soverom i annen etasje, og det minste skal jeg bruke til kontor. Det er ikke et så veldig stort rom, men akkurat passe til en pult og ei bokhylle eller to.

Egentlig synes jeg rommet er helt greit slik det er nå, koselig med lyse og gule vegger. Men det har åpenbart vært et barnerom, og det er tegnet på den ene veggen. Jeg har foreløpig ikke fått det av i vask, så da får jeg heller bare male rommet i en egnet farge på sikt. Foreløpig har jeg ikke tenkt noe særlig på farge, fordi det er et rom som er nedprioritert på lista over ting som må gjøres.

I februar blogget jeg for øvrig om en tapet jeg fant i Sverige som jeg kunne tenke meg å ha på kontor, men jeg glemte da at det er panel på alle veggene. Og jeg kan ikke tapetsere over panel, altså må jeg i så fall gjøre noe med den veggen jeg så for meg å ha som fondvegg. De var jo også utsolgt for den tapeten, og jeg har ikke fått kjøpt den i mellomtiden, så jeg drøyer med det til jeg har bestemt meg for om jeg skal la kontoret være med eller uten tapetvegg.

Jeg sitter mye med laptop’en i fanget foran TV, eller bare henslengt i sofaen, når jeg sitter på nett. Men det er godt å ha en god arbeidsstasjon for det. Om en har en jobb med mulighet for hjemmekontor, om en skal gjøre klubbarbeid, eller av andre grunner bruker data til noe annet enn å surfe; det er alltid sunt å ha en jevn bordflate og en god stol å sitte i.

Jeg har mulighet til å få meg ei IVAR-hylle til å plassere det en klarer å opparbeide seg av ringpermer, medlemsblader og andre ting. Men jeg synes egentlig ikke IVAR-hyllene er noe fine, og de er også litt vaklevorne. Så jeg har egentlig lyst på noe stødigere og penere… Men det føles dumt å gi avkall på gratis hyller og bruke penger på noe en strengt tatt allerede har. Jeg kan jo male IVAR-hylla, kanskje den tiltaler meg mer da? I lilla, kanskje? 

Men, foreløpig brukes rommet til lagring av esker og søppelsekker jeg ikke har fått pakket ut enda, slik at jeg i det minste har det ute av veien og ute av syne. Det blir nok det siste rommet som blir pusset opp her, om en ser bort fra dyre og omfattende inngrep en kan drømme om på kjøkken og bad.

Jeg er så glad i skråvegger, og lar meg sjarmere av slike detaljer. Koselig panelvegg er det også - på samtlige soverom i andre etasje.

 

En kan bli fascinert når en går i et slikt gammelt hus, og pønsker på hvordan tidligere eiere har bodd. Det er for eksempel døra en slik krok - på utsiden? Hvem har blitt stengt inne på rommet? Og hvorfor? Er det bare jeg som får Harry Potter-vibber her?

Det synes ikke så godt her, men på denne veggen har noen tegnet med fargestifter. Hadde det ikke vært for det, hadde jeg nok beholdt fargen, det er en vam og koselig gulfarge. Men jeg får ikke av krusedullene, så da får vi vel ta et strøk med penselen. Farge ikke bestemt, kanskje jeg bare skal beholde det gule?

   

Rommet er ikke så stort, men det blir akkurat passe som kontor og bibliotek for meg.

 

 

Kursavslutning

Phuh, søndag kveld etter en hektisk uke, og det får bli flere blogger for å få mer oversiktlig lesestoff for dere - samtidig som jeg vil skrive ting i kronologisk rekkefølge. Så da får vi skrive om onsdagens kursavslutning nå. For da var altså siste samling på bruks-LP-kurset vi har gått på, og det er helt fenomenalt for en utvikling en har hatt på disse to månedene. Og da tenker jeg ikke bare på at en har gått fra tre lag ull og varmedress på første kvelden til tynn genser og lette sko på siste kurskvelden. Nei, jaggu ser en at hundene har lært noe også på disse ukene. Nå har ikke alltid min form og energimengde vært på topp, så vi har ikke trent like mye mellom hver kurskveld som jeg vanligvis ville gjort. Det er ikke vits i å trene når en er sliten eller nede, det blir aldri bra trening av sånt. Men jeg har i hvert fall lært mye om hvordan jeg kan trene X'en senere.

Som avslutning på kurset kjørte vi minikonkurranse med de fleste øvelsene vi har jobbet med, ut fra hver enkelt hunds nivå og status. Men det var med publikum, dommer som kommanderte og som mål å få til øvelsen på første forsøk (eller få til det en hadde fått lært inn til nå).

Første øvelse var lineføring, og det var ufattelig kult å merke hvor på X'en var! Det virker som om den treningsøkta jeg hadde med Siri om søndag virkelig hjalp, for hun var så oppmerksom, paraderte ved min side, selv ved vendinger var det aldri stramt i lenka, og jeg hadde henne akkurat der jeg ville. Det eneste som var å påpeke etterpå var at jeg konsekvent gikk til høyre når "dommer" kommanderte venstre og konsekvent til venstre når "dommer" kommanderte høyre. Det gir jo ikke poengtrekk, men det gjør ikke noe om jeg lærer meg forskjellen heller :D

En av kursdeltagerne jobber som fotograf, så jeg var frekk nok til å stappe kameraet mitt i hennes kyndige hender for å få noen bilder til bloggen, det blir ofte mye tekst her... Så, alle bilder i denne bloggen er tatt av Irene Yrstad:

Ja, og for å bevise at X'en faktisk gikk jævlig bra, må jeg spamme dere med masse forskjellige bilder for å vise dere at jeg ikke bløffer om et blaff.

Forangående i line forsøkte vi, men det var helt tydelig at hun ikke har lært seg øvelsen selv, så der må vi bare trene på den, og avbrøt forsøket uten noe mer om og men.

Så var det apportering, hvor jeg for moro skyld forsøkte en hel øvelse. Og selv om det ikke er direkte pent enda, er det likevel mer enn tydelig at X'en har fattet øvelsen, og nå er det bare litt pirk og litt motivasjonsboosting som skal til, så tror jeg det blir en knall øvelse.
Hun løp fint ut, grep den, kommer nesten bort til meg, så stopper hun opp og blir stående og tygge på bukken - og det er nok en liten konflikt i henne der, at hun vet at hun burde komme inn til meg med den, men så husker hun enda hvor pokkers artig det er å løpe idiot rundt og rundt banen med bukken, tenker jeg. Men når jeg kaller på henne en gang til velger hun å komme til meg framfor å gi meg fingeren og stikke av - som hun gjorde før. Så jeg er superfornøyd med hvor langt vi har kommet, at jeg i det hele tatt kan ta av henne lenka i nærheten av en apportbukk. Så dette er bra for oss, jeg er godt fornøyd! Hun kom rundt meg, og hun satte seg til og med før jeg skulle ta bukken, ofte har hun blitt stående. Hunden lærer, hun!

Løpe ut for å hente apportbukken.

Men bare lunte tilbake med bukken, enn så lenge.

Så var det budføring, og den ble det litt tull med. Hun ignorerte første kommando, på den andre gikk hun nølende fram noen steg, før det så ut som om poletten falt ned og hun galopperte mot figurant. Om jeg husker riktig, skar hun så ut for å drite et annet sted på banen, før hun løp videre til figurant (hun var luftet, altså...). Så ble hun sittende hos figurant uten å komme tilbake til meg, og da vi forsøkte oss på en ny runde var det ikke noe hun så poenget med lenger. Vi forsøkte et par ganger til med økt motivasjon og lettere avstand, så vi kunne avslutte med en vellykket gjennomføring, og klarte det greit nok til slutt. Jeg vet ikke om hun er litt lei av den øvelsen, det virker i hvert fall som om interessen og motivasjonen har dalt. Og da tror jeg at det for henne er vel så effektivt å legge øvelsen på hylla en stund, framfor å bli så krampaktig morsomme mens vi trener den. Det er nok av andre ting vi kan trene på en stund.

På vei til figurant under budføringen.

Hos figuranten.

Avslutningsvis var det fellesdekk, hvor X'en lå så fint og stødig - som vanlig. Godt å ha en bankers-øvelse!

Til slutt var det fram med stoler og campingbord, hjemmelaget kake og skravling, før vi ønsket hverandre lykke til videre, og sees på en konkurranse før eller senere!

Jeg er kjempegodt fornøyd med kurset, jeg har lært så mye, og det har vært morsomt hver eneste gang. To meget dyktige instruktører - all ære og takk til Kjersti Faanes og Maj Britt Ovesen!

Rompresentasjon: Fryser- og treningsrommet

Da har jeg kommet til andre rompresentasjon i bloggen for vårt nye hjem, nå som vi så smått har begynt å pusse opp der passer det fint å presentere rommet i bloggen også.

Det er det største rommet i kjelleren, og kunne sikkert passe bra som kjellerstue eller lignende om en ønsket seg det. Men nå er jeg så egoistisk, at om X’en vil se på noe annet enn jeg vil se på TV, så vinner jeg. Altså trenger vi per i dag bare en stue.

Derimot trenger jeg plass til fryseboksen. I kjelleren er det bare to av rommene som har strømuttak per i dag (mulig jeg vil få fikset på det senere), det ene er vaskerommet, og dette er det andre rommet. Så dermed skal fryseboksen få stå her, i hvert fall enn så lenge. Men den trenger ikke et stort rom helt for seg selv (når jeg sier stort, kan vi vel anslå det til cirka ti kvadrat, så ikke dere ser for dere de videste dimensjoner her, altså!), derfor har jeg planlagt å tilrettelegge for hjemmetrening i resten av rommet. Jeg har i lang tid bidratt til å finansiere SATS’ virksomhet. Jeg gidder ikke lenger å betale dyre penger for et medlemskap jeg sjelden bruker. Da er det bedre å bygge opp treningsvaner hjemme. Når jeg først har overskudd til å trene, vil jeg jo heller gå en lang tur i skogen med X’en, enn å svette i et rom med masse fremmede mennesker som helt sikkert glor på den rødmussede, dvaske, slitne og strevende meg, akkompagnert av musikk jeg ikke orker eller TV-program uten lyd fordi jeg IGJEN glemte å ta med øretelefoner. Men så har jeg jo tenkt, at om jeg har litt treningsutstyr i kjelleren, er det kanskje lettere å ta seg en kjapp økt noen dager i uka. Jeg vil jo se utstyret hver gang jeg går ned for å vaske klær, henge opp klær, ta ned tørre klær, hente noe i fryseren, bade hund, også videre. Så jeg har faktisk optimistisk tro på at dette kan fungere.

Jeg har fått arve en på stedet hvil-sykkel, som kommer til Mogreina bare en stor nok bil skal den veien, eventuelt en tilhenger. Jeg har fra før av en tjukk og myk matte for styrketrening eller avslapping. På loppemarkedet jeg besøkte for noen uker siden kjøpte jeg manualer i fire vektklasser for en femtilapp. Jeg ønsker meg veldig en elipsemaskin, for de synes jeg er veldig effektive for kondisjonstrening. Jeg kan ikke sykle lenge om gangen, fordi jeg får så innmari vondt i rumpa, og enda mer vondt i knærne. Men det er jo faktisk mulig at toleranse og styrke i knærne er noe jeg kan opparbeide etter hvert…

Til å underholde meg gjennom selvpiningen har jeg kjøpt verdens søteste lilla radio, som per i dag står på kjøkkenet og holder meg med selskap i det møbelløse huset. Kronisk frekvensinnstilling på P4, så er jeg godt fornøyd – jeg sykler heller til Misjonen med Golden og Antonsen enn noe psycho musikk en bare får hodepine av.

Jeg ønsker meg også en diger plakat jeg kan henge på veggen foran sykkelen og stirre vilt på – jeg husker det på barne- eller ungdomsskolen var så populært med 3D-plakater, hvor en kunne glo og glo i et helt friminutt for å lete etter syv dinosauruser, og bare finne fem. Må sykle til jeg har funnet den sjette – jupp, jeg tror det kan fungere. Finnes slike plakater enda?

Så, hva gjør vi av oppussing i dette rommet som skal få pusse opp meg?

Minst mulig på enklest mulig vis! :D

Vegger og tak er pusset med stålbørste (det datt av digre flak på ytterveggen, men ifølge takstmann så er visst det vanlig på gamle hus. Det er uansett nylig drenert, så vi håper veggen holder seg tørr og fin lenge), vasket, tørket, jeg bruker to strøk med jotaplast der det ble bare flekker, også maler jeg to strøk med murmaling. Fargevalget er gjort av særdeles økonomiske hensyn – hos Byggmax selger de veldig billig murmaling, men da må du ta en av de fire fargene de har – sort, hvitt, grått og skifer. Så jeg skal ha sorte gulv (det skal jeg ha overalt i kjelleren) og grå vegger. Ønsker jeg å gjøre noe større i disse rommene senere, kan jeg investere i dyrere materialer da. Nå vil jeg bare ha penere overflater og få i gang kjelleren som lager og øvrige funksjoner.

I visningshuset har de forresten gjort mer eller mindre det samme – hele etasjen var malt med sorte gulv og lysegrå vegger, og trappa i en enda lysere nyanse. Og det så da riktig så fresht ut det, så jeg håper jo jeg får til et greit sluttresultat her også.

Men, når en står og jobber, begynner jo tankene å spinne. På den ene veggen går pipemuren, som jeg kan se er av rød murstein. Og jeg lurer på om det hadde vært litt stilig å få fram den muren? Da hadde det blitt litt mer farge i rommet, det hadde blitt et annet element og mønster, og skapt litt variasjon. Jeg mener å ha lest i en interiørblogg om noen som hadde gjort nettopp det, men jeg er ikke i stand til å huske hvordan eller om det var dyrt og omfattende. Jeg får sjekke ut litt på nettet eller i en egnet butikk.

To av veggene i rommet er forresten ikke i mur, men panel. I og for seg har ikke jeg så mye imot panel, og kunne sikkert levd fint med å beholde veggene med trevirke og –farge. Men så har noen begynt å male litt her og der, skikkelig snasent, så da har jeg like godt bestemt meg for å male også de veggene i samme gråfarge som murveggene.

Taket har jeg ikke bestemt meg for hva jeg gjør med enda, jeg tror jeg vil se alle veggene med gråmaling først – blir det for mørkt, blir rommet for dystert med grått tak, virker det for lavt da? Eller går det helt greit? Taket er i furupanel det også, så det kan jo få være som det er. Eller så så jeg i en annen blogg at noen hadde lakket med noe som gjorde panelet lysere, det kan jo også være et alternativ. Jaja, vi får ta en vegg om gangen.

Den ene murveggen i treningsrommet, hvor pipemuren er på venstre side, og jeg altså lurer på muligheten for å få fram teglsteinen.

Det har allerede begynt å skalle av litt, og avsløre den røde muren under, og jeg lurer på å få fram resten også. Men hvordan?

 

Motsatt vegg - ytterveggen. Her skallet det godt av med murpuss da jeg brukte stålbørsten, så en får finne fram godt med grunning.

Døra inn til lageret, og eksempel på vilkårlig maling av panelveggene i dette rommet...

Første fellestrening i ny klubb

X'en og jeg skal melde oss inn i Nannestad og omegn hundeklubb, og i dag ble vi med på fellestrening i bruksgruppa. Jeg hadde både trenings- og sosiale abstinenser, så da passet det godt å komme seg litt ut av huset med hunden og noen grillpølser. Og jeg hadde selvfølgelig gardert meg så det var kjentfolk da jeg kom dit, så jeg slapp å håndtere skumlesen på egen hånd... Det var liksom lettere da en var syv år og lurte på om noen ville leke med seg, det er ikke like lett å spørre fremmede om det over 20 år etter! :D

Først jobbet jeg og X'en med hinderet, det er så lenge siden hun har sett, så jeg ville sjekke hva hun husket. Og hun gjorde flere fine repetisjoner av hinderet. Hun fikk også hilse på apportbukken, hvor jeg hadde fokus på å øke lysten til å komme inn til meg, være litt klovn og belønne masse for å trigge motivasjonen og få henne til å skjønne at det er hos meg det teller.

Jeg fikk starte dagen med å kommandere Siri og Willy gjennom et C-program, og det er jo ganske gøy å gjøre når en selv ikke vet hvilke øvelser som er med og hvordan de skal utføres! Men Siri er utmerket sufflør, så håper jeg hun fikk noe utbytte av kommandoene.
Egentlig er ikke C-programmet så veldig annerledes enn det i D. Men jeg husker jo ikke det heller, jeg, siden vi startet i september :D Kanskje lese gjennom regelverket en dag, så en blir påminnet om hva en kan og ikke kan, og hvilke øvelser som er med, hehehehe.

Siri hadde lovet å drille oss gjennom et D-program, så jeg både kunne se hvordan vi ligger an og få mer erfaring i å bli kommandert. Men så viste X'en så dårlig lineføring som hun kan ha, hun, og Siri fant ut at hun skulle dele noen tips med meg - og det er jeg veldig takknemlig for! Jeg har irritert meg grønn over den begredelige lineføringen vi har vist på konkurransene i år, og vil meget gjerne gjøre den bedre.
Jeg har hele tiden vært overbevist om at X'en jobber best om hun kommer rett fra buret/bilen, at hun da er høy og mer på. Men samtidig viser hun at hun går seg opp etter hvert i kommanderingen, så kanskje jeg faktisk skal varme henne opp mer før vi starter?
Hun har også veldig god kontakt før vi starter, sitter og ser på meg med god kontakt - men detter ut med en gang. Noen ganger detter hun ut allerede når dommer sier "fremad marsj", noen ganger tar hun dommer på ordet og begynner å gå, og noen ganger detter hun ut rett etter at jeg har sagt "på plass" og begynt å gå. Så Siri hjalp meg å pirke på selve starten, de første stegene. Belønne om hun holder kontakten, avbryte når hun detter ut - og i dag var det jo sååå mye spennende å se på, siden vi var på nytt sted med nye folk, og stadig vekk noe å la seg distrahere av. Så det er smertelig tydelig at vi må trene mer på dette. Jeg har vært sløv med å pirke på dette.
Men X'en er jo rar, da. Eller veldig smart, alt ettersom. For etter å ha fokusert på å belønne for kontakt gjennom de første stegene, tenkte vi å pushe henne litt på lengden. Men den som begynner å sige og stopper opp etter et par steg, det var X'en. Skulle en ikke få pølse på det tidspunktet, kanskje? Hun lærer av og til skremmende fort... Jaja, vi fikk avsluttet med en noe lengre etappe hvor hun holdt kontakten og jeg fikk belønnet det.
Så, lekse framover er å pirke mye mer på startene, og ikke som nå la det skure og anta at hun sjekker innom meg av og til, kremt kremt... Og aldri glemme å belønne kontakt, jobbe mer med at hun må holde kontakten selv om det er distraherende forstyrrelser rundt. Og det betyr at jeg må bli flinkere til å oppsøke forstyrrelser og fellestreninger, ikke bare trene for oss selv alene på en parkeringsplass.

Etter en pause i bilen, guidet Siri oss gjennom resten av D-programmet, hvor vi altså åpenbart hoppet over forangående i line.
På dekk under marsj ble hun på første forsøk stående - what? Det har hun da aldri gjort før - enten legger hun seg, eller så blir hun med meg videre. Men ni av ti ganger legger hun seg. Så jeg kaller det en minor brain fart, og tenker ikke så mye over det framover.
Innkallingen, der kan jeg ikke annet enn å være veldig fornøyd - selv om innkallingen foregikk på ny og fremmed bane med maaaassse spennende lukter, avsluttet hun fint rundt meg. Jeg har jo sett en tendens til at hun "bare skal" et eller annet der bak meg, men nå følte jeg selv at hun rundet meg så godt hun kunne og satte seg ganske pronte ned. Flink jente, kanskje det hjalp å trene på det, gitt?
Apporten, der gjorde hun sin beste apport på veldig lenge - tjuvstartet ikke, løp fint ut på kommando, grep, og bevegde seg direkte inn mot meg igjen i et relativt greit tempo, men trengte litt pep talk fra meg for å komme helt inn. Som Siri sa, så nuller jeg på stevne om jeg flytter på meg. Men dette er første gang hun har valgt å returnere til meg uten å tenke seg om først eller nøle, så jeg tenker at hun begynner å fatte poenget, jeg. Jaggu ser det ut til at trening funker på denne øvelsen også!

Og nå skal vel noen komme her og påstå at hun hadde lært seg forangående om jeg hadde trent på det også...

Til slutt var det hinderet, og siden det fungerte så bra på begynnelsen av økta gikk det bare bæsj nå. Hoppet ikke fram på første kommando, forsøkte stadig å løpe tilbake ved siden av hinderet. Det ble en del repetisjoner, hvor jeg fikk fine innspill fra Siri og Jeanette til posisjonering, valg av kommando, belønningstiming og andre ting jeg kan tenke på med hinderet. Jeg er veldig takknemlig for tips og råd, tusen takk!

Avslutningsvis forsøkte jeg meg på en budføring, men nææææh, det hadde vi ikke skjønt i dag. Men hah, jeg skjønte hvorfor X'en ikke skjønte, jeg! For i det øyeblikket jeg gikk fram til figurantmannen og ga ham en godbit, da kunne X'en beine fort fram til ham og tilbake til meg igjen, hun. Djeezes, det kan du vel gjøre uten at jeg fôrer figuranten først?
Jaja, får trene på det framover, da, få hunden til å tro at jeg gir figurant mat uten at det faktisk skjer.

Og tro nå ikke at dagens treningssprell var over der, for nå forflyttet vi oss til et mer egnet sted og dro fram gunner'n! :D
Fire hunder skulle trene på dekk med skudd, og vi startet med en og en.
På det første skuddet fikk X'en bare snuse rundt i gresset og være på tur, deretter la jeg henne i dekk og sto inntil henne før det andre skuddet kom. Det er ingen biggie for henne, men vi skynder oss sakte så vi er sikre på at det ikke plutselig blir ubehagelig.
Jeg fikk også leke med pistolen, og skjøt for to av hundene som lå i fem minutters dekk med fire skudd. Jeg er en ekte cowboy, ass! Gjemt bak en diger sagflishaug med hørselsvern og "skarpladet" våpen, kødd ikke med en Bøe! :D :D :D
Vi forsøkte oss ikke på full dek med X'en, men det ble vel fire skudd med 30 sekunders mellomrom, hvor jeg belønnet jevnt og trutt og sto på varierende fem til ti meters avstand, om jeg skal anslå med en klype salt. Flinke jenta mi, hun leet knapt på det nærmeste øret når det smalt - og jeg må få legge til at det var lerdueskyting som bakgrunnsstøy for denne treningsøkta, så de fikk testet seg. Men hun besto med glans og pluss i margen. Som Siri sa, så virker hun rett og slett litt døv! Jeg tror ikke det skal bli noe vanskelig å lære henne dette, og tviler på at det blir noe problem når vi en dag trenger det i konkurransesammenheng.

Nå er vi bra slitne begge to, det tar på å tenke, lære, være sosiale og tilbringe syv timer i frisk luft og sol. X'en snorker så det durer her på stuegulvet, og jeg kunne vel tenkt meg det samme. Men neida, jeg må komme meg ned i kjelleren og få vasket et rom om jeg skal kunne begynne å male det i morgen. Det er et tøft liv...

Tusen takk for en fin trening i dag!

Mat og maling

I dag ble jeg forhåpentligvis ferdig med en drittoppgave det er godt å skulle få krysse av på lista. Det å få malt veggene på vaskerommet er et skikkelig pirkete og møysommelig arbeid. Det er så mange rør, ledninger, brytere og dingser på veggen som en må pirke og bruke stø hånd ved. Og da tar det lang tid å bli ferdig. I dag begynte jeg på strøk nummer to med maling (over et malingstrøk og grunning), og det tok meg godt over fem timer - rommet er ikke sååå stort. Syv-åtte kvadrat, kanskje. Men, det er for så vidt greit å starte med vanskelige ting, for da blir jo de neste oppgavene som en lek, ikke sant?
Det har nok ikke blitt like pent og rent som det burde, jeg har ikke klart å male uten å komme borti noen av alle de tingene jeg skal male rundt og innimellom, men det får bare være som det er. Det er et vaskerom, det er ikke stua mi eller mottagelsessalen til Kongen.
Neste punkt på lista er å male taket, men jeg brukte mer maling enn forventet på andre strøk, og må derfor kjøpe mer maling før jeg går på den delen. Jeg har maling til gulvet, men jeg vil ta det sist i fall det drypper fra taket, så da får arbeidet i det rommet hvile i helga. Det er jo mulig jeg finner slurvefelt når det har tørket, slik at jeg må lappe litt i morgen.

Så, siden jeg ikke kommer videre i vaskerommet med det første, skal jeg i morgen begynne på rom nummer to. Der skal fryseboksen stå, også det en relativt stor og tung sak, så greit å få unna malingen der også.
Det første jeg må gjøre er å vaske det ned, og det er vel ikke lurt å male noe før til mandag, så en er helt sikker på at det tørt først.

Det betyr med andre ord at jeg i morgen kan få en dag med litt hvile og X'en kan få stå i sentrum, og det skal bli deilig etter to slitsomme dager i flyttingens tegn.

Gårsdagen startet med veterinærtime i Oslo (ingen dramatikk, slapp av!), og jeg kom samtidig på at jeg bør sjekke ut hva slags veterinærtilbud som finnes i mitt nye nabolag og få noen anbefalinger fra faste travere.
Siden jeg likevel var i Oslo, dro jeg til huset på Bjørndal for å få pakket noen esker og spist litt ordentlig mat - det vil si mat som ikke er laget ved hjelp av vannkoker :D Nå har jeg pakket ned alt av kjøkkenutstyr også, så det endte jo med en big one. Men hey, det er mat i sånt også, mer mat enn i nudler. Og det ga mat til flere måltider utover dagen. Jammen godt jeg ikke er kresen når jeg først har matlyst, og kan ha et fleksibelt kosthold i perioder som dette. Selv om jeg har skikkelig lyst på ovnsbakt laks og fløtegratinerte poteter med god saus og halvkokte gulrøtter til. Eller hjemmelaget lasagne med hvitløksbaguetter og salat til. Jeg kunne tenke meg to brødskiver med kokt egg og annet godt pålegg på. Jeg vil lage lapskaus med godt kjøtt og masse rotsaker i. Jeg vil ha taco foran TV'en mens jeg ser Nytt på Nytt og Senkveld med Thomas & Harald. Jeg har lyst på grøt. Jeg sikler etter nystekte brownies. Eller skillingsboller.
Jeg er litt lei av knekkebrød og rett i koppen-middager...

Men, det kommer ikke hvitevarer i hus før malingen i kjelleren er overstått. Ting pakket i esker og sekker skulle egentlig blitt transportert hit i morgen, men jeg har utsatt de planene fordi det ligger så mye is foran rekka. Det er ikke så lurt å balansere banankasser med knuselige ting på holke, både for innhold og bærers helses skyld. Så familien er permittert i morgen, med ny oppmøtetid palmesøndag. Så håper jeg isen har gått til da.

Og på hundefronten? Tja, jeg hadde masse ambisjoner for dagen i dag, men det var før jeg så hvor lang tid malingen tok og jeg brukte all energi på det. Men i morgen skal vi få gjort noe mer enn bare å gå tur, som det har blitt disse dagene. Både spor og LP hadde vært bra, kjenner jeg.
X'en ser ut til å trives godt her, og jeg synes hun bjeffer mye mindre enn hun gjorde den første helga. Så hun er nok i ferd med å bli vant til omgivelsene.
Jeg har forresten sett en annen berner på feltet, men ikke fått huket tak i folka og spurt HvemHvaHvor. Men det ser ut til å være en voksen tispe. Ellers er det mye hunder her, jeg har sikkert sett ti-tolv forskjellige hittil, og i skrivende stund ser jeg en samojed jeg ikke har oppdaget før. Men det er jo innmari fint å bo her med hund, så jeg skjønner det godt. Bare litt overgang fra Bjørndal, hvor jeg tror vi var de eneste i borettslaget som hadde hund! Men så står det jo også i ordensreglene her at en må søke før en får ha en tredje hund - "alle andre" steder må en jo søke før den første hunden. Bare jeg får lov til å sette opp gjerde utover våren også, så tror jeg at jeg, X'en og en ny firbeint skal få det bra her.
For ja, planen er veldig klar om å få en ny firbeint hit i løpet av året. Om den ikke skulle bli hjemmelaget, har jeg lagt ut noen følere og antenner her og der, snuser på interessante kombinasjoner og titter til og med på en annen rase enn berner!

Bruksbernersesongen er i gang

Jeg hadde rett i sist blogg, i går var en slik dag hvor jeg fikk gjort en hel del - deilig å kjenne at kropp og hode samarbeider og fungerer, og at en har energi nok til å få litt ut av dagen.
Jeg fikk besøk av Miriam, som hjalp meg med noe av det akk så kjedelige men likevel nødvendige pirkearbeidet jeg har kommet til i kjelleren. Det er så mye rør, ledninger, stikkontakter, brytere og slikt på veggene (og i taket, når vi kommer dit...) i vaskerommet, så det tar tid å få malt skikkelig. Å rulle over de store flatene var gjort på en-to-tre, men pirking med pensel er mer møysommelig. Og da er det kjekt å være to, som kan skravle seg gjennom arbeidet. Så ble jeg i hvert fall ferdig med grunningen, og kom noe videre på malingen (jadda, en gjør flere ting parallelt, er det så nøye?).
Miriam hadde med seg Josie, så vi fikk en fin tur med de firbeinte i sola, og jeg så allerede at det har smeltet en del snø siden min eksperimentelle tur om mandag. Nå gjorde vi det enkelt, og gikk rett fram, snudde når føret ble for dårlig og gikk hjem igjen, så slapp jeg å rote meg bort. Men en halvannen times tur og masse moro for jentene var ikke så verst.

På kvelden var det nok en kurskveld, men en må jo ha mat i magen, så vi stakk innom Den Gylne Måke på Jessheim, for det har jeg nemlig lært at en gjør før hundetrening når en bor i Gardermommebyen ;) (Intern-alert).

Selve kurskvelden var vel ikke akkurat av de bedre vi har hatt, det var ingen god dag for X'en.
Vi begynte med forangående i line, og det er smertelig tydelig at hun har nadaniks forståelse for øvelsen, med mindre det er meget synlig påvirkning som lokker i andre enden. Jeg har ikke tenkt å bortforklare det i det hele tatt - vi har ikke hatt tid til å trene på den øvelsen i det hele tatt den siste uka, og da går det sånn. Så jeg behøver ikke akkurat å forvente at hun plutselig skjønner den av seg selv. Egentlig synes jeg det er en dritkjedelig øvelse å trene på også, så motivasjonen for å gjøre det er jo ikke akkurat blomstrende... Jeg må ta meg sammen, rett og slett.
Deretter forsøkte vi oss på budføring, men etter at X'en tre ganger på rad hadde skjenet ut på vei mot figuranten for å lukte i snøen og være susehode langs kanten, hev jeg henne i bilen.
Når hun fikk komme ut igjen, var det tid for apporten. Den begynner å ligne en hel øvelse, og det er kjempemoro! Det svakeste momentet er det å få henne helt inn til meg igjen, men hun kommer i hvert fall til meg, så får utgangsposisjonen hjernevaskes inn. Vi skal også begynne å pirke på farta hennes, slik at hun holder høyt tempo tilbake til meg. Jeg fikk noen tips til hvordan jeg kan gjøre det, så vi fortsetter å øve. Apporten synes jeg er morsom å trene på, og den kan varieres så veldig - det er mange momenter, de kan pirkes og innøves på mange måter, og en kan bruke en flik av stuegulvet eller en hel grusbane. Jeg simpelthen digger å ta fram bukken og jobbe med den med X'en. Kanskje derfor vi har så fin framgang på øvelsen også???
Vi tøyset oss litt gjennom dekk under marsj, lineføring og avstandskommando, bare for å holde de øvelsene ved like.
For å gi X'en en ny sjanse, forflyttet vi oss og la opp til ny budføring annet steds. Og denne var helt ypperlig, så da er jeg fornøyd, og vi ga oss med den ene, gode.
Avslutningsvis var det som vanlig fellesdekk, og denne gangen ble det fire minutter i skjul, og deretter to minutter med synlig fører. I løpet av de to siste minuttene ble det et par ekstra forstyrrelser, hvor den ene instruktøren "mistet" en ball rett foran hundene. Nå er X'en i utgangspunktet alt annet enn balloman, men det er klart hun er nysgjerrig og gjerne løper etter noe som kastes. Men hun lå rolig med kroppen - mens hodet gikk opp og ned i takt med ballen som spratt :D Da fikk hun masse ros og belønning, flinke jenta!
Hmm... Jeg satt igjen med et inntrykk av at det var en dårlig treningsøkt, men vi har jo gjort mye bra også i går kveld. Det er vel den evinnelige forangående i line som irriterer og plager meg, og som ga en dårlig start på kvelden, også er det det jeg husker best etterpå.

I dag har vært en dag i malingens tegn, hvor jeg forbannet meg på at NUH skulle jeg bli ferdig med det første strøket med maling på veggene. Det tok over tre timer med pirkepenselen, men nå er det gjort - og ekstra belysning fra arbeidslampa avslørte flere flekker jeg hadde oversett tidligere, så det er viktig å ha godt lys når en maler.
Og i helga må jeg til igjen med strøk nummer to... Men det er forhåpentligvis det siste strøket. Så er det bare tak og gulv igjen. Og alt det andre :D Det siste strøket skal jeg også være mer nøye med, sørge for at alt blir gjort med en gang for å unngå skjøter og slikt. Men nå har jeg alt jeg trenger av utstyr, for strøk en har jeg måttet prøve meg fram og kjøpe ting etter behov. Vel, jeg trenger et nytt spann med maling, men det skal jeg få skaffet før jeg går i gang med det andre strøket.

Da malearbeidet var ferdig, belønnet jeg meg med superpakke fra mamma - masse fine ting hun har sendt i påskepakke til meg, snille mamma. Jeg hadde "bestilt" hjemmeheklede grytekluter og pynteputetrekk med farger og mønster jeg likte, og nå er det ferdig. Og det ble så fiiiint! Jeg skal få kjøpt putefyll, så kan jeg ta bilder og vise fram her. Jeg fikk også arve en bunke interiørblader mamma var ferdig å lese, så kan jeg finne inspirasjon til lure og fine ting å gjøre i nyhuset. Og enda var det flere fine saker fra mamma'n min, noen ganger er det litt godt å bli litt bortskjemt, altså...

I dag har jeg også klart å koble meg opp på nettet som ble installert i går, så behøver jeg ikke å snylte på andre lenger. Og det kom en mann og skrude opp ufo'en på veggen, så kan den jo stå og skinne til jeg får hentet TV'en fra Oslo.
Mannen var forresten en morsom fyr, han ba meg slippe ut X'en og brukte så mye tid på å kose og leke med henne. Hun er jo nysgjerrig, og han inviterte henne til å sjekke alle tingene han tok ut av esken. Hun fikk forsøke å bære ting (hun bar metallrør så det klang), de hadde drakamp om plast, og han moret seg med å se henne makulere en mindre pappeske. Det er riktig så koselig å få besøk, synes X'en, når det blir både kos og moro ut av det.

Dagen ble avsluttet med to spor - det er deilig at en kan kjøre ut klokka syv på kvelden og fremdeles ha nok dagslys til å gjøre noe fornuftig. Nå var dette helt i grenseland for en fører som er litt mørkeredd, men det blir jo bare lysere framover, så vi liker trenden!
Vi kjørte til et område jeg visste var blitt bart nok til å legge litt spor, om en ikke de lengste og største.
På det første sporet ble det cirka 60 meter, med vinkel etter 40 og pinne på den første strekken. 20 minutters liggetid. Et kort spor, men det inneholdt to moment jeg ville teste om X'en husket fra i fjor - hos pappa fikk jeg med jordesporet sjekket at hun faktisk husket hvordan en bruker nesa. En må jo få kartlagt status før en starter treningen etter så lang pause.
X'en var ganske høy og fant egentlig ikke sporet når jeg ba henne søke det opp på et par meters avstand, men jeg vet det er MYE elg i området (det har vært det flere ganger når jeg har kjørt forbi, og jeg så mye elgbæsj i området), så mulig det var mer spennende. Men da jeg tok henne bort til fertgropa, var hun rett på sporet og gikk målbevisst og radig unna - og rimelig fin i sporkjernen også. Hun så ut til å gå over pinnen, så der holdt jeg henne bevisst igjen - det fungerte for å lære henne å plukke pinner i fjor, så da velger jeg å gjøre det i år også for å minne henne på at en kan plukke ting i sporet. Hun fant pinnen, plukket den OG snudde for å komme tilbake til meg med den! Herregud som jeg digger den hunden! Hvor gøy er ikke det, når ting fungerer! Ah, et sekund av lykke der i skogen - og jeg hadde ikke en eneste godbit i lomma å belønne med :( Men vi lekte med pinnen og jeg roste verbalt i bøtter og spann, før hun fikk fortsette på sporet, og jeg tror hun egentlig synes det er vel så stas å få spore videre. Hun har aldri forsøkt å avlevere pinner i sporet før, så det er euforisk å se hvordan hun nå skjønte det og gjorde det - jeg tenker vinterens apporttrening bærer frukter i sporet også, jeg.
Vinkelen tok hun kjapt og fint, egentlig underlig med tanke på at vinkler kunne være litt vanskelig da vi avsluttet sesongen i fjor. Men jeg klager ikke, og hun fikk kjapt belønning for vinkelen også da hun fant kattemat i slutten. Mulig hun hadde den i nesa, og det lettet vinkelen, men hun sporet i hvert fall dypt og gikk som jeg vil helt til mål.

Så la jeg et nytt spor, som ble 40 meter langt, og tre pinner ganske tett underveis. Ingen vinkler, og bare fem minutters liggetid, for det begynte å bli mørkt, og jeg "så" elger overalt...
Jeg hadde merket hvor pinnene lå, men de to første trengte jeg ikke å holde noe igjen, og hun plukket de fint. Den første snudde hun på seg for å avlevere, den andre bar hun med seg videre i sporet før jeg så at hun hadde funnet den. Men, det er suverent at hun plukket uten påvirkning fra meg (utover at jeg sparket der jeg la de, selvfølgelig).
Den tredje pinnen duret hun rett over, så der holdt jeg henne igjen for at hun skulle finne den. Men da hadde hun fått kattematen i nesa, og sto og nøt overværet. Jeg holdt og holdt igjen, tenkte at den pinnen skal du for pokker plukke, og tenkte til slutt at ja vel, da viser jeg den til henne, så hun skjønner poenget. Men jeg fant ikke pinnen igjen, jeg... Så mye for å merke, ja... Jaja, det var sikkert ikke så lurt å legge pinne og mat så nærme, pinnen blir utkonkurrert, da husker jeg det neste gang. X'en fant i hvert fall slutten, og jeg er veldig fornøyd med disse to sporene så tidlig i sesongen. Hun vil, vil, vil, og hun kan, kan, kan.