Foenix og jeg har vært en tur i Letohallen i dag, og det var skrekkelig morsomt! Det ble virkelig valpeshow, med trykk på show.
Dette er fjerde året at dobermannklubben arrangerer romjulsutstillingen, og jeg har hatt det som en tradisjon hvert år hittil - riktignok var jeg ringsekretær og ikke utstiller i fjor, men det har likevel blitt en god vane at året ebbes ut i Letohallen. I år bor jeg jo så nærme en kan komme uten å campere i den store lysbelagte rundkjøringen, og når valpene til alt overmål ikke hadde oppmøte før halv elleve ble jo dette en riktig så behagelig utstillingsdag!
Jeg synes selv Foenix er inne i en lang bein, lange ører som kan knytes foran nesa, fæl krøllete pels og vakrest innvendig-fase. Men jeg synes også det er viktig at hun får den treningen som valpeshow kan være. Valper er uansett i så hyppig utvikling at den de er når påmeldingsfristen går ut er ikke den samme en tar med inn i ringen fem uker etterpå.
Siden vi hadde så god tid i dag, valgte jeg å bade Foenix på morgenen. Likevel trengte jeg ikke å stå opp før åtte - deilig! Og enda er det de som mener at jeg bor usentralt... Hehehe!
16 bernervalper var påmeldt i dag, og på forhånd hadde jeg håpet på noen konkurrenter i Foenix' klasse for å kunne sammenligne hennes utvikling med de andre - på de to foregående valpeshowene har hun jo vært alene i klassen sin. Så jeg måtte flire da jeg åpnet katalogen og så at det var intet mindre enn ni påmeldte i eldste tispeklasse. Foenix ble seks måneder på julaften, så hun var den yngste - og de åtte andre hadde klumpet seg i alderen åtte og en halv til ni måneder gamle. Det skjer mye på den tiden, altså! Jeg så det på de yngste valpene også satt opp mot Foenix - en ser det ikke så godt selv på hundene en bor med, men de gror fort!
Syv av ni møtte, og vi hadde siste startnummer, så det ble litt å vente i ringen for Foenix. Men hun er så tålmodig og kontaktsøkende, hun er veldig flink til å slappe av når det ikke skjer noe, og er av den grunn behagelig å ha med seg på ting. Litt overstadig nysgjerrig, men det skal en vel få temmet litt.
Så ble det vår tur, og jeg synes hun var flink foran dommerbordet - dommermannen fikk sjekket tenner og gått over henne, og alt er rett og slett ganske kult når en er en Foenix.
Kulest ble det når vi skulle springe fram og tilbake... Tre forsøk fikk vi på å få vist litt bevegelser, men enten skulle hun leke kenguru, eller så skulle hun snuse på alle flekker og godbiter som lå i ringen. Det ble veldig moro å være Foenix da... Skylden legger jeg ene og alene på meg selv - hun har ikke fått noen bra turer de siste dagene på grunn av glatta, så det har vært begrenset til korte lufteturer i bånd for ikke å risikere skader på både meg og hundene. Så det er klart hun har samlet opp litt energi selv om jeg har forsøkt å aktivisere de mentalt innendørs - nå fikk hun endelig lov til å løpe på, og da ble det ikke veldig ryddig og fint trav - og jeg vet jo at hun egentlig beveger seg godt. Jaja, da får vi ha annerledes oppkjøring til neste valpeshow. Understimulert valp koker over i utstillingsringen, ferskt jungelordtak fra Sessvollmoen...
Dommer hadde som sagt syv ekvipasjer i ringen, og da han var ferdig med å diktere vår kritikk ba han meg bli stående - så jeg trodde at vi ble sendt ut på grunn av oppførselen. Han sendte ut en annen valp i en tidligere klasse uten plassering, uten at jeg vet hvorfor, men jeg oppfattet i hvert fall at dommeren var streng og ikke redd for å hive ut det han ikke likte. Men så plukket dommeren ut de fire som skulle plasseres, og når han fikk stablet og sortert ekvipasjene, sto lille Foenix og moi på en andreplass! Stilig! Dessverre - hehehe - ville han se oss fire en runde før han endelig plasserte, og siden Foenix ikke akkurat travet (men det ser ut som om hun kan følge spor i stor fart, der hun jumpet med nesa klistret i bakken) åkte vi rett ned på fjerdeplassen - men jeg er fornøyd lell! Eksteriørt sett likte dommer henne kjempegodt, hun klarte å hevde seg blant alle nesten-juniorene, og bare vi får litt oppdragelse og oppførsel i ringen vil hun bli en riktig så morsom valp å stille. Hun trives så godt både i og utenfor ringen - så nysgjerrig, tillitsfull, våken, kvikk og sosial - men også så flink til å stå som vi har trent på, fremmedes tafsing er bare stas, og vanligvis traver hun ganske fint også - vi trente litt i ringen da rasen var ferdigbedømt, og da hadde hun nok fått inhalert en del inntrykk og roet ned energinivået sitt, så da kunne hun faktisk trave skikkelig hele veien.
I kritikken står det - blant mange lovord - at hunden trenger mer ringtrening og en bedre handler. Mer ringtrening skal hun få, det er mange valpeshow framover. Men jeg bytter nok ikke ut handleren helt enda :D
31. desember 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Valpeshowet i Letohallen var første og siste sjanse til å stille Aredhel i klasse 4-6 mnd, men det ble litt for usentralt for oss å bruke tre dagers reise på det. Med romjulsstormene friskt i minne fristet ikke fjellovergangene heller. Men etter din beskrivelse kunne det vært gøy å ha vært der, for da hadde vi vært to om showet. Småfrøkna mi er heller ikke nye nedpå når jeg setter opp farten bittelitt. Proposjoner og pelsbeskrivelse høres kjent ut, men så er det vel bare tre-fire uker som skiller valpene våre. Aredhel ser vel ut i dag som Foenix var da du meldte på. Godt nytt år. Vi møtes før eller siden skjerpet i en utstillingsring.
SvarSlettHun er et herlig bekjentskap den lille frøkna,både glad og pen nemlig :-)
SvarSlett