Blåmandag...

Øsj, for en tung dag det er i dag. Kroppen verker etter en slitsom helg hvor jeg har presset meg selv mer enn godt er. Men så er det jo litt verdt det når en har moro, treffer gamle venner og nye folk, lærer mer om hund og får gjøre ting en synes er artig - nemlig å være ringsekretær. Så etter to dager på beina i sola har jeg nå en kropp som verker i ledd og muskler, solbrentheten svir, jeg er trøtt og energiløs, og knasker piller. Men jeg må få lov til å ha litt moro jeg også, og heller kjenne på den sure svien etter den søte kløen. Jeg tror det er medisin av og til å gjøre slike ting en trives godt med, selv om en egentlig ikke er i form til det.

Valpene har selvfølgelig ikke vært alene i helga - min snille søster og nevø har tilbragt helga hos meg - så fikk de seg en storbyweekend på Mogreina, juhu! Det har vært en veldig koselig helg med god mat og godt selskap, og alle firbeinte har blitt tatt så godt vare på. Joakim synes valpene er riktig så spennende, og har så mange lure tanker og ideer, han ser jo valpene og oppdrett på en helt annen måte enn jeg gjør.
For eksempel lurte han på hvordan X'en fant en pappa til valpene. Han tenkte litt, før han foreslo at vi kanskje hadde gått til zoobutikken! Ikke så dumt tenkt, vel?

Ikke bare har de passet valper, skiftet på valpekassa, tatt seg av X'en og disket opp med middag til meg - Tonje og Joakim hadde også med seg malerklær og lurte på om det var noe jeg trengte hjelp med. Så da har de vært så snille og tatt første strøket på en halv vegg i kjelleren. Egentlig hadde jeg tenkt til å få fjernet malingen på den veggen for å få fram de røde mursteinene, som en kontrast til alt det andre i kjelleren. Men så innså jeg at det ble altfor mye pøt for nå, så da maler jeg heller den veggen grå også, som de andre murveggene.

Det må være lov å justere ønsker og drømmer litt underveis, når en finner ut hva som er mulig, hva som er dyrt, hva som tar tid og hva som kan bli pent. Jeg har for eksempel kastet inn håndkleet for stuetaket - det er for vanskelig til at jeg klarer å gjøre sparklingen og malingen alene, det blir ikke pent. Så jeg har hatt en maler her til å fullføre taket for meg. Men så mente han at gipsplatene jeg avdekket er såpass gamle og slitt, at de vil bidra til å gjøre taket stygt om kort tid. Så han anbefalte at jeg fikk spikret opp nye gipsplater utenpå - en ekstrakostnad nå, men det vil holde taket mye penere over mye lenger tid. Selv om det er dyrt å pusse opp, må en tenke litt langsiktig også. Og jeg vil helt sikkert irritere meg om jeg tar en snarvei, når jeg om et halvt år sitter i sofaen og ser ujevnheter og sprekker i taket jeg la så mye penger i. Så da legger vi enda litt penger i taket.
Juli er jo ikke det beste tidspunktet å finne ut at en vil ha ting gjort, siden folk har ferie, men jeg har vært i kontakt med et par snekkere som kan få sett på taket i løpet av denne uka. Så krysser jeg fingrene for at jeg har et stuetak klart snart. Når taket er klart, kan jeg også gå på veggene. Og da kan jeg få opp sofa, stuebord, bokhyller, lamper, pynteting, bøker, bilder, gardiner - alt det som skal være i ei stue. Som jeg savner å slenge meg i sofaen, og så deilig det skal bli å få det mer som et hjem her. En må ha ei stue... Og jeg er så glad for at jeg bestemte meg for å overlate dette til profesjonelle, så kanskje det kan bli ferdig før fellesferien er over, om jeg er riktig heldig.
På dager som dette, når kroppen streiker, er det i hvert fall greit å ha "kontordag" og få administrert litt oppussing, making of a home, valpebesøk, så får jeg ta igjen de fysiske utskeielsene senere. Det er sikkert bedre i morgen, hvem har vel noensinne hørt om en blåtirsdag?

Rosablogger

Nå skal jeg bli rosablogger også!

For en tid tilbake nevnte jeg noen fantastisk morsomme kjøp jeg hadde gjort på nettet, og de har virkelig både hjulpet og muntret meg opp i hverdagen.

Jeg har mange lesere av denne bloggen, og ikke alle kjenner meg like godt. Så jeg føler jeg må få understreke at det jeg skriver nå er med en god dose selvironi og sarkasme. Jeg har aldri vært en ultrafeminin jente, jeg har aldri hatt en rosa fase, jeg liker ikke rosa som farge en gang, jeg tar sterkt avstand til kjønnede stereotypier, og jeg er rett og slett ingen tradisjonell femina. Men nå har jeg altså vært så korttenkt at jeg har kjøpt ei rønne av et oppussingsprosjekt som nytt hjem, og det er mye som må gjøres her - mye som jeg slettes ikke er i stand til å gjøre, men jeg forsøker lell. Det kan jo hende jeg kan mer enn jeg tror, ikke sant? Uansett måtte jeg brått ha veldig mye verktøy, for jeg eide i grunnen ingenting da jeg kom hit.

Verktøy er dyrt. Masse verktøy er veldig dyrt.

Men så snublet jeg over noen verktøysett på Netthandelen.no, hvor prisen jo blir så høy som en er villig til å bli med på. Etter to dager med venting og budrunder og nye forsøk når budene ble for høye, satt jeg til slutt som vinner av masse verktøy, og samlet kostet det meg cirka 300 kroner. Prikken over i'en er nettopp fargen - så herlig ironisk at jeg skal sulle rundt med rååååsa verktøy, når jeg er den jeg er. Men hey, kanskje er dette tiåret hvor jeg skal være skikkelig girly-girly? Selv om jeg tidvis forsøker å opprettholde mitt selvbilde som sterk og selvstendig, hender det at jeg føler meg rimelig blÅnd i mitt oppussingsarbeid, og da hjelper det å knuge på en råååsa drill mens en febrilsk googler "hvordan rive ned stendverk som sitter forjævlig godt fast" eller "hvordan sage hull midt på en vegg".

Disse tre settene ble mine for tre smålapper, et godt kjøp synes jeg - om det ikke er verdt mer enn de pengene, så holder det i hvert fall en stund for meg.

I det minste verktøyskrinet har jeg målebånd, verdens minste vater, skrutrekker med ti forskjellige... Er det det som heter bits? Jeg kan vel ikke snekkersk... Jeg vet det er tre umbraconøkler på venstre side, men hva det i midten til venstre er har jeg ikke peiling på. Men jeg får sikkert bruk for det en dag!

 Jeg burde jo tatt bilde av denne sammen med noe for å få fram størrelsen, men den er vel cirka fire centimeter lang, kanskje bare tre. Veldig søt, og totalt ubrukelig.

I det største skrinet er det rene skattekammeret, med så masse moro! Skrutrekkere, rørleggertang, knipetang, krokodilletang (dere ser det ser ut som det?), hammer, saks, bits (?), umbraconøkler, spiker og dingser, et større målebånd, og flere dingser jeg ikke vet hva er. Man, jeg har mye bra stæsj! :D

Hva gir dere meg???

Brumm-brumm-brumm! Den funker greit nok. Den har ikke så mange hestekrefter (?), men jeg kommer et stykke på vei, også avslutter jeg de fleste skruer med et skrujern og Stinekrefter.

Nå trenger jeg bare et rosa snekkerbelte og slikt overarmsbånd (i rosa) med magnet til å feste bits og dingser på - så er jeg der! Gi meg en rosa pusehårstrikk også, og en turkis kjeledress, så kommer jeg til å rocke oppussingen framover!

PS, jeg er ingen fan av rosa interiør, som dere kan ha fått med dere i bloggen ble det rosa soverommet malt om til grønt hunderom. Dette ville vært mitt mareritt.

Permisjon fra permisjonen

X'en har jo hatt barselpermisjon i lang tid nå, hvor vi under drektigheten fokuserte på turer og fysisk fostring, og etter at valpene kom til verden har hun i grunnen vært hjemme og gjort sin mammagjøren. Men etter at stingene ble tatt, har vi i hvert fall bevegd oss ut på lengre turer - og jeg merker lett på X'en at hun setter pris på å få strekke på beina, få andre sanseinntrykk, og få litt alenetid med meg. Hun er jo vant til å være "enebarn" og litt preget av det, mens nå må hun dele oppmerksomheten med tre andre. Så da har jeg passet på at vi skal ha kvalitetstid sammen, bare hun og meg.
Jeg har også merket at hun inviterer til å trene når vi er på tur, og hun har hatt moro av lek og moro jeg har improvisert - apporter en kongle, finn konglen jeg tok på i en haug av andre, innkalling rundt en sving, osv. Og da jeg i går så at to venner skulle trene LP bare et steinkast fra der vi bor, slang jeg meg med. Dermed fikk jeg litt sosialisering også.

Jeg sørget for at valpene fikk die rett før vi dro, og sov da jeg låste døra. X'en syntes det var stor moro å få komme til treningsplassen, og jeg synes det var gøy å gjøre sånt igjen - vi har jo pleid å være relativt aktive med treningen vår, så det har vært et vakuum i hverdagen, rett og slett.
Jeg satte ikke store kravene til X'en i går, vi har tross alt ikke trent eller tenkt kommando siden bruksstevnet vi gikk 16. april. Så jeg regnet med at hun var litt rusten. Derfor hadde jeg fokus på kontrollert lek og moro, ingen nyinnlæring, og bare sjekke status for det hun bør kunne.

Vi var innom fri ved foten, med fokus på at hun ikke skal dette ut rett etter start - som har vært et problem. Så langt jeg kunne se holdt hun kontakten hele veien (= de fem første metrene, det har liksom vært vår bøyg), så framover må jeg strekke veien lenger så hun ikke vender seg til å gå bare korte etapper. Vi får neppe fem meters FVF på noe stevner :D

Jeg pirket en del på utgangsposisjon, ved hjelp av vendinger på stedet og innkallinger fra kortkort avstand (maks tre meter). Hun har jo vært veldig skeiv i sitten, og hatt litt avstand til meg. Nå har jeg fått henne rettere, men hjelpemiddelet mitt har også gitt en sitt som er litt for langt bak - jeg har styrt henne inn ved å holde en godbit langt bak på hofta og "dra" henne fram. Men jeg har nok ikke passet på å få henne langt nok fram før belønningen blir gitt. Så der må jeg bare jobbe på.

Jeg tok et par innkallinger med stå, den ene hadde veldig seig stå og den andre la hun seg i dekk. Men hun så nok ikke påvirkningen - det var veldig høyt gress, så hun oppdaget nok ikke at jeg kastet noe mot henne. Jeg hadde glemt leker, så jeg bare avsluttet etter at hun hadde lagt seg med å si at hun var en tøysehund, og at det der hadde ikke jeg lært henne ;) Som sagt, bare lek og moro i går.

Vi gikk gjennom avstanden, og den virket veldig bra - jeg må få filmet den fra siden for å se om hun har fram- eller bakdrift, men fra mitt ståsted virker det som om hun er på samme sted gjennom øvelsen.

Jeg må også få filmet dekk under marsj - jeg synes hun responderer kjapt, men jeg ser jo ikke det.
Raske neddekker er forresten noe jeg kom på at vi skal trene på ved siden av, det kan en jo gjøre mindre plasser, trenger ingen stor bane for sånt.

Så lekte vi litt med apporten. Jeg har bestilt to nye apportbukker som etter sigende skal motvirke tygging, så får vi se om X'en skjønner det.
Hun var i hvert fall veldig på i går - jeg gikk fra henne i sitt, la fra meg bukken halvveis fram til dit jeg stoppet, og begge ganger tjuvstartet hun, grep bukken og løp nesten helt bort til meg - så hun har moro med bukken og vet hva hun skal, nå må vi bare finpusse at hun kan komme helt inn på plass uten ekstra hjelp fra meg. Jeg forsøkte en runde hvor jeg kastet bukken fra utgangsstilling, kommanderte, og mens hun løp fram beinet jeg bak ei busk og gjemte meg. Det var veldig effektivt, hun kom tilbake til meg i full fart UTEN å slippe bukken, og kom da helt inntil for å sjekke hva jeg holdt på med. Vi skal nok gjenta det der litt, for å få belønnet at hun kommer helt til meg uten at jeg kaller eller lokker - men ikke for mye, for det er en type effekt som kan gjøre henne litt forbanna. Jeg ser det på tur i skogen også - å gjemme seg noen ganger for henne er kult, men forsvinner jeg for mange ganger blir hun irritert.

Før vi startet la jeg ut et spor til Willy på cirka 400 meter, artig å gjøre sånt igjen. Og veldig artig å se ham gå - jeg er mye mer avslappet når jeg legger ut spor for andre, for jeg trenger jo ikke å huske hvor sporet gikk, det skal jo hunden gjøre. At jeg ikke klarer å tenke det samme om X'en, er jo en heeeelt annen sak... Det hjalp nok også at jeg gikk med GPS, og dermed hadde kontroll på at jeg ikke krysset sporet og visste hvor starten var.
Jeg prøvde å gi Willersen noen utfordringer, og fikk i hvert fall tilbakemelding på at det var et morsomt spor. Jeg kjente det klødde litt i sporlina mi, men jeg får se om X'en skal få noen spor mens hun har valper. Jeg er ekstra redd for at hun skal bli bitt av hoggorm nå, og ikke kunne gjøre sin mammagjerning. Men vi får se, den er vel ikke like frampå nå som da de kom ut av hiet, og jeg kan jo velge en dag det er mer overskyet. Og jeg lever godt med forestillingen om at det ikke er hoggorm i akkurat den delen av skogen vi går mest tur, for det sa naboen...

