4. februar 2012

Bernerspann

For mange år siden fikk jeg kloa i to små melkespann som skulle kastes - søppel, sa de. Skatter med stort potensiale, sa jeg. Jeg visste at disse ville jeg ha som dekorasjon på et framtidig hunderom, med masse falske solsikker oppi. De lå lagret lenge i påvente av å bo et sted hvor vi kunne ha et hunderom, og til slutt kom dagen - men da fant jeg ut at jeg ville være vågal og få malt på dette arvegodset. Jeg grublet litt på om det ville ødelegge nostalgien og autentisiteten - jeg liker ikke å male og "ødelegge" arvegods. Men jeg kom fram til at siden vi ikke hadde noen nostalgiske minner eller knyttet affeksjonsverdi til melkespannene, kunne de males. Så da var det å kontakte snille og dyktge Hilde Berntsen, for å høre om hun hadde mulighet til å ta på seg oppdraget. Og det hadde hun!

Nå har jeg fått spannene tilbake, og de ble over enhver forventning! Jeg er storfornøyd med resultatet. Det eneste drawbacket er at de ble for pene til å gjemmes bort på hunderommet - disse må få en sentral plass i stua!








Her er bildene Hilde har brukt som utgangspunkt:

Starten på Latrudaeventyret - til høyre vår første berner Laika, og hennes døtre Latruda's Dark Lady (i midten, Darkie) og Latruda's Trulte (til venstre, Trulte).

En naken X'en sitter modell.

Dette er selvfølgelig F-kullet fra i fjor sommer - Miko (Latrudas Fingers Crossed), Hudson (Latrudas Four Leaf Clover) og Foenix (Latrudas Foenix From the Ashes).
Tusen, tusen takk, Hilde, disse er fantastiske skatter!

4 kommentarer:

  1. Kjempefine ble de og de gjorde seg jo supert på dine melkespann :-))

    Har en høy vase i melkespann materiale og kunne tenkt meg å ha malt noen Caesar'er på den :-))
    Gidder du spørre om hun kan ?

    klem fra Bjørg og boff boff fra Caesar

    SvarSlett
  2. I disse tider hvor jeg sitter klistra til nettet og følger Femundløpet sjekkpunkt for sjekkpunkt, gir disse bildene begrepet 'hundespann' en helt ny dimensjon. Det aner meg at Hilde bør begynne å øve seg på replikken 'Nei, beklagår...'.

    SvarSlett
  3. Er glad du ble fornøyd Stine - da de omsider ble ferdige, det tok jo bare et par år... Hadde jeg visst at melkespannene var kjært arvegods hadde jeg vel ikke turt å begynne på dem ei gang...

    SvarSlett
  4. Hei.
    Så utrolig fine de ble. Veldig flotte.

    SvarSlett