På programmet sto øvelsene forangående i line og kryp. Vi ble delt i to grupper, for å gjøre treningen mer effektiv. En gruppe på hver instruktør, så byttet vi halvveis.
Vår første økt ble forangående i line.
Dette er en så å si ny øvelse for oss. Vi forsøkte litt på Sølen 2009, men det ble bare tull, X'en skjønte ikke hva vi skulle, hadde ingen framdrift, og ble ikke motivert av ballen i tau som hang på en stolpe.
X'en har liten eller ingen motivasjon ved bruk av ball og leker, det er godbiter og mat som fungerer for henne. For å gi henne et punkt å orientere seg og dras mot, satte vi et beger oppned på et bilpanser, og la en godbit på toppen klart og tydelig for X'en å se. Vi gikk derfra uten at jeg sa noe til henne for ikke å distrahere minnesbildet, snudde oss en ti meter unna, jeg begynte å gå mot bilen igjen for å sjekke hva som skjedde. X'en strente foran meg for å komme tilbake til den vanvittig uimotståelige frolic'en som lå på bilen. Flink hund!
Vi forsøkte igjen, denne gangen ga jeg kommando "gå foran" og pekte framover, og hun gikk foran meg igjen bort til godbiten, hun gikk så på at jeg måtte ta et par løpesteg. Men det er viktig at hun ikke skal få forsyne seg med godbiten selv, så allerede første runden stoppet jeg henne før hun kom helt inntil, hentet godbiten og ga til henne. Dermed blir det lettere å fjerne påvirkningen senere, siden belønningen alltid har kommet fra meg.
Vi forsøkte en gang hvor vi startet i utgangsstilling, jeg sa på plass, ga "gå foran"-kommando, og X'en fortsatte å gå ved min side. Hun seg foran etter hvert, men det var tydelig at hun var usikker. På plass er på plass, faktisk, en skal jo gå pent da.
Så da gikk vi bort fra det til hun faktisk har lært den nye kommandoen.
Vi fortsatte flere ganger, hvor vi varierte på om jeg latet som om jeg la en frolic oppå koppen eller om jeg ikke la noe oppå koppen. X'en tok det hele ganske greit, synes jeg - hun går foran, om hun ikke har skjønt og koblet kommandoen enda, har hun i hvert fall drag mot godbiten. Flinke jenta! Og jeg får henne til å stoppe med en stå-kommando og holder igjen litt i lenka, slik at jeg kunne løpe fram til bilen, finne en godbit i lomma, late som jeg tok den fra begeret, og ga til henne.
Så, ting jeg lærte i dag:
Jeg kan ikke si "på plass" enda, for da hemmer jeg hennes framdrift.
Jeg kan ikke kaste godbiten til henne, for om hun bommer og den faller på bakken, går hun godbitsøk på neste forangående i line-tur.
Jeg skal være forsiktig med å korrigere henne inntil vi har fått inn en stabil og god forangående, for ikke å forvirre henne, hun må få skjønne hva jeg vil før jeg setter ytterligere krav.
Husk å se mot det punktet du vil at hunden skal se, ikke se på hunden - hjelp hunden å retningsbestemme seg med blikket ditt.
Tips for videre trening til neste gang:
Etter hvert fjerne godbiten fra "kaffekoppen" (det punktet jeg ønsker å dra hennes oppmerksomhet mot, hjelpemiddelet enn så lenge, for eksempel en fakkelboks på stang jeg har kjøpt), bare late som om jeg legger noe ut.
Varier hvor du plasserer "kaffekoppen", så ikke hunden låser seg på ett sted, men dermed får trent inn å gå mot det punktet du ser mot.
Varier også på ulike plasser, ikke bare ulike steder på treningsplassen.
Gå mot "kaffekoppen" fra begge kanter - gå til den, stå, belønn, passer, snu, gå tilbake.
Vis hunden "kaffekoppen", legg den i bilen/gå en tur/gjør noe annet/ta en pause, og se om hunden fremdeles skjønner det når dere kommer tilbake.
Plasser "kaffekoppen" uten at hunden ser det, for å se om hunden skjønner kommandoen/øvelsen, så finner den belønningen om den skjønner det.
Kanskje ikke så spennende for alle å lese, men dette er min personlige huskeliste. Det er viktig å huske at hunder er forskjellige, så dette er ingen fasitinnlæring enhver kan kopiere og etterape. Men dette er strategien for X'en og meg framover.
Deretter byttet vi instruktør (nå lyver jeg, for de andre på gruppa fikk selvfølgelig også trene forangående i line, og det er jo alltid lærerikt å se hvordan andre hunder tar øvelsen, men det gidder jeg ikke å referere her), for å trene på kryp:
Her har X'en og jeg forsøkt oss litt hjemme innendørs, og vi har brukt samme metode som vi fortsatte med i dag - heldigvis, så er jeg kanskje ikke helt på trynet som hundefører!
Så, jeg ned på knærne, og "drar" X'en framover med en godbit rett foran snuta, mens jeg holder hånda lett oppå ryggen hennes for å forhindre at hun blir for høy. Det er albuene og brystet som er viktigst å holde nede på bakken, og det skal gå i sakte tempo.
Innendørstreningen har stagnert fordi hun sklir på gulvet og ikke får tak til framdriften, men utendørs gikk det så det kven.
Jeg må passe på så hun ikke blir for kjapp og for høy - jeg tror det er viktig at jeg ikke bruker en for tennende godbit, at en tørr frolic holder mer enn nok. Dette er ingen kjøttbolleøvelse enn så lenge.
Tips til videre trening til neste gang:
Øke avstanden mellom min hånd og hennes snute.
Legge ut en godbitsti og la henne jobbe seg framover selv, men holde igjen med en hånd på ryggen og en finger på halsbåndet om hun blir for høy og kjapp.
Etter hvert kan en reise seg litt og gå bøyd sammen med hunden, og til slutt står en oppreist og går med hunden. Så lett, hehehehehe!
Viktige huskeregler for all trening, som ble understreket av begge instruktørene:
Det er viktig å tørre å utfordre hunden for å sjekke hva den har forstått.
Det er like viktig å tørre å gå tilbake til lettere stadier om hunden viser at den ikke mestrer nivået du legger treningen på eller ting begynner å bli slurvete.
Sørg alltid for å tilrettelegge treningen slik at hunden kan lykkes!
Gode huskeregler å ta med seg.
Gruppa mi ble ferdig litt før den andre, så vi hadde noen minutter til å gjøre hva vi ville før vi skulle avslutte med fellesdekk. Jeg gikk litt lineføring, som var knall. Vi tok en perfekt dekk fra holdt, og en meget akseptabel stå under marsj. Hun trengte en dobbeltkommando midt i avstanden, men jeg var heller ikke så flink til å vente med å gi kommando til hun så på meg. Litt mer is i magen, kanskje.
Jeg fant også fram hinderet, full av optimisme etter den utmerkede treningen på mandag. Hun smatt forbi to ganger, det vil si, i det jeg så at hun siktet inn på siden av hinderet hoppet jeg fram mot henne og ropte "nei!", hun skal ikke få noen løsning på å gå forbi, hun har stor nok forståelse for øvelsen til å tåle korreksjon, og hun er sterk nok i huet til å tåle at jeg brøler litt ;)
Men så fikk vi vel til fem-seks repetisjoner på rad hvor hun gjorde riktig, så det er den første som er den vanskelige. Dessverre får en bare en sjanse på konkurranse, så jeg er innstilt på en smultring der - men jeg skal ha litt krampaktig trening de neste dagene med følgende strategi:
Om hun går forbi hinderet på første forsøk, avslutter jeg treningen og går inn igjen - avbryter treningen stille og rolig, no more fun med hinderet da. Så prøver vi heller igjen etter 15 eller 50 eller 500 minutter.
Men: Jeg skal også legge forholdene bedre til rette for at hun lykkes på første forsøk. Senke høyden fra 60 centimeter, sette en hinderplanke oppetter hinderet på hver side som stengsel, og hjelpe henne litt med en godbit. Om hun da lykkes, er det full jubel og masse belønning og hurra meg rundt. Så fjerner vi hjelp for hver gang hun lykkes. Jeg er komfortabel med å nulle på den øvelsen til helga, men jeg kan likevel forsøke å få inn øvelsen - hun kunne den i høst, så den burde være rett rundt hjørne i hukommelsen hennes.
Så avsluttet vi med fellesdekk, hvor jeg halve tiden sto med ryggen til, gikk inntil og belønnet, og tok siste halvdel med øynene på henne. Flinke jenta ligger og ligger, men det gjør hun jo, og jeg er så glad for at det ser ut til at det ikke er noe problem å innføre nye moment i dekken.
Jeg var rett og slett høy på lykke og adrenalin etter denne kurskvelden, en glemmer at det er kaldt, blåser surt og magen skriker etter mat når en har en vellykket treningsøkt. Hunden var flink og tok ting kjapt, instruktørene skrøt og jeg storkoste meg med med min fantastiske hund. Slike kvelder gir virkelig en energiboost, og gjør godt for kropp og sjel. Gode kurs burde bli dekket av frikortet...
Så, dette var siste trening før stevnet, jeg liker å ha noen treningsfrie dager for ikke å tverre ut X'en, men at hun tvert imot er litt heit og klar for å jobbe igjen når vi går inn i ringen. Jeg gjør et unntak med hinderet, men hun synes det er så gøy i seg selv at jeg tror det vil gå greit. Litt leit at alt stemte så bra i dag, for de sier jo at dårlige generalprøver gir gode premierer... ;)
En annen forberedelse til stevnet vi gjorde i dag, var potestell. Jupp, hun blir ikke akkurat badet for å gå LP, og det er når hun er så nedrøytet og naken som hun er nå jeg virkelig prioriterer bruks'en. Men potene, de skal være velstelte.
Årsaken er enkel: Om det er glatt underlag, er jeg overbevist om at hun går bedre med godt fotfeste. For lange klør og for mye pels under potene gjør at hun kan skli, og det gjør særlig avstandskommanderingen dårligere. Om hun sklir fra dekk til sitt, letter hun på rumpa for å sette seg bedre og få mer balanse, tror jeg i hodet mitt i hvert fall - uansett vil jeg ikke ha den rumpeløften, og hun kommer oftere med den om hun sklir.
Så, da er det pedikyr, og selvfølgelig i god tid før stevnet i fall jeg klipper klørne for langt og hun blir halt.
Jeg gjør det samme før utstillinger også, og jeg gjør selvfølgelig pelsstell etter behov. Men det er en del av forberedelsesrutinene når et startnummer har kommet i innboksen :)
 |
| Nyklippet pote. |
 |
| Trimmebordet er satt bort mens vi har visninger, så da foregår pelsstellet i sofaen mens jeg sitter på gulvet - det gir grei arbeidshøyde. Og X'en kan slappe totalt av mens fine lanken blir stelt. |
 |
| Slapper av mens jeg steller bakbeina. |
 |
| Søta, med fire nystelte poter. Hun trives i sofaen, hun. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar