14. september 2011

Innkallingstrening

Det er nesten ikke til å tro, men i dag har jeg fått tilbringe over tre timer utendørs sammen med hundene - uten en eneste regndråpe! Hundene var gjennomvåte, selvfølgelig, de oppsøker jo sølepytter å plaske i. Og når jeg sier sølepytter, var det vi manøvrerte oss rundt i dag mer små innsjøer. Det er ikke lenger sølepytt, når X'en står med vann til over puppene.
X'en elsker slike dammer - hun svømmer meget sjelden, og helst på grunn av uflaks, men hun elsker burn outs i vann, og er i ekstase om hun får brase fram i vann så det spruter rundt henne. Så hun var jo klissvåt etter den første "sølepytten".
Datteren hennes har mye nysgjerrighet på vannet, og jumper gjerne uti for å vasse - heldigvis løper hun ikke blindt etter sin mor, da hadde hun jo gått under, men hun spretter gjerne rundt med vann til buken. Med en mor som spruter ned alt i nærheten, ble også Foenix våt fra topp til tå.
Ringgi er en helt annen vannmann - han var så å si tørr da jeg lempet de inn i bilen igjen, og går heller rundt sammen med meg. Jeg tror kanskje han synes at mora er litt vel livsglad rundt vann, og blir litt overveldet av henne.

Etter en lang og fin tur, hvor jeg var tøffing som utforsket ukjente stier/veier i Trandumskogen og likevel fant tilbake til bilen uten problem, var det tid for lydighetstrening.

X'en hadde først ei fin økt, med en knalloppmerksom lineføring. Hun gjorde en fin dekk under marsj, som er oppløftende etter at vi jobbet så vanvittig mye med den sist gang.
På avstandskommanderingen har hun begynt med noe tull - etter første neddekk trenger hun to kommandoer får å gå opp i sitt igjen. Jeg tror kanskje jeg har belønnet den første dekken for mye - jeg har blitt tipset om å belønne den første dekken for å få en hund som ikke spretter opp med en gang, men hun skal jo opp igjen når jeg sier det...
Jeg valgte i dag å avbryte henne når hun ikke hørte første gang - jeg løste henne ut, flyttet oss til et annet sted, og begynte på nytt. På tredje forsøk satte hun seg opp på første forsøk, og da ga jeg meg.
Jeg leser i flere blogger rundt om, og jeg ser noen har en egen kommando de bruker for å fortelle hunden at det var feil. Jeg har ikke tenkt på det før, og jeg tror ikke at jeg trenger det heller - men å si nei, fjerne henne fra posisjonen, ikke belønne noe og begynne på nytt tror jeg kan fungere på henne. Hun vil jo gjerne få til, og hun tåler å bli feilet - og jeg må sette krav til henne for å få ut enda mer i henne, for å få pirket oss bedre, for å tjene inn noen flere halvpoeng på stevner.

Mens jeg tenkte etter hva vi skulle trene på videre, forsvant X'en bort til en annen ekvipasje og stjal den kule leka deres som lå på bakken. Det aksepterer jeg virkelig ikke, så da havnet hun i bilen, så fikk Foenix komme ut for en økt.

Foenix er så superherlig å jobbe med - hun ser på meg med store øyne og trippende poter, som synes alt jeg gjør er superspennende, og bare beundrer jorda jeg går på. Det er herlig å ha valp, og en får nyte det så lenge det varer, og jobbe inn et godt grunnlag nå før hun blir en selvstendig og døv røver, hehehehe :D

Foenix fikk en kort økt med kontakt, før vi jobbet med lineføring. Hun går så herlig og fint ved siden av meg, at det er en fryd! Jeg starter med å rygge og få henne etter, så snur jeg inn på plass og vi går sammen. Hun er så innmari ivrig, og jeg må passe på at jeg ikke belønner henne mens hun hopper. Når hun ser at jeg skal belønne hopper hun opp som det matvraket hun er og hogger som en piraja rundt hånda for å få godbiten. Men det viste seg at om jeg belønner med høyrehånda er det lettere å nå munnen hennes undenfra og unngå hopping og biting. Å ikke bite venstrehånden som fôrer deg er noe jeg får lære henne ved siden av, og ikke i belønningssituasjonen.
Vi hadde også litt innkallingstrening, og hun er så flink der og.
Litt lek var vi innom.
Jeg hadde også tenkt til å trene inn nei hos henne, som vi lærte på valpekurset. Jeg trodde det ville fungere fett på henne som er så matvrak, men jeg får ingen reaksjon, så jeg må prøve noe annet. Jeg kaster godbiten litt fra henne, sier nei og holder henne igjen når hun forsøker å ta godbiten - men hun forsøker jo ikke å ta godbiten!

X'en var veldig klar for mer lydighet da de fikk bytte plass i bilen, og nå ble det en økt med innkalling.
X'en har en veldig fin innkalling - hun reagerer kjapt på kommando og løper så fort hun bare kan. Men hun har en veldig skjev avslutning. Så jeg fikk god hjelp til å teste ulike teknikker der i dag.

Først skulle jeg kaste en leke framover i det hun rundet meg. På første forsøk løp hun rett bort til leken på min venstre side. På andre forsøk stoppet hun bak meg og grep leken jeg gjemte på ryggen. På tredje forsøk var leken gjemt i jakkeermet, og hun løp for så vidt etter når jeg kastet den. Men hun løp ikke tett inntil min venstre side, og det var jo målet - å få henne nærmere meg.

Neste strategi ble derfor å gå et par steg fram i det hun rundet meg, så hun må bevisst oppsøke meg og finne posisjonen, ikke bare slenge ned ræva der den lander.
Dette ga veldig kjapt bedre respons - på første forsøk satt hun helt rett, men for langt fra meg. Som er en forbedring, hun har pleid å sitte langt fra meg OG skjevt.
På andre forsøk ble jeg oppfordret til å bevege meg framover mot høyre, slik at jeg forsvinner mer fra henne. Dette ga enda bedre resultat, så jeg skal jobbe med den strategien framover, se om vi får henne til å skjønne hvor hun skal. Hun har nemlig flott fart hele veien, hun har tett bue bak meg (jeg vet den buen kan være diiiiger på konkurranser, men det er jo nettopp avslutningen av alle våre øvelser som stinker og må forbedres - og som jeg nå tar tak i).
Et annet grep vi tok, var at jeg går fra henne i ulike vinkler, slik at ikke innkallingen blir rett fram hver gang. Det ga henne et overraskelsesmoment, gjorde henne litt mer obs, vekket henne. Det er spennende å få prøve slike små grep og se hvor stor effekt det har - og det er så godt å få innspill fra andre når en selv ikke har mer kreativitet.

Ellers har jeg fått malt første strøk på gulvet i vedboden, samt første strøk på den ene delen av vinduskarmen. Så i dag synes jeg at jeg har vært flink og effektiv.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar