Det er dejlig å være norsk i Danmark!

Det var utstilling i Kongsberg i helga. Men, hvorfor nøye seg med det, når en heller kan dra til Danmark på utstilling?
Nordisk vinner ble arrangert i Herning, og dommer var den finske berneroppdretteren Satu Ylä-Mononen. Hun dømte berner på NKK Bjerke i slutten av juni, hvor X'en ble nummer to med CK i en stor juniorklasse. Og jeg synes jo titler er litt stas, så jeg fant ut at jeg måtte ta en tur ned og se om vi kunne være med og kjempe om den. Dessuten anså jeg det som en fin anledning til å få tittet på danske bernere, med tanke på at X'en kan trenge en partner på sikt.

Også Gro hadde meldt på, så vi kjørte i følge fra Sarpsborg ned til Göteborg. Og det ble rett og slett en drittur! Det regnet hele forbanna tiden, sikten var dårlig, det var lite gatelys og tidvis lurte jeg på hvilket felt jeg egentlig lå i, jeg prøvde innbitt å holde følge med Gro så også jeg skulle komme fram til ferga, og et stykke før Göteborg gikk jeg tom for spylervæske.
Men, vi kom oss til kaia med begge bilene, hundene fikk luftet seg, og den tre timer lange båtturen gikk smertefritt.
Med en ny forsyning av spylervæske var vi klar for den siste biten. Det regnet ikke så mye i Danmark, men det var derimot desto mer tåke - så det var ikke så mye enklere å kjøre der. I Sverige visste jeg jo at vi skulle til Göteborg, så verden gikk ikke under om bilen til Gro forsvant fra netthinnen. Men i Danmark var jeg helt lost, ante jo ikke hvor vi skulle, og vet enda ikke helt hvor vi har kjørt! :-) Jeg er ikke overstadig lykkelig for å følge GPS'er i andre biler. Ganske fascinerende, egentlig, å kjøre uten å vite hvor langt det er igjen, hvem retning en kjører i, eller hvor en har vært. Så jeg som av andre hadde fått i oppdrag å sjekke om det er lett å komme seg til Herning med tanke på verdensvinneren i 2010, kan egentlig bare si "vet ikke". Kjører en etter Gro, er det veldig lett, da. Og jeg kan bekrefte at Danmark er flatt, flatt, flatt. Det mest spennende på turen var vel å finne skilt med stedsnavn som jeg kjente igjen fra et LeeArmand-kull.
Øynene mine begynte å bli slitne og å sige sammen, så jeg hadde en aldri så liten diskusjon med meg selv om hvor riktig vel bevart jeg egentlig var og om det var verdt å bli så sliten for en utstilling. Klokken 13:00 dro jeg fra Oslo, og 01:00 var vi framme på motellet. En kjapp lufting og fõring, og deretter finne senga.

Jeg var ikke direkte fornøyd da klokka ringte syv, men en kommer seg jo opp av senga - motivasjonen er ganske sterk når det er snakk om utstilling. Og jeg blir litt glad i danskene som ikke begynner utstillingen før 10:00.

Gro fant noen gudsforlatte veier tvers over noen jorder, som vi kjørte på, men GPS'en hadde rett igjen, og fikk oss kjapt til messehallen.
Jeg var litt stresset over at jeg ikke hadde fått tak i danske kontanter enda (på båten hadde de nemlig bare svenske i minibanken - noe så utrolig teit!), og hadde laget meg noen blånne forklaringer jeg kunne bruke for parkeringsvakta. Men, de skulle ikke ha betalt!
Utstillingen er altså på et messeområde, med mange haller. I hall D var det seks ringer. Hver ring sto for seg selv - de var altså ikke koblet på en eller to sider med andre ringer. Det betydde god plass for å sitte på fire langsider. For ja, det var fire langsider. Ringene var store og firkantede, jeg kan ikke huske sist jeg fikk løpe i en så stor ring. Og alle sidene var lange - I was in love with the ring! Preccccciouuuussss...

Første oppgave på utstilling er selvfølgelig å få tak i en katalog, for å sjekke konkurransen. Nå kjenner ikke jeg så godt til danske juniortisper, men jeg skulle nå i hvert fall konstatere at den finske tispa som slo oss på Bjerke var der. Og det var hun ikke! Men, jeg visste minimalt om de 15 andre (!) som var i klassen til X'en, så jeg var ikke så mye lengre.
Neste oppgave ble å finne ny utstillingslenke, siden "noen" hadde kjedet seg i bilen og tygd på lenka sist vi var på utstilling... Det var mange stands, og mye å se på. Noe er selvfølgelig gammelt kjent, men det var også noe som var nytt og spennende. Men jeg fant bare én stands som solgte det jeg synes er utstillingslenker, så da ble i hvert fall valget ganske så enkelt. Ironisk nok skjønte ikke han som drev standen hva jeg sa, det er jo alltid jeg som ikke skjønner dansker!

Og dansk har jeg skikkelig problem med, særlig tall, men jeg hadde fått et intensivt språkkurs av en bekjent, og hadde pugget "træ hunder å fjærss" - 380, vårt startnummer.

Jeg lette og lette etter minibank, men fant ei. Det var to tidspunkt i løpet av dagen en kunne få stemplet pass og dyttet piller i hundene, og jeg hadde regnet med fram til at det ene tidspunktet var mens junior ble bedømt. Så da strenet jeg bort for å få med første veterinærtime. Men, der var det ingen betalingsmaskin... Krise, hva gjør jeg da? Jeg har ikke danske kontanter, de tar ikke kort, jeg finner ikke minibanken, og de er her i 20 minutter til.
Men så, Gudene var på min side i dag, dukker "Jaktlykke" opp, som jeg har skravlet litt med på nett. Hun har staby'en Amigo fra Britt Pinderud, og var på cert-jakt. Desperasjon legger all høflighet til side, og hun hadde penger jeg kunne få låne - snilleste damen! Så da kunne jeg betale 250 kroner for stempelet, og dytte i tablettene jeg hadde med hjemmefra. Det er nemlig ikke helt gratis å stille i Danmark - i tillegg til rabiesvaksine skal de altså også ha ormetabletter, både i Danmark og ved hjemkomst, og bare det kommer på en drøy tusenlapp. Det kan bli en dyr blåsløyfe...

I Danmark gis særdeles lovende, lovende og mindre lovende som premiegrad til valper - ganske brutalt for oss som er vant til kun plassering og ingen kvalitetsvurdering.

Champion bedømmes først av de voksne klassene, så pappa Ola var førstemann i ilden. Etter noen runder ble det en andreplass og excellent.
I juniorklasse fikk ingen excellent, så det ble ikke kåret noen nordisk juniorvinner der, og jeg ble vel heller ikke videre blåst av de jeg så...
I åpen klasse hannhund var det tre norske bernere påmeldt, og de besatte like godt de tre første plassene: Bernerdalen's Uno Amigo Bueno 1, Vebjørn Viking av Hiselfoss 2 og Augustus 3. Alle med excellent. Heia Norge!
Cert'et gikk til Amigo, mens beste hannhund ble vinneren av championklasse. Gratulerer til Ann-Kristin og Håvard!

Juniorklasse tispe, hvor unge håpefulle skulle være med.
Her deles excellent ut med en gang, hvis en skal ha det. Både X'en og jeg nøt å løpe i den store, fine ringen, og jeg følte at alt stemte i dag. Vi hadde morro, men ikke så morro at det ble for morro (som sist...), hun løp som en drøm og jeg følte jeg fikk vist henne godt. Så desto mer gledelig få excellent, på en dag hvor alt stemmer. Den sløyfa er forresten skikkelig bred og lilla, danskene gjør jo ingenting som oss... :-) Alle som fikk excellent eller very good fikk også et gavekort på hele 25 kroner, som kunne brukes i DKKs stand eller en del av de øvrige stands.
Deretter var det plassering, og ringsekretær kalte inn bra mange hunder - hadde virkelig kvaliteten vært så høy i denne klassen? Men så viste det seg at kun tre hadde fått excellent, derfor ble alle med very good (førstepremie) kalt inn også, for å kunne plassere en på fjerdeplass. Og siden jeg ikke er helt teit, skjønte jeg jo at X'en med sin excellent var garantert en plass blant de tre beste. Og siden jeg ikke er så innmari glad i andreplasser, tenkte jeg at her fikk det bære eller briste - en fikk gå for tredjeplass eller seier. Gro hadde jo allerede fått to andreplasser, og jeg orket ikke tanken på enda en andreplass for dette reisefølget...
Dommeren plukket oss tre med excellent fram, og tok med et par med very good, også løp vi. X'en hadde lavest startnummer av de med excellent, så vi løp først. Og jeg tenkte at her skal jeg pokker ta meg bli værende, jeg vil ikke bli nummer to. Vi løp flere runder, men jeg fikk viljen min - X'en og jeg forble på førsteplassen! Åh, så lettet jeg ble! Jeg hadde så veldig, veldig lyst på den tittelen... Flinkeste, vakreste, snilleste, godeste X'edyret, nå er hun også nordisk juniorvinner 2008!

Åpen klasse ble vunnet av X'ens tante Trulte. De to, og vinneren av unghundklasse tispe, ble kalt inn for å konkurrere om cert'et. Siden danske cert kun teller om hunden allerede har et championat i et annet land, trengte jo ikke vi dette cert'et, og jeg var i grunnen ikke veldig redd for at vi skulle være noen konkurranse for Trulte heller. Og Trulte fikk cert'et, så hun ble dansk og dermed også nordisk utstillingschampion - grattis!
I konkurransen om CACIBet møtte Trulte vinneren av championklassen. Her vant championtispa (som for øvrig også ble verdensvinner i juli).

Deretter var det konkurranse om BIR og BIM, og da begynte det å briste litt i den norske logikken. For de kalte inn de to CACIB-vinnerne og X'en! (Når jeg først skjønte hva tallene som ble ropt opp var - for "træ hunder å fjærss" høres veldig annerledes ut når det kommer fra en dansk munn enn når jeg prøver å si det selv...) Eh, ja vel? X'en ble slått av Trulte, Trulte ble slått av championen - men likevel skal jeg være med og konkurrere om best i rasen? Jeg kan på en måte forstå logikkens plattform - X'en var som junior ikke kvalifisert til å konkurrere om CACIB, så hun skal derfor nå få lov til å være med og konkurrere om beste tispe og BIR/BIM. I teorien kan hun jo være bedre enn den som fikk CACIB'et. Og om jeg forsto reglene rett, skal også veteraner med excellent være med i denne runden - heller ikke de konkurrerer om CACIB. Men så lenge X'en allerede er slått av to andre tisper, er det jo helt ulogisk i praksis. Så der kan godt DKK ta en logisk konsekvensutredning av eget regelverk... Dette er jo en konsekvens av at de ikke har noen vinnerklasse eller BHK/BTK - hvem som potensielt kan bli BIR blir så mange, men det blir vanskelig å sette det ut i praksis uten at det virker rart.
En føler seg jo litt smådum, alle må jo skjønne at vi ikke kan vinne - ellers kan en jo sette spørsmålstegn ved dommeren, som jo bestemte at vi ikke var best for type to minutter siden. Men, jeg vil jo ikke vise bort X'en heller, så vi løper og står så godt vi kan vi, men jeg er ikke direkte overrasket når BIR og BIM går til de to championene. :-D Føler meg litt til overs, bare. Så jeg tusler ut av ringen, men kalles inn igjen av ringsekretær for å få nordisk vinner-rosett - og det er jo koselig å ha!

Litt shopping, finne rosetter, og bruke opp premien på 25 kroner. Det ser ut til at jeg har laget meg en tradisjon. Premien etter tittelen i Stockholm var et håndkle, så da ble det til at jeg kjøpte et håndkle etter denne tittelen også. Så får vi se hvor mange håndkler det blir etter hvert - *knise*

Vi var så heldig å få overnatte hos Lone (kennel Ber Moscow), og jeg var i grunnen veldig glad for at vi ikke hadde booket plass på siste ferge lørdag kveld, men dro søndag formiddag. Godt å få hvilt, sovet, spist godt og senke tempoet i kroppen litt. X'en satte også stor pris på å få løpe idiot sammen med de andre hundene - den har en tendens til å finne vann og dritt å leke med, den hunden, så hun luftes kun i bånd mellom bad og utstilling... Men hun fikk to timer i skogen før vi badet på fredag, så hun blir ikke direkte mishandlet heller.

Søndag blåste det grusomt, og jeg fikk vondt i magen av å tenke på hvordan det ville bli på vannet. Jeg er ikke så veldig glad i vann, når jeg må befinne meg på det, og får litt dødsangst. Og jeg kjente i magen at båten og vannet slåss litt, men jeg overlevde da den turen også. Slike turer hjem går i grunnen alltid mye lettere når en er fornøyd med utstillingsresultatet!
Planen var å stoppe i Sverige for å få tatt nye bilder av titteldyrene våre, men der regnet det like ille som på fredag, så vi droppet det prosjektet. Gro tok et kjapt bilde av X'en og meg på en bensinstasjon i Sarpsborg, og vi ser vel begge ganske slitne og dratte ut - som om vi har vært på danskebåten en hel helg, eller noe... :-D



Mandag ettermiddag scannet jeg kritikken og sendte til NKK, og allerede tirsdag formiddag lå resultatet på DogWeb - fine tittelen...

Jeg er egentlig ikke overvettes begeistret for slike rosettbilder, men et eller annet fotografisk minne fra tittelen må jeg jo ha, så det fikk vi tatt på terrassen i dagslys.


Slik så hun ut for fjorten dager siden, og hun ser nok cirka slik ut enda:


X'ens høydepunkt etter en lang utstillingshelg: