Permisjon fra permisjonen

X'en har jo hatt barselpermisjon i lang tid nå, hvor vi under drektigheten fokuserte på turer og fysisk fostring, og etter at valpene kom til verden har hun i grunnen vært hjemme og gjort sin mammagjøren. Men etter at stingene ble tatt, har vi i hvert fall bevegd oss ut på lengre turer - og jeg merker lett på X'en at hun setter pris på å få strekke på beina, få andre sanseinntrykk, og få litt alenetid med meg. Hun er jo vant til å være "enebarn" og litt preget av det, mens nå må hun dele oppmerksomheten med tre andre. Så da har jeg passet på at vi skal ha kvalitetstid sammen, bare hun og meg.
Jeg har også merket at hun inviterer til å trene når vi er på tur, og hun har hatt moro av lek og moro jeg har improvisert - apporter en kongle, finn konglen jeg tok på i en haug av andre, innkalling rundt en sving, osv. Og da jeg i går så at to venner skulle trene LP bare et steinkast fra der vi bor, slang jeg meg med. Dermed fikk jeg litt sosialisering også.

Jeg sørget for at valpene fikk die rett før vi dro, og sov da jeg låste døra. X'en syntes det var stor moro å få komme til treningsplassen, og jeg synes det var gøy å gjøre sånt igjen - vi har jo pleid å være relativt aktive med treningen vår, så det har vært et vakuum i hverdagen, rett og slett.
Jeg satte ikke store kravene til X'en i går, vi har tross alt ikke trent eller tenkt kommando siden bruksstevnet vi gikk 16. april. Så jeg regnet med at hun var litt rusten. Derfor hadde jeg fokus på kontrollert lek og moro, ingen nyinnlæring, og bare sjekke status for det hun bør kunne.

Vi var innom fri ved foten, med fokus på at hun ikke skal dette ut rett etter start - som har vært et problem. Så langt jeg kunne se holdt hun kontakten hele veien (= de fem første metrene, det har liksom vært vår bøyg), så framover må jeg strekke veien lenger så hun ikke vender seg til å gå bare korte etapper. Vi får neppe fem meters FVF på noe stevner :D

Jeg pirket en del på utgangsposisjon, ved hjelp av vendinger på stedet og innkallinger fra kortkort avstand (maks tre meter). Hun har jo vært veldig skeiv i sitten, og hatt litt avstand til meg. Nå har jeg fått henne rettere, men hjelpemiddelet mitt har også gitt en sitt som er litt for langt bak - jeg har styrt henne inn ved å holde en godbit langt bak på hofta og "dra" henne fram. Men jeg har nok ikke passet på å få henne langt nok fram før belønningen blir gitt. Så der må jeg bare jobbe på.

Jeg tok et par innkallinger med stå, den ene hadde veldig seig stå og den andre la hun seg i dekk. Men hun så nok ikke påvirkningen - det var veldig høyt gress, så hun oppdaget nok ikke at jeg kastet noe mot henne. Jeg hadde glemt leker, så jeg bare avsluttet etter at hun hadde lagt seg med å si at hun var en tøysehund, og at det der hadde ikke jeg lært henne ;) Som sagt, bare lek og moro i går.

Vi gikk gjennom avstanden, og den virket veldig bra - jeg må få filmet den fra siden for å se om hun har fram- eller bakdrift, men fra mitt ståsted virker det som om hun er på samme sted gjennom øvelsen.

Jeg må også få filmet dekk under marsj - jeg synes hun responderer kjapt, men jeg ser jo ikke det.
Raske neddekker er forresten noe jeg kom på at vi skal trene på ved siden av, det kan en jo gjøre mindre plasser, trenger ingen stor bane for sånt.

Så lekte vi litt med apporten. Jeg har bestilt to nye apportbukker som etter sigende skal motvirke tygging, så får vi se om X'en skjønner det.
Hun var i hvert fall veldig på i går - jeg gikk fra henne i sitt, la fra meg bukken halvveis fram til dit jeg stoppet, og begge ganger tjuvstartet hun, grep bukken og løp nesten helt bort til meg - så hun har moro med bukken og vet hva hun skal, nå må vi bare finpusse at hun kan komme helt inn på plass uten ekstra hjelp fra meg. Jeg forsøkte en runde hvor jeg kastet bukken fra utgangsstilling, kommanderte, og mens hun løp fram beinet jeg bak ei busk og gjemte meg. Det var veldig effektivt, hun kom tilbake til meg i full fart UTEN å slippe bukken, og kom da helt inntil for å sjekke hva jeg holdt på med. Vi skal nok gjenta det der litt, for å få belønnet at hun kommer helt til meg uten at jeg kaller eller lokker - men ikke for mye, for det er en type effekt som kan gjøre henne litt forbanna. Jeg ser det på tur i skogen også - å gjemme seg noen ganger for henne er kult, men forsvinner jeg for mange ganger blir hun irritert.

Før vi startet la jeg ut et spor til Willy på cirka 400 meter, artig å gjøre sånt igjen. Og veldig artig å se ham gå - jeg er mye mer avslappet når jeg legger ut spor for andre, for jeg trenger jo ikke å huske hvor sporet gikk, det skal jo hunden gjøre. At jeg ikke klarer å tenke det samme om X'en, er jo en heeeelt annen sak... Det hjalp nok også at jeg gikk med GPS, og dermed hadde kontroll på at jeg ikke krysset sporet og visste hvor starten var.
Jeg prøvde å gi Willersen noen utfordringer, og fikk i hvert fall tilbakemelding på at det var et morsomt spor. Jeg kjente det klødde litt i sporlina mi, men jeg får se om X'en skal få noen spor mens hun har valper. Jeg er ekstra redd for at hun skal bli bitt av hoggorm nå, og ikke kunne gjøre sin mammagjerning. Men vi får se, den er vel ikke like frampå nå som da de kom ut av hiet, og jeg kan jo velge en dag det er mer overskyet. Og jeg lever godt med forestillingen om at det ikke er hoggorm i akkurat den delen av skogen vi går mest tur, for det sa naboen...

Så, både god tur i skogen og LP-trening i går - det var en god hundedag, det!