Jaja, å snakke om været er vel også typisk norsk...
I går dømte jeg valpeshow, og det er alltid like trivelig. Det går mye tid til å forberede seg ved å lese rasehistorie og studere rasestandarder, men du verden så lærerikt - og noe jeg synes er oppriktig morsomt og givende.
Arrangør var Australske Gjeterhunder Norge, og jeg fikk en skikkelig fin blomsterbukett i gave, og ei bok om oppdrett jeg har hørt mye godt om - gleder meg til å lese den på sengekanten.
I dag arrangerte Norsk Berner Sennenhundklubb avdeling Oslo og omegn sitt tradisjonelle matchshow og uoffisielle LP-stevne. Jeg hadde meldt på begge jentene i begge deler, og det kom mye godt ut av det.
Foenix ble påmeldt i klasse 1 først og fremst for å støtte avdelingen, for å få en liten status quo-sjekk, og for å teste hvordan X'en ville reagere - om sjalusien ved å se meg i ringen med Foenix ville trigge motivasjonen. Det er en strategi som er greit å sjekke for når begge er konkurranseklare.
For Foenix er ikke konkurranseklar, men vi fikk mye ut av dagens stevne likevel. Til tross for 25 poeng og syv nuller :)
Ti i tannvisning, og jeg er glad for at hun har lært seg å sitte rolig og ikke løpe/hoppe dommeren i møte.
Fellesdekken - hun la seg kjapt, og lå vakkert i cirka ett minutt, før hun løp til meg glad og fornøyd over å ha vært så flink så lenge. 0
I lineføringen ble det for mye variabel posisjon og litt for mye tur, hun har rett og slett ikke god nok forståelse for posisjon og øvelsen. Men hadde hun gått tur, hadde hun gått i lenkas lengde stramt foran meg, så noe har hun skjønt. Hun forsøkte, hun har en viss forståelse, hun søkte kontakt flere ganger, hun fulgte meg i slakk line hele veien inkludert vendinger, og viste gode takter for at hun skjønner at hun må være på min venstre side - dette er hunden som i fjor syntes lineføring/fri ved foten var best hoppende bakover foran meg for å opprettholde kontakten. Hun spiste ikke gress, hun gikk riktig vei, hun var et eller annet sted til venstre for meg, og har en viss følelse - kjekt å se når jeg tvinges til å legge bort godbitene. Og det må jeg fortsette med, slik at hun lærer seg å følge MEG, og ikke maten. 0
Dekk fra holdt kunne blitt bra, og hun hadde en penere innmarsj nå som lenka var av - men rett før jeg skal gjøre holdt glemmer hun seg bort og hopper foran meg, jeg hoier ut et "øyh!" og får henne inn til meg igjen, får henne i sitt og deretter i dekk, går fra, og i det jeg går forbi henne tilbake blir hun med meg - så hun må få større toleranse på at jeg beveger meg fra henne bakover. 0
Innkalling - hun kommer før dommer ber meg kommandere, det er vanskelig å bli sittende når det er så fryktelig morsomt å komme løpende i fulle farta! Vi har jobbet mye med sitt og bli uten innkallingen, nettopp for at sitten skal være stas i seg selv. Jeg skal eksperimentere med ekstern belønning bak henne på dekk og bli/sitt og bli, for å se om det kan gi henne lavere sug mot meg. Hun ligger lett tre og fire minutter med bare et par godbitbelønninger underveis, så vi er ikke langt unna. Hun har til og med vært med i fellessitt på trening, hvor hun også sitter i et par minutter for bare et par godbiter. Men for å fade de bort må jeg kanskje ha de bak henne, så hun virkelig skjønner fordelen ved å bli? Verdt et forsøk. 0
Stå under marsj har vi trent på én økt, men jeg testet - grei innmarsj, stopper faktisk med bare noen steg ekstra (dog med MYE påvirkning fra meg), men blir med meg når jeg skal gå bak henne - igjen, hun må få økt toleranse for at jeg går fra henne bakover, hun er jo så nysgjerrig og lurer på hva jeg skal. 0
Hopp over hinder hadde jeg et håp om at hun skulle klare, for hun synes det er så moro - men hun har en tendens på trening til å løpe forbi første gang og hoppe de neste, så det er ikke en øvelse hun er sikker på enda. Så i dag løp hun også forbi, glad og fornøyd over å finne snarveien. Søta! Men en får ikke poeng for å være søt. 0
Avstand - jeg tror ikke vi har trent på det mer enn et par ganger, så når jeg sto foran henne og fektet med armene ble det fryktelig morsomt, og hun kom bort til meg for å leke... 0
Helhet - 5. Dommer valgte å belønne at hun har moro, at hun viser glede, og at det er glimtvis noe der, hehehe.
Det jeg er så fornøyd med, er at hun er så himla positiv og happy hele tiden, alt er moro, og hun bare elsker å være i ringen med meg. Jeg slet så lenge med X'en som ga meg finger'n og jogga ut av ringen om det passet henne bedre, som stakk om hun ikke syntes ting var morsomt eller enkelt. Det falt ikke Foenix inn at det var mulig å gå ut av ringen, selv om det var kjentfolk ringside - inkludert hennes firbeinte helt og turkompis Talli. Hun vil være hos meg, hun har så mye samarbeidslyst, hun har masse fart som vil komme til nytte på flere øvelser, hun var konsentrert om å forsøke å få til selv om hun ikke kan - og valgte ikke å gjøre noe annet når hun ikke skjønte hva hun skal, og hun driter i at hun gjør feil, for det var moro lell. Jeg liker den optimismen og lekenheten hennes, og jeg blir så blid av henne også - jeg fantes ikke nervøs i det hele tatt.
Vi skal fortsette å trene, og jeg skal ikke starte igjen med henne før hun faktisk kan programmet. Men det var likevel en fin sjekk, jeg fikk en del tilbakemelding via henne på hva vi må fokusere på framover. Og jeg ser det jeg har sagt lenge - hun vil bli en bedre konkurransehund enn mora, bare det tekniske faller på plass. Hun har mye mer å by på av seg selv, og er et herlig emne.
Taktikken med å trigge X'ens sjalusi fungerte, og hun var PÅ når vi skulle inn i klasse 2. Vi var eneste ekvipasje, så vi gikk for klasseseier! :D
Fellesdekk med skjult fører - lenge siden vi har trent på det med 100 prosent skjult fører, det har alltid vært et fotballnett eller et bilvindu å se gjennom, så nå måtte jeg stå i to laaaaange minutter uten å se et hårstrå av bikkja. Men hun er stødig og trygg på den øvelsen, jeg kan stole på henne - hun lå og lå og lå og lå. Det må jo ha vært rart for henne, som alltid trener fellesdekk med en diger hurv av andre ekvipasjer, at hun plutselig lå alene midt i en diger ring langt ute på ei gresslette. Men hun gjør det hun skal, fineste lille! 9 poeng, trekk for tregt neddekk.
Fri ved foten - her avslørte jeg at vi har neglisjert å holde øvelsen ved like, mye rust og slurv som gir dårlige vendinger, samt at hun falt tilbake til gamle uvaner med å stå i holdtene. Selv om det er kjedelig, må vi pirke mer på posisjon og presisjon. 6 poeng.
Dekk under marsj - hun kaster seg ikke akkurat i bakken her heller, men jeg er fornøyd ut fra hva hun normalt gjør. Hun har aldri hatt klaskedekk. Hun flyttet seg bakover da jeg gikk bak, det ga ytterligere poengtrekk. Det er ikke noe hun pleier å gjøre, tror jeg, jeg får sjekke - i det siste har vi jobbet utelukkende med dekkmomentet, og ikke hele øvelsen. 7 poeng.
Stå under marsj - litt dårlig reaksjon, og trekk for at jeg hadde mye kroppsspråk. Det var jeg ikke bevisst på en gang, så det skal jeg i hvert fall få bort! 6.5 poeng.
Fremadsending - ruta? Hva er ruta? Betyr det noe? Vi avsluttet med kappløp ut i ruta, så hun i hvert fall ble fortalt hva jeg forsøkte å formidle. 0.
Hinderet - det var på dette stevnet i fjor at X'en satset feil, landet på hinderet, fikk det over seg og fikk en spontan hinderskrekk, hvor hun faktisk stakk fra treningsplassen bare hinderet var der. Vi har hatt en lang, langsom og tålmodig vei tilbake, og jeg kunne omtrent gråte av glede da vi for første gang på et halvt år testet hinderet i konkurransesetting. Sist gang vi forsøkte fungerte det fint på trening, men hun blokkerte på stevne.
Da vi stilte oss foran hinderet, sa X'en HURRA og spratt over. Hun kom tilbake, og forsøkte to nye ganger å hoppe. Til slutt tok jeg henne i halsbåndet og fortalte henne tydelig at hun måtte vente. Jeg var spent på om det ville få fram noen ny uvilje eller protest (hun liker jo helst å gjøre ting hun tror hun har bestemt å gjøre selv, og ikke det hun blir fortalt, så hun må stadig lures og manipuleres). Men dommer gir klarsignal, jeg kommanderer, hun flyr over, lander ganske så skjevt, og jeg er pisseredd for at hun skal gå rundt siden det da er enklere - så jeg lener meg alt jeg kan mot venstre uten å løfte føttene for å signalisere til henne at jeg ønsker henne over hinderet, og hun hopper som bare det. Litt skurr i avslutningen der, men fy faen hun hoppet på stevne! Det har hun ikke gjort siden NKK Ålesund i fjor, så jeg er så fuckings GLAD! 7 poeng, og det kunne vært 70 for så glad jeg er.
Kontroll - hadde ikke helt kontroll, gitt. Det var en så fin øvelse, men det virker som om hun er lei av den, så vi må finne på noe lurt for å øke motivasjonen. Hun går fint ned i dekk, men sitte opp? Herlighet, jeg får se å bestemme meg for hva hun skal, får jeg. Hun gjør det hun skal etter hvert, men det krever to og fire og fem kommandoer fra dekk til sitt, og det blir ikke så mange poeng av sånt. Ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre, jeg får diskutere det med gode treningsvenner.
I helhet fikk vi 7, og til sammen ble det 111.5 poeng. Med åtte på de to nullene, ville vi vært oppe i 143.5 poeng, og med finpuss og rustfjerning her og der kan vi lukte på opprykk! Jeg har det overhode ikke travelt, jeg aner ikke en gang hvilke øvelser som er i klasse 3, og hun er snart syv år, så kanskje klasse 3 når hun blir 14? Men nå har vi meldt på vår offisielle klasse 2-debut! SHIT! Mål for 2014 - gullmerke?
Ja, så var det matchshow etter LP, hvor jeg fikk delta med to gjennomvåte hunder etter at det regnet gjennom hele LP-delen.
Jeg har faktisk ikke stilt X'en selv siden pinsetreffet i fjor - hun har bare vært stilt en håndfull ganger etter det, og da har Foenix også vært i åpen klasse, og jeg har latt handlerhjelp ta X'en, siden hun er enklere for fremmede å stille. Så det var veldig koselig å gå inn i ringen med X'en igjen. Hun vet jo nøyaktig hva hun skal, det er trygt og forutsigbart å stille henne, og hun er så voksen nå at hun finner ikke på noe tull. Beina stiller vi der og løpe gjør vi sånn, easy-peasy. Jeg er jo så glad i henne, det er en egen sjarm ved en voksen hund du kjenner ut og inn (selv om hun fremdeles kan overraske meg med nye vrier i lydigheten, men jeg er glad hun fremdeles har egenvilje og lekenhet der, og synes ting er moro).
Hun gikk videre i første runde, men i andre runde møtte vi ti og et halvt år gamle Dina, som imponerte dommer så mye at hun endte med å vinne hele matchshowet. Jeg håper jeg også kan få vise en ti år gammel X'en runde på runde i ringen i 2017! Men i dag ble det topp åtte for henne.
 |
| X'en og jeg i ringen for første gang på et år, slått ut i semifinalen av grand old ladies :) Foto: Elin Normannseth |
Foenix er ikke like enkel å stille, for hun har en tendens til å sprudle over, og har ikke samme tålmodighet, hun vil ha litt mer action, den der. Så jeg har tidvis slitt med å få fram et pent trav, når hun får kengurufnatt, og noen ganger er hun ei real kråke å få til å stå. Jeg var spent på om hun ville komme i utstillingsmodus etter mye moro og action i samme ring tidligere på dagen, men jeg er så fornøyd med hvordan hun oppførte seg i dag, etter en lengre utstillingspause for å røyte. Nå har hun røytet ned, og stilte for dagen uten pels. Men hun travet veldig bra det meste av tiden, og var tålmodig og flink til å stå rolig - og hun fikk prøvd seg mye i dag, for hun gikk helt til finalen! Der ble det en tredjeplass, bak Dina veteran og Othelia valp på fire måneder. Nudistprisen tok vi :D Veldig fornøyd med jenta mi i dag, som begynner å bli voksen både inni seg og utenpå. Hun har mange fine kvaliteter, og de forsvinner ikke med pelsen som falt av. Jeg liker henne så godt!
 |
| De fire finalistene - noen liker å posere for kamera! Foto: Elin Normannseth |
 |
| Endelig plassering av de fire. Foto: Elin Normannseth |
Premier i lange baner ble det med to så flinke og vakre jenter, og til alt overmål fikk vi også ekstrapremie for å være første påmeldte - det lønner seg å være ivrig i tjenesten! :D Tusen takk til dommere og arrangør for en trivelig dag!
Nå ligger jentene i fullt snorkemodus, og jeg er passe høy og inspirert etter dagen, har studert terminlista og lagt slagplan for videre LP-trening for begge to. En veldig fin helg! Prikken over i'en er at foten som har kranglet ikke gjorde vondt før jeg kom hjem og satte meg ned. For bare to måneder siden var jeg på krykker, og hadde vondt i foten før jeg var over parkeringsplassen om jeg skulle på utstilling. Mens nå sto jeg på føttene i hele går for å dømme, og i dag har jeg faktisk gått to lydighetsprogram, og stilt X'en og Foenix runde på runde på runde - uten at foten har sviktet under meg, hatt smerter eller på andre måter hemmet meg. ME LIKES! Den gjør vondt som et mareritt nå, og jeg frykter den blir verre i morgen etter en natts søvn så den stivner - men jeg har kommet gjennom helga, og det beviser at fysioterapien og strømbehandlingen virker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar