Lørdag hadde jeg egentlig ambisjoner om å shoppe, siden jeg for tiden har støvletter med hull, og én bukse jeg liker å bruke og som også er fin nok til å brukes på jobb. Men, VISA-kortet ble sykt i Danmark, i hvert fall har ingen kortleser klart å registrere det etter at jeg kom tilbake fra Norge. Så nytt er bestilt fra banken, og i mellomtiden sparer jeg penger... Og går med hullete sko... Og fikk bedre tid på lørdagen...
Lørdag bråvåknet jeg og kjente at nuh, nuh skal vi ut i skogen! Får på meg klær, griper tak i bikkja og ut forsvinner vi. Været er nydelig, vi treffer nesten ingen, og kan gå for oss selv i egne tanker. Jeg tror ikke X'en og jeg deler så mange tanker på slike turer. Jeg grubler over ditt og datt, mens hun løper og spretter og har det råmoro. Kommer innom meg en gang i mellom for å vise at hun kan sitt eller fri ved fot, og får jo belønning for det.
Etter nesten to timer i skogen avsluttet vi med en ekte lydighetsøkt på idrettsplassen. Til tross for fotballsparkende barn, turgåere og andre forstyrrelser ble hun hos meg og jobbet - flinkeste! Vi har en øvelse vi overhode ikke kan, men jeg tror den er i ferd med å løsne etter at jeg prøvde noe nytt. Så jobber jeg inn belønninger som er lov å bruke i LP-ringen, og skyver stadig på grensene hennes i forhold til hvor lenge en kan jobbe uten å få belønning. Jeg synes hunden er flink, jeg, og vi har moro når vi trener nå. Jeg har vært skikkelig treningslei og demotivert en stund, men nå er vi i gang igjen. Vi driver intervalltrening...
Bronsemerkekurset er over. Og ja, det pleier å bli avsluttet med en bronsemerkeprøve. Den kommer. En gang. Dato er ikke satt, så det er ikke vits i å spørre om når det blir, og neimen om jeg skal fortelle det når jeg vet det, for jeg er nervøs nok som det er. Det er ikke sikkert at prøva blir på denne siden av jul en gang, for noen av de andre vi gikk på kurs med fortsatte direkte på nytt kurs for å bli bedre forberedt på prøva. Så mulig de fullfører kurset før prøva settes opp. Jeg valgte altså ikke å fortsette, av diverse grunner. Det ble av ulike grunner bytte av instruktør midt i kurset, og jeg ble veldig skuffet over det siden jeg var veldig fornøyd med instruktøren vi hadde. Jeg er ikke fornøyd med hvordan siste halvdel av kurset ble avviklet, jeg kjente at lysten til å gå på kurs ble veeeldig liten, treningsmotivasjonen hjemme forsvant også - mens nå som kurset er over er det gøy å trene igjen. For nå trener jeg på min måte, da jeg føler at den nye instruktøren hadde metoder som ikke passet meg og X'en. Det passer sikkert flott for andre, men altså ikke oss. Så vi fortsetter å trene på egenhånd med bronsemerket som mål, og med mål så mener jeg å møte opp til prøven, hehehehe! Står vi står vi, stryker vi stryker vi. So what? Vi har lært masse, på godt og vondt, og det er alltid det viktigste med kurs synes jeg.
Madrugada hadde sin siste konsert om lørdag, og vi var der. Vi er i denne sammenheng Hans og jeg, det finnes jo andre "vi" enn X'en og jeg...
Og søndag gikk turen til Sarpsborg, for å hjelpe svogers som bygger nytt hus. Mens det var dagslys fikk vi ryddet på tomta, blant annet samlet isolasjonsrester og gjort klar for kasting. Og jeg følte det klødde overalt, æsj!
Etter pølser på bål fortsatte vi innendørs med maling av soveromsveggene. Det er sprøtt, huset ser alt annet enn ferdig ut, det er åpne hull, mangler vegger og gulv og tak og i det hele tatt - bortsett fra i to rom som er helt klare. For en uke siden var det nesten bare reisverket - og nå ser det tross alt ut som et hus. Ting går fort, men om de kan flytte inn til jul får tiden vise.
Jeg snek meg forresten unna familieplikten, mens vi enda hadde dagslys og la ut et spor til X'en. Jeg begynner jo å bli den bruksdama - i bilen ligger nå fast en moropose, med kattemat og griseører (til sporslutt), et godbitarsenal, fargerike klesklyper og en oppklippet kjøkkenklut. Alltid beredt!
Alltid klar for spor!
Jeg vil tro sporet ble på drøye femti meter, og startet på en grusvei, gjennom en liten lekeplass, og inn i en miniskog/stor treklynge. Skogsbunn, litt fjell, og litt terreng. Denne gangen brukte jeg godbiter med mindre lukt, og de kom enda sjeldnere enn sist. Dessuten var det garantert fremmed sted!
Grusvei inn til liten lekeplass, og lite skogsfelt hvor sporet gikk
Proffeste spormerkinga i byen!
Her gikk sporet
Sporslutt!
X'en fikk på seg selen, og jeg tok henne i motsatt retning av sporet så hun kunne få tisse først. Men det hadde altså dyret ikke tid til, hun sto vendt mot der sporet startet og pep! Om hun kjente sporet eller hadde sett at det var dit jeg gikk vet jeg ikke, men hun visste i hvert fall at det var snakk om spor. Jeg kan ikke huske å ha sett henne pipe på den måten, og tissing var ikke aktuelt, så da var det jo bare å gå spor...
Sporleggeren kan bare bli bedre, da hun klarte å gå tilbake til bilen langs denne veien - og sporoppsøket er innenfor grusstien inn til høyre - så lett for dyret å gå feil! Det er jaggu bra de lærer i begge ender av "sporlina"...
Jeg styrte henne i riktig retning (siden jeg var så dum å krysse "sporoppsøket" da jeg kom tilbake, og dermed lagde en slags sirkel), og dyret LØP avgårde! Jeg har hørt at en ikke skal holde for mye igjen på en så uerfaren sporhund, men jeg tror altså at jeg neste gang kan holde henne noe igjen, for en behøver jo ikke å jogge spor... Men hun er jo søt i all sin iver, da...
Racerspor!
Et par meter inn i selve sporet roet hun seg ned, og GIKK spor i stedet. Flinke dyret, hun stopper ikke ved hver godbit, bare går, med nesa i lyngen. Jeg må få kjøpt en skikkelig sporline, vi går i vanlig lenke festet i selen, og det begynner å bli klønete - både i terreng, i forhold til å gi henne frihet til å prøve seg fram, og å gi henne avstand til meg så hun kan jobbe selvstendig (det er trolig lettere å styre henne halvannen meter bak enn fem meter bak, altså bør jeg lenger bak).
Vi bedrev litt stuntsporing også, i det jeg forsøkte å ta bilder samtidig. Det er ikke så lett...
Halvveis i sporet merket jeg at hun var helt ute på viddene, hun var ikke på sporet - men så huker hun seg ned for å tisse... Biologiske behov vs Nesens drifter 1-0
Litt på bærtur, men i det minste ble hun så rolig at hun kunne festes til minnebrikka. Tisset fikk hun også gjort...
Sånn det kan se ut, og som oftest ser ut - ivrig hund i stram line som følger sporet sitt til slutten - flinkeste, søteste brukshunden!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar