5. oktober 2011

Nok er nok

Hundene og jeg tok en tur på trening i går, siden jeg fikk en fasjonabel invitasjon til middag på Den Gylne Måke først. Veldig koselig selskap i Siri og Jeanette, godt å skravle bikkje med bra mennesker!

På treningen ga jeg X'en en kjapp og lett økt. Jeg regnet med at hun var sliten etter helga, så jeg fokuserte på gamle øvelser og høy belønningsfrekvens.
Det vil si at vi gikk lineføring og jeg belønnet hyppig når hun var i god posisjon, samtidig som jeg forsøkte å gi henne noen overrasker ved å gå i åttetall og serpentiner - et tips jeg har fått for å få en mer oppmerksom hund, at det skjer mer i lineføring/FVF enn rett fram og vinkler.
Avslutningsvis tok jeg en avstandskommando hvor X'en for en gangs skyld reiste seg på første kommando - så da belønnet jeg det og avsluttet.

Deretter fikk valpene hver sin gode økt. Mye av økta består bare i å være med meg på banen, se på livet, hilse på hunder og mennesker, ignorere hunder, få belønning for å ha kontakt med meg, kunne kjede seg litt i bånd mens jeg skravler med folk, og slikt. Jeg var nemlig ikke flink til å gjøre det med X'en som valp - da skjedde det alltid noe, og hun har dermed slitt litt med å kjede seg, akseptere at det blir passivt en stund.

Valpene fikk også trene på utstilling, hvor jeg jobber med å stå pent, løpe pent, og få sjekket tenner og eventuelle baller av diverse tanter på treningsplassen.

De er så flinke, men også veldig forskjellige. Ringgi har et jevnt, bestemt tempo, bra steglengde - men synes det er lettest å løpe bak meg, da ser han jo hvor han skal. Stakkaren har jo ikke lært helt å gå i bånd enda, men med en godbit foran nesa løper han flott ved min side. Foenix, derimot, kan ikke få godbit per i dag, for da løper hun på to bein og hogger etter fingrene for å få tak i godbiten, det lille matvraket. Hun er mer energisk og har mye sprut, så hun må temmes litt for ikke å gallopere - men når hun traver, føles det også veldig godt i lenka, hun langer ut og hun vil med mer trening trolig fint kunne løpe litt foran meg i lenka, hvilket jeg synes er stilig.

De er også forskjellige når de skal stå - Ringgi er en traust traktor som står stødig og rolig på sine fire bein, han står og står og er bare pen. Foenix har mer makk i rumpa, er nysgjerrig på hånda mi som flytter på bakbeinet, skal bare slenge en suss i min retning, eller kanskje sette ei hoggtann i nesa mi, hun skal hoppe litt rundt og hun skal teste om hun får belønning for å gjøre andre ting også. Men herlighet, de er drøyt tre måneder gamle, og viser kjempefin progresjon for hver gang vi trener. Foenix har begynt å forstå at det lønner seg å stå med fire bein i bakken for å få godbit, og om hun bare kan stå rolig kan en jo få flyttet litt på noen bein også :D
Misforstå meg rett - de får korte treningsøkter, med lave krav og mye belønning - alt skal være positivt og som en lek for valpene.
Jeg er så svak for Foenix, hun er en valp som spruter av iver, hun har så mange kreative ideer, hun lærer fort, og hun logrer hele tiden. Jeg er så glad for at jeg beholdt henne.

Jeg fylte bilen med bikkjer og dro på trening i dag også, men jeg kjente da jeg kom dit at jeg var møkkasliten og lei, det har vært stevne og trening tre dager på rad, nok er nok, dette var jeg lei og orket ikke. Så jeg dro igjen etter ti minutter, og har slækket i sofaen resten av kvelden med en snorkende X'en vekselsvis i armkroken og fotenden. Det blir ikke mer lydighet på noen dager nå, jeg er ikke så hardcore, vi liker avveksling både tobeinte og firbeinte.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar