BH

(Hvis noen trodde jeg hadde gitt opp bloggen igjen - frykt ikke. Jeg har bare ikke turt å skrive noe siden sist innlegg, redd for at jeg skulle røpe våre planer og jinxe hele dritten.)

Jeg hadde et overordnet mål for X'en i 2012, og det var bestått ferdselsprøve. Det er i og for seg et mål jeg har for alle framtidige hunder også, men en hund om gangen, og Foenix skal temmes før vi kan begynne å tenke konkurranser. Kanskje hun er klar i 2015. Ingen hast.

Anyway, ferdselsprøve og X'en. Jeg har hatt et ruvende fravær av treningsmotivasjon. Sist stevne vi startet var november i fjor, og da fikk jeg en skikkelig knekk, så vi la alt som heter lydighetstrening på hylla. Det er ikke vits i å trene om en ikke har tålmodighet, inspirasjon, motivasjon og glede av det. Så da ignorerte vi den sysselsettingen for en lang stund.

Utover våren begynte det derimot å løsne litt, og i april begynte jeg å snuse på terminlista for å finne en startdato til oss. Jeg tok også en tur til Line hos Kruttlappen hundeskole (vår faste og høyt elskede instruktør) for litt spark bak og litt gulrot foran. Etter det har X'en og jeg jobbet nå og da (kanskje mer da enn nå, men vi har tatt det når jeg har hatt overskudd og motivasjon) med fokus utelukkende på ferdselsprøva. Jeg meldte oss på ei prøve i mai, men så fikk jeg tilbud om å være ringsekretær på NKK Lillesand, og da takket jeg ja til det - jeg liker jo så godt å være ringsekretær, og det er alltids nye ferdselsprøver.

En ny granskning av terminlista ga meg et kveldsstevne - hurra! Det liker vi. Verken jeg eller X'en er summer lovers, vi synes det er tungt og slitsomt med varme og sol. Så vi foretrekker å ha vår konkurranseaktivitet på vår og høst, og finne på andre ting i varme sommermåneder.

Den siste uka har jeg forsøkt å gi meg og X'en en best mulig oppladning til stevnet - jeg må være rolig, jeg må ha et avbalansert adrenalinsnivå, og jeg må ha nervene under kontroll. Jeg hadde for lenge siden bestemt meg for at dette stevnet var utelukkende for å sjekke status og se hva vi må jobbe med videre før vi gjør et mer bevisst forsøk på tittelen. Dette var kun trening; konkurransetrening.
Lydighetstreningen har vært minimal, for ikke å gjøre noen lei - to kvikke repetisjoner for å se at ting fremdeles satt, en kjapp vending og fem skritt lineføring under en tissetur for å holde motivasjonen og nysgjerrigheten oppe.
For øvrig har jeg sittet stille og pustet med magen, nilest regelverket (det er ingen som kommanderer lydighetsprogrammet, så en må kunne det utenat - og en går cirka 400 skritt til sammen med lineføring og fri ved fot - med fastsatte vendinger og holdter, samt to andre lydighetsøvelser.

Torsdag skippet hundene frokost, for at X'en skulle være sulten og dermed mer på på meg. Vi beregnet god tid - ville ikke treffe på noen ettermiddagskø, var ikke helt sikker på hvor stevneplassen var, og ville ikke komme heseblesende og stressende. Det passet meg i grunnen godt å ankomme fem kvarter før start - og jeg klarte å puste normalt og avslappet hele tiden (å ha en splitter ny mobil med dingser å undersøke og random facebookoppdateringer hjalp også).

X'en har nettopp fått løpetid (typisk at den kom halvannen måned før forventet, nå som jeg hadde tenkt til å snuse på noen klasse 1-stevner også...) - men i RIK-programmet får en starte med løpetid.

Ferdselsprøven er tredelt, og første del er vesenstesten - en test for å se at hunden er såpass tilgjengelig og trygg at den kan slippes løs på konkurransebanen. Ekvipasjen går fram til dommer for å hilse, hunden scannes for å sjekke ID-chippen, litt prat, og that's it.
På grunn av løpetiden, fikk vi vår vesenstest på eget område, så det var fort gjort. X'en susset på mannen som skulle avlese chippen, og ellers satt hun i ro - vi har jo heller et overtilgjengelighetsproblem enn noe annet.

Om en ikke får bestått på første del, får en ikke fortsette til andre del. Om en ikke består andre del, får en ikke fortsette til tredje del. Om en ikke består tredje del, får en ikke tittelen.

Andre del er lydigheten, hvor to og to hunder går programmet - det vil si, en hund ligger i enkeltdekk mens den andre hunden går sitt program, også byttes det. Det vil si at hunden ligger i dekk i cirka ti minutter, med fører 30 skritt unna med ryggen til.

Først er det en jævlig lang lineføring, deretter en like lang fri ved foten. Så er det en sitt-øvelse, og deretter dekk fra holdt med innkalling. De to siste lydighetsøvelsene er altså enklere enn det en finner i klasse 1-programmet. Men det er all gåingen som er drepen - men dette er program tenkt mot tjenestehunder, og der skal selvfølgelig konsentrasjon, arbeidslyst, samarbeidsvilje og motivasjon være i fokus.
Løypa en går LF og FVF i er cirka som følger: 50 skritt rett fram, helomvending, 50 skritt tilbake hvor en skal innom alle tre tempovarianter i bestemt rekkefølge og med minst ti skritt på hver, høyrevending, tyve skritt, høyrevending, tyve skritt, helomvending, tyve skritt tilbake med en holdt når en er halvveis, venstrevending, 40 skritt, inn i en gruppe av fire mennesker hvor en skal gjøre et åttetall rundt to av disse, og avslutte med en holdt inni gruppa. Deretter ut av gruppa, kneppe av lina, gjenta manøveren med åttetall og holdt, før en går tilbake og gjentar løypa en gikk under lineføringen.

X'en var virkelig på - så på at hun tidvis lå litt foran meg, og hele hun viste at dette var kjempegøy! Jeg var nervøs for at hun skulle bare gå og gresse, snuse og være hormonelt tissetroll, eller speide etter kjekke karer - for sånn er hun på tur nå. Men jeg klarte åpenbart å jobbe godt nok opp kontakt og motivasjon før starten, og vi klarte å gjennomføre programmet!
Det var ikke pent å se på - det var uryddig, det var rustent og grovpusset, det var tydelig at hun har trent lydighet kanskje to timer til sammen i 2012 (og så takknemlig jeg er for at hun likevel kan hvile på tidligere års trening!), det var glimtvis dritbra og glimtvis elendig, og vi ville fått rævva poengsummer i en lydighetskonkurranse. Men på en ferdselsprøve holder det å stå, så ignorerer jeg lett om en får "tilstrekkelig", "godt" eller "meget godt" på øvelsen.

Jeg tror jeg holdt pusten gjennom hele lydighetsprogrammet, men jeg hadde også lave skuldre og tok meg den tiden jeg trengte. Det var dog godt å få bekreftet at det var bra nok til å stå, når vi endelig var gjennom.

Siste del, ferdselsbiten. Det er seks moment, hvor dommer vurderer hundens oppførsel, reaksjon, avreaksjon og hvor kontrollert og trygg for omgivelsene den er. Mens vi går langs et fortau/vei skal vi møte jogger både bakfra og forfra, syklist som passerer mens ringeklokka bjelles, vi skal møte en folkegruppe og jeg skal prate med en person, hund skal passere oss forfra og bakfra, vi skal passere kjørende bil, vi skal stå siden av bil med motoren i gang, og hunden skal bindes i en stolpe som jeg går fra og fremmed hund passerer etterpå. Fullt regelverk er på NKKs sider for de som ønsker mer detaljer - eller så er det bare å spørre!

Denne biten var jeg litt nervøs for, fordi det er lenge siden jeg har gått tur med X'en i bånd mens vi er i siviliserte strøk - her går vi jo tur alene, og lenka kneppes gjerne av. Det kan gå uker uten at vi møter andre mennesker på tur, så den passeringstreningen X'en har, er den hun fikk mens vi bodde i Oslo og måtte oppføre oss der :D

Cirka halvveis i løypa satt X'en seg for å tisse, og mens hun bøyde hodet for å spise gress sklei halsbåndet over hodet hennes. Selvfølgelig bykset hun to steg unna for å nyte friheten, og jeg tenkte at NUH strøk vi. Jeg fikk tak i henne nesten med en gang, og vi kunne fullføre løypa. Jeg var så sikker på at vi strøk, også så irritert for at vi strøk på noe sånt - så jeg var innmari glad da dommer sa at jeg hadde vist at hunden er kontrollerbar, og dermed så hun ikke så strengt på det (så nevnte ikke jeg for dommer at i slike situasjoner kan X'en få skikkelige raptuser og være en skikkelig kødd å få hanket inn - men så går jeg heller ikke på tur med så slakt halsbånd som det ble på testen, for jeg vil jo ikke at hunden skal kunne smette ut av lenka - vi skulle gå med helstrup, men feste lenka i kroken så det ikke kan stramme. Dermed ble løkka for stor, og den smatt lett over hodet.)

Summa summarum - X'en besto alle tre delene, og kan nå titulere seg med tittelen BH - den er offisiell og anerkjennes av NKK.
Så vidt jeg vet (og jeg kan ta feil, men jeg korrigeres gjerne) er X'en den tredje norske berneren som får denne tittelen (de to andre er BH Dreams Come True av Vianova og BH Nellyvill's Bam Boozle) - og den første tispa.
Hennes fulle tittelrekke og navn er nå JWW-08 Nord.JW-08 BH Xkumle X-Faktorer av Hiselfoss.

Denne tittelen betyr litt for meg, fordi vi har jobbet for den, det ligger mange timer og ressurser bak den. Vi vil aldri bli lydighetschampioner, men tittelen er en offisiell anerkjennelse av og bekreftelse på at vi har trent en viss mengde lydighet, at vi kan noe, at hun er en hund som brukes.
Det ble selvfølgelig feiret i går - frosne koteletter på X'en (og den flinke heiagjengdatteren hennes) - jordbær og kald cider på meg. La Dolce BH-Vita.

I og med at hun har fått løpetid og skal parres, skal jeg prøve å vende treningsmotivasjonen min som har våknet over på datteren, så kanskje hun kan lære seg noe konkurranserettet også. Men i dag skal vi bare hvile, også skal jeg fnise og glise hver gang jeg ser på X'en, og kjenne på følelsen av å ha klart noe vi har jobbet mot.