I rykk og napp

Da er konkurransehelgen vel overstått - med D-spor på lørdag og lydighet klasse 1 på søndag la jeg kanskje terskelen høyt etter et halvt år uten konkurranse, men det er ikke så mange stevner å ta av på høsten, og jeg ville få sjekket mest mulig om hvor X'en ligger på de ulike øvelsene, så vi vet hva vi skal fokusere på i treningen framover.

Lørdag førte bruksstevnet oss til Larvik. Jeg følte meg ikke helt opplagt for dette etter bare to timer med søvn - og den ene timen ble en bonustime da jeg klarte å forsove meg, og bråvåknet fem minutter før jeg skulle ha reist! Det ble ikke bedre tid av dårlig merket omkjøring i Oslo heller, så jeg var litt stresset og oppkavet. Heldigvis hadde jeg beregnet god tid nedover, så jeg endte med å ankomme kun ti minutter etter planen.

Spor var første post på programmet. Terrenget lå på andre siden av et stort jorde, så vi tok med oss hundene og bandt i skogkanten mens sporene ble lagt. For vår del er det egentlig en fordel, for X'en blir så utrolig motivert av å se meg gå ut spor.
Terrenget var en blanding av knusktørt/dødt og veldig vått. Vi krysset to småbekker og gikk langs en annen, blant annet.
X'en var høy da jeg selet på henne, og jeg fryktet at hun skulle koke over. Men det gikk veldig bra når hun fikk starte på sporet sitt, hun visste jo hva hun skulle.
Hun holdt et fint tempo, var ivrig og jobbet lekent og villig. Jeg synes hun gikk veldig bra til seg å være, og fulgte godt der jeg mente å huske at jeg hadde lagt sporet. Som vanlig sjekker hun ut i flere retninger ved sporets start og ved vinkler, men ellers synes jeg hun gikk bra.
Første pinne plukket hun og gikk videre med, men da jeg så at hun hadde funnet den fikk jeg lett kalt henne til meg for avlevering og ros. Hun fortsatte også lett på sporet videre, og det har vært et problem i treningen for henne - mulig jeg roser for mye så hun mister takten, og må finne en bedre balanse der.
Andre pinne gikk hun over, uten at jeg helt vet hvorfor - mulig det gikk litt for fort der, eller at hun bare ikke er pinnetrygg nok enda.
Sluttpinnen fant hun lett, og selv om vi ikke har gått så lange spor siden før parring, var hun mer enn klar for å gå mer.
Dommer ga oss 7 poeng i sporet, og med tanke på at det automatisk er to poeng trekk for å gå over en pinne er jeg kjempefornøyd. Han synes hun hadde litt mye pendling her og der, men jeg vet jo at hun gikk kjempebra til seg å være - mer trening og mer rutine, så vil hun gå stødigere også.
Dommer og "ringpersonellet" i Larvik og omegn Hundeklubb var for øvrig meget hyggelige bekjentskap, og de kom med mange gode treningsråd videre. Også ble jeg så varm i hjertet når dommeren etter sporet snakket om "når dere kommer til C-klassen" (at jeg da kan plukke pinnene som X'en går over, om jeg ser de selv). Tenk at noen tror at vi kan komme oss videre?

Tilbake til klubbhuset var det budføring og lydighet.
Budføringen nullet vi på - X'en flyttet seg ikke før på tredje kommando, og da tok jeg et steg fram samtidig. Etter avtale sørget figurant da for å være skikkelig klovn og moro, slik at det ble en fin treningsøkt for de hundene som ikke gjorde øvelsen. På figurantens kommando kom X'en tilbake med en gang. Men, som jeg kan huske har vi trent budføring en eneste gang etter parring, så kanskje ikke så rart om X'en ikke husket hva det handlet om?

Gressbanen var ikke helt plan, det var gjørmete og tungt å gå etter alt regnet som har vært, og jeg fikk aldri noen bra rytme der ute. Det er ingen god unnskyldning, men litt forklaring.
På lineføringen kom jeg aldri helt inn i rett tempo og flyt, og da kan ikke hunden gå så bra heller. X'en hang, jeg brukte lina mye, hun fikk ikke med seg alle holdter, de hun fikk med seg var skjeve, jeg brukte dobbeltkommandoer og det var en pine å gå en lang og krevende lineføring. 6 poeng var bedre enn forventet, jeg trodde vi strøk.
Null fikk vi derimot på forangående i line som vi sto over, dekk under marsj (enda så mye vi har trent på den dekket hun ikke før jeg hadde gått unna og snudd), apportering (hun ga meg fingeren og nektet avlevering) og hopp over hinder (hun landet skjevt, la seg enda skjevere og gikk dermed rett fram og rundt hinderet på vei tilbake).
Men, jeg trøster meg med at hun har to bankers øvelser som - bank i bordet og kryss fingrene - ikke svikter. På innkallingen fikk vi 9.5, noe trekk for skjev sitt. På fellesdekken fikk vi full score.

Det ble 142 poeng til sammen, og en fjerdeplass av seks møtte - så det var flere som hadde en vanskelig dag.

Jeg er på den ene siden skuffet over lydigheten, og på den andre siden er jeg ikke overrasket - vi trenger mer trygghet og generalisering på de øvelsene. På en veldig god dag kunne hun gjort det bra, men det var mer nærliggende at en øvelse ville gå dritt. Men at alle skulle gå dritt? Jaja, vi skal ikke gi oss. Om vi får bare 5 i alle øvelsene vi nullet på nå, og beholder øvrige poeng, er det mer enn nok til opprykk, faktisk. Vi er 18 poeng unna å få et godkjent spor, og det er det vi har som mål i bruksen per i dag.
Det er ikke flere stevner i år, men da har vi et halvt år til å trene for vårsesongen. Da, dere!

På vei hjem stoppet vi i Sandefjord for å besøke Miko (Latrudas Fingers Crossed), men det besøket skal få en egen blogg.

Lørdag kveld var jeg så sliten og trøtt etter en lang dag, så jeg vurderte sterkt å droppe søndagens stevne. Heldigvis var det senere oppmøte og kortere kjøredistanse, så jeg kunne sove litt lenger, og kom meg likevel opp og avgårde søndag morgen. Jeg krysset fingrene for startnummer i andre fellesdekk, slik at jeg kunne lufte hunder, spise frokost, tisse og våkne litt på stevneplassen.

Dumt.

Jeg hadde startnummer 1, jeg...

Jaja, jeg fikk luftet X'en godt, og jeg fulgte deretter planen om å korrigere ethvert forsøk på snusing rundt og i ringen.

Tannvisningen gikk supert, 10 poeng, og hun satt med super kontakt mens dommer hilste på de øvrige ekvipasjene (åtte ekvipasjer i fellesdekken) - vanligvis en veldig kjedelig ventetid for X'en som gjør at hun tester ting. Jeg pratet lavt til henne, roste og skrøt av henne, og hun så skikkelig fokusert og oppmerksom ut.
Fellesdekk - hun la seg kjappere enn vanlig, og lå helt stille - tidvis med flatdekk uten at jeg noen gang har bedt henne om det. Hun var kanskje någet kjapp opp igjen etterpå, men dommeren så ikke det, og vi fikk 10 poeng. Dommer kommenterte at hun var kjapt opp og ned for å være så tung.

Deretter ut for oppvarming, og jeg klarte å holde meg rolig, ikke føle et press på å komme tilbake i ringen. Jeg fikk gjort det jeg ville, og jeg sørget fortsatt for at hun ikke får snuse og sose rundt, med kontakt på vei inn i ringen igjen.

Lineføringen var særdeles mye bedre enn dagen før, men litt tauing ble det... Sakte marsj var heller ikke så pen og hun falt noe ut. 7.5 poeng.
Under dekk fra holdt stoppet hun under innmarsjen for å klø seg. Jeg gikk tilbake for å hente henne, og resten av øvelsen gikk supert. Dommer sa jeg egentlig hadde brutt øvelsen ved å gå tilbake, men fordi hovedmomentet ble så bra utført skulle han være snill og gi oss 5 poeng. Da vet jeg i hvert fall det til senere - heller vente på hunden/kalle henne til meg, enn å gå tilbake til henne. Jeg tok ikke i henne, men startet innmarsjen på nytt fra der hun satt.
Innkalling fra sitt, 9 poeng. Rask respons, kjapp i farta, skjev sitt - jeg digger henne der!
Stå under marsj 7.5 poeng. Hun har en lei tendens til å sakke av ved innmarsjen, så jeg må jobbe mer der - jeg safer nå inn øvelsen ved å slenge på en "stå" mens hun bremser ned i god tid før dommeren, og likevel går hun et par steg etterpå. Møkkaøvelse...
Fritt hopp over hinder bragte oss 9 poeng. Hun satt rolig, kom kjapt og ivrig, og det var sikkert den skjeve sitten som trakk for oss. Jeg klager ikke!
Avstandskommandering 8 poeng - jeg måtte ha en dobbeltkommando på oppsitten. Det skjer ofte, men vi jobber med det.
Helhetsinntrykk 7 - det er min skyld og handler om hvordan jeg fikler med X'en mellom og før øvelsene. Jeg må få mer rutine og trygghet der.

Jeg var kjempefornøyd da jeg gikk ut av ringen - X'en var tidvis heit og småbjeffet mellom et par øvelser, men jeg holdt hodet kaldt og hadde henne under kontroll. Jeg klarte å puste og jeg følte meg rimelig komfortabel i konkurranseringen - det var stor forskjell fra dagen før. Så uavhengig av poengsum, var jeg godt fornøyd med denne gjennomkjøringen.
Jeg husker aldri poengene jeg får underveis og koeff'ene, så jeg ante ikke poengsummen. Dog fikk jeg etter hvert et håp om en god plassering, når jeg så den ene ekvipasjen etter den andre nulle på både en og to øvelser. Jeg har ikke altfor god konkurranseselvtillit, så i LP håper jeg alltid at jeg ikke skal bli sist, at vi i hvert fall skal klare å slå én ekvipasje, at vi ikke skal være dårligst.

Det var 18 påmeldt i klassen og tok sin tid, så X'en fikk hvile i bilen med griseøre, mens jeg tok ut valpene hver sin gang, og fikk i meg noe frokost.

Så var det tid for premieutdeling. Det ene nummeret etter det andre ble ropt opp, og jeg ventet på å få høre startnummer 1. Poengsummene ble høyere og høyere, og jeg begynte å få puls og religiøse takter, mens jeg ba om at jeg ikke måtte ha fått 159.5 poeng. Hva som helst, bare ikke det. Jeg prøvde å roe meg ned, kritikken min måtte være glemt eller ligge feilsortert, det kunne ikke ha gått så bra - vi fikk jo bare 5 på dekk fra holdt, det var ikke et perfekt stevne.
Og så kom det - på fjerdeplass, katalognummer 1 med 160.5 poeng! Åh herregud som jeg jublet - førstepremie og opprykk til klasse 2! Jeg måtte felle noen tårer mens jeg bare lo, og måtte ta imot en pose med godbiter, sløyfer og en pokal. X'en tok av når jeg ble så emosjonell, så først nappet hun kritikken ut av hånda mi og fikk revet den i fem biter før jeg fikk stoppet henne. Så flerret hun opp bæreposen, og uten at jeg vet hvordan det skjedde knakk lokket på pokalen også! Fine lydighetshunden, det! :D

Prikken over i'en ble fotografering av oss fire som fikk førstepremie - det føltes så bra å få være med på et slikt bilde, endelig var vi en del av kremen!
Noen ler sikkert av meg, men jeg var så innmari glad for å få til dette, og det betyr så mye for meg.
Jeg vet at det ikke var noe solid opprykk, men hey, grensa går ved 160 poeng, og nå var vi på rett side.

Vi kommer ikke til å sprette opp i klasse 2 med en gang. Vi trenger fremdeles mer konkurranseerfaring, jeg trenger mer rutine og trygghet, og vi må bli mer stabile. Dessuten har vi ikke klasse 2-programmet inne. Flere av øvelsene er også i D-spor (hinderet, dekk under marsj, apporten), så jeg kan bruke bruksen til å få sjekket status for klasse 2-programmet. Vi har en lang vinter å trene på, så får vi se hva som skjer når snøen går.
Vi har inne et par påmeldinger til i klasse 1 i år, og jeg er forberedt på at vi kan være nede på lave poengsummer igjen da. Men det var innmari moro å klare opprykket i helga, da fikk jeg fornyet tro på at vi har noe i dette gamet å gjøre. For ikke å snakke om at det faktisk er et halvt år siden vi konkurrerte sist og X'en har hatt minimalt med trening mellom parring og valpelevering, så dette er knallbra! Jeg er imponert over henne, også at hun presterte enda bedre på konkurransedag nummer 2!