To feil og du er ute

Første gang valpene kappet laptopladeren kan en si "uflaks". Men andre gangen det skjer, må en bare si "idioteier som ikke har lært". Valpene klarte å time kappingen i løpet av de beryktede dagene rett før ny innbetaling på konto, også var innbetalingen forsinket, så jeg måtte vente en uke igjen før jeg kunne ta meg råd til ny lader. Heldigvis hadde de kappet laderen på et annet sted enn sist - første gangen kostet ny lader nesten 800 kroner, men nå slapp jeg unna med en universaldel til 49 kroner. Men de trekkes i lommepengene, ja.
Det er for så vidt fremdeles snille valper, det er ikke mye de har tatt. Foenix tok av noen lister rundt trappegelenderet for flere uker siden, men de har jeg fremdeles og kan lime på igjen om jeg ikke skal bytte de ut. De har to ladere på samvittigheten, litt reklame, og to kubbelys. Jeg vet ikke hvorfor stearin er så godt, men de smasker det åpenbart gjerne i seg...

Siden sist har vi fått unna NKK Hamar. X'en var påmeldt i åpen klasse i et optimistisk håp om at hun hadde fått pelsen på plass igjen.
Særlig!
Hun er så langt nede i pels som jeg tror hun kan komme nå, og alt annet enn presentabel. Du vet hunden er særdeles naken når folk spør hvilken rase det er...

Og hvorfor X'en i det hele tatt var i Vikingskipet? Jo, jeg hadde selvfølgelig meldt på i LP1 også. Etter opprykket helga før hadde jeg bestemt meg for å forsøke å ha senkede skuldre og blåse i øvelser og poeng. Målet med konkurransen var å kunne trene på selve konkurransesettingen - forberede mentalt og ha fokus på hva vi gjør mellom øvelsene, hvordan vi går inn i ringen, hvordan jeg varmer opp, hva jeg gjør etter fellesdekk, før individuelt program, hvordan vi rett og slett får en bedre flyt og rytme i programmet, blir et bedre team og kan forbedre karakteren i helhetsinntrykk.

Jeg varmet litt opp utenfor ringen før fellesdekk for å få henne i rett modus og få kontakt. Vi var fjerde ekvipasje i fellesdekken, og hun satt og stirret utover i skipet på alt som skjedde, jeg slet med å holde kontakten hennes, og måtte ha dobbeltkommando på henne ned.

Jaja, jeg la henne i buret ved bernerringen, og gikk tilbake til LP-ringen for å se på Monica og Chilli som startet som nummer to. Med stor spenning og intens hoderegning kunne vi konstatere at hun til tross for null på fellesdekken klarte opprykket akkurat - imponerende! Gratulerer så mye, det er så fortjent!

Jeg hadde tenkt til å varme opp X'en litt uti programmet til den tredje ekvipasjen - men så viser det seg at de trakk seg etter fellesdekken, og det brått er min tur! Jeg løper tilbake til bernerringen, får X'en ut av buret, løper tilbake til LP-ringen og smetter innenfor ringbåndet...

Faens tette fører. Hvorfor må jeg bli så forbanna lydig? Jeg burde jo bedt om tid til å varme opp, jeg burde pustet med magen, jeg burde vært i stand til å få ringpersonalet til å vente på meg.
Jeg gidder ikke en gang å referere mer fra dette programmet - X'en var høy, hun hadde null kontakt, vi samarbeidet ikke, hun gjorde øvelser på gammel vane, fokus var all over the place, jeg ble frustrert, veien til helvete eskalerte for hver øvelse, jeg hørte folk ringside mumle om den stakkars hunden som ikke var startklar, til alt overmål satte X'en seg for å drite (og hun var godt luftet rett før fellesdekken), så fikk jeg kjeft for det av noen ringside, så sklei halsbåndet av X'en og hun tok noen kjeftende raptusrunder i ringen, og jeg var så forbanna på meg selv, så skuffa og så frustrert. Dette stevnet ble alt annet enn det jeg hadde tenkt det skulle få være, og jeg føler at den påmeldingsavgiften var noe så inni gamperæva bortkasta - jeg kunne like godt gått inn i åpen klasse og fått en "good" på grunn av pelsen, så hadde dagen vært fullbragt.

Som dere sikkert skjønner, har jeg ikke helt fått avreagert etter stevnet. Jeg vurderte en stund å droppe all trening og konkurransevirksomhet, dette var åpenbart ikke noe for oss, dette kan vi ikke, og det ble noen bitre tårer over skuffelsen. Jeg legger så mye følelser i alt jeg gjør, og da er nedturene så mye nærmere også. Jeg er et emosjonelt menneske, og med tanke på hvor sliten jeg er og hvor redusert helsa er for tiden, blir jeg mer sårbar. Men, det er ikke noe gøy å gjøre det bra om en ikke kan føle litt, så får en kjempe med nedturene også ;)

Valpene var med i bilen, men det var så varmt ute at jeg valgte å ta de med inn - det ble også rapportert over høyttaleranlegget om hunder som slet i varme biler.
Valpene entret Skipet sammen med sin mor og inntok omgivelsene med høy hale og attitude - dette var et morsomt sted! De fikk en runde hver alene rundt i Skipet, og syntes det var stas, men de var også flink til å ignorere og gå videre når jeg sa det. En kan ikke hilse på alle, nemlig. Standområdet hadde de også stor sans for; mange deilige lukter og tilsynelatende selvforsyning!
På et tidspunkt gikk Foenix med knallkontakt, uten at jeg hadde bedt om det, og da ble jeg så varm om hjertet! Flinke lille valpen!
Vi fant også en tom ring hvor vi fikk trent på å løpe fint og bli tatt på av "dommer", det nærmer seg jo valpeshow!

X'en er fremdeles verdens beste, og jeg vurderer å finne et LP-stevne til i år bare for å avslutte sesongen mer positivt. Men helgene er så få - hvorfor kan ikke noen arrangere et formiddagsstevne i hall en eller annen onsdag utover?