On an obedience-roll

Nei, jeg hadde ikke tenkt til å blogge på engelsk nå, men "on a roll" er så veldig beskrivende for hvordan jeg har følt det denne uka, og jeg kommer ikke på noe godt norsk uttrykk som beskriver det samme.

X'en gikk sist LP-stevne 26. november, og det var av ulike årsaker minimalt med trening og oppkjøring før det stevnet - så det er cirka to måneder siden hun har vært borti en lydighetskommando. Men denne uka var det oppstart for Nannestad og omegn hundeklubb etter juleferien, så da måtte vi jo sjekke status.

Tirsdag jobbet X'en og jeg mest med kontakt, rett og slett for å få henne i rett modus etter den lange treningspausen. Utgangsstilling og pirking på posisjon var også på agendaen - er 2012 året hvor vi skal få rettet opp de skeive holdtene hennes?
Jeg bruker mye lokking, for å få ledet henne inn på rett plass og belønnet det. Hun har fått lov til å slenge ned ræva vilkårlig så mange ganger, så da må vi bare gjenta og gjenta hva som er rett posisjon. Vendinger på stedet, to steg fram, innkalling på et stegs avstand og andre små bevegelser brukes for å få henne inn på plass - det er jo ikke det at hun skal komme inn eller følge med, men at hun skal plassere seg riktig, som er hovedmomentet i treningen nå.
Vi hadde også en økt med dekk under marsj, hvor jeg valgte å gå nesten tilbake til scratch med innlæringen, for å se hvor jeg har gått for fort fram. "Dessverre" hadde hun en veldig god forståelse for øvelsen og feilet så å si aldri, så jeg vet ikke hvorfor den øvelsen sviktet på slutten av treningsåret 2011. Jaja, jeg skal prøve å skynde oss sakte framover fortsatt, så dette blir en sikker, bankers øvelse.

Foenix fikk selvfølgelig også en økt. Hun er superivrig, så akkurat nå jobber vi med å få bort hopping og få bort biting etter fingre når jeg holder godbit. Strategien er enkel: Pøse på med godbiter som serveres i meget lav høyde for å motvirke lysten til å hoppe, og dermed minimere sjansen for at hun kjekser etter fingrene i spranget. Valpen er kvikk og lærenem, og skjønner ting fort, så jeg tror ikke jeg skal måtte jobbe med dette i evigheter. Hun trengte ikke mange godbitene på å skjønne at det lønte seg å sitte med blikkontakt, sååå oppmerksom og sitrende. Jeg digger henne! Siden jeg ikke hadde tenkt til å ha innsitt i front, begynte jeg også å plassere meg i korrekt utgangsposisjon mens jeg belønner - altså at jeg steller meg på hennes høyre side mens hun får godbiten, så hun får inn en forståelse av at det er DER det skjer.
Jeg forsøkte også på litt lineføringstrening, men da ble det bare hopping og spretting, så jeg må pønske ut en strategi der.

Torsdag var vi tilbake på Trandum for en ny treningsøkt.
X'en fikk først trene på forangående i line - jeg har sagt så lenge at jeg skal ta fatt i den øvelsen bare snøen kommer, og nå burde det være nok snø. Så fram med fakkelholderen, finne en grøftekant, og fylle holderen med godbiter.
Dette er en øvelse vi ikke har trent på siden april, så jeg hadde meget, meget lave forventninger. Men X'en har åpenbart tenkt en god del på forangående i line disse åtte månedene, og viste stor forståelse for hva hun skulle. Jeg ignorerte for høyt tempo og stram line i denne omgangen, men fokuserte på å belønne henne for å gå foran og i strak retning mot fakkelen. Det er en god start for videre progresjon, og jeg er så fornøyd med hunden min! Jeg klarte til og med å slutte før hun gikk lei og det enda var moro - flink fører!
Ellers jobbet vi med det samme som på tirsdagen, og i dag kunne jeg holde tempo i ruslefart forover og likevel få fine reaksjoner på dekken under marsj - me likes! Jeg må presse tempo opp til vår vanlige marsjtakt, men jeg er så fornøyd med at hun ut fra mine observasjoner reagerer med en gang. Hun har ikke klaskedekker, men jeg liker likevel reaksjonstiden hennes. Jeg skal begynne å innføre ekstern belønning bak henne på denne for å se om det gir enda bedre effekt.

Foenix fikk teste en ny strategi denne dagen - hun fikk nemlig et fullverdig måltid en times tid før treningen begynte, for å sjekke om hun blir mindre manisk opptatt av godbiten når hun er mer mett - slik at det kunne være lettere å få inn litt lærdom og struktur i den ivrige kroppen. Og jeg synes det fungerte fint - hun hadde nesten ingen forsøk på å hoppe, og de få forsøkene var på andre mennesker - vi må trene passering og sansethet rundt andre mennesker også.
Hun fikk bare hjernevasking på at godbiter serveres så lavt at hun ikke trenger å hoppe, og jeg stelte meg inntil henne for å få inn en utgangsposisjon. Etter hvert som jeg får minimert hoppingen kan vi avansere med litt lineføringstrening også, tenker jeg. Ellers trener vi kontakt, og skal innføre konsentrasjonsøvelser rundt forstyrrelser, og få hjelp av de andre til valpeinnkallinger. Sitt og bli vil hun nok også klare veldig bra, tenker jeg.

Jeg skal skynde meg langsomt med Foenix, og ikke slurve og skynde meg som jeg gjorde med X'en. Om det blir 2015 før Foenix debuterer i LP, spiller ingen rolle for meg. Vi skal ta oss all verdens tid. Hun er kvikk, lærevillig, kontaktsøkende og morsom å jobbe med - men det skal være mer i livet enn bare LP. Hun er faktisk en seks og en halv måneder gammel valp. Heldigvis er jeg i stand til å lære - mange av feilene jeg gjorde med X'en og har fått betale for underveis, har jeg foreløpig unngått å gjøre med Foenix.

For Foenix er det også viktigere at hun lærer seg hverdagsrutiner og dagligdags oppførsel - som å adlyde når jeg sier "vent" i ulike situasjoner, som å gå pent i bånd med eller uten X'en ved sin side, som å ikke leke med X'en når mora går i bånd og datra får løpe løs, som å passere andre mennesker uten å eksplodere av lykke, som å ikke hoppe på andre, som å kunne gå forbi en annen hund uten å leke, også videre.
Jeg var nok flinkere til å jobbe med disse tingene med X'en som valp - men så bodde vi sentralt da og det var nødvendig. Vi trengte ikke oppsøke situasjonene, vi hadde de i hverdagen, hver dag. Mens nå så går vi noen hundre meter i bånd før vi er i skogen, hundene sleppes løs, og vi kan gå en hel tur uten å treffe andre mennesker. Jeg får ta med meg Foenix inn til Jessheim en ettermiddag eller tre, og trene på ignorering, passering, kontakt og konsentrasjon. Hun er miljøsterk så det holder, men hun er også en veldig nysgjerrig og sosial valp. Den kan godt temmes litt, hehehe.

Jeg er veldig fornøyd med begge hundene på begge øktene, og det gir motivasjon og lyst til å trene igjen. Kanskje en trenger to måneders pause nå og da, for at det skal bli moro igjen.