Bilder av Hudson

Snille Linda tok noen bilder av Hudson rett før han dro til Australi i november i fjor. Jeg har rett og slett ikke hatt tid til å gå gjennom dem og få de på nett, så da får dette bli litt mimring til da han var liten og søt - nå har han vokst seg stor, men har fremdeles det samme herlige uttrykket!

Hudson og mamma X'en - og jeg må på det sterkeste få understreke at hun er naken her...

MyDog2012

I år startet vi utstillingssesongen ved å slå på stortromma - to internasjonale utstillinger i Göteborg! Jeg var så heldig å få min gode venninne Sandra og shibaen Imouto som reisefølge, og vi tok dette som jentetur med hotell og kos. Tusen takk for at du ble med, Sandra!

Gruppe 2 og 5 ble bedømt torsdag og fredag, så vi kjørte nedover onsdag etter jobb, og turen gikk helt fullstendig uten problem - om en ser bortsett fra at jeg kjøpte noen lussekatter på en bensinstasjon som skulle være ferske, og muligens var det - på Luciadagen...

Torsdag hadde jeg ambisjoner om å være tidlig ute, i og med at jeg hadde meldt på Foenix i valp. Men ting tar alltid lenger tid enn en tror, og parkeringsmulighetene i Göteborg er ikke optimale - parkeringshuset tilknyttet messeområdet blir fort fullt, så vi endte med å stå en liten bit unna. Jeg var sånn passe stresset da vi ankom ringen halv ni - med stæsj og uten hunder. Sandra fikk ordre om å skaffe katalog for å finne ut hvor mange hannvalper det var, mens jeg jogget tilbake til bilen etter mor og datter. Tilbake ved ringen sånn cirka ti på ni, og jeg får vite at det er EN hannvalp påmeldt. Jeg tenkte med gru tilbake på romjulsutstillingen og Foenix' hoppeeskapader da, hvordan skulle jeg få roet henne i tide til vi skulle inn?
Men så viste det seg at det bare var MEG som måtte roes ned - hun var storfornøyd etter mange turer hele uka, tok hele utstillingsområdet med stor ro, logret fornøyd da jeg tredde på utstillingslenka og viste seg fra en proff utstillingsside, lille valpen min.

Hannvalpen møtte ikke, så da var det rett på tispene - seks i klassen. Foenix var uten tvil den yngste og minste i klassen, og igjen fikk jeg konstatert hvor mye som skal skje i utvikling bare på et par måneder - når jeg ser bildene fra hennes første valpeshow ser jeg jo hvor mye som allerede har skjedd.
Foenix ga noen lykkehopp på starten av den første runden, men deretter løp hun så fint, så fint, og jeg var så fornøyd med henne. Hun var nestsist i klassen og det var litt å vente, men hun er tålmodig og herlig i ringen. Hun sitter rolig og ser på meg - en har jo lært at det lønner seg å ta kontakt! Hun ligger og ser seg rundt, slapper av. Hun sjekker rolig de andre hundene i ringen. Eller hun viser hvor flink hun er til å stå/fristilles. X'en var mye mer urolig i ringen, vant til at det skjedde noe hele tiden, og maste på mer action. Med Foenix har jeg klart å unngå den feilen, så hun kan faktisk kjede seg uten å koke over - fine valpen!
Dommer for dagen var østerriker, og han var særdeles opptatt av tenner - så selv valpene ble sjekket grundig og vel i munnen. Men Foenix sto og lot ham gjøre det. Jeg er bare så stolt av henne, hun fikser alt på strak pote og synes verden er kul. Og det er det viktigste for meg på valpeshow - det skal være gøy, og de skal lære hvordan gamet fungerer, de skal sanse seg etter hvert, men det skal aldri være trengende, pressende eller negativt.

Noen begynner å skjønne at det kan lønne seg å STÅ med kontakt foran meg også, ikke bare sitte. Søta!

Strategimøte.

"Jeg bare sitter her og ser på deg, jeg, også kanskje jeg får noe igjen for det?"

Foenix for dommeren. Hun har blitt så utholdende og tålmodig og kan stå rolig og se på fingeren leeenge.

Foenix i farta - i trav, ikke kenguruhopp!

Jeg var kjempefornøyd med Foenix' innsats da vi var ferdig bedømt, så da vi også ble plassert som nummer fire var det virkelig en fin bonus - og rosinen i pølsa var at dommer også ga Foenix HP, hederspris. Fine valpen, som fikk sin første rosett og pokal!

Eieren er innmari fornøyd med lille krølle!

X'en var inn i samme ring senere på dagen i åpen klasse tispe, og fikk en very good - jeg ser helt klart feilene dommer påpekte og valgte å trekke for, så det var ikke noe problem.

X'en for dommeren.

Sandra og Imouto slo til med cert og BIM, så på kvelden ble det middag i hotellrestauranten - for øvrig et hotell jeg gjerne drar tilbake til senere. 135 svenske kroner for middagsbuffet, en kan ikke si noe på det!

Sandra og Imouto i ilden.

Sliten valp hviler ut med premiefangsten sin i senga på torsdagskvelden.

"MIIIIIN HP!!!"

Fredag var det ny dommer og nye sjanser, og litt nye konkurrenter - syv i klassen til Foenix denne dagen. Men først var det en hannvalp som skulle i ilden, og han hadde samme pappa som Foenix. Morsomt å se halvsøsken!

Om mulig synes jeg Foenix gjorde en enda bedre jobb i ringen denne dagen - om en ser bort fra at hun hoppet opp på dommer for å susse henne da hun kom bort til oss, men dommer bare lo og berømmet gemyttet, hehehe.
Igjen var Foenix yngst, så at dommer satte oss som nummer tre av syv er jeg veldig fornøyd med! Jeg synes selv Foenix har mange kvaliteter, selv om hun fremdeles er valpete og uferdig sammenlignet med de eldste i klassen. Hun har vokst mye i høyden, og det tar energi å vokse, så jeg oppdaget brått at hun var blitt veldig mager i romjula. Hun er på fetekur, noe hun ikke har noe imot, men var ikke i optimal utstillingskondisjon i Göteborg. Hun trenger et par kilo til, så en ikke kan spille xylofon på ribbeina hennes lenger. Det var også det eneste negative dommer skrev i kritikken hennes, at hun ble vist i altfor tynt hold, og det ble bare gitt HP til de to beste i klassen. Fetekuren ble fortsatt etter Göteborg, valp i vekst trengte større måltider, gitt.

Lille Foenix blant noen av sine store nesten-junior-konkurrenter.

Foenix for dommeren. Viktig å logre når tennene sjekkes!

X'en ble stilt i dag også, igjen med very good. Dommer likte ikke typen hennes i det hele tatt, og det er fair enough.

Mor og datter - veldig like, og veldig ulike.

Gratulerer til Mona og Oliver som tok svenskechampionatet på fredag, gratulerer til Sølvi og Dee-Dee som tok svenskechampionatet på torsdag, og gratulerer til Ann-Kristin og Amigo som tok en flott gruppeplassering på torsdag!

Lufteområde som dette har jeg ikke sett maken til før! Sagflisen ble skiftet ofte, og det er det jo mange arrangører som er flinke til å gjøre. Men å sette opp så mange busker til hannhundene er et sjelden syn! Er det til dette restene av Göteborgs juletresalg gikk, eller måtte arrangørkomiteen høste sine egne juletre onsdag kveld?

Etter en runde innom stands for å se om Sverige har noe vi ikke har sett i Norge før (det har de vel strengt tatt ikke, men i det minste ble tomme shampooflasker hjemme erstattet med nye), var det å ta turen hjemover igjen. Summa summarum en finfin tur og en bra start på utstillingssesongen for Foenix - lille valpen min klarer igjen å hevde seg blant de eldste!

On an obedience-roll

Nei, jeg hadde ikke tenkt til å blogge på engelsk nå, men "on a roll" er så veldig beskrivende for hvordan jeg har følt det denne uka, og jeg kommer ikke på noe godt norsk uttrykk som beskriver det samme.

X'en gikk sist LP-stevne 26. november, og det var av ulike årsaker minimalt med trening og oppkjøring før det stevnet - så det er cirka to måneder siden hun har vært borti en lydighetskommando. Men denne uka var det oppstart for Nannestad og omegn hundeklubb etter juleferien, så da måtte vi jo sjekke status.

Tirsdag jobbet X'en og jeg mest med kontakt, rett og slett for å få henne i rett modus etter den lange treningspausen. Utgangsstilling og pirking på posisjon var også på agendaen - er 2012 året hvor vi skal få rettet opp de skeive holdtene hennes?
Jeg bruker mye lokking, for å få ledet henne inn på rett plass og belønnet det. Hun har fått lov til å slenge ned ræva vilkårlig så mange ganger, så da må vi bare gjenta og gjenta hva som er rett posisjon. Vendinger på stedet, to steg fram, innkalling på et stegs avstand og andre små bevegelser brukes for å få henne inn på plass - det er jo ikke det at hun skal komme inn eller følge med, men at hun skal plassere seg riktig, som er hovedmomentet i treningen nå.
Vi hadde også en økt med dekk under marsj, hvor jeg valgte å gå nesten tilbake til scratch med innlæringen, for å se hvor jeg har gått for fort fram. "Dessverre" hadde hun en veldig god forståelse for øvelsen og feilet så å si aldri, så jeg vet ikke hvorfor den øvelsen sviktet på slutten av treningsåret 2011. Jaja, jeg skal prøve å skynde oss sakte framover fortsatt, så dette blir en sikker, bankers øvelse.

Foenix fikk selvfølgelig også en økt. Hun er superivrig, så akkurat nå jobber vi med å få bort hopping og få bort biting etter fingre når jeg holder godbit. Strategien er enkel: Pøse på med godbiter som serveres i meget lav høyde for å motvirke lysten til å hoppe, og dermed minimere sjansen for at hun kjekser etter fingrene i spranget. Valpen er kvikk og lærenem, og skjønner ting fort, så jeg tror ikke jeg skal måtte jobbe med dette i evigheter. Hun trengte ikke mange godbitene på å skjønne at det lønte seg å sitte med blikkontakt, sååå oppmerksom og sitrende. Jeg digger henne! Siden jeg ikke hadde tenkt til å ha innsitt i front, begynte jeg også å plassere meg i korrekt utgangsposisjon mens jeg belønner - altså at jeg steller meg på hennes høyre side mens hun får godbiten, så hun får inn en forståelse av at det er DER det skjer.
Jeg forsøkte også på litt lineføringstrening, men da ble det bare hopping og spretting, så jeg må pønske ut en strategi der.

Torsdag var vi tilbake på Trandum for en ny treningsøkt.
X'en fikk først trene på forangående i line - jeg har sagt så lenge at jeg skal ta fatt i den øvelsen bare snøen kommer, og nå burde det være nok snø. Så fram med fakkelholderen, finne en grøftekant, og fylle holderen med godbiter.
Dette er en øvelse vi ikke har trent på siden april, så jeg hadde meget, meget lave forventninger. Men X'en har åpenbart tenkt en god del på forangående i line disse åtte månedene, og viste stor forståelse for hva hun skulle. Jeg ignorerte for høyt tempo og stram line i denne omgangen, men fokuserte på å belønne henne for å gå foran og i strak retning mot fakkelen. Det er en god start for videre progresjon, og jeg er så fornøyd med hunden min! Jeg klarte til og med å slutte før hun gikk lei og det enda var moro - flink fører!
Ellers jobbet vi med det samme som på tirsdagen, og i dag kunne jeg holde tempo i ruslefart forover og likevel få fine reaksjoner på dekken under marsj - me likes! Jeg må presse tempo opp til vår vanlige marsjtakt, men jeg er så fornøyd med at hun ut fra mine observasjoner reagerer med en gang. Hun har ikke klaskedekker, men jeg liker likevel reaksjonstiden hennes. Jeg skal begynne å innføre ekstern belønning bak henne på denne for å se om det gir enda bedre effekt.

Foenix fikk teste en ny strategi denne dagen - hun fikk nemlig et fullverdig måltid en times tid før treningen begynte, for å sjekke om hun blir mindre manisk opptatt av godbiten når hun er mer mett - slik at det kunne være lettere å få inn litt lærdom og struktur i den ivrige kroppen. Og jeg synes det fungerte fint - hun hadde nesten ingen forsøk på å hoppe, og de få forsøkene var på andre mennesker - vi må trene passering og sansethet rundt andre mennesker også.
Hun fikk bare hjernevasking på at godbiter serveres så lavt at hun ikke trenger å hoppe, og jeg stelte meg inntil henne for å få inn en utgangsposisjon. Etter hvert som jeg får minimert hoppingen kan vi avansere med litt lineføringstrening også, tenker jeg. Ellers trener vi kontakt, og skal innføre konsentrasjonsøvelser rundt forstyrrelser, og få hjelp av de andre til valpeinnkallinger. Sitt og bli vil hun nok også klare veldig bra, tenker jeg.

Jeg skal skynde meg langsomt med Foenix, og ikke slurve og skynde meg som jeg gjorde med X'en. Om det blir 2015 før Foenix debuterer i LP, spiller ingen rolle for meg. Vi skal ta oss all verdens tid. Hun er kvikk, lærevillig, kontaktsøkende og morsom å jobbe med - men det skal være mer i livet enn bare LP. Hun er faktisk en seks og en halv måneder gammel valp. Heldigvis er jeg i stand til å lære - mange av feilene jeg gjorde med X'en og har fått betale for underveis, har jeg foreløpig unngått å gjøre med Foenix.

For Foenix er det også viktigere at hun lærer seg hverdagsrutiner og dagligdags oppførsel - som å adlyde når jeg sier "vent" i ulike situasjoner, som å gå pent i bånd med eller uten X'en ved sin side, som å ikke leke med X'en når mora går i bånd og datra får løpe løs, som å passere andre mennesker uten å eksplodere av lykke, som å ikke hoppe på andre, som å kunne gå forbi en annen hund uten å leke, også videre.
Jeg var nok flinkere til å jobbe med disse tingene med X'en som valp - men så bodde vi sentralt da og det var nødvendig. Vi trengte ikke oppsøke situasjonene, vi hadde de i hverdagen, hver dag. Mens nå så går vi noen hundre meter i bånd før vi er i skogen, hundene sleppes løs, og vi kan gå en hel tur uten å treffe andre mennesker. Jeg får ta med meg Foenix inn til Jessheim en ettermiddag eller tre, og trene på ignorering, passering, kontakt og konsentrasjon. Hun er miljøsterk så det holder, men hun er også en veldig nysgjerrig og sosial valp. Den kan godt temmes litt, hehehe.

Jeg er veldig fornøyd med begge hundene på begge øktene, og det gir motivasjon og lyst til å trene igjen. Kanskje en trenger to måneders pause nå og da, for at det skal bli moro igjen.

Julejunkie

De som kjenner meg godt, vet at jeg egentlig er en julejunkie - jeg elsker å pynte til jul, og har abnormt mye pynt. Ei venninne som hjalp meg med flyttelasset fikk omtrent anfall midt i trappa da jeg forklarte at hun der bar på banankasse nummer 8 med julepynt.

Jeg er glad i juletradisjonene, og ble for eksempel fryktelig snurt når NRK ikke sendte sitt sedvanlige Julemorgen-program tidlig på julaften, og at de utelot Snikker Andersen-filmen. I romjula fant jeg ut at filmen gikk på NRK3 i stedet, men hey, jeg forventet å finne den på NRK1! Det er nesten så jeg vil ha refundert deler av TV-lisensen.

Jeg er også ganske "konservativ" i juleriet mitt, i den forstand at jeg ikke orker å ta del i julehysteriet som starter i slutten av oktober. Jeg har noen kjøreregler for meg selv, for å få den rette julefølelsen - til den rette tiden på året.

Så, først når det er den første helga i advent er det lov til å spise julemarsipan, julebrus og andre julesmaker. For meg er adventstiden en tid for å gjøre seg klar til jul, kose seg med forberedelser og forventninger. Så, den første adventshelga kommer adventsstake og adventsstjerne opp, jeg finner lysestaken og lilla lys, og om jeg finner i butikken kjøper jeg kubbelys med tall fra 1 til 24. Jeg finner fram sjokoladekalenderen jeg kjøper til en tier på butikken, og jeg henger opp flaxkalenderen som mamma har kjøpt til meg de siste årene på kjøleskapet. Jeg finner fram noen lilla duker og servietter, og dett er dett for en stund.
De neste ukene er til for å skrive julekort (som jeg riktignok som regel har bestilt mye tidligere for å få de klar i tide), gjerne med søte klistremerker og velvalgte ord, helst med julefrimerker og ikke noe slinger i valsen. De neste ukene er for å bake litt - syv slag blir for mye alene, men noen slag må en ha å kose seg med. De neste ukene er for å handle julegaver, kose seg hjemme med jule-CD, julebrus, julemarsipan og innpakking av julegaver. De neste ukene er for å vente åndeløs på den første snøen, som en deretter må ut i med en gang sammen med hundene.

I år håper jeg at jeg innledet en ny tradisjon i heimen. Fjerde søndag i advent inviterte jeg familien på juleverksted. Da pyntet vi først juletreet jeg egenhendig hadde plukket ut og betalt for på fredagen - en first time'r for meg, familien min har alltid tuslet ut i skogen med pølser, ved og kakao, og hugget treet sitt selv. En koselig tradisjon, men jeg dro ut med berlingo'en og visa'et i år. Litt kortere vei å frakte treet også, fra Jessheim ;)
På forhånd hadde jeg tømt alle mine ørten kasser med nisser og annen julepynt, og dandert rundt omkring på hyller, vegger, gulv og vasker.
Deretter hadde vi juleverksted mens grøten putret på komfyren. Jeg lagde julelys - fine juleservietter smeltes fast på store, hvite kubbelys ved hjelp av et passe varmt strykejern (og bakepapir mellom serviett og jern, så ikke stearin stivner på strykejernet).
I grøten var det selvfølgelig mandel - to mandler, til og med. Som den gode vertinne jeg er, fant jeg den ene! :D Marsipangris, mmm...

Det er egentlig et brudd med tradisjonen å pynte treet så tidlig, men i og med at jeg bor hos pappa i forbindelse med juledagene fant jeg ut at om jeg skulle ha tre måtte det pyntes så tidlig at jeg faktisk rakk å nyte det. En kan jo ikke pynte juletre tredje juledag.

Med treet på plass kunne jeg også finne fram nissesekken og fylle med ferdig innpakkede gaver, så de var klare for avreise til pappa på lille julaften.

Lille julaften måtte jeg skaffe en siste julegave, selv om jeg liker å være ferdig før juledagene, men når gaven kun selges på Skiptvet rådhus er det greit. Det var ikke mye rush og kø der!
Kvelden ble tilbragt hos pappa med søster og nevø - og som tradisjonen påbyr; pynting av nissehuset og pynting av juletreet. Den samme maten som vi har hatt i alle år ble fortært mens vi så på programmet vi har sett på i alle år - Grevinnen og hovmesteren.

Dagen av alle dager hadde som sagt ikke den helt tradisjonelle starten, i og med at NRK hadde amputert programmet sitt. Men jeg fikk nå med meg Tre nøtter til Askepott, Reisen til Julestjernen og Disneys Jul, mens pappa og jeg spiste den tradisjonelle julefrokosten vår - med sikkert 20 forskjellige pålegg, nystekte rundstykker, kakao med krem og masse deilig frukt en overhode ikke orker noe av. Ikke at en orker 20 ulike påleggslag heller, men det prioriteres over epler og clementiner.
For å effektivisere hadde nissen tydeligvis avlevert alle julegavene hos min søster, hvor vi skulle feire kvelden. Men utover formiddagen dukket det opp ei strømpe med masse godteri, så da slapp jeg å lure på om jeg rakk å bli sulten mellom den store frokosten og middagen! :D
Hundene fikk seg en fin tur på rimfrossent underlag, før vi dro til min søster. Der hadde vi en veldig koselig kveld med åtte til bords - pinnekjøtt på menyen, selvfølgelig, noe annet aksepteres ikke.
Et hav av pakker som tok flere timer å åpne opp, dog i relativt rolig tempo så en hadde en viss sjanse for å se hva noen av de andre fikk i noen av pakkene. Jeg må ha vært forskrekkelig snill i 2011, eller så har ønskelista mi blitt tolket som en handleliste!
Jeg fikk blant annet Nordic Cab-vogn med både meier og hjul - kjempegave! Den har allerede blitt prøvd av X'en, og hun jogget ubesværet til tross for at det må være halvannet år siden hun sist sto mellom skjekene. Nå som snøen har kommet, kan en jo få brukt meiene også, ikke bare hjula...

Jeg tenkte ikke på å ta bilder av mitt adventspyntede hus, men her kommer et bilderas av noe av julestemningen i huset mitt:

Jentene foran juletreet vårt, og gavesekken - pakken dere så vidt ser til høyre er et stort maleri min søster og samboer fikk i gave. Malerier er skikkelig pes å pakke inn, store og uhåndterlige. Men det var kveldens høydepunkt å se ansiktsuttrykkene deres når de fikk åpne gaven og se maleriet de forelsket seg fullstendig i, men ikke fikk kjøpt pga stengt galleri, da vi var i Ålesund i høst for en 75-årsdag.

Kommoden i stua med diverse nisser på toppen - Nissefar og Nissemor med lysestaker tok over etter adventslysestaken.
Tapeten er fondvegg i stua, mens øvrige vegger har hvitt panel, forresten.

Den ene bokhylla med diverse nisser og lysestaker. Mye av pynten har jeg et forhold til og vet hvem jeg fikk av eller når jeg kjøpte.

"Og ikke en krok var ledig" - toppen av CD-stativet er ypperlig for litt julekos.

Stuevinduet mitt.

Diverse plantepynt samlet i ei potte - det var fordelt på juleplantene mine, men de hadde avgått ved døden da jeg tok bildene. 

En fyrstikkeske med gammeldags motiv som jeg har fått i gave av mamma - right up my alley, og ikke har jeg hatt hjerte til å bruke av den enda heller...

Nesenissene mine.

To søte lysestaker jeg fikk i julegave i 2010. Foenix har dessverre gått tur med den ene, og vingen knakk, men superlim redder det meste.

Detaljer fra juletreet, som er dekorert med intet mindre enn to ulike belysninger. Først sluttet den ene å virke, fant en annen, og jaggu sluttet den å virke til slutt også. Så noen må minne meg på å kjøpe ny i god tid før 2012-treet dras inn.

Mitt juletre er overhode ikke overpyntet, det hadde bare litt færre grener enn jeg har pynt...

Bernerkule!

Enda en bernerkule!

Engleuro som henger i døråpningen inn til kjøkkenet.

En fin lykt jeg fikk av en god venninne for noen år siden, men aldri har hatt noe sted å henge opp. Denne skal få bli helårs, for det var så koselig å få litt lys i den delen av stua.
I bakgrunnen henger julekort jeg har fått i posten på en snor.

Kjøkkenvinduet med gardiner i bonderutete mønster som mamma har sydd til meg, og tre store pepperkakeformer i rødt bånd.

Flere nisser og julepynt fra en annen bokhylle. Lucia og ternegutt hører selvfølgelig også med!

Julepynten blir stående en stund til - jeg synes det er koselig, og den skal nytes en stund. Jula varer jo helt til påske?