Retrospektivitet

Ja, jeg skjønner at det er en grunn til at jeg aldri har klart å fylle dagbøkene mine. Jeg er ikke veldig trofast mot dem. Men jeg nekter å ha dårlig samvittighet for en sjelden oppdatert blogg. Dette er et overskuddsprosjekt!

Og overskudd har det vært lite av i det siste. Jeg har i grunnen et veldig enspora liv, styrt rett mot eksamen. Jeg har hatt mappeeksamen. Leverte en i dag (mannsforskning), forrige mandag (natur og kultur: Forholdet mellom mennesker og dyr) og mandag før det igjen (queer teori). Altså tre påfølgende mandager har hatt eksamensinnleveringer. Gjett hva jeg har brukt helgene til...
Jeg har virkelig prioritert mannsforskning og queer teori, og har gjort mitt ytterste for å forstå pensum og levere en reflektert og analytisk eksamen. Har også klart å dra veksler på emnene - la de snakke sammen. Veldig interessant. Har gitt så mye, og vil gjerne ha litt igjen. Tiden vil vise hva sensorene mener... Det tredje emnet, hundeemnet, ble etter hvert veldig nedprioritert. Av mange grunner, ingen prioritert rekkefølge: Jeg ble veldig paff og overrasket da jeg ganske langt uti semesteret oppdaget at pensumlisten var på 1500 sider. Jeg har hørt at normert pensum skal være på 750 sider. Ble litt motløs over alt jeg måtte gjennom da. Emnet viste seg også ikke å være det jeg hadde forventet. Fikk ikke det jeg ønsket å lære, og dette var tross alt et emne jeg tok som et ekstraemne og overskuddsprosjekt. Jeg trenger det ikke, tok det av personlig interesse. Men det var altså ikke som forventet, faktisk ganske skuffende, og nok til at jeg nedprioriterte det. Har brukt minimal tid. Hvis jeg står, så er det ikke rettferdig mot de som jobber mye. Samtidig er det urettferdig med så mye pensum som jeg ikke kan få oversikt over. Jeg håper å stå for å få omgjort maksimalt stipend fra lånekassa, men er forberedt på det meste. Er vel også troendes til å konte om jeg stryker, og da ikke bare pga. lånekassa. Greit å vite at jeg kan gjøre en innsats og levere en ståeksamen, selv når motivasjon og interesse blir presset til minussiden... Helgen før innlevering var også årets begivnehet på Hamar - Norges største utstilling i Vikingskipet. Ble ikke akkurat sittende å lese pensum da, nei. Var ringsekretær lørdag og søndag, med masse sosialt og koselig på fredag og lørdag kveld. Man treffer venner fra hele landet, treffer nye mennesker, ser fantastisk vakre hunder (og ikke fullt så vakre hunder), lærer masse og blir ufatelig sliten. Det hjalp jo også på at jeg ble dårlig søndag morgen, og brukte søndagen på å fly til og fra do... Men jeg fikk gjort ringsekretærjobben min - nesten. Fikk dessverre en telefon på tirsdag om at jeg hadde glemt å la dommeren signere premielistene. I ørska glemte jeg det helt, så kopi av listene må sendes til Portugal. Flaut, men jeg kan ikke annet enn å skylde på feber og dårlig form. Straffen får være at jeg var dårlig denne helga også.

Begynner å komme i julestemning. Hans skal ha eksamen i morgen, og etter det skal vi vaske ned leiligheten, som har blitt nedprioritert i denne søde førjulstid (les: Eksamenstid). Så skal jeg (over)pynte til jul. Hans synes nok det blir for mye, jeg mener bare at leiligheten er for liten for min julestemning. Har kjøpt julestjerner i dag, for å komme litt i gang. Men snart kommer nisser, adventsstake, stearinslys og masse fin julekos. Vanligvis ser jeg for meg å ha pyntet til jul senere, men siden vi ikke er i leiligheten når det er jul, må vi jo ha jul her nå! Stusselig å komme tilbake til en naken leilighet på nyåret som ikke ser ut som jul, og jeg har så mye fin julepynt jeg liker. Så her starter jula ved advent. Men når (!) vi får eget hus vi skal være i hele jula, så drøyer jeg vel litt. Kanskje... Det er jo så koselig med jul! Snart må jeg skrive julekort. Og vi må handle julegaver. Mmmm... Julekos! I dag har jeg bare slappet av med julebrus, julemarsipan og julemusikk. Litt slaraffen innimellom eksamen må man ha.

Jeg ser at forrige gang jeg skrev var 11. oktober, og jeg akter ikke å gjenfortelle alt som har skjedd etter det. Det er ikke så mye å snakke om heller. Forhåpentligvis blir jeg litt raskere framover... Det er ikke et nyttårsforsett. Det er en utopisk ønskedrøm...