Så, både god tur i skogen og LP-trening i går - det var en god hundedag, det!

Malerier

Selv om det er tre knusbedårende og tidvis underholdende skatter som har kommet til i heimen, hender det at jeg klarer å løsrive meg nok til at jeg får fortsatt noe av oppussingsarbeidet i huset.
Den siste uka har jeg kommet lenger med malearbeidet i kjelleren, og nå er faktisk det ene lagerrommet ferdigmalt. I hvert fall per i dag, det som eventuelt gjenstår er kun kosmetikk og ikke prioritert. Det er et lagerrom, det trenger ikke å være såå pent. Men med to nymalte murvegger (de to andre er trepanel, og siden de er helt greie beholder jeg de slik) og gulv ser det i hvert fall betydelig bedre ut nå. Om jeg skulle få ånden over meg og ikke noe annet er viktigere (hehehehehe, som om jeg noen gang kommer til et slikt punkt i dette "oppussingsobjektet"), kunne jeg tenkt meg å male listene og døra. Jeg spekulerer også på å få sydd noen søte gardiner til å ha på vinduet, som en koselig prikk over i'en. Men jeg aner ikke hvordan jeg får festet ting til murvegg, så jeg vet ikke om jeg vil få opp gardinstang der?

Etter at det første strøket på gulvet ble tatt i forrige uke, satte jeg selvfølgelig opp en sperre så ikke X'en skulle gå inn. Vanligvis har hun veldig respekt for mine dørsperrer, så da jeg satte en langkost på skrå i døråpningen var jeg helt oppriktig sikker på at det ville holde for henne.
Noe senere hørte jeg et rart brak fra kjelleren, og kunne ikke skjønne det. Vel hadde jeg satt på vaskemaskinen som står der, men jeg hadde jo ikke noe liggende oppå maskinen - hva annet kunne ha ramlet ned?
Jeg valgte av ukjent grunn å gruble litt, før jeg tuslet ned for å se. Og der fant jeg X'en liggende i trapperommet, hvilket hun ofte gjør for å kjøle seg ned litt. Men når jeg gikk til lagerrommet, så jeg dette:

Jeg tittet rundt meg, og rett ved egne føtter fant jeg dette:

Og tittet jeg lenger bortover kjelleren, så jeg dette:

"Men X'en, hva er det som har skjedd?" spurte jeg henne overrasket, og hun tittet på meg med et bedrøvet blikk. Så reiste hun seg opp, plukket opp Peggy og la henne ved siden av seg:

Men jeg tror altså ikke på henne, for Peggy har betydelig mindre poter, og de var heller ikke sorte på undersiden. Så hvem vet hva som egentlig har skjedd i kjelleren???

I helga ble strøk nummer to tatt, så mørket ble litt jevnere og mørkere sort (ja, malingen er visstnok sort, men den blir mer mørk grå live - greit nok, jeg hadde bare tenkt å kjøre sorte gulv i kjelleren for å matche med vaskerommet som har kullsort gulv). Og da jeg forlot lagerrommet, satte jeg en diger kasse i døråpningen så ingen skulle kunne snike seg inn igjen.

Fra før av sto det ei hylle på rommet, som jeg har fått plassert en god del livsnødvendigheter jeg ikke kan slippe ut av mitt liv:

Jeg har ei IVAR-hylle som også skal få plass der, så kan jeg få lagret enda mer av julepynt, hagesaker, overskuddskjøkkenutstyr, ti år gamle selvangivelser, prosjekt i dvale, verktøy og andre finurligheter. Det er også nok gulvplass til at jeg kan plassere vinterdekk, hagemøbler, grill og slikt der. Det er deilig å ha mye lagerplass, når en er et lite hyperaktivt hamster som meg! :D
I tillegg til dette rommet, har jeg et noe mindre rom (hvor diverse er lagret mens jeg venter på at malingen her skal tørke) hvor jeg tenkte å lagre veden. Og enda har jeg et lite rom (tidligere toalett) som kan innredes som lager om jeg trenger. Og da har jeg ikke tatt med trapperommet og det største rommet i kjelleren - der har jeg foreløpig fryseboks stående, og har litt treningsutstyr jeg tenkte å sette opp for ikke å sponse SATS lenger. Men jeg skal alltids få satt inn noen hyller der, om behovet dukker opp.

Det er deilig å si det: Et rom er ferdigmalt. Endelig noe som er ferdig, blant alle halvferdige og upåbegynte prosjekt...